{ "id": "no-fremmede-arter", "name": "Norwegian Alien Species List 2018 (Fremmedartslista, Artsdatabanken)", "title": "Norwegian Alien Species List 2018 (Fremmedartslista, Artsdatabanken)", "description": "Risk assessments for alien (non-native) species in Norway from Artsdatabanken's Fremmedartslista 2018, including scientific and Norwegian names, taxon authority, species group, the 2018 ecological-impact risk category (Severe/High/Potentially high/Low/No known impact), invasion-potential sub-category, year first observed, and the assessment conclusion.", "category": "reference", "source": "", "source_url": "", "updated": "2026-04", "record_count": 3142, "columns": [ { "key": "kode", "label": "Kode", "type": "string" }, { "key": "scientific_name", "label": "Scientific Name", "type": "string" }, { "key": "norwegian_name", "label": "Norwegian Name", "type": "string" }, { "key": "authority", "label": "Authority", "type": "string" }, { "key": "taxon_id", "label": "Taxon Id", "type": "number" }, { "key": "species_group", "label": "Species Group", "type": "string" }, { "key": "risk_category", "label": "Risk Category", "type": "string" }, { "key": "risk_category_name", "label": "Risk Category Name", "type": "string" }, { "key": "risk_category_name_en", "label": "Risk Category Name En", "type": "string" }, { "key": "invasion_potential", "label": "Invasion Potential", "type": "number" }, { "key": "first_observed", "label": "First Observed", "type": "number" }, { "key": "conclusion", "label": "Conclusion", "type": "string" }, { "key": "description", "label": "Description", "type": "string" } ], "rows": [ { "kode": "FA3-N-152", "scientific_name": "Abies alba", "norwegian_name": "edelgran", "authority": "Mill.", "taxon_id": 129966, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1745, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2893", "scientific_name": "Abies amabilis", "norwegian_name": "stillehavsedelgran", "authority": "Douglas ex J.Forbes", "taxon_id": 105142, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2012, "conclusion": "Stillehavsedelgran vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den plantes lite og bruker lang tid på å nå reproduktivt stadium.", "description": "Stillehavsedelgran Abies amabilis er et meget storvokst tre som dyrkes nokså sjelden som prydtre. Det stammer fra Stillehavskysten i Nord-Amerika, fra nemoral/alpin sone i California til boreal sone i Sør-Alaska. Det produserer store mengder vindspredte frø, når det er blitt gammelt nok." }, { "kode": "FA3-N-16", "scientific_name": "Abies balsamea", "norwegian_name": "balsamedelgran", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 129967, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1850, "conclusion": "Balsamedelgran vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Balsamedelgran Abies balsamea er et lite tre med stor naturlig utbredelse i USA og Canada fra New Foundland i øst til Alberta i vest (Nedkvitne 1964, Hämet-Ahti et al. 1992). Hovedutbredelsen er i nemoral og søndre boreal sone. Balsamedelgran har lette frø tilpasset vindspredning. Treslaget blir ikke særlig gammelt (150 år) og er råteutsatt hos oss." }, { "kode": "FA3-N-2894", "scientific_name": "Abies cephalonica", "norwegian_name": "gresk edelgran", "authority": "Loudon", "taxon_id": 105143, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2005, "conclusion": "Arten vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Gresk edelgran plantes for lite til å utgjøre noen større fare i norsk natur.", "description": "Gresk edelgran Abies cephalonica er et middelsstort prydtre med økende bruk i norske hager. Det produserer vindspredte frø. De foreløpige norske forekomstene er etablert i lågurtskog på kalkrik grunn." }, { "kode": "FA3-N-165", "scientific_name": "Abies concolor", "norwegian_name": "koloradoedelgran", "authority": "(Gordon & Glend.) Lindl. ex Hildebr.", "taxon_id": 63755, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1870, "conclusion": "Koloradoedelgran vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Koloradoedelgran synes å være i rask spredning som forvillet (derfor kategorien potensielt høy risiko), men vurderes ikke å representere nevneverdig økologisk effekt.", "description": "Koloradoedelgran Abies concolor er et meget stort, langlevd tre med frøformering. Frøene har vinge og spres med vind, potensielt over lange avstander på grunn av treets høgde. Arten foretrekker noe næringsrik grunn, særlig lågurt-typer av skog, men er ikke spesielt kravfullt.Arten er et kontinentalt og sentvoksende halvskyggetre naturlig utbredt i høyereliggende strøk i vestlige Nord-Amerika, innført til Norge for tømmerproduksjon ca. 1870, og som prydtre i hager og parker (Børset 1985). Senere har det også blitt forsøkt som juletre. Arten setter frø 40-45 år gammel, men uten skjerm av voksne trær er foryngelsen utsatt for frostskader." }, { "kode": "FA3-N-166", "scientific_name": "Abies grandis", "norwegian_name": "kjempeedelgran", "authority": "(Douglas ex D.Don) Lindl.", "taxon_id": 63756, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1890, "conclusion": "På grunn av en viss spredning havner arten i kategorien låg økologisk risiko, men vi anser den ikke som noen økologisk risiko for norsk mangfold.", "description": "Kjempeedelgran Abies grandis er et meget storvokst og langlevd tre. Det har frøformering, og frøene spres med vind over potensielt lange avstander (fordi treet er så høgt), men frøspredningen starter sent. Arten er hjemlig i vestlige Nord-Amerika, ble innført fra Nord-Amerika til Vestlandet rundt 1890 som produksjonstre og er plantet spredt i kystnære strøk i Sør-Norge på høy bonitet. Den er skyggetålende som ung, men blir mer lyskrevende med alderen og danner sjelden rene bestand (Børset 1985). Bruken av kjempeedelgran i Norge er helt marginal med en antatt samlet forekomst i skogarealer på 0,02-0,04 km². Den produserer rikelig med foryngelse fra 50-60 års alder flere steder på Vestlandet, men det er usikkert hvor mye som faktisk vokser opp på grunn av store beiteskader av hjortevilt (Øyen 2001). På Østlandet (Ak Ås: Nordskogen) er naturlig foryngelse langt mer sparsom, også der utsatt for viltskader (Østraat 1999, Tonjer 2011)." }, { "kode": "FA3-N-2260", "scientific_name": "Abies koreana", "norwegian_name": "koreansk edelgran", "authority": "E.H. Wilson", "taxon_id": 85577, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2009, "conclusion": "Koreaedelgran vurderes å medføre låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Koreaedelgran Abies koreana kommer fra Korea og er et lite tre som formerer seg med frø. Frøene har nokså begrenset vindspredning fordi arten ikke er så høgvokst som mange av dens slektninger. Arten dyrkes litt som prydtre." }, { "kode": "FA3-N-167", "scientific_name": "Abies lasiocarpa", "norwegian_name": "fjelledelgran", "authority": "(Hook.) Nutt.", "taxon_id": 129968, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1890, "conclusion": "Fjelledelgran vurderes til låg økologisk risiko som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Denne artens posisjon i risikomatrisen gjør at kan nå opp i høg økologisk risiko ved små endringer i både økologisk effekt og i invasjonspotensial. Den bør følges med, noe som overhode ikke har skjedd inntil nå.", "description": "Fjelledelgran Abies lasiocarpa er et vestamerikansk fjelltre med utbredelse fra New-Mexico i sør til Alaska i nord og hovedutbredelse i Rocky Mountain. Fjelledelgran setter frø fra 20-årsalderen og forynger seg villig: frøene er tilpasset vindspredning, men spres også med fugl." }, { "kode": "FA3-N-2895", "scientific_name": "Abies magnifica", "norwegian_name": "praktedelgran", "authority": "A.Murray bis", "taxon_id": 105146, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2005, "conclusion": "Praktedelgran reproduserer utendørs i Norge, men foreløpig er bare ett juvenilt individ dokumentert i norsk natur. Arten er trolig helt i begynnelsen av etablering med reproduserende bestand i Norge. Vi er ikke kjent med noen økologisk risiko knyttet til denne arten, i hvert ffall ikke innen de kommende 50 år, ettersom den bruker så lang tid mellom hver reproduksjon (40-50 år).", "description": "Praktedelgran Abies mariesii er et stort, sentvoksende tre som først blir reproduktivt etter 40-50 år. Arten reproduserer med frø som spres med vind, til dels over betydelige avstander (100 m eller mye mer) fra storvokste trær." }, { "kode": "FA3-N-168", "scientific_name": "Abies mariesii", "norwegian_name": "mariesedelgran", "authority": "Mast.", "taxon_id": 84758, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Abies mariesii medfører ingen kjent økologisk risiko.", "description": "\"Mariesgran\" eller \"mariesedelgran\" Abies mariesii kommer fra fjellstrøk i Sør-Japan, er svært sjelden plantet i Norge og trolig nesten bare som prydtre. Arten formerer seg med frø. Frøene har vinge og spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-169", "scientific_name": "Abies nordmanniana", "norwegian_name": "nordmannsedelgran", "authority": "(Steven) Spach", "taxon_id": 63758, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1860, "conclusion": "Nordmannsgran vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Nordmannsgran Abies nordmanniana stammer fra Kaukasus og den nordøstre delen av Tyrkia. Nordmannsgran er et stort tre med med lette frø tilpasset vindspredning, men som forynger seg sparsomt i norsk natur. Et lite produksjonsareal (0,3 km2) kombinert med store viltskader begrenser artens ekspansjon. For skogbruket er juletreproduksjon det viktigste formål, noe som med få unntak utelukker konglebærende individer." }, { "kode": "FA3-N-170", "scientific_name": "Abies procera", "norwegian_name": "nobelgran", "authority": "Rehder", "taxon_id": 129969, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Nobelgran vurderes foreløpig til låg økologisk risiko. Det skal bare mindre endringer til i invasjonspotensial og i økologisk effekt før denne arten blir å vurdere til høg risiko. Datagrunnlaget for beregningene av invasjonspotensialet er tynt, og mengde og hastighet kan være en god del undervurdert. I tillegg sprer arten seg allerede i naturtyper hvor den kan få økologiske effekter. Denne arten bør følges med.", "description": "Nobelgran Abies procera er et stort tre med kjegleformet krone som har hovedutbredelsen i vestlige Nord-Amerika fra grensen mellom British Columbia og Washington og sørover til nordlige California (Nedkvitne & Wendelbo 1964). Den trives på dyp frisk jord og i kystklima. Treslaget er tilpasset vindspredning, men frøene er relativt tunge og spres trolig også med andre vektorer, eksempelvis fugl: grønnfink er observert å spise nobelgran-frø i Irland (Walsh et al. 1999). Det ble innført til Europa ca. 1830 (Nedkvitne & Wendelbo 1964)." }, { "kode": "FA3-N-2896", "scientific_name": "Abies sachalinensis", "norwegian_name": "sakhalinedelgran", "authority": "(F.Schmidt) Mart.", "taxon_id": 105147, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1968, "conclusion": "Sakhalinedelgran vurderes til låg (med usikkerhet til ingen kjent) økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Sakhalinedelgran Abies sachalinensis er et langlevd skogstre fra Øst-Asia: Japan, Sakhalin, Kamtchatka. Det har frøformering. Frøene har vinge og kan spres med vind over potensielt lange avstander. Arten er funnet i skog og nær gårder der den er dyrket som prydtre." }, { "kode": "FA3-N-171", "scientific_name": "Abies sibirica", "norwegian_name": "sibiredelgran", "authority": "Ledeb.", "taxon_id": 63760, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1860, "conclusion": "Sibiredelgran vurderes foreløpig til låg økologisk risiko, ut fra et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Vi anser den ikke foreløpig som noen stor risiko for norsk biologisk mangfold, men dette kan endre seg. Tallgrunnlaget for beregning av invasjonspotensial er begrenset, og potensialet kan være sterkt undervurdert, noe som i tilfelle kan flytte arten over i høg risiko. De økologiske effektene kan også bli større i kommende tidsrom (og vurderingsperioden er 5 generasjoner, dvs. 250 år fram i tid). Dette er en art som bør følges med.", "description": "Sibiredelgran Abies sibirica er et stort tre med kjegleformet krone som har sitt naturlige utbredelsesområde i Russland (europeisk og asiatisk del). Det ble innført som prydtre i Norge ca. 1850. Det formerer seg hovedsakelig med frø hvor vindspredning og spredning med fugl er viktigste spredningsmåter. Treslaget har også evne til vegetativ formering ved dannelse av senkere." }, { "kode": "FA3-N-2897", "scientific_name": "Abies veitchii", "norwegian_name": "veitchs edelgran", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 105148, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2015, "conclusion": "Veitchs edelgran utgjør ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Veitchs edelgran Abies veitchii er et stort tre fra Japan. Det har frøformering. Frøene har vinge og kan potensielt spre seg over bra avstander. Arten er funnet ved en gård, men det er ingen opplysninger om naturtype." }, { "kode": "FA3-N-172", "scientific_name": "Abutilon theophrasti", "norwegian_name": "linderose", "authority": "Medik.", "taxon_id": 129970, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1940, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-178", "scientific_name": "Acalypha brachystachya", "norwegian_name": "kobberblad", "authority": "Hornem.", "taxon_id": 62719, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-70", "scientific_name": "Acanthoscelides obtectus", "norwegian_name": "bønnefrøbille", "authority": "(Say, 1831)", "taxon_id": 6791, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-173", "scientific_name": "Acanthoxanthium spinosum", "norwegian_name": "tistelkrokfrø", "authority": "(L.) Fourr.", "taxon_id": 129971, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2381", "scientific_name": "Acartia tonsa", "norwegian_name": "", "authority": "Dana, 1849", "taxon_id": 85402, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Acartia tonsa er en varmekjær art som er etablert i fjorder og estuarier i SørNorge. Utbredelsen er dårlig kjent, men det er sannsynlig at arten finnes i flere ferskvannspåvirkede fjorder og poller langs kysten, der sommertemperaturen overstiger 10 C. Arten kan tåle store variasjoner i saltholdighet og temperatur, og har høy reproduksjon ved gunstige forhold. Artens økologiske effekt er tidligere vurdert til kategorien BPL 2 (\"moderat påvirkning) i Østersjøen og Svartehavet, og BPL 1 (\"Svak påvrikning\") i Kategatt (Zaiko m.fl. 2011). I Norsk Svarteliste 2012 ble arten vurdert til \"Høy risiko\". Etter en ny vurdering av arten i 2016 ble artens risikokategori endret fra «høy risiko» til «lav risiko». A. tonsa er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial. Arten konkurrerer med stedegne hoppekreps, men det foreligger ingen rapporter om at A. tonsa fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. A. tonsa klassifiseres derfor til \"Lav risiko\", men dette er forbundet med noe usikkerhet, både når det gjelder invasjonspotensial og spredning på grunn av et manglende kunnskapsgrunnlag.", "description": "Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) 0,5-1,5 mm i lengde som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med nedsatt saltholdighet (15-20 psu). Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader for reproduksjon. Sikker artsbestemmelse av Acartia er problematisk, og kryptiske arter forekommer innen slekten. Acartia tonsa har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av Vest-Europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i 1934. Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder." }, { "kode": "FA3-S-104", "scientific_name": "Acartia tonsa", "norwegian_name": "", "authority": "Dana, 1849", "taxon_id": 85402, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Artens økologiske effekt er tidligere vurdert til kategorien BPL 2 (\"moderat påvirkning) i Østersjøen og Svartehavet, og BPL 1 (\"Svak påvrikning\") i Kategatt (Zaiko m.fl. 2011). I Norsk Svarteliste 2012 for fastlands-Norge ble arten vurdert til \"Høy risiko\", men senere nedjustert til «lav risiko». På Svalbard er brakkvannsområder dominert av kaldt smeltevann. Artens invasjonspotensial og økologiske effekt vil derfor være begrenset av lave temperaturer. A. tonsa klassifiseres derfor til \"Lav risiko\".", "description": "Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) 0,5-1,5 mm i lengde som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med nedsatt saltholdighet (15-20 psu). Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader for reproduksjon. Sikker artsbestemmelse av Acartia er problematisk, og kryptiske arter forekommer innen slekten. Acartia tonsa har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av Vest-Europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i 1934. Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder. Acartia tonsa er dokumentert i ferskvannspåvirkede miljøer i syd-Norge (Haraldsson 2013)." }, { "kode": "FA3-N-179", "scientific_name": "Acer barbinerve", "norwegian_name": "", "authority": "Maxim. ex Miq.", "taxon_id": 84759, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-174", "scientific_name": "Acer campestre", "norwegian_name": "naverlønn", "authority": "L.", "taxon_id": 63516, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1873, "conclusion": "Naverlønn blir vurdert til lav risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Naverlønn Acer campestre er et langlevd tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene har vinge og spres med vind over korte distanser, kanskje opp til 50-100 m. Naverlønn er viltvoksende i Vest-Asia og i Europa nord til Skottland, Danmark og Skåne. Arten ble opprinnelig innført som prydtre i Norge, sannsynligvis rundt midten av 1800-tallet, i beskjeden skala. Den etablerer seg best i lågurtskog på nokså tørr mark." }, { "kode": "FA3-N-175", "scientific_name": "Acer ginnala", "norwegian_name": "sibirlønn", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 63517, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1959, "conclusion": "Sibirlønn vurderes til høy økologisk risiko med usikkerhet både til potensielt høg og låg risiko. Dette er en kombinasjon av et stort (til moderat) invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt. Det er erfaringer fra USA som danner grunnlaget for denne vurderingen, og usikkerhet omkring hvorvidt dette vil være gjeldende hos oss er grunnen til at det er satt usikkerhet nedover på den økologiske effekten.", "description": "Sibirlønn Acer ginnala er et lite, men langlevd tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene har vinge og er vindspredte over kortere distanser, sjelden mer enn 50-100 m. Arten har sin naturlige utbredelse i Øst-Asia, men er innført flere steder som prydtre. Arten etablerer seg i skog og skogkanter, i hovedsak i lågurt-typer." }, { "kode": "FA3-N-180", "scientific_name": "Acer japonicum", "norwegian_name": "japanlønn", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 84760, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2261", "scientific_name": "Acer monspessulanum", "norwegian_name": "montpellierlønn", "authority": "L.", "taxon_id": 85578, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-176", "scientific_name": "Acer negundo", "norwegian_name": "asklønn", "authority": "L.", "taxon_id": 63518, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1937, "conclusion": "Asklønn vurderes til lav økologisk risiko. Arten har alvorlige økologiske konsekvenser dersom den skulle slå til, men det gir foreløpig ikke utslag på risikovurderingen så lenge arten har såpass begrenset invasjonspotensial.", "description": "Asklønn Acer negundo er et langlevd middels stort tre med seksuell frøformering. Arten kommer fra Nord-Amerika. Det ble innført til Europa sent på 1600-tallet, men ble først en suksess i hager i Europa rundt 1900 (etter at frø ble importert fra Canada og ikke fra sørlige deler av utbredelsesområdet). Arten har frukter med vinge og kan spres med vind over begrensete avstander (10-100 m)." }, { "kode": "FA3-N-3337", "scientific_name": "Acer palmatum", "norwegian_name": "", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 140796, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2015, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-181", "scientific_name": "Acer pictum", "norwegian_name": "", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 105150, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-159", "scientific_name": "Acer pseudoplatanus", "norwegian_name": "platanlønn", "authority": "L.", "taxon_id": 63520, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1765, "conclusion": "Platanlønn vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Simon Louis-Freres’ og ‘Brilliantissimum’. Begge navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), den førstnevnte under f. variegatum. Vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene. Begge oppgis å være saktevoksende og ‘Brilliantissimum’ også som kompakt (More & White 2005). Krüssmann (1976) oppgir høyden på ‘Brilliantissimum’ til bare 2–3 m og ‘Simon Louis-Freres’ som svært svaktvoksende, ofte buskformet. Generelt er det slik at variegerte kultivarer vokser noe saktere og produserer færre frukter, men de er på den andre siden \"prone to reversion\", hvilket vil si at de kan gå tilbake til sin opprinnelige vokseform (se: https://www.chewvalleytrees.co.uk/products/ detail/acer-pseudoplatanus-simon-louis-frere). Begge kultivarene, særlig ‘Brilliantissimum’, har trolig en lavere spredningsevne og ekspansjonshastighet og dermed et lavere invasjonspotensial enn arten generelt og utgjør sannsynligvis derfor også en noe mindre risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Acer pseudoplatanus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Platanlønn Acer pseudoplatanus er et langlevt og stort tre med frøformering. Delfruktene har vinge og kan spre seg over noe distanse med vind. Arten har sin hjemlige utbredelse i Sør- og Mellom-Europa, trolig nord til Sør-Danmark (Hartvig 2015). I følge Jæger (1778) ble platanlønn sådd i en hage på Hop i Bergen i 1765. I 1778 var disse trærne «temmelig» store og hadde allerede hatt frøproduksjon i 3-års tid. En art regnes som etablert i Norge hvis det finnes levedyktig avkom. Det er langt fra sikkert at eventuelle planter overlevde utover frøplantestadiet, gitt den sterke utnyttelsen av arealene på den tiden. Det er derfor usikkert om arten per 1790 var etablert med en fast reproduserende bestand i Norge (se retningslinjer for økologisk risikovurdering), men det kan ikke utelukkes. Første sikre dokumentasjon (herbariefunn) av platanlønn er fra Ho Bergen i 1866, og første herbariebelegg som tyder på etablering av bestand i Norge av arten er fra SF Fjaler så sent som i 1894. Arten er heller ikke omtalt i Norges Flora av Blytt (1861). Dette kan altså tyde på at arten ikke hadde fast reproduserende bestand før 1800. Arten risikovurderes derfor under tvil som fremmed." }, { "kode": "FA3-N-3271", "scientific_name": "Acer pseudosieboldianum", "norwegian_name": "", "authority": "(Pax) Kom.", "taxon_id": 141278, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2017, "conclusion": "Acer pseudosieboldianum vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er ikke funnet reproduserende utafor produksjonsarealer og kategoriseres derfor som en dørstokkart.", "description": "Lønne-arten Acer pseudosieboldianum er et lite, sirlig tre fra Nordøst-Kina, Korea og sørligste Russisk fjerne østen. Det dyrkes som prydtre, i hvert fall i Ak Ås (NMBU) og Frogn. Arten frøformerer seg ved vindspredte frukter, men spredningsdistansen er trolig ikke svært lang. Den hører til en artsgruppe med bl.a. A. japonicum, A. palmatum og A. sieboldianum, alle sammen små østasiatiske trær som blir meget vakre i hager." }, { "kode": "FA3-N-182", "scientific_name": "Acer saccharinum", "norwegian_name": "sølvlønn", "authority": "L.", "taxon_id": 84762, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2562", "scientific_name": "Acer saccharum", "norwegian_name": "sukkerlønn", "authority": "Marshall", "taxon_id": 85722, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Dørstokkarten sukkerlønn vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur (med usikkerhet til ingen kjent risiko). Den er ikke kjent med noen negative økologiske effekter fra våre naboland og er heller ikke dokumentert som aggressiv.", "description": "Sukkerlønn Acer saccharum kommer fra Nord-Amerika, og det er denne arten som gir lønnesirup. Det er et stort tre, nokså likt vår spisslønn A. platanoides både morfologisk og økologisk. Arten har frøformering, dyrkes i en viss utstrekning (særlig i senere tid), og er klimatisk tilpasset formering og etablering i de varmere delene av Norge. Vi anser sukkerlønn som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-183", "scientific_name": "Acer sieboldianum", "norwegian_name": "", "authority": "Miq.", "taxon_id": 84763, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-177", "scientific_name": "Acer tataricum", "norwegian_name": "tatarlønn", "authority": "L.", "taxon_id": 63521, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1912, "conclusion": "Tatarlønn dyrkes som prydtre og er funnet forvillet fra 1948 (Oslo), men særlig fra 1995 (Ak Bærum). Arten er foreløpig registrert fra skrotemark og fra skog (ikke spesifisert til naturtype). Den har potensial for etablering i større deler av boreonemoral og sørboreal sone på Østlandet, men vil neppe overta dominansen eller føre til alvorlig fortrengning av arter eller strukturendring i naturtyper. Den vurderes derfor til å medføre lav økologisk risiko og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Tatarlønn Acer tataricum er et lite, men langlevd tre med seksuell formering med frø. Vingefruktene vindspres, men trolig bare over begrensete distanser (50-100 m)." }, { "kode": "FA3-N-3272", "scientific_name": "Acer tegmentosum", "norwegian_name": "", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 141279, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2017, "conclusion": "Acer tegmentosum vurderes som en dørstokkart. Den kan etablere seg i norsk natur, men det vil ta mye tid fordi den vokser nokså langsomt, kommer i reproduksjon først etter flere tiår, og fordi fruktene trenger tid (kanskje to eller flere generasjoner) på å komme seg ut av produksjonsarealer og starte prosessen i naturen. Arten er ikke spesielt kravfull eller knyttet til spesielle naturtyper, der den kommer fra. Den vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Lønne-arten Acer tegmentosum er et middels stort tre fra Øst-Asia: Nordøst-Kina, Korea og sørligste Russisk fjerne østen. Det formerer seg med frø, og fruktene er vindspredte. Arten dyrkes en svært sjelden gang i Norge, av oss bare sett i Botanisk hage på Tøyen i Oslo og i forsøksfelt ved NMBU i Ak Ås, med frøplanter observert i Ås. Arten er attraktiv som prydtre med en meget dekorativ greinbark, spesielt på vinteren, pene blad og store blomster- og fruktklaser. Den er en asiatisk parallell til den mer velkjente Acer pensylvanicum i østre Nord-Amerika, en rimelig hardfør art som vi ikke har sett mye plantet i Norge, og heller ikke har observert frøformering hos." }, { "kode": "FA3-N-77", "scientific_name": "Acheta domestica", "norwegian_name": "hussiriss", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 71835, "species_group": "Rettvinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-184", "scientific_name": "Achillea filipendulina", "norwegian_name": "praktryllik", "authority": "Lam.", "taxon_id": 60351, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-33", "scientific_name": "Achillea millefolium", "norwegian_name": "ryllik", "authority": "L.", "taxon_id": 145524, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1897, "conclusion": "Ryllik vurderes til låg økologisk risiko, utelukkene på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Den synes nå å være godt etablert i Barentsburg og Pyramiden, men vi vurderer ikke arten som noen risiko for stedegne arter eller naturtyper.", "description": "Ryllik Achillea millefolium (subsp. millefolium) er en hardfør, flerårig art med seksuell frøreproduksjon og omfattende klonal vekst med jordstengler. Den kan danne store kloner og står igjen lenge etter innførsel, uten behov for seksuell formering. Arten blomstrer regelmessig på Svalbard: av 21 funn (flere av dem uten oppgitt stadium), er 13 gjort av planter med blomsterknopper eller blomster. Moden frukt er ikke observert, men frøreprodusjon er antatt pga forekomster med mange individer. Arten er temperert til sørarktisk sirkumpolær, men vår europeiske rase (subsp. millefolium) er noe mindre hardfør og krysser såvidt arktisgrensa som frøreproduserende." }, { "kode": "FA3-N-185", "scientific_name": "Achillea nobilis", "norwegian_name": "engryllik", "authority": "L.", "taxon_id": 60355, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1872, "conclusion": "Engryllik vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en middels økologisk effekt ved at arten har etablert seg på grunnlendt grasmark på kalkgrunn (i semi-naturlig eng), en sårbar naturtype, og fortrenger sårbare og truete planter. Ved forrige vurderingsrunde fikk arten et høyere skår på invasjonspotensial med tilhørende svært høg økologisk risiko. Endringen skyldes en annen beregning av ekspansjonshastighet.", "description": "Engryllik Achillea nobilis er en langlevd flerårig, mattedannende plante fra Sør- og Mellom-Europa og Vest-Asia. Den har sterk klonal vekst, Arten har frøreproduksjon, og fruktene spres noe med vind, dyr og mennesker. Arten er etablert i Norge på semi-naturlig eng på baserik grunn." }, { "kode": "FA3-N-186", "scientific_name": "Achillea ptarmica", "norwegian_name": "nyseryllik", "authority": "L.", "taxon_id": 129993, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1766, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-73", "scientific_name": "Achillea ptarmica", "norwegian_name": "nyseryllik", "authority": "L.", "taxon_id": 129993, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-187", "scientific_name": "Achillea tomentosa", "norwegian_name": "filtryllik", "authority": "L.", "taxon_id": 60357, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-188", "scientific_name": "Acinos alpinus", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 130002, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3056", "scientific_name": "Acipenser oxyrinchus", "norwegian_name": "atlanterhavstør", "authority": "Mitchill, 1815", "taxon_id": 103788, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3254", "scientific_name": "Acipenser ruthenus", "norwegian_name": "sterlett", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 26079, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-190", "scientific_name": "Aconitum lasiostomum", "norwegian_name": "gul tyrihjelm", "authority": "Rchb. ex Besser", "taxon_id": 160598, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-191", "scientific_name": "Aconitum napellus", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 130022, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1907, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-189", "scientific_name": "Aconitum ×cammarum", "norwegian_name": "prakthjelm", "authority": "L.", "taxon_id": 130013, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1869, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-193", "scientific_name": "Aconogonon alpinum", "norwegian_name": "alpeslirekne", "authority": "(All.) Schur", "taxon_id": 130042, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1947, "conclusion": "Alpeslirekne vurderes til låg økologisk risiko, og kun på grunn av invasjonspotensialet. Arten dyrkes, innføres og spres ut for sjelden til at den kan ha noen påvisbar påvirkning på norsk natur.", "description": "Alpeslirekne Aconogonon alpinum er en flerårig og potensielt meget langlevd urt med vegetativ vekst (klondannelse) med jordstengler. Den har seksuell frøformering, men det er uvisst om den krever krysspollinering. Det er ikke omtalt frøplanter i forbindelse med noen av de norske forekomstene, noe som kan tyde på at hver av dem er én klon. Arten er bare observert på veikanter, annen skrotemark, og rett utafor hager." }, { "kode": "FA3-N-194", "scientific_name": "Aconogonon divaricatum", "norwegian_name": "toppslirekne", "authority": "(L.) Nakai", "taxon_id": 130045, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1995, "conclusion": "Arten vurderes til låg økologisk risiko, og kun på grunn av invasjonspotensialet. Nedgraderingen fra vurderingen i 2012 (som potensielt høg risiko) skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensialet.", "description": "Toppslirekne Aconogonon divaricatum er en flerårig og potensielt svært langlevd plante med seksuell frøformering og klonal vekst med rotskudd. Frøplanter er ikke kommentert i forbindelse med noen av de norske forekomstene, noe som tyder på at arten er utkryssende og ikke reproduserer seksuelt hos oss foreløpig. Planten kommer fra Kina, Mongolia, Russisk fjerne østen og Korea. Hagefolk har trolig regnet den til en variant av alpeslirekne, og den er derfor ikke angitt i noe hagelitteratur." }, { "kode": "FA3-N-2898", "scientific_name": "Aconogonon sibiricum", "norwegian_name": "sibirslirekne", "authority": "(Laxm.) H.Hara", "taxon_id": 130054, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-196", "scientific_name": "Aconogonon weyrichii", "norwegian_name": "filtslirekne", "authority": "(F.Schmidt) H.Hara", "taxon_id": 130059, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1986, "conclusion": "Filtslirekne vurderes til låg økologisk risiko, og det utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Filtslirekne Aconogonon weyrichii er en uvanlig kraftig urt som er potensielt svært langlevd på grunn av klonal vekst med jordstengler. Den formerer seg seksuelt med frø, men det er usikkert om planten utvikler modne frø i landet. Arten er muligens utkryssende, og enkeltkloner kan derfor trolig ikke formerere seg seksuelt. Artens opprinnelse er Kina, Japan, Taiwan, Sakhalin og Kurilene." }, { "kode": "FA3-N-192", "scientific_name": "Aconogonon ×fennicum", "norwegian_name": "værøyslirekne", "authority": "Reiersen", "taxon_id": 130030, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1941, "conclusion": "Arten vurderes til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten vurderes til ikke å ville ha noen økologisk effekt av betydning de neste 50 år.", "description": "Værøyslirekne Aconogonon x fennicum er en flerårig og meget langlevd, halvmeter til meterhøy urt som bare reproduserer ved klonal vekst. Arten har vært testet for frøspiring, uten hell (Reiersen 2000). Værøyslirekne er en hagehybrid-art oppstått fra alpeslirekne A. alpinum fra Eurasia og filtslirekne A. weyrichii fra Øst-Asia, muligens oppstått i Norden (se Reiersen 2000). Den er bare kjent fra Norden og De britiske øyer, vesentlig fra Nord-Fennoskandia. Den er svært mye brukt i hager i Finland." }, { "kode": "FA3-N-197", "scientific_name": "Acorus calamus", "norwegian_name": "kalmusrot", "authority": "L.", "taxon_id": 59260, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-145", "scientific_name": "Acrotona parens", "norwegian_name": "", "authority": "(Mulsant & Rey, 1852)", "taxon_id": 11427, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Småkortvingen Actotona parens er stabilt etablert i Norge og i spredning, men har trolig liten økologisk effekt. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Småkortvingen Actotona parens er 2-3 mm stor. Den karakteriseres bl. a. av at halsskjoldbehåringen er rettet bakover. Arten er knyttet til råtnende organisk materiale som f. eks. kompost, men kan også gå i gnagerbol (Koch 1989)." }, { "kode": "FA3-N-274", "scientific_name": "Acrotona pseudotenera", "norwegian_name": "", "authority": "(Cameron, 1933)", "taxon_id": 11430, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Acrotona pseudotenera er trolig etablert i store deler av Sør-Norge i lavlandet og fortsatt i spredning. Det er ikke kjent at arten er forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Acrotona pseudotenera er en småkortvinge 2-3mm, karakteriseres bl a av to oppstående hår på pronotum. Knyttet til råtnende organsisk materiale, spesielt kompost." }, { "kode": "FA3-N-2449", "scientific_name": "Acrotrichis cognata", "norwegian_name": "", "authority": "(Matthews, 1877)", "taxon_id": 11169, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1950, "conclusion": "Acrotrichis cognata er vanlig og etablert over hele Norge, men er trolig ikke forbundet med negative økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Acrotrichis cognata er en liten fjærvinge med karakteristisk blåmatt skjær. Den er knyttet til nedbrytning av mange ulike typer dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-2121", "scientific_name": "Acrotrichis henrici", "norwegian_name": "", "authority": "(Matthews, 1872)", "taxon_id": 11174, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1990, "conclusion": "Acrotrichis henrici er kun funnet en gang i Norge på Tjøme (Sörensson & Kvamme 1995), men trolig spre seg ytterligere Arten er lite trolig forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Acrotrichis henrici er en fjærvinge, som krever ekspertkompetanse for artsbestemming. Arten er knyttet til strandsump eller ferskvannsstrender med mye dødt plantemateriale." }, { "kode": "FA3-N-275", "scientific_name": "Acrotrichis insularis", "norwegian_name": "", "authority": "(Mäklin, 1852)", "taxon_id": 11175, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1960, "conclusion": "Acrotrichis insularis er vanlig og etablert nesten overalt i Norge. Selv om vi ikke kjenner til økologiske effekter av arten, vurderes den til potensiell høy risiko siden den har inntatt mer enn 20% av arealet i flere naturtyper. Arten er vurdert til potensiel høy risiko.", "description": "Acrotrichis insularis er en liten fjærvinge med karakteristisk spermatek. Knyttet til mange ulike typer dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-2197", "scientific_name": "Acrotrichis sanctaehelenae", "norwegian_name": "", "authority": "Johnson, 1972", "taxon_id": 11185, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Acrotrichis sanctaehelenae er en dørstokkart som forventes å kolonisere Norge i løpet av kort tid. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Acrotrichis sanctaehelenae er en fjærvinge som tilhører gruppen med utstående børstehår på kroppssiden. Knyttet til strandenger og nedbrytning av dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-198", "scientific_name": "Actaea rubra", "norwegian_name": "amerikatrollbær", "authority": "(Aiton) Willd.", "taxon_id": 130061, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-199", "scientific_name": "Actinidia arguta", "norwegian_name": "", "authority": "(Siebold & Zucc.) Planch. ex Miq.", "taxon_id": 84767, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Actinidia arguta vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kattebuskarten Actinidia arguta er en opptil 30 m lang klatrebusk fra Øst-Asia (Kina, Japan, Korea, Russisk fjerne østen). Den har ikke noe 'offisielt' norsk navn, men er kalt grønnkattebusk i hagelitteraturen. Den har seksuell frøformering og saftige frukter som kan spres med pattedyr og fugler." }, { "kode": "FA3-N-200", "scientific_name": "Actinidia chinensis", "norwegian_name": "", "authority": "Planch.", "taxon_id": 84768, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-201", "scientific_name": "Actinidia deliciosa", "norwegian_name": "kiwi", "authority": "(A.Chev.) C.F.Liang & A.R.Ferguson", "taxon_id": 84769, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-202", "scientific_name": "Actinidia kolomikta", "norwegian_name": "rødkattebusk", "authority": "(Rupr. & Maxim.) Maxim.", "taxon_id": 84770, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Rødkattebusk vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Rødkattebusk Actinidia kolomikta er en 8-10 m høg klatrebusk fra Øst-Asia (Kina, Japan, Korea, sørlige Russisk fjerne østen). Den er den mest hardføre arten i slekta. Den har seksuell frøformering og saftige frukter som kan spres med pattedyr og fugl." }, { "kode": "FA3-N-203", "scientific_name": "Adenophora gmelinii", "norwegian_name": "krageklokke", "authority": "(Biehler) Fisch.", "taxon_id": 130063, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-276", "scientific_name": "Adistemia watsoni", "norwegian_name": "", "authority": "(Wollaston, 1871)", "taxon_id": 7772, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Adistemia watsoni er kun påvist to ganger i Norge, og det er usikkert i hvilken grad den er etablert. Det er trolig liten økologisk risiko på basis av utenlanske data om biologien og taksonomisk slektskap med arter med tilsvarende levesett. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Adistemia watsoni er en svært liten og karakteristisk art av muggbiller. Arten lever særlig innendørs men har også potensial til å kunne etablere seg utendørs i kompost o.l." }, { "kode": "FA3-N-3126", "scientific_name": "Adlumia fungosa", "norwegian_name": "", "authority": "(Aiton) Britton, Sterns & Poggenb.", "taxon_id": 145680, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-22", "scientific_name": "Adonis annua", "norwegian_name": "åkeradonis", "authority": "L.", "taxon_id": 130064, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1896, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3313", "scientific_name": "Aedes aegypti", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1762)", "taxon_id": 141421, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Aedes aegypti er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med gamle bildekk. Den er ikke påvist i Norge per i dag, men vil trolig kunne etablere seg i nærheten av importsteder. Arten er vektor for en rekker virus og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten settes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Aedes aegypti er en afrikansk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er knyttet til import av gamle bildekk hvor den formerer seg i fuktansamlinger. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-134", "scientific_name": "Aedes albopictus", "norwegian_name": "", "authority": "(Skuse, 1894)", "taxon_id": 84661, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Aedes albopictus er en dørstokkart i Norge som er importeres utilsiktet til Norge via forskjellige former for import av handelsvarer, men den er ikke påvist etablert i norsk natur. Arten vil trolig kunne etablere seg i Norge, og siden arten er bærer av en rekke forskjellige patogner har den en antatt stor økologisk effekt dersom den skulle lykkes i å etablere seg i Norge. Arten vurderes i kategori \"høy risiko\".", "description": "Dette er en asiatisk art som har blitt spredd til det vestlige og sørlige Europa, Midtøsten, Afrika, Nord- og Sør-Amerika og Karibia. Arten har vært på kontinuerlig spredning siden slutten av 1970-tallet. I Europa har arten spredd seg raskt siden 2000. Hunnene av denne arten er dag-aktive og suger blod hos vertebrater, primært mennesker, men også andre pattedyr, fugler og reptiler." }, { "kode": "FA3-N-3312", "scientific_name": "Aedes atropalpus", "norwegian_name": "", "authority": "(Coquillett, 1902)", "taxon_id": 141420, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Aedes atropalpus er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med gamle bildekk. Den er ikke påvist i Norge per i dag, men vil trolig kunne etablere seg i nærheten av importsteder. Arten er vektor for en rekker virus og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Aedes atropalpus er en Nord-Amerikansk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er knyttet til import av gamle bildekk hvor den formerer seg i fuktansamlinger. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-3314", "scientific_name": "Aedes japonicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Theobald, 1901)", "taxon_id": 141422, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Aedes japonicus er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med gamle bildekk. Den er ikke påvist i Norge per i dag, men vil trolig kunne etablere seg i nærheten av importsteder og spre seg relativt raskt i norsk natur. Arten er vektor for en rekker virus og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten føres i kategori \"svært høy risiko\".", "description": "Aedes japonicus er en asiatisk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er knyttet til import av gamle bildekk hvor den formerer seg i fuktansamlinger. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-3315", "scientific_name": "Aedes koreicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Edwards, 1917)", "taxon_id": 141423, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Aedes koreicus er en dørstokkart til Norge. Det er ikke kjent hvordan arten har kommet seg til Europa. Den er ikke påvist i Norge per i dag, men vil trolig kunne etablere seg i de varmeste områdene i Sørøst-Norge. Arten er trolig vektor enkelte virus og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Aedes koreicus er en asiatisk art som har spredt seg til flere land i Europa. Det er ukjent hvordan arten har kommet til Europa. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-3316", "scientific_name": "Aedes triceriatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1823)", "taxon_id": 141424, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Aedes triseriatus er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med gamle bildekk. Den er ikke påvist i Norge per i dag, men vil trolig kunne etablere seg i nærheten av importsteder. Arten er vektor for en rekker virus og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Aedes triseriatus er en nord-amerikansk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er knyttet til import av gamle bildekk hvor den formerer seg i fuktansamlinger. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-204", "scientific_name": "Aegilops cylindrica", "norwegian_name": "bukkekorn", "authority": "Host", "taxon_id": 130066, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1907, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-205", "scientific_name": "Aegopodium podagraria", "norwegian_name": "skvallerkål", "authority": "L.", "taxon_id": 60212, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-207", "scientific_name": "Aesculus hippocastanum", "norwegian_name": "hestekastanje", "authority": "L.", "taxon_id": 63524, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1754, "conclusion": "Arten har vært dyrket lenge i bynære strøk, og ingen av de tidlig dokumenterte funn av arten i Norge, fra det første i 1862 fram til 1940-tallet, gir informasjon om økologi eller funnsted for øvrig: de antas å være fra plantete trær. Det er først i 1946 at etablering bygd på forvillete planter er dokumentert fra Oslo: Bygdøy. Siden midten av 1940-tallet ser det ut til å ha vært en jevn spredning av arten fra slike plantete trær. Per i dag går nordgrensa i NT Levanger, men det forventes at denne arten kan spre seg ytterligere. Mange funn av forvillete planter er fra skrotemark, veikanter og ulike typer av utbyggingsområder, men hestekastanje går også inn i ulike skogtyper med innslag av edelløvtrær. Med en vekstrate i antall kjente forekomster på over 40 % per tiår (og økende fra 30 % per tiår i perioden 1941-1960 til 51 % i perioden 1980-2010), kan vi forvente stadig sterkere spredning av hestekastanje. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å si at den utgjør en økologisk risiko i norsk natur nå eller vil gjøre det i løpet av de kommende tiår.", "description": "Hestekastanje Aesculus hippocastanum er et langlevd, middels stort tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene (nøttene) faller passivt ned på bakken og spres videre med store fugler og pattedyr. Arten vokser som hjemlig bare i et lite område på indre Balkan og regnes som en tertiær-relikt i Europas flora (eneste europeiske art av ei asiatisk og amerikansk slekt). Arten er opplagt fremmed i Norge, men siden den ble dyrket allerede på midten av 1750-tallet, kan det ikke utelukkes at den fantes forvillet før 1800 selv om første dokumenterte funn i norsk natur er mye senere." }, { "kode": "FA3-N-206", "scientific_name": "Aesculus ×carnea", "norwegian_name": "rød hestekastanje", "authority": "Hayne", "taxon_id": 130068, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2879", "scientific_name": "Aethusa cynapium segetalis", "norwegian_name": "møllepersille", "authority": "(Boenn.) Schübl. & G.Martens", "taxon_id": 130073, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-264", "scientific_name": "Agardhiella subulata", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84983, "species_group": "Alger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Dette er en varmtvannsart som vokser best ved 24 grader, og har reduserte vekstrater ved 12 grader. Arten kan danne tette matter som kan påvirke lokal biodiversitet. Arten vil trolig få en begrenset utbredelse i Norge dersom den etablerer seg her. Arten er vurdert til lav risiko LO.", "description": "Agardhiella subulata er en varmekjær rødalge som kan bli opptil 30 cm lang. Den vokser primært på hardbunn, men kan også danne løstliggende matter på bunn i rolige områder. Arten vokser best i 24 grader Celsius, og har reduserte vekstrater ved 12 grader Huang & Rorrer 2002) . Det finnes ikke data på hvor lave temperaturer den kan tåle." }, { "kode": "FA3-N-2524", "scientific_name": "Agaricus bisporus", "norwegian_name": "dyrket sjampinjong", "authority": "(J.E. Lange) Imbach", "taxon_id": 34735, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Dyrket sjampinjong Agaricus bisporus opptrer utendørs i hager o.l. som følge av kasting av matavfall. Men forekomstene ser ut til å være kortlevete, og den økologiske risikoen vurderes å være minimal. Samtidig er den repeterende introduksjonen til naturen såvidt høy, at den samlede utendørspopulasjonen antas å være stabil. Det er usikkert om arten danner levedyktige populasjoner i naturen, og arten kan alternativt behandles som dørstokkart. Arten er vurdert til lav risiko, med stor usikkerhet.", "description": "Dyrket sjampinjong (Agaricus bisporus) er først og fremst dyrket i drivhus/grotter og selges over disk. Soppen er saprotrof og lever på sterkt gjødslet gjord." }, { "kode": "FA3-N-2525", "scientific_name": "Agaricus bitorquis", "norwegian_name": "bysjampinjong", "authority": "(Quél.) Sacc.", "taxon_id": 34737, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Bysjampinjong Agaricus bisporus opptrer i urbane miljøer. Arten er kommet for å bli, men den økologiske risikoen vurderes å være minimal. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Bysjampinjong Agaricus bitorquis vokser først og fremst i byer og større tettsteder. Den er blitt berømt som en av de soppene som kan bryte seg opp av asfalt. Soppen er saprotrof og mulig bundet til kalk. På grunn av at primærhabitatene er byer blir soppen vurdert som opprinnelig introdusert, men kan ha vært introdusert tidlig i historien." }, { "kode": "FA3-N-2527", "scientific_name": "Agaricus moelleri", "norwegian_name": "perlehønesjampinjong", "authority": "Wasser", "taxon_id": 34761, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1995, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2528", "scientific_name": "Agaricus phaeolepidotus", "norwegian_name": "", "authority": "(F. H. Møller) F. H. Møller", "taxon_id": 34764, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2529", "scientific_name": "Agaricus subperonatus", "norwegian_name": "hagesjampinjong", "authority": "(J. E. Lange) Singer", "taxon_id": 34779, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1970, "conclusion": "Hagesjampinjong (Agaricus subperonatus) er i hovedsak knyttet til sterkt endrete habitater i byer, og har langsom spredning. Men arten er også registrert i tilknytning til sandyner, og kan her representere konkurranse mot rødlistete sjampinjonger. Med mulig påvirkning av stedegne, truete arter, havner denne i høy risiko.", "description": "Hagesjampinjong (Agaricus subperonatus) vokser først og fremst i hager, parker og langs veier i tettbygde strøk, eller nær og i sanddynelandskap. Den virker varmekjær og er funnet i lavlandet i Sør-Norge, inkludert Trøndelag. På grunn av mange forekomster nær bebyggelse blir den vurdert som introdusert." }, { "kode": "FA3-N-2526", "scientific_name": "Agaricus xanthodermus", "norwegian_name": "giftsjampinjong", "authority": "Genev.", "taxon_id": 34782, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Giftsjampinjong (Agaricus xanthodermus): Dagens kunnskap tilsier at arten har et lavt spredningspotensiale (bortsett fra lokalt i Oslo-området), Spredningspotensialet vil være sterkt avhengig av antallet introduksjoner til byområder. Arten har ingen kjent økologisk effekt, og vurderes derfor til kategori lav risiko.", "description": "Giftsjampinjong (Agaricus xanthodermus) vokser først og fremst på plener, i hager og parker innenfor Oslo by (inkl. nærliggende Bærum), Soppen er saprotrof og mulig bundet til kalk." }, { "kode": "FA3-N-208", "scientific_name": "Agastache rugosa", "norwegian_name": "koreahestemynte", "authority": "(Fisch. & C.A.Mey.) Kuntze", "taxon_id": 62229, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2008, "conclusion": "Koreahestemynte er trolig på vei inn i norsk natur, men forventes ikke å utgjøre noen økologisk risiko.", "description": "Koreahestemynte Agastache rugosa stammer fra Øst-Asia, fra Sør-Kina nord til Nord-Japan (Hokkaido) og sørligste Russisk fjerne østen (nordøst for Vladivostok). Arten er en flerårig urt med insektpollinering (avhengig av kryssbefruktning) og frøreproduksjon, og med noe klonal vekst med jordstengler. Den er hardfør nok til å kunne frøreprodusere og danne bestand i Norge, men foreløpig dyrkes og spres den sjelden. Arten er ny i hagebruket i Norden, knapt kjent i bruk før 1990. Arten krever en viss tetthet med genetisk ulike individer for å starte reproduksjon. Vi vurderer det som at den har en mulighet til å etablere bedre seg i Norge i nær framtid." }, { "kode": "FA3-N-209", "scientific_name": "Agastache urticifolia", "norwegian_name": "hestemynte", "authority": "(Benth.) Kuntze", "taxon_id": 62230, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Hestemynte vil trolig etablere seg i norsk natur, men forventes ikke å utgjøre noen økologisk risiko.", "description": "Hestemynte Agastache urticifolia stammer fra vestlige Nord-Amerika nord til søndre British Columbia. Arten er en flerårig urt med insektpollinering (avhengig av kryssbefruktning) og frøreproduksjon, og med noe klonal vekst med jordstengler. Den er hardfør nok til å kunne frøreprodusere og danne bestand i Norge. Arten er krysspollinert og trenger en viss tetthet med genetisk ulike individer for at reproduksjon skal begynne, men vi regner med at den snart blir registrert med reproduksjon i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-393", "scientific_name": "Ageratum houstonianum", "norwegian_name": "blåkurv", "authority": "Mill.", "taxon_id": 84772, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-33", "scientific_name": "Aglaothamnion halliae", "norwegian_name": "", "authority": "(Collins) Aponte, D.L.Ballantine & J.N.Norris", "taxon_id": 66324, "species_group": "Alger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Rødalgen Aglaothamnion halliae ble første gang observert i Norge i 1980, og er kjent fra Nevlunghavn (Larvik) og østover. Den er relativt vanlig i Oslofjorden. Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko LO.", "description": "Aglaothamnion halliae er en liten marin rødalge (ca 5 cm) og hører til en gruppe som er taksonomisk vanskelig. Opprinnelig ble artene i denne gruppen plassert i slekten Callithamnion, men senere ble noen av arten skilt ut i slekten Aglaothamnion. Algen ser ut til å være begrenset til småbåthavner/marinaer og vokser på treverk, tauverk, skjell og på større alger (Laminaria, Sargassum)." }, { "kode": "FA3-N-2447", "scientific_name": "Agrilus anxius", "norwegian_name": "amerikansk bjørkepraktbille", "authority": "Gory, 1841", "taxon_id": 84372, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Arten kan gjøre stor skade på bjørkeskog basert på data om økologisk effekt fra USA og Canada. Innførsel til Europa vil kunne skje gjennom import av levende bjørk, tømmer og ved av bjørk og av løvtre-flis fra Nord-Amerika. Arten er vurdert til potensiel høy risiko.", "description": "Greinpraktbille knyttet til bjørk. Utbredt art i Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-281", "scientific_name": "Agrilus planipennis", "norwegian_name": "asiatisk askepraktbille", "authority": "Fairmaire, 1888", "taxon_id": 79367, "species_group": "Biller", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten vurderes basert på data om spredning, etablering og påvirkning fra USA, samtidig som det er påvist importert askeflis fra disse områdene i Norge. Nylig etablering i europeiske deler av Russland indikerer at den kan spre seg til Nord-Europa. Arten er vurdert til svært høy risiko.", "description": "Greinpraktbille som lever i askeved. Opprinnelig utbredelse i Asia, men er nå etablert i Nord-Amerika og Russland." }, { "kode": "FA3-N-3321", "scientific_name": "Agrilus sinuatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Olivier, 1790)", "taxon_id": 9855, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2533", "scientific_name": "Agrocybe cylindracea", "norwegian_name": "poppelåkersopp", "authority": "(DC. : Fr.) Maire", "taxon_id": 144123, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2534", "scientific_name": "Agrocybe rivulosa", "norwegian_name": "", "authority": "Nauta", "taxon_id": 38023, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2535", "scientific_name": "Agrocybe tabacina", "norwegian_name": "", "authority": "(DC.) Konrad & Maubl.", "taxon_id": 38025, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-210", "scientific_name": "Agropyron cristatum", "norwegian_name": "kamkveke", "authority": "(L.) Gaertn.", "taxon_id": 144894, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1909, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-211", "scientific_name": "Agrostemma brachyloba", "norwegian_name": "sommerklinte", "authority": "(Fenzl) K.Hammer", "taxon_id": 102495, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1987, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-35", "scientific_name": "Agrostemma githago", "norwegian_name": "klinte", "authority": "L.", "taxon_id": 130084, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": -1800, "conclusion": "Klinte kan være under etablering i norsk natur, etter å ha vært i Norge i minst 250-300 år som et mer eller mindre permanent ugras avhengig av innendørs lagring av frøene over vinteren. Den utgjør ingen økologisk risiko og vil neppe få noen større utbredelse. Den stammer fra østre Middelhavsområdet og er stabil med reproduserende utendørs bestander nord til Danmark og Sør-Sverige, men i sterk tilbakegang i begge disse landene.", "description": "Klinte Agrostemma githago er en ettårig art med frøreproduksjon. Den produserer store mengder frø, men disse kan normalt ikke spire etter overvintring ute etter en norsk vinter. De har vært avhengig av tørr, innendørs lagring sammen med kornet. Dette kan ha endret seg de aller siste årene. Frøene spres passivt ved at de kastes ut av kapslene under f.eks. tresking." }, { "kode": "FA3-S-74", "scientific_name": "Agrostemma githago", "norwegian_name": "klinte", "authority": "L.", "taxon_id": 130084, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-34", "scientific_name": "Agrostis capillaris", "norwegian_name": "engkvein", "authority": "L.", "taxon_id": 130092, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1983, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-213", "scientific_name": "Agrostis scabra", "norwegian_name": "møllekvein", "authority": "Willd.", "taxon_id": 130113, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-12", "scientific_name": "Ahasverus advena", "norwegian_name": "", "authority": "(Waltl, 1834)", "taxon_id": 8043, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er kun påvist innendørs i Norge, men utendørslevende populasjoner er på spredning i Sverige og Danmark. Sannsynligvis finnes den i kompost og lignende også i Norge, men dette er hittil ikke dokumentert. Ingen økologisk risiko dokumentert fra utlandet. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Liten muggbillelignende flatbille med kølleformete antenner. Lever i ulike typer kompost." }, { "kode": "FA3-N-214", "scientific_name": "Ailanthus altissima", "norwegian_name": "gudetre", "authority": "(Mill.) Swingle", "taxon_id": 130131, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-43", "scientific_name": "Aix galericulata", "norwegian_name": "mandarinand", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3411, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Siste hekkefunn i Norge er fra 1992, til tross for et økende antall observasjoner fram til dags dato. Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge på 2000-tallet. Økologisk effekt (konkurranse om plass og hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"ingen kjent risiko\" (NK), men tenderer mot risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) på grunn av potensiell økologisk effekt på stedegne arter.", "description": "Mandarinanda er en andefugl som er hjemmehørende i Øst-Asia, men som har en stor, forvillet bestand i Europa som utgjør omtrent 50% av den totale verdensbestanden (Marchant 2016). Arten ble innført til Storbritannia allerede på 1700-tallet. Den forvillede bestanden der vokste fra vel 500 individer på 1960-tallet til 2300 par i 2014 og fortsetter å vokse kraftig (Holling 2017). Arten hekker og har økt i antall også i flere andre europeiske land. Det finnes for eksempel 430-600 par i Tyskland, 200-260 par i Nederland og 80-95 par i Belgia (Gedeon et al. 2014). I 2005 ble den anslåtte hekkebestanden i Europa estimert til ca 3900 par. Huleruger som er knyttet til ferskvann omgitt av løvskog. Habitatendringer og jakt i artens opprinnelige leveområder har medført en dramatisk reduksjon i bestanden her. Den europeiske bestanden kan derfor være viktig mht bevaring av arten globalt (Anonym 2017)." }, { "kode": "FA3-N-1074", "scientific_name": "Aix sponsa", "norwegian_name": "brudeand", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3412, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kun et fåtall individer observeres tilnærmet årlig. Økologisk effekt (konkurrranse om plass og hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"ingen kjent risiko\" (NK), men tenderer mot risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) på grunn av at arten potensielt kan ha en økologisk effekt på stedegne arter.", "description": "Brudeanda er hjemmehørende i Nord-Amerika sør til Texas og Cuba. Den er en huleruger og er knyttet til ferskvann omgitt av løv- eller blandingsskog. En forvillet bestand eksisterer i Europa. Arten ble innført til Europa som prydfugl i parker og hager. Rømte individer ble første gang registrert i Storbritannia i 1890-årene (Banks et al. 2008). Hekker i forvillet bestand i lite antall i flere europeiske land som feks Storbritannia (ca 3 par), Belgia (25-30 par) og Tyskland (25-40 par) (Banks et al. 2008: Gedeon et al. 2014: Holling 2017)." }, { "kode": "FA3-N-215", "scientific_name": "Ajuga genevensis", "norwegian_name": "storjonsokkoll", "authority": "L.", "taxon_id": 62232, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1881, "conclusion": "Arten medfører ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Storjonsokkoll Ajuga genevensis kommer fra Europa fra Italia og Balkan nord til Tyskland, Litauen og Sentral-Russland, Kaukasus. Planten er flerårig med krypende jordstengel, men uten muligheter for vegetativ formering. Frøene blir spredd med maur." }, { "kode": "FA3-N-216", "scientific_name": "Alcea pallida", "norwegian_name": "bleikstokkrose", "authority": "(Willd.) Waldst. & Kit.", "taxon_id": 130136, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1938, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-217", "scientific_name": "Alcea rosea", "norwegian_name": "praktstokkrose", "authority": "L.", "taxon_id": 130140, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1937, "conclusion": "Praktstokkrose medfører derfor ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Praktstokkrose Alcea rosea er en kulturplante med opprinnelse i Kina og med en lang historie i Europa. Den er ikke kjent i vill tilstand i naturen. Planten dyrkes ofte i Norge, men er sjeldent funnet funnet utafor kultur frem til nå. Arten er toårig uten potensial for vegetativ reproduksjon, men med god frøsetting. Praktstokkrose er stabil i deler av Sverige (særlig i Skåne og Öland). Arten er observert med ti rosetter på et lite område i Moss (2004), som åpenbart frøforvillet i Oslo (2009), og med flere individer i Larvik (2005). Arten er også observert på samme sted over flere år i både Moss og i Drammen på søppelfyllinger. Dette gjør at vi nå vurderer praktstokkrose som under etablering i Norge også." }, { "kode": "FA3-N-158", "scientific_name": "Alcea setosa", "norwegian_name": "stristokkrose", "authority": "(Boiss.) Alef.", "taxon_id": 130141, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1922, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-219", "scientific_name": "Alchemilla heptagona", "norwegian_name": "sjuhornmarikåpe", "authority": "Juz.", "taxon_id": 63191, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1998, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er heller ikke forventet noen endring i risiko de neste 50 år.", "description": "Sjuhornmarikåpe Alchemilla heptagona er en langlevd flerårig urt med aseksuell frøreproduksjon og med klonal vekst med jordstengler. Arten er opprinnelig fra Baltikum og Nordvest-Russland." }, { "kode": "FA3-N-220", "scientific_name": "Alchemilla mollis", "norwegian_name": "praktmarikåpe", "authority": "(Buser) Rothm.", "taxon_id": 63193, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1938, "conclusion": "Praktmarikåpe vurderes som en svært høg økologisk risiko fordi den har et stort invasjonspotensial i kombinasjon med at vi forventer at den vil få middels store økologiske effekter ved at den etablere seg og fortrenger andre arter, særlig i kulturmarkseng med sårbare/truete arter, men også i kystlynghei, boreal hei og beitemarker. Dette er en endring fra høg risiko i forrige vurderingsrunde. Årsak til endring er at påvirkning på truete arter er tillagt mer vekt denne gangen.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Select’. Navnet er ikke akseptert hverken av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) eller i Svensk kulturväxtdatabas (se https://www.slu.se/ centrumbildningar-och-projekt/skud/vaxtnamn), men vi finner treff på mange planteskoler som bruker dette navnet. Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som tyder på at den har egenskaper som skulle tilsi en annen risikovurdering enn den som er gitt for arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Alchemilla mollis har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Praktmarikåpe Alchemilla mollis er en flerårig, nokså grov, om lag halvmeterhøy urt med aseksuell frøformering. Arten kommer opprinnelig fra fjellområder i Øst-Karpatene, Kaukasus,Tyrkia og Nord-Iran. Frøformeringen er meget effektivt, og fruktene spres med vind (korte avstander), folk, dyr og transportmidler." }, { "kode": "FA3-N-2899", "scientific_name": "Alchemilla sarmatica", "norwegian_name": "sarmatmarikåpe", "authority": "Juz.", "taxon_id": 63201, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1989, "conclusion": "Sarmatmarikåpe vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Vi har her vurdert arten som fremmed, men med motforestillinger. Dens nærmeste sikkert hjemlige forekomster finnes i Nord-Russland, og arten regnes som innført også i Finland og Sverige (Samuelsson 1943, Mossberg & Stenberg 2003). Dens norske voksesteder (naturtyper) er imidlertid ikke noen typiske innførselsplasser (veikanter i utkantstrøk, sanddyner på Sørvestlandet).", "description": "Sarmatmarikåpe Alchemilla sarmatica er en flerårig urt med klonal vekst og formering ved agamospermi (dvs frødannelse uten befruktning). Spredningsenhetene er smånøtter innelukket i fruktbegeret, som spres over korte avstander med vind eller med dyr og folk." }, { "kode": "FA3-N-34", "scientific_name": "Alchemilla semilunaris", "norwegian_name": "månemarikåpe", "authority": "Alechin", "taxon_id": 63203, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1999, "conclusion": "Månemarikåpe vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er ikke forventet noen endring i dette de neste 50 år.", "description": "Månemarikåpe Alchemilla semilunaris er en flerårig urt med aseksuell frøsetting (agamospermi). Det innebærer at ett enkelt individ er nok til å starte en populasjon. Arten er opprinnelig fra Baltikum og Russland." }, { "kode": "FA3-N-2900", "scientific_name": "Alchemilla speciosa", "norwegian_name": "", "authority": "Buser", "taxon_id": 105155, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2011, "conclusion": "Alchemilla speciosa er helt ny i norsk natur, dersom materialet som rapportene bygger på, er korrekt identifisert. er usikker. Ut fra disse opplysningene utgjør den ingen kjent økologisk risiko. Hvis materialet som ligger til grunn for rapportene, er feilidentifisert, vil disse og deres eventuelle effekter dekkes av vurderingen av praktmarikåpe A. mollis.", "description": "Marikåpe-arten Alchemilla speciosa er en flerårig urt fra Kaukasus. Arten har aseksuell frøreproduksjon og kan starte etablering av reproduserende bestander fra ett enkelt individ. Frøene spres nokså passivt, ved at de blåser over korte distanser, eller ved at de henger ved dyr eller folk." }, { "kode": "FA3-S-61", "scientific_name": "Alchemilla subcrenata", "norwegian_name": "engmarikåpe", "authority": "Buser", "taxon_id": 130172, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1957, "conclusion": "Engmarikåpe vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har aseksuell frøformering og er dermed ikke avhengig av pollinering mellom ulike individer, men har dårlig spredningsevne. Det er ikke sannsynlig at den kan bli noen trusset mot noe i Svalbards natur.", "description": "Engmarikåpe Alchemilla subcrenata er en flerårig urt med klondannelse ved jordstengler. Den har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), men krever pollinering for dannelse av endosperm, en forutsetning for utvikling av frø (også aseksuelle). Pollineringen skjer med fluer. Fruktene spres passivt eller med pattedyr." }, { "kode": "FA3-S-76", "scientific_name": "Alchemilla wichurae", "norwegian_name": "skarmarikåpe", "authority": "(Buser) Stefansson", "taxon_id": 130180, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-111", "scientific_name": "Alcyonium digitatum", "norwegian_name": "dødmannshånd", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 4938, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Dødmannshånd (A. digitatum) er en art med velutviklede kolonier og tette populasjoner på strømsterke lokaliteter langs kysten av Vest-Finnmark og Nord-Troms. Det antas at det allerede er egnede habitater på Svalbard med hensyn til substrat, og etablering er sannsynlig dersom arten transporteres til Svalbard som voksne individer. Imidlertid vil arten møte konkurranse om plass med en annen lærkorall (Gersemia rubiformis) som er hyppig på Svalbard. Arten er vurdert til Lav risiko LO. Denne vurderingen er imidlertid usikker i og med at det er uklart hva som begrenser artens utbredelse på Svalbard, men det kan skyldes at vintertemperatur i vannmassene ved Svalbard er for lav til at arten ennå ikke er etablert her .", "description": "Alcyonium digitatum, som på norsk kalles Dødmannshånd, er en kolonidannende art. Kolonien består av finger-lignende strukturer hvor overflaten synes å være noe lodden når de tettsittende polyppene er utstrakt. Som oftest er de læraktige koloniene gule, men synes noe mer hvitaktige når polyppene er utstrakt. De største koloniene er observert i områder med god vanngjennomstrømning. De fleste koloniene er særkjønnet, men det er registrert hermafroditter. Gonadene hos A. digitatum modner på høsten/vinteren (Hayward & Ryland 1990), og arten gyter om vinteren. Befruktning skjer i de frie vannmasser hvor befruktede egg utvikler seg til frittsvømmende planula-larver. Befruktet embryo kan drive i vannmassene noen dager (kanskje en uke) før det utvikles en larve. Den søker etter velegnet substrat (fast fjell, bryggepæler eller en annen form for fast substrat) og avsetning skjer som oftest i løpet av et par dager. Koloniene kan, på velegnet habitat, bli gamle. Kolonier mer enn 20 år er registrert, men når mer data gjennom langtidsovervåkning blir tilgjengelig vil det nok bli registrert individer som har blitt enda eldre." }, { "kode": "FA3-N-1075", "scientific_name": "Alectoris chukar", "norwegian_name": "berghøne", "authority": "(J. E. Gray, 1830)", "taxon_id": 3970, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1076", "scientific_name": "Alectoris rufa", "norwegian_name": "rødhøne", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3971, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1850, "conclusion": "Eneste hekkefunn i Norge er fra 1990, og det er kun observert 4 individer etter år 2000. Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge på 2000-tallet. Det er ingen kjente økologiske effekter på stedegne arter. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"ingen kjent risiko\" (NK).", "description": "Rødhøna er en hønsefugl som er hjemmehørende i det sørlige Europa, men som har en stor, forvillet bestand i Storbritannia. Bestanden der er nå i størrelsesorden 82000 par (Holling 2017). I Nederland hekket 3-10 par i 1998-2000 (Anonym 2017). Arten er knyttet til tørre, åpne områder." }, { "kode": "FA3-N-3327", "scientific_name": "Alitta succinea", "norwegian_name": "", "authority": "(Leuckart, 1847)", "taxon_id": 33988, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3328", "scientific_name": "Alkmaria romijni", "norwegian_name": "", "authority": "Horst, 1919", "taxon_id": 34155, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2901", "scientific_name": "Allium aflatunense", "norwegian_name": "", "authority": "B.Fedtsch.", "taxon_id": 105156, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-226", "scientific_name": "Allium ampeloprasum", "norwegian_name": "purre", "authority": "L.", "taxon_id": 130199, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-222", "scientific_name": "Allium angulosum", "norwegian_name": "prydløk", "authority": "L.", "taxon_id": 59364, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Prydlauk har trolig bare én stabil forekomst i Norge (reproduksjon). Den ekspanderer ikke og vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur.", "description": "Prydlauk Allium angulosum er en flerårig urt med frøformering. Den er utbredt fra vestre Mellom-Europa til Sibir, vesentlig i nemoral sone." }, { "kode": "FA3-N-2902", "scientific_name": "Allium caeruleum", "norwegian_name": "", "authority": "Pall.", "taxon_id": 130200, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Allium caeruleum er formelt en dørstokk-art, i og med at den er påvist å formere seg utendørs i Norge, men den dyrkes for sjelden til å ha noe påvisbart potensial for spredning i norsk natur. Om den begynner å spre seg, er de økologiske konsekvensene antatt å bli små. Den vurderes derfor til ingen økologisk risiko.", "description": "Lauk-arten Allium caeruleum er en flerårig urt med frøformering. Den er bare funnet i hager/parker, hvor den frøformerer seg." }, { "kode": "FA3-N-223", "scientific_name": "Allium carinatum", "norwegian_name": "roseløk", "authority": "L.", "taxon_id": 59365, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1857, "conclusion": "Roselauk har ennå ikke noen fullt ut stabil forekomst i Norge (reproduksjon eller som gjenstående), ekspanderer ikke, og vurderes som ingen kjent økologisk risiko i norsk natur i oversiktlig framtid.", "description": "Roselauk Allium carinatum er en flerårig urt med formering med frø og med yngleknopper som dannes i blomsterstanden. Spredning av frø og yngleknopper skjer passivt over korte avstander." }, { "kode": "FA3-N-224", "scientific_name": "Allium cepa", "norwegian_name": "kepaløk", "authority": "L.", "taxon_id": 59366, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-77", "scientific_name": "Allium cepa", "norwegian_name": "kepaløk", "authority": "L.", "taxon_id": 59366, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-229", "scientific_name": "Allium rotundum", "norwegian_name": "kuleløk", "authority": "L.", "taxon_id": 102497, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1973, "conclusion": "Kulelauk har hatt én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i over 40 år, men den ekspanderer ikke og vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Kulelauk Allium rotundum (tidligere A. scorodoprasum subsp. rotundum) er en flerårig urt som formerer seg med frø, i motsetning til sin nære slektning bendellauk A. scorodoprasum som formerer seg med yngleknopper. Frøene spres passivt over svært korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-227", "scientific_name": "Allium sativum", "norwegian_name": "hvitløk", "authority": "L.", "taxon_id": 59371, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1944, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-228", "scientific_name": "Allium schoenoprasum schoenoprasum", "norwegian_name": "matgrasløk", "authority": "", "taxon_id": 130208, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2522", "scientific_name": "Allium scorodoprasum", "norwegian_name": "bakkeløk", "authority": "L.", "taxon_id": 105566, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1829, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3338", "scientific_name": "Allium siculum", "norwegian_name": "", "authority": "Ucria", "taxon_id": 141039, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2009, "conclusion": "Allium siculum vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur.", "description": "Lauk-arten Allium siculum (eller Nectaroscordum siculum) er i hovedsak nord-mediterran, men er i dyrkning som sær prydplante nordover i Europa. Den har frøformering, og frøsetting og spiring fra frø er observert i Norge, men foreløpig ikke utafor hagegjerde. Den er dermed formelt sett en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-230", "scientific_name": "Allium victorialis", "norwegian_name": "seiersløk", "authority": "L.", "taxon_id": 59380, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1987, "conclusion": "Seiersløk har økt sterkt i omfang de tre siste tiårene, etter at den først ble oppdaget i norsk natur i 1987. Arten kan få økologiske effekter hvis det blir vesentlig mer av den enn det er i dag og forventes i nær framtid. Foreløpig kategoriseres den som låg risiko, og utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial. Det er ingen foreløpig kjent økologisk effekt som passerer noen terskelverdi for risiko.", "description": "Seierslauk Allium victorialis er en flerårig, opptil halvmeterhøy urt med seksuell frøformering og med vegetativ formering ved sidelauker. Den kommer opprinnelig fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Asia og nordvestligste Nord-Amerika og er innført som prydplante til Norge, omtrent bare i nyere tid. Den har forvillet og etablert seg i skog, skogkant og på elveør, i indre belte i tangvoller og på etablert sanddyne, og den finnes også på veikanter." }, { "kode": "FA3-N-225", "scientific_name": "Allium ×hollandicum", "norwegian_name": "kirgisløk", "authority": "R.M.Fritsch", "taxon_id": 130198, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1998, "conclusion": "Kirgislauk er foreløpig bare funnet på utsatte steder - tilfeldige jordhauger med hageavfall og veikanter - og kan lett utryddes ved tilfeldige inngrep. Den dyrkes imidlertid så ofte, og spres så lett, at jamn og økende nyrekruttering kan forventes. Det er lite trolig at denne arten vil ha noen negativ økologisk effekt i nær framtid. Den vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko skyldes en overvurdering av invasjonspotensialet forrige gang, muligens i kombinasjon med endret beregningsmåte.", "description": "Kirgislauk Allium xhollandicum er en flerårig urt med lauk. Den formerer seg seksuelt med frø. Selv om den antas å være en hybridart (fra foreldrearter i Sentral-Asia, eller kanskje en direkte foredling fra A. aflatunense), setter den godt med spiredyktige frø. Spredningen er ballistisk, dvs. at de stive stenglene blir beveget av vind eller dyr og frøene kastes ut av kapslene. Spredningen er over korte distanser (meter). Arten er en relativt ny hagestaude og i økende bruk." }, { "kode": "FA3-N-2264", "scientific_name": "Alnus alnobetula", "norwegian_name": "grønnor", "authority": "(Ehrh.) K.Koch", "taxon_id": 144001, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2001, "conclusion": "Grønnor vurderes til høy økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial og middels, men betydelige negative økologiske effekter. Dette er en markert endring fra vurderingen i 2012 da arten ble vurdert til låg risiko. Årsaken er en sterk økning i invasjonspotensialet og nyoppdagelse av spredningen opp i skogliene i Rogaland.", "description": "Grønnor Alnus alnobetula (tidligere A. viridis) er en stor busk eller lite tre: det vi antar at er vår underart, er utbredt i fjellstrøk i Mellom- og nordre Sør-Europa. Planten har stor frøproduksjon og etableringsevne. Frøene er vindspredte og kan spres over nokså store avstander (km), også oppover i bratte lier, som vist i Ro Strand. Frøene kan også spres over snø om vinteren." }, { "kode": "FA3-S-122", "scientific_name": "Alopecurus geniculatus", "norwegian_name": "knereverumpe", "authority": "L.", "taxon_id": 59842, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2013, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-231", "scientific_name": "Alopecurus myosuroides", "norwegian_name": "åkerreverumpe", "authority": "Huds.", "taxon_id": 130260, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-78", "scientific_name": "Alopecurus myosuroides", "norwegian_name": "åkerreverumpe", "authority": "Huds.", "taxon_id": 130260, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-141", "scientific_name": "Alopecurus pratensis pratensis", "norwegian_name": "engreverumpe", "authority": "", "taxon_id": 59846, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-123", "scientific_name": "Alopecurus pratensis pratensis", "norwegian_name": "engreverumpe", "authority": "", "taxon_id": 59846, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-319", "scientific_name": "Alopochen aegyptiaca", "norwegian_name": "niland", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 3413, "species_group": "Fugler", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Det har ikke vært noen betydelig økning i antall observasjoner av niland i Norge i de senere år. Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kraftig økning i antall hekkepar i flere av våre naboland kan medføre et større antall observasjoner også i Norge i et 50-års perspektiv. Økologisk effekt (konkurrranse om plass, mat og hybridisering) er dokumentert for en rekke stedegne arter. Med dette som bakgrunn anses det som mulig at denne arten kan etablere bestand i Norge innen 50 år. Samlet sett gir dette risikokategorien \"potensielt høy risiko\" (PH) etter D-kriteriet (økologisk effekt), men tenderer både mot \"Lav risiko\" (LO) og \"Høy risiko\" (HI) på grunn av middels til stor potensiell økologisk effekt på stedegne arter og spredningspotensiale.", "description": "Nilanda er en afrikansk art som ble introdusert til Sør-England og til flere andre land i Europa som prydfugl i hager og parker. Den har etablert frittlevende bestander i blant annet Storbritannia, Tyskland og Nederland. Bestanden i Storbritannia har økt fra 300-400 individer tidlig på 1960-tallet, til omkring 1100 par i 2014 (Holling et al. 2017). I Nederland hekker 4500-5000 par (Banks et al. 2008: Marchant 2016). I Danmark ble første hekkefunn gjort i 2000, og nå hekker ca 20 par. I Tyskland hekker det mellom 5000 og 7500 par (Gedeon et al. 2014). I Vest-Europa er det nå estimert at det hekker mer enn 10000 par (Banks et al. 2008: Miljøstyrelsen 2017). Gyimesi & Lensink (2012) anslår sågar hekkebestanden i Nordvest-Europa til mer enn 26000 par. Arten finnes i mange habitattyper knyttet til vann." }, { "kode": "FA3-N-282", "scientific_name": "Alphitobius diaperinus", "norwegian_name": "", "authority": "(Panzer, 1797)", "taxon_id": 9726, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-383", "scientific_name": "Alphitobius laevigatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1781)", "taxon_id": 9727, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-384", "scientific_name": "Alphitophagus bifasciatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1824)", "taxon_id": 9666, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1970, "conclusion": "Arten er etablert i Norge, men har ikke spredt seg mye og er ikke særlig vanlig. Ingen påviste negative økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Nord-amerikansk skyggebille knyttet til ulike typer kompost, særlig frøkompost, men av og til også funnet i naturen under bark." }, { "kode": "FA3-N-232", "scientific_name": "Althaea officinalis", "norwegian_name": "legestokkrose", "authority": "L.", "taxon_id": 62681, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1913, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-233", "scientific_name": "Alyssum alyssoides", "norwegian_name": "grådodre", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 130265, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1857, "conclusion": "Grådodre utgjør ingen kjent økologisk risiko. Arten simulerer nå utbredelsen til en klimatisk og edafisk begrenset hjemlig tørrbakke-art. Den er knyttet til sårbare naturtyper (semi-naturlig eng på baserik grunn), men den har helt ubetydelig effekt på stedegne arter og naturtyper og er heller nå et attraktivt og verdifullt innslag i de naturtypene den opptrer i. Den er heller et interessant og snart truet kulturminne. Endringen fra vurderingsrunden i 2012 hvor den ble vurdert til lav risiko skyldes endring beregningsmåte for levetid.", "description": "Grådodre Alyssum alyssoides er en ettårig urt med frøformering. Arten kommer opprinnelig fra Europa og Kaukasus. Den er naturalisert og har inntatt grunnlendt, tørr mark på kalkgrunn, en mer sjelden gang (og mest tidligere) har den også dukket opp som ugress i veikanter og langs jernbaner." }, { "kode": "FA3-N-234", "scientific_name": "Alyssum desertorum", "norwegian_name": "havnedodre", "authority": "Stapf", "taxon_id": 61034, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1957, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-235", "scientific_name": "Alyssum hirsutum", "norwegian_name": "mølledodre", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 61035, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1894, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-320", "scientific_name": "Amandava amandava", "norwegian_name": "tigerastrild", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 84915, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-236", "scientific_name": "Amaranthus albus", "norwegian_name": "hvitamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61303, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1896, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-237", "scientific_name": "Amaranthus blitoides", "norwegian_name": "meldeamarant", "authority": "S.Watson", "taxon_id": 61304, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-238", "scientific_name": "Amaranthus blitum", "norwegian_name": "blyamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 130271, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-239", "scientific_name": "Amaranthus caudatus", "norwegian_name": "reveamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61306, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2871", "scientific_name": "Amaranthus cruentus", "norwegian_name": "blodamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 130272, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-240", "scientific_name": "Amaranthus deflexus", "norwegian_name": "broddamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61307, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-242", "scientific_name": "Amaranthus hybridus", "norwegian_name": "toppamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 112502, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2872", "scientific_name": "Amaranthus hybridus hybridus", "norwegian_name": "toppamarant", "authority": "", "taxon_id": 130275, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1963, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3339", "scientific_name": "Amaranthus hybridus quitensis", "norwegian_name": "havneamarant", "authority": "(Kunth) Costea & Carretero", "taxon_id": 102507, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2873", "scientific_name": "Amaranthus hypochondriacus hypochondriacus", "norwegian_name": "praktamarant", "authority": "", "taxon_id": 130276, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2874", "scientific_name": "Amaranthus hypochondriacus powellii", "norwegian_name": "grønnamarant", "authority": "(S.Watson) Pedersen", "taxon_id": 130277, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1956, "conclusion": "Grønnamarant vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Grønnamarant Amaranthus hypochondriacus var. powellii kommer fra varme deler av vestlige Nord-Amerika, Mellom- og Sør-Amerika. Den er ettårig og har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-247", "scientific_name": "Amaranthus palmeri", "norwegian_name": "soyaamarant", "authority": "S.Watson", "taxon_id": 61314, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1965, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-249", "scientific_name": "Amaranthus retroflexus", "norwegian_name": "duskamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61316, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1875, "conclusion": "Sjøl om duskamarant nå har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), så ekspanderer den foreløpig ikke og forventes heller ikke å få noen stor ekspansjon de kommende 50 år. Vi vurderer den til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Duskamarant Amaranthus retroflexus er en ettårig urt fra Nord-Amerika. Den er den amarant-arten som blir oftest funnet i Norge. Den kom inn med ballastjord på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall, med korn ved møller og i havner fra slutten av 1800-tallet til nå, og den ble spredt ut med mølleavfall brukt som gjødsel på bygdene, særlig på Vestlandet, men også nord til Nordland. Arten er tilnærmet stabil på enkelte steder i Østfold, Oslo og Vestfold, i Oslo kanskje siden 1930-tallet, men sikkert siden 1960-tallet på Vippetangen i Oslo havn." }, { "kode": "FA3-N-250", "scientific_name": "Amaranthus spinosus", "norwegian_name": "tornamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61317, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-251", "scientific_name": "Amaranthus viridis", "norwegian_name": "smalamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61318, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3234", "scientific_name": "Amazona oratrix", "norwegian_name": "gulhodeamazon", "authority": "Ridgway, 1887", "taxon_id": 141194, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Ikke sett i Norge", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-396", "scientific_name": "Ambrosia artemisiifolia", "norwegian_name": "beskambrosia", "authority": "L.", "taxon_id": 60359, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1915, "conclusion": "Beiskambrosia er formelt sett en dørstokkart. Arten medfører foreløpig låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial.", "description": "Beiskambrosia Ambrosia artemisiifolia er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den har seksuell frøreproduksjon. Arten kommer fra områder med litt varmere klima enn Norge. Vi har foreløpig ikke registrert formering i Norge, og arten blomstrer så sent at den oftest blir tatt av frosten under blomstring og før eventuell fruktsetting. I Danmark opplyser Hartvig (2015) at den bare unntaksvis setter modne frukter i dag." }, { "kode": "FA3-N-398", "scientific_name": "Ambrosia psilostachya", "norwegian_name": "lodneambrosia", "authority": "DC.", "taxon_id": 102508, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-399", "scientific_name": "Ambrosia trifida", "norwegian_name": "hesteambrosia", "authority": "L.", "taxon_id": 60362, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-23", "scientific_name": "Ameiurus nebulosus", "norwegian_name": "dvergmalle", "authority": "(Le Sueur, 1819)", "taxon_id": 26146, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1890, "conclusion": "Til tross for at dvergmallen har vært i Norge i nærmere 130 år, har den en svært begrenset utbredelse. Den har følgelig et begrensa invasjonspotensial. Den danner heller ikke spesielt tette bestander og har ikke kjente negative effekter på andre arter i norsk natur. Dvergmalle havner i kategorien lav risiko.", "description": "Dvergmallen Ameiurus nebulosus er en fremmed ferskvannsfisk innen dvergmallefamilien. Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika, og ble innført til Norge i 1890. Dvergmallen kan ikke forveksles med andre fiskearter i norsk fauna. Kroppen er forholdsvis langstrakt, mørk gulbrun av farge, uten skjell, og med fire par lange skjeggtråder omkring munnen. Dvergmallen foretrekker grunne, lite eksponerte ferskvannslokaliteter med dominans av makrofytter (Weaver mfl. 1997, Barnes & Hicks 2003). Den tåler svært dårlig vannkvalitet og har små krav til oksygeninnhold (Nichols 1991). Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og spiser alt fra plantekost, bunndyr og fisk (Barnes & Hicks 2003). Den gyter om sommeren på grunt vann, og lager en gytegrop innunder en stein eller nedsunket trestamme. Egg og yngel voktes av hannen. Vanlig fangststørrelse i Norge er 100-200 g, men det er tatt individ på 1-2 kg. Det foreligger ingen kunnskap om artens økologi i Norge." }, { "kode": "FA3-N-402", "scientific_name": "Amelanchier alnifolia", "norwegian_name": "taggblåhegg", "authority": "(Nutt.) Nutt. ex M.Roem.", "taxon_id": 130278, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1966, "conclusion": "Taggblåhegg vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Arten er foreløpig ikke svært vanlig i kultur, men har vært en del plantet i senere tid. Den har en stor forvillings- og etableringsevne. Ekspansjonen synes å være rask, trolig på grunn av effektiv formering med saftige fuglespredte bærepler.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Alvdal. Dette er ikke en kultivar og bør angis som \"fk Alvdal\" for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som hardfør, etableringsvillig, og med tidlig og rik blomstring som \"gir mengder av dekorative frukter som er ettertraktet av småfugl\" (http://www.eplante.no/innhold/planter/amelanchier-alnifolia-fk-alvdal-e/). Det er dermed ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Amelanchier alnifolia har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen for arten.", "description": "Taggblåhegg Amelanchier alnifolia er en busk fra Nord-Amerika, der den er vidt utbredt fra de sørligste delene av Arktis sør til søndre nemoral sone og til fjella i mediterran sone i California. Den formerer seg med frø, og de saftige fruktene, som produseres i store mengder, spres med fugl. Vi har ikke funnet opplysninger om reproduksjonssystem for denne arten, men flere slektninger har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), noe som sikrer høg og regelmessig fruktsetting (Campbell et al. 2014). I Norge er arten mest utbredt på grunnlendt kalkmark, i kratt og skog, men går også inn i skyggefull blandingsskog og lauvskog på mindre kalkrik grunn.Arten er formrik og beskrives i Flora of North America med tre underarter. Det norske materialet omfatter minst to av disse: én som særlig går på grunnlendt kalkmark og én som mer generelt går i lukket skog. Vi har ikke finbestemt dette materialet. Tidligere angivelser av prydblåhegg A. ovalis (eneste europeiske art av slekta) synes stort sett å høre til A. alnifolia, med unntak for noen angivelser fra Ho Bergen som vi ikke har fått kontrollert." }, { "kode": "FA3-N-3204", "scientific_name": "Amelanchier grandiflora", "norwegian_name": "høstblåhegg", "authority": "Rehder", "taxon_id": 63211, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-403", "scientific_name": "Amelanchier lamarckii", "norwegian_name": "kanadablåhegg", "authority": "F.G.Schroed.", "taxon_id": 130286, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1909, "conclusion": "Kanadablåhegg vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Den er under spredning i norsk natur. Den er introdusert senere enn slektningen blåhegg A. spicata, men kan ha mye av de samme effektene ved fortrenging.", "description": "Kanadablåhegg Amelanchier lamarckii er en relativt langlevd busk med aner fra Nord-Amerika, med meget effektiv frøreproduksjon. Vi har ikke funnet opplysninger om reproduksjonssystem for denne arten, men flere slektninger har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), noe som sikrer høg og regelmessig fruktsetting (Campbell et al. 2014). Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes og spres av fugl, potensielt over lange distanser (km). Arten er en relativt nylig innført prydbusk i Norge, trolig fra naboland i Europa. Kanadablåhegg etablerer seg og kan bli tallrik i en rekke skogtyper: flommarkskog, lågurtskog, og skog/kratt på grunnlende, særlig på middels til sterkt baserik grunn." }, { "kode": "FA3-N-404", "scientific_name": "Amelanchier ovalis", "norwegian_name": "prydblåhegg", "authority": "Medik.", "taxon_id": 130287, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-405", "scientific_name": "Amelanchier spicata", "norwegian_name": "blåhegg", "authority": "(Lam.) K.Koch", "taxon_id": 130288, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1897, "conclusion": "Blåhegg vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og store (til middels) økologiske effekter på stedegne arter og naturtyper. Den økologiske effekten vurderes denne gangen som noe mer alvorlig enn ved forrige vurderingsrunde, i 2012, og dette skyldes at det er blitt mye mer av arten siden den gang.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Moelv. Dette er ikke en kultivar og bør angis som \"fk Moelv\" for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som nøysom, hardfør og med \"store hegglignende, duftende blomster … etterfulgt av mengder av dekorative frukter, som er ettertraktet av småfugl.\" (http://www.eplante.no/innhold/planter/amelanchier-spicata-fk-moelv-e/). Det er dermed ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Amelanchier spicata har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Blåhegg Amelanchier spicata (korrekt navn er kanskje A. canadensis) er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Vi har ikke funnet opplysninger om reproduksjonssystem for denne arten, men flere slektninger har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), noe som sikrer høg og regelmessig fruktsetting (Campbell et al. 2014). Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes og spres av fugl, potensielt over lange distanser (km).Blåhegg er klassifisert som invasiv i flere av våre naboland (Danmark, Sverige, Estland og Litauen: NOBANIS) og ser ut til å oppføre seg på tilsvarende måte her i Norge også." }, { "kode": "FA3-N-406", "scientific_name": "Ammi majus", "norwegian_name": "narregulrot", "authority": "L.", "taxon_id": 60219, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1929, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-407", "scientific_name": "Ammi visnaga", "norwegian_name": "tannstikke", "authority": "(L.) Lam.", "taxon_id": 60220, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2736", "scientific_name": "Ammothea hilgendorfi", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85395, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Ammothea hilgendorfi har begrenset evne til egenspredning, men kan lett spres med påvekst på skip og fritidsbåter. Det er ikke kjent økologiske effekter i områder hvor den er etablert selv om den stedvis kan forekomme i høye tettheter. (Eno m.fl. 1997, Bamber 2012). Arten vurderes til kategorien 'potensielt høy risiko' (PH), med høyt invasjonspotensiale som utslagsgivende for klassifiseringen. I 2012 ble arten vurdert til 'ingen kjent risiko'. Det er ny informasjon om spredning og endringer i kriteriesystemet som er årsak til endret risikovurdering.", "description": "Ammothea hilgendorfi er en stor havedderkopp som er naturlig hjemmehørende i varme og varmtempererte områder av nordlige Stillehav. Arten forekommer på hardbunn i tidevannssonen og på blandet substrat på grunt vann. Arten ble observert ved Southampton i England i 1978 (Eno m.fl. 1997, Bamber 2012). Den er senere funnet i områder vest for Southampton og i 2010 også på østkysten av England (Blackwater Estuary) (Bamber 2012). I 2013 ble arten funnet i Nederland (Faasse 2013). Den er også introdusert i Middelhavet (Occhipinti-Ambrogi m.fl. 2011)." }, { "kode": "FA3-N-3151", "scientific_name": "Amphiareus obscuriceps", "norwegian_name": "", "authority": "(Poppius, 1909)", "taxon_id": 140866, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Amphiareus obscuriceps er en dørstokkart i Norge som er påvist med importert plantemateriale, men ikke påvist etablert i norsk natur. Arten har et stort invasjonspotensiale og vil trolig kunne etablere seg i Norge, men det er ingen kjente økologiske effekter av en eventuell etablering. Arten er derfor vurdert til Potensiell høy risiko.", "description": "Amphiareus obscuriceps er en asiatisk tegeart som har spredt seg vestover og inn i Europa. Den har også spredt seg til Nord-Amerika (Henry et al. 2008, Rabitsch 2008). Arten er knyttet til dødt plantemateriale der den lever som predator (Henry et al. 2008). Den har status som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2666", "scientific_name": "Amphibalanus amphitrite", "norwegian_name": "", "authority": "(Darwin, 1854)", "taxon_id": 86686, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er vurdert til kategori lav risiko (LO). Ved vurderingen av fremmede arter i 2012 ble arten plassert i kategori høy risiko (HI). Årsaken til at arten får en lavere status, er at kriteriene for økologisk effekt (påvirkning av stedlige arter) er revidert og gir lavere delkategori ved foreliggende vurdering.", "description": "Amphibalanus amphitrite (striperur) er en dørstokkart som i Europa er utbredt fra Middelhavet, Svartehavet og nord til sydlige Nordsjøen (Nederland). Det er en varmtvannsart med stor utbredelse i varme og tempererte områder. Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav. I dag er arten en dominerende påvekstorganisme på skip og på fast substrat i havner i varme og tropiske områder i verden (Rainbow 1984). I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den synes ikke å reprodusere nord for syd-England (Eno m.fl. 1997). Nord for Nederland er det funnet larver i plankton, men ikke etablerte individer. Langs østkysten av USA finnes arten først og fremst i havneområder fra Cape Cod sør til Florida hvor arten etablerte seg omkring 1940 (Masterson 2007). Striperur synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere." }, { "kode": "FA3-N-66", "scientific_name": "Amphibalanus improvisus", "norwegian_name": "brakkvannsrur", "authority": "(Darwin, 1854)", "taxon_id": 86687, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Ved de tidligere vurderingene av fremmede arter i Norge (2007, 2012) har arten blitt karakterisert til 'høy risiko' begrunnet ut fra at arten kan påvirke stedegne arter lokalt i rommet (delkategori 3 for økologisk effekt). Ved foreliggende risikovurdering, hvor det må være kjent effekter på truede arter eller lokal fortrengning av stedlige arter for kategori 3, blir artens risiko vurdert til lavere kategori. Det er allikevel mye usikkerhet knyttet til økologisk effekt, særlig på grunn av lite kunnskap om brakkvannssystemer. I Østersjøen har arten fått ulik risikokategori for ulike områder, varierende fra BPL 1 (svak påvirkning) til BPL 3 (sterk påvirkning) i indre områder med svært lav saltholdighet, mens Kattegat er vurdert til BPL 1 (svak påvirkning) (Zaiko mfl. 2011)", "description": "Amphibalanus improvisus (= Balanus improvisus) er en rur som finnes på hardt underlag i fjæresonen og på grunt vann. Den er utbredt fra østlandsområdet og rundt sydkysten av Norge opp til Hordaland. Arten finnes ofte sammen med andre arter av rur og kan feste seg på større organismer som blåskjell og strandsnegl. Den synes å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for nedsatt saltholdighet og finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er få andre arter som klarer seg. Amphibalanus improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika), men den ble tidlig spredd omkring i verden og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor usikker. I Europa synes eldste sikre funn å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen (Kaliningrad) i 1844. Den ble rapportert fra Tyskland 1858 og Danmark 1880 (Jensen 2015). Første funn på svensk vestkyst ble gjort i 1895 (Gislén 1950). Arten er nå utbredt fra Norge til Frankrike og Spania. Den er også etablert i Middelhavet og er i siste 10-år også påvist i Svartehavet. Første funn i Stillehavet ble gjort på amerikansk vestkyst i 1853 (San Francisco Bay) (Jensen 2015)." }, { "kode": "FA3-S-118", "scientific_name": "Amphibalanus improvisus", "norwegian_name": "brakkvannsrur", "authority": "(Darwin, 1854)", "taxon_id": 86687, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Amphibalanus improvisus har sin naturlige opprinnelse ved den amerikanske østkysten og har vært tilstede på fastlands-Norge i mer enn hundre år. Arten har spredt seg nordover langs norskekysten og har potensiale for å spres til Svalbard med skipstrafikk. Arten er vurdert til Lav risiko LO. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til invasjonspotensiale særlig på grunn av lite kunnskap om spredningshastighet.", "description": "Amphibalanus improvisus (= Balanus improvisus) er en rur som finnes på hardt underlag i fjæresonen og på grunt vann. Arten finnes ofte sammen med andre arter av rur (Austrominius modestus, Semibalanus balanoides) og kan feste seg på større organismer som blåskjell og strandsnegl. Den synes å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for lav saltholdighet og finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er få andre arter som klarer seg. På norsk kalles den derfor ofte brakkvannsrur. A. improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten (Atlanterhavskysten) av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika), men den ble tidlig spredd omkring i verden (Carlton et al. 2011) og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor usikker. Første funn i Stillehavet ble gjort på amerikansk vestkyst i 1853 (San Francisco Bay) (Jensen 2015). I Europa synes eldste sikre funn å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen (Kaliningrad) i 1844. Den ble rapportert fra Tyskland 1858 og Danmark 1880 (Jensen 2015). Første funn på svensk vestkyst ble gjort i 1895 (Gislén 1950). Første funn i norske områder var ca 1900 i Oslofjord og har siden spredt seg nordover langs norskekysten og er nå registrert nord til Helgelandskysten. Arten er nå utbredt fra Norge til Frankrike og Spania. Den er også etablert i Middelhavet og er i siste 10-år også påvist i Svartehavet." }, { "kode": "FA3-N-408", "scientific_name": "Amsinckia intermedia", "norwegian_name": "ugrasgullurt", "authority": "Fisch. & C.A.Mey.", "taxon_id": 105586, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-409", "scientific_name": "Amsinckia lycopsoides", "norwegian_name": "hønsegullurt", "authority": "Lindl. ex Lehm.", "taxon_id": 144035, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2875", "scientific_name": "Amsinckia menziesii", "norwegian_name": "gullurt", "authority": "(Lehm.) A.Nelson & J.F.Macbr.", "taxon_id": 130296, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1910, "conclusion": "Begergullurt vudreres til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er et nytt, nå trolig stabilt element i norsk flora, men gjør ingen påviselig økologisk skade sjøl om den kan opptre i så store mengder at den nedsetter avlinger. Den forventes å økte i utbredelse og mengde med varmere klima og lengre sesonger.", "description": "Begergullurt Amsinckia menziesii er en småvokst, ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra vestlige Nord-Amerika, med utbredelse fra sørligst i Alaska sør til grensa mot Mexico, og den er den mest hardføre arten i slekta. I vår behandling inkluderer den to arter som ble behandlet separat ved forrige vurdering av fremmede arter i 2012: A. micrantha (gullurt) og A. retrorsa (da som begergullurt)." }, { "kode": "FA3-N-413", "scientific_name": "Amsinckia tesselata", "norwegian_name": "mosaikkgullurt", "authority": "A.Gray", "taxon_id": 60938, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-414", "scientific_name": "Anacyclus clavatus", "norwegian_name": "andeblom", "authority": "(Desf.) Pers.", "taxon_id": 60364, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1951, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-416", "scientific_name": "Anaphalis margaritacea", "norwegian_name": "perleevigblom", "authority": "(L.) Benth. & Hook. f.", "taxon_id": 60366, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1933, "conclusion": "Arten vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg risiko), men bare på grunn av invasjonspotensialet. Den kan være noe invasiv i middels næringsfattige skog- og heityper og på flere typer skrotemark. Vi ser trolig bare begynnelsen av artens ekspansjon i Norge, men vi forventer ikke noen vesentlige økologiske effekter over terskelverdiene i de anvendte kriteriene.", "description": "Perleevigblom Anaphalis margaritacea er en langlevd flerårig urt med frøformering og vindspredning av fruktene. Den kommer fra boreale barskogsområder og kaldtempererte områder i vestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia og er eminent tilpasset etablering i norsk natur. Den er innført som hageplante, men en hoveddel av spredningen skjer gjennom anleggsvirksomhet langs veier. Arten inntar også skog, og hovedsakelig boreale typer av bar- og lauvskog.Hvorfor Froland kommune i Aust-Agder har valgt denne nettopp denne planten som kommuneblomst kan man lure på." }, { "kode": "FA3-N-2789", "scientific_name": "Anas capensis", "norwegian_name": "kappand", "authority": "(Gmelin, 1789)", "taxon_id": 94244, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1079", "scientific_name": "Anas cyanoptera", "norwegian_name": "kaneland", "authority": "Vieillot, 1816", "taxon_id": 3421, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1080", "scientific_name": "Anas erythrorhyncha", "norwegian_name": "rødnebband", "authority": "J. F. Gmelin, 1789", "taxon_id": 3423, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2791", "scientific_name": "Anas flavirostris", "norwegian_name": "gulnebbkrikkand", "authority": "Vieillot, 1816", "taxon_id": 94245, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1081", "scientific_name": "Anas formosa", "norwegian_name": "gulkinnand", "authority": "Georgi, 1775", "taxon_id": 3424, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1082", "scientific_name": "Anas sibilatrix", "norwegian_name": "sørblesand", "authority": "Poeppig, 1829", "taxon_id": 3430, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3264", "scientific_name": "Anaspis lurida", "norwegian_name": "", "authority": "Stephens, 1832", "taxon_id": 9609, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-417", "scientific_name": "Anchusa arvensis orientalis", "norwegian_name": "orientkrokhals", "authority": "(L.) Nordh.", "taxon_id": 130302, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1918, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2265", "scientific_name": "Anchusa azurea", "norwegian_name": "italiaoksetunge", "authority": "Mill.", "taxon_id": 130303, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Italiaoksetunge vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (trolig frøreproduksjon), men den ekspanderer ikke og forventes heller ikke å ekspandere mye.", "description": "Italiaoksetunge Anchusa azurea er en flerårig urt fra Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-418", "scientific_name": "Androsace elongata", "norwegian_name": "ugrasnøkkel", "authority": "L.", "taxon_id": 61828, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1888, "conclusion": "Ugrasnøkkel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i minst 128 år. Den er bare funnet bare innafor gjerdet til Botanisk hage på Tøyen, men i og med at den ikke dyrkes (i hvert fall ikke de siste 50-100 år), er dette å definere som norsk natur for denne arten.", "description": "Ugrasnøkkel Androsace elongata er en småvokst, ettårig art med stor frøproduksjon. Den stammer fra Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus." }, { "kode": "FA3-N-419", "scientific_name": "Anemone apennina", "norwegian_name": "hagesymre", "authority": "L.", "taxon_id": 63045, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2006, "conclusion": "Hagesymre vurderes til ingen kjent økologisk risko. Arten kan begynne å få stabil forekomst i Norge (i det minste som klonal), men den vil neppe utgjøre noe problem i oversiktlig framtid.", "description": "Hagesymre Anemone apennina er en flerårig urt med frøreproduksjon (og maurspredning) og dessuten effektiv klonal vekst med krypende jordstengler. Den stammer fra Sør-Europa." }, { "kode": "FA3-N-420", "scientific_name": "Anemone blanda", "norwegian_name": "balkansymre", "authority": "Schott & Kotschy", "taxon_id": 130319, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1966, "conclusion": "Balkansymre vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Balkansymre Anemone blanda er en flerårig urt med frøreproduksjon og med effektiv klonal vekst med krypende jordstengler. Den stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia." }, { "kode": "FA3-N-421", "scientific_name": "Anemone coronaria", "norwegian_name": "kronsymre", "authority": "L.", "taxon_id": 84775, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2752", "scientific_name": "Anemone scabiosa", "norwegian_name": "høstanemone", "authority": "H.Lév. & Vaniot", "taxon_id": 86503, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Anemone scabiosa er en dørstokkart. Arten kan være i ferd med å etablere seg i norsk natur, men vi forventer ingen negative effekter. Den vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Anemone-arten Anemone scabiosa (tidligere også kjent som A. japonica), i hagebruket kalt høstanemone, er en flerårig urt med frøreproduksjon. Den stammer fra Øst-Asia og formerer seg villig i norske hager, f.eks. i Botanisk hage i Oslo, og sprer seg dersom den ikke blir kontrollert. Den er også funnet utsatt i naturen." }, { "kode": "FA3-N-422", "scientific_name": "Anemone sylvestris", "norwegian_name": "filtsymre", "authority": "L.", "taxon_id": 130336, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1892, "conclusion": "Filtsymre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten kan danne lokale bestander (kloner), men har ingen kjent negativ økologisk effekt der den etablerer seg. Den er en vårplante som visner ned nokså tidlig og har derfor heller ingen fortrengningseffekt. Der den etablerer seg, danner den svært attraktive kolonier og er en estetisk berikelse heller enn en trussel.", "description": "Filtsymre Anemone sylvestris er en flerårig urt med frøreproduksjon og effektiv klonal vekst med krypende jordstengler. Den er eurasiatisk og innført som prydplante. Som hjemlig litt lengre øst og sør i Europa (til Øst-Sverige) finnes den nesten bare på kalkgrunn, og når den forviller seg i Norge foretrekker den også kalkgrunn, spesielt i Oslofeltet fra Mjøsa til Grenland." }, { "kode": "FA3-N-423", "scientific_name": "Anemonidium canadense", "norwegian_name": "kanadasymre", "authority": "(L.) Á.Löve & D.Löve", "taxon_id": 160570, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Kanadasymre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kanadasymre Anemonidium canadense er en langlevd flerårig urt fra østre og nordre Nord-Amerika, med frøreproduksjon og med stort potensial for å spres. Den er utmerket tilpasset norske klima fra Sørlandet nord til Finnmark, og den vokser både lokalt med jordstengler og sprer seg mer vidt med frø. Dens eneste hinder i norsk natur er at den ikke er så attraktiv som mange andre anemoner i hagene." }, { "kode": "FA3-N-424", "scientific_name": "Anethum graveolens", "norwegian_name": "dill", "authority": "L.", "taxon_id": 60222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1826, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2673", "scientific_name": "Angiostrongylus vasorum", "norwegian_name": "", "authority": "(Railliet, 1866)", "taxon_id": 85782, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2016, "conclusion": "Angistrongylus vasorum er vurdert til å ha svært høy risiko (SE).", "description": "Angiostrongylus vasorum opptrer som voksen i lungearterien/høgre hjertekammer hos rødrev, andre arter av rev og hund (endeverter). Den bruker ulike arter av nakne og skallbærende snegler som mellomverter, og i disse skjer det en utvikling fra førstestadiumslarve (L1) in infektiv tredjestadiumslarve (L3). Bekreftede mellomvert arter: Arion ater, Arion ater rufus, Arion lusitanicus, Arion distinctus, Limax maximus, Tandoria sowerbyi). Frosk (Rana temporaria) og kylling (Gallus gallus domesticus) er demonstrert å kunne være både mellomvert og paratenisk vert." }, { "kode": "FA3-N-252", "scientific_name": "Anguilla japonica", "norwegian_name": "japansk ål", "authority": "Temminck & Schlegel, 1846", "taxon_id": 84955, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-292", "scientific_name": "Anguilla rostrata", "norwegian_name": "amerikansk ål", "authority": "(Lesueur, 1817)", "taxon_id": 84997, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Det er ukjent om amerikansk ål kan etablere seg i Europa. Den kompliserte fortplantingsadferden med lange vandringer mellom salt- og ferskvann reduserer sjansen for det. Arten deler gyteområde (Sargassohavet) med europeisk ål. Eventuelle re-stocking tiltak i Europa må ta hensyn til opprinnelsen dvs. artsidentiteten av re-stocking materialet. Amerikansk ål havner i kategorien høy risiko.", "description": "Amerikansk ål kommer fra nordvestlige Atlanterhavet (Nordamerika - Mellomamerika). Den er en dørstokkart og finnes i limniske vannmasser i Tyskland (Frankowski et al. 2009, Frankowski & Bastrop 2010). Forekomsten skyldes mest sannsynlig ulovlig import av glassål/yngel av denne arten som ble satt ut for å gjenoppbygge ålebestanden (Prigge et al. 2013). I Tyskland anses den som en ikke etablert, fremmed art. Det er også gjort observasjoner av arten øst i Atlanterhavet (GBIF). Den er katadrom - reproduserer i havet men lever en del av sitt liv i ferskvann. Amerikansk ål er rødlistet som truet (IUCN)." }, { "kode": "FA3-N-2548", "scientific_name": "Anguillicoloides crassus", "norwegian_name": "", "authority": "(Kuwahara, Niimi & Itagaki, 1974) Moravec, 2006", "taxon_id": 89598, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1993, "conclusion": "Angulliocoloides crassus er vurdert til svært høy risiko (SE).", "description": "Anguillicoloides crassus er en rundorm (Nematoda) som har ål som sluttvert. Voksne parasitter lever og formerer seg i ålens svømmeblære. A. crassus spiser blod og ålens svømmeblære kan være blodfylt. Parasitten legger egg i svømmeblæren og disse eggene føres ut til fordøyelsessystemet via en kanal fra svømmeblæren og derfra ut i miljøet med ålens avføring. Eggene klekker før eller like etter at de kommer ut i vann. Et stort antall arter av akvatiske invertebrater og vertebrater fungerer som mellomverter og transportverter. Ål blir infisert ved å spise disse infiserte mellomverter eller transportverter. Anguillicoloides crassus ble introdusert til Sør-Europa fra Asia rundt 1980 og har deretter spredt seg gradvis nordover." }, { "kode": "FA3-N-425", "scientific_name": "Anisantha diandra", "norwegian_name": "trollfaks", "authority": "(Roth) Tutin ex Tzvelev", "taxon_id": 144982, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-426", "scientific_name": "Anisantha madritensis", "norwegian_name": "madridfaks", "authority": "(L.) Nevski", "taxon_id": 144938, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1878, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2876", "scientific_name": "Anisantha rigida", "norwegian_name": "stivfaks", "authority": "(Roth) Hyl.", "taxon_id": 130377, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-427", "scientific_name": "Anoda cristata", "norwegian_name": "glanskattost", "authority": "(L.) Schltdl.", "taxon_id": 62683, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-283", "scientific_name": "Anoplophora chinensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Forster, 1771)", "taxon_id": 79365, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-285", "scientific_name": "Anoplophora glabripennis", "norwegian_name": "", "authority": "(Motschulsky, 1854)", "taxon_id": 79366, "species_group": "Biller", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er ikke påvist i Norge, men har blitt innført etablert i flere europeiske land, inkludert Finland, og i Nord-Amerika. Trær kan bli sterkt svekket eller dø av angrep av arten og en etablering i våre områder kan således ha store økologiske effekter. Arten er vurdert til svært høy risiko.", "description": "Dette er en asiatisk trebukk på størrelse med furubukk som er svart med hvitt prikkmønster. Den er polyfag og angriper levende og svekkete individer av ulike løvtrær og busker. Funn i Finland i 2015 indikerer at det er en viss risiko for etablering under nordiske forhold." }, { "kode": "FA3-N-298", "scientific_name": "Anotrichium furcellatum", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84993, "species_group": "Alger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Rødalgen Anotrichium furcellatum er ikke registrert i Norge. Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK.", "description": "Anotrichium furcellatum er en liten rødalge som danner ca 7 cm høye dusker, ofte som påvekst på andre alger. Arten kan lett forveksles med våre Callithamnion og Aglaothamnion arter og kan være oversett i Norge. Arten trives i beskyttede områder i mudderhabitater." }, { "kode": "FA3-N-2788", "scientific_name": "Anser cygnoides", "norwegian_name": "svanegås", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 94240, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kun en observasjoner er gjort av arten her til lands. Økologisk effekt ansees generelt å være liten, men hyppig hybridisering (samt introgresjon) med grågås gir grunn til en viss bekymring dersom arten først etablerer seg. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder imidlertid på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien \"lav risiko\" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).", "description": "Svanegås er hjemmehørende i Øst-Asia, hvor den hekker i takrør nær ferskvann eller i våteng. Den ble innført til Europa av private samlere, til zoologiske hager eller som parkfugler fra 1800-tallet og helt fram til på 2000-tallet. Alle fugler som observeres fritt i Europa antas å stamme fra slike individer (Banks et al. 2008: Kampe-Persson 2010: Nehring et al. 2015). I Tyskland har tiltak for å redusere bestandene medført en reduksjon fra 100-150 par (2004-2007) til 5-10 par (2009) (Banks et al. 2008: Gedeon et al. 2014: Nehring et al. 2015). I Nederland hekket omtrentlig 150 par i perioden 2004-2007 (Banks et al. 2008). Siste hekkefunn i Storbitannia var i 2011 (Holling 2017). I følge Kampe-Persson (2010) har svanegåsa hatt problemer med å etablere bestander i flere land, muligvis fordi den hybridiserer flittig med grågås." }, { "kode": "FA3-N-1084", "scientific_name": "Anser indicus", "norwegian_name": "stripegås", "authority": "(Latham, 1790)", "taxon_id": 3444, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Regnes som etablert i Norge siden den har hekket her på 2000-tallet. Siste hekkefunn i Norge er fra 2007, til tross for et økende antall observasjoner fram til dags dato. Økologisk effekt (bl.a. hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"lav risiko\" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).", "description": "Stripegåsa hekker i høyereliggende våtmarker i Sentral-Asia, Sørøst-Russland til Mandsjuria, Tibet og indre Mongolia. Arten er knyttet til våtmarksområder, og er innført som parkfugl til Europa, hvorfra de rømmer og kan gjennomføre hekking i det fri. Forvillede individer forsøkte å etablere en populasjon ved Kalmarsund i Sverige ca. 1930, men forsøket mislyktes. De fleste stripegjessene i Europa stammer fra Konrad Lorentz’ fugler i Seewiesen i Tyskland. Ungfugler fra denne bestanden har trukket vekk fra hekkeplassen og er innrapportert fra andre land. I årene 1969-83 ble mange av de merkede ungfuglene fra Tyskland påtruffet i nordlige deler av Fennoskandia. 12 av disse dukket opp i Finnmark sommeren 1981 (Vader 1983). I Tyskland hekker 5-20 par (Gedeon et 2004-2007), mens 1-3 par hekker i Storbritannia (Holling 2017). I Nederland hekket ca 100 par i 2008 (Boele et al. 2013), mens estimatet for Belgia er på minst 25-30 par (Banks et al. 2008)." }, { "kode": "FA3-N-429", "scientific_name": "Anthemis cotula", "norwegian_name": "tappgåseblom", "authority": "L.", "taxon_id": 60377, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1871, "conclusion": "Tappgåseblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har eller har i hvert fall hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den er i sterk tilbakegang eller mer trolig forsvunnet som stabil fremmed art.", "description": "Tappgåseblom Anthemis cotula er en ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra Europa og Vest-Asia og er varmekrevende, på grensa til å reprodusere effektivt i Norge. Permanent forekomst de siste 140-150 årene har vært avhengig av hyppig innførsel." }, { "kode": "FA3-N-430", "scientific_name": "Anthemis ruthenica", "norwegian_name": "vranggåseblom", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 60378, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1875, "conclusion": "Vranggåseblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan fortsatt ha en og annen stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den har vært i sterk tilbakegang og finnes nå i beste fall på 1-2 steder.", "description": "Vranggåseblom Anthemis ruthenica er en ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra steppeområdene i Øst-Europa og Vest-Asia og er varme- og tørkekrevende." }, { "kode": "FA3-N-3250", "scientific_name": "Anthocomus equestris", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1781)", "taxon_id": 7219, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2517", "scientific_name": "Anthocoris butleri", "norwegian_name": "", "authority": "Le Quesne, 1954", "taxon_id": 69334, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Anthocoris butleri er en nebbtege som ikke er påvist i Norge enda, men vertssugeren, Psylla buxi og dens vertsplante, buksbom Buxus sempervirens er vanlige og spredt i Norge. Arten forventes derfor å innføres til Norge og det antas at den vil klare å overleve utendørs på klimatisk gunstige steder. Det er imidlertid ikke kjent at arten har negative økologiske effekter. Arten er derfor vurdert til Lav risiko.", "description": "Anthocoris butleri er en nebbtege som lever av plantesugeren Psylla buxi på buksbom Buxus sempervirens." }, { "kode": "FA3-N-3286", "scientific_name": "Anthocoris sarothamni", "norwegian_name": "", "authority": "Douglas & Scott, 1865", "taxon_id": 69342, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-431", "scientific_name": "Anthoxanthum aristatum", "norwegian_name": "ettårsgulaks", "authority": "Boiss.", "taxon_id": 130452, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3045", "scientific_name": "Anthrenocerus australis", "norwegian_name": "", "authority": "(Hope, 1843)", "taxon_id": 139964, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2777", "scientific_name": "Anthrenus museorum", "norwegian_name": "museumsbille", "authority": "(Linnaeus, 1760)", "taxon_id": 6136, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2203", "scientific_name": "Anthrenus olgae", "norwegian_name": "", "authority": "Kalik, 1946", "taxon_id": 6137, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2778", "scientific_name": "Anthrenus scrophulariae", "norwegian_name": "teppebille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6139, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-286", "scientific_name": "Anthrenus verbasci", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1767)", "taxon_id": 6140, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-432", "scientific_name": "Anthriscus caucalis", "norwegian_name": "krokkjørvel", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 143775, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1884, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-433", "scientific_name": "Anthriscus cerefolium", "norwegian_name": "hagekjørvel", "authority": "(L.) Hoffm.", "taxon_id": 130463, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1826, "conclusion": "Hagekjørvel er en dørstokkart som vurderes til lav økologisk risiko (med usikkerhet til ingen kjent risiko).", "description": "Hagekjørvel Anthriscus cerefolium er en ettårig hageplante fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frukter som kan spres korte distanser med dyr. Den er delvis kommet inn som hageplante, men like ofte eller oftere med ballast, ved møller, på andre industriplasser, eller som gartneri- og hageugras. Funnene de siste 10 årene tyder mer på økt primærforvilling enn på begynnende etablering: arten er blitt en mer populær krydderurt." }, { "kode": "FA3-N-2878", "scientific_name": "Anthriscus fumarioides", "norwegian_name": "", "authority": "(Waldst. & Kit.) Spreng.", "taxon_id": 105161, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-71", "scientific_name": "Anthriscus sylvestris", "norwegian_name": "hundekjeks", "authority": "(L.) Hoffm.", "taxon_id": 145514, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Hundekjeks vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et lite invasjonspotensial, men en middels økologisk effekt. Til tross for at populasjonen av hundekjeks er forholdsvis nylig etablert (den ble ikke observert av Liska og Soldan i 1988), ble den raskt til en stor bestand med mannshøye, fertile planter. Arten har vært bekjempet i tre år i Barentsburg, og alle individer som blir observert, blir nå fjernet. Arten er vanlig på fuglefjell i Norge, og vi antar at den kan spres til nærliggende fuglefjell på Svalbard. Under systematiske undersøkelser av åtte fuglefjell i 2017 ble det ikke påvist noen fremmede planter (V. Ravolainen pers. medd.). Ettersom fuglefjellene på Svalbard som regel er både sørvendte og næringsrike, vil arten kunne ha et konkurransefortrinn sammenlignet med stedegne arter og bli dominerende slik som observert i nord-norske fuglefjell. Den raske etableringen ved Grisehuset i Barentsburg tilsier at den raskt vil kunne etablere seg også på fuglefjell. Gjess, som finnes med store populasjoner på Svalbard, er kjent for å migrere mellom fuglefjellene for å beite på våren og høsten og kan dermed bidra til rask spredning. Vi anser derfor arten som en potensiell trussel for stedegen natur. Det er 15 fuglefjell som er vernet som naturreservat. Disse vil ikke lengre fremstå som uberørt natur dersom hundekjeks etablerer seg. Hundekjeks vil også, i motsetning til stedegen vegetasjon, kunne gi skjul for fjellreven, som dermed lettere kan snike seg innpå fuglene. Videre er mange av karplantene på rødlista for Svalbard knyttet til fuglefjell, f.eks. fjelløyentrøst Euphrasia wettsteinii, småsøte Comastoma tenellum og islandsstarr Carex krausei, men de er stort sett funnet lengre opp i fuglefjellet enn der hundekjeks forventes å kunne etablere seg. Dette bør dog følges med på. Arten er kjent for å være vanskelig å bli kvitt dersom den først er etablert. Selv om det er knyttet usikkerhet til hvorvidt arten vil utgjøre noen trussel i de første 50 årene, mener vi at de høge bevaringsmålene for Svalbards natur, samt forventet skadeeffekt, tilsier at arten bør overvåkes. På grunn av prinsippene ved svarteliste-vurderingen, kan ikke arten svartelistes fordi det er meget tvilsomt om den kan oppnå slike mengder at den får høg plassering langs invasjonsaksen.", "description": "Hundekjeks Anthriscus sylvestris er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon og med klondannelse ved jordstengel/rotskudd. Den er vidt utbredt i Europa, fra nord for arktisgrensa sør til fjellstrøk i Middelhavsområdet. Den er også etablert som ugras i Nord-Amerika og kanskje flere steder. Arten er knyttet til noe frodige, noe næringsrike naturtyper, både på skrotemark (sterkt endret fastmark) og i fastlands-Norge i seminaturlig og unaturlig eng. Den favoriseres av nitrogen- og fosforrikt substrat, noe den får inne i bosetningene på Svalbard, men som er mangelvare ellers i arktisk vegetasjon, med ett unntak." }, { "kode": "FA3-N-434", "scientific_name": "Anthyllis lotoides", "norwegian_name": "møllerundbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61850, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-435", "scientific_name": "Anthyllis vulneraria carpatica", "norwegian_name": "fôrrundbelg", "authority": "(Pant.) Nyman", "taxon_id": 61852, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1899, "conclusion": "Fôrrundskolm vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko på grunn av usikkerhet i invasjonspotensialet. Foreløpig inntar ikke fôrrundskolm mindre påvirkete naturtyper. Den kommer ofte i kontakt med våre stedegne raser, særlig bakkerundskolm subsp. vulneraria, men også lokalt med fjellrundskolm subsp. lapponica. Genetisk overførsel er meget sannsynlig ettersom disse plantene er utkryssende og pollineres av insekter.", "description": "Fôrrundskolm Anthyllis vulneraria subsp. carpatica er en kortlevd flerårig urt (ofte ikke mer enn 2-3 år) med seksuell frøreproduksjon. Den stammer fra fjellområder i Vest- og Mellom-Europa og er kommet med såfrø til veikanter, åker og eng. Den har frøreproduksjon, men ingen klonal vekst. Frøene spres passivt eller med dyr og vind over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-436", "scientific_name": "Antirrhinum majus", "norwegian_name": "prydløvemunn", "authority": "L.", "taxon_id": 62446, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1897, "conclusion": "Prydløvemunn vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent. Arten kan få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og kategoriseres derfor som en dørstokk-art.", "description": "Prydløvemunn Antirrhinum majus er en flerårig urt, opprinnelig fra vestre Middelhavsområdet. Den har frøreproduksjon. Arten kan være på nippet til å etablere seg i Norge, mest sannsynlig på søndre Østlandet. Dette er en meget populær hageplante som ofte blir funnet på skrotemark. Den er en bergsprekk-plante der den kommer fra, og etablering i sørvendte, varme berg er mest sannsynlig. Den er tilnærmet stabil som fremmedplante i våre naboland i sør, men regnes fremdeles som \"forvildet, ikke bofast neofyt\" i Danmark (Hartvig 2015)." }, { "kode": "FA3-N-609", "scientific_name": "Antithamnion densum", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84988, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-258", "scientific_name": "Antithamnion nipponicum", "norwegian_name": "", "authority": "Yamada & Inagaki", "taxon_id": 66339, "species_group": "Alger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2007, "conclusion": "Rødalgen Antithamnion nipponicum ble første gang observert i Norge i 2007 og er kjend med nokre få funn i Rogaland, Hordaland og fra Sør-Trøndelag. Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko LO.", "description": "Antithamnion nipponicum er ei lita raudalge (1-5 cm) som er blitt funne i litoralbasseng, på stortarestilkar og på brygger. Arta kjem opprinnelig frå Japan og Korea." }, { "kode": "FA3-N-400", "scientific_name": "Antithamnionella spirographidis", "norwegian_name": "", "authority": "(Schiffner) Wollaston, 1968", "taxon_id": 83775, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Rødalgen Antithamnionella spirographidis er ikke registrert i Norge. Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha høyt invasjonspotensial, men ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til potensiell høy risiko PH.", "description": "Antithamnionella spirographidis er en relativt liten rødalge (2-4 cm) som reproduserer med fragmenter og har stor evne til å etablere nye småplanter.Vokser på småstein og er en vanlig epifytt på mange arter. Vokser også på brygger og kunstige substrat." }, { "kode": "FA3-N-401", "scientific_name": "Antithamnionella ternifolia", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84989, "species_group": "Alger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Det finnes lite informasjon om toleransegrenser, spredningshastighet og invasjonspotensiale. Ut i fra kunnskapsgrunnlaget forventes arten å ha liten økologisk effekt på andre arter og habitat, mens spredningspotensialet forventes å være høyt. Samlet sett vurderes arten til lav risiko LO.", "description": "Antithamnionella ternifolia er en liten rødalge (2-4 cm) som sprer seg utover substratet med krypende stoloner. Arten er vanlig på alle typer substrat, også kunstig substrat som brygger og tau. Arten er en vanlig epifytt på andre alger og ålegress. Arten voksen fra fjæresonen og ned til 30 meters dyp, og trives på både bølgebeskyttede og eksponere lokaliteter. Arten kan være vanskelig å skille fra nær beslektede arter." }, { "kode": "FA3-N-437", "scientific_name": "Apera spica-venti", "norwegian_name": "åkerkvein", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 130487, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-438", "scientific_name": "Aphanes arvensis", "norwegian_name": "åkermarikåpe", "authority": "L.", "taxon_id": 130488, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1870, "conclusion": "Åkermarikåpe vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har pr. i dag én stabil forekomst i norsk natur (frøreproduksjon).", "description": "Åkermarikåpe Aphanes arvensis er en ørliten, ettårig art spesielt tilpasset åkrer og annen åpen mark. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-3105", "scientific_name": "Aphanomyces astaci", "norwegian_name": "", "authority": "Schikora", "taxon_id": 140770, "species_group": "Sopper", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1970, "conclusion": "Krepsepest Aphanomyces astaci har et høyt invasjonspotensial og negative økologiske effekter på stedegne arter. Krepsepest er derfor vurdert til svært høy risiko.", "description": "Krepsepest Aphanomyces astaci skyldes en parasitt i gruppen eggsporesopper (oomyceter). Krepsepest kom til Norge med den fremmede arten signalkreps som ble satt ut i mange elver. Signalkreps er en motstandsdyktig bærer av sykdommen." }, { "kode": "FA3-N-2704", "scientific_name": "Aphidius colemani", "norwegian_name": "", "authority": "Viereck, 1912", "taxon_id": 85875, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2714", "scientific_name": "Aphidius ervi", "norwegian_name": "", "authority": "Halliday, 1834", "taxon_id": 85876, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-270", "scientific_name": "Aphidoletes abietis", "norwegian_name": "", "authority": "(Kieffer, 1896)", "taxon_id": 84627, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "Ikke observert i Norge", "conclusion": "Aphidoletes abietis er en dørstokkart i Norge som er importeres utilsiktet til Norge via transport av tømmer, skogsredskap og handel, men den er ikke påvist etablert i norsk natur. Arten vil trolig kunne etablere seg i Norge, men det er ikke påvist noen negativ økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"høy risiko\".", "description": "Aphidoletes abietis er en sør- og mellomeuropeisk art som har spredt seg nordover i Europa. Arten er predator på gul grangallelus (Adelges abietis), som er en vanlig art i granskog i hele landet. Den har status som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2147", "scientific_name": "Aphrastasia pectinatae", "norwegian_name": "sibirsk edelgranlus", "authority": "(Cholodkovsky, 1888)", "taxon_id": 92798, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Sibirsk edelgranlus Aphrastasia pectinatae er knyttet til edelgran i Norge. Arten følger stort sett utbredelsen av edelgran, og finnes i store deler av landet. Artens spres trolig med handel med juletrær og pyntegrønt. Det er ingen kjent økologisk effekt på stedeget biologisk mangfold, siden arten kun er funnet på edelgran. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Sibirsk edelgranlus Aphrastasia pectinatae er knyttet til edelgran i Norge." }, { "kode": "FA3-N-765", "scientific_name": "Apis mellifera", "norwegian_name": "honningbie", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 78003, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "før 1743", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-439", "scientific_name": "Apium graveolens", "norwegian_name": "hageselleri", "authority": "L.", "taxon_id": 60234, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3078", "scientific_name": "Aplidium glabrum", "norwegian_name": "snausekkdyr", "authority": "(Verrill, 1871)", "taxon_id": 67152, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1086", "scientific_name": "Aptenodytes patagonicus", "norwegian_name": "kongepingvin", "authority": "J. F. Miller, 1778", "taxon_id": 84899, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3386", "scientific_name": "Aquilegia chrysantha", "norwegian_name": "gullakeleie", "authority": "A.Gray", "taxon_id": 143990, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2017, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-441", "scientific_name": "Aquilegia vulgaris", "norwegian_name": "akeleie", "authority": "L.", "taxon_id": 63053, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-442", "scientific_name": "Arabidopsis arenosa", "norwegian_name": "sandskrinneblom", "authority": "(L.) Lawalrée", "taxon_id": 130502, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1871, "conclusion": "Sandskrinneblom vurderes til potensielt høg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten inntar hovedsakelig diverse typer skrotemark, men er også lokalt (i Fi Sør-Varanger) etablert i sandmæler langs elver og kyst.", "description": "Sandskrinneblom Arabidopsis arenosa er en østeuropeisk, ettårig art med meget stor frøproduksjon per individ. Den blomstrer tidlig og visner ofte ned før sankthans. Frøene spres passivt og med transportmidler, inkludert føtter/sko." }, { "kode": "FA3-N-443", "scientific_name": "Arabidopsis halleri", "norwegian_name": "gruveskrinneblom", "authority": "(L.) O'Kane & Al-Shehbaz", "taxon_id": 130504, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1939, "conclusion": "Gruveskrinneblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Gruveskrinneblom Arabidopsis halleri er en kortlevd flerårig urt fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-444", "scientific_name": "Arabidopsis suecica", "norwegian_name": "svensk skrinneblom", "authority": "(Fr.) Norrl. ex O.E.Schulz", "taxon_id": 130538, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1939, "conclusion": "Svensk skrinneblom vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er kommet på brei front (Akershus - Nordland) inn fra Sverige i løpet av de siste 75 år og er fortsatt i ekspansjon, men er strengt knyttet til skrotemark.", "description": "Svensk skrinneblom er en liten, ettårig urt med stor frøproduksjon. Frøene spres passivt og svært effektivt med alle transportmidler, inkludert føtter/sko. Den er praktisk talt bare registrert i ulike typer kulturmark og skrotemark ." }, { "kode": "FA3-N-446", "scientific_name": "Arabis caucasica", "norwegian_name": "hageskrinneblom", "authority": "Willd.", "taxon_id": 130547, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1912, "conclusion": "Hageskrinneblom vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko.", "description": "Hageskrinneblom Arabis caucasica er en flerårig urt med frøreproduksjon. Frøene spres passivt. Arten stammer fra fjellstrøk rundt Middelhavet, i Vest-Asia, Makaronesia og i Øst-Afrika (afro-alpin). Den er innført som hagestaude, særlig steinbedplante. Den naturaliseres meget lett på grunnlende og i bergvegger. Arten foretrekker noe baserike berg, men er ikke særlig krevende." }, { "kode": "FA3-N-14", "scientific_name": "Arachis hypogaea", "norwegian_name": "peanøtt", "authority": "L.", "taxon_id": 61856, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2204", "scientific_name": "Araecerus fasciculatus", "norwegian_name": "", "authority": "(De Geer, 1775)", "taxon_id": 8098, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2564", "scientific_name": "Aralia elata", "norwegian_name": "tornaralia", "authority": "(Miq.) Seem.", "taxon_id": 111258, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1948, "conclusion": "Høstaralia vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten innføres sjelden og sprer seg dårlig eller ikke.", "description": "Høstaralia Aralia elata er en langlevd busk som formerer seg lokalt med rotskudd. Den er ellers frøreproduserende med saftige frukter som kan spres med fugl. Vi har ikke opplysninger om mulig frøreproduksjon og -spredning i Norge. Arten dyrkes litt som prydbusk. Klimatisk har arten potensial for å reprodusere i Norge." }, { "kode": "FA3-N-450", "scientific_name": "Aralia racemosa", "norwegian_name": "staudearalia", "authority": "L.", "taxon_id": 60336, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1961, "conclusion": "Staudearalia vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko på grunn av invasjonspotensialet. Arten kan ha stabil forekomst i Norge (reproduksjon eller som gjenstående), men den har neppe noen konsekvenser.", "description": "Staudearalia Aralia racemosa er en langlevd urt med omfattende dannelse av rotskudd. Den er også frøreproduserende, men kanskje (eller heller trolig) utkryssende, noe som begrenser mulighetene når den sjelden dyrkes. Fruktene er saftige og kan spres med fugl, men vi vet ikke om fruktsetting og -spredning skjer i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3374", "scientific_name": "Araucaria araucana", "norwegian_name": "apeskrekktre", "authority": "(Molina) K.Koch", "taxon_id": 141553, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1870, "conclusion": "Apeskrekk er den dørstokkart og vurderes til ingen økologisk risiko.", "description": "Apeskrekk Araucaria araucana er et stort bartre fra sørlige Andes i Chile og Argentina. Den er et populært hagetre på Sørvestlandet og Vestlandet, setter godt med frø, og frøene spirer under norsk klima. Frøene har ikke vinge, men smaker godt (salgsvare i Sør-Amerika) og spres med pattedyr og fugler." }, { "kode": "FA3-N-451", "scientific_name": "Arctium lappa", "norwegian_name": "storborre", "authority": "L.", "taxon_id": 130582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-452", "scientific_name": "Arctium tomentosum", "norwegian_name": "ullborre", "authority": "Mill.", "taxon_id": 130586, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1843, "conclusion": "Ullborre vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Arten er knyttet til skrotemark og har liten innvirkning på mindre påvirkete naturtyper, men den har introgressiv hybridisering med de tre andre norske artene av slekta, to av disse er hjemlige. Sjøl om den formelt sett dermed får svært høg (til høg) risiko, vurderer vi den som uten særlig risiko i norsk natur unntatt på sterkt forandret (menneskeskapt) mark.", "description": "Ullborre Arctium tomentosum er en toårig urt med stor frøproduksjon og meget effektiv spredning med pattedyr (fruktkorgene har kroker, og fruktene ristes ut av korgene mens dyra går). Arten hører heime i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge som tidlig jordbruksfølgeplante (arkeofytt) før 1800 eller med grasfrø og ulike transporter rundt midten av 1800-tallet, trolig fra Sør-Skandinavia og/eller Mellom-Europa. Den er solid etablert på en rekke typer kulturmark og skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1087", "scientific_name": "Ardeola bacchus", "norwegian_name": "vinhegre", "authority": "(Bonaparte, 1855)", "taxon_id": 3519, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-453", "scientific_name": "Aremonia agrimonioides", "norwegian_name": "veimåne", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 130610, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Veimåne vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan kanskje ha én stabil forekomst i Norge (reproduksjon eller som gjenstående).", "description": "Veimåne Aremonia agrimonioides er en flerårig urt med krypende jordstengel. Den er frøreproduserende, men formerer seg også klonalt ved vekst av jordstenglene. Fruktene henger fast på dyr og folk og spres på den måten." }, { "kode": "FA3-N-454", "scientific_name": "Arenaria leptoclados", "norwegian_name": "spedarve", "authority": "(Rchb.) Guss.", "taxon_id": 130619, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-455", "scientific_name": "Argemone mexicana", "norwegian_name": "piggvalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 63000, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2456", "scientific_name": "Argiope bruennichi", "norwegian_name": "", "authority": "(Scopoli, 1772)", "taxon_id": 78185, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 9.2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-456", "scientific_name": "Argyranthemum frutescens", "norwegian_name": "margeritt", "authority": "(L.) Sch.Bip.", "taxon_id": 60385, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1986, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2539", "scientific_name": "Argyresthia fundella", "norwegian_name": "", "authority": "(Fischer v. Röslerstamm, 1835)", "taxon_id": 28218, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1980, "conclusion": "Arten har stort invasjonspotensial og vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien potensielt høy risiko (PH) på grunn av sitt store invasjonspotensial.", "description": "Argyresthia fundella er en liten, gråmelért møll i familien spinnmøll (Yponomeutidae). Arten lever på edelgran (Abies alba), nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) og sannsynligvis også andre arter i edelgranslekta (Abies). Larvene minerer barnålene, og forpupper seg i en kokong som er festet på undersiden av en barnål. Den har én generasjon i året og overvintrer som halvvoksen larve. Angrepne barnåler blir hvitaktige. Arten er hjemmehørende i Sør- og Mellom-Europa og det vestlige Russland. Den har trolig blitt innført til Norge sammen med vertsplanten, og får dermed status som fremmed art. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at den har spredd seg hit naturlig. Arten forekommer også i Danmark og det sørlige Sverige." }, { "kode": "FA3-N-2540", "scientific_name": "Argyresthia trifasciata", "norwegian_name": "", "authority": "(Staudinger, 1871)", "taxon_id": 28207, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten har stort invasjonspotensial og vil trolig forbli etablert i Norge. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplantene, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien potensielt høy risiko (PH) på grunn av sitt store invasjonspotensial.", "description": "Argyresthia trifasciata er en liten art i familien spinnmøll (Yponomeutidae). Vingene er messingfarget med tre hvite tverrbånd. Hodet er hvitt. Arten lever på flere introduserte arter i sypressfamilien (Cupressaceae), først og fremst kinaeiner (Juniperus chinensis), men også tuja (Thuja spp.) og nutkasypress (Chamaecyparis spp.). Larvene minerer spissen på kvister av vertsplanten. Arten har én generasjon i året og overvintrer som halvvoksen larve inne i minen. Den voksne møllen oppholder seg stort sett på eller ved vertsplanten. I Norge er arten påtruffet i hager og parker hvor vertsplantene er plantet. Arten er hjemmehørende i Alpene, men har i senere år spredd seg nordover og vestover gjennom Europa. Den har trolig blitt innført til Norge sammen med vertsplanten, og får dermed status som fremmed art. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at den har spredd seg hit naturlig. Arten forekommer også i Danmark og det sørlige Sverige." }, { "kode": "FA3-N-582", "scientific_name": "Arion rufus", "norwegian_name": "rødskogsnegl", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 79721, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "<1853", "conclusion": "I Norge har arten kun opptrådt to ganger: i Bergen på 1800-tallet og i Selbu fra midten av 1990-tallet til i dag. Arten har potensial til å bli svært tallrik der den opptrer, og vil kunne påvirke stedegne arter både gjennom konkurranse/fortrengning og hybridisering. Rødskogsnegl vil også kunne ha effekt på planter og kan potensielt bli en skadegjører i jordbruksvekster. Rødskogsnegl har dog en begrenset utbredelse i Norge og arten er derfor vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Rødskogsnegl, Arion rufus (Arionidae), er en av de store skogsneglene i Europa, og er nært beslektet med svartskogsnegl, Arion ater. Den hybridiserer også med svartskogsnegl og arten har blitt vurdert som en underart av svartskogsnegl: A. ater rufus (Hatteland et al. 2015). Hybrider av arten kan forekomme i store antall i nordlige deler av Europa (Noble og Jones 1996). Arten kommer opprinnelig fra sørlige og vestlige deler av Europa." }, { "kode": "FA3-N-1059", "scientific_name": "Arion vulgaris", "norwegian_name": "brunskogsnegl", "authority": "Moquin-Tandon, 1855", "taxon_id": 79844, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1988, "conclusion": "Dette er en art som siden slutten av 1980-tallet har spredt seg til store deler av Norge, og i mange områder har blitt svært tallrik, både i hager og i en lang rekke naturtyper. Det er en overvekt av forekomster i eller i tilknytning til bebygde områder, men den forekommer også i løvskog og blandingsskog. Brunskogsnegl fortrenger stedegne snegler der den etablerer seg og har dermed en effekt på biomangfold særlig i bebygde områder og semi-naturlige habitater.", "description": "Brunskogsnegl ble tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegl, og i vitenskapelig litteratur brukes både Arion vulgaris og Arion lusitanicus (Arionidae). Det er likevel kun A. vulgaris som skal brukes siden den sistnevnte kun er registrert i Portugal og Spania og er både morfologisk og genetisk ulik brunskogsnegl (Hatteland et al. 2015). Brunskogsneglen kommer trolig opprinnelig fra Frankrike, men er nå vanlig i store deler av Europa (Zemanova et al. 2016)." }, { "kode": "FA3-N-458", "scientific_name": "Aristolochia clematitis", "norwegian_name": "pipeurt", "authority": "L.", "taxon_id": 62848, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1829, "conclusion": "Pipeurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko på grunn av et visst invasjonspotensial. Arten gjør ingen påviselig skade i norsk natur og forventes heller ikke å gjøre det i framtida.", "description": "Pipeurt Aristolochia clematitis er en flerårig urt med meget effektiv vegetativ formering med jordstengler. Den er en gammel medisin- og hageplante fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering, men det er uvisst om den produserer frø i Norge. Forekomster på begge sider av Lysakerelva i Oslo/Bærum kan tyde på det." }, { "kode": "FA3-N-459", "scientific_name": "Aristolochia macrophylla", "norwegian_name": "stor pipeurt", "authority": "Lam.", "taxon_id": 130634, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-460", "scientific_name": "Armoracia rusticana", "norwegian_name": "pepperrot", "authority": "P.Gaertn., B.Mey. & Scherb.", "taxon_id": 130655, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1870, "conclusion": "Pepperrot vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten er nå et vanlig og lett synlig element i kulturlandskapet sørpå, særlig langs veier, men gjør liten skade unntatt der den invaderer semi-naturlig eng på kalkgrunn, og kanskje tangvoller. Den kan bli noe vanligere enn den allerede er, men blir neppe noe økologisk problem andre steder enn rundt indre Oslofjord.", "description": "Pepperrot Armoracia rusticana er en langlevd flerårig urt med middels sterk vegetativ vekst (klondannelse). I Norge er skulpene som regel uten frø, og pepperroten formeres helt overveiende vegetativt ved rotdeling (Åsen 2014). Frøspredning og etablering av frøplanter er likevel observert flere steder. Arten er kommet inn fra Sørøst-Europa (kanskje særlig Balkan og Svartehavsområdet), trolig med ballastjord og korn, men også fra resten av Europa med generelle transporter. Den har sine hovedforekomster på ulike typer skrotemark som veikanter og jernbanekanter, men går også inn i forfallen eng, på grunnlendt kalkmark, i åkerkanter, flomsoner, og foreløpig i liten grad på flerårs-tangvoller og indre deler av brakkvassenger. Den er salttolerant, noe som gjør at den er blitt favorisert langs hovedveiene de siste årene på grunn av økt salting om vinteren. Salttoleransen gir den også et visst potensial i havstrandvegetasjon. Der den kommer inn tar den mye plass, og den er fortsatt i tydelig økning." }, { "kode": "FA3-N-2266", "scientific_name": "Arnica mollis", "norwegian_name": "", "authority": "Hook.", "taxon_id": 85582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2008, "conclusion": "Arnica mollis vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Solblom-arten Arnica mollis er en flerårig urt fra fjellstrøk i vestlige Nord-Amerika, nord til Alaska. Den formerer seg med vindspredte frukter og danner effektivt kloner lokalt med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-2075", "scientific_name": "Arocatus longiceps", "norwegian_name": "", "authority": "Stål, 1872", "taxon_id": 85512, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Arocatus longiceps er tegeart som lever på platan (Platanus). Arten er foreløpig ikke observert i norsk natur. I 2007 ble den funnet i store mengder flere steder i London for første gang i Storbritannia (Nau & Straw 2007). Arten kan forventes å finnes der trær av slekten Platanus er plantet, men nordgrensen for artens utbredelse vil trolig avgrenses av klimatiske faktorer. Det er ikke kjent at arten kan ha negative økologiske effekter. Invasjonspotensialet i Norge er begrenset, siden mengden platan i Norge foreløpig er begrenset. Arten er derfor vurdert til Lav risiko.", "description": "Arocatus longiceps er tegeart som lever på platan (Platanus)." }, { "kode": "FA3-N-2518", "scientific_name": "Aronia arbutifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Pers.", "taxon_id": 84776, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2520", "scientific_name": "Aronia melanocarpa", "norwegian_name": "svartsurbær", "authority": "(Michx.) Elliott", "taxon_id": 84777, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2001, "conclusion": "Svartsurbær vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig bare på grunnlag av invasjonspotensialet. Dette er en endring fra vurderingen i 2012, da arten ble antatt å ikke medføre noen økologisk risiko. Årsaken til endringen er endret vurdering av invasjonspotensialet. Arten har potensial i låglandet på Østlandet og langs kysten, kanskje nord til Trøndelag. Foreløpig kjenner vi ikke noen reproduserende bestand i norsk natur (men vi antar at slike allerede finnes). Denne arten bør følges med tanke på mulige økologiske effekter, spesielt hvordan den kan påvirke samspillet mellom bærproduserende planter og fugler som spredningsvektorer.", "description": "Svartsurbær Aronia melanocarpa er en busk fra østlige Nord-Amerika, hardfør nord til inn i sørboreal sone (minst). Den er mindre og spedere av vekst enn hybriden A. x prunifolia. Den har frøformering og produserer store mengder saftige bærepler som spres med fugl. Frøsettingen kan være både seksuell (hos diploide planter) og aseksuell (hos tetraploide planter), se http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf. Den er bare funnet noen få steder i Norge foreløpig, men spres gjerne direkte fra hager ut i mindre eller lite påvirkete naturtyper. I Norge dyrkes først og fremst den relativt småvokste sorten ‘Hugin’ og vurderingen gjelder trolig denne eller lignende sorter (bortsett fra et funn på et tømmerdeponi). ‘Hugin’ har glinsende, ganske små, nesten hårløse, svarte frukter, og hører i følge Hop (1999) til A. melanocarpa (har tidligere vært ført til A. x prunifolia). Den har apomiktisk frøsetting, i følge samme kilde." }, { "kode": "FA3-N-2519", "scientific_name": "Aronia ×prunifolia", "norwegian_name": "purpursurbær", "authority": "(Marshall) Rehder", "taxon_id": 130677, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2003, "conclusion": "Purpursurbær, eller hva vi nå skal kalle denne planten, vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til potensielt høg, ut fra et stort invasjonspotensial, men en liten økologisk effekt med usikkerhet ned til ingen kjent effekt. Arten har et meget stort, ikke realisert potensial i Norge og kan bli et økologisk problem i norsk natur, på søndre Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Den ekspanderer uhyre raskt og kan utgjøre en økologisk risiko, ikke minst fordi den er i raskt økende bruk både i privathager og parkanlegg og som en kommersiell bærbusk.", "description": "Purpursurbær Aronia x prunifolia er hybriden mellom svartsurbær A. melanocarpa og rødsurbær A. arbutifolia og er en del av den spontane variasjonen i denne slekta i hjemområdet i østlige Nord-Amerika. Den er en middelsstor busk med meget stor produksjon av saftige bærepler. Den er fertil, noe Flora of North America: Aronia, antyder at kan henge sammen med at den har aseksuell (apomiktisk) frøsetting (se også http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf).Taksonomien i Aronia, og kanskje spesielt i det materialet som dyrkes i Europa, er blitt komplisert. Genetiske undersøkelser (se Leonard et al. 2013 og http://midwestaronia.org/wp-content/uploads/2013/04/Dr.-Brand-2013-Midwest-Aronia-Association-Conference.pdf) viser at det storfruktete materialet som dyrkes for bærproduksjon, og også for de attraktive fruktene i hager, høyst trolig er hybrider mellom arter fra to slekter: Aronia og Sorbus (rogn/asal). Hybridene ble trolig frambragt av den russiske planteforedleren Ivan Michurin på 1940-tallet og synes å være tetraploide, apomiktiske resultater av to hybridiseringsprosesser. Først er eurasiatisk rogn Sorbus aucuparia blitt krysset med amerikansk svartsurbær A. melanocarpa. Deretter er hybriden krysset en gang til tilbake med svartsurbær. Denne hybridarten skal egentlig nå hete X Sorbaronia mitschurinii, men vi vurderer den her under A. x prunifolia i stedet for å opprette et nytt takson. Vi har trolig ikke forvillet ekte amerikansk A. x prunifolia i norsk natur, så risikovurderingen endres ikke, bare navnet. Den er svært ny i norsk natur, men synes å foretrekke litt frodig skog av lågurt- og høgstaude-typene." }, { "kode": "FA3-N-461", "scientific_name": "Arrhenatherum elatius bulbosum", "norwegian_name": "knollhestehavre", "authority": "(Willd.) Schübler & G.Martens", "taxon_id": 130685, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-462", "scientific_name": "Artemisia abrotanum", "norwegian_name": "abrodd", "authority": "L.", "taxon_id": 130687, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1888, "conclusion": "Abrodd vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har trolig stabil forekomst i Norge, men trolig bare som gjenstående (uten effektiv frøreproduksjon).", "description": "Abrodd Artemisia abrotanum er halvbusk med frøformering, men frøformeringen synes ikke å være særlig effektiv. Den er en kulturplante, trolig med sørøst-europeisk eller vestasiatisk opphav. Abrodd er dyrket som krydderurt." }, { "kode": "FA3-S-51", "scientific_name": "Artemisia absinthium", "norwegian_name": "malurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60393, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-463", "scientific_name": "Artemisia annua", "norwegian_name": "søtmalurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60394, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-464", "scientific_name": "Artemisia austriaca", "norwegian_name": "donaumalurt", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 60395, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1893, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-465", "scientific_name": "Artemisia biennis", "norwegian_name": "smalmalurt", "authority": "Willd.", "taxon_id": 60396, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-466", "scientific_name": "Artemisia dracunculus", "norwegian_name": "estragon", "authority": "L.", "taxon_id": 130707, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1948, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-467", "scientific_name": "Artemisia pontica", "norwegian_name": "romermalurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60401, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1873, "conclusion": "Romermalurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten viser ingen tegn til ekspansjon og kan være for varmekrevende for effektiv reproduksjon og permanente bestander i Norge. Arten har imidlertid hatt stabil forekomst i Norge (reproduksjon eller som gjenstående) i over 50 år på minst én forekomst.", "description": "Romermalurt Artemisia pontica er en flerårig urt med frøformering. Fruktene kan trolig spres over kortere distanser med dyr. Arten stammer fra Sørøst-Europa, østre Middelhavsområdet og Vest-Asia." }, { "kode": "FA3-N-2565", "scientific_name": "Artemisia sieversiana", "norwegian_name": "", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 85724, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2005, "conclusion": "Artemisia sieversiana vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan ha en vordende stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Malurt-arten Artemisia sieversiana er en flerårig urt fra steppeområdene i Russland og Sibir, Mongolia og Kina. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-468", "scientific_name": "Artemisia stelleriana", "norwegian_name": "sandmalurt", "authority": "Besser", "taxon_id": 143796, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2006, "conclusion": "Sandmalurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Frøreproduksjon har trolig funnet sted i Nedre Eiker og skjer i naboområder (Sverige). Arten kan ha potensial for etablering i hvert fall nord til Trøndelag, men blir trolig ikke invasiv i Norge. Forekomsten i Nedre Eiker kan ha forsvunnet: det er svært store uttak av masser fra dette sand/grustaket akkurat nå (2016-2017).", "description": "Sandmalurt Artemisia stelleriana er en langlevd flerårig urt med klonal vekst, og med frøformering. Den hører heime på sandstrender i Nordøst-Asia og dyrkes i begrenset utstrekning som en hardfør prydplante i Norge." }, { "kode": "FA3-N-469", "scientific_name": "Artemisia vulgaris", "norwegian_name": "burot", "authority": "L.", "taxon_id": 60403, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-478", "scientific_name": "Arum maculatum", "norwegian_name": "flekkmunkehette", "authority": "L.", "taxon_id": 59273, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1987, "conclusion": "Flekkmunkehette vurdres til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko på grunn av invasjonspotensialet. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon eller ved vegetativ vekst), men trolig på svært få steder.", "description": "Flekkmunkehette Arum maculatum er en langlevd, flerårig urt med effektiv vegetativ vekst med jordstengler. Den har også frøreproduksjon og setter moden frukt, men vi vet ikke om frøspiring forekommer i Norge. Den er hjemlig fra Middelhavsområdet i Nord-Afrika og Sør-Europa nord til Sør-Skandinavia. I Norge er den innført som hageplante og forvillet." }, { "kode": "FA3-N-479", "scientific_name": "Aruncus dioicus", "norwegian_name": "skogskjegg", "authority": "(Walter) Fernald", "taxon_id": 130729, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1923, "conclusion": "Skogskjegg vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper (både lauvskog og barskog) og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Arten har bare vært i rask ekspansjon i 30-40 år (lite for en flerårig art), men er allerede en alvorlig forurensning i norsk natur.", "description": "Skogskjegg Aruncus dioicus er en moderat langlevd, flerårig urt med regelmessig blomstring og frøsetting og med spredning av fruktene (smånøtter) passivt, med vind og med dyr over korte til middels distanser. Arten er særbu, dvs. med egne hann- og hunnplanter, og frøformering skjer rimeligvis bare i bestander der begge kjønn er til stede. Arten er en populær hagestaude som dyrkes i stort omfang. Den er herdig til og med nordboreal. Den er i rask spredning og naturalisering i skog, kratt og på mer åpen mark i størstedelen av landet til og med mellomboreal, lokalt også i nordboreal." }, { "kode": "FA3-N-480", "scientific_name": "Asarum canadense", "norwegian_name": "kanadahasselurt", "authority": "L.", "taxon_id": 62851, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Kanadahasselurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon eller som gjenstående), men den har liten mulighet til å ekspandere fra sin ene forekomst. Den dyrkes bare i begrenset omfang.", "description": "Kanadahasselurt Asarum canadense er en langlevd, flerårig urt med noe klonal vekst og med frøformering. Frøspredning forekommer trolig i den norske forekomsten, men er langsom (med maur). Arten stammer fra nemorale deler av østre Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-S-106", "scientific_name": "Ascidiella aspersa", "norwegian_name": "vortesekkdyr", "authority": "(O. F. Müller, 1776)", "taxon_id": 67200, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Som nevnt vil Ascidiella aspersa, ved eventuell klimaforandring og varmere vann, kunne spre seg nordover og kanskje med tiden etablere seg på Svalbard, men de økologiske konsekvenser av en slik etablering vil sannsynligvis være små. Arten er vurdert til Lav risiko LO.", "description": "Ascidiella aspersa er en solitær sjøpung som er stedegen art langs kysten av fastlands-Norge. Arten har sin naturlige utbredelse i det nordøstlige Atlanterhav, men er spredt til store deler av verden med skipsfart. Morfologisk er den rektangulær eller oval, og maksimal lengde fra basis overstiger sjelden 10-12 cm. Arten har en gele-aktig kappe og overflaten er ofte noe knudret. Korrekt artsidentifikasjon krever imidlertid at arten dissekeres. Slekten Ascidiella kan skilles fra arter innen slekten Ascidia (som har mange arter langs norskekysten) ved at den mangler papiller på de langsgående ribbene i gjellesekken. Den andre Ascidiella-arten vi har i norske farvann (Ascidiella scabra) er vanligvis noe mindre og den blir sjelden større enn 4 cm. Det er også oftest noe mindre avstand mellom de to sifonene hos sistnevnte, men nøyaktig identifikasjon krever som nevnt disseksjon. En aktuell måte å skille Ascidiella aspersa fra Ascidiella scabra er mulig dersom det er egg i egglederen. Hos A. aspersa består nemlig eggets ytre follikel-epitel av meget store celler mens de hos A. scabra består av små celler, Konsekvensen av det er at A. aspersa har egg som flyter i vannmassene, mens de hos A. scabra vil synke (Lützen 1967). Arten er en 'filter-feeder' og lever ofte festet til stein, brygge-pæler og andre lignende strukturer. Den er også hyppigst i habitater med liten vannstrøm, og det er derfor ofte bløtbunn omkring de harde substratene hvor Ascidiella aspersa er festet. På norsk kalles arten 'Fjæresjøpung', et navn som er noe misvisende fordi den er funnet på dyp ned til 60 m." }, { "kode": "FA3-S-107", "scientific_name": "Ascidiella scabra", "norwegian_name": "fjæresekkdyr", "authority": "(O. F. Müller, 1776)", "taxon_id": 67201, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Som nevnt vil Ascidiella scabra, ved eventuell klimaforandring og varmere vann, kunne spre seg nordover og kanskje med tiden etablere seg på Svalbard, men de økologiske konsekvenser av denne etablering vil sannsynligvis være små. Arten er vurdert til Lav risiko LO.", "description": "Ascidiella scabra er en solitær sjøpung med gele-aktig kappe. Den er 'filter-feeder'. Morfologisk synes den å være noe rundere i formen en den nære slektningen Ascidiella aspersa. Den blir heller ikke så stor, og lengden overstiger sjelden 4-5 cm. Den er også ofte mer rødfarget enn sin slektning (fargeløse individer er registrert), men nøyaktig identifikasjon krever disseksjon og vurdering av anatomiske detaljer. Siphonene hos Ascidiella scabra sitter også nærmere hverandre enn hos Ascidiella aspersa. En aktuell måte å skille Ascidiella aspersa fra Ascidiella scabra er mulig dersom det er egg i egglederen. Hos A. aspersa består nemlig eggets ytre follikel-epitel av meget store celler mens de hos A. scabra består av små celler, Konsekvensen av det er at A. aspersa har egg som flyter i vannmassene, mens de hos A. scabra vil synke (Lützen 1967). Ascidiella-slekten (to arter i Norge) kan ligne på arter innen slekten Ascidia, men Ascidiella-artene mangler papiller på de langsgående ribbene i gjellesekken, en observasjon som krever disseksjon av dyret. Ascidiella scabra som lever ved norskekysten reproduserer om sommeren" }, { "kode": "FA3-N-610", "scientific_name": "Asparagopsis armata", "norwegian_name": "", "authority": "Harvey", "taxon_id": 84975, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Asparagopsis armata er en rødalge som tåler temperaturer ned til 5 grader på vinteren, den har ett stort invasjonspotensiale da den kan spres med vegetative fragmenter som flyter avgårde med strømmen. Arten er derfor vurdert til potensielt høy risiko PH.", "description": "Asparagopsis armata er en rødalge med et haploid gametofyttstadium og et diploid tetrasporofyttstadium. Gametofyttstadiet kan bli opptil 20 cm langt og har karakteristiske harpunlignende pigger på greinene. Tetrasporofyttstadiet (Falkenbergia-fasen) kan forveksles med tetrasporofyttstadiet til Bonnemaisonia hamifera, en annen introdusert rødalge i Norge, men kan skilles fra denne i mikroskop. Arten inneholder kraftige antibeitestoffer. Arten er funnet drivende, i tidevannspoller, i fjæresonen og i sjøsonen." }, { "kode": "FA3-N-481", "scientific_name": "Asparagus officinalis", "norwegian_name": "asparges", "authority": "L.", "taxon_id": 59392, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1733, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-482", "scientific_name": "Asperula arvensis", "norwegian_name": "blåmyske", "authority": "L.", "taxon_id": 62158, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-483", "scientific_name": "Asperula orientalis", "norwegian_name": "orientmyske", "authority": "Boiss. & Hohen.", "taxon_id": 130739, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1899, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-484", "scientific_name": "Asphodelus fistulosus", "norwegian_name": "løkasfodill", "authority": "L.", "taxon_id": 130741, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-485", "scientific_name": "Aster alpinus", "norwegian_name": "alpeasters", "authority": "L.", "taxon_id": 130761, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1967, "conclusion": "Alpeasters vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Denne hardføre arten har lite stabil forekomst i Norge, men kunne tenkes å få det (med frøreproduksjon).", "description": "Alpeasters Aster alpinus er en flerårig fjellplante med frøformering. Den har en svært oppdelt utbredelse i Sør-Europa, store deler av Nord-Asia, og vestlige Nord-Amerika nord til nord for den arktiske skoggrensa. Den er nokså ulik i de ulike områdene og er mer trolig et artskompleks enn en enkelt art. Det materialet som av og til dyrkes i norske hager, bygger trolig på europeiske fjellplanter. Arten er hardfør, men dyrkes sjelden." }, { "kode": "FA3-N-486", "scientific_name": "Aster amellus", "norwegian_name": "bergasters", "authority": "L.", "taxon_id": 60406, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Bergasters vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har trolig ikke stabil forekomst i Norge, men kunne tenkes å få det (med frøreproduksjon).", "description": "Bergasters Aster amellus er en flerårig fjellplante fra Mellom-Europa og Vest-Russland. Den har frøreproduksjon og dyrkes litt i hager. Den har potensial for reproduksjon og spredning i Norge, men dette er ikke realisert foreløpig." }, { "kode": "FA3-N-2884", "scientific_name": "Aster ×frikartii", "norwegian_name": "frikartaster", "authority": "Silva Tar. & C.K.Schneid.", "taxon_id": 143797, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-488", "scientific_name": "Astilbe japonica", "norwegian_name": "japanspir", "authority": "(C.Morren & Decne.) A.Gray", "taxon_id": 63587, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1913, "conclusion": "Japanspir vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko.", "description": "Japanspir Astilbe japonica er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, men uten klonal vekst. Den stammer fra Japan og er noe varmekrevende og frostfølsom." }, { "kode": "FA3-N-487", "scientific_name": "Astilbe ×arendsii", "norwegian_name": "sildrespir", "authority": "Arends", "taxon_id": 130768, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1953, "conclusion": "Sildrespir vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i svak ekspansjon og utgjør neppe noen risiko i norsk natur.", "description": "Sildrespir Astilbe xarendsii er en hagehybrid-art, trolig oppstått mellom minst fire østasiatiske arter, og med A. japonica som viktig innslag. Den formerer seg med frø, men ikke effektivt i Norge. Mange forekomster er angitt som \"etablerte\", \"i stor mengd\", \"naturaliserte\", men de blir sjelden gjenfunnet etter et tiår eller to. Arten har potensial for å etablere seg i Norge, men gjør det foreløpig ikke særlig effektivt. Variasjonen i funnfrekvens skyldes stort sett variasjon i intensitet av undersøkelser." }, { "kode": "FA3-N-489", "scientific_name": "Astragalus boeticus", "norwegian_name": "kaffemjelt", "authority": "L.", "taxon_id": 61861, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1951, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2903", "scientific_name": "Astragalus cicer", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 105163, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-490", "scientific_name": "Astragalus scorpioides", "norwegian_name": "møllemjelt", "authority": "Willd.", "taxon_id": 61865, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-500", "scientific_name": "Astrantia major", "norwegian_name": "stjerneskjerm", "authority": "L.", "taxon_id": 60237, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1850, "conclusion": "Stjerneskjerm vurderes til låg økologisk risiko. Dette er en art som fortsatt er i noe i økning, men med liten økologisk effekt. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den endte med potensielt høy risiko, ligger i endret beregningsmåte for invasjonspotensial.", "description": "Stjerneskjerm Astrantia major er en langlevd flerårig, klonal urt fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har i tillegg frøformering, men med passiv spredning av frukter over korte distanser. Den er en gammel hagestaude, særlig populær på 1800- og tidlig 1900-tall, og stadig i bruk. Arten sprer seg ikke lett, men har særlig potensial i forlatte gamle enger, inkludert prioriterte tradisjonelle slåtteenger. Den forekommer dessuten i beiter, skogkanter og på grasdekte veikanter." }, { "kode": "FA3-N-3091", "scientific_name": "Athelia rolfsii", "norwegian_name": "", "authority": "(Curzi) C.C. Tu & Kimbr.", "taxon_id": 140781, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3", "scientific_name": "Athene noctua", "norwegian_name": "kirkeugle", "authority": "(Scopoli, 1769)", "taxon_id": 4511, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3016", "scientific_name": "Atheta inquinula", "norwegian_name": "", "authority": "(Gravenhorst, 1802)", "taxon_id": 11569, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Arten er observert i kontainer-prøver i Norge, og ikke i etablert bestand. Det vurderes imidlertid som ganske sannsynlig at den vil kunne etablere seg i Norge, men dette er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til ingen kjent risiko.", "description": "Liten kortvinge knyttet til råtnende organisk materiale. Gjerne på tørre og varme plasser." }, { "kode": "FA3-N-287", "scientific_name": "Atomaria lewisi", "norwegian_name": "", "authority": "Reitter, 1877", "taxon_id": 7517, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Arten er svært vanlig i Norge, og det er ikke utenkelig at den kan ha hatt negative effekter på nærstående arter. Dette er imidlertid ikke dokumentert. Arten er vurdert til lav risiko", "description": "Liten muggbille som karakteriseres av lys farge og lang behåring. Arten lever i råtnende plantemateriale som kompost." }, { "kode": "FA3-N-3252", "scientific_name": "Atomaria scutellaris", "norwegian_name": "", "authority": "Motschulsky, 1849", "taxon_id": 7534, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2441", "scientific_name": "Atractotomus parvulus", "norwegian_name": "", "authority": "Reuter, 1878", "taxon_id": 69206, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Atractotomus parvulus er en tege som er påvist tre ganger i Norge, men er trolig mer utbredt enn det som er registrert. Ettersom vanlig furu og buskfuru er relativt vanlige arter i Norge og i beplantede områder, vil trolig det potensiale utbredelsesområdet kun begrenses av klimatiske faktorer for arten. Det er ikke funnet belegg for at arten har en negativ effekt på øvrige arter og miljø. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Atractotomus parvulus er en tege som første gang påvist i Norge i 2007 fra buskfuru (Staverløkk et al. 2009)." }, { "kode": "FA3-N-2904", "scientific_name": "Atriplex halimus", "norwegian_name": "saltbusk", "authority": "L.", "taxon_id": 105164, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1940, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-139", "scientific_name": "Atriplex hortensis", "norwegian_name": "hagemelde", "authority": "L.", "taxon_id": 130833, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1850, "conclusion": "Hagemelde vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har historisk interesse som en ballastplante som kan ha overlevd i nesten 150 år på ett sted, kanskje ved frøbank. Ellers kan den være under etablering på grunn av økt bruk som salatplante, med påfølgende spredning.", "description": "Hagemelde Atriplex hortensis er en ettårig art med frøformering. Den stammer fra varmere og tørrere deler av Europa og Vest-Asia og er en gammel kulturplante, nå i økende bruk som salatplante." }, { "kode": "FA3-S-124", "scientific_name": "Atriplex hortensis", "norwegian_name": "hagemelde", "authority": "L.", "taxon_id": 130833, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1992, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1034", "scientific_name": "Atriplex rosea", "norwegian_name": "rosemelde", "authority": "L.", "taxon_id": 61334, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2566", "scientific_name": "Atriplex sagittata", "norwegian_name": "blankmelde", "authority": "Borkh.", "taxon_id": 130862, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1908, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-125", "scientific_name": "Atriplex sagittata", "norwegian_name": "blankmelde", "authority": "Borkh.", "taxon_id": 130862, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1035", "scientific_name": "Atriplex tatarica", "norwegian_name": "tatarmelde", "authority": "L.", "taxon_id": 61335, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-501", "scientific_name": "Atropa belladonna", "norwegian_name": "belladonnaurt", "authority": "L.", "taxon_id": 145432, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1948, "conclusion": "Belladonnaurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og har et visst potensial i Sørøst-Norge, men den utgjør neppe noen fare for norsk natur.", "description": "Belladonnaurt Atropa belladonna er en flerårig urt med førformering. Frukta er et saftig bær som kan spres med fugl. Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa, spesielt i Middelhavsområdet, og Vest- til Sentral-Asia, med hjemlig forekomst nord til Tyskland og Polen og etablert som fremmed art i Danmark og Sør-Sverige. Arten har bare svært spredte forekomster i Danmark (Hartvig 2015), til tross for mye lengre historie der enn i Norge." }, { "kode": "FA3-N-288", "scientific_name": "Attagenus fasciatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Thunberg, 1795)", "taxon_id": 6072, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Etter 1960", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-289", "scientific_name": "Attagenus smirnovi", "norwegian_name": "", "authority": "Zhantiev, 1973", "taxon_id": 6077, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2205", "scientific_name": "Attagenus unicolor", "norwegian_name": "svart pelsbille", "authority": "(Brahm, 1791)", "taxon_id": 6079, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2206", "scientific_name": "Attagenus woodroffei", "norwegian_name": "beltepelsbille", "authority": "Halstead & Green, 1979", "taxon_id": 6080, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-502", "scientific_name": "Aubrieta ×cultorum", "norwegian_name": "hageblåpute", "authority": "Bergmans", "taxon_id": 130865, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1938, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3103", "scientific_name": "Auricularia auricula-judae", "norwegian_name": "judasøre", "authority": "(Bull. : Fr.) Quél.", "taxon_id": 38649, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Judasøre Auricularia auricula-judae har ingen kjente negative økologiske effekter, og invasjonspotensiale er moderat. Arten er derfor vurdert til lav risiko.", "description": "Judasøre Auricularia auricula-judae er en gelesopp som kan minne om et øre. Soppen er en nedbryter, primært i svarthyll. Arten er spiselig og dyrking kan forekomme." }, { "kode": "FA3-N-503", "scientific_name": "Aurinia saxatilis", "norwegian_name": "steindodre", "authority": "(L.) Desv.", "taxon_id": 130866, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1956, "conclusion": "Steindodre vurderes til låg økologisk risiko, på grunn av invasjonspotensialet. Den viser ingen tegn til å bli ekspansiv eller gjøre noen skade der den etablerer seg. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko, skyldes endringer i beregning for invasjonspotensial.", "description": "Steindodre Aurinia saxatilis er en flerårig, mattedannende urt. Den har frøformering, men det er uvisst hvor effektiv denne er i Norge. Den er kommet inn som hagestaude - særlig steinbedplante - og stammer fra Mellom-, Sør- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den forviller seg på berg og tørr mark, særlig på grunnlende og tørre veikanter." }, { "kode": "FA3-N-3329", "scientific_name": "Austrominius modestus", "norwegian_name": "", "authority": "(Darwin, 1854)", "taxon_id": 140922, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Austrominius modestus (australsk rur) er vurdert til Høy risiko HI. Det er stort invasjonspotensiale kombinert med sannsynlige effekter på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Arten er dørstokkart til Norge så lenge det ikke foreligger kjente etablerte bestander, men arten kan være under etablering i lokalt varme og beskyttede miljøer. Arten vil forventes å spre seg ved fremtidig temperaturøkning og kan bli en sterk konkurrent til stedegne arter i de varmeste områdene.", "description": "Australsk rur Austrominius modestus (tidligere Elminius modestus) er en forholdsvis liten rur som foretrekker moderat til liten eksponering og som lever i- og litt under tidevannssonen. Den kan reprodusere gjennom hele året, og larver kan dermed slå seg ned oppå andre arter (Rainbow 1984, O'Riordan and Murphy 2000). Siden arten er liten kan den oversees eller forveksles med unge eksemplarer av andre rurarter. A. modestus har imidlertid kun 4 kalkplater i motsetning til de fleste andre rurartene. Arten har sitt naturlige leveområde rundt New Zealand og langs kysten av Sør-Australia (New South Wales, Tasmania). I Europa ble arten først påvist i England (Chichester havn, Hampshire) i 1945. Etter dette spredde arten seg raskt langs kysten av Storbritannia, Frankrike, Nederland, Elbe estuarie og vestkysten av Jylland (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005). I dag regnes A. modestus som vel etablert fra Portugal til Danmark. I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre og har ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen og Knudsen 2005)." }, { "kode": "FA3-S-103", "scientific_name": "Austrominius modestus", "norwegian_name": "", "authority": "(Darwin, 1854)", "taxon_id": 140922, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Austrominius modestus (australsk rur) er vurdert til Ingen kjent risiko NK. Vurderingen er noe usikker på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens evne til etablering og effekt på stedegne arter. Hyppige forekomster i land som grenser mot de sørlige deler av Nordsjøen indikerer at A. modestus med tiden vil kunne invadere norskeysten, og kanskje etterhvert Svalbard, dersom klimaet gir høyere sjøvannstemperaturer. Den er registrert i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men er ennå ikke rapportert fra kysten av Svalbard. Selvom dette er en euryterm art synes den ikke å kunne tåle kalde vintre hvor vanntemperaturen blir svært lav og nær frysepunktet. Isskuring i fjæresonen vil også kunne påvirke artens forekomst.", "description": "Austrominius (=Elminius) modestus ( australsk rur) en forholdsvis liten rur-art som lever på grunt vann. Gjennomsnittlig vidde ved basis er 5-10 mm (Hayward & Ryland 1990). Den en hyppig forekommende begroingsorganisme på faste strukturer som bryggepæler, båtskrog og stein/fjell i fjæresonen. Dette er en art med svært tolerante larver som tåler stor variasjon i både temperatur og salinitet (Euryterm & eury-halin). A. modestus har sin opprinnelse ved Australia, Tasmania og New Zealand, men har nå spredt seg til vest-Europa. I artens opprinnelige miljø ved New Zealand kan temperaturen variere mellom 4 og 21 grader Celcius (Ritz & Foster 1968). Arten ble introdusert til de britiske øyer omkring 1945, og er nå hyppig forekommende i mange europeiske havner (Hayward & Ryland 1990). I dag regnes arten som vel etablert fra Portugal til Danmark og helt nord til Shetland (Eno m.fl. 1997, Bevanger 2005). I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre (Harms 1986, 1999) og har derfor ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen & Knudsen 2005). Det foreligger ingen informasjon om permanent etablering ved kysten av fastlands-Norge, men det er rapportert ett funn fra en oljeterminal ved Bergen og to observasjoner fra indre fjordområder på Møre." }, { "kode": "FA3-N-504", "scientific_name": "Avena barbata", "norwegian_name": "skjegghavre", "authority": "Pott ex Link", "taxon_id": 130867, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1956, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1112", "scientific_name": "Avena brevis", "norwegian_name": "stutthavre", "authority": "Roth", "taxon_id": 59872, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1876, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1113", "scientific_name": "Avena fatua", "norwegian_name": "flôghavre", "authority": "L.", "taxon_id": 130870, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-142", "scientific_name": "Avena sativa", "norwegian_name": "havre", "authority": "L.", "taxon_id": 145691, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-37", "scientific_name": "Avena sativa", "norwegian_name": "havre", "authority": "L.", "taxon_id": 145691, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-314", "scientific_name": "Avena sterilis", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 102517, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1905, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1115", "scientific_name": "Avena strigosa", "norwegian_name": "busthavre", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 130875, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1871, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1624", "scientific_name": "Axyris amaranthoides", "norwegian_name": "amarantmelde", "authority": "L.", "taxon_id": 61337, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-79", "scientific_name": "Azolla filiculoides", "norwegian_name": "andematbregne", "authority": "Lam.", "taxon_id": 63906, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3066", "scientific_name": "Azteca constructor", "norwegian_name": "", "authority": "Emery, 1896", "taxon_id": 113541, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3067", "scientific_name": "Azteca flavigaster", "norwegian_name": "", "authority": "Longino, 2007", "taxon_id": 114559, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2766", "scientific_name": "Badonnelia titei", "norwegian_name": "", "authority": "Pearman, 1953", "taxon_id": 87755, "species_group": "Støvlus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-299", "scientific_name": "Baeocrara japonica", "norwegian_name": "", "authority": "(Matthews, 1884)", "taxon_id": 11198, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Baeocrara japonica er trolig bredt etablert i Norge, men det er lite trolig at den har særlig stor økologisk effekt. Med utgangspunkt i artens invasjonspotensiale er arten vurdert til lav risiko.", "description": "Baeocrara japonica er en svært liten art av fjærvinger som er knyttet til ulike typer dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-506", "scientific_name": "Ballota nigra nigra", "norwegian_name": "tunhunderot", "authority": "", "taxon_id": 62238, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1838, "conclusion": "Tunhunderot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er en stabil fremmedplante i Norge, men har lite potensial for å bli noe økologisk problem. Planten har hatt stabil forekomst i Norge i 180 år (frøreproduksjon) uten å gjøre noe \"galt\".", "description": "Tunhunderot Ballota nigra subsp. nigra er en flerårig art fra Mellom- og Øst-Europa, kjent som gammel gårdstunplante i Danmark og Sør-Sverige, men i Norge synes den hovedsakelig å ha kommet inn med ballastjord og ved møller, kanskje med et par tilfeller av spredning fra hager. Den formerer seg med frø som kan spres ballistisk over svært korte avstander (meter) eller med dyr og mennesker over noe lengre avstander." }, { "kode": "FA3-N-505", "scientific_name": "Ballota nigra ruderalis", "norwegian_name": "ballasthunderot", "authority": "(Sw.) Briq.", "taxon_id": 130906, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-507", "scientific_name": "Balsamita major", "norwegian_name": "balsamkrage", "authority": "Desf.", "taxon_id": 130910, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1886, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2880", "scientific_name": "Bambara contorta", "norwegian_name": "", "authority": "(Dybas, 1966)", "taxon_id": 11227, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Bambara contorta antas å få en større utbredelse i Norge i framtida, men vil trolig ha liten økologisk effekt. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Bambara contorta er en svært liten fjærvinge med tropisk opprinnelse som har spredt seg raskt i Europa de siste årene. Arten er knyttet til råtnende organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-508", "scientific_name": "Barbarea intermedia", "norwegian_name": "frynsevinterkarse", "authority": "Boreau", "taxon_id": 61060, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-79", "scientific_name": "Barbarea stricta", "norwegian_name": "stakekarse", "authority": "Andrz.", "taxon_id": 130912, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-509", "scientific_name": "Barbarea verna", "norwegian_name": "vårkarse", "authority": "(Mill.) Asch.", "taxon_id": 130913, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-510", "scientific_name": "Barbarea vulgaris", "norwegian_name": "vinterkarse", "authority": "W.T.Aiton", "taxon_id": 130915, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1834, "conclusion": "Vinterkarse vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med store økologiske effekter knyttet til både fortrengning og strukturendring.", "description": "Vinterkarse Barbarea vulgaris er en flerårig urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Europa og Vest-Asia. Vinterkarse kan ha blitt importert til Norge som salatplante allerede før 1700, med sikkerhet på 1700-tallet. Den inntar alle typer frisk til tørr skrotemark, kulturmark, og dessuten fuglegjødslete naturtyper på kysten og semi-naturlig eng, spesielt på grunnlendt kalkmark" }, { "kode": "FA3-S-38", "scientific_name": "Barbarea vulgaris", "norwegian_name": "vinterkarse", "authority": "W.T.Aiton", "taxon_id": 130915, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Vinterkarse vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Arten er frøreproduserende på Svalbard og har derfor et teoretisk potensial for å spre seg. Der den største bestanden er funnet i Barentsburg i dag, er temperatur og næringsforhold antatt å være tilsvarende det som finnes mange steder i den indre fjordsonen. Arten danner per i dag ikke så tette bestander at den ekskluderer stedegne arter og ansees derfor ikke som en trussel mot stedegen natur.", "description": "Vinterkarse Barbarea vulgaris er en toårig eller kortlevd flerårig urt som er avhengig av regelmessig frøreproduksjon. Den stammer fra Europa, Vest-Asia og Middelhavsområdet, men regnes som fremmed art i hele Nord-Europa. På Svalbard er den helt bundet til skrotemark (sterkt endret fastmark) i bosetninger." }, { "kode": "FA3-N-1617", "scientific_name": "Barbatula barbatula", "norwegian_name": "smerling", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 85461, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-529", "scientific_name": "Bassia scoparia", "norwegian_name": "kostmelde", "authority": "(L.) A.J.Scott", "taxon_id": 138906, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1906, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3092", "scientific_name": "Batrachochytrium dendrobatidis", "norwegian_name": "", "authority": "Longcore, Pessier & D.K. Nichols", "taxon_id": 92939, "species_group": "Sopper", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Dørstokkarten Batrachochytrium dendrobatidis er vurdert til svært høy risiko på grunn av et forventet stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.", "description": "Soppen Batrachochytrium dendrobatidis er en Chytridiomycet og et dødelig patogen på frosker. BD ble første gang påvist i Europa på importerte dyr fra Sør-Amerika og på dyr holdt i fangenskap både i Tyskland og Belgia (Mutschmann 2015, Mutschmann et al. 2000)." }, { "kode": "FA3-N-3093", "scientific_name": "Batrachochytrium salamandrivorans", "norwegian_name": "", "authority": "A. Martel, Blooi, Bossuyt & Pasmans", "taxon_id": 140782, "species_group": "Sopper", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Batrachochytrium salamandrivorans er vurdert til svært høy risiko fordi det forventes at patogenet kan spre seg raskt og ha en negativ økologisk effekt på stedegne salamanderarter. Utviklingen i nabolandene må følges nøye og tiltak bør gjøres for å unngå innføring av dyr fra akvarier, terrarier, laboratorier, undervisning etc.", "description": "Soppen Batrachochytrium salamandrivorans er en chytridiomycet, og et dødelig patogen på salamandrer." }, { "kode": "FA3-N-530", "scientific_name": "Beckmannia syzigachne", "norwegian_name": "radgras", "authority": "(Steud.) Fernald", "taxon_id": 138910, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1906, "conclusion": "Radgras vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i ferd med å bli en permanent del av norsk flora.", "description": "Radgras Beckmannia syzigachne er en ettårig, hardfør grasart med frøreproduksjon, utbredt fra Nordøst-Russland gjennom Sibir, Øst-Asia og Russisk fjerne østen til større deler av Nord-Amerika. En hoveddel av dens hjemlige utbredelse ligger i de boreale beltene, helt nord til og over grensa til Arktis, og radgras vil ha potensielt areal i Norge opp til skoggrensa og kanskje helt nord til Finnmark." }, { "kode": "FA3-N-2881", "scientific_name": "Bembidion clarkii", "norwegian_name": "", "authority": "(Dawson, 1849)", "taxon_id": 5638, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Ikke utenkelig at Bembidion clarkii vil etablere seg i Norge i framtida. Kanskje vil den ekspandere for egen hjelp pga varmere klima. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Bembidion clarkii er en liten art innen løpebillene. Artens habitat er fuktig og halvskygget skogbunn, vier- og orekratt ved tjern og dammer." }, { "kode": "FA3-N-2148", "scientific_name": "Bemisia tabaci", "norwegian_name": "bomullsmellus", "authority": "(Gennadius, 1889)", "taxon_id": 85516, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3150", "scientific_name": "Beosus maritimus", "norwegian_name": "", "authority": "(Scopoli, 1763)", "taxon_id": 69580, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Beosus maritimus er påvist med planteimport til Norge og kan trolig etablere seg i Norge på klimatisk gunstige steder. Det er ingen kjent økologisk effekt. Arten er derfor vurdert til Ingen kjent risiko.", "description": "Beosus maritimus er en varmekjær frøtege som først og fremst er knyttet til varme kystlokaliteter. Den er ansett som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-531", "scientific_name": "Berberis aggregata", "norwegian_name": "perleberberis", "authority": "C.K.Schneid.", "taxon_id": 62954, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1989, "conclusion": "Perleberberis vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er lite trolig at denne arten vil gjøre noen skade i norsk natur.", "description": "Perleberberis Berberis aggregata er en liten busk med frøreproduksjon. Fruktene er saftige bær som spres med fugl, potensielt over middels lange distanser (km). Arten kommer fra Kina og er innført som prydbusk. Den er dyrket i låglandet fra Oslofjord-området til Nordvestlandet, men er mest vanlig dyrket (og vinterherdig) på Sørlandet og Vestlandet." }, { "kode": "FA3-N-2905", "scientific_name": "Berberis darwinii", "norwegian_name": "darwinberberis", "authority": "Hook.", "taxon_id": 115908, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Berberis-arten Berberis darwinii vurderes (foreløpig) til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten er trolig på vei inn i norsk natur, men utgjør ingen kjent trussel mot norsk natur.", "description": "Berberis-arten Berberis darwinii er en vintergrønn busk med frøformering. Den stammer fra sørlige (nemorale og mediterrane) deler av Sør-Amerika i Chile og Argentina. Fruktene er saftige og spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-2906", "scientific_name": "Berberis julianae", "norwegian_name": "julianes berberis", "authority": "C.K.Schneid.", "taxon_id": 105167, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-532", "scientific_name": "Berberis thunbergii", "norwegian_name": "høstberberis", "authority": "DC.", "taxon_id": 62955, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1967, "conclusion": "Høstberberis vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels (til en liten) økologisk effekt. Arten har spredd seg kraftig de siste tiårene, og har på relativt kort tid spredd seg i hele landet nord til Trøndelag. I naturtyper med busksjikt kan arten fortrenge de hjemlige buskene, og den kan danne et nytt busksjikt i naturtyper som i utgangpunktet mangler dette sjiktet. Den store bærproduksjonen kan forstyrre balansen mellom bærspisende fulger som spredningsvektorer og stedegne bærbusker. Arten omsettes knapt i dag, men er svært mye plantet i hager og formerer seg dessuten i stort omfang i naturen allerede.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og former. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingene, skiller ikke mellom ulike kultivarer og former, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av ’Atropurpurea’. Kultivarnavnet er ikke er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men den er angitt som en form som omfatter over 20 ulike kultivarer (i Svensk kulturväxtdatabas ligger den også inne som en varietet, se https://www.slu.se/centrumbildningar-och-projekt/skud/vaxtnamn). Vi antar derfor at det er formen som er ment (med et ukjent antall kultivarer). Ifølge ADBs faktaark (http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark261.pdf) er det først og fremst hovedformen med grønne blad som etablerer seg i naturen, men hvorvidt dette skyldes en forskjell i spredningsvillighet eller om det bare er fordi den rødbladete formen er mindre dyrket er uvisst. Vi har imidlertid observert rødbladete former mange steder i naturen. Vinterherdigheten kan ha en betydning. Ifølge Hageselskapets sortsliste (2005) er ’Atropurpurea’ plassert i herdighetssone 4 mot 6 for arten. En undersøkelse fra nordøstlige USA har konkludert med at var. atropurpurea (antar at dette er det samme som f. atropurpurea) bidrar til invasive populasjoner av B. thunbergii, men bare i en begrenset grad (Lubell et al. 2008). Det er derfor sannsynlig at den rødbladete utgaven har en noe lavere spredningsevne og dermed også noe lavere ekspansjonshastighet og invasjonspotensial enn arten. ‘Atropurpurea’ kan derfor ha en lavere risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller former av Berberis thunbergii har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Høstberberis Berberis thunbergii er en langlevd busk med frøreproduksjon. Den har saftige bær som spres effektivt med fugl, observert over flere km. Arten stammer fra Japan og er innført som prydbusk." }, { "kode": "FA3-N-3128", "scientific_name": "Berberis ×ottawensis", "norwegian_name": "", "authority": "C.K.Schneid. ex Rehder", "taxon_id": 145695, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2015, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-542", "scientific_name": "Bergenia cordifolia", "norwegian_name": "hjertebergblom", "authority": "(Haw.) Sternb.", "taxon_id": 63589, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1994, "conclusion": "Hjertebergblom vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Spredningen av hjertebergblom har skjedd både fra privathager - ved hageutkast - og fra grøntanlegg hvor den er svært populær fordi den tåler tørke, sol, veisalt, og det meste ellers. Det er foreløpig litt lite data, men økningen synes å bli lineær og bratt. Hovedetableringen har skjedd i veiskråninger og spesielt på bergflater, men også på annet grunnlende og i skog. Arten danner så tette kolonier at den fortrenger alt annet av urter der den slår til. Vi er trolig bare i begynnelsen av artens ekspansjon i norsk natur. De negative virkningene er foreløpig mest tydelige på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor arten lokalt fortrenger stedegne arter.", "description": "Hjertebergblom Bergenia cordifolia er en langlevd flerårig urt fra Øst-Asia. Den reproduserer seksuelt med frø. Den har også lokal klondannelse med krypende, rotslående stengler. Den vokser på bergflater og grunnlende og kan danne meget store og tette kolonier." }, { "kode": "FA3-N-543", "scientific_name": "Bergenia crassifolia", "norwegian_name": "spadebergblom", "authority": "(L.) Fritsch", "taxon_id": 63590, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1994, "conclusion": "Spadebergblom vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til låg risiko på grunn av usikkerhet omkring invasjonspotensialet. Dette er høgere kategori enn ved forrige vurderingsrunde i 2012, vesentlig på grunn av mange nye funn i de siste årene. Arten blir totalt dekkende der den etablerer seg - dvs. at den fortrenger alt - men spres i litt mindre omfang enn slektningen hjertebergblom B. cordifolia, i hvert fall foreløpig. Det er foreløpig ikke grunnlag for å anta at den er noe stort problem i norsk natur, men i et 50-års perspektiv blir den noe mer risikofylt.", "description": "Spadebergblom Bergenia crassifolia er en flerårig og langlevd urt med vegetativ vekst med krypende stengler. Den formerer seg med frø og ved avbrukne skudd-deler. Frøspredningen skjer passivt. Arten har vært spredt til naturen vesentlig ved hageutkast. Den okkuperer veiskråninger, bergflater og skogkanter der hageavfall blir droppet, i tillegg til avfallsdeponier." }, { "kode": "FA3-N-544", "scientific_name": "Berteroa incana", "norwegian_name": "hvitdodre", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 138912, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1847, "conclusion": "Kvitdodre vurderes til svært høg økologisk risiko. Arten har nå fått en stor og stabil utbredelse i Norge. Den går inn i en rekke naturtyper i store mengder, også typer med innslag av truete arter. Dette er en markert endring fra forrige vurderingsrunde, da den ble vurdert til låg risiko.", "description": "Kvitdodre Berteroa incana er en flerårig urt med noe mattedannende vekst og med med frøreproduksjon. Frøproduksjonen er stor, men avstanden for egenspredning er oftest liten. Arten er europeisk og vestasiatisk og kom inn til Norge fra lengre sør i Europa. Arten har naturalisert seg i tørre, noe baserike enger og på grunnlende, i tillegg til at den finnes i et breitt spekter av skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-2269", "scientific_name": "Beta vulgaris vulgaris", "norwegian_name": "åkerbete", "authority": "", "taxon_id": 138921, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-550", "scientific_name": "Betonica macrantha", "norwegian_name": "prydbetonie", "authority": "K.Koch", "taxon_id": 86661, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1912, "conclusion": "Prydbetonie vurderes til låg økologisk risiko, en nedgradering fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012. Nedgraderingen skyldes en nedgradering i invasjonspotensialet på grunn av nye beregningsmetoder. Arten kan danne store, tette bestander, også i et par prioriterte naturtyper, men den er ikke vanlig nok (og forventes ikke å bli det på grunn av manglende frøformering) til at den antas å medføre noen signifikant økologisk risiko.", "description": "Prydbetonie Betonica macrantha (tidligere Stachys macrantha) er en langlevd flerårig urt fra Kaukasus. Arten har klondannelse ved hjelp av krypende jordstengler. Det er uvisst om den formerer seg med frø i Norge, men den vegetative veksten med jordstengler er effektiv. Den er en relativt ny hagestaude, men med økende popularitet gjennom 1900-tallet og spesielt etter 1980. Den kan imidlertid bli ganske stor i hager, og stordelen av forekomstene i naturtyper skyldes nok utkast på skrotemark, i veikanter og i grøfter. Noen forekomster på grunnlendt kalkmark og i kalkfuruskog kan tenkes å skyldes frøformering." }, { "kode": "FA3-N-552", "scientific_name": "Betonica officinalis", "norwegian_name": "betonie", "authority": "L.", "taxon_id": 138923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1928, "conclusion": "Betonie vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er stabil i Norge, men ikke ekspansiv. På grunn av lite bruk i hager, så anser vi den ikke som noen trussel mot norsk natur.", "description": "Betonie Betonica officinalis er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon og med noe klondannelse ved jordstengler. Det er trolig at den kan ha en begrenset reproduksjon med frø i Norge, med passiv (kort-distanse) spredning av frøene. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Vest-Asia. Den er en gammel prydstaude, nå i mye mindre bruk enn før (erstattet av den mer storblomstrete prydbetonie Betonica macrantha)." }, { "kode": "FA3-N-554", "scientific_name": "Betula fruticosa", "norwegian_name": "", "authority": "Pall.", "taxon_id": 138925, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-555", "scientific_name": "Bidens ferulifolia", "norwegian_name": "smalbrønsle", "authority": "(Jacq.) Sweet", "taxon_id": 130935, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-556", "scientific_name": "Bidens frondosa", "norwegian_name": "hyllebrønsle", "authority": "L.", "taxon_id": 60415, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1973, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-557", "scientific_name": "Bidens pilosa", "norwegian_name": "tiggerbrønsle", "authority": "L.", "taxon_id": 60416, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-558", "scientific_name": "Bidens radiata", "norwegian_name": "grønnbrønsle", "authority": "Thuill.", "taxon_id": 60417, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-559", "scientific_name": "Bidens vulgata", "norwegian_name": "storbrønsle", "authority": "Greene", "taxon_id": 60419, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-560", "scientific_name": "Bifora testiculata", "norwegian_name": "dobbeltkoriander", "authority": "(L.) Roth", "taxon_id": 60241, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-301", "scientific_name": "Bisnius parcus", "norwegian_name": "", "authority": "(Sharp, 1874)", "taxon_id": 12652, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Bisnius parcus er trolig spredt og etablert over det meste av Sør-Norge, men har ingen kjent økologisk effekt. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Bisnius parcus er en kortvinge knyttet til kompost, gjerne med innblanding av dyremøkk." }, { "kode": "FA3-N-561", "scientific_name": "Bistorta affinis", "norwegian_name": "dvergslirekne", "authority": "(D.Don) Greene", "taxon_id": 130940, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Dvergslirekne vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Dvergslirekne Bistorta affinis kommer fra Himalaya og er en flerårig urt med frøformering. Den dyrkes nå relativt ofte, som sommerplante." }, { "kode": "FA3-N-562", "scientific_name": "Bistorta amplexicaulis", "norwegian_name": "blodormerot", "authority": "(D.Don) Greene", "taxon_id": 130941, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-563", "scientific_name": "Bistorta officinalis", "norwegian_name": "ormerot", "authority": "Delarbre", "taxon_id": 145208, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1854, "conclusion": "Ormerot vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko, skyldes endringer i beregningsmåter for invasjonspotensial.", "description": "Ormerot Bistorta officinalis er en langlevd flerårig og klonal art som danner store bestander. Hovedformeringen er med krypende jordstengler: det er uvisst om arten i det hele tatt har frøsetting i Norge. Arten stammer fra Mellom-Europa og fjellstrøk i Sør-Europa og er en typisk art for antropogene enger. Den har nære slektninger i Russland, Sibir og Nord-Amerika, men materialet vi har sett, stemmer med den europeiske arten." }, { "kode": "FA3-N-583", "scientific_name": "Bithynia tentaculata", "norwegian_name": "snutesnegl", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 79426, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "<1853", "conclusion": "I Norge har vi muligens fast bestand av Snutesnegl (Bithynia tentaculata) kun i Store Le i Østfold. Den er der knyttet til dumpet kalkstein, og har tilsynelatende begrenset mulighet til å kolonisere resten av vannet/vassdraget. Selv om arten har forårsaket store negative effekter lokalt i USA, anses den på kort sikt å utgjøre en begrenset risiko for stedegne arter og norsk natur. Arten vurderes å ha lav økologiske risiko (LO).", "description": "Snutesnegl (Bithynia tentaculata) finnes i store deler av Europa, USA og Kanada og påtreffes for det meste i dammer, innsjøer og kanaler." }, { "kode": "FA3-N-302", "scientific_name": "Blaps mucronata", "norwegian_name": "", "authority": "Latreille, 1804", "taxon_id": 9733, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3172", "scientific_name": "Blastobasis desertarum", "norwegian_name": "", "authority": "(Wollaston, 1858)", "taxon_id": 140997, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2686", "scientific_name": "Blatta orientalis", "norwegian_name": "orientalsk kakerlakk", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 71775, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2699", "scientific_name": "Blattella germanica", "norwegian_name": "tysk kakerlakk", "authority": "(Linnaeus, 1767)", "taxon_id": 71783, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-476", "scientific_name": "Blepharipa schineri", "norwegian_name": "", "authority": "(Mesnil, 1939)", "taxon_id": 84723, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Snyltefluen Blepharipa schineri er en dørstokkart i Norge som er importeres utilsiktet til Norge via transport av tømmer, skogsredskap og handel, men den er ikke påvist etablert i norsk natur. Arten vil trolig kunne etablere seg i Norge, men det er ikke påvist noen negativ økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"høy risiko\".", "description": "Blepharipa schineri er vidt utbredt i Europa, men foreløpig ikke er registrert i Norden. Arten parasittermer på sommerfugler i slekten Lymantria, og har blitt benyttet i biologisk bekjemping mot disse. Den har status som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-107", "scientific_name": "Blitum capitatum", "norwegian_name": "jordbærmelde", "authority": "L.", "taxon_id": 105578, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1840, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3118", "scientific_name": "Blumeriella jaapii", "norwegian_name": "", "authority": "(Rehm) Arx", "taxon_id": 43237, "species_group": "Sopper", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Blumeriella jaapii er en vanlig parasitt på blad av hegg, moreller og surkirsebær. Angrepne blad får mørke flekker som faller ut og gir \"haglskott\" symptomer i bladene. Den utgjør ingen stor trussel mot norsk natur.", "description": "Sekksporesoppen Blumeriella jaapii er parasitt på blad av moreller, surkirsebær og på hegg. De døde bladflekkene faller ut og det blir hull i bladene. Derfor kalles sjukdommen haglskott. Soppen har trolig kommet til landet med import av Prunus spp. for planting. Soppen er funnet i de fleste fylker til og med Nordland. Opprinnelse til Blumeriella jaapii er ukjent. Både i Nord-Amerika og Europa har det vært angrep på Prunus spp. siden det 19 århundre." }, { "kode": "FA3-N-2809", "scientific_name": "Boa constrictor", "norwegian_name": "kongeboa", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 140090, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1060", "scientific_name": "Boettgerilla pallens", "norwegian_name": "ormesnegl", "authority": "Simroth, 1912", "taxon_id": 79696, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1998, "conclusion": "Arten er opplagt vel etablert flere steder i Norge, Dens delvis underjordiske levevis gjør at arten nok er mye mer utbredt enn det som hittil har blitt registrert. Det er derfor også vanskelig å vurdere effekter av denne arten på norsk natur. Det er likevel ikke særlig sannsynlig at den noen gang vil utgjøre noen betydelig risiko for stedegen norsk flora og fauna. Arten er derfor vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Ormesnegl, Boettgerilla pallens (Boettgerillidae), antas å ha sin naturlige utbredelse i Kaukasus-området, men har spredt seg til store deler av Europa i løpet av de siste 40 årene." }, { "kode": "FA3-N-303", "scientific_name": "Bohemiellina flavipennis", "norwegian_name": "", "authority": "(Cameron, 1920)", "taxon_id": 11752, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1990, "conclusion": "Bohemiellina flavipennis er kun påvist i kompost i Trondheim, men er trolig etablert en rekke steder i landet. Ingen kjente økologiske effekter og arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Bohemiellina flavipennis er en kortvinge knyttet til ulike typer kompost." }, { "kode": "FA3-N-64", "scientific_name": "Boletellus projectellus", "norwegian_name": "", "authority": "(Murrill) Singer", "taxon_id": 112083, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "\"Amerikanks rørsopp\" Aureoboletus/Boletellus projectellus) er en art i forholdsvis rask spredning omkring Østersjøen. Et moderat invasjonspotensiale for Norge anslås, mens den økologiske effekten ser ut til å være liten, basert på foreliggende nordeuropeiske data. Samles sett vurderes arten å ha en lav risiko.", "description": "\"Amerikansk rørsopp\" (Aureoboletus projectellus = Boletellus projectellus) er en iøynefallende, slank rørsopp med sterkt furet stilk som de siste 15 årene har spredd seg betydelig i nordlige deler av Europa, først og fremst omkring Østersjøen, samt i Tyskland (Wrzosek m. fl. 2017). Flere funn er rapportert fra Sverige (Öland) 2017, og de eldste forekomstene er anslått å være minst 10 år gamle (Jeppson & Knutsson 2017). Arten danner mykorrhiza med furuarter, muligen bare to-nålete furuarter (som vår egen furu). Etter siste, genetiske studier skal arten hete Aureoboletus projectellus." }, { "kode": "FA3-N-2828", "scientific_name": "Bombina orientalis", "norwegian_name": "orientalsk klokkefrosk", "authority": "", "taxon_id": 139969, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2970", "scientific_name": "Bombus terrestris", "norwegian_name": "mørk jordhumle", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 77989, "species_group": "Vepser", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "KonklusjonMørk jordhumle Bombus terrestris vurderes som en regionalt fremmed art i Norge. Arten er en relativt ny innvandrer til Norge og ble første gang påvist i Østfold i 1958. Vi anser arten som hjemmehørende i fylkene på Østlandet i den forstand at de opprinnelige bestandene i dette området antas å ha kommet til Norge ved egenspredning. I dag vil bestander på Østlandet bestå av en blanding mellom opprinnelige bestander og individer fra rømte introduserte bestander med ulik opprinnelse. Forekomster fra Rogaland og i fylkene nordover langs kysten til Troms defineres i fremmedartvurderingen som regionalt fremmede og vi vurderer derfor arten som regionalt fremmed i disse fylkene. Underarten B. t. dalmaticus vil ikke bli vurdert separat. Dette fordi det er usikkerhet rundt taksonomien i underartsoppdelingen i komplekset og hvilke former som har blitt importert til Norge. Samtidig har opprinnelige norske mørke jordhumler blitt mye brukt i veksthus. Rømte bestander utenfor det naturlige utbredelsområdet vil derfor bestå av bestander med svært ulik opprinnelse som i liten grad kan identifiseres til opprinnelsessted eller form. Når det gjelder potensialet for videre etablering og spredning i Norge, vurderes dette å være stort. Arten scorer derfor til nivå 4 på invasjonsaksen. Når det gjelder økologisk effekt, vurderes det at arten kan ha en negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst en truet art eller nøkkelart. Dette kan være de rødlistete humleartene kysthumle, gresshumle, slåttehumle og kløverhumle, samt de andre humleartene som opptrer i samme lavlandshabitater som mørk jordhumle (Ødegaard et al. 2012). Alle våre humler kan regnes som nøkkelarter, da de påvirker andre arter gjennom sin pollinering med påfølgende bær- og fruktproduksjon. Det antas også arten kan negativt påvirke en eller flere stedegne arter i betydelige deler av deres naturlige utbredelsesområde. Det vurderes som lite trolig at arten vil medføre tilstandsendringer i noen naturtype. Det er dokumentet at innført mørk jordhumle kan overføre genetisk materiale til stedegne truete arter eller nøkkelarter (introgresjon). Innført materiale av disse humlene skal være dokumentert sykdomsfrie, men det antas likevel at det er en viss risiko for at import av humler kan overføre parasitter, bakterier eller virus (nye) til stedegne arter. Arten er vurdert til svært høy risiko.", "description": "BeskrivelseDronningen av mørk jordhumle er stor (> 20 mm) og har en jevn og slett behåring på mellom-kroppen. Den har et mørkt gulaktig kragebånd, som varierer i bredde fra bredt til smalt og kan mangle helt. Kragebåndet går vanligvis bare ned til vingefestet. Resten av mellomkroppen er svart. Bakkroppen er svart på T1, T2 er gulaktig, T3 er svart og resten av bakkroppen er hvit eller beige. Arbeidere ligner på dronningen, men har mindre jevn behåring. Hannene ligner dronningen i fargetegninger, men kragebåndet når et stykke nedenfor vinge-festet og pelsen er mindre jevn. Nesen er mørk (Ødegaard et al. 2015)." }, { "kode": "FA3-N-381", "scientific_name": "Bonnemaisonia hamifera", "norwegian_name": "krokbærer", "authority": "Hariot", "taxon_id": 66319, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1902, "conclusion": "Bonnemaissonia hamifera har stor evne til spreiing. Arta er vurdert til å ha høg risiko for økologisk effekt fordi den potensiellt kan hindra sukkertare å reetablera seg. Sukkertareskog er i følge Norsk Rødliste for Naturtyper 2011, vurdert som sterkt truet. Arta er vurdert til svært høy risiko SE.", "description": "Bonnemaisonia hamifera er ei raudalge med ein livssyklus der det inngår to morfologisk svært ulike thalli, eit lite og einrada diploid tetrasporofyttstadium og eit haploid fleirrada gametofyttstadium. Bortsett frå sporadiske observasjonar av gametofyttstadiet på vestlandet og sørvestlandet dominerer tetrasporofyttstadiet omtrent heilt. Dette økslar deg via vegetativ fragmentering, og har dermed stor reproduktiv kapasitet. Arta inneheld sekundærmetabolittar med negativ effekt på andre organismer, og er dermed lite utsett for beiting frå marine herbivore dyr eller overgroing (Svensson et al. 2013). Det diploide tetrasporofytt-stadiet til arta er svært vanleg og har stor utbreiing i Norge. Arta veks ofte epifyttisk på andre algar, men kan også danna ein dominerande vegetasjon i eit belte mange stader i den nedre delen av fjøresona og øvre del av sjøsona. Begge stadia kan spreia seg gjennom fragmentering." }, { "kode": "FA3-N-564", "scientific_name": "Borago officinalis", "norwegian_name": "agurkurt", "authority": "L.", "taxon_id": 130989, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1874, "conclusion": "Agurkurt kategoriseres som en dørstokkart og vurderes til låg økologisk risiko.", "description": "Agurkurt Borago officinalis er en ettårig urt med frøreproduksjon. Fruktene (delfrukter) spres passivt. Arten er en gammel kulturplante fra Sør- og Øst-Europa som er blitt populær igjen de siste tiårene. Den blir funnet ofte i Norge og synes å reprodusere med frø enkelte år. Ingen forekomster har imidlertid vært stabile over lengre tid (5 år eller mer). Arten kan være på grensa til å få stabil reproduserende bestand i Norge, men blir neppe ekspansiv. Den blir bare funnet på skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-3268", "scientific_name": "Boromorphus italicus", "norwegian_name": "", "authority": "Gardini, 2010", "taxon_id": 141311, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-304", "scientific_name": "Bostrichus capucinus", "norwegian_name": "kapucinerbille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6027, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-305", "scientific_name": "Bostrychoplites cornutus", "norwegian_name": "hornhettebille", "authority": "(Olivier, 1790)", "taxon_id": 6029, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2187", "scientific_name": "Botrylloides violaceus", "norwegian_name": "", "authority": "Oka, 1927", "taxon_id": 83776, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "B. violaceus er et kolonidannende sekkedyr som har vært observert i Norge de siste 10 årene. Arten ble vurdert til \"Lav risiko\" i Svarteliste 2012 (Gerderaas m.fl 2012). Basert på ny informasjon om artens økologiske effekt i utlandet, samt revidering av tidligere artsbestemmelser i Norge, synes artens økologiske effekt og invasjonspotensiale være større enn tidligere anntatt. B. violaceus vurderes derfor til kategorien \"høy risiko\". Det er knyttet stor usikkerhet til vurderingen på grunn av manglende datagrunnlag om forekomst og økologisk effekt i Norge .", "description": "Botrylloides violaceus er et kolonidannende sekkdyr som forekommer på hardbunn på grunt vann, gjerne med noen grad av forstyrrelse. Arten er mest vanlig på kunstig substrat og vertikale flater og er rask til å kolonisere ledig substrat. B. violaceus danner overtrekk på substratet (som også kan være andre organismer), og kan også danne større, opprette puteformede kolonier. Arten tilhører en gruppe sekkedyr som er vanskelige å identifisere og som behøver nærmere taksonomisk utredning. Det er trolig at den har vært forvekslet med den nærstående B. leachi og kan derfor ha større utbredelse enn det som er kjent. Naturlig opprinnelse er Japan. I Europa ble den rapportert fra Italia i 1993 og fra Nederland i 2000. Den er i dag kjent fra Nederland, Frankrike, England, Irland og Norge (Egersundområdet)." }, { "kode": "FA3-N-3101", "scientific_name": "Botryosphaeria stevensii", "norwegian_name": "", "authority": "Shoemaker", "taxon_id": 42737, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3211", "scientific_name": "Bougainvillia rugosa", "norwegian_name": "", "authority": "Clarke, 1882", "taxon_id": 140888, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Bougainvillia rugosa er dørstokkart for Norge, som ble observert i Danske farvann på 1960-tallet. Basert på artens begrensede populasjon, samt liten kjent økologisk effekt, klassifiseres B. rugosa til \"Ingen kjent risiko\".", "description": "Bougainvillia rugosa er en hydroide, med bunnlevende polyppstadie og frittlevende medusestadie. Polyppen vokser på grunnt vann, og i sitt naturlig utbredelsesområde er den en vanlig å finne som begroing på brygger og båtskrog. Den trives best i ferskvannspåvirkede områder (18-30 psu). Arten har sin naturlige utbredelse på Amerikas østkyst (Nordvestlig Atlanterhav) mellom Chesapeake Bay og South Carolina. Første observasjon av arten i Europa var på 1960-tallet, i Kattegat (Fredrikshavn , Danmark: Jensen och Knudsen, 2005), men artsbestemmelsen er usikker. Det er ikke gjort funn av arten i Europa etter dette." }, { "kode": "FA3-N-3059", "scientific_name": "Brachymyrmex patagonicus", "norwegian_name": "", "authority": "Mayr, 1868", "taxon_id": 118136, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2567", "scientific_name": "Brachyscome iberidifolia", "norwegian_name": "blåstråle", "authority": "Benth.", "taxon_id": 85726, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-477", "scientific_name": "Bradysia impatiens", "norwegian_name": "", "authority": "(Johannsen, 1912)", "taxon_id": 112351, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-46", "scientific_name": "Branta canadensis", "norwegian_name": "kanadagås", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3457, "species_group": "Fugler", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Kanadagåsa er vel etablert i Norge med flere tusen hekkende par. Stor økologisk effekt (feks konkurranse om mat, plass og hybridisering med introgresjon) kombinert med stort invasjonspotensiale gir risikokategorien \"svært høy risiko\" (SE) etter C (invasjonspotensial), D og E-kriteriet (økologisk effekt).", "description": "Kanadagåsa hekker naturlig i midtre og nordlige deler av Nord-Amerika, og består av en rekke underarter. Arten finnes i mange ulike naturtyper knyttet til vann. Den er satt ut i flere europeiske land siden 1600-tallet. I Storbritannia er det estimert en bestandsstørrelse på 62000 par, og bestanden er sterkt økende både i antall og utbredelse (Holling 2017). Arten er etablert i Finland, Sverige og Danmark. Ca 17000 par hekker i Sverige (Ottosson et al. 2012) og ca. 20 par hekker i Danmark per 1998, men her øker bestanden (Miljøstyrelsen 2017). Arten er også etablert i bl.a. Tyskland (3600-5000 par), Belgia (mer enn 1500 par) og Nederland (4200 par), med økende bestander (Banks et al. 2008: Boele et al. 2013: Gedeon et al. 2014)." }, { "kode": "FA3-N-1088", "scientific_name": "Branta hutchinsii", "norwegian_name": "polargås", "authority": "(Richardson, 1832)", "taxon_id": 3460, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Slik situasjonen er nå anses det som svært lite sannsynlig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge. Arten opptrer svært fåtallig i Norge, men kan potensielt ha en økologisk effekt gjennom introgresjon med stedegne arter. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).", "description": "Hekker på tundraen i Canada og Alaska. Er nylig utskilt som egen art fra kanadagås. Arten finnes i fugleparker i Europa, og også med en liten frittlevende bestand (Kampe-Persson 2010). I Nederland hekket 300-400 par i 2012 (Anonym 2017)." }, { "kode": "FA3-N-1089", "scientific_name": "Branta leucopsis", "norwegian_name": "hvitkinngås", "authority": "(Bechstein, 1803)", "taxon_id": 3461, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3129", "scientific_name": "Brassica elongata", "norwegian_name": "rankkål", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 61070, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1895, "conclusion": "Svartehavskål vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Svartehavskål Brassica elongata er en kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Den er rapportert fra Norge med to underarter: subsp. elongata er rapportert fra mølleområde på Torshov i Oslo i 1915: alle andre rapportert gjelder subsp. integrifolia. De vurderes samlet under arten. Arten forekommer bare på skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-566", "scientific_name": "Brassica elongata elongata", "norwegian_name": "møllerankkål", "authority": "", "taxon_id": 61071, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-567", "scientific_name": "Brassica elongata integrifolia", "norwegian_name": "svartehavskål", "authority": "(Boiss.) Breistr.", "taxon_id": 131032, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3130", "scientific_name": "Brassica fruticulosa", "norwegian_name": "", "authority": "Cirillo", "taxon_id": 140804, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-568", "scientific_name": "Brassica juncea", "norwegian_name": "sareptasennep", "authority": "(L.) Czern.", "taxon_id": 131033, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1876, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-576", "scientific_name": "Brassica napus", "norwegian_name": "fôrkål", "authority": "L.", "taxon_id": 144060, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1600, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-571", "scientific_name": "Brassica nigra", "norwegian_name": "svartsennep", "authority": "(L.) K.Koch", "taxon_id": 61077, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1800, "conclusion": "Svartsennep kategoriseres som en dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Svartsennep Brassica nigra er en ettårig, europeisk og vestasiatisk art med frøformering." }, { "kode": "FA3-N-572", "scientific_name": "Brassica oleracea", "norwegian_name": "kål", "authority": "L.", "taxon_id": 61078, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-573", "scientific_name": "Brassica rapa oleifera", "norwegian_name": "nepe", "authority": "(DC.) Metzg.", "taxon_id": 144061, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-574", "scientific_name": "Brassica rapa rapa", "norwegian_name": "nepe", "authority": "", "taxon_id": 144064, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2521", "scientific_name": "Brassica rapa rapifera", "norwegian_name": "", "authority": "Metzg.", "taxon_id": 144065, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-575", "scientific_name": "Brassica tournefortii", "norwegian_name": "blygsennep", "authority": "Gouan", "taxon_id": 61083, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1964, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-491", "scientific_name": "Braula coeca", "norwegian_name": "", "authority": "Nitzsch, 1818", "taxon_id": 22275, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Bilus, Braula coeca, er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. I Norge synes arten å være på tilbakegang, og kun én sikker observasjon kunne dokumenteres. Arten gjør relativt liten skade der den opptrer, og bestanden reguleres naturlig så lenge det sankes honning fra kubene. Bilus har lav risiko (LO) i Norge.", "description": "Bilus er en art i familien bilusfluer (Braulidae) i ordenen tovinger (Diptera). Arten er en fremmed art i Norge. Den er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. Arten lever som ektoparasitt på honningbier (Apis mellifera Linnaeus, 1758). Hunnene legger egg i cellelokkene på vokskakene i bikubene og larvene gnager på vokskakene og livnærer seg på voks og pollen. Larvene forpupper seg i gangene. De voksne bilusene fester seg til biene og livnærer seg på nektar og pollen som den stjeler fra fra biens munn. Bilusene har preferanse for dronningene da disse fôres ofte og har lengre levetid. Som oftest finnes de på arbeidsbier, sjeldnere på droner. Dersom bilusene ikke får festet seg på en bie vil de dø i løpet av noen timer. I områder med kaldt klima dør bilusene i løpet av vinteren eller overvintrer som egg eller pupper." }, { "kode": "FA3-N-492", "scientific_name": "Braula schmitzi", "norwegian_name": "", "authority": "Orosi Pal, 1939", "taxon_id": 84623, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-577", "scientific_name": "Briza maxima", "norwegian_name": "storhjertegras", "authority": "L.", "taxon_id": 59889, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-578", "scientific_name": "Briza minor", "norwegian_name": "småhjertegras", "authority": "L.", "taxon_id": 59891, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1978, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-579", "scientific_name": "Bromopsis erecta", "norwegian_name": "rakfaks", "authority": "(Huds.) Fourr.", "taxon_id": 131079, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1861, "conclusion": "Rakfaks vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.", "description": "Rakfaks Bromopsis erecta er et flerårig, langlevd gras med frøreproduksjon og er ett av de dominerende gras i tørrengsamfunn på litt baserik jord i Mellom-Europa. Arten kom trolig inn i Norge med mellomeuropeisk grasfrø rundt midten av 1800-tallet, enten bevisst innført som fôrgras eller som innslag i annet grasfrø. Arten danner tette matter og er meget konkurransedyktig." }, { "kode": "FA3-N-580", "scientific_name": "Bromopsis inermis", "norwegian_name": "bladfaks", "authority": "(Leyss.) Holub", "taxon_id": 131082, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1820, "conclusion": "Bladfaks vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Fortrengningen av andre arter på semi-naturlig eng er årsaken til risikovurderingen. Arten ble ved forrige vurderingsrunde plassert i kategorien høg risiko. Endringen skyldes endret vurderingsmåte for invasjonspotensial og en strengere vurdering av de økologiske virkningene.", "description": "Bladfaks Bromopsis inermis er et langlevd flerårig, mattedannende gras som danner store kloner med krypende jordstengler. I tillegg setter den store mengder frukt som spres nokså passivt. Arten er innført som fôrgras fra Mellom-Europa, dyrkes i stort omfang og er også blitt sådd ut på beiter, veikanter og jernbaneskråninger, de to siste stedene for stabilisering (restaureringstiltak). Det sprer seg på egen hånd til en lang rekke engpregete naturtyper, og dessuten i mindre grad til fersk flommark og driftvoller." }, { "kode": "FA3-N-581", "scientific_name": "Bromopsis pubescens", "norwegian_name": "breifaks", "authority": "(Spreng.) Holub", "taxon_id": 131085, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1912, "conclusion": "Breifaks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men utgjør ingen trussel.", "description": "Breifaks Bromus pubescens er et langlevd flerårig gras med frøreproduksjon. Dettte er en vidt utbredt nordamerikansk art som kunne ha potensial over store deler av Norge, men som praktisk talt ikke innføres og som er uten spredning etter innførsel." }, { "kode": "FA3-N-587", "scientific_name": "Bromus arvensis", "norwegian_name": "åkerfaks", "authority": "L.", "taxon_id": 144984, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-588", "scientific_name": "Bromus commutatus", "norwegian_name": "veifaks", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 131125, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-589", "scientific_name": "Bromus japonicus", "norwegian_name": "møllefaks", "authority": "Thunb. ex Murray", "taxon_id": 131133, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-590", "scientific_name": "Bromus lanceolatus", "norwegian_name": "prydfaks", "authority": "Roth", "taxon_id": 131135, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-591", "scientific_name": "Bromus lepidus", "norwegian_name": "harefaks", "authority": "Holmb.", "taxon_id": 131136, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-592", "scientific_name": "Bromus racemosus", "norwegian_name": "engfaks", "authority": "L.", "taxon_id": 144980, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-593", "scientific_name": "Bromus secalinus", "norwegian_name": "rugfaks", "authority": "L.", "taxon_id": 138956, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1769, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-594", "scientific_name": "Bromus squarrosus", "norwegian_name": "sprikefaks", "authority": "L.", "taxon_id": 138957, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1877, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-321", "scientific_name": "Bruchus lentis", "norwegian_name": "", "authority": "Frölich, 1799", "taxon_id": 6814, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-322", "scientific_name": "Bruchus pisorum", "norwegian_name": "ertefrøbille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6817, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3131", "scientific_name": "Brugmansia suaveolens", "norwegian_name": "engletrompet", "authority": "(Humb. & Bonpl. ex Willd.) Bercht. & J.Presl", "taxon_id": 140806, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3017", "scientific_name": "Brundinia meridionalis", "norwegian_name": "", "authority": "(Mulsant & Rey, 1853)", "taxon_id": 11654, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-595", "scientific_name": "Brunnera macrophylla", "norwegian_name": "forglemmegeisøster", "authority": "(Adams) I.M.Johnst.", "taxon_id": 60950, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1946, "conclusion": "Forglemmegeisøster vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten dyrkes ikke ofte nok til å forvilles hyppig, og presset på norsk natur er dermed ikke stort. Dessuten har den liten eller ingen økologisk virkning der den opptrer. Den er ikke forventet å bli noe problem de neste 50 år.", "description": "Forglemmegeisøster Brunnera macrophylla er en flerårig hagestaude fra Kaukasus med frøformering og klonal vekst med jordstengler. Arten er innført som hageplante, vesentlig de siste 50 år. Den er blitt nokså populær og sprer seg nå ut fra hager, men ikke dramatisk raskt." }, { "kode": "FA3-N-596", "scientific_name": "Bryonia alba", "norwegian_name": "svartgallebær", "authority": "L.", "taxon_id": 61642, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1870, "conclusion": "Svartgallebær vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i langsom ekspansjon i Norge.", "description": "Svartgallebær Bryonia alba er en langlevd flerårig slyngplante med stor fruktsetting, saftige bær, og effektiv frøspredning med fugl over korte til middels lange distanser (km). Arten stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den er mest hyppig i bebyggelse og på skrotemark, med en særlig preferanse for hekker (spise-, raste- og skiteplasser for fugl). Den inntar også indre, flerårige tangvoller, kratt nær stranda og skogkanter, oftest på næringsrik grunn og til dels på og grunnlendt kalkmark." }, { "kode": "FA3-N-597", "scientific_name": "Bryonia cretica dioica", "norwegian_name": "rødgallebær", "authority": "(Jacq.) Tutin", "taxon_id": 138958, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3155", "scientific_name": "Bryotropha basaltinella", "norwegian_name": "", "authority": "(Zeller, 1839)", "taxon_id": 140928, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3161", "scientific_name": "Bucculatrix chrysanthemella", "norwegian_name": "", "authority": "Rebel, 1896", "taxon_id": 140984, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2787", "scientific_name": "Bucephala albeola", "norwegian_name": "bøffeland", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 84920, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-600", "scientific_name": "Buddleja davidii", "norwegian_name": "sommerfuglbusk", "authority": "Franch.", "taxon_id": 84783, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2008, "conclusion": "Sommerfuglbusk er vurdert til lav økologisk risiko, men med usikkerhet til høy. De negative effektene er knyttet til dokumentasjon fra utlandet, og usikkerheten gjelder om slike effekter vil slå inn i Norge innen vurderingsperioden.", "description": "Sommerfuglbusk Buddleja davidii er en nokså langlevd busk fra Kina og Japan. Den har frøformering, og frøene sprer seg med dyr, vatn eller transportmidler. Per Arvid Åsen (pers. komm.): \"Busken sprer seg uvanlig godt med frø i min hage i Kristiansand, men jeg har ikke sett den utenfor hagen\". Frøformering er også rapportert fra en hage i Te Porsgrunn (Trond Eirik H. Silsand, pers. komm.). Arten er på grensa til å bli invasiv i kystlynghei i VA Farsund: Lista." }, { "kode": "FA3-S-80", "scientific_name": "Buglossoides arvensis", "norwegian_name": "åkersteinfrø", "authority": "(L.) I.M.Johnst.", "taxon_id": 138959, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2744", "scientific_name": "Bugula neritina", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85390, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Bugula neritina er en dørstokkart med relativt høyt invasjonspotensiale i tilfelle av en temperaturstigning i norske sjøområder. Undersøkelsene i britiske farvann kan tyde på at arten der har spredd seg raskt innen avgrensede regioner etter ny etablering omkring årtusenskiftet. Samtidig har nyere undersøkelser vist at Bugula neritina omfatter et kompleks av flere arter, og som kan ha ulikt invasjonspotensiale. Det er antatt at arten vil ha effekter på stedlige arter, men lite er kjent om dette. Arten vurderes til kategorien lav risiko (LO).", "description": "Bugula neritina er et opprettvoksende mosdyr med usikker opprinnelse (trolig Amerika). Arten ble beskrevet av Linné i 1758 med angivelse av Middelhavet og amerikanske hav som lokaliteter. Arten finnes i dag over hele verden i subtropiske og varmtempererte farvann. Trolig er arten blitt tidlig spredt omkring i verden med skipsfart. Den finnes på hardbunn på grunt vann og på konstruert substrat som brygger, pontonger, osv. og opptrer også som påvekstorganisme på makroalger og invertebrater. Arten må ha høye temperaturer for å kunne reprodusere (sommertemperatur opp mot 20 grader). Bugula neritina ble rapportert fra noen få lokaliteter i britiske farvann tidlig på 1900-tallet. Flere av disse hadde tilførsel av oppvarmet vann fra kjøleanlegg. Senere syntes arten å være redusert med den følge at Eno m.fl. (1997) rapporterte den som ikke lenger etablert i britiske farvann. Etter årtusenskiftet er arten på ny funnet i britiske områder på sørkysten og opp til Skotland og Nord-Irland (Ryland 2011, Porter m.fl. 2017). Det foreligger også funn fra Belgia, Nederland og sydover i Europa til Spania. Arten ble påvist i Tyskland (Sylt) i 2010, men er der ikke senere gjenfunnet (Lackschewitz et al. 2015). Fra Sverige foreligger det et ikke bekreftet funn i 2006 (Magnusson 2009). Artssystematikken har lenge vært uklar og nyere molekylærgenetiske undersøkelser har bekreftet at Bugula neritina omfatter tre arter, hvorav to er betraktet som invasive (Porter m.fl. 2015). Molekylærgenetiske analyser fra britiske funn indikerer at alle hører til samme genetiske gruppe (Ryland m.fl. 2011)." }, { "kode": "FA3-N-2751", "scientific_name": "Bugula stolonifera", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85391, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Bugula stolonifera er en dørstokkart med relativt høyt invasjonspotensiale i tilfelle av en temperaturstigning i norske sjøområder. Flere nylige funn i i britiske områder, samt forekomstene i småbåthavner i Nederland og Belgia, kan tyde på at arten blir lett spredd til nærliggende områder når den først er etablert. Det er antatt at arten vil kunne ha effekter på stedlige arter, men lite er kjent om dette. Arten vurderes til kategorien lav risiko (LO).", "description": "Bugula stolonifera er et mosdyr med ukjent opprinnelsesområde, men som opptrer som påvekstorganisme i de fleste tempererte/varm-tempererte områder i verden. Arten ble beskrevet i 1960 basert på individer fra Europa (Swansea, Wales). Det er sannsynlig at disse var introdusert på tidspunktet den ble beskrevet (Ryland m.fl. 2011). Etter at arten ble beskrevet, har den blitt rapportert fra varmtempererte og tropiske områder over hele verden (Ryland m.fl. 2011). I nordlige Stillehav ble arten funnet i Japan i 1997, som mest sannsynlig er en ny introduksjon (Scholz m.fl. 2003). I Europa er det mulig at arten var tilstede i England og Nederland på tidlig 1900-tall, men den ble i så fall forvekslet med nærstående arter og kan ikke bekreftes (Ryland m.fl. 2011). I 2004 ble arten funnet på østkysten av England (Ashelby 2005). Arten er nylig rapportert fra flere engelske båthavner (Ryland m.fl. 2011, Bishop m.fl. 2015, Wood m.fl. 2016) og er vanlig i småbåthavner i Nederland og Belgia. Bugula stolonifera finnes på hardbunn på grunt vann og er også vanlig som påvekstorganisme på \"konstruert hardbunn\" som brygger og pontonger. Den er også forholdsvis vanlig som påvekstorganisme på småbåter." }, { "kode": "FA3-N-601", "scientific_name": "Bulbostylis capillaris", "norwegian_name": "knollsivaks", "authority": "(L.) C.B.Clarke", "taxon_id": 59565, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3132", "scientific_name": "Bunias erucago", "norwegian_name": "taggkål", "authority": "L.", "taxon_id": 61089, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-602", "scientific_name": "Bunias orientalis", "norwegian_name": "russekål", "authority": "L.", "taxon_id": 61090, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1802, "conclusion": "Russekål vurderes til svært høy økolgisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor (til middels) økologisk effekt. Per i dag skjer det trolig liten innførsel av russekål, men arten er meget godt etablert og greier seg godt på egen hånd. Den inntar de fleste typer tørr skrotemark, spesielt tørre veikanter og jernbanekanter, men også åker (som ugras), gjengroende enger, og tørr baserik mark i låglandet der den kan fortrenge truete og sårbare arter i en prioritert naturtype. Den er plasskrevende og fortrenger en rekke arter, spesielt på de sårbare kalkryggene i Oslofeltet. Arten er fortsatt i moderat ekspansjon, sjøl om den har vært i landet i minst 200 år. Arten ble ved forrige vurderingsrunde plassert i kategorien høy risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet og i tillegg ny informasjon om dens adferd, spesielt på grunnlendt kalkmark.", "description": "Russekål Bunias orientalis er en toårig urt, hovedsakelig utbredt som hjemlig i Sørøst-Europa og Vest-Asia, særlig i steppeområdene. Arten har meget stor frøproduksjon og lokal spredning. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler, og arten har striper av forekomster, ofte over flere mil, langs veier og jernbaner. Arten kom først kanskje inn med grasfrø og ballast, senere med korn til møller og kornsiloer, og har etablert seg på ulike typer tørr skrotemark, men også på grunnlendt mark på kalkgrunn, spesielt i Oslofeltet. Den går også inn i en rekke engsamfunn, fortrinnsvis på baserik grunn." }, { "kode": "FA3-N-603", "scientific_name": "Bunium bulbocastanum", "norwegian_name": "knollkarve", "authority": "L.", "taxon_id": 60243, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-604", "scientific_name": "Bupleurum rotundifolium", "norwegian_name": "hareøre", "authority": "L.", "taxon_id": 60245, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1884, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-306", "scientific_name": "Buprestis aurulenta", "norwegian_name": "glanspraktbille", "authority": "(Linnaeus, 1767)", "taxon_id": 9888, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-633", "scientific_name": "Bursaphelenchus xylophilus", "norwegian_name": "furuvednematode", "authority": "(Steiner & Buhrer, 1934)", "taxon_id": 85358, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre B. xylophilus dersom den forekommer på planter og i tre og virke av bartrær. Bursaphelenchus xylophilus vurderes til svært høy risiko SE", "description": "Bursaphelenchus xylophilus er en millimeterstor rundorm (Nematoda) som er allment forekommende i Nordamerika. Hos mottakelige arter av Pinus gir nematodeangrepet opphav til visnesyke med høy dødelighet. Nematoden skader ikke nordamerikanske arter av Pinus som er meget motstandsdyktige. Arten har spredt seg til Japan, hvor visnesyke på furu ble oppdaget i 1905. Årlige tap i Japan har vært mer enn 1 million m3. På verdensmålestokk er mer enn 1 million ha skog i dag infisert av B. xylophilus. I 1999 ble nematoden påvist i Portugal og her finnes parasitten nå over hele landet. Da nematoden spres med trevirke fører infeksjonen også til store handelsproblemer. Nematoden overføres lokalt med biller (furubukker) i slekten Monochamus og er strengt regulert som karanteneskadegjører i de fleste land inklusive Norge.." }, { "kode": "FA3-N-1090", "scientific_name": "Buteo swainsoni", "norwegian_name": "prærievåk", "authority": "Bonaparte, 1838", "taxon_id": 118148, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1091", "scientific_name": "Butorides striata", "norwegian_name": "krabbehegre", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3529, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-605", "scientific_name": "Buxus sempervirens", "norwegian_name": "buksbom", "authority": "L.", "taxon_id": 61295, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1600, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2501", "scientific_name": "Cacoecimorpha pronubana", "norwegian_name": "", "authority": "(Hübner, 1799)", "taxon_id": 85442, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Cacoecimorpha pronubana er en mediterran art som har spredt seg nordover særlig i den vestlige delen av Europa. Arten er utbredt i England og Wales der den er blitt et vanlig dyr i hager. I andre deler av Mellom Europa finnes den mest i veksthus, og man kan også forvente at arten vil begrense seg til veksthus også i Norge. Arten er derfor vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Cacoecimorpha pronubana (Tortricidae - viklere) har sin naturlige utbredelse i Middelhavs-området, men har spredt seg nordover i Europa og har blitt introdusert til Nord-Amerika. Den vurderes som en karanteneskadegjører av EPPO, siden den kan gjøre stor skade i mange ulike matvekster som grønnsaker og bær. Den regnes som en dørstokkart i Norge." }, { "kode": "FA3-N-710", "scientific_name": "Cacopsylla rhododendri", "norwegian_name": "rododendronsuger", "authority": "(Puton 1871)", "taxon_id": 70703, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2767", "scientific_name": "Cadra cautella", "norwegian_name": "daddelsmalmott", "authority": "(Walker, 1863)", "taxon_id": 29508, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2196", "scientific_name": "Caenoscelis subdeplanata", "norwegian_name": "", "authority": "Brisout de Barneville, 1882", "taxon_id": 7554, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Fuktbillen Caenoscelis subdeplanata er relativt vanlig i sørlige deler av Sør-Norge og finnes både i menneskeskapte og naturlige habitater. Den forventes å spre seg videre, men det er ikke dokumentert at arten utgjør noen økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Fuktbillen Caenoscelis subdeplanata lever i generelle komposthabitater, både i skog og i sterkt modifiserte naturtyper." }, { "kode": "FA3-N-1092", "scientific_name": "Cairina moschata", "norwegian_name": "knoppand", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3466, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket frittlevende i Norge. Muligheten for at arten skal kunne etablere seg med viltlevende bestand i Norge anses som liten, men kan ikke utelukkes. Hybridisering er kjent med stedegne arter, men tilbakekryssing (introgresjon) er ikke kjent. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Ingen kjent risiko\" (NK).", "description": "Villformen, knoppand, hekker i våtmarker i den sørlige delen av Nord-Amerika, Mellom-Amerika og Sør-Amerika. De holder seg ofte på land, oppholder seg ofte i trær, og er ikke avhengig av store vannkilder (Bevanger 2005). Arten har vært holdt i fangenskap i Europa siden 1500-tallet. Tamformen går under navnet moskusand, og sees ofte i urbane områder. Rømte fugler har etablert hekkebestander i naturen i flere europeiske land, bl.a. er det 15-30 par i Nederland (Banks et al. 2008), ca 20 par i Tyskland (Gedeon et al. 2014) og ca 10 par i Storbritannia (Holling 2017)." }, { "kode": "FA3-N-606", "scientific_name": "Calandrinia ciliata", "norwegian_name": "purpurlerkeurt", "authority": "(Ruiz & Pav.) DC.", "taxon_id": 139049, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1975, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-607", "scientific_name": "Calceolaria integrifolia", "norwegian_name": "hagetøffel", "authority": "L.", "taxon_id": 139050, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-608", "scientific_name": "Calceolaria scabiosifolia", "norwegian_name": "ugrastøffel", "authority": "Sims", "taxon_id": 105582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-614", "scientific_name": "Calendula arvensis", "norwegian_name": "åkerringblom", "authority": "(Vaill.) L.", "taxon_id": 84784, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1905, "conclusion": "Calendula arvensis vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan kanskje få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den forventes ikke å bli noen trussel mot noe (eller noen) som helst..", "description": "\"Småringblom\" Calendula arvensis er en ettårig sommerblomst, vesentlig fra Middelhavsområdet. Arten formerer seg med frø, og fruktene er tilpasset spredning med dyr (pattedyr). Den er litt for varmekrevende til å ha effektiv reproduksjon i Norge. Den er bare funnet lett forvillet i tilknytning til hageanlegg." }, { "kode": "FA3-N-615", "scientific_name": "Calendula officinalis", "norwegian_name": "ringblom", "authority": "L.", "taxon_id": 60421, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1883, "conclusion": "Ringblom er en dørstokkart som vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den kan ha - eller kan få - (semi-)stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Ringblom Calendula officinalis er en meget populær ettårig sommerblomst i hager og dyrkes også litt som salat- og krydderplante. Den kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og fruktene er tilpasset spredning med dyr (pattedyr). Den er funnet forvillet (med frø) hovedsakelig på skrotemark, men det er uventet mange funn på havstrand, både i tangvoll, på grus/steinstrand og i enkelte tilfeller på strandberg. Vurderingen som dørstokk-art, heller enn som tilfeldig og uten forventet reproduksjon, bygger på pågående og forventete klimaendringer." }, { "kode": "FA3-N-2750", "scientific_name": "Callinectes sapidus", "norwegian_name": "", "authority": "(Rathbun 1896)", "taxon_id": 85991, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Callinectes sapidus er vurdert til lav økologisk risiko under rådende klimatiske forhold. Arten bør sannsynligvis vurderes til høy økologisk risiko ved økende sjøtemperatur. Spredningesevnen og de økologiske effektene under de rådende klimatiske forholdene synes å være små, men basert på observasjoner i Nordlige Middelhavet kan en ikke utelukke større effekt ved fremtidig økende temperatur. Vurderingen er beheftet med noe usikkerhet på grunn av manglende kunnskap om spredningshastighet for Norske forhold.", "description": "Callinectes sapidus ('blue crab') er en stor svømmekrabbe med naturlig opprinnelse på Atlanterhavskysten av Nordamerika. Arten er marin, men tåler et vidt spenn i saltholdighet (euryhalin), og er avhengig av tilgang på brakkvann/ferskvannskilder for å gjennomføre livssyklus. Den er varmekjær og lever opprinnelig i tropiske/subtropiske til varme tempererte områder. Nehring (2012)." }, { "kode": "FA3-N-616", "scientific_name": "Callistephus chinensis", "norwegian_name": "sommerasters", "authority": "(L.) Nees", "taxon_id": 139057, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2207", "scientific_name": "Callosobruchus analis", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1781)", "taxon_id": 6799, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2208", "scientific_name": "Callosobruchus chinensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6800, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2209", "scientific_name": "Callosobruchus maculatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 6801, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3253", "scientific_name": "Callosobruchus rhodesianus", "norwegian_name": "", "authority": "(Pic, 1902)", "taxon_id": 139763, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3273", "scientific_name": "Calocedrus decurrens", "norwegian_name": "", "authority": "(Torr.) Florin", "taxon_id": 141286, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "før 2017", "conclusion": "'Incense cedar' Calocedrus decurrens kategoriseres som en dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten antas å kunne spre seg ut i norsk natur, vokse opp til reproduktive individer, og reprodusere og danne bestand, men det vil trolig ta mye mer enn 50 år for de plantene i hager som vi kjenner til. Denne arten er ikke noen umiddelbar trussel mot norsk natur.", "description": "Bartre-arten Calocedrus decurrens (bedre kjent som Libocedrus decurrens), den amerikanske 'Incense cedar', er et potensielt meget stort tre, 40-60 m høgt og med stammediameter opp til 3 m, og er et innslag fra nordlig nemorale barskoger i Oregon sør til fjell-barskoger i sørlige California, vestre Nevada og nordvestligste Mexico, mest i tørre og meget sommervarme områder. Det formerer seg med frø, og frøene er vindspredte." }, { "kode": "FA3-N-308", "scientific_name": "Calosoma auropunctatum", "norwegian_name": "", "authority": "(Herbst, 1784)", "taxon_id": 5182, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3247", "scientific_name": "Calyptomerus dubius", "norwegian_name": "", "authority": "(Marsham, 1802)", "taxon_id": 10405, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Dvergbillen Calyptomerus dubius har tidligere vært påvist i Norge, men har trolig gått ut i en periode for så å etablere seg på nytt. Ingen grunn til å anta at den skal spre seg omfattende i Norge nå. Ingen kjent økologisk risiko fra utlandet. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Dvergbillen Calyptomerus dubius er knyttet til dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-2283", "scientific_name": "Calystegia pulchra", "norwegian_name": "rosenvindel", "authority": "Brummitt & Heywood", "taxon_id": 85588, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1910, "conclusion": "Rosenvindel vurderes til høg økologisk risiko som følge av introgressiv hybridisering med stedegen strandvindel, og spesielt med underarten stripevindel subsp. roseata.", "description": "'Rosenvindel' Calystegia pulchra (\"rosenvinda\" på svensk, norsk navn foreslått her) er en flerårig urt med frøformering. Den stammer muligens fra Nordøst-Asia, men opprinnelsen er noe uklar. Den etablerer seg godt på havstrand, spesielt på grus- og steinstrender og tangvoller, men også på kulturmark.Arten er ikke formelt angitt fra Norge tidligere og 'offentliggjøres' her for første gang. Den kjennes fra rosa-blomstrete raser av strandvindel C. sepium bl.a. på at forbladene (bladene utapå begeret) er svært store og breie, poseformete ved grunnen, og dekker begerbladene, omtrent butte og uten kjøl, mens de hos strandvindel er smalere, ikke poseformete ved grunnen, og dekker ikke begerbladene, spisse og med kjøl (opphøyd midtnerve). Bladgrunnen er også ulik: hos rosenvindel er området rundt festet av bladstilken noe rektangulært, hos strandvindlene mer V-formet." }, { "kode": "FA3-N-617", "scientific_name": "Calystegia sepium spectabilis", "norwegian_name": "prydstrandvindel", "authority": "Brummitt", "taxon_id": 139086, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1927, "conclusion": "Prydstrandvindel vurderes til høg økologisk risko, med usikkerhet både til svært høg og til låg risiko på grunn av usikkerhet både angående invasjonspotensialet og den økologiske effekten. Risikovurderingen bygger på at vi antar at prydstrandvindel kan være interfertil med den stedegne underarten stripestrandvindel subsp. roseata og den uvisst stedegne kvit strandvindel subsp. sepium.", "description": "Prydstrandvindel Calystegia sepium subsp. spectabilis er en flerårig slyngplante med frøreproduksjon og klonal vekst. Frøene spres passivt og ikke over lange distanser. Arten stammer trolig fra Sibir og er hardfør og godt kuldetilpasset. Den etablerer seg på skrotemark, i hekker, kratt og skogkanter." }, { "kode": "FA3-N-618", "scientific_name": "Camelina alyssum", "norwegian_name": "lindodre", "authority": "(Mill.) Thell.", "taxon_id": 139093, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-619", "scientific_name": "Camelina microcarpa", "norwegian_name": "sanddodre", "authority": "Andrz. ex DC.", "taxon_id": 139096, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1837, "conclusion": "Sanddodre vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten hadde stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderte ikke fra sine etableringssteder, bl.a. på grunnlendt kalkmark, og utgjorde (utgjør) ingen økologisk trussel.", "description": "Sanddodre Camelina microcarpa er en toårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøreproduksjon. Arten har hatt midlertidige etableringer på skrotemark, spesielt ved møller og kornsiloer, og på grunnlendt kalkmark i Oslo. Ellers har forekomstene vært tilfeldige." }, { "kode": "FA3-N-620", "scientific_name": "Camelina sativa", "norwegian_name": "oljedodre", "authority": "(L.) Crantz", "taxon_id": 139099, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2675", "scientific_name": "Camelostrongylus mentulatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Railliet & Henry, 1909)", "taxon_id": 85780, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2011, "conclusion": "Camelostrongylus mentulatus har potensiale til å spre seg blant kamelider i Norge og skulle den spre seg over til sau og ville hjortedyr vil en kunne få en irreversibel etablering av arten i Norge.Arten vurderes til lav risiko (LO).", "description": "Camelostrongylus mentulatus er en parasittisk nematode som lever i/på simhinnen i mageavdeling 3 (C3) hos kamelider. Den forekommer hos kamelider (m.a. kamel, alpakka, lama), men kan også forekomme i løpemagen hos sau og geit, og er påvist hos hjortedyr (rådyr). Parasitten har en direkte livssyklus og smitter via infektive larver på vegetasjon (beite eller foring med ferskt gras)" }, { "kode": "FA3-N-2541", "scientific_name": "Cameraria ohridella", "norwegian_name": "", "authority": "Deschka & Dimic, 1986", "taxon_id": 85440, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Cameraria ohridella vil høyst sannsynlig spre seg i Norge i løpet av få år. Den kan gjøre stor skade på hestekastanje og lønnetre, noe som vil dermed få konsekvenser for særlig parkområder. Lite sannsynlig at arten vil ha ytterliggere konsekvenser i Norge. Arten er derfor vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Cameraria ohridella (Gracillariidae) blir i Danmark kalt for \"kastanie-minérmøl\", og som navnet tilsier er dette en møll som hovedsaklig har hestekastanje som vertsplante. Arten kommer trolig fra Balkan og de første utbrudd som førte til skade ble registrert i Makedonia." }, { "kode": "FA3-N-621", "scientific_name": "Campanula carpatica", "norwegian_name": "karpatklokke", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 60888, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Karpatklokke vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan være på grensa til etablering i Norge. Den setter frø i hager, er hardfør, og har trolig ikke nådd naturtyper der den kan ha bedre forhold enn på de skrotemarktypene der den foreløpig er funnet. Den vil neppe bli noen økologisk problemart i norsk natur.", "description": "Karpatklokke Campanula carpatica er en flerårig urt med frøreproduksjon. Den stammer fra Karpatene og burde være herdig under norske forhold. Den er foreløpig bare funnet på utpreget skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-622", "scientific_name": "Campanula cochleariifolia", "norwegian_name": "nyreklokke", "authority": "Lam.", "taxon_id": 144125, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-624", "scientific_name": "Campanula glomerata 'Superba'", "norwegian_name": "prakttoppklokke", "authority": "", "taxon_id": 79967, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1863, "conclusion": "Prakttoppklokke vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Den er særlig ekspansiv på gammel kultureng og invaderer tradisjonelt drevne enger (en sårbar og truet naturtype) når skjøtselen blir svakere eller opphører. I tillegg er den invasiv i flere typer skog og skogkanter, men her blomstrer den lite. Planten danner meget tette bestander (kloner) og fortrenger de fleste andre urter og graminider, men bare lokalt. Den blir kategorisert som høg risiko mer fordi det er mye av den enn fordi den gjør stor skade.", "description": "Prakttoppklokke Campanula glomerata 'Superba' er en langlevd flerårig art med klonal vekst (tilnærmet \"eviglevende\") og frøformering. Frøene spres passivt fra stive stengler. Planten er kommet inn som hagestaude, kanskje allerede på 1700-tallet, men mest trolig rundt 1840, og har vært effektivt forvillet og naturalisert siden siste halvdel av 1800-tallet." }, { "kode": "FA3-N-623", "scientific_name": "Campanula glomerata glomerata", "norwegian_name": "engtoppklokke", "authority": "", "taxon_id": 60892, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1958, "conclusion": "Engtoppklokke vurderes til låg økologisk risiko, på grunn av invasjonspotensialet. Den har permanent, men ikke ekspansiv bestand i Norge, men den har ikke ekspandert på 60-70 år og utgjør ingen økologisk trussel. Den er heller et kulturminne etter andre verdenskrig.", "description": "Engtoppklokke Campanula glomerata subsp. glomerata er en vidt utbredt europeisk og vestasiatisk flerårig urt, i Europa litt østlig og med nordgrense i Baltikum og Russland. Den formerer seg med frø og har dessuten sterk klonal vekst med jordstengler. Den er etablert i enger mer eller mindre tilgrodde med bjørkekratt i Fi Sør-Varanger og mindre etablert på flisvoller i Bu Hurum." }, { "kode": "FA3-N-625", "scientific_name": "Campanula lactiflora", "norwegian_name": "melkeklokke", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 60893, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-626", "scientific_name": "Campanula latifolia macrantha", "norwegian_name": "prydstorklokke", "authority": "(Fisch. ex Hornem.)", "taxon_id": 139108, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Prydstorklokke vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt knyttet til mulig hybridisering med introgresjon. Dette er en stor endring fra vurderingen i forrige runde i 2012 (svært høg risiko). Årsakene til endringen er både endring i hvordan invasjonspotensialet er blitt beregnet, og nedjustering av betydningen en eventuell hybridisering med hjemlig skogstorklokke har, en effekt som førte til svært høg risiko i 2012.", "description": "Prydstorklokke Campanula latifolia subsp. macrantha er en langlevd flerårig urt med noe klonal vekst og frøformering. Frøene spres passivt fra stive stengler. Den kommer fra Kaukasus og er en populær hagestaude nordpå, kanskje nokså gammel i Nord-Norge, og også dyrket sørpå, mest i innlandsstrøk og Østfold.De plantene som er blitt kalt subsp. macrantha i Norge, burde nok sammenlignes med originalt materiale fra Kaukasus (noe som ikke er tilgjengelig i norske samlinger). Det kan tenkes at de norske hageplantene heller er særlig pene fargevarianter av vår hjemlige storklokke subsp. latifolia som er blitt tatt inn i kultur." }, { "kode": "FA3-N-627", "scientific_name": "Campanula medium", "norwegian_name": "mariaklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 60897, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1991, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-628", "scientific_name": "Campanula patula", "norwegian_name": "engklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 60898, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1860, "conclusion": "Engklokke vurderes til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten hadde en sterk ekspansjon fra 1860-tallet fram til 1920-tallet: deretter har den bare hatt moderat økning og innen området for stabil populasjon. Den inntar mange kulturmarktyper, spesielt tradisjonelt drevne typer av slåtteenger, men gjør ingen påviselig skade. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor den ble vurdert til låg risiko, er trolig en kombinasjon mellom endret beregningsmåte og en del nyfunn siden den gang.", "description": "Engklokke Campanula patula er en toårig urt med frøformering. Den stammer fra noe østlige deler av Sør-, Mellom- og Nord-Europa og Vest-Sibir. Frøene spres nokså passivt, og hoveddelen av spredningen skjer nok med transportmidler, med grasfrø og med fôrtransporter." }, { "kode": "FA3-N-629", "scientific_name": "Campanula punctata", "norwegian_name": "prikk-klokke", "authority": "Lam.", "taxon_id": 60900, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-630", "scientific_name": "Campanula pyramidalis", "norwegian_name": "aronstav", "authority": "L.", "taxon_id": 60901, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1938, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-631", "scientific_name": "Campanula rapunculoides", "norwegian_name": "ugrasklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 60902, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1823, "conclusion": "Ugrasklokke vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten går i hovedsak inn på \"kunstmark\" (hager, veikanter, skrotemark, byugras), men inntar også engkanter og skogkanter, hvor den neppe kommer til å gjøre særlig skade.", "description": "Ugrasklokke Campanula rapunculoides er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, og også med sterk klonal vekst med jordstengler (nesten umulig å utrydde). Frøene spres nokså passivt fra stive stengler (ballist). Den er utbredt i store deler av Europa, men fremmed hos oss. Den er meget vanlig på kulturmark og sterkt forstyrret mark, særlig i gjengroende eng, på veikanter og i og ved hager, men går i liten grad inn i mindre påvirkete naturtyper." }, { "kode": "FA3-N-632", "scientific_name": "Campanula rapunculus", "norwegian_name": "rankklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 60903, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3070", "scientific_name": "Camponotus brevis", "norwegian_name": "", "authority": "Forel, 1899", "taxon_id": 113132, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3069", "scientific_name": "Camponotus thoracicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1804)", "taxon_id": 113133, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3068", "scientific_name": "Camponotus ustus", "norwegian_name": "", "authority": "Forel, 1879", "taxon_id": 113131, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-17", "scientific_name": "Campylopus introflexus", "norwegian_name": "ribbesåtemose", "authority": "(Hedw.) Brid.", "taxon_id": 181351, "species_group": "Moser", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1970, "conclusion": "Ribbesåtemose Campylopus introflexus er knyttet til kystlynghei i Sør og Midt-Norge. Arten er vurdert til å ha svært høy risiko SE fordi den har en forventet lang levetid, effektiv spredning og den kan påvirke arter i kystlynghei. Effekten av arten i kystlynhei, og arter knyttet til naturtypen, er usikker på grunn av at det ikke finnes dokumentasjon i Norge. Vurderingen bygger derfor på kunnskap fra andre geografiske områder.", "description": "Denne bladmosen er en pionerart på sandig og humusrik jord. Den har sin naturlige utbredelse på den sørlige halvkule, men ble introdusert til Europa og har siden spredt seg ved egen hjelp (Hassel & Söderstöm 2005). I Norge først og fremst knyttet til kystlynghei. Arten har godt sprednings- og etableringsevne. Den vokser i første rekke i miljø med en viss forstyrrelse, en gjengroing av kystlynghei kan derfor bremse artens spredning." }, { "kode": "FA3-N-3158", "scientific_name": "Campylosteira serena", "norwegian_name": "", "authority": "Horváth, 1902", "taxon_id": 140953, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3366", "scientific_name": "Cancer irroratus", "norwegian_name": "", "authority": "Say, 1817", "taxon_id": 140908, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Cancer irroratus er vurdert til lav risiko (LO). Det er moderat invasjonspotensiale samtidig som arten har liten effekt på stedlige arter som er utslagsgivende for vurderingen. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen grunnet manglende kunnskapsgrunnlag om artens interaksjoner med stedegen fauna. Selv om arten har hatt forholdsvis god vekst og spredning på Island etter at den ble introdusert der, har dette vært habitater med få effektive naturlige fiender. Det er grunn til å anta at ved en eventuell introduksjon til norske kystområder vil arten begrenses av både konkurranse og predasjon fra stedegne arter.", "description": "Cancer irroratus er en middels stor krabbe som er en opportunistisk alteter. Den er euryhalin, og kald-eurytemperert og lever fra overflaten til mer enn 500 m. dyp (Page, 2002). Arten har sin naturlige utbredelse langs østkysten av Canada og USA, og har forholdsvis nylig spredd seg til Island (Gislason et al., 2014)." }, { "kode": "FA3-S-112", "scientific_name": "Cancer pagurus", "norwegian_name": "taskekrabbe", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 14417, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Cancer pagurus (taskekrabbe) er en stedegen art for fastlands-Norge som kan spres både som larve og som metamorfosert individ til Svalbard via ballastvann. Arten er vurdert til Lav risiko LO. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens evne til etablering, og effekt på stedegne arter.", "description": "Cancer pagurus (taskekrabbe) er et krepsdyr med et skall som er betydelig bredere enn langt, og de største individene kan ha en skallbredde på opp mot 30 cm og veie omkring 5 kg. Hannene kan bli kjønnsmodne ved en skallbredde på 12,7 cm, mens tilsvarende bredde hos hunnene er nær 11 cm. På oversiden er skallet rødbrunt. Et karakteristisk kjennetegn er de svarte klospissene. Taskekrabbe utnyttes kommersielt til menneskemat, og når folk i Norge snakker om 'krabbe' er det som oftest taskekrabbe de mener. I Norge er taskekrabben viktigere økonomisk som menneskemat enn den mindre strandkrabben Carcinus maenas. Taskekrabbe lever både på bløtbunn og hardbunn, og svært ofte observeres krabbene delvis gjemt ned i sand, små huler under stein eller mellom stein i steinrøyser. Viktigst næring er andre bunndyr som muslinger og børsteormer. Taskekrabbens klør er godt tilpasset til å kunne knuse byttedyr med harde skall, eksempelvis blåskjell, O-skjell og eremittkreps. Den kan også ete åtsler, og tilhører således havbunnens 'renovasjonsvesen'. Taskekrabben rapporteres å kunne bli 20 år gammel, men p.g.a. skallskifter er aldersbestemmelse hos krepsdyr noe usikker." }, { "kode": "FA3-N-635", "scientific_name": "Cannabis sativa", "norwegian_name": "hamp", "authority": "L.", "taxon_id": 63157, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1860, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3249", "scientific_name": "Cantharis cryptica", "norwegian_name": "", "authority": "Ashe, 1947", "taxon_id": 10046, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Bløtvingen Cantharis cryptica er en nylig etablert art på sørvestlandet som forekommer lokalt i store antall. Potensial til videre spredning, men ingen kjent økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Cantharis cryptica er en mellomstor, heloransje bløtvinge som forekommer i busker og trær." }, { "kode": "FA3-N-636", "scientific_name": "Capnoides sempervirens", "norwegian_name": "amerikalerkespore", "authority": "(L.) Borkh.", "taxon_id": 139116, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1905, "conclusion": "Amerikalerkespore vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har et opplagt potensial i norsk natur, men foreløpig har den ikke etablert seg fast, trolig fordi den ikke er kommet til det rette stedet med hensyn på naturtype (brannutsatt barskog). Dessuten har vi lite regelmessig brannutsatt barskog i Norge, i motsetning til i Canada og Alaska. Den frøsetter seg villig (enkelte år som litt aggressivt ugras i Botanisk hage i Oslo), men den må komme ut i varm og kanskje ofte brannherjet skog før den skal slå til for alvor. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i minst to perioder (1926-1956, 1993-1998), men den har ikke ekspandert.", "description": "Amerikalerkespore Capnoides sempervirens er en ettårig skogplante, vidt utbredt i Nord-Amerika. Den er en brannspesialist med sterk oppblomstring etter skogbranner og med frøbank mellom hver skogbrann. Den kan også spire opp ved hogst, når skogbunnen får mer innstråling." }, { "kode": "FA3-N-1117", "scientific_name": "Caprella mutica", "norwegian_name": "", "authority": "Schurin, 1935", "taxon_id": 1784, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1990, "conclusion": "C. mutica har på kort tid spredt seg langs hele kysten fra Telemark til Troms. Arten kan potensiellt ha negativ effekt på stedegne arter, og vurderes til risikokategorien svært høy risiko. Det er imidlertid usikkert om arten har evne til å konkurrere med stedegne arter i naturlig habitat, og foreløpig er det få undersøkelser som kan avklare i hvor stor grad arten klarer å etablere seg i naturlige hardbunnshabitater.", "description": "C. mutica er et marint leddyr som hører til familien spøkelseskreps (orden Amphipoda). C. mutica har en rekke strategier for fødeopptak og kan fungere både som filter-føder og som detritus-spiser. Naturlig habitat er hardbunn med alger og hydroider, men arten ser ut å særlig foretrekke menneskeskapte, flytende strukturer ( f.eks tau, påler, merder). C. mutica har sin naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav, og ble observert for første gang i Europa tidlig på 90-tallet i Nederland. Arten ble da beskrevet som en ny art for vitenskapen med navnet Caprella macho. Det ble senere fastslått at den er identisk med C. mutica fra nordvestlige Stillehav. Arten har spredt seg svært raskt globalt i løpet av drøye 30 år og er nå utbredt tilnærmet over hele nordlige havlkule og bl.a. på New Zealand på den sørlige halvkule (Boos, Ashton and Cook 2011)." }, { "kode": "FA3-S-119", "scientific_name": "Caprella mutica", "norwegian_name": "", "authority": "Schurin, 1935", "taxon_id": 1784, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "C. mutica er en fremmed art for fastlands-Norge som har spredt seg raskt helt nord til Troms-Finnmark. Ved eventuell klimaending og fremtidig økende vanntempertaur er det mulig at C. mutica vil komme til Svalbard. De økologiske effektene av arten på stedegne arter i naturlige habitater synes imidlertid små, og C. mutica er derfor vurdert til kategorien \"Lav risiko\".", "description": "Caprella mutica hører til familien spøkelseskreps som er krepsdyr (orden Amphipoda) og har naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav. Arten ble i Europa først observert i Nederland tidlig på 90-tallet og ble da beskrevet som en ny art for vitenskapen med navnet Caprella macho. Det ble senere fastslått at den er identisk med C. mutica fra nordvestlige Stillehav. Arten har en rekke strategier for fødeopptak, og kan fungere både som filter-føder og som detritus-spiser. Den ser ut å særlig foretrekke menneskeskapte strukturer ( f.eks tau, påler, merder)." }, { "kode": "FA3-S-39", "scientific_name": "Capsella bursa-pastoris", "norwegian_name": "gjetertaske", "authority": "(L.) Medik.", "taxon_id": 139119, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1920, "conclusion": "Gjetertaske vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Det er usikkert om gjetertaske reproduserer på Svalbard foreløpig, og vi fører den derfor som en dørstokk-art fordi den kan ha potensial til å reprodusere og danne bestander i framtida. Den kan ha hatt reproduksjon i Ny-Ålesund i tidligere tider, men her har både næringsvirksomheten endret seg sterkt, og området er blitt ekstremt hardt rein- og gåsebeitet, og arten er ikke registrert etter 1965 (og heller ingen andre fremmede planter). I Barentsburg kan den være permanent allerede. Arten vil mest trolig være begrenset til sterkt endret fastmark i bosetningene, og vi oppfatter den ikke som noen trussel mot natur på Svalbard.", "description": "Gjetertaske Capsella bursa-pastoris er en nokså kortlevd, flerårig urt uten klonal vekst, med seksuell frøreproduksjon. Arten har reproduserende bestander i Skandinavia opp i lågalpint belte og ut til sørarktisk sone på Finnmarkskysten. Av de seks funnene på Svalbard er ett uten opplysninger om stadium, ett vegetativt, ett i blomst, og tre med ung frukt. Frøene spres nokså passivt, men henger lett fast i folk og dyr og følger med transporter." }, { "kode": "FA3-N-637", "scientific_name": "Capsicum annuum", "norwegian_name": "paprika", "authority": "L.", "taxon_id": 63674, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-323", "scientific_name": "Carabus auratus", "norwegian_name": "", "authority": "Linnaeus, 1760", "taxon_id": 5190, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-638", "scientific_name": "Caragana arborescens", "norwegian_name": "sibirertebusk", "authority": "Lam.", "taxon_id": 61867, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1905, "conclusion": "Sibirertebusk vurderes til høg risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning og eutrofiering. Arten forvilles ofte og naturaliseres både på skrotemark og i næringsfattig skog. Artens potensial for å føre til strukturendringer i naturtyper er noe usikkert.", "description": "Sibirertebusk Caragana arborescens er en relativt langlevd busk med effektiv frøreproduksjon. Frøene spres trolig mest passivt, men opptreden av frøplanter godt vekk fra dyrkninger tyder på fuglespredning i tillegg. Arten er kommet inn som hageplante og er en av de mest hardføre hagebuskene som brukes i Norge, særlig i vinterkalde innlandsstrøk, med frøspredning fra hager og forvilling opp til skoggrensa. Den stammer fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Den etablerer seg i en rekke skogtyper, uten noen særlige preferanser, og på tørr, grunnlendt mark, i tillegg til ulike typer skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-639", "scientific_name": "Caragana frutex", "norwegian_name": "kløverertebusk", "authority": "(L.) K.Koch", "taxon_id": 61868, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1992, "conclusion": "Kløverertebusk vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har foreløpig ikke etablert reproduserende bestander i norsk natur, men har frøreprodusert. Den forventes ikke å ekspandere i noen betydelig grad.", "description": "Kløverertebusk Caragana frutex er en sjelden brukt hagebusk med frøformering. Den stammer fra Sør-Sibir og Sentral-Asia, er meget hardfør og setter frø i Norge. Den dyrkes litt som prydbusk." }, { "kode": "FA3-N-25", "scientific_name": "Carassius auratus", "norwegian_name": "gullfisk", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26114, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1850, "conclusion": "Gullfisk i naturen skyldes mest trolig at eiere av hagedammer eller akvarier har satt den ut for å kvitte seg med fisken. Det kan også ha skjedd flytting til nye lokaliteter fra etablerte bestander i naturen. Forekomst av gullfisk i naturen er kjent fra færre en 10 lokaliteter, men mørketallene er trolig høye. De klimatiske forholdene med lave vintertemperaturer gjør at de fleste bestander dør ut i løpet av relativt kort tid (idag). Forekomsten av gullfisk er begrensa til mindre vannforekomster hvor det trolig er få andre fiskearter. Den kan danne relativt tette bestander, og være en trussel mot fisk og andre vannlevende organismer som frosk og salamander. Gullfisk kan overføre nye parasitter til en lokalitet. Den kan hybridisere med annen karpefisk som karuss, som er en nærstående art. Gullfisk havner i kategorien høy risiko.", "description": "Gullfisk Carassiuis auratus er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelige utbredelse fra Asia og ble innført til Norge på slutten av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Gullfisk i ulike former (raser) og fargevarianter er en av de vanligste artene i norske stueakvarier. Den er også en populær prydfisk i hagedammer. Gullfisk har farger fra gul og rød til svart, men utsatt fisk får raskt tilbake sin naturlige farge. Som akvariefisk har den vært gjenstand for mye avl, og finnes i mange varianter (Anon. 2011). Klimatiske forhold med lave vintertemperaturer er en sterkt begrensende faktor for at denne akvariefisken skal etablere seg i norsk natur. Gullfisk er en nær slektning av karuss, og villformen av gullfisk (e.g. sølvkaruss) forveksles lett med denne arten (Jensen 1968a). Sølvkaruss blir derimot vurdert som en robust fisk, og har trolig god overleve i norsk natur (Jensen 1968 a)." }, { "kode": "FA3-N-2792", "scientific_name": "Carassius carassius", "norwegian_name": "karuss", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26113, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": -1800, "conclusion": "Det er ikke gjort undersøkelser av karussens økologi og effekter i norske innsjøer. Men den vurderes som konkurranse- og predasjonssvak, og er trolig ingen stor trussel mot biomangfoldet i innsjøer med stedegen ferskvannsfisk. Usikkerheten knytter seg til effekter på sjeldne invertebrater og amfibier. Karuss antas å ha begrensa invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Den havner følgelig i kategorien lav risiko.", "description": "Karuss Carassius carassius er en regional fremmed ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Ryggen er ofte olivengrønn til mørkebrun, sidene brungrønne til messingfarget og buken gulaktig. Småkarusser har ofte en gyllen farge og lysrøde finner. Gytetida hos karuss er lang da den gyter i flere atskilte omganger fra mai til juli. Føden er variert og består av kreps, mark, vanninsekter, mygglarver, planterester etc. På våre breddegrader forekommer den gjerne i to varianter (Holopainen mfl. 1997). I innsjøer med konkurranse fra andre fiskearter opptrer karuss ofte i tynne bestander og kan være relativt storvokst med høy og flattrykt kropp. I dammer med tette bestander og dårlige næringsforhold kan den ha en slankere dvergform. Karuss kan endre kroppsform i nærvær av rovfisk som gjedde, den blir høyere og mindre utsatt for predasjon (Brönmark & Miner 1992). Årsaken til at karuss ikke forekommer i tette bestander med andre fiskearter, skyldes trolig høyt predasjonstrykk (Holopainen mfl. 1997). Genetiske studier av karussen i Europa viser to klare slektskapsforhold (Jeffries mfl. 2016). Den ene dekker nordlige og sentral-østlige nedbørfelt, mens den andre nesten utelukkende begrenser seg til Donaus nedbørfelt. I Europa er det også tre andre innførte arter innen slekten Carassius: gullfisk (Carassius auratus), gibelkarpe Carassius auratus gibelio og Carassius auratus langsdorfii (Kalous mfl. 2007). Blant disse tre artene er det kun gullfisk som forekommer i Norge (se denne). Karuss er en hardfør art som kan overleve i bunnslam i dammer som tørker ut om sommeren. Om vinteren kan karussen ligge i dvale i bunnslammet, og overleve i mudderet i dammer som bunnfryser. Dette skyldes at ved mangel på oksygen produserer karuss etanol som hindrer at vevet i kroppen blir ødelagt (Holopainen & Hyvärinen 1985, Poléo 1993)." }, { "kode": "FA3-N-1615", "scientific_name": "Carassius gibelio", "norwegian_name": "damkaruss", "authority": "(Bloch, 1782)", "taxon_id": 85443, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-307", "scientific_name": "Carcinops pumilio", "norwegian_name": "", "authority": "(Erichson, 1834)", "taxon_id": 10698, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Stumpbillen Carcinops pumilo er knyttet til kompost og fuglereir og er meget vanlig i Norge. Arten har trolig allerede spredt seg til det meste av potensielt habitat, og det er ikke påvist økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Stumpbillen Carcinops pumilo er knyttet til ulike typer kompost og animalsk avfall." }, { "kode": "FA3-S-28", "scientific_name": "Carcinus maenas", "norwegian_name": "strandkrabbe", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 14439, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Strandkrabbe (C. maenas) er stedegen på fastlands-Norge, men er introdusert till en rekke områder rundt om i verden og forekommer nå i alle verdenshav. Arten er ikke observert på Svalbard, men ved eventuell forandring av klima, med høyere vanntemperaturer og mindre is/isskuring, er sjansen for at den robuste strandkrabben vil kunne overleve ved Svalbard. C. maenas er vurdert til \"Lav risiko\", men dette er beheftet med stor usikkerhet grunnet mangelfullt kunnskapsgrunnlag om artens økologiske effekt og spredninsghastighet.", "description": "Carcinus maenas (strandkrabbe) har et vifteformet skall med sjatteringer som går i brunt, grønt, svart og hos noen i mørkerødt. Bredden på skallet kan gå opp mot 8 cm og lengden opp mot 6 cm. Fem spisse tenner på hver side av øynene er karakteristisk hos strandkrabben. Den er både euryterm og euryhalin, og den overlever i temperaturer fra ca 0 -33 grader Celsius og ved saliniteter mellom 3 og 54 ppt. Reproduksjon skjer vanligvis sommerstid i våre farvann, men strandkrabber med utrogn er registrert gjennom hele året. Den er ikke særlig kresen når det gjelder matopptak, og den eter det meste av det den er hurtig nok til å fange av bunndyr. Den eter også døde bunndyr og død fisk som ligger på bunnen. Man kan derfor med rette si at strandkrabben tilhører havets «renovasjonsvesen». Strandkrabben er kjønnsmoden ved en alder på 1-3 år, og den kan oppnå en alder på opp mot 6 år. Strandkrabben er utbredt i alle verdenshav, og langs norskekysten forekommer arten nord til Vest-Finnmark." }, { "kode": "FA3-N-640", "scientific_name": "Cardamine parviflora", "norwegian_name": "damkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61110, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1718", "scientific_name": "Cardinalis cardinalis", "norwegian_name": "rødkardinal", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 85505, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1093", "scientific_name": "Carduelis sinica", "norwegian_name": "orientfink", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 85044, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-641", "scientific_name": "Carduus acanthoides", "norwegian_name": "piggtistel", "authority": "L.", "taxon_id": 60425, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1821, "conclusion": "Piggtistel vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til hybridsering. Arten har hatt flere stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon), men er i tilbakegang på vei mot utdøen. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den ble vurdert til ingen kjent risiko, skyldes at introgresjonsrisikoen ikke ble tatt inn den gang.", "description": "Piggtistel Carduus acanthoides er en toårig art fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har frøformering, og fruktene spres med vind og dyr." }, { "kode": "FA3-N-642", "scientific_name": "Carduus hamulosus", "norwegian_name": "mølletistel", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 143804, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1896, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-645", "scientific_name": "Carduus nutans leiophyllus", "norwegian_name": "olymptistel", "authority": "(Petrovic) Stoj. & Stef.", "taxon_id": 143806, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1892, "conclusion": "Olymptistel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har (eller har hatt) én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer ikke.", "description": "Olymptistel Carduus nutans subsp. leiophyllus (tidligere O. thoermeri) er en toårig urt som opprinnelig kommer fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø, og fruktene spres med vind og med dyr og folk." }, { "kode": "FA3-N-643", "scientific_name": "Carduus nutans nutans", "norwegian_name": "nikketistel", "authority": "", "taxon_id": 102450, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1820, "conclusion": "Nikketistel vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til hybridisering med introgresjon. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men permanent bestand var likevel avhengig av innførsler og ingen av forekomstene ble helt permanente. Den kan nå kanskje regnes som en utdødd fremmed art hos oss.", "description": "Nikketistel Carduus nutans subsp. nutans (tidligere C. nutans) er en toårig plante som har sin naturlige utbredelse fra Middelhavsområdet nord til Sør-Skandinavia. Den formerer seg med frø, og fruktene spres med vind og med dyr." }, { "kode": "FA3-N-644", "scientific_name": "Carduus tenuiflorus", "norwegian_name": "smaltistel", "authority": "Curtis", "taxon_id": 60430, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-646", "scientific_name": "Carex bohemica", "norwegian_name": "skjermstarr", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 131213, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1834, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3135", "scientific_name": "Carex filiformis", "norwegian_name": "filtstarr", "authority": "L.", "taxon_id": 102532, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3136", "scientific_name": "Carex muskingumensis", "norwegian_name": "", "authority": "Schwein.", "taxon_id": 140807, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2014, "conclusion": "Carex muskingumensis kategoriseres som en dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er foreløpig bare funnet med frøformering på produksjonsarealer (hager, parker). Den blomstrer meget sent i sesongen og har liten mulighet for å bli noen trussel i norsk natur.", "description": "Starr-arten Carex muskingumensis fra Nord-Amerika er en flerårig urt med frøreproduksjon og noe klonal vekst med jordstengler. Den dyrkes litt i hager i senere tid og er kjent å formere seg med frø (Ak Ås: produksjonsareal på NMBU, Per Anker Pedersen, pers.komm.)." }, { "kode": "FA3-N-647", "scientific_name": "Carex pendula", "norwegian_name": "hengestarr", "authority": "Huds.", "taxon_id": 131436, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Hengestarr vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har to kjente, stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer foreløpig ikke.", "description": "Hengestarr Carex pendula er en meget vakker plante som brukes litt i parkanlegg. Arten er hjemlig i Europa nord til Sør-Skandinavia og reproduserer med frukt i Norge. I sitt naturlige utbredelsesområde har den sitt optimum i edellauvskog, og den inntar lignende skogtyper i Norge." }, { "kode": "FA3-N-648", "scientific_name": "Carex praecox", "norwegian_name": "russestarr", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 131444, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Russestarr vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (kanskje bare som gjenstående), men den ekspanderer ikke (og har ikke gjort det på over 100 år). Den er snarere et historisk minne om ballast-tida.", "description": "Russestarr Carex praecox er en langlevd flerårig og mattedannende art fra de mer kontinentale delene av Europa og Sibir. Den formerer seg med frø, men har også utløpere og danner kloner som kan fragmenteres. Vi vet ikke om den har fruktsetting i Norge. Det kan dreie seg om ett enkelt genetisk individ." }, { "kode": "FA3-N-2907", "scientific_name": "Carex praticola", "norwegian_name": "", "authority": "Rydb.", "taxon_id": 131445, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-649", "scientific_name": "Carex strigosa", "norwegian_name": "smalaksstarr", "authority": "Huds.", "taxon_id": 131494, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Smalaksstarr vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (trolig frøreproduksjon), men den ekspanderer ikke.", "description": "Smalaksstarr Carex strigosa er flerårig art fra Europa nord til Sør-Skandinavia. Den er en staselig plante som av og til brukes som prydplante i parkanlegg. Den er rimelig hardfør og frøformerer seg trolig i Norge, men er ikke ekspansiv." }, { "kode": "FA3-N-651", "scientific_name": "Carex vulpina", "norwegian_name": "revestarr", "authority": "L.", "taxon_id": 131520, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-652", "scientific_name": "Carlina acaulis caulescens", "norwegian_name": "sølvtistel", "authority": "(Lam.) Schübl. & G.Martens", "taxon_id": 105168, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1929, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2484", "scientific_name": "Carpelimus zealandicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Sharp, 1900)", "taxon_id": 12382, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Kortvingen Carpelimus zealandicus vil høyst trolig etablere seg og spre seg i Norge. Selv om det ikke er kjent økologiske effekter, er dette er en art som bør overvåkes da den kan opptre i store mengder. Arten er vurdert til potensiel høy risiko.", "description": "Kortvingen Carpelimus zealandicus er nylig påvist i Norge. Alle Carpelimus-artene lever av alger i ulikt substrat på strender, men denne arten og flere andre trives også i komposthabitater og blomsterjord, hvilket gjør at de lett spres med mennesket. Arten står oppført i DAISIE (Delivering Alien Invasive Species Inventories for Europe)." }, { "kode": "FA3-N-653", "scientific_name": "Carpinus betulus", "norwegian_name": "agnbøk", "authority": "L.", "taxon_id": 62106, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1873, "conclusion": "Agnbøk vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, med utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den tar naturligvis litt plass, men synes ikke å bli dominerende og har (foreløpig) ingen påvisbar negativ effekt.", "description": "Agnbøk Carpinus betulus er et relativt storvokst og langlevd tre fra Europa og Vest-Asia. Det har meget stor frøproduksjon, men den tar trolig 20-40 år eller mer før det når reproduktiv alder. Fruktene er vindspredte, trolig over middels distanser (50-100 m, sjelden km). Den er innført som prydtre (eller hekkplante) i hager og parker og er i sterkt økende bruk det siste tiåret." }, { "kode": "FA3-N-656", "scientific_name": "Carpobrotus edulis", "norwegian_name": "hornstråle", "authority": "(L.) N.E.Br.", "taxon_id": 61298, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1094", "scientific_name": "Carpodacus roseus", "norwegian_name": "karminfink", "authority": "(Pallas, 1776)", "taxon_id": 85344, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1095", "scientific_name": "Carpodacus rubicilloides", "norwegian_name": "skrentrosenfink", "authority": "Przevalski, 1876", "taxon_id": 85345, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2210", "scientific_name": "Carpophilus dimidiatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1792)", "taxon_id": 7855, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-324", "scientific_name": "Carpophilus hemipterus", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 7856, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Carpophilus hemipterus er kun funnet spredt i Norge de siste 50 år. Vi kjenner bare til utendørspopulasjoner i barkhauger ved Fossum Bruk i Bærum. Trolig liten risiko for etablering i natrlige habitater eller økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Carpophilus hemipterus er en glansbille med korte dekkvinger og lyse flekker. Arten lever av råtnende vegetabilsk materiale." }, { "kode": "FA3-N-2211", "scientific_name": "Carpophilus ligneus", "norwegian_name": "", "authority": "Murray, 1864", "taxon_id": 7857, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-325", "scientific_name": "Carpophilus marginellus", "norwegian_name": "", "authority": "Motschulsky, 1858", "taxon_id": 7858, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Carpophilus marginellus er etablert i komposthauger i Sør-Norge. Tidligere kun i varmkompost, nå også funnet i kalde komposter. Spredningen forventes derfor å fortsette, men arten har ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Carpophilus marginellus er en ensfarget rødbrun kortvinget glansbille som lever i kompost. Arten har sin opprinnelse fra Sørøst-Asia, men nå spredt både til Europa og Amerika. Første norske funn i 1960, og arten er i dag godt etablert i komposthabitater m.m. i store deler av Sør-Norge (Ødegaard 1999, Ødegaard & Tømmerås 2000)." }, { "kode": "FA3-N-657", "scientific_name": "Carthamus lanatus", "norwegian_name": "stivtistel", "authority": "L.", "taxon_id": 131528, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-658", "scientific_name": "Carthamus tinctorius", "norwegian_name": "safrantistel", "authority": "L.", "taxon_id": 60439, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1977, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-51", "scientific_name": "Cartodere bifasciata", "norwegian_name": "", "authority": "(Reitter, 1877)", "taxon_id": 7776, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Muggbillen Cartodere bifasciata er i spredning i Norge. Det er ikke kjent at arten er forbundet med økologisk risiko fra utlandet. Arten er nylig påvist utendørs i Norge, og anses som etablert og i spredning. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Cartodere bifasciata er en karakteristisk muggbille knyttet til kompostlignende habitater." }, { "kode": "FA3-N-2486", "scientific_name": "Cartodere constricta", "norwegian_name": "", "authority": "(Gyllenhal, 1827)", "taxon_id": 7774, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "MuggbillenCartodere constricta er en forholdsvis sjelden art i Norge som er påvist noen ganger i forbindelse med muggsopp på bark og ved. Den finnes både i naturlige og menneskeskapte miljøer. Det er ingen kjent negativ økologisk effekt knyttet til arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Cartodere constricta er en karakteristisk muggbille med to ledd i antennekølla. Den er knyttet til sopp i vedsubstrater og under bark." }, { "kode": "FA3-N-327", "scientific_name": "Cartodere nodifer", "norwegian_name": "", "authority": "(Westwood, 1839)", "taxon_id": 7777, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Cartodere nodifer er etablert over hele Norge, også i naturlige habitater. Det er imidlertid ikke kjent at arten har skadelige økologiske effekter, men dette kan ikke utelukkes. Arten er vurdert til potensiell høy risiko.", "description": "Cartodere nodifer er en karakteristisk art av muggbiller som er knyttet til muggsopp i råtnende plantemateriale. Finnes trolig i så og si alle naturtyper unntatt i høgfjellet." }, { "kode": "FA3-S-81", "scientific_name": "Carum carvi", "norwegian_name": "karve", "authority": "L.", "taxon_id": 60247, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-336", "scientific_name": "Caryedon serratus", "norwegian_name": "", "authority": "(Olivier, 1790)", "taxon_id": 6804, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-659", "scientific_name": "Castanea sativa", "norwegian_name": "edelkastanje", "authority": "Mill.", "taxon_id": 131537, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1904, "conclusion": "Edelkastanje vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Edelkastanje Castanea sativa stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia og har vært i kultur i Europa minst siden romertid. Den er et stort, langlevd tre som formerer seg med frø. Fruktene er store nøtter som spres med store fugler og pattedyr, trolig bare over korte avstander. Arten kan reprodusere med frø i Norge (observert av P.H. Salvesen og P.A. Pedersen minst et par steder i Ho Bergen, og har også satt modne nøtter i Oslo), men vi vurderer at den foreløpig ikke har bestandsdannelse." }, { "kode": "FA3-N-2678", "scientific_name": "Castor canadensis", "norwegian_name": "", "authority": "Kuhl, 1820", "taxon_id": 85011, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Kanadabever (Castor canadensis) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert i Norge. Arten finnes i Nord-Finland og dens potensielt store spredningspotensial gir høy risiko for at arten kan spre seg til og etablere en bestand i Norge. Dette kan medføre en fortrenging av stedegen europeisk bever, som er en nøkkelart. Samlet sett gir dette risikokategorien \"svært høy risiko\" (SE).Selv om norsk bever ble satt ut i Finnmark på 1960-tallet, er det i dag usikkert hvilken art som faktisk finnes der. Da det ikke en mulig å skille de to artene på ytre karakterer, er det ønskelig med nøyere undersøkelser (genetikk, kraniekriterier, analsekretet).", "description": "Kanadabever (Castor canadensis) er svært lik den europeiske beveren (Castor fiber) i biologi og utseende, og de to artene kan ikke skilles ved feltobservasjoner. Begge beverartene er nøkkelarter som gjennom sin oppdemming av vann og vassdrag påvirker andre arter. Kanadabever har blitt utsatt i Finland hvor den europeiske beveren ble utryddet. Fra Finland har arten spredt seg også til russisk Karelen." }, { "kode": "FA3-N-660", "scientific_name": "Catapodium rigidum", "norwegian_name": "steingras", "authority": "(L.) C.E.Hubb.", "taxon_id": 131560, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1949, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1096", "scientific_name": "Cathartes aura", "norwegian_name": "kalkunkondor", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 85350, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-661", "scientific_name": "Catolobus pendulus", "norwegian_name": "hengeskrinneblom", "authority": "(L.) Al-Shehbaz", "taxon_id": 78507, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1842, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-662", "scientific_name": "Caucalis platycarpos", "norwegian_name": "klengekjeks", "authority": "L.", "taxon_id": 131562, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1894, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3292", "scientific_name": "Caulacanthus okamurae", "norwegian_name": "", "authority": "Yamada", "taxon_id": 141353, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2908", "scientific_name": "Cedrus atlantica", "norwegian_name": "atlasseder", "authority": "(Endl.) Manetti ex Carrière", "taxon_id": 105170, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1968, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-663", "scientific_name": "Celastrus orbiculatus", "norwegian_name": "japanfrøbusk", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 144222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Japanfrøbusk vurderes til låg økologisk risiko ut fra lite (til begrenset) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Både invasjonspotensial og effekt er forventet i framtida, ikke realisert i dag. Dette er en nedgradering fra vurderingen til høg risiko i 2012, noe som skyldes at kriteriene for økologisk effekt er endret (kvantifisert), og vi har foreløpig ikke grunnlag for å vurdere den strengere innen de nye kriteriene og det nye naturtypesystemet. Arten bør absolutt følges med fordi den har store økologiske konsekvenser i andre land, og en vurdering til høg risiko ville trolig vært det økologisk riktige. Arten har stor frøproduksjon, og frøene spres med fugl, en spredningsmåte som predisponerer for invasjon av kratt og skog. Den kan bli meget ekspansiv i kratt, skogkanter og skog og står på fareliste i en rekke land. I USA konkurrerer den med en stedegen art av samme slekt (noe den ikke kan gjøre i Norge), men i tillegg overvokser den, dynger ned og knekker busker og trær og tar helt over dominansen i vegetasjonen (se http://www.invasive.org/browse/subinfo.cfm?sub=3012). Den kan dermed føre til omfattende strukturendring i naturtyper, i tillegg til fortrengning. Utbredelsesmønstret som fremmed art i Nord-Amerika og Europa tyder imidlertid på at Norge muligens ligger litt for langt nord for den som aggressiv art. Arten føres til sin risikogruppe ut fra et føre-var-prinsipp.", "description": "Japanfrøbusk Celastrus orbiculatus er en hagebusk (slyngplante) fra Øst-Asia. Den har økende popularitet i norske hager. Den har frøformering og frøene er fargerike, henger ut av kapslene, og er tilpasset fuglespredning. Den sprer seg også med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-664", "scientific_name": "Celosia argentea", "norwegian_name": "sølvamarant", "authority": "L.", "taxon_id": 61347, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2721", "scientific_name": "Celtodoryx ciocalyptoides", "norwegian_name": "", "authority": "(Burton, 1935)", "taxon_id": 85996, "species_group": "Svamper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Arten har sterk lokal ekspansjon i de områder den forekommer (Frankrike, Nederland), men har vist liten spredning til nye områder. Dersom Celtodoryx ciocalyptoides etablerer seg i Norge vil man forvente at arten har stor økologisk effekt lokalt, ved fortrengning av andre arter. På grunnlag av artens begrensede invasjonspotensial kombinert med en middels økologisk effekt, vurderes derfor Celtodoryx ciocalyptoides til risikokategorien \"Høy risiko\".", "description": "Celtodoryx ciocalyptoides er en svamp som hører til klassen Demospongiae (horn og kiselsvamper). Arten lever på hardbunn på grunt vann og er en sterk konkurrent til andre fastsittende organismer. Artens naturlige utbredelsesområde er vestlige Stillehav. I Europa ble arten først oppdaget i Bregtagne i Frankrike (Ria d'Etel) i 1996. Omtrent samtidig med at arten ble påvist i Frankrike, ble den også funnet i Nederland (Henkel & Janussen 2011). I 2006 ble den beskrevet som en ny art med navnet Celtodoryx girardae (Perez m.fl. 2006). Ved senere taksonomiske undersøkelser er det fastslått at dette er samme art som Cornulum ciocalyptoides fra Japanhavet (Henkel & Janussen 2011). Det er ikke kjent videre spredning i Europa, men svamp er en dårlig kjent gruppe hvor forekomster ofte ikke blir registrert." }, { "kode": "FA3-N-665", "scientific_name": "Centaurea algeriensis", "norwegian_name": "algerieknoppurt", "authority": "(Durande) Coss. & Pourr.", "taxon_id": 60441, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-666", "scientific_name": "Centaurea aspera", "norwegian_name": "raspknoppurt", "authority": "L.", "taxon_id": 131567, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-667", "scientific_name": "Centaurea calcitrapa", "norwegian_name": "tistelknoppurt", "authority": "L.", "taxon_id": 131568, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1887, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-671", "scientific_name": "Centaurea diffusa", "norwegian_name": "sprikeknoppurt", "authority": "Lam.", "taxon_id": 131570, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1893, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-672", "scientific_name": "Centaurea melitensis", "norwegian_name": "maltaknoppurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60449, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1880, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-674", "scientific_name": "Centaurea nemoralis", "norwegian_name": "ballastknoppurt", "authority": "Jord.", "taxon_id": 131573, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1882, "conclusion": "Ballastknoppurt vurderes til låg økologisk risiko fordi den har hybridisert, og trolig introgressivt, med en stedegen art ett eller to steder. Arten har i dag én stabil (og langlevd) forekomst i Norge og forventes ikke å få flere. Innførselen stoppet opp for hundre år siden. Den eneste årsaken til at denne ytterst sjeldne planten i norsk natur lander i risikokategori, er at det er registrert hybridisering mellom ballastknoppurt og engknoppurt C. jacea. Hybridene i denne delen av slekta er normalt fullt fertile og med tilbakekrysning (introgresjon) med foreldrene. Vurderingen denne gangen er en markert endring fra høg risiko i 2012. Endringen skyldes en kombinasjon av endret beregningsmåte for invasjonspotensial og en modifisering i kriteriet for effekt av introgressiv hybridisering. Modifiseringen ligger i at det at arten har bare lokal effekt gir lågere kategori.", "description": "Ballastknoppurt Centaurea nemoralis (tidligere C. nigra subsp. nemoralis) er en flerårig urt med litt klonal vekst og med frøreproduksjon. Den stammer fra Vest-Europa. Fruktene er vindspredte, over nokså korte distanser. Arten synes å være marginalt tilpasset norsk klima." }, { "kode": "FA3-N-675", "scientific_name": "Centaurea orientalis", "norwegian_name": "orientknoppurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60454, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1893, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-676", "scientific_name": "Centaurea pallescens", "norwegian_name": "bleikknoppurt", "authority": "Delile", "taxon_id": 131576, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-677", "scientific_name": "Centaurea solstitialis", "norwegian_name": "stjerneknoppurt", "authority": "L.", "taxon_id": 131585, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-678", "scientific_name": "Centaurea stoebe", "norwegian_name": "greinknoppurt", "authority": "L.", "taxon_id": 143817, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1914, "conclusion": "Greinknoppurt vurderes i Norge til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten har én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer foreløpig ikke og utgjør, ut fra dagens kunnskap, ikke noen risiko i norsk natur. Erfaringene fra andre land tilsier imidlertid at man bør følge nøye med utviklingen for denne arten.", "description": "Greinknoppurt Centaurea stoebe er en toårig art fra Mellom- og Øst-Europa. Arten formerer seg med frø. Fruktene spres med vind, dyr, folk og transportmidler (i Nord-Amerika med landbruksmaskiner)." }, { "kode": "FA3-N-680", "scientific_name": "Centella asiatica", "norwegian_name": "asiaskjoldblad", "authority": "(L.) Urb.", "taxon_id": 131602, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2909", "scientific_name": "Centranthus ruber", "norwegian_name": "rød sporeblom", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 131603, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3049", "scientific_name": "Centrolabrus exoletus", "norwegian_name": "gressgylt", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26489, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Transport og bruk av gressgylt i oppdrettsanlegg i Nordland gjør gressgylt til en regionalt fremmed art i dette fylket. Det er pt ikke registrert bruk av gressgylt i oppdrettsanlegg lenger nord. Egenspredning videre nordover avhenger av temperaturøkning, men anses som liten i nærmeste fremtid. Gressgylt er sannsynlig bærer av betanodavirus, og kan dermed overføre smitte til annen fisk som tidligere ikke har vært utsatt for slik smitte i Nordland. Gressgylt havner i kategorien lav risiko.", "description": "Gressgylt er regionalt fremmed. Det er en leppefisk som lever i algebeltet langs kysten og ned til ca 25 m. Føden består av små krepsdyr og andre virvelløse dyr. Hannen vokter eggene i et reir. Den har sitt naturlige utbredelsesområde fra Portugal til midt-Norge. Begrenset naturlig forflytting (migrasjon) og liten spredning av yngel gjør at gressgylta er oppdelt i mange små lokale bestander. Gressgylta blir maksimalt 13-14 cm og ca 8 år gammel, og den blir kjønnsmoden som 1-2 åring (Sayer et al. 1996: Costello 1991). Gjennomsnittsalder av den kjønnsmodne bestanden er ca. 3 år (Kim Halvorsen, HI, pers.com)." }, { "kode": "FA3-N-3219", "scientific_name": "Cepaea nemoralis", "norwegian_name": "lundsnegl", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 79762, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Lundsnegl kan forventes å øke sin utbredelse i Norge, men det er lite sannsynlig at arten vil påføre noen større økologiske effekter. Arten er derfor vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Lundsneglen (også kalt stor hagesnegl), Cepaea nemoralis (Helicidae), antas å ha sin naturlige utbredelse i vestlige og sentrale deler av Europa. Den har ekspandert østover og nordover i Europa og har blitt introdusert til Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-681", "scientific_name": "Cephalaria alpina", "norwegian_name": "fjellknapp", "authority": "(L.) Roem. & Schult.", "taxon_id": 61689, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-682", "scientific_name": "Cephalaria gigantea", "norwegian_name": "gullknapp", "authority": "(Ledeb.) Bobrov", "taxon_id": 131622, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1937, "conclusion": "Gullknapp vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan muligens få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men ut fra forekomstene den har hatt foreløpig, så ekspanderer den ikke og utgjør ingen trussel mot norsk natur.", "description": "Gullknapp Cephalaria gigantea er en stor flerårig urt fra Kaukasus, litt i bruk som hagestaude. Den har frøformering og reproduserer i Norge (i hager), men viser ingen tendens (foreløpig) til å spre seg i naturen. Fruktene spres med vind og dyr." }, { "kode": "FA3-N-683", "scientific_name": "Cephalaria syriaca", "norwegian_name": "syriaknapp", "authority": "(L.) Roem. & Schult.", "taxon_id": 61691, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3298", "scientific_name": "Ceramium sungminbooi", "norwegian_name": "", "authority": "J.R.Hughey & G.H.Boo", "taxon_id": 161440, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2016, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-157", "scientific_name": "Cerastium dubium", "norwegian_name": "møllearve", "authority": "(Bastard) Guépin", "taxon_id": 61428, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-126", "scientific_name": "Cerastium fontanum vulgare", "norwegian_name": "ugrasarve", "authority": "(Hartm.) Greuter & Burdet", "taxon_id": 131673, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-685", "scientific_name": "Cerastium glomeratum", "norwegian_name": "veiarve", "authority": "Thuill.", "taxon_id": 145645, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-686", "scientific_name": "Cerastium tomentosum", "norwegian_name": "filtarve", "authority": "L.", "taxon_id": 61439, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1897, "conclusion": "Filtarve vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og flere negative økologiske effekter knyttet til fortrengning, tilstandsendring og introgressiv hybridisering.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Silberteppich’. Kultivarnavnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/ horticulturaldatabase/). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men ifølge Missouri Botanical Garden (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=h590) er den mindre aggressiv enn arten (\"a less aggressive spreader\"). Den kan derfor ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert. Varieteten var. columnae er teppedannende, men meget kompakt og sprer seg i følge Eva Vike (pers. medd.) svært lite på produksjonsareal på NMBU i Akershus Ås. Den kan på grunnlag av dette antas å ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Cerastium tomentosum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Filtarve Cerastium tomentosum inkluderer her også rapporter for den arten som er kalt sølvarve C. biebersteinii. De to er foreløpig ikke effektivt studert og skilt i norsk materiale, og en britisk undersøkelse tyder på at hagematerialet er vanskelig å vurdere med tanke på to separate arter (Khalaf & Stace 2001). Filtarve og sølvarve er flerårige, mattedannende urter med sterk klonal vekst og også med rikelig blomstring og frøsetting. Frøene spres passivt, men frøspredning med tråkk (folk og dyr) synes å forklare mange forekomster. Artene er kommet inn som prydplanter. Dette er flerårige hagestauder fra Sør-Italia (tomentosum) og Krim (biebersteinii). De er meget hardføre og har vært dyrket siden 1800-tallet." }, { "kode": "FA3-N-3165", "scientific_name": "Cerataphis brasiliensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Hempel, 1901)", "taxon_id": 140954, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-448", "scientific_name": "Ceratitis capitata", "norwegian_name": "appelsinflue", "authority": "(Wiedemann, 1824)", "taxon_id": 21109, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-688", "scientific_name": "Ceratochloa carinata", "norwegian_name": "kamfaks", "authority": "(Hook. & Arn.) Tutin", "taxon_id": 131694, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-689", "scientific_name": "Ceratochloa cathartica", "norwegian_name": "byfaks", "authority": "(Vahl) Herter", "taxon_id": 131701, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1873, "conclusion": "Byfaks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten vil neppe utgjøre noen risiko i norsk natur de kommende 50 år.", "description": "Byfaks Ceratochloa cathartica er en ettårig art med frøreproduksjon. Den synes nylig (fra 1990-tallet) ha begynt å reprodusere i Norge, etter å ha vært innført til landet i snart 140 år uten å vise effektiv reproduksjon. Arten er kanskje for varmekrevende til å bli fast reproduserende hos oss." }, { "kode": "FA3-N-2910", "scientific_name": "Ceratochloa sitchensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Trin.) Cope & Ryves", "taxon_id": 112527, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2014, "conclusion": "Ceratochloa sitchensis vuderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten vil trolig etablere seg bedre og få en større utbredelse i Norge de kommende 50 år. Vi har ikke grunnlag for å anta at den kan bli noen trussel i norsk natur.", "description": "Faks-arten Ceratochloa sitchensis ('sitkafaks'?) fra vestlige Nord-Amerika er en flerårig urt med frøformering. Den er dukket opp på veikant i Norge (og veikanter i Sverige), i samsvar med spredningsmåten (med grasfrø), men har potensial for å invadere noe næringsrike skogtyper som er dens naturlige habitater i Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-2826", "scientific_name": "Ceratophrys ornata", "norwegian_name": "argentinsk hornfrosk", "authority": "(Bell, 1843)", "taxon_id": 140155, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-690", "scientific_name": "Cercidiphyllum japonicum", "norwegian_name": "hjertetre", "authority": "Siebold & Zucc.", "taxon_id": 63530, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Hjertetre vurderes til ingen kjent løkologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten vil trolig ikke bli noen økologisk risiko i Norge. Det er for tidlig å si noe om hvilke naturtyper arten kan innta i Norge. Foreløpig er den bare funnet på sterkt endret fastmark, men vi antar at den etter hvert vil innta skog. Det er også for tidlig å anslå hvilken økologisk effekt den vil ha, men trolig ubetydelig. Arten er etablert som fremmed i Europa og Nord-Amerika, men oppfattes ikke som invasiv og problematisk noen av stedene.", "description": "Hjertetre Cercidiphyllum japonicum er et lite til meget stort tre (opp til 45 m) fra Japan og Kina. Det er særbu (med hann- og hunnplanter), og både hann- og hunnplanter er til salgs. Er hann- og hunntrær plantet nær hverandre vil man trolig alltid finne frøplanter. Frøene spres nokså passivt og lander tett rundt morplantene. De fleste observerte dyrkete trær er hanntrær, trolig på grunn av vakre pollenbærere om våren. Salgsmaterialet omfatter imidlertid hann og hunn i blanding (Per A. Pedersen, pers. komm.)." }, { "kode": "FA3-N-2083", "scientific_name": "Cercopagis pengoi", "norwegian_name": "", "authority": "Ostroumov, 1891", "taxon_id": 85545, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "I Østersjøen regnes Cercopagis pengoi blant de fremmede artene som har sterkest effekt på økosystemet og som fører til økonomisk tap. I tillegg til høyt invasjonspotensiale i dette økosystemet, har arten dokumentert evne til å redusere stedegne planktonarter ved predasjon i Østersjøen. Artens påvirkning på økosystemet i Østersjøen, Finskebukta, er tidligere vurdert til kategorien \"sterk påvirkning\" i følge Biopollution Level index, BPL (Zaiko m.fl. 2011). Arten ble vurdert til \"Svært Høy Risiko\" i Norsk Svarteliste 2012. Det foreligger imidlertid ingen rapporter om at Cercopagis pengoi fortrenger (i betydningen lokalt utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Arten vurderes å ha et moderat invasjonspostensiale i Norge på grunn av spredte brakkvannsmiljøer. Imidlertid vil predasjon på og konkurranse med stedegne arter føre til endringer i det marine næringsnettet på flere trofiske nivåer. Artens vurderes derfor til \"Høy risiko\".", "description": "Cercopagis pengoi er en planktonisk levende vannloppe med naturlig forekomst i det Kaspiske hav, Asov-havet og Aralsjøen (Pontokaspisk). Arten er etablert i Østersjøen (Krylov mfl., 1999: Leppäkoski & Olenin, 2000), og er dørstokkart for Norge. Cercopagis pengoi lever i de frie vannmassene i brakkvann, men har overvintringsstadier i form av hvileegg. Arten veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår. Arten tåler store variasjoner i temperatur (8-20 C) og saltholdighet (0,1-18 ppt). Cercopagis pengoi er et rovdyr på andre cladocerer, hoppekreps og mysider, og kan fange byttedyr på størrelse med seg selv (Pichlov´s-Ptácníková & Vanderploeg, 2009)." }, { "kode": "FA3-N-691", "scientific_name": "Cerinthe major", "norwegian_name": "storvoksurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60954, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-692", "scientific_name": "Cerinthe minor", "norwegian_name": "småvoksurt", "authority": "L.", "taxon_id": 60955, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1861, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-693", "scientific_name": "Chaenomeles japonica", "norwegian_name": "småildkvede", "authority": "(Thunb.) Spach", "taxon_id": 131706, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1969, "conclusion": "Småildkvede vurderes til låg økologisk riskiko, på grunn av invasjonspotensialet alene. Arten er under etablering i norsk natur, men foreløpig uten at det er kjent sjølstendig reproduksjon utafor hager (produksjonsarealer). Arten kan ha potensial i kyststrøk fra Østfold og Oslo til Hordaland, kanskje videre til Trøndelag. Arten vil trolig etablere egenreproduserende norsk bestand innen noen tiår, men vil neppe bli noen økologisk trussel.", "description": "Småildkvede Chaenomeles japonica er en populær hagebusk fra Japan. Populariteten har økt i senere tiår, særlig etter 1980. Den frøreproduserer og har nå begynt å spre seg ut fra hagene (med fugl, utkast og utvoksning), men foreløpig er bare enkeltplanter notert i skog og kratt, ikke etablerte bestander. De saftige bæreplene spises av fugl som skiter ut frøene, gjerne i kratt." }, { "kode": "FA3-N-2568", "scientific_name": "Chaenomeles speciosa", "norwegian_name": "storildkvede", "authority": "(Sweet) Nakai", "taxon_id": 131707, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Storildkvede vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette er en oppgradering fra vurderingen i 2012 da arten ble vurdert til ikke å antas å reprodusere i Norge i rimelig framtid.", "description": "Storildkvede Chaenomeles speciosa fra Øst-Asia (Kina og Burma) er en lågvokst busk med saftige frukter. Frukter/frø spres med fugl og pattedyr." }, { "kode": "FA3-N-694", "scientific_name": "Chaenorhinum minus", "norwegian_name": "småtorskemunn", "authority": "(L.) Lange", "taxon_id": 131713, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1826, "conclusion": "Småtorskemunn vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Til at arten er så vanlig, er det lite økologisk risiko knyttet til småtorskemunn. Den har vært i landet i snart 200 år, uten at noen negativ effekt er registrert. Arten er for småvokst til å ha noen signifikant fortrengningseffekt. Prosessen med økning i utbredelsesområde, og fortetning innen det, er forventet å fortsette ennå noen tiår.", "description": "Småtorskemunn Chaenorhinum minus er en ettårig art fra Europa og Vest-Asia, kanskje hjemlig nord til Sør-Skandinavia, Den har stor frøproduksjon, og frøene henger fast ved folks føtter, dyr og transportmidler og spres utrolig effektivt, ofte over lange distanser (Oslo-Fauske med tog, f.eks.). Arten kan først ha kommet inn med ballast tidlig på 1800-tallet, men er spontan eller i hvert fall arkeofytt nord til Sør-Skandinavia og er trolig kommet inn med alle mulige slag transporter senere. Den forekommer særlig på skrotemark, ofte med titusener av individer i hver populasjon, og er ett av de vanligste ugras i byer og tettsteder i Sør-Norge. I tillegg går den inn på tørr, grunnlendt mark og i åker og nysådd eng." }, { "kode": "FA3-N-695", "scientific_name": "Chaenorhinum origanifolium", "norwegian_name": "oreganotorskemunn", "authority": "(L.) Fourr.", "taxon_id": 131715, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-696", "scientific_name": "Chaerophyllum aromaticum", "norwegian_name": "duftkjeks", "authority": "L.", "taxon_id": 60251, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Duftkjeks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Det er helt uvisst når, hvordan og hvorfra duftkjeks er kommet til Moss. Den kan kanskje ha potensial for videre spredning, men har ikke vist noen tendens til det foreløpig. Inntil videre må vi regne den som økologisk uskyldig.", "description": "Duftkjeks Chaerophyllum aromaticum er en flerårig urt fra Øst-Europa. Den formerer seg med frø. Fruktene har nokså passiv spredning, men kan spres litt med dyr og folk. Arten reproduserer i Norge. Arten vokser i kanten av en turvei, på forstyrret mark." }, { "kode": "FA3-N-697", "scientific_name": "Chaerophyllum aureum", "norwegian_name": "narrekjeks", "authority": "L.", "taxon_id": 131717, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1840, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-698", "scientific_name": "Chaerophyllum bulbosum", "norwegian_name": "knollkjeks", "authority": "L.", "taxon_id": 143776, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1909, "conclusion": "Knollkjeks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men trolig varer ikke dette lenge. Den siste kjente forekomsten, ved mølla på Bøle i Te Skien, er i et område som nå er avstengt og under nedbygging.", "description": "Knollkjeks Chaerophyllum bulbosum er en toårig plante med frøformering. Den har bare hatt semi-stabile forekomster, med regelmessig formering, ved to møller og på sterkt endret fastmark på mølletomtene. Fruktene kan spres med folk og dyr, men lite eller ingen slik egenspredning er registrert i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3385", "scientific_name": "Chaerophyllum hirsutum", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 123721, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Chaerophyllum hirsutum vurderes til ingen kjent økologisk risiko, foreløpig.", "description": "Kjørvel-arten Chaerophyllum hirsutum (som Høiland 2018 foreslår å gi det norske navnet 'alpekjørvel') er en flerårig, robust urt fra åstrakter og fjellstrøk i Sørvest-, Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-699", "scientific_name": "Chaerophyllum prescottii", "norwegian_name": "russeknollkjeks", "authority": "DC.", "taxon_id": 131726, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-700", "scientific_name": "Chaerophyllum temulum", "norwegian_name": "svimekjeks", "authority": "L.", "taxon_id": 131727, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1894, "conclusion": "Svimekjeks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har kanskje stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i VA Kristiansand.", "description": "Svimekjeks Chaerophyllum temulum er en toårig plante som er hjemlig i Europa nord til Sør-Skandinavia, i Middelhavsområdet og i Vest-Asia. Den formerer seg med frø, og frøformering har skjedd over flere tiår i hvert fall i VA Kristiansand. Fruktene kan spres med dyr og folk." }, { "kode": "FA3-N-2235", "scientific_name": "Chaetanaphothrips orchidii", "norwegian_name": "", "authority": "(Moulton, 1907)", "taxon_id": 85476, "species_group": "Trips", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3248", "scientific_name": "Chaetophora spinosa", "norwegian_name": "", "authority": "(Rossi, 1794)", "taxon_id": 9950, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-740", "scientific_name": "Chamaecrista nictitans", "norwegian_name": "hønsebelg", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 131728, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-741", "scientific_name": "Chamaecyparis lawsoniana", "norwegian_name": "lawsonsypress", "authority": "(A.Murray bis) Parl.", "taxon_id": 63741, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1942, "conclusion": "Lawsonsypress vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i ferd med å spre seg ut i norsk natur, der den trolig vil etablere seg med reproduserende bestander. Det er lite trolig at denne arten vil føre til noen store endringer i norsk natur de første 50 år.", "description": "Lawsonsypress Chamaecyparis lawsoniana kommer fra vestlige USA. Den blir et stort tre og reproduserer med frø. Frøene spres med vind over mellomlange distanser (opp til noen hundre meter, kanskje). Generasjonstiden er lang, trolig minst 30 år, og det er foreløpig ikke registrert mer enn første generasjon i norsk natur. Arten er omtrent bare dyrket som prydtre i Norge, men er også forsøksvis utplantet i skog, f.eks. i Bymarka i ST Trondheim der den er funnet forvillet. Den frøforviller seg, men har knapt noen etablert populasjon i norsk natur foreløpig. Ingen forekomst er registrert mer enn én gang, men det sier lite: forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene (og delvis også i observasjoner), og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Arten er funnet i skog, på skrotemark og i berg." }, { "kode": "FA3-N-2911", "scientific_name": "Chamaecyparis pisifera", "norwegian_name": "nålesypress", "authority": "(Siebold & Zucc.) Endl.", "taxon_id": 105175, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1999, "conclusion": "Nålesypress vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er i ferd med å spre seg ut i norsk natur, men utgjør neppe noe økologisk problem i nær framtid: til det er generasjonstiden for lang.", "description": "Nålesypress Chamaecyparis pisifera er et langsomtvoksende, potensielt meget stort tre (50 m) fra Japan. Arten formerer seg med frø, og frøspredning og spiring av frøplanter er dokumentert utafor plantninger. De frøplantene som er observert, vokste i bergsprekk og sprekk i mur." }, { "kode": "FA3-N-745", "scientific_name": "Chamaecytisus glaber", "norwegian_name": "viergyvel", "authority": "(L. f.) Rothm.", "taxon_id": 131732, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1994, "conclusion": "Viergyvel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten dyrkes lite, og det er ikke trolig at denne arten blir ekspansiv i oversiktlig framtid. Den har én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Viergyvel Chamaecytisus glaber er en liten prydbusk fra Sørøst-Europa. Den reproduserer med frø, og reproduksjon skjer i den eneste kjente forekomsten i norsk natur. Arten er etablert i ei ur på noe baserik grunn i et område med lågurtskog." }, { "kode": "FA3-N-746", "scientific_name": "Chamaecytisus hirsutus", "norwegian_name": "lodnegyvel", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 131733, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-747", "scientific_name": "Chamaecytisus purpureus", "norwegian_name": "purpurgyvel", "authority": "(Scop.) Link", "taxon_id": 131734, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1968, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-748", "scientific_name": "Chamaecytisus supinus", "norwegian_name": "børstegyvel", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 131735, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2286", "scientific_name": "Chamaecytisus ×versicolor", "norwegian_name": "", "authority": "(Dippel) Karlsson", "taxon_id": 85592, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Chamaecytisus xversicolor vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har trolig én stabil forekomst i Norge (reproduksjon), men den ekspanderer ikke.", "description": "Gyvel-hybridarten Chamaecytisus x versicolor er en lågvokst hagebusk, trolig med frøreproduksjon. Den er funnet i en skråning i utkanten av en hage, dvs. på sterkt endret fastmark." }, { "kode": "FA3-N-2813", "scientific_name": "Chamaeleo calyptratus", "norwegian_name": "yemenkameleon", "authority": "Duméril & Bibron, 1851", "taxon_id": 140101, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3206", "scientific_name": "Chamaenerion latifolium", "norwegian_name": "polargeitrams", "authority": "(L.) Sweet", "taxon_id": 199347, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2015, "conclusion": "Arktisk geitrams vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten dyrkes sjelden i norske hager, men er meget attraktiv og kan ha ei stor framtid, i og utafor hager, dersom den blir dyrket og spredt oftere. Den kan innta mange noe forstyrrete vegetasjonstyper, men er ikke konkurransedyktig i mer sluttet vegetasjon. Den kan hybridisere med fertilt avkom med stedegen geitrams, men det er lite trolig at slik hybridisering kan ha et omfang som vil påvirke stedegen geitrams i noen som helst grad.", "description": "Arktisk geitrams Chamerion latifolium er en arktisk-alpin og nordlig boreal art der eneste gap i dens nesten sirkumpolare utbredelse er mellom Island og Nord-Russland (dvs. Fennoskandia og Svalbard). Den er en flerårig urt med omfattende jordstengler, og den inntar noe åpne, gjerne litt forstyrrete vegetasjonstyper (jfr. det islandske navnet 'eyrarós'). Den har en omfattende frøproduksjon, og frøene er utstyrt med hår og kan spres over store avstander (kilometer eller mil, f.eks. mellom Grønland og Island)." }, { "kode": "FA3-N-743", "scientific_name": "Chamaespartium sagittale", "norwegian_name": "vingeginst", "authority": "(L.) Gibbs", "taxon_id": 131750, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2003, "conclusion": "Vingeginst vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten dyrkes litt i de varmere delene av landet, men forvilles altfor sjelden til at den utøver noe press på norsk natur. Arten kan være i starten av å få en stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Vingeginst Chamaespartium sagittale er en busk fra Mellom- og Sør-Europa. Den er en pen, men lite brukt, lågvokst hagebusk som kan være hardfør i Norge, men der det er uvisst om den reproduserer med frø og kan spre seg (bortsett fra ved utkast)." }, { "kode": "FA3-N-15", "scientific_name": "Chara connivens", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 79922, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-744", "scientific_name": "Chelone glabra", "norwegian_name": "snauskjoldblom", "authority": "L.", "taxon_id": 62458, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1953, "conclusion": "Snauskjoldblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten reproduserer muligens med frø i Norge, men er ennå ikke kjent med etablert bestand noe sted.", "description": "Snauskjoldblom Chelone glabra er en hardfør, flerårig urt fra østlige Nord-Amerika, en del brukt som hagestaude. Det er uvisst om den har frøreproduksjon i Norge, men den har potensial til det, hvis den ikke allerede er etablert med bestand noe sted vi ikke kjenner til." }, { "kode": "FA3-N-2569", "scientific_name": "Chelone obliqua", "norwegian_name": "duehode", "authority": "L.", "taxon_id": 85728, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2005, "conclusion": "Duehode vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er trolig på vei ut i norsk natur, men vil neppe bli noe problem. Den er avhengig av nokså tette forekomster for å kunne reprodusere seksuelt (krysspollinering ved insekter), og foreløpig er den bare kjent fra seks klonale forekomster i seks ulike fylker.", "description": "Duehode Chelone obliqua fra østlige Nord-Amerika er en flerårig urt med klonal vekst (jordstengler) og reproduksjon med frø. Den er en hagestaude som er blitt meget populær, men som lett vokser seg stor i hager, blir gravd opp, og kastet ut. Alle norske forekomster foreløpig synes å skyldes hageutkast, og arten er selvimkompatibel (krever kryssbefruktning), slik at utkastete kloner ikke frøformerer seg hvis de er for langt fra hverandre for insekt-trekk. Arten er funnet i ulike typer næringsrik skog, inkludert flommarkskog." }, { "kode": "FA3-N-36", "scientific_name": "Chen caerulescens", "norwegian_name": "snøgås", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 121243, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1850, "conclusion": "Regnes som etablert i Norge siden den har hekket her på 2000-tallet. En liten bestand hekket rundt Oslofjorden fram til og med 2006 (maks 3 par). En mislykket hekking ble registrert i 2016. Kun et fåtall individer observeres årlig i Norge. Økologisk effekt (hybridisering) ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien \"lav risiko\" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).", "description": "Snøgåsa er en arktisk art som hekker på tundraen (med tilgang til vann) i Nord-Amerika og på Wrangeløya i Øst-Sibir. Snøgås ble introdusert til Europa tidlig på 1900-tallet, men har i liten grad vært i stand til å etablere viltlevende bestand. I Europa hekker den i en rekke ulike habitater tilknyttet fersk- og brakkvann. I Storbritannia var det i perioden 2012-2014 1-3 hekkende par (Holling 2017). I Sverige ble snøgjess satt ut i Kalmarsund i 1930-årene og noen hekket fritt. I senere tid er det dokumentert hekkefunn i 1977, 1979, 1980, 1982, 1987 i Sverige. I Nederland hekket 3 par i 2008 (Boele et al. 2013). I Tyskland hekker 5-8 par (første hekkefunn på 1990-tallet) (Gedeon et al. 2014)." }, { "kode": "FA3-N-1083", "scientific_name": "Chen canagicus", "norwegian_name": "keisergås", "authority": "(Sevastianov, 1802)", "taxon_id": 121249, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Ytterst få observasjoner er gjort av arten i Norge. Økologisk effekt ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien \"lav risiko\" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).", "description": "Arten er hjemmehørende på arktisk tundra på vestkysten av Alaska og i NØ-Sibir. Arten forekommer som parkfugl i Europa. Den påtreffes sjelden som forvillet i noen europeiske land, men tilfeldige hekkinger er rapportert (Kampe-Persson 2010). Det er sannsynlig at alle funn dreier seg om rømte parkfugler. Siste hekkefunn i Storbritannia var i 2010 (Holling 2017). I Nederland ble hekkebestanden i 2008 estimert til 5 par (Banks et al. 2008)." }, { "kode": "FA3-N-1085", "scientific_name": "Chen rossii", "norwegian_name": "eskimogås", "authority": "(Cassin, 1861)", "taxon_id": 121247, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-750", "scientific_name": "Chenopodiastrum hybridum", "norwegian_name": "hjertemelde", "authority": "(L.) S.Fuentes, Uotila & Borsch", "taxon_id": 146095, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1830, "conclusion": "Hjertemelde vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har nå begynt å formere seg og danne reproduserende bestand i Norge. Om den begynner å reprodusere bedre, så vil den trolig ikke ha noen påvisbar effekt i norsk natur.", "description": "Hjertemelde Chenopodiastrum hybridum (tidligere Chenopodium hybridum) er vidt utbredt i Eurasia, men som spontan bare nord til Sør-Skandinavia. Den er en ettårig art som reproduserer med frø, men som også har en utmerket evne til å deponere frøbank og være mer permanent enn ettårige arter normalt er (se Hartvig 2015). Arten er nesten bare funnet som ugras i åker og på skrotemark (sterkt endret fastmark) av ulike typer." }, { "kode": "FA3-N-128", "scientific_name": "Chenopodiastrum murale", "norwegian_name": "gatemelde", "authority": "(L.) S.Fuentes, Uotila & Borsch", "taxon_id": 105598, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1840, "conclusion": "Gatemelde vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), og denne - fra 1970 (eller kanskje 1908) - synes å være den første effektive etablering til tross for at arten har vært funnet her og der, nå og da, i landet i minst 170 år.", "description": "Gatemelde Chenopodiastrum murale (tidligere Chenopodium murale) er en ettårig art fra Sør-Europa, Nord-Afrika og store deler av temperert Asia. Den formerer seg med frø og har sikkert også frøbank. Den er funnet på mange ulike typer skrotemark, men har bare etablert seg på fortau og i blomster- og buskbed i indre by i Oslo." }, { "kode": "FA3-N-117", "scientific_name": "Chenopodiastrum simplex", "norwegian_name": "amerikahjertemelde", "authority": "(Torr.) S.Fuentes, Uotila & Borsch", "taxon_id": 131777, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-121", "scientific_name": "Chenopodium acuminatum", "norwegian_name": "greinmelde", "authority": "Willd.", "taxon_id": 102535, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1925, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-41", "scientific_name": "Chenopodium album", "norwegian_name": "meldestokk", "authority": "L.", "taxon_id": 145474, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-749", "scientific_name": "Chenopodium berlandieri", "norwegian_name": "texasmelde", "authority": "Moq.", "taxon_id": 61352, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-105", "scientific_name": "Chenopodium borbasioides", "norwegian_name": "argentinamelde", "authority": "A.Ludw.", "taxon_id": 61354, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1968, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-752", "scientific_name": "Chenopodium desiccatum leptophylloides", "norwegian_name": "amerikamelde", "authority": "(Murr) Wahl", "taxon_id": 102534, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-108", "scientific_name": "Chenopodium ficifolium", "norwegian_name": "fikenmelde", "authority": "Sm.", "taxon_id": 194096, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1874, "conclusion": "Fikenmelde vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko. Arten har kanskje akkurat nå begynt å få noen få stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Fikenmelde Chenopodium ficifolium er en ettårig art vidt utbredt i Eurasia, men ikke hjemlig i de nordlige delene. Den formerer seg med frø og kan trolig ha langvarig frøbank. Den kan være noe for varmekrevende for langvarig reproduksjon og dannelse av bestander i Norge, men det er dokumentasjon for begynnende fast etablering." }, { "kode": "FA3-N-127", "scientific_name": "Chenopodium foliosum", "norwegian_name": "bærmelde", "authority": "Asch.", "taxon_id": 131785, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1803, "conclusion": "Bærmelde vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten forekommer nå og da med semi-stabile forekomster, men uten noen påvisbar økning i frekvens siden 1800. Ved forrige vurderingsrunde (2012) ble arten utelukket fra vurderingen som ikke-reproduserende. Denne gangen inkluderes den, på grunn av noe endring i definisjonen av reproduksjon.", "description": "Bærmelde Chenopodium foliosum fra Sør-Europa og Asia er en ettårig art med frøreproduksjon. Fruktstandene blir saftige og røde og kan spres med fugl og andre dyr. Arten er dels innført som grønnsak, dels trolig kommet som forurensning med andre frø. Den er bare funnet på skrotemark og i tilknytning til hager og parker." }, { "kode": "FA3-N-109", "scientific_name": "Chenopodium giganteum", "norwegian_name": "kjempemelde", "authority": "D.Don", "taxon_id": 131787, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1969, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-110", "scientific_name": "Chenopodium hircinum", "norwegian_name": "bukkemelde", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 131788, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-111", "scientific_name": "Chenopodium karoi", "norwegian_name": "asiamelde", "authority": "(Murr) Aellen", "taxon_id": 131791, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1925, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2912", "scientific_name": "Chenopodium leptophyllum", "norwegian_name": "", "authority": "(Nutt. ex Moq.) B.D.Jacks.", "taxon_id": 105176, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-112", "scientific_name": "Chenopodium missouriense", "norwegian_name": "hønsemelde", "authority": "Aellen", "taxon_id": 61364, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1934, "conclusion": "Hønsemelde vurderes til låg økologisk risiko. Arten kan være i ferd med å etablere seg i Norge, trolig på grunn av varmere klima. Den vil neppe bli særlig invasiv og utgjør ikke noen trussel for norsk natur.", "description": "Hønsemelde Chenopodium missouriense er en ettårig art av meldestokk-gruppa, og taksonomien er ikke klar. Flora of North America slår den inn under en vidt definert meldestokk C. album, og en del av det norske herbariematerialet som ligger til grunn for vurderingen, kan være feilbestemt. Arten stammer fra sentrale deler av USA, øst til Appalachene, i korn- og sojabeltet. Arten er kanskje litt for varmekrevende til å reprodusere og danne permanente bestander i Norge." }, { "kode": "FA3-N-129", "scientific_name": "Chenopodium opulifolium", "norwegian_name": "småmelde", "authority": "Schrad. ex W.D.J.Koch & Ziz", "taxon_id": 61367, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1863, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-130", "scientific_name": "Chenopodium probstii", "norwegian_name": "møllemelde", "authority": "Aellen", "taxon_id": 61370, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1968, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-119", "scientific_name": "Chenopodium strictum", "norwegian_name": "stripemelde", "authority": "Roth", "taxon_id": 131795, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-754", "scientific_name": "Chenopodium vulvaria", "norwegian_name": "sildemelde", "authority": "L.", "taxon_id": 131797, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1826, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2825", "scientific_name": "Chinemys reevesi", "norwegian_name": "kinesisk trekjølskilpadde", "authority": "(Gray, 1831)", "taxon_id": 140148, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-772", "scientific_name": "Chionoecetes opilio", "norwegian_name": "snøkrabbe", "authority": "(Fabricius, 1788)", "taxon_id": 14395, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2004, "conclusion": "Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) har et stort potensiale for videre spredning i det Nordlige Barentshavet, og har en effekt på bunnfaunen gjennom predasjon. Siden arten allerede er observert ved Svalbard er det tenkelig at den vil spre seg til nye områder i øygruppen. Det er mer usikkert hvorvidt den vil etablere seg langs norskekysten. Basert på artens store invasjonspotensial og liten økologisk effekt er snøkrabbe vurdert til kategorien potensielt høy risiko (PH). Bakgrunnen for endringen i risikovurderingen av denne arten fra forrige vurdering (2012) er at en nå vurderer Svalbard og fastlands-Norge hver for seg og en regner det som lite sannsynlig av at snøkrabben får noen utbredelse av betydning i Norsk økonomisk sone. Krabbens hovedområde antas som i dag, å ville bli i Fiskevernsonen rundt Svalbard. Temperaturene i Barentshavet forventes å øke i årene som kommer noe som vil presse snøkrabben enda lenger nord og øst i dette havområdet. Det er kun funnet noen få enkelteksemplarer av snøkrabben i Norsk økonomisk sone. I Fiskevernsonen rundt Svalbard tenker vi derimot at den vil kunne påvirke bunnfaunaen i betydelig grad noe som gjør at den her havner i kategorien SE. Det må imidlertid understrekes at vi foreløpig har lite kunnskaper om hvilke effekter den har på bunnfaunaen og mye av vurderingene er basert på kunnskaper om kongekrabben – som har en ganske lik diett og som kan sammenlignes med snøkrabben.", "description": "Den naturlige utbredelsen av snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er på vest- og østkysten av Nord-Amerika, samt fra nordlige deler av Japan til Beringhavet. Den finnes ikke sør for og rundt Aleutene, men lenger nord i Beringhavet. På østkysten er den utbredt fra Casco Bay i sør til vestkysten av Grønland i nord. Det ser ut til å kunne være store geografiske variasjoner i snøkrabbens biologi, men de generelle trekkene i dens livshistoriebiologi er følgende (Squires 1990, Slizkin 1998). Klekking av larver foregår fra sent på vinteren til tidlig sommer og larvene gjennomgår tre planktoniske stadier før de bunnslår. Larvene oppholder seg pelagisk i inntil to måneder og bunnslår som 6 – 7 mm store larver som etter endrer form og får samme utseende som de voksne krabbene, med en skjoldbredde på kun 3,5 mm (Conan et al 1996). Gjennom flere skallskifter vokser krabben seg større inntil den når det siste skallsikfte, også kalt \"terminal\"på engelsk. Dette inntrer samtidig med kjønnsmodningen, hos begge kjønn. Normalt tar det 8 – 10 år fra klekking til krabben når fangstbar størrelse (på 96 mm skallbredde). Størrelsen ved siste skallskifte varierer fra område til område. Hos hannene skjer det ved en skjoldbredde mellom 58 og 165 mm, mens hunnene har en skjoldbredde mellom 50 og 100 mm. Krabbene lever ikke mer enn fem år etter siste skallskiftet, og allerede etter fire år er nedbrytningen av skallet så omfattende at den ikke kan utnyttes kommersielt (Comeau et al 1998). Dette innebærer at hannkrabber, som utgjør den kommersielle delen av bestanden, kun er tilgjengelig for fiske i tre til fire år etter siste skallskifte. Snøkrabben lever normalt i vannmasser med temperaturer lavere enn 3o C. Små krabber og hunnkrabber lever vanligvis på grunnere områder enn de store hannkrabbene, og de faktiske dybdene varierer mye fra område til område (Orensanz et al 2004). Snøkrabben finnes som oftest på bløtbunn, men kan til tider også oppholde seg på typiske hardbunnsområder. Dietten til snøkrabben består først og fremst av bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner, og den er selv føde for fisk som torsk og steinbit." }, { "kode": "FA3-S-2", "scientific_name": "Chionoecetes opilio", "norwegian_name": "snøkrabbe", "authority": "(Fabricius, 1788)", "taxon_id": 14395, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er vurdert til kategorien svært høy risiko (SE). Arten har et stort potensiale for videre spredning i det Nordlige Barentshavet, og er vurdert til å ha en middels effekt på stedegne arter i bunnfaunen gjennom predasjon. Siden arten allerede er observert ved Svalbard er det tenkelig at den vil spre seg til nye områder i øygruppen. Det er mer usikkert hvorvidt den vil etablere seg langs norskekysten.", "description": "Den naturlige utbredelsen av snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er på vest- og østkysten av Nord-Amerika, samt fra nordlige deler av Japan til Beringhavet. Den finnes ikke sør for og rundt Aleutene, men lenger nord i Beringhavet. På østkysten er den utbredt fra Casco Bay i sør til vestkysten av Grønland i nord. Det ser ut til å kunne være store geografiske variasjoner i snøkrabbens biologi, men de generelle trekkene i dens livshistoriebiologi er følgende.Klekking av larver foregår fra sent på vinteren til tidlig sommer og larvene gjennomgår tre planktoniske stadier før de bunnslår. Larvene oppholder seg pelagisk i inntil to måneder og bunnslår som 6 – 7 mm store larver som etter endrer form og får samme utseende som de voksne krabbene, med en skjoldbredde på kun 3,5 mm. Gjennom flere skallskifter vokser krabben seg større inntil den når det siste skallsikfte, også kalt \"terminal\"på engelsk. Dette inntrer samtidig med kjønnsmodningen, hos begge kjønn. Normalt tar det 8 – 10 år fra klekking til krabben når fangstbar størrelse (på 96 mm skallbredde). Størrelsen ved siste skallskifte varierer fra område til område. Hos hannene skjer det ved en skjoldbredde mellom 58 og 165 mm, mens hunnene har en skjoldbredde mellom 50 og 100 mm. Krabbene lever ikke mer enn fem år etter siste skallskiftet, og allerede etter fire år er nedbrytningen av skallet så omfattende at den ikke kan utnyttes kommersielt. Dette innebærer at hannkrabber, som utgjør den kommersielle delen av bestanden, kun er tilgjengelig for fiske i tre til fire år etter siste skallskifte.Snøkrabben lever normalt i vannmasser med temperaturer lavere enn 3° C. Små krabber og hunnkrabber lever vanligvis på grunnere områder enn de store hannkrabbene, og de faktiske dybdene varierer mye fra område til område. Snøkrabben finnes som oftest på bløtbunn, men kan til tider også oppholde seg på typiske hardbunnsområder. Dietten til snøkrabben består først og fremst av bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner, og den er selv føde for fisk som torsk og steinbit." }, { "kode": "FA3-N-329", "scientific_name": "Chlorophorus glabromaculatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Goeze, 1777)", "taxon_id": 85686, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2545", "scientific_name": "Chlorophyllum brunneum", "norwegian_name": "lumsk parasollsopp", "authority": "(Farl. & Burt.) Vellinga", "taxon_id": 90992, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Lumsk parasollsopp (Chlorophyllum brunneum) forekommer i hovedsak innendørs i Norge. men er funnet hyppigere utendørs i Sverige og Danmark, der den regnes som etablert og reproduserende. Vi har dermed under tvil valgt å betrakte den som reproduserende også her (alternativet er en dørstokkart). Arten har ingen kjent økologisk effekt på stedegne arter, og invasjonspotensialet er setimert som begrenset. Arten er derfor vurdert til lav risiko.", "description": "Lumsk parasollsopp (Chlorophyllum brunneum) er hovedsakelig en innendørs art (saprotrof) i veksthus og i (store) blomsterpotter. Dette er en giftig forvekslingart til rødnende parasollsopp (Chlorophyllum rhacodes), og skilles bl.a. på en markert, bred knoll nederst på stilken." }, { "kode": "FA3-N-774", "scientific_name": "Chorispora tenella", "norwegian_name": "hønsereddik", "authority": "(Pall.) DC.", "taxon_id": 61116, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1896, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3343", "scientific_name": "Chromaphis juglandicola", "norwegian_name": "", "authority": "(Kaltenbach, 1843)", "taxon_id": 91580, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Chromaphis juglandicola ble påvist i Botanisk hage i oslo i 2014 (Magnussen & Hansen 2014). Dette er foreløpig eneste kjente lokalietet for denne arten. C. juglandicola lever på valnøtt, som er ansett som en fremmed art i Norge. Invasjonspotensialet er begrenset og det er ikke kjent økologsike effekter på stedeget biologisk mangefold. Arten vurderes derfor til Ingen kjent risiko.", "description": "Chromaphis juglandicola ble påvist i Botanisk hage i oslo i 2014 (Magnussen & Hansen 2014). Dette er foreløpig eneste kjente lokalietet for denne arten. C. juglandicola lever på valnøtt, som er ansett som en fremmed art i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3258", "scientific_name": "Chrysolina americana", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6855, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1097", "scientific_name": "Chrysolophus pictus", "norwegian_name": "gullfasan", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3973, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-511", "scientific_name": "Chymomyza amoena", "norwegian_name": "", "authority": "(Loew, 1862)", "taxon_id": 84675, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Chymomyza amoena er en dørstokkart som kan importeres utilsiktet til Norge via infisert frukt og nøtter, men den er ikke påvist etablert i norsk natur per i dag. Arten vil trolig ha problemer med å kunne etablere seg i Norge og det er ikke påvist noen negativ økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Chymomyza amoena ble først påvist i Tsjekkia i 1975, og har siden da spredt seg til en rekke land i Mellom-Europa. Arten er i dag sannsynligvis vidt utbredt, men relativt sjelden. Den er ikke påvist i Skandinavia. Arten har larver som lever i blandingen av ekskrementene og borestøv fra insektlarver som lever i større nøtter o.l. (bl.a. ekte kastanje). Sannsynligvis lever den på mikroorganismer som finnes i denne blandingen." }, { "kode": "FA3-N-2655", "scientific_name": "Ciboria rufofusca", "norwegian_name": "edelgranbeger", "authority": "(O. Weberb.) Sacc.", "taxon_id": 43980, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Edelgranbeger (Ciboria rufofusca) vokser på kongleskjell av edelgran, og er så langt i Norge kun funnet i innførte planteringer av edelgran (5 forekomster Vestfold, 2 forekomster Østfold), trolig kommet inn ved import av kongler, men kan også ha etablert seg ved langdistansespredning. Arten er lite ettersøkt, og å forekommer trolig på mange steder med edelgran. Den antas også å kunne etablere seg også i eldre bestand (med mye kongler) der edelgran er naturalisert/forvillet. Pga. svært liten sannsynlighet for noen økologisk effekt, vurderes arten til lav risiko.", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-775", "scientific_name": "Cicer arietinum", "norwegian_name": "kikert", "authority": "L.", "taxon_id": 61879, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-776", "scientific_name": "Cicerbita macrophylla", "norwegian_name": "kjempeturt", "authority": "(Willd.) Wallr.", "taxon_id": 131815, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1874, "conclusion": "Kjempeturt vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til høg risiko) på grunn av moderat (til stort) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Den er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng (som er en foretrukket naturtype for den), og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog. Den har stor fortrengningsevne, men prefererer ikke noen sårbar eller sjelden naturtype foran andre. Den er imidlertid fortsatt sjelden og dekker sammenlagt svært små arealer. Fortrengningseffektene er foreløpig ikke store, men det kan endre seg mye på 50 år. Denne arten bør følges med.", "description": "Kjempeturt Cicerbita macrophylla er en langlevd flerårig urt fra Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal (tilnærmet \"evig\") vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser, kanskje noen hundre meter eller mer. Den etablerer seg i næringsrik skog og flommarkskog, særlig lauvskog, og skogkanter, og dessuten i veikanter og på enger under gjengroing, og den er meget ekspansiv i parker hvor den har vært dyrket, men ikke blir holdt tilbake." }, { "kode": "FA3-N-777", "scientific_name": "Cicerbita plumieri", "norwegian_name": "alpeturt", "authority": "(L.) Kirschl.", "taxon_id": 131819, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1973, "conclusion": "Alpeturt vurderes til låg økologisk risiko. Arten er observert i gjengroende eng, bratt beitemark, bjørkeskog, eng nær bergvegg, skogkant etc. (tekst fra herbarie-etiketter), men informasjonen er stort sett vanskelig å omsette til NiN-systemet. Den kan forventes å bli (eller allerede å være) ekspansiv i kantsoner og i middels rik skog og kan forventes å ha en viss (begrenset) fortrengningseffekt. Foreløpig kvalifiserer dette ikke til noen større økologisk risiko, men arten bør følges med. Dersom den viser seg å være mer utbredt enn antatt i dag, beveger den seg fort over til kategorien høg risiko. Ved forrige vurderingsrunde ble den også vurdert til høg risiko, men bygd på et høgere estimat for ekspansjonshastighet. Endring i invasjonspotensial skyldes endret beregningsmåte for både ekspansjon og levetid.", "description": "Alpeturt Cicerbita plumieri er en langlevd flerårig urt fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa (Vest-Alpene, Massif Central, Pyreneene). Den har klonal vekst og rikelig blomstring og frøreproduksjon. Fruktene vindspres over middels distanser, kanskje noen hundre meter eller mer." }, { "kode": "FA3-N-778", "scientific_name": "Cichorium endivia", "norwegian_name": "endivie", "authority": "L.", "taxon_id": 60469, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1098", "scientific_name": "Ciconia abdimii", "norwegian_name": "blåmaskestork", "authority": "Lichtenstein, 1823", "taxon_id": 85043, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-711", "scientific_name": "Cimex lectularius", "norwegian_name": "veggedyr", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 140999, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-779", "scientific_name": "Cimicifuga racemosa", "norwegian_name": "klaseormedrue", "authority": "(L.) Nutt.", "taxon_id": 63059, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-780", "scientific_name": "Cirsium dissectum", "norwegian_name": "engelsktistel", "authority": "(L.) Hill", "taxon_id": 131843, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1959, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3139", "scientific_name": "Cirsium obvallatum", "norwegian_name": "", "authority": "(M.Bieb.) M.Bieb.", "taxon_id": 140808, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3340", "scientific_name": "Cirsium rivulare", "norwegian_name": "", "authority": "(Jacq.) All.", "taxon_id": 131848, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1936, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-781", "scientific_name": "Citrullus lanatus", "norwegian_name": "vannmelon", "authority": "(Thunb.) Matsum. & Nakai", "taxon_id": 131850, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2485", "scientific_name": "Clambus simsoni", "norwegian_name": "", "authority": "Blackburn, 1902", "taxon_id": 10414, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Clambus simsoni kan tenkes å spre seg og etablere seg i Norge, men det er ikke påvist økologisk risiko knyttet til arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Clambus simsoni er en dvergbille på spredning i Europa og er knyttet til dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-783", "scientific_name": "Clarkia amoena", "norwegian_name": "atlasklarkia", "authority": "(Lehm.) A.Nelson & J.F.Macbr.", "taxon_id": 131858, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-785", "scientific_name": "Clarkia pulchella", "norwegian_name": "klaseklarkia", "authority": "Pursh", "taxon_id": 131859, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2913", "scientific_name": "Clarkia rhomboidea", "norwegian_name": "", "authority": "Douglas ex Hook.", "taxon_id": 105600, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-786", "scientific_name": "Clarkia unguiculata", "norwegian_name": "hageklarkia", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 105601, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-8", "scientific_name": "Clathrus archeri", "norwegian_name": "blekksprutsopp", "authority": "(Berk.) Dring", "taxon_id": 39587, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ingen", "conclusion": "Blekksprutsopp (Clathrus archeri) er i spredning, forekommer nær grensen til Norge, og vurderes således som en dørstokkart.", "description": "Blekksprutsopp (Clathrus archeri) er en svært iøynefallende, subtropisk sopp, opprinnelig fra Australia (saprotrof). Den ble introdusert til Europa for 100 år siden (til Frankrike). Siden har arten spredd seg nordover i hager, parker og etterhvert iblandt også i skog på sandig mark. bl.a. til Tyskland og Nederland. I Danmark ble den funnet i 1989, i Sverige første gang i 2001 (Blekinge), og den er siden også funnet i Skåne og Bohuslän (Jeppson 2016)." }, { "kode": "FA3-N-2546", "scientific_name": "Clathrus ruber", "norwegian_name": "gittersopp", "authority": "P. Micheli ex Pers.", "taxon_id": 39588, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-108", "scientific_name": "Clavelina lepadiformis", "norwegian_name": "langhalssekkdyr", "authority": "(O. F. Müller, 1776)", "taxon_id": 67136, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Clavelina lepadiformis er registrert lang norskekysten til Nordland fylke, og arten synes å ha fått en mer nordlig utbredelse i de senere år. Eventuell spredning til Svalbard vil sannsynligvis finne sted som påvekstfauna på skip slik det er registrert fra andre steder i verden. Arten har ingen kjent økologisk effekt, og artens etablering på Svalbard vil trolig begrenses av lave temperaturer. C. lepadiformis er vurdert til lav risiko LO.", "description": "Clavelina lepadiformis har på norsk det noe misvisende navnet 'Langhals-sekkdyr'. (Det engelske trivialnavnet, light-bulb sea squirt, beskriver artens utseende noe bedre). Arten danner karakteristiske «kolonier» med kølleformete zooider (enkeltindivider) med en lengde på opp mot to cm. Zooidene er løst forbundet med hverandre ved basis, og om alle zooidene danner en «ekte» koloni hvor zooidene er nær forbundet til hverandre er derfor noe tvilsomt. Antall zooider i hver koloni kan variere fra noen få og opp mot hundre. Zooidene er geleaktige og transparente, og de indre organer er lett synlige gjennom kappen. Zooidene er hermafroditiske. Den kjønnete forplantningen av arten skjer i juli-august (data fra danske farvann, Lützen 1967), og de forholdsvis små eggene utvikles i et antall på 30-50 i bunnen av kappehulen hvor de også klekkes. Befruktning skjer således i kappehulen, og larver kan da observeres i kappehulen. Larvene svømmer ut av morindividet, og avsettes på bunnen, som oftest nær morindividet. Larvens oppholdstid i de frie vannmasser er som oftest kortere enn et døgn, og Lützen (op.cit.) angir «omkring 3 timer»." }, { "kode": "FA3-N-2547", "scientific_name": "Clavulinopsis daigremontiana", "norwegian_name": "", "authority": "(Boud.) Corner", "taxon_id": 35228, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-787", "scientific_name": "Claytonia perfoliata", "norwegian_name": "vinterportulakk", "authority": "Donn ex Willd.", "taxon_id": 131867, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1929, "conclusion": "Vinterportulakk vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten hare en utvikling som tyder på at den er i ferd med å etablere seg i Norge, med stadig hyppigere funn til tross for noe begrenset innførsel. Den har semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer lite (bortsett fra nye innførsler).", "description": "Vinterportulakk Claytonia perfoliata er en ettårig art fra vestlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Den formerer seg rikelig med frø. Den er etablert i gartnerier og planteskoler (utendørs), på sterkt endret fastmark." }, { "kode": "FA3-N-788", "scientific_name": "Claytonia sibirica", "norwegian_name": "sibirportulakk", "authority": "L.", "taxon_id": 131871, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Sibirportulakk vurderes til høg økologisk risiko som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Ved forrige vurdering (2012) ble arten vurdert til potensielt høg risiko, men beregningsmåten for invasjonspotensial har endret seg, og vi har også fått ny informasjon om artens fortrengningseffekter på Vestlandet.", "description": "Sibirportulakk Claytonia sibirica stammer fra nordvestlige Nord-Amerika (ikke Sibir!). Arten er en kortlevd flerårig urt, men med noe klonal vekst og god frøreproduksjon. Frøene spres med maur, dvs. effektivt over korte distanser. Den er innført som hagestaude. Arten sprer seg i en rekke friske til fuktige, ikke for næringsfattige skogtyper og etablerer store bestander," }, { "kode": "FA3-N-792", "scientific_name": "Clematis alpina", "norwegian_name": "alperanke", "authority": "Mill.", "taxon_id": 145681, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2001, "conclusion": "Alperanke vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial og en middels (til liten) effekt knyttet til mulig introgressiv hybridisering med en hjemlig art. Forvilling av alperanke er først registrert fra 2001, etter at den er blitt mye mer populær i hager. Den er mer hardfør enn de fleste andre Clematis-arter, særlig i innlandet, og kan dyrkes lengre oppover i dalene og nordover. Alperanke har allerede stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men foreløpig er den så fersk som forvillet (10 år) at den ikke har rukket å begynne og spre seg fra de stedene der den er forvillet. Foreløpig forviller den seg på veikanter, i kratt og skogkanter, men etter hvert som den begynner å reprodusere i naturen, er det forventet at den trenger lengre inn i skogen. Det er lite trolig at den vil fortrenge andre arter. Mer risikabelt er det at den kan være interfertil med vår hjemlige skogranke og at den er hardfør i det eneste området i landet der skogranke finnes, Gudbrandsdalen (og omtrent bare Øyer kommune). Det er her viktig å merke seg at dersom alperanke dyrkes i andre områder enn Gudbrandsdalen, vurderes den som uten kjent risiko. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor arten ble vurdert til svært høy risiko, skyldes delvis endret beregningsmåte for invasjonspotensial og delvis muligheten vi nå har for å nyansere sannsynligheten av den negative økologiske effektenRisikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Violet Purple’ E. Tilleggsbetegnelsen \"E\" er et varemerke som innebærer at produktet må oppfylle visse krav med hensyn til opphav, egenskaper og kvalitet. Kultivarnavnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) med tilleggsbetegnelsen \"(A)\" som står for \"Atrogene Group.\" Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren, og det er ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en annen risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Clematis alpina har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.En kultivar 'Baikal', angivelig tilhørende arten skogranke, Clematis sibirica, er ønsket risikovurdert av Miljødirektoratet. Den må dermed antas å være i handelen i Norge, men vi finner ikke et eneste treff på den angitte kultivaren ved nettsøk, ei heller får vi treff på den i Royal Horticultural Society sin database på nett (https://www.rhs.org.uk/plants/search-form). Vi vet dermed ikke noe om den, men antar at den er seksuelt frøformerende. Et nettsted (https://www.shootgardening.co.uk/plant/clematis-baikal) behandler den som en kultivar direkte under slekta Clematis, ikke under arten C. sibirica, og med en illustrasjon som tydelig viser at dette ikke er en C. sibirica: den er bl.a. blåblomstret mens C. sibirica er kvitblomstret. Dette er viktig fordi den eneste risikoen vi kjenner til er introgressiv hybridisering med hjemlig C. sibirica i Gudbrandsdalen. Så lenge sorten neppe er knyttet til denne arten, er heller ikke introgresjonsrisikoen aktuell.", "description": "Alperanke Clematis alpina kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er en langlevd klatrebusk med frøformering. Fruktene har sveveapparat og kan spres med vind over middels til lange distanser (km), og de kan også henge ved dyr. Arten etableres hovedsakelig i noe næringsrik skog, sjeldnere i mer åpne naturtyper. Arten er innført som hageplante og har vært en stund i kultur i Norge (1900-tallet, kanskje tidligere)." }, { "kode": "FA3-N-2287", "scientific_name": "Clematis flammula", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 85593, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3142", "scientific_name": "Clematis integrifolia", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 140832, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Clematis integrifolia vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er ikke kjent å formere seg ennå i norsk natur, men har potensialet til å gjøre det. Vi behandler den derfor som en dørstokkart.", "description": "Ranke-arten Clematis integrifolia er en flerårig, buskaktig plante (ikke klatrende) som formerer seg med frø. Den stammer fra østlige deler av Europa og Vest-Asia og er registrert som fremmed art, kanskje reproduserende, nord til Danmark og Sverige." }, { "kode": "FA3-N-793", "scientific_name": "Clematis recta", "norwegian_name": "stivranke", "authority": "L.", "taxon_id": 131875, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-794", "scientific_name": "Clematis tangutica", "norwegian_name": "gullklematis", "authority": "(Maxim.) Korsh.", "taxon_id": 63064, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Gullklematis vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten etablerer seg lett, foreløpig oftest på skrotemark, men vil trolig snart etablere seg bedre i skogkanter og kratt. Den vil neppe føre til større endringer eller bli så ekspansiv at den fortrenger noe vesentlig de nærmeste tiårene.", "description": "Gullklematis Clematis tangutica fra Kina er en langlevd klatrebusk. Den formerer seg effektivt med frø, og fruktene har sveveapparat og er effektivt vindspredte over middels distanser, kanskje km. Arten er innført som hageplante i nyere tid og er blitt meget populær. Den forviller seg lett og kan etablere seg i kratt og skogkanter hvor den får klatre og samtidig får lys." }, { "kode": "FA3-N-795", "scientific_name": "Clematis vitalba", "norwegian_name": "tysk klematis", "authority": "L.", "taxon_id": 131879, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1918, "conclusion": "Tysk klematis vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet (foreløpig). Arten har de siste 15-20 årene vist en enorm formeringsevne i Botanisk hage i Oslo der den har overvokst store furuer og andre trær, produserer titusenvis av frukter, og sprer dem over til hagene i hele strøket rundt Botanisk hage. Denne arten har opplagt et stort potensial i de sørlige delene av Norge, bare den får tid nok på seg. Det er mer tvilsomt om den vil ha noen negativ (eller positiv) økologisk effekt innen rimelig framtid. Arten ble vurdert til potensielt høg risiko i 2012, men på basis av en annen beregningsmåte for invasjonspotensialet.", "description": "Tysk klematis Clematis vitalba er en langlevd klatrebusk med svært stor formering med frø. Fruktene har sveveapparat og spres over middels distander (kanskje km) med vind. Arten dyrkes i nokså lite omfang som prydbusk, og mest i nyere tid. Den er foreløpig bare funnet i byer og svært nær gårder, men erfaringene fra der den kommer (Mellom-Europa) og fra naboland der den er naturalisert (Øst-Sverige) tilsier at den kan bli ganske ekspansiv i skogkanter og kratt. Den har ikke evne til å formere seg i tett, mørk skog, men er ett av de mest markante elementene i kratt og skogkanter i hele Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-796", "scientific_name": "Clematis viticella", "norwegian_name": "italiaklematis", "authority": "L.", "taxon_id": 63066, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1966, "conclusion": "Italiaklematis vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten synes å ha et visst potensial for å etablere seg i krattskog i Sørøst-Norge, men er for varmekrevende til å bli ekspansiv. Sjøl om arten her bare etablerer seg i sårbare og til dels prioriterte naturtyper, så synes den ikke å ha noen negativ økologisk effekt, og det forventes heller ikke i framtida.", "description": "Italiaklematis Clematis viticella er en langlevd klatrebusk fra Sørøst-Europa og Tyrkia. Den har frøreproduksjon, og fruktene har sveveapparat og kan spres over middels distanser (hundremeter eller kilometer). Arten er innført som prydplante, men er ikke vanlig i kultur lengre. Mer vanlig nå er mer storblomstrete hybrider som formerer seg lite eller ikke. Det er derfor trolig at spredningen ut fra hager nesten eller helt er stoppet opp, men arten er etablert på ei kalkøy i indre Oslofjord og under langsom ekspansjon (jfr. lang generasjonstid). Arten er her etablerer i sårbare naturtyper: kalkfuruskog, kalklågurtskog, og kantkratt på grunnlendt kalkmark, delvis i naturreservater." }, { "kode": "FA3-N-798", "scientific_name": "Clinopodium nepeta", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Kuntze", "taxon_id": 145756, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2549", "scientific_name": "Clitopilus passeckerianus", "norwegian_name": "", "authority": "(Pilát) Singer", "taxon_id": 36180, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3166", "scientific_name": "Closterotomus trivialis", "norwegian_name": "", "authority": "(A. Costa, 1853)", "taxon_id": 140955, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-516", "scientific_name": "Clytiomya continua", "norwegian_name": "", "authority": "(Panzer, 1798)", "taxon_id": 24648, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Snyltefluen Clytiomya continua er utbredt i Europa, og nylig påvist i Sverige. Arten parasitterer på ulike teger. Etablering i Norge er ikke usannsynlig, men kalde vintre vil kunne være en begrensende faktor for mer permanent etablering. Det er ikke påvist noen negativ økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Snylteflua Clytiomya continua er utbredt i Europa, men foreløpig ikke er registrert i Norge. Arten er rapportert fra Sverige. Arten parasitterer på ulike nebbmunner (bl.a. arter i familiene Cydnidae, Pentatomidae (Breiteger) og Scutelleridae). Den har status som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-41", "scientific_name": "Cobitis taenia", "norwegian_name": "sandsmett", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 26143, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-738", "scientific_name": "Codium fragile", "norwegian_name": "pollpryd", "authority": "(Suringar) Hariot", "taxon_id": 65924, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Pollpryd kan flekkvis dominera i øvre del av sjøsona, ei sone som normalt er okkupert av sagtang og/eller sukkertare. Arta vil dermed ha samfunnseffekt ved å påverka samansetnad av assosiert flora og fauna. Forekomst av arta varierer mykje frå år til år. Dette har muligvis mellom anna med variasjonar i vintertemperatur å gjera. Dersom frekvensen av milde vintrar og varme somrar aukar framover, vil aukande lokale førekomstar kunna forventast. Ei vidare spreiing nordover vil då også forventast. Med bakgrunn i høgt invasjonspotensial og stor økologisk effekt på samfunn i øvre del av sjøsona er arta vurdert til svært høg risiko SE.", "description": "Pollpryd Codium fragile subsp. fragile er ei stor greinforma grønalge (30-50 cm) og kjem opprinneleg frå det nordlege Stillehavet, og saman med fleire andre underartar er dette rekna som ei underart av Codium fragile. Sjølv om dette no er rekna som ei underart er det påvist ein klar genetisk skilnad mellom denne underarta og dei andre, og det er i tillegg ein del morfologiske ulikskapar som gjer at C. fragile subsp. fragile skil seg frå dei andre underartane. Det er difor mogleg at denne underarta kjem til å bli foreslått som ein eigen art, men dette er framleis ikkje avklart (Verbruggen et al. 2016)." }, { "kode": "FA3-N-2914", "scientific_name": "Codonopsis clematidea", "norwegian_name": "vindelklokke", "authority": "(Schrenk) C.B.Clarke", "taxon_id": 105179, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-517", "scientific_name": "Coenosia attenuata", "norwegian_name": "", "authority": "Stein, 1903", "taxon_id": 84744, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Coenosia attenuata er en dørstokkart som kan bli introdusert til norsk natur ved at arten utilsiktet sprer seg fra drivhus o.l. hvor den benyttes til biologisk bekjemping, men den er ikke påvist etablert i norsk natur per i dag. Arten vil trolig ha problemer med å kunne etablere seg i Norge og det er ikke påvist noen negativ økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Møkkflua Coenosia attenuata er utbredt i Europa, men foreløpig ikke er registrert i Norge. Man vet lite om denne artens økologi, men larvene er predatorer på andre invertebrater og lever nede i jorda. Arten kan benyttes til biologisk bekjempelse av bl.a. sørgemygg (Sciaridae), vannfluer (Ephydridae), minerfluer (Agromyzidae), mellus (Aleyrodidae) og dvergsikader (Cicadellidae). Den har status som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-799", "scientific_name": "Coincya monensis cheiranthos", "norwegian_name": "lakksennep", "authority": "(Vill.) C.Aedo Pérez, Leadlay & Muñoz Garm.", "taxon_id": 144112, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1903, "conclusion": "Den toårige arten lakksennep er opplagt på grensa for sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde. Den vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Det er ingen tegn til at noen forekomst kan bli helt permanent, eller til noen mer varig ekspansjon ut fra forekomstene. Lakksennep har i perioder hatt og har fortsatt semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Lakksennep Coincya monensis subsp. cheiranthos er en toårig plante med frøformering. Den stammer fra Nordvest-Afrika og fra Vest-Europa nord til De britiske øyer. Arten har vært etablert i Norge på havstrand (grus- og steinstrand med tangrester) og trolig elvestrand, og dessuten på ulike typer sterkt endret fastmark (sandhaug, brakkåker, eng, gårdstun, veikant, og ved ei mølle)." }, { "kode": "FA3-N-800", "scientific_name": "Colchicum autumnale", "norwegian_name": "tidløs", "authority": "L.", "taxon_id": 59532, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1873, "conclusion": "Tidløs vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har trolig stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og vegetativt ved sideknoller), men den ekspanderer ikke. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til ingen kjent risiko, men det var trolig feil ut fra funndataene.", "description": "Tidløs Colchicum autumnale er en flerårig knollplante fra sørlige Mellom-Europa og Sør-Europa. Den er noe brukt som hageplante (blomstrer uten blad i september-oktober), formerer seg godt med frø i Norge, men er ikke svært stabil. Lokalt danner den kloner ved sideknoller. Den etablerer seg bare i plener og annen grasmark som regelmessig blir slått eller klippet, men er også funnet på skrotemark. Arten er flere steder blitt funnet for første gang på et sted, men \"i Mængder\" (f.eks. Borgund pestegård i MR Ålesund), noe som tyder på at den har vært der i svært mange tiår før den ble oppdaget av botanikere." }, { "kode": "FA3-N-2081", "scientific_name": "Coleosporium tussilaginis", "norwegian_name": "furubarskålrust", "authority": "(Pers.) Lév.", "taxon_id": 80682, "species_group": "Sopper", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1840, "conclusion": "Furubarskårust har et stort invasjonspotensiale, men liten økologisk effekt. Dens vurdering ble potensiell høy risiko, PH.", "description": "Furubarskålrust, C. tussilaginis er en rustsopp som vertsveksler mellom furu og mange forskjellige vekster, blant annet hestehov og marimjelle. Om høsten smittes furunåler med basidiesporer fra mellomvertene. Følgende vår dannes spermogonier og aecidier på de infiserte nålene. Aecidiesporene fyker avgårde med vinden og smitter bladene til mellonvertene. Hos disse dannes først uredostadiet, og senere teleutostadiet. Teleutosporene dannes basidiesporer på høsten som igjen infiserer furunåler (Roll-Hansen 1969). Det er trolig en europeisk art som kan ha kommet hit naturlig, men den kan ha kommet med import av furuplanter." }, { "kode": "FA3-N-2288", "scientific_name": "Coleostephus myconis", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Cass.", "taxon_id": 131923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1870, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1099", "scientific_name": "Colinus virginianus", "norwegian_name": "nordkrattvaktel", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3967, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2531", "scientific_name": "Colletotrichum trichellum", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85433, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1885, "conclusion": "Colletotrichum trichellum utgjør en lav risiko.", "description": "Colletotrichum trichellum er parasitt på Hedera helix og svekker verten noe. Den forårsaker hovedsakelig bladflekker, men kan også forårsake skuddavdøing." }, { "kode": "FA3-N-801", "scientific_name": "Collomia biflora", "norwegian_name": "skarlagenlimfrø", "authority": "(Ruiz & Pav.) Brand", "taxon_id": 141499, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1869, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-802", "scientific_name": "Collomia linearis", "norwegian_name": "limfrø", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 61812, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1885, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1", "scientific_name": "Colpomenia peregrina", "norwegian_name": "østerstyv", "authority": "Sauvageau", "taxon_id": 66900, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1933, "conclusion": "Colpomenia peregrina er relativt vanleg i sitt utbreiingsområde i Noreg, og er lokalt mest utbreidd omkring fjøremålet, og viser store år-til-år variasjonar i førekomst. Arta dannar sjeldan tette bestandar, og det er ingen observasjonar av at lokale populasjonar fortrengjer andre artar. Arta har eit effektiv spreeing og såleis eit høgt invasjonspotensiale. Arta er vurdert til potensielt høg risiko PH.", "description": "Colpomenia peregrina er ein eittårig brunalge. Tallus er rundt og med ujevn overflate, blir etterkvart gassfylt, har hurtig vekst om våren og kan bli stor som en fotball.Arta er mest utbreidd i fjøremålet (litoralbasseng, nedre del av fjøra, øvre del av sjøsona). Arten ser ut til å mangla predatorar. Arta spreier seg ved sporer, og kjønna livssyklus er ikkje observert i Europa (Fletcher 1987)." }, { "kode": "FA3-N-1143", "scientific_name": "Columba livia", "norwegian_name": "klippedue", "authority": "J. F. Gmelin, 1789", "taxon_id": 3926, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-803", "scientific_name": "Commelina communis", "norwegian_name": "dagblom", "authority": "L.", "taxon_id": 59524, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Dagblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan nærme seg å ha stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon eller som gjenstående), men den er ikke forventet å ekspandere.", "description": "Dagblom Commelina communis er en flerårig urt fra Øst-Asia. Den har frøformering. Den er muligens på vei inn i norsk flora, og vi kategoriserer den som en dørstokk-art. Grunnen til at vi vurderer den som en dørstokk-art, og ikke bare som tilfeldig, er at vi vurderer at pågående og framtidige klimaendringer kan føre til etablering." }, { "kode": "FA3-N-2201", "scientific_name": "Comstockaspis perniciosa", "norwegian_name": "San José skjoldlus", "authority": "(Comstock), 1881", "taxon_id": 141491, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "San José skjoldlus Quadraspidiotus perniciosus er sålangt kun påvist på importert plomme til Norge, og ikke på friland (Edland & Helleland 1996). Arten er er påvist på hele 41 plantefamilier (70 slekter), de fleste av disse er (frukt)trær (García Morales et al. 2016). Arten har aldri vært observert på friland i Norge. En tidligere publisert risikovurderin viser at norske fruktdistrikter har et klima som er gunstig for etablering av arten (Edland & Helleland 1996). Fremtidig etablering er avhengig av import og spredning fra planter eller plantedeler (frukt). Arten vurderes derfor til Høy risiko.", "description": "San José skjoldlus Quadraspidiotus perniciosus er sålangt kun påvist på importert plomme til Norge, og ikke på friland (Edland & Helleland 1996). Arten er er påvist på hele 41 plantefamilier (70 slekter), de fleste av disse er (frukt)trær (García Morales et al. 2016). Den kan være et alvorlig skadedyr for fruktdyrking." }, { "kode": "FA3-N-804", "scientific_name": "Conium maculatum", "norwegian_name": "giftkjeks", "authority": "L.", "taxon_id": 60261, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1826, "conclusion": "Giftkjeks vurderes til låg økologisk risiko. Arten holder seg ofte i mange år på hvert sted og har stabil eller semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den går tilbake og har ingen økologisk effekt..", "description": "Giftkjeks Conium maculatum er en toårig plante fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og fruktene spres nokså passivt eller henger fast på dyr, folk og transportmidler. Arten inntar bare skrotemark. Den er en meget farlig giftplante." }, { "kode": "FA3-N-2550", "scientific_name": "Conocybe intrusa", "norwegian_name": "kjempekjeglesopp", "authority": "(Peck) Singer", "taxon_id": 35080, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1976, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-805", "scientific_name": "Conringia orientalis", "norwegian_name": "kålurt", "authority": "(L.) Dumort.", "taxon_id": 61129, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1859, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-42", "scientific_name": "Conringia orientalis", "norwegian_name": "kålurt", "authority": "(L.) Dumort.", "taxon_id": 61129, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-806", "scientific_name": "Consolida ajacis", "norwegian_name": "hyasintridderspore", "authority": "(L.) Schur", "taxon_id": 131947, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-807", "scientific_name": "Consolida orientalis", "norwegian_name": "orientridderspore", "authority": "(J.Gay) Schrödinger", "taxon_id": 145297, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1904, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-808", "scientific_name": "Consolida regalis", "norwegian_name": "åkerridderspore", "authority": "Gray", "taxon_id": 145298, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1863, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-520", "scientific_name": "Contarinia pisi", "norwegian_name": "ertegallmygg", "authority": "(Loew, 1850)", "taxon_id": 17185, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Ertegallmygg har larver som lever inne i blomsterknoppene på bl.a. erter. Arten er i dag utbredt på Sør- og Østlandet. Det er antatt at arten har en stor sjanse for videre spredning i Norge. Det er ikke noen kjent økologisk effekt forbundet med arten. Ertegallmygg vurderes i kategori \"potensiell høy risiko\".", "description": "Ertegallmygg, Contarinia pisi, har gul bakkropp med mørke tverrstriper og brungult thorax som voksne. Den er ikke spesielt stor - ca 2 mm lang. Larven blir noe større - ca. 3 mm som fullvoksen og er hvit eller gulaktig. Ertegallmygg legger egg i blomsterknoppene til bl.a. erter. De er små, ovale og så vidt synlige. Larvene overvintrer i en kokong i jorda og forpupper seg om våren. Arten har to generasjoner per år hvorav én generasjon svermer i begynnelsen av juli, mens den andre generasjonen svermer i slutten av august. Normalt lever de voksne individene kun noen få dager." }, { "kode": "FA3-N-447", "scientific_name": "Contarinia pyrivora", "norwegian_name": "pæregallmygg", "authority": "(Riley, 1886)", "taxon_id": 17187, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Pæregallmygg, Contarinia pyrivora, har tidligere vært utbredt i Sør-Norge på steder det finnes pæretrær. Arten kan være en stor skadegjører på pære. De senere årene har artens forekomstareal gått tilbake og i dag er den mest vanlig i Ryfylke. Pæregallmygg har liten økologisk effekt på norsk natur og er som skadegjører begrenset til produksjonsareal. Arten har lavt spredningspotensiale og den bli ofte bekjempet på et tidlig stadium der den dukker opp. Arten vurderes i kategori \"lav risiko - LO\".", "description": "Pæregallmygg Contarinia pyrivora er en stor skadegjører på pære der den opptrer. Dette er en forholdsvis liten gallmygg som kun er 2-3,5 mm lang. Arten er mørk grå med to langsgående striper på ryggen og den har mørke vinger. Larvene er hvite, ca. 3 mm lange og de lever inne i kart av pære." }, { "kode": "FA3-N-521", "scientific_name": "Contarinia quinquenotata", "norwegian_name": "", "authority": "(F. Löw, 1888)", "taxon_id": 17189, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-818", "scientific_name": "Conyza bonariensis", "norwegian_name": "sprikehamp", "authority": "(L.) Cronquist", "taxon_id": 60480, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Sprikehamp vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten vil ikke ha noen innvirkning på norsk natur. Dens etablering i Norge har trolig vært forbigående.", "description": "Sprikehamp Conyza bonariensis fra tropisk og subtropisk Sør-Amerika ('bonariensis' = fra Buenos Aires) er en ettårig art med frøreproduksjon. Den er i Norge bare funnet på skrotemark, nesten bare på syntetiske substrater." }, { "kode": "FA3-N-819", "scientific_name": "Conyza canadensis", "norwegian_name": "hestehamp", "authority": "(L.) Cronquist", "taxon_id": 131955, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1879, "conclusion": "Hestehamp vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten inntar omtrent bare ulike typer skrotemark og er nå et av de aller mest individrike byugras sørpå, men også vanlig ellers langs veier og i tettsteder. Til tross for enorme individtall (ofte tusenvis på enhver parkeringsplass og langs enhver gatestump), fortrenger den lite eller ikke andre planter. Den okkuperer mest nisjer som knapt noen andre planter kan innta (sprekker i fortau, midtrabatter, blomsterkasser, knusktørr grusmark). Vi anser den dermed ikke som noen faktor av betydning i norsk natur.", "description": "Hestehamp Conyza canadensis er en vidt utbredt nordamerikansk, ettårig art som er blitt et kosmopolittisk ugras. Den inntar alle typer åpen, forstyrret mark, men trenger lite inn i mindre forstyrrete naturtyper. Den har stor frøformering, og fruktene kan spres med vind (sveveapparat), dyr og folk." }, { "kode": "FA3-N-820", "scientific_name": "Conyza sumatrensis", "norwegian_name": "pyramidehamp", "authority": "(Retz.) E.Walker", "taxon_id": 60482, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-328", "scientific_name": "Coproporus immigrans", "norwegian_name": "", "authority": "Schülke, 2007", "taxon_id": 13063, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Kortvingen Coproporus immigrans ble nybeskrevet etter at den begynte å spre seg i Europa. Hittil påvist etablert minst tre steder i Norge. Trolig ingen stor økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kortvingen Coproporus immigrans er en nyinnvandret art hos oss, men ble først beskrevet etter at den ankom Europa" }, { "kode": "FA3-N-3167", "scientific_name": "Coptosoma scutellatum", "norwegian_name": "", "authority": "(Geoffroy, 1785)", "taxon_id": 140990, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2810", "scientific_name": "Corallus hortulanus", "norwegian_name": "hagetreboa", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 140092, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2768", "scientific_name": "Corcyra cephalonica", "norwegian_name": "", "authority": "(Stainton)", "taxon_id": 87817, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1981, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-523", "scientific_name": "Cordylobia anthropophaga", "norwegian_name": "", "authority": "(Blanchard, 1893)", "taxon_id": 84626, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2475", "scientific_name": "Cordylophora caspia", "norwegian_name": "", "authority": "(Pallas, 1771)", "taxon_id": 85411, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1974, "conclusion": "Cordylophora caspia har vært etablert ved en lokalitet i Norge siden 70-tallet, men spredning til andre brakkvannsområder i Norge er ikke påvist. Foreløpig synes spredningsevnen og de økologiske effektene av C. caspia å være små, og arten vurderes derfor til \"Lav risiko\".", "description": "Cordylophora caspia er en liten hydroide fra det ponto-kaspiske området (Svartehavet/Kaspihavet). Arten danner tette kolonier på fast substrat på grunnt vann (0-3 m). Arten regnes som en brakkvannsart men forekommer i et bredt spekter av saltholdighet (0-40 ppt). Dette kan tyde på at det dreier sem om flere kryptiske arter som er tilpasset ulike miljøer (Folino-Rorem m.fl. 2009). C. caspia har planktonsike larver, men har ikke et medusestadie. Arten kan danne vileegg, som er motstandsdyktige mot store variasjoner i saltholdighet og temperatur.C. caspia kom til Østersjøen tidlig på 1800-tallet (Leppäkoski 2005) . I dag finnes den fra sydlige Østersjøen ved Bornholm, Finskebukta, Rigabukta og nord til Bottenviken (Leppakoski & Olenin, 2000). I sørlige Nordsjøen er den etablert i estuarier og brakkvannsområder ved elveutløp . I andre land, f.eks. USA, har den spredd seg forholdsvis aggressivt i ferskvannsområder." }, { "kode": "FA3-N-2797", "scientific_name": "Coregonus albula", "norwegian_name": "lagesild", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26175, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1850, "conclusion": "Lagesildas naturlige utbredelsesområde begrenser seg til en del større innsjøer på Østlandet, og trolig noen lavereliggende lokaliteter i Agder. Lagesilda har et begrensa invasjonspotensial. Den ble satt ut i minst seks innsjøer på Østlandet, Sørlandet og sørvestlandet en gang før tidlig på 1900-tallet. På 1980-90-tallet spredte den seg til 10 innsjøer i Pasvikvassdraget i Finnmark etter utsettinger i noen lokaliteter på finsk side. Selv om lagesilda er en effektiv planktonspiser og kan konkurrere med andre fisker så blir den økologiske effekten vurdert som ingen kjent. Dette plasserer lagesilda i lav risiko.", "description": "Lagesild Coregnus albula er en ferskvannsfisk som tilhører laksefamilien. Den tåler også brakkvann. Lagesild er underbitt og har en tannløs munn. Den første del av navnet har lagesilda fått på bakgrunn av at bestanden i Mjøsa gyter i Gudbrandsdalslågen. Lagesilda er blank og minner om sild: derav siste del av navnet. Her i landet blir lagesilda sjelden over 25 cm. Den skiller seg fra siken som er overbitt, og er som oftest også større. Lagesilda gyter om høsten både i rennede vann (Lågen) og på stillestående vann i innsjøer. Eggene klekker på våren og forsommeren. Lagesilda er vår mest spesialiserte plaktonspiser, og er en typisk stimfisk." }, { "kode": "FA3-N-2102", "scientific_name": "Corella eumyota", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85389, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "C. eumyota er en dørstokkart for Norge som ble introdusert til Europa i 2002. Arten har vist rask spredning på de britiske øyer, og har stort potensiale for videre spredning til Norge via skipsfart. Arten vurderes til \"Høy risiko\" men dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.", "description": "Corella eumyota er et sekkedyr (Ascidiacea) som forekommer på hardbunn på grunnt vann og på kunstig substrat som brygger, tauverk etc i båthavner. Artens naturlige utbredelsesområde er på sydlige halvkule hvor den finnes i Syd-Afrika, Australia, Syd-Amerika og Antarktis. Den ble først oppdaget på nordlige halvkule i 2002 i Bretagne, Frankrike, men har siden spredd seg raskt til større områder i vest-Europa fra Irland til Spania. Arten ble først oppdaget i småbåthavner og har senere spredd seg til en rekke småbåthavner hvor den finnes på båtskrog og brygger. Den kan også feste seg til østers og blåskjell i oppdrett. I senere år har den også etablert i naturlig strandsone (Plymouth) under stein og i dammer med stående vann ved lavvann." }, { "kode": "FA3-S-109", "scientific_name": "Corella parallelogramma", "norwegian_name": "parallellogramsekkdyr", "authority": "(O. F. Müller, 1776)", "taxon_id": 67206, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Corella parallelogramma (parallellogram sjøpung) er en stedegen art langs norskekysten nord til Troms. Eventuell spredning til Svalbard vil sannsynligvis finne sted via ballastvann, og predikert stigende vanntemperatur tilsier at arten kan etablere seg ved Svalbard innen 50 år. Det er ikke kjent negative økologiske effekter av C. parallelogramma, og artens introduksjon til Svalbard vil trolig begrenses av lav spredningskapasitet. C. parallelogramma er vurdert til lav risiko LO.", "description": "Corella parallelogramma kalles «parallellogram sjøpung» på norsk, og navnet henviser til artens rektangulære morfologi (utseende) når arten blir sett fra siden. Den er noe sammentrykt fra sidene (lateralt sammentrykt) og festet til et fast substrat med basis. Kappen er geleaktig og glassklar, og de indre organer kan som oftest observeres gjennom kappen (Moen FE & Svensen 2014). Den kan bli opptil fem cm høy og tre cm bred. Dette er en art som har sin hovedutbredelse i nordeuropeiske farvann, bortsett fra noen spredte observasjoner i Middelhavet (Lützen 1967). Arten blir kjønnsmoden i løpet av våren og tidlig sommer i norske farvann, og den gyter i løpet av sommeren. Livslengden blir noe over et år (Moen FE & Svensen 2014: 15 måneder). Gjelletarmen er godt synlig gjennom kappen som et hvitt gitter, og arten kan vanskelig forveksles med andre sjøpung-arter. Arten er ovipar og den danner en frittsvømmende larve (Millar 1966). Kappen blir sjelden særlig begrodd av andre organismer, og arten er derfor lett synlig undervann og et lett bytte for organismer som beiter ved hjelp av synet, eksempelvis mange bunnfisk. Det transparente utseendet og mangel på harde anotomiske strukturer (f.eks. av kitin) gjør det imidlertid vanskelig å finne denne sjøpungen i mage-og tarm hos fisk ved ernæringsundersøkelser." }, { "kode": "FA3-N-821", "scientific_name": "Coreopsis grandiflora", "norwegian_name": "soløye", "authority": "Hogg ex Sweet", "taxon_id": 60484, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Soløye vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har potensial for etablering i Sørøst-Norge, men blir neppe ekspansiv. Den har én, kanskje stabil forekomst i Norge (trolig frøreproduksjon).", "description": "Soløye Coreopsis grandiflora er en flerårig urt fra østlige Nord-Amerika. Den er trolig kommet inn som hagestaude. Den har frøformering, men ingen effektiv spredningsmekanisme for fruktene." }, { "kode": "FA3-N-822", "scientific_name": "Coreopsis tinctoria", "norwegian_name": "purpurøye", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 60485, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-823", "scientific_name": "Coreopsis verticillata", "norwegian_name": "kransøye", "authority": "L.", "taxon_id": 60486, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-824", "scientific_name": "Coriandrum sativum", "norwegian_name": "koriander", "authority": "L.", "taxon_id": 60265, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3221", "scientific_name": "Cornigerius maeoticus", "norwegian_name": "", "authority": "(Pengo, 1879)", "taxon_id": 140742, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "C. maeoticus er ikke funnet i Norge ennå. Men arten er påvist i Østersjøen og kan spre seg videre til Norge, og da antakelig primært til brakkvannsområder, såsom indre deler av norske fjorder (f.eks. Drammensfjorden). Det er uvistt om arten vil kunne etablere seg i norske innsjøer. Det er lite informasjon om arten, så det er vanskelig å vurdere artens mulige økologiske effekter. Denne vurderingen gir arten potensielt høy risiko.", "description": "Cornigerius maeoticus er et krepsdyr og tilhører vannloppene. Arten kan kjennes på to sterkt chitiniserte horn sittende på fremre del av hode. Hornene er bøyde mot endene. Lengde: Hunner 0,55-1,1 mm Hanner 0,6-0,7 mm.Innenfor sitt naturlige utbredelsesområde i den Ponto-Kaspiske region finnes C. maeoticus i brakkvann, men den er også registrert i ferskvann ifm. ekspansjonen (Panov m. fl. 2007). Det er en rovform, som spiser mindre dyreplanktonarter. Arten er selv føde for fisk og større dyreplanktonarter.Arten har både kønnet og ukønnet formering og produserer hvileegg (Panov m. fl. 2007)." }, { "kode": "FA3-N-528", "scientific_name": "Cornu aspersum", "norwegian_name": "flekkbåndsnegl", "authority": "(O.F. Müller, 1774)", "taxon_id": 79765, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "<1886", "conclusion": "Flekkbåndsnegl kan forventes å etablere seg i sørlige deler av Norge, særlig med et potensielt varmere klima. Den vil kunne gjøre skade på hage og jordbruksvekster, men usikkert om den ville ha noen betydning for norsk natur. Arten er derfor vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Flekkbåndsnegl, Cornu aspersum (Helicidae), forekommer i store deler av verden og vurderes som invaderende i alle kontinent bortsett fra Europa. Det har vært en del taksonomiske kontroverser rundt arten og den har også blitt omtalt under følgende navn: Helix aspersa, Cantareus aspersus. Arten forekommer i forskjellige former basert på genetiske og morfologiske studier, og bare en av disse formene regnes som invaderende. Det er særlig denne som har blitt spredt til Nord- Mellom- og Sør-Amerika. I likhet med vinbergsneglen brukes flekkbåndsnegl også i gastronomi som \"escargot\"." }, { "kode": "FA3-N-825", "scientific_name": "Cornus mas", "norwegian_name": "vårkornell", "authority": "L.", "taxon_id": 61628, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1986, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-826", "scientific_name": "Coronilla scorpioides", "norwegian_name": "skorpionklo", "authority": "(L.) W.D.J.Koch", "taxon_id": 61881, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-829", "scientific_name": "Corrigiola litoralis", "norwegian_name": "skorem", "authority": "L.", "taxon_id": 61441, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1834, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2478", "scientific_name": "Corticaria elongata", "norwegian_name": "", "authority": "(Gyllenhal, 1827)", "taxon_id": 7728, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3257", "scientific_name": "Corticarina cavicollis", "norwegian_name": "", "authority": "(Mannerheim, 1844)", "taxon_id": 139759, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Muggbillen Corticarina cavicollis er en art som forventes å etablere seg i Norge i nærmeste framtid, men uten at negative økologiske effekter er dokumentert. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Muggbillen Corticarina cavicollis er introdusert fra Nord-Amerika og er knyttet til dødt plantemateriale. Arten er vanskelig å identifisere uten å studere hannlige genitalier." }, { "kode": "FA3-N-3256", "scientific_name": "Corticarina curta", "norwegian_name": "", "authority": "Wollaston, 1854", "taxon_id": 7753, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Muggbillen Corticarina curta er helt nylig etablert i Norge og er på spredning. Den forventes å spre seg videre, men ingen kjent økologisk effekt. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Muggbillen Corticarina curta er knyttet til dødt plantemateriale. Arten er vanskelig å identifisere uten å studere hannlige genitalier." }, { "kode": "FA3-N-2790", "scientific_name": "Corvus splendens", "norwegian_name": "huskråke", "authority": "Vieillot, 1817", "taxon_id": 94252, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Ikke sett i Norge", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-830", "scientific_name": "Corydalis angustifolia", "norwegian_name": "bleiklerkespore", "authority": "(M.Bieb.) DC.", "taxon_id": 62970, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Bleiklerkespore vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Bleiklerkespore Corydalis angustifolia er en flerårig urt fra Kaukasus og Sentral-Asia. Den reproduserer bare med frø, og frøene spres over korte avstander med maur. I Norge er arten bare kjent fra blomsterbed." }, { "kode": "FA3-N-831", "scientific_name": "Corydalis aurea", "norwegian_name": "rislerkespore", "authority": "Willd.", "taxon_id": 62971, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-832", "scientific_name": "Corydalis bracteata", "norwegian_name": "parklerkespore", "authority": "(Steph. ex Willd.) Pers.", "taxon_id": 62972, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Parklerkespore vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har rikelig blomstring og frøreproduksjon. Den er kommet inn som prydplante og foreløpig bare funnet forvillet fra dyrkning i Botanisk hage i Oslo, hvor den blir vanligere for hvert år. Den er derfor inntil videre å kategorisere som en dørstokkart. Videre ekspansjon er avhengig av om den blir tatt mer i bruk i privathager, noe som er sannsynlig fordi den er meget villig og attraktiv. Den vil være hardfør over store deler av landet i boreonemoral og sørboreal sone. Arten har neppe potensial til å gjøre noen skade. I forrige vurderingsrunde (2012) ble den vurdert til låg risiko, trolig fordi man vurderte median levetid annerledes.", "description": "Parklerkespore Corydalis bracteata er en flerårig, hardfør og meget spredningsvillig urt fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Den har stor frøformering, og frøene spres med maur over nokså korte avstander (sjelden mer enn 50-100 m)." }, { "kode": "FA3-N-2915", "scientific_name": "Corydalis cava", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Schweigg. & Koerte", "taxon_id": 131989, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2916", "scientific_name": "Corydalis gotlandica", "norwegian_name": "gotlandslerkespore", "authority": "Lidén", "taxon_id": 105180, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-833", "scientific_name": "Corydalis nobilis", "norwegian_name": "sibirlerkespore", "authority": "(L.) Pers.", "taxon_id": 131996, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Sibirlerkespore vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko på grunn av invasjonspotensialet. Arten har én helt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer ikke og utgjør ingen trussel mot noe som helst.", "description": "Sibirlerkespore Corydalis nobilis er en flerårig urt fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Den har frøformering. Frøene spres med maur over nokså korte avstander (maksimum 50-100 m). I Norge er den funnet på skrotemark og som forvillet i parker, særlig på noe skyggefulle steder." }, { "kode": "FA3-N-834", "scientific_name": "Corydalis ophiocarpa", "norwegian_name": "ranklerkespore", "authority": "Hook.f. & Thomson", "taxon_id": 62975, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1985, "conclusion": "Ranklerkespore vurderes til ingen kjent økologisk risiko. I forrige vurderingsrunde ble den utelatt fra vurdering på grunn av manglende etablert bestand. En endring i definisjonen av etablering gjør at vi vurderer arten denne gangen.", "description": "Ranklerkespore Corydalis ophiocarpa er en toårig art fra Himalaya. Den har frøreproduksjon, og frøene spres med maur over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-835", "scientific_name": "Corydalis solida", "norwegian_name": "hagelerkespore", "authority": "(L.) Clairv.", "taxon_id": 132004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1857, "conclusion": "Hagelerkespore vurderes til høg økologisk risiko som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten er særlig knyttet til plener og parker, men går også inn i mer lysåpne utgaver av lågurtskog med edellauvtrær. Populasjoner med variable hybridserier er nå kjent fra minst 13-14 steder (flere steder med hver av de hjemlige artene) på søndre Østlandet. Den høye risikokategorien skyldes introgresjon alene. Arten ble vurdert til svært høy risiko ved forrige vurderingsrunde: \"nedgraderingen\" i invasjonspotensial skyldes endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet (tidigere: spredningshastighet).", "description": "Hagelerkespore Corydalis solida er hjemlig i Europa og Vest-Asia og er en flerårig urt med knoll. Den blomstrer rikelig, setter en mengde frø, og frøene spres med maur over korte distanser (kanskje opp mot 50-100 m). Den danner raskt store bestander der den etablerer seg. Den etablerer seg best i plener og grasmark med svak skygge, men også i veikanter og litt inn i næringsrik skog." }, { "kode": "FA3-N-2570", "scientific_name": "Corydalis wendelboi", "norwegian_name": "", "authority": "Lidén", "taxon_id": 85729, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2009, "conclusion": "Corydalis wendelboi vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten vurderes som en dørstokk-art fordi den formerer og sprer seg utendørs i Norge, men ennå ikke har nådd ut i norsk natur.", "description": "Corydalis wendelboi er en flerårig lerkespore-art fra Tyrkia. Den har frøformering, og frøene spres over korte distanser med maur." }, { "kode": "FA3-N-3341", "scientific_name": "Corylus maxima", "norwegian_name": "storhassel", "authority": "Mill.", "taxon_id": 123610, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Corylus maxima vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Hassel-arten Corylus maxima er en stor busk med frøformering. Fruktene (hasselnøttene) spres med pattedyr og fugl over nokså korte distanser. Arten kommer fra Balkan og dyrkes i økende omfang i norske hager og har begynt å reprodusere med frø." }, { "kode": "FA3-N-2507", "scientific_name": "Corynophlaea verruculiformis", "norwegian_name": "", "authority": "(Y.-P.Lee & I.K.Lee) Y.-P.Lee", "taxon_id": 85764, "species_group": "Alger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Corynophlaea verruculiformis er ein svært liten brunalge som veks epifyttisk på andre arter. På bakgrunn av artens størrelse og låge spreiingshastighet er dette truleg ein art som kjem til å ha lav påverknad dersom den etablerer seg i Norge. Arta vurderes derfor til ingen kjent risiko NK.", "description": "Corynophlaea verruculiformis er ein svært liten brunalge (1 mm i tverrsnitt) som ofte veks som epifytt på andre artar, mellom anna japansk drivtang. Det finnes lite informasjon om arten." }, { "kode": "FA3-N-2074", "scientific_name": "Corythucha ciliata", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1832)", "taxon_id": 85508, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-836", "scientific_name": "Cosmos bipinnatus", "norwegian_name": "pyntekurv", "authority": "Cav.", "taxon_id": 60488, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-428", "scientific_name": "Cota austriaca", "norwegian_name": "donaugåseblom", "authority": "(Jacq.) Sch.Bip.", "taxon_id": 132016, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-837", "scientific_name": "Cota tinctoria", "norwegian_name": "gul gåseblom", "authority": "(L.) J.Gay", "taxon_id": 60490, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2289", "scientific_name": "Cotinus coggygria", "norwegian_name": "parykkbusk", "authority": "Scop.", "taxon_id": 132017, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3213", "scientific_name": "Cotoneaster acutifolius", "norwegian_name": "", "authority": "Turcz.", "taxon_id": 145686, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Spissmispel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten angis av Fryer & Hylmö (2009) å være sjelden dyrket, og det er usikkert om det norske materialet er korrekt identifisert. Arten står nær blankmispel C. lucidus, den vanligste av dyrkete og forvillete mispler i Norge. På grunn av antatt lite dyrkning utgjør den neppe noen trussel i norsk natur.", "description": "Spissmispel Cotoneaster acutifolius er en middels langlevd busk fra Mongolia og Nord-Kina. Den formerer seg aseksuelt med frø. Fruktene (bæreplene) spises av fugl som skiter ut kjernene. Én busk er nok til å starte en reproduserende bestand. Arten er funnet i lågurtskog på kalkgrunn." }, { "kode": "FA3-N-2917", "scientific_name": "Cotoneaster adpressus", "norwegian_name": "", "authority": "Bois", "taxon_id": 84789, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Cotoneaster adpressus vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten vil trolig etablere reproduserende bestand i Norge de kommende 50 år, men trolig i lite omfang og bare i vintermilde områder sørpå.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster adpressus er en flerårig espalierbusk fra fjellstrøk i Sørøst-Asia (Kina). Den formerer seg med frø. Fruktene er bærepler som spises av fugl som sprer frøene. Frøformeringen er seksuell. Arten er en espalierbusk som særlig vokser som matter ut over svaberg og bergvegger." }, { "kode": "FA3-N-839", "scientific_name": "Cotoneaster ascendens", "norwegian_name": "kinamispel", "authority": "Flinck & B.Hylmö", "taxon_id": 63229, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1967, "conclusion": "Kinamispel vurderes til låg økologisk risiko. Den har begynt ekspansjon, særlig på baserikt grunnlende og i kalkfuruskog rundt indre Oslofjord, men har foreløpig ikke nådd en mengde som gjør at den har noen påvirkning av betydning på andre arter eller naturtyper. Vi forventer en viss effekt i løpet av de kommende 50 år. Arten ble ved forrige vurderingsrunde angitt å ha potenselt høg risiko med maksimum skår på invasjonspotensial og ingen utslag på økologisk effekt. Både median levetid og ekspansjonshastighet er denne gangen beregnet på annet vis og gir lågere anslag på invasjonspotensial. Den mulige økologiske effekten på grunnlendt kalkmark ble ikke tatt inn i vurderingen forrige gang.", "description": "Kinamispel Cotoneaster ascendens kommer fra sentrale KIna. Den er en relativt langlevd, 1-2 m høg busk, med stor produksjon av saftige røde bærepler som spises av fugl. Frøene spres med fugl. Arten er kommet inn som hagebusk, trolig etter 1950.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Kinamispel hører til den siste gruppen." }, { "kode": "FA3-N-3143", "scientific_name": "Cotoneaster atropurpureus", "norwegian_name": "", "authority": "Flinck & B.Hylmö", "taxon_id": 140835, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2013, "conclusion": "Cotoneaster atropurpureus vurderes foreløpig til ingen kjent risiko i norsk natur, men den kan være helt i begynnelsen av en ekspansjon (den er foreløpig bare kjent med ett individ, tror vi). Denne arten og dens artsgruppe (krypmispel-gruppen) bør følges med på i årene som kommer.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster atropurpureus er en espalierbusk med svært stor fruktproduksjon. Den kommer fra midtre Kina og dyrkes noe i hager i Norge, mest i kyststrøk. Dens røde bærepler spises og frøene spres av fugl.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Cotoneaster atropurpureum har aseksuell frødannelse (Fryer & Hylmö 2009)." }, { "kode": "FA3-N-840", "scientific_name": "Cotoneaster bullatus", "norwegian_name": "bulkemispel", "authority": "Bois", "taxon_id": 132020, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1938, "conclusion": "Bulkemispel vurderes til en svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt et, kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor, og den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann).Sjøl om det nå er forbud mot omsetning av bulkemispel, og arten blir mindre brukt i hager og parker, er det nå så mye av den etablert i naturen at dens videre ekspansjon er praktisk talt uavhengig av om den dyrkes eller ikke.", "description": "Bulkemispel Cotoneaster bullatus stammer fra Kina. Den er en opptil 5 m høg, langlevd busk med stor produksjon av saftige bærepler. Fruktene spises og frøene spres med fugl. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper (tørre til friske, nokså næringsfattige til næringsrike og kalkrike).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Bulkemispel hører til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).Bulkemispel har vært og er delvis fortsatt en meget populær hagebusk. Den er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning (FOR 2000-12-01 nr 1333: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere) fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann Erwinia amylovora (en bakterie) på ville og dyrkete frukttrær." }, { "kode": "FA3-N-3149", "scientific_name": "Cotoneaster cashmiriensis", "norwegian_name": "", "authority": "G.Klotz", "taxon_id": 140837, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2013, "conclusion": "Cotoneaster cashmiriensis vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den synes å stamme fra et område (indisk Himalaya, Kashmir) med et klima svært forskjellig fra vårt. Det er lite trolig at denne arten vil få noen stor ekspansjon hos oss.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster cashmiriensis er en krypende (espalierdannende) busk med nokså lang levetid. Den formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi), se Fryer & Hylmö (2009), og setter store mengder røde bærepler som spises av fugl som sprer frøene. Den er funnet i \"bergsprekk, strandberg\", dvs. trolig på et strandnært berg heller enn i sjøsprøytsonen." }, { "kode": "FA3-N-841", "scientific_name": "Cotoneaster dammeri", "norwegian_name": "vintermispel", "authority": "C.K.Schneid.", "taxon_id": 63231, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1993, "conclusion": "Vintermispel vurderes å medføre låg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt ved fortrengning. Arten er foreløpig ikke svært ekspansiv, men den er så mye dyrket at ytterligere (og mer hyppig) forvilling kan forventes. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til potensielt høg risiko. Invasjonspotensialet ble trolig overvurdert i 2012: det er funnet mye mer av arten siden da, og dette har også påvirket vurderingen av økologisk risiko denne gangen.", "description": "Vintermispel Cotoneaster dammeri er en langlevd, vintergrønn, krypende og mattedannende busk fra sentrale KIna. Den er innført som hagebusk og regnes som nokså frostfølsom (frostgrense på -18 grader). Den er blitt en av de aller mest anvendte busker for tildekking av skråninger, murer og bergflater. Arten har rikelig frøsetting. Fruktene (bærepler) er røde, saftige og utnyttes av og spres med fugl.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Vintermispel er blant de seksuelle (Fryer & Hylmö 2009) og har dermed noe større problemer med å etablere populasjon etter forvilling enn de fleste andre. Den setter imidlertid så rikelig med frukt at den overvinner dette problemet.Arten er relativt ny i kultur og bare registrert som forvillet de siste tiårene. Den er observert særlig på bergflater og grunnlende, både på basefattig og baserik grunn." }, { "kode": "FA3-N-842", "scientific_name": "Cotoneaster dielsianus", "norwegian_name": "dielsmispel", "authority": "E.Pritz.", "taxon_id": 132021, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1966, "conclusion": "Dielsmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur på grunn av stort invasjonspotensial kombinert med middels økologisk effekt. Den utslagsgivende økologiske effekten er forskyvning av artssammensetningen i busksjiktet i en sårbar naturtype, men også mulig effekt av den store fruktproduksjonen er vurdert. Arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.", "description": "Dielsmispel Cotoneaster dielsianus stammer fra Sentral- og Vest-Kina. Den er en langlevd, middels høg busk på 2-4 m, med stor frøreproduksjon. Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes av fugl som dermed sprer frøene. Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Dielsmispel hører med til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009) og kan raskt starte populasjonsdannelse fra én enkelt forvillet busk." }, { "kode": "FA3-N-843", "scientific_name": "Cotoneaster divaricatus", "norwegian_name": "sprikemispel", "authority": "Rehder & E.H.Wilson", "taxon_id": 132022, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1929, "conclusion": "Sprikemispel vurgeres til svært høg økologisk risiko som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten er i meget rask ekspansjon. Den inntar en lang rekke skogtyper, skogkanter og kratt, og kratt nær kysten og på grunnlende, spesielt lågurtskoger og grunnlende på kalkrik grunn i boreonemoral sone (sjelden/truet naturtype). Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.", "description": "Sprikemispel Cotoneaster divaricatus stammer fra Kina. Den er en langlevd flerårig busk på rundt 2 m. Den har rikelig frøformering. Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes av fugl som sprer frøene.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Sprikemispel hører til den siste typen (Fryer & Hylmö 2009), og én enkelt forvillet busk kan nokså raskt gi opphav til en populasjon." }, { "kode": "FA3-N-2290", "scientific_name": "Cotoneaster foveolatus", "norwegian_name": "", "authority": "Rehder & E.H.Wilson", "taxon_id": 146110, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1970, "conclusion": "Cotoneaster foveolatus vurderes til låg økologisk risiko, foreløpig. Dette er en nedgradering fra vurderingen til potensielt høg risiko i 2012. Nedgraderingen skyldes annen vurderingsmåte for invasjonspotensialet. Arten ser ut til å bli dyrket såpass sjelden at den ikke naturaliseres raskt i Norge. Den er vanskelig å bedømme fordi knapt noen norsk botaniker kjenner den. Dette kan imidlertid endre seg, og arten kan allerede være hyppigere og mer utbredt i norsk natur enn vi kjenner til.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster foveolatus er en relativt langlevd busk, 3-4 m høg. Den har rikelig fruktsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ivrig ettersøkt av og spres med fugl. Arten dukker opp som forvillet i kratt og skog. Den er angitt som middels hardfør (Fryer & Hylmö 2009), vinterherdig ned til -18 grader, og har potensial i kyststrøk fra Oslofjorden i hvert fall til Sogn og Fjordane, kanskje til Trøndelag.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Reproduksjonssystem (seksuelt eller aseksuelt) er ukjent foreløpig for C. foveolatus (Fryer & Hylmö 2009)." }, { "kode": "FA3-N-3152", "scientific_name": "Cotoneaster hissaricus", "norwegian_name": "", "authority": "Pojark.", "taxon_id": 140838, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2012, "conclusion": "Cotoneaster hissaricus vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan trolig begynne å spre seg i norsk natur, dersom den dyrkes ofte nok. Vi har ikke kunnskap som tilsier at den vil bli noe økologisk problem.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster hissaricus hører til en mispel-gruppe ellers ikke kjent i Norge, med naturlig utbredelse i Sentral-Asia og Himalaya. Den er en langlevd espalierbusk. Den formerer seg med frø og har saftige, røde bærepler som spises av fugl som sprer frøene. Den er vinterherdig, men foreløpig sjelden i kultur. Den er bare funnet på bergflate.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Cotoneaster hissaricus er opplyst med triploid, tetraploid og pentaploid kromosomtall (Fryer & Hylmö 2009) og er nok mest sannsynlig aseksuell, noe som innebærer at én enkelt forvillet busk kan gi opphav til en populasjon.Vi har ikke hatt mulighet til å kontrollere identiteten til materialet. Det kan også dreie seg om Cotoneaster nummularius, en busk utbredt i Kaukasus, Midtøsten og på Chios i Hellas. GBIF synonymiserer de to navnene." }, { "kode": "FA3-N-844", "scientific_name": "Cotoneaster hjelmqvistii", "norwegian_name": "tyttebærmispel", "authority": "Flinck & B.Hylmö", "taxon_id": 63234, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1969, "conclusion": "Tyttebærmispel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten vurderes som en dørstokk-art fordi den dyrkes og setter moden frukt. Den kan få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Tyttebærmispel Cotoneaster hjelmqvistii stammer fra Nord-Kina (Gansu). Den er innført som hagebusk og dyrkes i noen grad. Den er en krypende, langlevd busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige, røde bærepler som spises av fugl som sprer frøene. Arten er foreløpig bare funnet på skrotemark (havneområde).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Tyttebærmispel hører med til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009) og kan formere seg fra én enkelt busk dersom den lander på en egnet plass." }, { "kode": "FA3-N-845", "scientific_name": "Cotoneaster horizontalis", "norwegian_name": "krypmispel", "authority": "Decne.", "taxon_id": 63235, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1981, "conclusion": "Krypmispel vurderes til svært høg økologisk risiko fordi den har stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Den er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt på bergflater som ikke har et naturlig slikt. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Spred’. Navnet er ikke akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men er oppført i Norsk offisiell sortsliste fra 1988 (se Vike 2006), men ikke i 2005-utgaven, og er et resultat fra utprøving ved UMB av ulike kloner for å finne fram til hardføre og frodige typer. Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men klonen som ble til kultivaren ’Spred’ utmerket seg med hensyn på herdighet, vekstkraft og frodighet. Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lavere risiko enn arten(e) generelt. Vi kjenner ikke til andre kultivarer av Cotoneaster horizontalis som har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Krypmispel-gruppa Cotoneaster horizontalis agg. omfatter flere mattedannende espalierbusker fra Kina og naboland. De vokser ut over bergflater og murer og på grunnlende, med best vekst og etablering på kalkrikt berg. Buskene er langlevde og har frøformering med produksjon av svære mengder av små, saftige, røde bærepler. Fruktene spises av fugl som flyr vekk og sprer frøene, trolig over betydelige distanser (kanskje kilometer i én enkelt spredningshendelse).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Krypmispel-komplekset hører til den siste typen (Fryer & Hylmö 2009), noe som innebærer at én enkelt forvillet busk kan gi opphav til en populasjon.Krypmispel-gruppa, slik den ligger bestemt i herbariene, er trolig et kompleks av flere arter, hovedsakelig fra serien Horizontales med 11 kjente arter. Arten(e) er innført som hageplante(r). Vi har ikke hatt kapasitet eller kompetanse til å studere dette materialet kritisk, men variasjonen i det innsamlete materialet tilsier at det dreier seg om flere arter (kanskje 5-10) og trolig også av andre serier enn Horizontales." }, { "kode": "FA3-N-2571", "scientific_name": "Cotoneaster ignescens", "norwegian_name": "", "authority": "J.Fryer & B.Hylmö", "taxon_id": 146111, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Mispel-arten Cotoneaster ignescens vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har trolig minst én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den er ennå ikke kjent å ekspandere.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster ignescens (tidligere kalt Cotoneaster 'Firebrand') kommer fra Sørvest-Kina (Yunnan) og er litt dyrket som hagebusk. Den er trolig mer varmekrevende enn de fleste andre av våre innførte mispel-arter. Den er en langlevd busk med aseksuell frøformering og kan danne bestander ut fra ett individ ved spredning med fugl." }, { "kode": "FA3-N-846", "scientific_name": "Cotoneaster laetevirens", "norwegian_name": "breimispel", "authority": "(Rehder & E.H.Wilson) G.Klotz", "taxon_id": 63237, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1987, "conclusion": "Breimispel vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Foreløpig er det så lite av breimispel at den utgjør en helt ubetydelig bestanddel i de naturtyper den er funnet i: strandnære kratt, kratt- og skogkanter, og lysåpen, basefattig eller baserik skog. Vi må ha mer tid, og mer data, før vi kan gi noen prognose for hva denne arten kan gjøre i norsk natur. Ved forrige vurderingsrunde havnet den i kategorien potensielt høy risiko på grunn av en annen beregningsmåte for ekspansjonshastighet.", "description": "Breimispel Cotoneaster laetevirens er en relativt langlevd, 2-4 m høg busk med stor fruktproduksjon. Fruktene er saftige bærepler som er ettertraktet av og spres med fugl. Arten er notert etablert i ulike skogtyper, fra basefattig blåbær- og eikeskog til lågurtskog på kalkgrunn.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Breimispel hører til denne aseksuelle gruppen, sjøl om kromosomtallet ikke er kjent (Fryer & Hylmö 2009)." }, { "kode": "FA3-N-2291", "scientific_name": "Cotoneaster latifolius", "norwegian_name": "", "authority": "J.Fryer & B.Hylmö", "taxon_id": 146112, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Cotoneaster latifolius vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den kan ha stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer ikke foreløpig.", "description": "Mispel-arten Cotoneaster latifolius er en nokså storvokst busk (2-5 m) med stor fruktproduksjon. Fruktene er saftige, røde bærepler som spises av fugl. Disse sprer frøene, potensielt over nokså lange avstander (kilometer).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Cotoneaster latifolius hører til den siste typen (sjøl om kromosomtallet ikke er kjent, se Fryer & Hylmö 2009), noe som innebærer at én enkelt forvillet busk kan gi opphav til en bestand.Cotoneaster latifolius ble først beskrevet som art i 2001, men den ble identifisert i forvillet materiale i Norge allerede i 1991 av Cotoneaster-eksperten Bertil Hylmö, som en ubeskrevet art. Den er litt problematisk å vurdere fordi Hylmö samtidig annoterte annet materiale som den nært beslektete blomstermispel C. multiflorus. Vi stoler her på Hylmö - og på Fryer & Hylmö (2009) - og antar at vi har begge artene i Norge, men vi vet ikke ennå hvordan vi skal fordele materialet." }, { "kode": "FA3-N-847", "scientific_name": "Cotoneaster lucidus", "norwegian_name": "blankmispel", "authority": "Schltdl.", "taxon_id": 132028, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1913, "conclusion": "Blankmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur, på grunn av maksimum skår på både invasjonspotensial og økologisk effekt. Arten kan opptre enkeltvis, i små grupper, eller danne store kratt. Den fortrenger hjemlige arter og er en særlig stor risiko der den etablerer seg i baserik skog, bakker og berg med truete og sårbare arter, bl.a. rundt Oslofjorden. I tillegg kan arten konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Den er en av de mest ekspansive av alle fremmede busker i Norge.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Romsdal. Dette er ikke en kultivar og den bør angis som \"fk Romsdal\" for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som både hardfør og nøysom (http://www.eplante.no/innhold/planter/cotoneaster-lucidus-fk-romsdal-e/). Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Cotoneaster lucidus har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Blankmispel Cotoneaster lucidus er en ca. 2 m høy, rikt grenet busk som formerer seg rikelig med svarte, saftige bærepler som er populære hos fugler, spesielt trost. Den stammer fra grenseområdet mellom Sør-Sibir og Mongolia i Øst-Asia.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Blankmispel hører til den siste gruppen.Arten er blitt mye plantet som prydbusk i hager og grøntanlegg, trolig fra rundt år 1900. Den er handelsvare og markedsføres med herdighet 8. Den opplyses å være frostherdig ned til -25 grader (Fryer & Hylmö 2009, men den tåler godt vinteren på Røros med -40 grader), og er den mest hardføre av alle dyrkete Cotoneaster. Den etablerer seg under et vidt spekter av klimatiske forhold: fra ytterkyst til de mest kontinentale områdene i Sør-Norge (He Engerdal, Alvdal, Tynset, Tolga, Os: Op Skjåk, Vågå, Sel, Dovre, Lesja: ST Røros), fra lågland til mellomboreal og over grensa til nordboreal sone, og den inngår i mange naturtyper, både lysåpne og i skygge: skogkanter, kratt, en rekke typer skog (fattige og rike, ofte tørre, barskog, blandingsskog, edelløvskog), i gjengroende eng og beitemark, rasmark, berg og skrenter (bl.a. strandberg og veiskjæringer), murer og forbygninger, hogstfelt, veikanter og annen skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-848", "scientific_name": "Cotoneaster moupinensis", "norwegian_name": "mørkmispel", "authority": "Franch.", "taxon_id": 63239, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1991, "conclusion": "Mørkmispel vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, på grunn av moderat invasjonspotensial og en liten (til middels) økologisk effekt. Arten invaderer middels rike til rike skogtyper på frisk til middels tørr grunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Arten er i ekspansjon, men har langt igjen før den har nådd sitt potensielle areal og sin potensielle tetthet i Norge. Arten ble sist vurdert til høg risiko, men med noe annen begrunnelse. Den gang skåret den maksimalt på invasjonspotensial mens den denne gangen havner på moderat på grunn av endret beregningsmåte. I tillegg er den økologiske effekten denne gangen vurdert (som en usikkerhet) et knepp mer alvorlig.", "description": "Mørkmispel Cotoneaster moupinensis er en flerårig busk eller lite tre opp til 3-4 m. Arten kommer fra Sentral- og Nord-Kina og har frøformering. Fruktene er saftige bærepler som er ettertraktet av og spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante (Fryer & Hylmö 2009: \"Recently reintroduced into cultivation\") og er en slektning av den langt mer vanlige bulkemispel C. bullatus, i serien Bullati (der også en tredje norsk art hører heime: C. ignescens).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Mørkmispel hører til den siste, aseksuelle gruppen." }, { "kode": "FA3-N-849", "scientific_name": "Cotoneaster multiflorus", "norwegian_name": "blomstermispel", "authority": "Bunge", "taxon_id": 132030, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1984, "conclusion": "Blomstermispel vurderes til høg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten har etablert seg og spredt seg meget raskt rundt indre Oslofjord, i noe åpne, artsrike naturtyper, spesielt på kalkrikt grunnlende, i kantkratt, og i kalklågurtskoger, både med furu og med edellauvtrær. Den fører foreløpig ikke til mye fortrengning av andre arter, men endrer struktur og næringsbalanse i de naturtypene der det blir mye av den. Arten er trolig bare i starten av sin ekspansjon i Norge: den har en generasjonslengde på kanskje 10-15 år og har bare vært i landet som naturalisert i 20 år.", "description": "Blomstermispel Cotoneaster multiflorus er en kontinentalt utbredt art fra Kasakhstan i Sentral-Asia. Den er en høgvokst, langlevd busk med rikelig blomstring (\"multiflorus\") og frøformering. Den rikelige produksjonen av saftige bærepler tiltrekker fugl som sprer planten. Arten har særlig etablert seg på den prioriterte naturtypen grunnlendt kalkmark, i kratt mellom slik mark og skog, og i kalkfuruskog. Det er ingen funn fra \"sterkt endret fastmark\", dvs. skrotemark i vid betydning. Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Blomstermispel hører til denne siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009)." }, { "kode": "FA3-N-838", "scientific_name": "Cotoneaster nanshan", "norwegian_name": "hengemispel", "authority": "M.Vilm. ex Mottet", "taxon_id": 132032, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Hengemispel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten viser foreløpig ingen ekspansjon, men det er for tidlig å si noe om potensialet. Det er også uvisst hvilke naturtyper den eventuelt vil innta, men mest sannsynlig berg og grunnlende. Arten er nokså frostømfintlig. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til låg økologisk risiko på grunn av at ekspansjonshastigheten (den gang spredningshastighet) ble vurdert til nivå 2 basert på de samme to forekomstene. Dette var en overestimering.", "description": "Hengemispel Cotoneaster nanshan er en lågvokst busk fra Sørvest-Kina (Sichuan, Yunnan). Den setter store mengder saftige, røde bærepler som spres med fugl. Den er nært i slekt med C. adpressus, en seksuell, men litt mindre hardfør art.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Hengemispel er av den siste typen." }, { "kode": "FA3-N-854", "scientific_name": "Cotoneaster nebrodensis", "norwegian_name": "filtmispel", "authority": "(Guss.) K.Koch", "taxon_id": 132033, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1926, "conclusion": "Filtmispel vurderes til låg økologisk risiko, i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten etablerer seg i lysåpne, tørre skogtyper, mest på basisk grunn, og i skogkanter og kratt på grunnlende. Den synes ikke å bli så ekspansiv at den fortrenger i noen vesentlig grad, men den viser en distinkt forkjærlighet for grunnlendt baserik mark i Oslofjord-regionen, en sårbar naturtype med konsentrasjon av sårbare arter. Arten er en av de mest hardføre av de innførte Cotoneaster-artene, angitt som frostherdig ned til -25 grader, men den synes å ha sitt potensial bare i de sommervarme områdene rundt Oslofjorden og uten en ekspansjon som gjør den til noen større risiko i norsk natur. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til høy risiko. Artens invasjonspotensial ble trolig overvurdert sist, spesielt ekspansjonshastigheten (som da ble beregnet på en annen måte).", "description": "Filtmispel Cotoneaster nebrodensis (tidligere omtalt som C. tomentosus) er en langlevd busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sørøst-Europa og Tyrkia. Arten har frøreproduksjon, trolig seksuell. Den har nokså store mengder med røde bærepler som spises av fugl som sprer frøene, potensielt over nokså store avstander (kilometer).Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Filtmispel er rapportert å være tetraploid, men reproduksjonssystemet er ikke kjent (Fryer & Hylmö 2009, som C. tomentosus). Den langsomme ekspansjonen tyder på at den er seksuell.Fryer & Hylmö (2009) diskuterer bruken av navnene C. tomentosus og C. nebrodensis. De kommer fram til at det dreier seg om to arter i to ganske ulike seksjoner (Tomentosi og Racemiflori), at den riktige C. nebrodensis er en svært lokal art i Italia og Sicilia, og at det dyrkete og forvillete materiale hører til C. tomentosus som trolig ble tatt inn i kultur på slutten av 1700-tallet. Et eventuelt navneskifte i databaser og Artskart må vente til et senere stadium." }, { "kode": "FA3-N-851", "scientific_name": "Cotoneaster rotundifolius", "norwegian_name": "myrtemispel", "authority": "Wall. ex Lindl.", "taxon_id": 132034, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1939, "conclusion": "Myrtemispel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan få fotfeste i norsk natur, men vi kan foreløpig ikke anslå noe om hvor (men trolig søndre Vestlandet) eller hvor mye. Arten ble ikke realitetsvurdert forrige gang da den ble ansett å være for varmekrevende til bestandsdannelse.", "description": "Myrtemispel Cotoneaster rotundifolius er en mattedannende, langlevd busk fra Himalaya. Den reproduserer med frø og produserer store mengder saftige, røde bærepler som spres med fugl.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Myrtemispel er blant de aseksuelle (Fryer & Hylmö 2009) og kunne potensielt spre seg raskt." }, { "kode": "FA3-N-852", "scientific_name": "Cotoneaster salicifolius", "norwegian_name": "pilemispel", "authority": "Franch.", "taxon_id": 132035, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Pilemispel vurderes til potensielt høg økologisk risiko fordi den er sykdomsvektor. Den er funnet noen ytterst få ganger som forvillet i skogkanter, noe åpen skog og i kysthei, men i svært lite antall individer. Den kan neppe påvirke norsk natur vesentlig. Forskjellen i risikovurdering fra forrige omgang med svarteliste (Gederaas et al. 2012, der som svært høg risiko) skyldes en endret vurdering av artens invasjonspotensial. Arten synes å være stagnert eller i tilbakegang i naturen: artens invasjonspotensial ble overvurdert sist. Vi vil likevel påpeke denne arten som en art man burde ettersøke, i og med at vi knapt har relevante opplysninger om fremmede planter på Vestlandet fra de siste 40-50 årene.", "description": "Pilemispel Cotoneaster salicifolius er en vintergrønn, storvokst busk (opptil 3 m) fra Tibet og Sørvest-Kina. Den har frøformering. Fruktene er røde bærepler som produseres i store mengder, og de spres av fruktspisende fugl.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Pilemispel hører til den første, seksuelle gruppen (Fryer & Hylmö 2009), noe som setter alvorlige begrensninger på spredningen som fremmed art. Det trengs derfor minst to busker for å starte en populasjon. Det er mulig at dette er årsaken til at denne arten er mye sjeldnere funnet enn de fleste andre i slekta.Arten var tidligere en populær hagebusk på Sørvestlandet og Vestlandet, rimelig hardfør (med frosttoleranse ned til -15 grader) og kan dyrkes øst til Oslo, men med bra frøproduksjon og spredningsmuligheter bare i de vintermilde områdene i sørvest." }, { "kode": "FA3-N-853", "scientific_name": "Cotoneaster symondsii", "norwegian_name": "kystmispel", "authority": "hort. ex T.Moore", "taxon_id": 102538, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1944, "conclusion": "Kystmispel vurderes til låg økologisk risiko. Dette er et resultat av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten forvilles lett, men er foreløpig ikke sterkt ekspansiv og har ikke noen stor innvirkning på naturtyper eller arter. Den er litt mindre vinterherdig enn mange andre, med frostgrense på -18 grader (Fryer & Hylmö 2009). Dens potensial er derfor i kyststrøk fra Oslofjorden til Nordvestlandet. Den ble ved forrige vurderingsrunde vurdert til potensielt høg risiko utelukkende på grunn av et høgt invasjonspotensial. Endringen skyldes at vi denne gangen vurderer at arten har en negative økologisk effekt, selv om denne foreløpig vurderes som liten. Beregningsmåter for invasjonspotensial er dessuten endret.", "description": "Kystmispel Cotoneaster symondsii (tidligere C. simonsii) er en lågvokst, forholdsvis langlevd busk med aseksuell frøformering. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spredd med fugl. Arten er innført som prydbusk i forholdsvis ny tid (siste halvdel av 1900-tallet) og er mye brukt i kyststrøk.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Kystmispel hører til denne siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009)." }, { "kode": "FA3-N-855", "scientific_name": "Cotoneaster villosulus", "norwegian_name": "spissmispel", "authority": "(Rehder & E.H.Wilson) Flinck & B.Hylmö", "taxon_id": 132039, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1948, "conclusion": "Spissmispel vurderes til låg (med usikkerhet til høg) økologisk risiko. Arten kommer foreløpig ut som noe mindre risikabel enn de andre storvokste Cotoneaster-artene, men dette er mest trolig en effekt av at den er lite kjent, og kanskje også nokså ny som forvillet de fleste steder. Vi vurderer at denne arten kan komme til å spille en mye større rolle de kommende 50 år. Den bør følges med. Arten ble ved forrige vurderingsrunde vurdert til potensielt høg risiko. Den gangen ble trolig levetiden overestimert samtidig som den økologiske effekten trolig ble undervurdert.", "description": "Spissmispel Cotoneaster villosulus fra sentrale Kina hører til den kompliserte serien Acutifolii hvor også blankmispel C. lucidus og breimispel C. laetevirens hører til. Bestemmelsen av disse artene på norsk materiale er nokså usikker. Spissmispel er en middels stor (2-5 m) langlevd busk eller et lite tre med stor frøsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spres med fugl. Arten forvilles og etablerer seg i kratt- og skogkanter og i kratt og skog på middels til meget baserik grunn. Arten er ganske hardfør - frostherdig ned til -21 grader.Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Spissmispel hører til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009)." }, { "kode": "FA3-N-856", "scientific_name": "Cotula australis", "norwegian_name": "ugrasknapp", "authority": "(Sieber & Spreng.) Hook.f.", "taxon_id": 60492, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-857", "scientific_name": "Cotula coronopifolia", "norwegian_name": "fjæreknapp", "authority": "L.", "taxon_id": 60493, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1875, "conclusion": "Fjøreknapp vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er muligens fortsatt etablert i Norge på 1-2 steder, men vil neppe ekspandere og bli noe økologisk problem i norske naturtyper.", "description": "Fjøreknapp Cotula coronopifolia er en ettårig art fra Sør-Afrika, spredt til og etablert i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Nord-Afrika. Den er innført og etablert enkelte steder i Nord-Europa, bl.a. på spredte steder i Sverige og i en meget stor populasjon på Thyborøn på Jylland i Danmark (i tillegg til flere andre). Arten har stor frøproduksjon. Fruktene kan spres med havstrømmer, tråkk og fugl. Arten er bare observert med stabil bestand i noe brakkvass-pregete strandenger (både i Danmark, Sverige og Norge)." }, { "kode": "FA3-N-859", "scientific_name": "Crambe hispanica", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 84790, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-100", "scientific_name": "Crangon crangon", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 14290, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Crangon crangon (sandreke) er utbredt langs hele norskekysten, og vil sannsynligvis kunne etablere seg på Svalbard, spesielt om det over tid skjer økende temperaturer som følge av klimaendringer. Arten har begrenset invasjonspotensiale, og har en liten økologisk effekt på stedegne arter ved mulig oveføring av paraitten Hematodinium. C. crangon er vurdert til \"Lav risiko\", men denne vurderingen er beheftet med usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens spredningshastighet og effekt på stedegne arter,", "description": "Crangon crangon kalles sandreke eller hestereke på norsk. Dette krepsdyret kan bli opptil 9 cm langt (Hayward and Ryland 1990), men er vanligvis 5-7 cm. Ryggskjoldet er gråaktig med mørke flekker, og pannetornen (rostrum) er kort. Ryggskjoldet har en torn midt i, og en på hver side (Moen & Svensen 2014). Sandreken lever på varierende typer substrat, men er nok hyppigst på litt grovt substrat (grov sand eller grus, men er også på bløtbunn/mudderbunn ispedd stein) og da særlig på dyp fra fjæresonen og ned til 10 - 15 m. Det er en robust art som tåler svingninger i både temperatur og salinitet. Sandreka eter andre benthiske organismer som mindre krepsdyr, børsteormer og fiskeyngel, og den kan også være kannibal. Ved norskekysten produserer sandreke egg to ganger i året, og larvene kan leve pelagisk i vannmassene i mange uker avhengig av temperturen i vannet. Ved 9 C er den pelagiske larvens levetid omkring 7 uker (Campos & van der Veer 2008). Den fanges til menneskemat i flere land, men er ikke særlig populær i Norge som mat sammenlignet med Pandalus borealis. Sandreke er stedegen art på fastlands-Norge og er utbredt langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997)." }, { "kode": "FA3-N-3307", "scientific_name": "Crangonyx pseudogracilis", "norwegian_name": "", "authority": "Bousfield, 1958", "taxon_id": 140739, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Det er usikkert hvilke økologiske effekter etableringen av C. pseudogracilis vil ha i Norge. Erfaringer fra de fleste andre land tyder ikke på at arten gjør særlig skade på stedegne arter når den etablerer seg i nye områder. Arten vurderes derfor å ha lav økologisk risiko.", "description": "Crangonyx pseudogracilis er en liten amfipode med maksimal kroppslengde på vel 10 mm. Den er sammen med flatbent istidskreps Monoporeia affinis, den minste amfioden i Norge (Spikkeland et al. 2016). Arten lever både i dammer, innsjøer og sakteflytende elver." }, { "kode": "FA3-N-1050", "scientific_name": "Crassostrea gigas", "norwegian_name": "stillehavsøsters", "authority": "Thunberg, 1793", "taxon_id": 190349, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1980, "conclusion": "Basert på dens raske vekst, store spredningsevne og sine forholdsvis omfattende økologiske effekter, er stillehavsøsters (Crassostrea gigas) vurdert til svært høy risiko SE.", "description": "Crassostrea gigas (Stillehavsøsters) er en forholdsvis stor mollusk (opp til 20-30 cm), som raskt utvikler tykt skall som reduserer mulighetene fra lokale predatorer. Den har irregulær vokseform ( hvor veksten etter yngelperioden ofte følger formen på substratet den vokser på. Det er etter hvert oppdaget to vokseformer: en epibentisk, og en \"limpetform\" som vokser direkte på hardbunn (stein/fjell) hvor store deler av den ene skallet er sementert til substratet. Den epibentiske formen utvikler kraftige \"kjøler\" på den buede skallhalvdelen etter ca ett år. Arten er primært intertidal, og tidevannsforskjellen vil dermed i betydelig grad regulere hvor stort dybdeintervall den vil \"okkupere\". C. gigas foretrekker middels til lav eksponering, og det ser ikke ut som den klarer å etablere seg i habitater med høy energi (bølger og/eller sterk strøm)." }, { "kode": "FA3-N-2512", "scientific_name": "Crassostrea virginica", "norwegian_name": "", "authority": "(Gmelin, 1791)", "taxon_id": 85393, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "Ikke observert i Norge", "conclusion": "C. virginica (amerikansk østers) er en dørstokkart for Norge, og er vurdert til å ha potensiell høy risiko (PH) på grunn av god spredningsevne. Den økologiske effekten er vurdert til begrenset, bl.a. fordi den er sårbar for predasjon og flere sykdommer. Anon, (2007), Ballerstedt, (2008)", "description": "Crassostrea virginica (amerikansk østers) har sin naturlige utbredelse langs atlanterhavskysten av Nord-Amerika (Wollf & Reise 2002). Arten har kjønnet formering, er vanligvis protandrisk hermafroditt, men det er antatt at den kan skifte tilbake til hannkjønn, ved bestemte miljøbetingelser (Eastern Oyster Biological Review Team. 2007 ). Arten tåler lave saltholdigheter godt (Ballerstedt, 2008)." }, { "kode": "FA3-N-2918", "scientific_name": "Crataegus flabellata", "norwegian_name": "kanadahagtorn", "authority": "(Bosc. ex Spach) Rydb.", "taxon_id": 145769, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1934, "conclusion": "Kanadahagtorn vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten (eller dens slektninger) kan begynne å spre seg i norsk natur, men ut fra at den allerede er kjent dyrket i landet i over 80 år, og med relativt lang generasjonstid, vil det være overraskende om den blir en problematisk fremmed art de kommende 50 år.", "description": "Kanadahagtorn Crataegus flabellata (inkludert var. grayana) er en storvokst busk eller lite tre med stor produksjon av saftige bærepler. Arten stammer fra østre Canada og nordøstre USA og er meget hardfør. Arten er triploid (2n = 51) og har aseksuell frøproduksjon, men er avhengig av pollinering for produksjon av endosperm (såkalt pseudogami). Det betyr likevel at ett forvillet individ kan sette i gang reproduksjon og bestandsdannelse.Arten kan lett forveksles med flere andre nordamerikanske og eurasiatiske arter med svært lange torner. Noe av det materialet som er bestemt til andre arter, spesielt til sibirhagtorn C. sanguinea, kan høre til kanadahagtorn. Det norske materialet av kanadahagtorn har vært ført til en varietet grayana, men Phipps (2015, Flora of North America) anser ikke oppdelingen i to varieteter som velbegrunnet. I det norske hagemiljøet er arten ukjent eller lite kjent under dette navnet (P.A. Pedersen pers. medd.), mens den oftest dyrkete og omsatte arten er C. intricata, også fra østlige Nord-Amerika. Vi antar at det har skjedd omfattende feilidentifisering av forvillete planter med lange torner, og at kanskje bare én eller to arter er representert." }, { "kode": "FA3-N-861", "scientific_name": "Crataegus laevigata", "norwegian_name": "parkhagtorn", "authority": "(Poir.) DC.", "taxon_id": 132045, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1827, "conclusion": "Parkhagtorn vurderes til høg økologisk risiko. Arten har langt på vei utspilt sin rolle som hageplante, men er så solid etablert i norsk natur at det ikke betyr stort om den ikke plantes mer. Den har flere skadevirkninger, men ingen av dem dramatiske foreløpig. Parkhagtorn blir ikke noe dominerende element i vegetasjonen og fortrenger ikke andre arter i noen stor grad. Derimot har den meget omfattende introgressiv hybridisering med våre to hjemlige arter - hagtorn C. monogyna og begerhagtorn C. rhipidophylla (begge underarter). Hybridiseringen visker ut grensene mellom de tre artene og bidrar vesentlig til genetisk forurensning av våre hjemlige arter. Arten kan dessuten konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.", "description": "Parkhagtorn Crataegus laevigata er et lite tre utbredt som hjemlig i Europa nord til Sør-Skandinavia (til nordre Jylland, Bohuslän og Stockholmsområdet), dvs. helt inn mot grensa til Norge. Arten blomstrer rikelig og setter store mengder med saftige bærepler som ettertraktes av og spres med fugl. Arten er diploid (2n = 34) og har seksuell formering. Den har vært dyrket som et lite prydtre i Norge i hvert fall siden tidlig 1800-tall, kanskje fra slutten av 1700-tallet (første herbariedokumentasjon i 1827 fra en allé på Ullevål i Oslo). Arten er fortsatt ofte å se som plantet, men i former med sterkt rødfargete blomster. Det er neppe produksjon og salg av denne arten i dag, med unntak av den rødblomstrede fylte sorten 'Paul Scarlet' som regnes som en hybrid av arten. Denne sorten setter lite frukter, og representerer trolig liten risiko i forhold til genetisk forurensning. Arten etablerer seg i lågurtskog, oftest på litt baserik grunn, og dessuten som kratt på grunnlende på kalkrik grunn." }, { "kode": "FA3-N-862", "scientific_name": "Crataegus macracantha", "norwegian_name": "sylhagtorn", "authority": "Lodd. ex Loudon", "taxon_id": 132046, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1941, "conclusion": "Sylhagtorn vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten reproduserer og danner små bestander i norsk natur. Arten kan forventes spre seg noe mer framover, men blir neppe svært ekspansiv. Den er i svært langsom spredning ut i norsk natur og vil ikke ha noen påviselig effekt innen rimelig framtid. Den etableres særlig i kratt, skogkanter og åpen skog der fuglene sitter og skiter.", "description": "Sylhagtorn Crataegus macracantha er en stor busk eller et lite tre med rikelig blomstring og fruktsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spres med fugl. All spredning ut i naturen skjer trolig med fugl. Arten er innført som prydbusk (og fordi den har lange, sylskarpe torner er den blitt foreslått til planting rundt lekeplasser og barnehager for å holde barna på plass!). Tornene gjør også at fugl gjerne søker ly mot predatorer innen kratt og hekker av denne. Den kan være i bruk som hagebusk, men i hagebruksmiljøet er den lite kjent i dag (P.A. Pedersen pers. medd.). Arten er tetraploid (2n = 68) og trolig fakultativ apomikt, dvs. at den kan sette frø både med og uten befruktning, men med behov for pollinering for å sikre vekst av endosperm (pseudogami, se Phipps 2015). Arten kan lett forveksles med flere andre nordamerikanske og eurasiatiske arter med svært lange torner. Noe av det materialet som er bestemt til andre arter, spesielt til sibirhagtorn C. sanguinea, kan høre til sylhagtorn. Dessuten blir navnet C. macracantha nå ofte erstattet med C. succulenta, og av og til synonymisert med C. intricata, men uten av våre kjelder er helt klare på disse punktene. De forvillete, langtornete hagtorn-artene i Europa er et rot, kanskje også i Nord-Amerika der de fleste av dem kommer fra." }, { "kode": "FA3-N-2919", "scientific_name": "Crataegus macrocarpa", "norwegian_name": "", "authority": "Hegetschw.", "taxon_id": 145648, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2920", "scientific_name": "Crataegus media", "norwegian_name": "", "authority": "Bechst.", "taxon_id": 145651, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-863", "scientific_name": "Crataegus sanguinea", "norwegian_name": "sibirhagtorn", "authority": "Pall.", "taxon_id": 63258, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1885, "conclusion": "Sibirhagtorn vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon mellom moderat invasjonspotensial og ingen kjent (med usikkerhet til en liten) økologisk effekt. Den danner tette kratt der den etableres og fortrenger stedegne arter i noen grad. Den danner ofte busksjikt i skoger og flommark som ikke naturlig har slikt. Krattene kan ha strukturendrende effekt og effekter på andre organismegrupper på to vis. De er meget tornete og gir utmerket beskyttelse for fugler mot predatorer: det er få andre norske busker som gjør det samme og ingen i de vegetasjonstypene der sibirhagtorn slår til. Årsaken til at disse mulige virkningene ikke slår ut i økt risiko er at det foreløpig er lite av arten (eller artene). Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble den vurdert til høg risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensial i kombinasjon med at vi denne gangen er mer usikre på om de økologiske effektene passerer terskelverdiene som er gitt i kriteriesettet.", "description": "Sibirhagtorn Crataegus sanguinea er en stor busk fra Øst-Russland og Sibir. Den er plantet som prydbusk og har rikelig fruktsetting. De saftige bæreplene spises av fugl som sprer frøene, ofte direkte fra plantninger i hager og parker til flommark og flommarkskog. Arten er triploid og tetraploid (2n = 51, 68) og er fakultativt apomiktisk, men krever pollindering for utvikling av endosperm. Én busk er nok til å starte en ny, reproduserende bestand. Arten etablerer seg i forlatt eng, skogkanter, kratt, og spesielt godt i flommarkskog.Identifisering av sibirhagtorn og dens tallrike slektninger i Nord-Asia og Nord-Amerika er vanskelig, ofte ikke mulig, på ukomplett herbariebelegg uten blomster eller frukter, og storparten av herbariematerialet er av denne typen. Det er derfor sannsynlig at vurderingen her er en fellesvurdering for flere arter. Det er ikke gjort noe forsøk på å avklare gruppen hos oss, og det er heller ingen felles avklaring for Nord-Amerika (Phipps 2015) og Asia." }, { "kode": "FA3-N-3240", "scientific_name": "Cratosilis denticollis", "norwegian_name": "", "authority": "(Schummel, 1844)", "taxon_id": 140448, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-39", "scientific_name": "Crepidula fornicata", "norwegian_name": "", "authority": "(L. 1758)", "taxon_id": 80004, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1958, "conclusion": "Tøffelsnegl (Crepidula fornicata) er vurdert til kategorien lav risiko (LO). Det er et moderat invasjonspotensiale kombinert med liten effekt på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til denne vurderingen fordi det er usikkert hvordan bestanden vil utvikle seg ved fremtidig øking i temperaturen. Ved fremmedartsvurderingene i 2012 ble arten vurdert til lhøy risiko (HI). Det er justeringer i kriteriesystemet som er årsak til endret klassifisering.", "description": "Tøffelsnegl, Crepidula fornicata, kom første gang til Europa fra Nord-Amerika og til Liverpool Bay i Storbritannia i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut (JNCC 2011). En ny etablering skjedde med en import av østers (Crassostrea virginea) til Essex i England i 1887 til 1890. Arten forekommer på hardbunn og grov grusbunn, sittende på blåskjell, østers eller andre skalldyr. Siden arten trenger et hardt underlag å feste seg på, forekommer den gjerne sammen med muslinger som lever i tette populasjoner. Arten er en filterføder som kan filtrere partikler ned til 2-5 µm diameter ut av vannkolonnen. Den er tvekjønnet, som først er hann (protandrisk hermafroditt ) med forholdsvis høy reproduksjonsevne, Jensen (2010): Pechenik et al., (2017)." }, { "kode": "FA3-N-865", "scientific_name": "Crepis biennis", "norwegian_name": "veihaukeskjegg", "authority": "L.", "taxon_id": 60496, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1857, "conclusion": "Veihaukeskjegg vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til høg risiko) på grunn av kombinasjonen mellom et moderat (til stort) ekspansjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten er invasiv på ulike typer skrotemark og på hogstflater i frisk til tørr, middels rik skog (lågurt - høgstaude). Den fører til noe fortrengning av stedegne arter. Arten er fortsatt i ekspansjon, men har trolig sitt største potensial i fylkene rundt Oslofjorden.", "description": "Veihaukeskjegg Crepis biennis er en toårig, 1-2 m høg urt med meget stor frøsetting. Fruktene har sveveapparat og vindspres opp til middels distanser (kanskje 100 m eller mer). Arten er europeisk og går som hjemlig kanskje nord til Sør-Skandinavia. Hartvig (2015) diskuterer om den er hjemlig i Danmark og Skåne (makrofossiler kjent fra Lund fra middelalderen) eller om den er kommet inn med gras- og kløverfrø på 1600-tallet. Uansett er det ingen opplysninger som tilsier at den har vært etablert i Norge før 1800. Arten har etablert store bestander langs veier flere steder på søndre Østlandet og invadert mange typer skog, spesielt hogstfelter hvor den kan dominere en periode." }, { "kode": "FA3-N-866", "scientific_name": "Crepis capillaris", "norwegian_name": "brakkhaukeskjegg", "authority": "(L.) Wallr.", "taxon_id": 132062, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1875, "conclusion": "Brakkhaukeskjegg vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har nå semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer lite og utgjør neppe noen trussel mot norsk natur.", "description": "Brakkhaukeskjegg Crepis capillaris er en ettårig art med stor fruktproduksjon. Fruktene har sveveapparat og spres med vind (f.eks. luftstrømmen langs veier med høg hastighet), transporter og folk. Arten er bare funnet på skrotemark i Norge, hovedsakelig på ballastplasser, plener og grasmark, i hager og langs veier." }, { "kode": "FA3-N-867", "scientific_name": "Crepis nicaeensis", "norwegian_name": "fransk haukeskjegg", "authority": "Balb. ex Pers.", "taxon_id": 60499, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1901, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-868", "scientific_name": "Crepis rubra", "norwegian_name": "rød haukeskjegg", "authority": "L.", "taxon_id": 60502, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1987, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-869", "scientific_name": "Crepis setosa", "norwegian_name": "busthaukeskjegg", "authority": "Haller f.", "taxon_id": 60503, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3170", "scientific_name": "Crepis sibirica", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 84791, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1940, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-872", "scientific_name": "Crocosmia aurea", "norwegian_name": "", "authority": "(Pappe ex Hook.) Planch", "taxon_id": 132076, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1944, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-871", "scientific_name": "Crocosmia ×crocosmiiflora", "norwegian_name": "gullværhane", "authority": "(Lemoine ex Burb. & Dean) N.E.Br.", "taxon_id": 132075, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1995, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2293", "scientific_name": "Crocus chrysanthus", "norwegian_name": "begerkrokus", "authority": "(Herb.) Herb.", "taxon_id": 85601, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2005, "conclusion": "Begerkrokus vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon eller vegetativ reproduksjon).", "description": "Begerkrokus Crocus chrysanthus er en flerårig urt fra Balkan og Tyrkia. Den formerer seg vegetativt med sideknoller og kan trolig også frøformere seg, sjøl om dette ennå ikke er påvist i Norge. Foreløpig er den bare funnet spredt ut i en park og på jordhaug ved en vei, det siste sikkert som resultat av utkast." }, { "kode": "FA3-N-873", "scientific_name": "Crocus flavus", "norwegian_name": "gulkrokus", "authority": "Weston", "taxon_id": 132079, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1999, "conclusion": "Gulkrokus vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon, dessuten vegetativt ved sideknoller), men den ekspanderer lite og gjør ingen skade.", "description": "Gulkrokus Crocus flavus er den nest mest dyrkete av krokus-arter i Norge. Den stammer fra Balkan og Vest-Asia og er en flerårig urt som formerer seg vegetativt ved sideknoller og generativt med frø. Vi har sett tegn på frøformering i Norge. Den finnes i parker, plener og på veikanter og steder der folk kaster hageavfall.Systematikken i krokus er nokså komplisert, og det kan tenkes at det meste eller alt som er ført til C. flavus, heller er hagehybridarten C. x stellaris (mellom C. flavus og Krim-arten C. angustifolius)." }, { "kode": "FA3-N-2294", "scientific_name": "Crocus speciosus", "norwegian_name": "høstkrokus", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 85602, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2005, "conclusion": "Høstkrokus vurderes til låg økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og vegetativt ved sideknoller), men bare innen et parkområde der den er dyrket. Den utgjør ingen trussel i norsk natur.", "description": "Høstkrokus Crocus speciosus er en flerårig urt som formerer seg vegetativt ved sideknoller og seksuelt med frø. De norske forekomstene tyder sterkt på frøsetting, men spredningen er langsom (med maur). Arten stammer hovedsakelig fra Vest-Asia og er noe varmekrevende. Den er funnet i plener og grasmark i parkområder. Foreløpig er den bare funnet 'forvillet' i hager/parker hvor den dyrkes, dvs. på produksjonsarealer, og den kategoriseres derfor som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-874", "scientific_name": "Crocus tommasinianus", "norwegian_name": "snøkrokus", "authority": "Herb.", "taxon_id": 59428, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1986, "conclusion": "Snøkrokus vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har evne til å etablere seg både på sterkt endret fastmark (plener, veikanter) og i rike skogtyper, men utgjør ingen trussel i norsk natur.", "description": "Snøkrokus Crocus tommasinianus er en flerårig urt fra nordre Balkan og Ungarn, med vegetativ formering med sideknoller og seksuell formering med frø. Frøene spres av maur, noe som er en langsom spredningsmåte over korte distanser. Arten er kommet inn som hageplante og mest dyrket i nyere tid (etter 1960). Den har evne til å etablere seg både i grasmark og plener og i rike skogtyper." }, { "kode": "FA3-N-875", "scientific_name": "Crocus vernus", "norwegian_name": "vårkrokus", "authority": "(L.) Hill", "taxon_id": 132080, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1848, "conclusion": "Vårkrokus vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten blir stadig vanligere å finne utafor hager, men utgjør ingen trussel i norsk natur.", "description": "Vårkrokus Crocus vernus er en flerårig knollplante fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og er en av de mest populære tidlige vårplantene i norske hager. Den formerer seg med frø og med sideknoller. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten etablerer seg mest i åpen mark nær hager og i plener og parker, men er også funnet i lysåpen skog." }, { "kode": "FA3-N-2292", "scientific_name": "Crocus ×stellaris", "norwegian_name": "", "authority": "Haw.", "taxon_id": 145702, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1890, "conclusion": "Crocus x stellaris vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten kan være oversett, men er trolig ikke særlig ekspansiv og går ikke inn (foreløpig) i mindre påvirkete naturtyper. Den kan ha stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og vegetativt ved deling av knoller eller som gjenstående), men den utgjør ingen trussel mot norsk natur.", "description": "Krokus-arten Crocus x stellaris er en flerårig urt, en hybridart mellom Crocus angustifolius fra Tyrkia og gulkrokus C. flavus fra Balkan og Tyrkia. Den formerer seg seksuelt med frø (med langsom frøspredning med maur) og vegetativt ved sideknoller. Arten har trolig vært dyrket i Norge lenge, i og med at det er et funn bekreftet av en ekspert fra 1890. Det er også mulig at den er blitt feilbestemt og at mye av eller alt materialet som er blitt ført til gulkrokus, hører til denne arten." }, { "kode": "FA3-N-266", "scientific_name": "Cronartium ribicola", "norwegian_name": "solbærfiltrust", "authority": "J.C. Fisch.", "taxon_id": 80690, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1891, "conclusion": "Cronartium ribicola utgjør en lav risiko for norsk natur.", "description": "Cronartium ribicola er vanlig på solbær i områder med Pinus strobus, P. monticola, P. peuce eller andre femnåla furuarter. Patogenet skader begge grupper av vertplanter. Angrep på Ribes-arter fører til tidlig bladfall, mens i mottakelige Pinus-arter vokser patogenet inn gjennom nålene til greiner og stammer. Når soppen har vokst rundt stammen og drept barken vil stammen ovenfor dø." }, { "kode": "FA3-N-877", "scientific_name": "Cruciata laevipes", "norwegian_name": "korsmaure", "authority": "Opiz", "taxon_id": 132083, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Korsmaure vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er etablert ett sted i Norge, men uten ekspansjon. Dette er en endring fra vurderingen i 2012 da arten ble vurdert til ikke å være etablert i Norge.", "description": "Korsmaure Cruciata laevipes er en flerårig urt som reproduserer med frø, men som også etablerer seg klonalt med jordstengler. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet og Kaukasus og er varmekrevende. Arten har vært eller er kanskje fortsatt bofast noen få steder i Danmark (Hartvig 2015)." }, { "kode": "FA3-N-878", "scientific_name": "Cruciata pedemontana", "norwegian_name": "rukorsmaure", "authority": "(Bellardi) Ehrend.", "taxon_id": 132085, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3120", "scientific_name": "Cryptocline taxicola", "norwegian_name": "", "authority": "(Allesch.) Petr.", "taxon_id": 140771, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "År om anna vil vi sikkert sjå skade av C. taxicola i hagar og grøntanlegg, men der kan ein klyppa bort bar med angrep for å få ned smittepresset, noko som neppe er aktuelt dersom soppen spreiar seg til viltveksande barlind. Det vi ikkje veit er om soppen kan vera meir aggressive på frøplanter/småplanter enn på eldre buskar/tre og dermed truga naturleg etablering av barlind. Denne økologiske risikoenvurderinga resulterte i kategori \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Årsskot av barlind med angrep av Cryptocline taxicola gulnar og etter kvart visnar dei heilt. Soppen dannar sporehus (acervuli) på begge sider av nålene som er lett synlege utan lupe. Ein kan sjå sporehus på relativt grøne nåler, men dei kjem betre til syne når nålene vert brune. På tørre nåler er sporehusa mørke og dekka av epidermis. Sporehus finst også på yngre, infiserte kvistar." }, { "kode": "FA3-N-330", "scientific_name": "Cryptolaemus montrouzieri", "norwegian_name": "veksthusmarihøne", "authority": "Mulsant, 1853", "taxon_id": 7327, "species_group": "Biller", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Marihøna Cryptolaemus montrouzieri brukes i biologisk bekjemping av ullus og er observert rømt fra drivhus i Norge. Pga. liten mulighet til etablering og ikke påviste økologiske effekter utgjør arten ingen kjent risiko i Norge. Arten er vurdert som dørstokkart.", "description": "Marihøna Cryptolaemus montrouzieri er brukt i biologisk bekjemping ullus som er et skadedyr på mange planter. Arten er i brukt i drivhus og plantasjer rundt om i hele verden." }, { "kode": "FA3-N-337", "scientific_name": "Cryptolestes capensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Waltl, 1834)", "taxon_id": 7700, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-338", "scientific_name": "Cryptolestes ferrugineus", "norwegian_name": "rustfarget kornbille", "authority": "(Stephens, 1831)", "taxon_id": 7703, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-339", "scientific_name": "Cryptolestes pusilloides", "norwegian_name": "", "authority": "(Steel & Howe, 1952)", "taxon_id": 7705, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-340", "scientific_name": "Cryptolestes pusillus", "norwegian_name": "", "authority": "(Schönherr, 1817)", "taxon_id": 7706, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-341", "scientific_name": "Cryptolestes turcicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Grouvelle, 1876)", "taxon_id": 7708, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2921", "scientific_name": "Cryptomeria japonica", "norwegian_name": "skjermgran", "authority": "(Thunb. ex L. f.) D.Don", "taxon_id": 105188, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1968, "conclusion": "Cryptomeria japonica vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur foreløpig, og på grunn av den lange generasjonstida, vil den sikkert heller ikke bli det de kommende 50 år.", "description": "Bartre-arten Cryptomeria japonica er et stort tre med lang generasjonstid. Det formerer seg med frø, og frøene spres med vind. Arten stammer fra Japan (men har trolig vært dyrket også i Kina i 1000 år) og fra varm-tempererte til subtropiske strøk. Den er hardfør i det sørligste Norge, men plantes i lite omfang." }, { "kode": "FA3-N-2493", "scientific_name": "Cryptonemia hibernica", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84987, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Cryptonemia hibernica er ein art med ukjent opprinnelse, ukjente introduksjonsvegar og det finnes lite informasjon om optimale miljøtilhøve. Dersom arta etablerer seg i Norge vil den truleg ha liten økologisk effekt, då den til no har vist eit moderat invasjonspotensiale i Europa. Arta er vurdert til potensielt høg risiko PH.", "description": "Cryptonemia hybernica er ein bladforma raudalge som kan bli ganske stor (40-60 cm) med oppdelte blad. Arta veks i sjøsona frå 0,5 til 11 meters djup og kan veksa på småstein, berg, skjell og rur. I Irland er den no ein ganske vanleg art og viser stor toleranse for sandskuring, nedslamming og dårlege lystilhøve." }, { "kode": "FA3-N-2477", "scientific_name": "Cryptophagus acutangulus", "norwegian_name": "", "authority": "Gyllenhal, 1827", "taxon_id": 7561, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Fuktbillen Cryptophagus acutangulus har vært spredt over hele Norge i lang tid. Den kom sannsynligvis til Norge på midten av 1800-tallet, men det bør bemerkes at det er usikkert om denne arten skal regnes som fremmed i Norge da den kan ha vært her i mer enn 200 år. Arten nevnes fra Norge i Siebke (1875). Ingen økologisk risiko er påvist. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Fuktbillen Cryptophagus acutangulus er knyttet til dødt plantemateriale." }, { "kode": "FA3-N-331", "scientific_name": "Cryptophagus cellaris", "norwegian_name": "", "authority": "(Scopoli, 1763)", "taxon_id": 7563, "species_group": "Biller", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Fuktbillen Cryptophagus cellaris er kun funnet noen få ganger i Norge. Arten er vurdert til ingen kjent risiko.", "description": "Fuktbillen Cryptophagus cellaris er knyttet til muggsopp i tørre miljøer både innendørs og utendørs." }, { "kode": "FA3-N-332", "scientific_name": "Cryptophagus subfumatus", "norwegian_name": "", "authority": "Kraatz, 1856", "taxon_id": 7598, "species_group": "Biller", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Fuktbillen Cryptophagus subfumatus er av og til påvist i kjellere og i tørre matvarer, men det foreligger svært få nyere funn. Det er usikkert om arten kan overleve utendørs. Arten er vurdert til ingen kjent risiko.", "description": "Fuktbillen Cryptophagus subfumatus er i hovedsak er knyttet til innemiljøer der den er påvist i kjellere og i tørre matvarer. Kan også finnes utendørs i tørre miljøer." }, { "kode": "FA3-N-2472", "scientific_name": "Cryptophilus obliteratus", "norwegian_name": "", "authority": "Reitter, 1878", "taxon_id": 7659, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3263", "scientific_name": "Cryptophilus propinquus", "norwegian_name": "", "authority": "Reitter, 1874", "taxon_id": 140456, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Cryptophilus propinquus forventes å spre seg over store områder i Norge de nærmeste årene, men ingen negative økologiske effekter er dokumentert. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Cryptophilus propinquus er knyttet til kompost og annet dødt plantemateriale. Er på spredning i hele Europa." }, { "kode": "FA3-N-333", "scientific_name": "Cryptopleurum subtile", "norwegian_name": "", "authority": "Sharp, 1884", "taxon_id": 10917, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Cryptopleurum subtile har stor spredningsevne og er etablert over det meste av Norge. Det er ikke påvist negative økologiske effekter av arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Cryptopleurum subtile er en terrestrisk vannkjær knyttet til råtnende vegetabilsk materiale." }, { "kode": "FA3-N-968", "scientific_name": "Cryptops parisi", "norwegian_name": "veksthusskolopender", "authority": "Brölemann, 1920", "taxon_id": 31551, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 29.01, "conclusion": "Arten er påvist flere steder i indre Oslofjord, og den er trolig etablert her. Vurderes til lav risiko på basis spredningspotensial. Arten har ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Veksthusskolopender Cryptops parisi er en art som forekommer spredt og formodentlig fåtallig i menneskeskapte og påvirkede habitater rundt indre Oslofjord." }, { "kode": "FA3-N-3333", "scientific_name": "Cryptorchestia cavimana", "norwegian_name": "", "authority": "(Heller, 1865)", "taxon_id": 140901, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3094", "scientific_name": "Cryptostroma corticale", "norwegian_name": "", "authority": "(Ellis & Everh.) P.H. Greg. & S. Waller", "taxon_id": 140784, "species_group": "Sopper", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Cryptostroma corticale er vurdert til potensielt høy risiko grunnet et høyt invasjonspotensial.", "description": "Cryptostroma corticale danner sotete belegg på barken av trær, overveiende lønn. Trærne er skadet og kan dø. Bare den aseksuelle fasen er kjent. Arten tilhører familien Xylariaceae (sekvensdata)." }, { "kode": "FA3-N-2758", "scientific_name": "Ctenocephalides felis", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 83697, "species_group": "Lopper og lus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3047", "scientific_name": "Ctenolabrus rupestris", "norwegian_name": "bergnebb", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26491, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3388", "scientific_name": "Ctenolepisma longicaudata", "norwegian_name": "", "authority": "Escherich, 1905", "taxon_id": 92987, "species_group": "Børstehaler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-880", "scientific_name": "Cucumis melo", "norwegian_name": "melon", "authority": "L.", "taxon_id": 61648, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-881", "scientific_name": "Cucumis sativus", "norwegian_name": "agurk", "authority": "L.", "taxon_id": 61649, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-882", "scientific_name": "Cucurbita pepo", "norwegian_name": "gresskar", "authority": "L.", "taxon_id": 61651, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1619", "scientific_name": "Culaea inconstans", "norwegian_name": "bekkestingsild", "authority": "(Kirtland, 1840)", "taxon_id": 85466, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-260", "scientific_name": "Culex pipiens", "norwegian_name": "liten husmygg", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 18628, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "T-banemyggen, Culex pipiens molestus, er en underart av liten husmygg som er verdens vanligste stikkemygg. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Den har begrensede økologiske effekter og lavt invasjonspotensiale. Arten vurderes i kategori \"lav risiko - LO\".", "description": "T-banemyggen er en underart av liten husmygg, som er verdens vanligste stikkemygg, den finnes over hele verden med unntak i Antarktis. T-banemyggen ble beskrevet for første gang fra Egypt i 1775. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Arten har kunnet overlever her fordi den har utviklet en måte å pare seg på som ikke inkluderer sverming, slik andre mygg er avhengige av, og fordi den ikke har behov for et måltid med blod for å utvikle de første eggene, som er vanlig hos nærstående myggarter. Myggene som lever på overflaten trenger blod for at eggene skal utvikle seg til pupper og voksne individer. T-banemyggen er svært nært beslektet med liten husmygg. Artene kan skilles fra nærstående arter ved at de mangler de hvite tverrstripene på beina, og de mørke vingetegningene som disse artene har. Det finnes ingen gode morfologiske kjennetegn som kan skille disse to myggartene fra hverandre, de ser helt like ut, men man har funnet gode genetiske forskjeller. Det virker som forskjellene mellom t-banemygg og liten husmygg varierer fra sted til sted innenfor dens utbredelsesområde. T-banemyggen formerer seg hele året, tåler kulde dårlig og suger blod fra rotter, mus og mennesker. Liten husmygg, derimot, tåler kulde, går i dvale om vinteren og suger blod kun fra fugler." }, { "kode": "FA3-N-883", "scientific_name": "Cuminum cyminum", "norwegian_name": "spisskum", "authority": "L.", "taxon_id": 60269, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1979, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-742", "scientific_name": "Cupressus nootkatensis", "norwegian_name": "nutkasypress", "authority": "D.Don", "taxon_id": 141526, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Nutkasypress vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er foreløpig ikke fullt etablert, bare kjent med ungplanter i norsk natur, og uten reproduserende bestand utafor plantninger. Det kan godt være mer av den i norsk natur enn det vi vet, og arten kan komme til å gjøre noe mer av seg i framtida. Det er uansett lite trolig at den vil ha noen negativ økologisk virkning i nær framtid: til det er generasjonstida for lang.", "description": "Nutkasypress Cupressus nootkatensis (tidligere Chamaecyparis nootkatensis, i framtida kanskje Xanthocyparis nootkatensis) stammer fra vestlige Nord-Amerika og er innført omtrent bare som prydtre. Den er et stort, langlevd tre som reproduserer med frø, også i Norge. For en forvillet, 50 cm høg ungplante på Grøa i MR Sunndal i 1936 opplyses det at foreldretrærne ble plantet i nærheten i 1870-1875, dvs. en generasjonslengde på over 50 år. Trolig er det bare første generasjons forvillete planter vi foreløpig finner i norsk natur. Frøene vindspres over middels distanser (noen hundre meter, kanskje)." }, { "kode": "FA3-N-884", "scientific_name": "Cuscuta australis", "norwegian_name": "parykksnyltetråd", "authority": "R.Br.", "taxon_id": 63654, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-885", "scientific_name": "Cuscuta campestris", "norwegian_name": "amerikasnyltetråd", "authority": "Yunck.", "taxon_id": 132099, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-886", "scientific_name": "Cuscuta epilinum", "norwegian_name": "linsnyltetråd", "authority": "Weihe", "taxon_id": 63656, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-887", "scientific_name": "Cuscuta epithymum", "norwegian_name": "timiansnyltetråd", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 132102, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1824, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1111", "scientific_name": "Cuscuta monogyna", "norwegian_name": "", "authority": "Vahl", "taxon_id": 84794, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-888", "scientific_name": "Cuscuta suaveolens", "norwegian_name": "chilesnyltetråd", "authority": "Ser.", "taxon_id": 63661, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2922", "scientific_name": "Cyanus cheiranthifolius", "norwegian_name": "", "authority": "(Willd.) Soják", "taxon_id": 105604, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2012, "conclusion": "Cyanus cheiranthifolius vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er nokså lite dyrket i Norge, men har potensial til å spre seg ut i naturen. Den er mer brukt og mer forvillet i Sverige.", "description": "Knoppurt-arten Cyanus cheiranthifolius (tidligere Centaurea cheiranthifolia) er en flerårig urt fra Kaukasus. Den dyrkes nokså sjelden som prydplante i Norge, men er mye mer utbredt i Sverige, både i hager og som forvillet (se Mossberg & Stenberg 2003). Den har frøformering. Fruktene kan spres med vind eller pattedyr." }, { "kode": "FA3-N-668", "scientific_name": "Cyanus cyanoides", "norwegian_name": "tyrkerkornblom", "authority": "(J.Berggr. & Wahlenb.) Wagenitz & Greuter", "taxon_id": 105605, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-673", "scientific_name": "Cyanus montanus", "norwegian_name": "honningknoppurt", "authority": "(L.) Hill", "taxon_id": 132106, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1865, "conclusion": "Honningknoppurt vurderes til høg økologisk risiko. Arten inntar nå praktisk talt hele sitt potensielle utbredelsesområde nord til Finnmark og nord/opp til og med deler av nordboreal sone. Det er imidlertid stort rom for ytterligere fortetning. Arten koloniserer forlatte enger, vei- og jernbanekanter, og spesielt skogkanter med invasjon i skogen. Arten har en preferanse for middels til meget næringsrike, friske skogtyper og etablerer seg i en lang rekke slike, fra høgstaude-bjørkeskoger i nord til lågurt-, kalklågurt- og edellauvskoger i sør. Den opptrer i så store mengder, og i så tette bestand, at den til en viss grad fortrenger stedegne planter der den etableres.", "description": "Honningknoppurt Cyanus montanus (tidligere Centaurea montana) er en langlevd, flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa. Arten har klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med vind over korte til middels distanser, kanskje også med pattedyr. Arten er kommet inn som hagestaude, trolig på 1800-tallet. Den er en meget populær hagestaude." }, { "kode": "FA3-N-669", "scientific_name": "Cyanus segetum", "norwegian_name": "kornblom", "authority": "Hill", "taxon_id": 105607, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-679", "scientific_name": "Cyanus triumfettii", "norwegian_name": "fløyelsknoppurt", "authority": "(All.) Dostál ex Á.Löve & D.Löve", "taxon_id": 132108, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Fløyelsknoppurt vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den kan være i begynnelsen til å få stabil forekomst i Norge (reproduksjon og som gjenstående), men den ekspanderer ikke raskt.", "description": "Fløyelsknoppurt Cyanus triumfettii (tidligere Centaurea triumfettii) er en flerårig urt fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har klonal vekst og frøformering. Fruktene spres med vind og dyr. Arten er dyrket som hagestaude, men er ikke svært vanlig." }, { "kode": "FA3-N-2551", "scientific_name": "Cyathus stercoreus", "norwegian_name": "hagebrødkorg", "authority": "(Schwein.) De Toni", "taxon_id": 37300, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1339", "scientific_name": "Cyclachaena xanthiifolia", "norwegian_name": "gullblad", "authority": "(Nutt.) Fresen.", "taxon_id": 146093, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-889", "scientific_name": "Cyclospermum leptophyllum", "norwegian_name": "mølleselleri", "authority": "(Pers.) Sprague", "taxon_id": 132110, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1930, "conclusion": "Mølleselleri vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har muligens én forekomst fortsatt i Norge, men er mest trolig på vei ut.", "description": "Mølleselleri Cyclospermum leptophyllum er en småvokst, ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra varme (subtropiske-tropiske) deler av Amerika og har svært lite potensial i Norge. Den er funnet som tilfeldig ved møller og som semi-stabil på flishauger ved cellulosefabrikk." }, { "kode": "FA3-N-1169", "scientific_name": "Cygnus atratus", "norwegian_name": "svartsvane", "authority": "(Latham, 1790)", "taxon_id": 3469, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket frittlevende i Norge. Slik situasjonen er nå forventes ikke arten å kunne etablere viltlevende hekkebestand i Norge. De økologiske effektene ansees å være små, spesielt sett i lys av de få observasjoner som foreligger fra Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Ingen kjent risiko\" (NK), men tenderer mot risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) på grunn av at arten kan ha en økologisk effekt på stedegne arter.", "description": "Svartsvanen er hjemmehørende i Australia, og den er knyttet til våtmarker av ulike slag, gjerne med store vannflater. Den er introdusert til mange andre land som New Zealand og noen land i Europa. I Storbritannia hekker ca 19 par (Holling 2017). I Nederland er det en etablert bestand på 60-70 par, og i Belgia 40-45 par (Banks et al. 2008). I Tyskland hekker arten regelmessig med 20-30 par og bestanden er økende (Gedeon et al. 2014)." }, { "kode": "FA3-N-969", "scientific_name": "Cylindroiulus truncorum", "norwegian_name": "brunkeisertusenbein", "authority": "(Silvestri, 1896)", "taxon_id": 31519, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 13.09, "conclusion": "Brunkeisertusenbein Cylindroiulus truncorum er kun påtruffet én gang, på en sterkt menneskepåvirket lokalitet. Det er liten grunn til å tro at arten har eller vil få noen innvirkning på norsk natur. Østnestangen naturreservat ligger like ved lokaliteten, og man bør være oppmerksom på en eventuell spredning dit. Det er imidlertid ikke kjent at arten har negative økologiske effekter.", "description": "Brunkeisertusenbein Cylindroiulus truncorum er en dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-890", "scientific_name": "Cymbalaria muralis", "norwegian_name": "murtorskemunn", "authority": "P.Gaertn., B.Mey. & Scherb.", "taxon_id": 132111, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1852, "conclusion": "Murtorskemunn vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i tydelig ekspansjon og er blitt vanlig i mange kystbyer sørpå og på søndre Østlandet. Til tross for at den opptrer i store mengder, så gjør den trolig ingen økologisk skade. Av kvartærgeologiske årsaker er Norge og de andre nedisete områdene meget fattige på planter som spesialiserer seg på bergsprekker og maurspredning. Murtorskemunn inntar derfor en tom nisje, uten å skade andre planter (eller dyr) i noen merkbar grad.", "description": "Murtorskemunn Cymbalaria muralis er en flerårig urt, med rikelig frøsetting. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten er europeisk og mediterran og kom først inn med ballastjord, siden som hageplante brukt i murer og bergsprekker, og dette er hoved-naturtypene også for forvillete planter. Maurene drar frøene inn i sprekker i berg/mur." }, { "kode": "FA3-N-2490", "scientific_name": "Cynaeus angustus", "norwegian_name": "", "authority": "(Le Conte, 1851)", "taxon_id": 9668, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-891", "scientific_name": "Cynodon dactylon", "norwegian_name": "tannhirse", "authority": "(L.) Pers.", "taxon_id": 132112, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-892", "scientific_name": "Cynoglossum amabile", "norwegian_name": "kinahundetunge", "authority": "Stapf & J.R.Drunn.", "taxon_id": 60957, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-893", "scientific_name": "Cynoglossum wallichii glochidiatum", "norwegian_name": "hagehundetunge", "authority": "(Wall. ex Benth.) Kazmi", "taxon_id": 102543, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2832", "scientific_name": "Cynops pyrrhogaster", "norwegian_name": "japansk rødbuksalamander", "authority": "(Boie, 1826)", "taxon_id": 140133, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-894", "scientific_name": "Cynosurus echinatus", "norwegian_name": "bustegras", "authority": "L.", "taxon_id": 59941, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1965, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-895", "scientific_name": "Cyperus eragrostis", "norwegian_name": "skjermsivaks", "authority": "Lam.", "taxon_id": 132115, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-24", "scientific_name": "Cyprinus carpio", "norwegian_name": "karpe", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 26111, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1800, "conclusion": "Spredningen av karpe har i siste 20-30 åra vært betydelig, men deres forekomst og rekruttering i norsk natur begrenses av de klimatiske forholdene. Invasjonspotensialet vurderes som stort, og arten vil begunstiges av endret klima og høyere vanntemperatur. Karpe kan danne tette bestander og påvirke økosystemprosesser og ressurser. Dette gjelder blant annet økt turbiditet og høyere biomasse av fytoplankton (eutrofiering). Den kan konkurrere med stedegne fiskearter og påvirke forekomsten av rødlistede amfibier. Karpa kan også innføre nye parasitter til en lokalitet. Den økologiske effekten ved introduksjon av karpe vurderes likevel liten, men pga. stort invasjonspotensiale havner den i kategorien høy risiko.", "description": "Karpe Cyprinus carpio er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. I Europa er karpas naturlige utbredelse begrenset til Donau-regionen, men den er satt ut i de fleste land. I Norge ble den eldste nålevende bestanden trolig innført tidlig på 1800-tallet. Følgelig oppfyller den kravet om å bli definert som en fremmed art. Den ble ikke oppført som fremmed art i vurderingen 2012 pga antatt etablering før 1800. Karpe forekommer i fire hovedvarianter: skjellkarpe, speilkarpe, radkarpe og lærkarpe (Pethon 2005). Her i landet er det i hovedsak skjellkarpe som forekommer. Kroppen er fullskjellet, mens hodet alltid er uten skjell. Det er særlig en lang ryggfinne som skiller karpe fra nærstående slektninger som f.eks karuss. Den har en konkav kant, med forreste del klart høyere enn den bakre. I tillegg har den to korte og to lange skjeggtråder på hver side av munnen. Den fremste og øverste er kortere enn den bakre. Karpa har ingen tenner i munnen, mens de som sitter dypt i svelget benyttes til å finmale føden. Kroppsfargen kan variere noe, men er gjerne grønn/brun på ryggen og sidene og litt gulaktig på buken. Størrelsen varierer i stor grad mellom lokaliteter. I små dammer med tette bestander kan den stagnere på 200-300 gram. I mer næringsrike lokaliteter med tynne bestander, oppnår karpe gjerne en størrelse på 2-6 kg. Norsk sportsfiskerekord er 11,875 kg. Karpe kan oppnå en alder på 50-60 år. Gytingen foregår på dagtid i mai og juni når vanntemperaturen har steget til 17-20 grader (Muus & Dahlström 1968). Gytingen varer ca. 4 timer, og fisken får da livlige, lyse farger. Eggene fester seg til vannplanter og klekker etter 2-8 døgn, avhengig av vanntemperaturen. Yngelen fester seg også til vannplanter inntil plommesekken er oppbrukt etter 4-10 døgn. Arten er seiglivet og tåler oksygenfattig vann. Koi er en domestisert form av karpe fra Kina og Japan. I Japan er koi en stor fritidssysselsetting. Det fins mange ulike fargevarianter og typer, og noen er svært verdifulle. Koi har blitt introdusert til de fleste kontinenter og er en meget populær fisk i hagedammer. I Norge er det lov å ha koi og gullfisk i hagedam. Koi tåler både kaldt og varmt vann (4-35 grader C). Den har blitt både tilsiktet og utilsiktet sluppet fri i mange land, og anses i noen land som en pest (f.eks. Australia). Fisken øker turbiditeten i et vann. Etter noen få generasjoner som vill får koi tilbake en mer naturlig farge og ligner mer vanlig karpe." }, { "kode": "FA3-N-898", "scientific_name": "Cytisus decumbens", "norwegian_name": "krypgyvel", "authority": "(Durande) Spach", "taxon_id": 61883, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1965, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-899", "scientific_name": "Cytisus scoparius", "norwegian_name": "gyvel", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 132142, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1875, "conclusion": "Gyvel vurderes til svært høy risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og store økologiske effekter. Ved forrige vurderingsrunde ble den ikke risikovurdert fordi den ble ansett som stedegen på grunn av mulige hjemlige forekomster.", "description": "Gyvel Cytisus scoparius er en middels langlevd busk med rikelig blomstring og frøformering. Frøene spres nokså passivt, over korte til middels distanser (kan spres noe mer med sterk vind og dyr). Den er utbredt i Vest-Europa nord til Danmark (Jylland) og i Middelhavsområdet.Arten kan være hjemlig i Norge. Første dokumenterte funn av arten er trolig fra VA Kristiansand: Oddernes, trolig i 1875 (funn fra Oddernes av Landmark, angitt i 1869, antas å være med feil årstall). Funnet i Oddernes beskrives i følgende sitat gjengitt fra finneren Fridtz hos Blytt (1876): \"jeg har hidtil kun fundet et lidet Krat, bestaaende af en større Busk (omtrent 5' Fod høi, Stammens Gjennemsnit 3–4 Tommer med mange Rodskud), enkelt (3–4) lyngaktige Exemplarer i Træets umiddelbar Nærhed samt en udgaaet Stub nogle Skridt derfra. Findestedet en tør Lynghei, hvor intet andet gror end Lyng, Ener, Krækling, Melber o.s.v., omtrent 1/16 Mil fra Søen og et Par hundrede Fod over Havet\". Blytt (1876) konkluderer som følger: \"Efter dette er der ingen Grund til at betvivle, at Planten er vildtvoxende.\" Den antatt hjemlige opprinnelsen til dette funnet er senere dratt i tvil (Siri Fjellheim, pers.komm., Oddvar Pedersen, pers. komm., se også Lagerberg et al. 1955), og foreløpige DNA-resultater (Brandes, Furevik, Rosef og Fjellheim, under arbeid) viser at planter fra dette området har samme haplotype som sikkert innført og forvillet materiale. Det er mer sannsynlig at forekomster lengre vest, i grenseområdene mellom Vest-Agder og Rogaland (Åna-Sira), er hjemlige (Oddvar Pedersen, pers.komm.). Det er flere grunner til at vi velger å risikovurdere arten til tross for mulig hjemlig forekomst. Den biotypen som opplagt er innført og i spredning i Norge er også fremmed i våre naboland og påvirker også hjemlige forekomster i Danmark. Til tross for at arten kan forekomme i Norge som hjemlig i et lite område, velger vi å vurdere den som fremmed fordi så godt som alle kjente forekomster over størstedelen av utbredelsesområdet har sin opprinnelse i innført og forvillet materiale. Det hjemlige (hvis vi har det) og fremmede materialet korresponderer trolig også med to ulike infraspesifikke taksa selv om slike foreløpig ikke er beskrevet." }, { "kode": "FA3-N-897", "scientific_name": "Cytisus ×praecox", "norwegian_name": "vårgyvel", "authority": "Beauverd", "taxon_id": 132141, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Vårgyvel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den kan være i ferd med å etablere bestander i norsk natur, men uten at vi kjenner til noen økologiske problemer. Arten ble ikke vurdert i 2012, men det var før funnet av en liten bestand i 2015.Men, det er en god del forvillete småvokste gyvel (Cytisus og Chamaecytisus) i norsk natur som aldri har vært notert, samlet eller studert av botanikere. På en enkelt kjøretur mellom Oslo og Stavanger i 2017, ble slike gyvler sett minst 10-15 steder, uten at noe ble samlet langs de sterkt trafikkerte veiene. Mørketallet for disse gruppene er uvanlig høgt.", "description": "Vårgyvel Cytisus x praecox er en liten busk mye dyrket i norske hager. Den er en hybridart mellom to spanske arter: Cytisus balansae og C. multiflorus. Den setter frø. Frøene spres nokså passivt, over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-900", "scientific_name": "Dactylis glomerata", "norwegian_name": "hundegras", "authority": "L.", "taxon_id": 145000, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-62", "scientific_name": "Dactylis glomerata", "norwegian_name": "hundegras", "authority": "L.", "taxon_id": 145000, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-904", "scientific_name": "Dactylorhiza majalis baltica", "norwegian_name": "østersjømarihand", "authority": "(Klinge) H.Sund.", "taxon_id": 144580, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-905", "scientific_name": "Dahlia ×pinnata", "norwegian_name": "georgine", "authority": "Cav.", "taxon_id": 132227, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-334", "scientific_name": "Dalotia coriaria", "norwegian_name": "", "authority": "(Kraatz, 1856)", "taxon_id": 11663, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Dalotia coriaria er etablert over det meste av Sør-Norge i lavlandet og har stort spredningspotensiale. Det er ikke påvist negativ økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko", "description": "Dalotia coriaria er en småkortvinge som er knyttet til dødt organisk materiale der den lever som predator på små invertebrater." }, { "kode": "FA3-N-156", "scientific_name": "Dama dama", "norwegian_name": "dåhjort", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 31255, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1901, "conclusion": "Dåhjorten (Dama dama) er vurdert til \"lav risiko\" (LO). Dåhjort ble innført til Norge første gangen fra Danmark i 1901-02. De fleste dåhjortene i Norge stammer fra dyr som var i fangenskap, men noen er kommet fra forvillede bestander i Sverige. Tilgjengelige resultater tyder på at dåhjort kan fortrenge rådyr, men at spredningsevnen til dåhjorten er meget begrenset, noe som betyr at en eventuell påvirkning på rådyr og hjort blir av begrenset omfang. Imidlertid har dåhjorten et relativt høyt invasjonspotensial gitt en liten sjanse for utdøing (scorer relativt høyt på median levetid). Selv om mange hjortefarmer har dåhjort, kan arten kontrolleres relativt lett etter en eventuell rømming pga. denne begrensede spredningsevnen.", "description": "Dåhjort (Dama dama) er innført i en rekke europeiske land både frittlevende og i hjortehegn/farmer. Alle europeiske bestander er et resultat av utsetting og rømming helt tilbake til Oldtiden. I Sverige felles det årlig 15 000 - 20 000 dåhjort." }, { "kode": "FA3-N-2681", "scientific_name": "Daphnia ambigua", "norwegian_name": "", "authority": "Scourfield, 1946", "taxon_id": 85547, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Daphnia ambigua er opprinnelig en Nordamerikansk art og ble første gang observert i Norge i 2004 +/- ett år (nøyaktig dato ikke angitt) ved Arendal, men mangel på senere gjennfunn gjør det usikkert om arten er etablert i Norge. Det antas at det er vanskelig å bli kvitt arten dersom den først er etablert i Norge. Arten er vurdert å ha potensielt høy risiko.", "description": "Daphnia ambigua er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er vanligvis ca. 1 mm lang og sjelden større enn 1,3 mm. Sammenlignet med andre Daphnia arter er hodet lite i forhold til kroppen mens antennene er lange. Om sommeren er hodet gjerne hjelmformet med en pigg på toppen. Arten kan også skilles fra andre Daphnia arte ved lengden på piggene på bakkroppens klo. Arten har et stort reprodusjonspotensiale (flere generasjoner per år, både aseksuell og seksuell reproduksjon samt produksjon av hvileegg som kan overleve ugunstige perioder på flere år). Den finnes under miljøforhold (klimatisk og annet) som er sammenlignbart med det vi finner i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2684", "scientific_name": "Daphnia parvula", "norwegian_name": "", "authority": "Fordyce, 1901", "taxon_id": 85548, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "D. parvula er ikke registrert i Norge men finnes i sentrale deler av Europa under sammenlignbare klimatiske og andre miljømessige forhold som det vi finner i Norge. Den vil kunne etablere seg i Norge, og det er lite sannsynlig at den forsvinner igjen dersom den først har etablert i landet. Arten er vurdert å ha høy risiko.", "description": "Daphnia parvula er en av de minste artene tilhørende slekten Daphnia hvorav flere arter finnes naturlig forekommende i Norge. Hunnen, som er større enn hannen, er mellom 0,65 og 1,4 mm lang. Arten kan bl.a. skilles fra andre Daphnia arter ved lengden på piggene på bakkroppens klo. Naupliiøyet hos arten er utydelig. Innenfor opprinnelig utbredelsesområde er arten vanlig forekommende i små og store innsjøer, primært i åpent vann (pelagisk), men kan også forekomme på grunt vann (litoralen), mellom vannvegetasjon over innsjøbunnen. I Europa er den oftest funnet i vannreservoarer, fiskedammer og grunne vannbasseng, men arten har også etablert seg i Lake Constanze, en av de større innsjøene i Tyskland." }, { "kode": "FA3-N-3127", "scientific_name": "Darmera peltata", "norwegian_name": "skjoldsildre", "authority": "(Torr. ex Benth.) Voss", "taxon_id": 145409, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2392", "scientific_name": "Dasineura kellneri", "norwegian_name": "", "authority": "(Henschel, 1875)", "taxon_id": 84636, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er ikke påvist i Norge, men den er knyttet til europalerk Larix decidua, som forekommer i Norge opp til Namdalen og på Østlandet nord til Mjøsa. Arten forventes å dukke opp i Norge og det antas at den vil klare å overleve utendørs på klimatisk gunstige steder. Det er ingen kjente negative økologiske effekter. Arten er en dørstokkart til Norge. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Dasineura kellneri er en dørstokkart til Norge. Arten er knyttet til europalerk." }, { "kode": "FA3-N-131", "scientific_name": "Dasineura mali", "norwegian_name": "eplebladgallmygg", "authority": "(Kieffer, 1904)", "taxon_id": 17242, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Dasineura mali spres via planter/frukt i norske frukthager. Den er ikke påvist i Norge per i dag, men vil trolig kunne etablere seg i landet - særlig på Vestlandet. Arten er skadegjører i frukthager og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten føres i kategori \"lav risiko - LO\".", "description": "Dasineura mali er en sør-europeisk art som har spredt seg til flere land nordover i Europa. Arten er knyttet til frukttrær." }, { "kode": "FA3-N-526", "scientific_name": "Dasineura pyri", "norwegian_name": "pærebladgallmygg", "authority": "(Bouché, 1847)", "taxon_id": 17257, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Pærebladgallmygg, Dasineura pyri, har sin naturlige opprinnelse i Sør-Europa og Asia. Arten ser ut til å være godt etablert i Norge, og ingenting tyder på at arten vil forsvinne fra norsk natur. Den lever utelukkende på pære. Det er ikke forventet at arten vil ha noen stor økologisk effekt. Pærebladgallmygg vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Pærebladgallmygg Dasineura pyri er en meget vanlig og utbredt gallmygg - også i Norge. Arter lever utelukkende på pære der den fører til bladrulling. Larvene, som er hvite eller rødlige, finnes ofte i stort antall inne i disse bladrullene. Noen forpupper seg i gallene andre i jorden. Pærebladgallmygg kan gjøre stor skade på unge trær, særlig i planteskoler." }, { "kode": "FA3-N-906", "scientific_name": "Dasiphora fruticosa", "norwegian_name": "buskmure", "authority": "(L.) Rydb.", "taxon_id": 132233, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1896, "conclusion": "Buskmure vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og foreløpig utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Ved vurderingen i 2012 ble den vurdert til låg risiko. Endringen skyldes stor økning i forekomster i naturen de siste årene, men også endret beregningsmåte for invasjonspotensial. Arten vurderes foreløpig til ikke å ha noen økologisk effekt, men dette kan endre seg dersom den kommer inn i mer egnete naturtyper, som f.eks. grunnlendt kalkmark.", "description": "Buskmure Dasiphora fruticosa er en middels langlevd busk med rikelig blomstring, men trolig med begrenset frøsetting. Kjønnsforholdene i arten er noe kompliserte, noe som kan dempe krysspollinering og frøsetting. Fruktene (smånøtter) spres nokså passivt, men har potensiale for å spres med dyr. Arten er vanlig i tørre og kalde deler av Russland, Asia og Nord-Amerika, vanlig høyt opp i fjellet, ut i stepper og prærier, i Asia fra Himalaya i sør til godt inn i Arktis i nord. I Europa har den en svært oppdelt utbredelse, i hele Norden begrenset som hjemlig til alvarområder på Öland og Gotland, der den er vanlig på grunnlendt kalkhellemark, og til de baltiske kalkøyene Dagö og Ösel. Samme økologi har den i Irland, mens den er mer variert i valg av naturtyper lengre sør i Europa og i Asia og Nord-Amerika. I Europa tolkes den som en reliktart fra siste istid og tida umiddelbart etter. Arten er innført som prydplante og er enormt populær, kanskje landets mest populære hagebusk." }, { "kode": "FA3-N-4", "scientific_name": "Dasya baillouviana", "norwegian_name": "strømgarn", "authority": "(S.G.Gmelin) Montagne", "taxon_id": 66362, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1966, "conclusion": "Strømgarn er vurdert til potensielt høg risiko PH.", "description": "Strømgarn (Dasya baillouviana) er ein fint forgreina raudalge som kan bli opptil 1,7 meter lang. Arta trives godt på relativt grunt vatn i straumrike sund, gjerne i innløpet til varme kilar og pollar. Arta overlever temperaturer ned til 10 grader, og har optimal vekst og reproduksjon ved 15- 28 grader. Arta har vide toleransegrenser for salinitet (10-30 psu) og tåler også godt forureining og hydrogensulfid i miljøet (Den Hartog 1964). Arta er rapportert å ha ei vertikalutbreiing til 6 m djup, og veks på relativt beskytta lokalitetar. Strømgarn blir redusert om hausten og overvintrar sannsynlegvis i redusert tilstand. Det er ei viss usikkerheit om taksonomien til denne arta." }, { "kode": "FA3-N-3296", "scientific_name": "Dasya sessilis", "norwegian_name": "", "authority": "Yamada", "taxon_id": 141351, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Dasya sessilis er ei relativt stor raudalge. Dersom arta klarer å etablere seg i Norge vil den trolig ha eit stort invasjonspotensiale og potensielle økologiske effektar. Dasya sessilis er difor vurdert til potensielt høg risiko PH.", "description": "Dasya sessilis er ei tett forgreina raudalge med opptil 25 cm langt tallus. Arta er heimehørende i Japan og er første gong registrert i Europa i Thau lagunen (Verlaque 2002). Den er no registrert i Atlanterhavet frå Sør-Portugal til Nederland (Groeningen). Dasya sessilis veks på fast substrat til 6-8 m djup i Middelhavet (Verlaque 2002). Temperaturtoleranse til D. sessilis er stor, i Japan er arta funnen å overleva mellom 0 og 30 ˚C (Verlaque 2002). Arta tåler også stor variajon i salinitet (ned til 18 psu). Arta er ei dørstokkart i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3308", "scientific_name": "Dasysiphonia japonica", "norwegian_name": "japansk sjølyng", "authority": "(Yendo) H.-S.Kim", "taxon_id": 113609, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1996, "conclusion": "Strømgarn har en høy spredningshastighet og kan danne tette bestander som potensielt kan påvirke lokalt artsmangfold. Arten vurderes derfor til Svært høy risiko SE", "description": "Japansk sjølyng (Dasysiphonia japonica) er en fint forgreinet rødalge som kan bli opptil 30 cm lang. Arten vokser ofte som tette matter på bunnen og slike matter overlever vinteren. Nye planter vokser raskt opp fra fragmenter på våren. Arten trives under de fleste miljøforhold, men har begrenset forekomst på bølgeeksponerte lokaliteter (Husa mfl. 2004). Studier tyder på at vanlige beitere på rødalger som små krepsdyr unngår å spise arten (Sagerman mfl. 2015)." }, { "kode": "FA3-N-907", "scientific_name": "Datura innoxia", "norwegian_name": "kragepiggeple", "authority": "Mill.", "taxon_id": 63676, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2923", "scientific_name": "Datura leichhardtii", "norwegian_name": "", "authority": "Benth.", "taxon_id": 146114, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-908", "scientific_name": "Datura stramonium", "norwegian_name": "piggeple", "authority": "L.", "taxon_id": 63677, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1820, "conclusion": "Piggeple vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensial kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter. Arten kan imidlertid være helt i startfasen på en ekspansjon, og det skal også bemerkes at den er giftig for folk og fe og at den dessuten brukes som et narkotium, med vekslende hell (se https://freak.no/forum/showthread.php?t=31708). Ved forrige vurderingsrunde (2012) ble den ikke vurdert. Det er funnene på havstrand i de siste årene som gjør at vi nå anser at den er etablert, eller under etablering, i norsk natur.", "description": "Piggeple Datura stramonium er en ettårig seksuelt frøreproduserende art fra Amerika, trolig fra Nord-Amerika. Den har dukket opp i åker (korn og grønnsaker), nyanlagt eng, på importplasser for sojabønner og korn, og på mange andre typer skrotemark. I senere tid har den fått noen få semi-stabile forekomster på tanggjødslet havstrand.Arten forekommer i to varieteter - kvit piggeple var. stramonium og blå piggeple var. tatula. De to er funnet i omtrent samme naturtyper, men med kvit piggeple som den langt hyppigste. De er ikke vurdert separat." }, { "kode": "FA3-N-909", "scientific_name": "Daucus carota carota", "norwegian_name": "villgulrot", "authority": "", "taxon_id": 60274, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1857, "conclusion": "Villgulrot vurderes til lav økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høy risiko, ut fra invasjonspotensialet alene.", "description": "Villgulrot Daucus carota ssp. carota er toårig plante som opprinnelig kommer fra Sør- og Mellom-Europa og Middelhavsområdet. Arten har god frøreproduksjon, og delfruktene spres passivt og med dyr." }, { "kode": "FA3-N-910", "scientific_name": "Daucus carota sativus", "norwegian_name": "matgulrot", "authority": "(Hoffm.) Arcang.", "taxon_id": 132245, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1142", "scientific_name": "Decapauropus pseudomillotianus", "norwegian_name": "", "authority": "Remy & Balland, 1958", "taxon_id": 31599, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2631", "scientific_name": "Delphinella abietis", "norwegian_name": "", "authority": "(Rostr.) E. Müll.", "taxon_id": 42791, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1906, "conclusion": "Delphinella abietis utgjør en lav risiko for norsk natur (LO).", "description": "Delphinella abietis angriper skudd av edelgran og er vel etablert i Norge. Den opptrer i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i planta skoger (Jørstad 1925, 1945: Nedkvitne 1966: Solheim & Skage 2002: Talgø et al. 2015). Det ansees som sannsynlig at arten etablerer seg også der edelgran naturaliseres. Arten er en spesielt stor skadegjører særlig i juletre- og pyntegrøntproduksjon (Solheim & Skage 2002: Talgø et al. 2015)." }, { "kode": "FA3-N-2295", "scientific_name": "Delphinium austriacum", "norwegian_name": "", "authority": "(Pawl.) Starm.", "taxon_id": 145299, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1951, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-913", "scientific_name": "Delphinium elatum", "norwegian_name": "hageridderspore", "authority": "L.", "taxon_id": 63078, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1862, "conclusion": "Hageridderspore vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har trygg og økende forekomst i Norge (frøreproduksjon og/eller som gjenstående), men den ekspanderer lite.", "description": "Hageridderspore Delphinium elatum avgrenses her vidt til også å inkludere hagehybrid-komplekset D. x cultorum, hvor D. elatum er en av de viktigste stamartene. Den spontane arten er vidt utbredt i Europa og Sibir, nord til boreal sone og til eller over grensa til Arktis i Russland. Arten har frøformering, men frøformeringen er kanskje dårlig hos hagehybridene. Den har noe klonal vekst og kan danne ganske store kolonier." }, { "kode": "FA3-N-914", "scientific_name": "Delphinium grandiflorum", "norwegian_name": "kinaridderspore", "authority": "L.", "taxon_id": 63079, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-912", "scientific_name": "Delphinium ×cultorum", "norwegian_name": "", "authority": "Voss", "taxon_id": 132248, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3229", "scientific_name": "Dendryphantes fulvipes", "norwegian_name": "", "authority": "(Mello-Leitao, 1943)", "taxon_id": 91164, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3168", "scientific_name": "Deraeocoris flavilinea", "norwegian_name": "", "authority": "(A. Costa, 1862)", "taxon_id": 140991, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-712", "scientific_name": "Deraeocoris lutescens", "norwegian_name": "", "authority": "(Schilling, 1837)", "taxon_id": 68984, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1990, "conclusion": "Deraeocoris lutescens er liten tege som er knyttet til edelløvtrær (i Norge ofte påvist på lind). Etter at D. lutescens første gang ble registrert i 1999, har populasjonen økt i et tempo som nesten kan sammenlignes med et utbrudd. Arten har nå blitt så tallrik at det forventes at den vil kunne ha moderat effekter på stedegne arter og naturlige økosystemer. Dette er imidlertid ikke dokumenter vitenskapelig. Arten er derfor vurdert til Høy risiko.", "description": "Deraeocoris lutescens er liten tege som er knyttet til edelløvtrær (i Norge ofte påvist på lind), og nymfene er predatorer og lever hovedsakelig av bladlus, midd, larver, og insektegg (Wachmann et al. 2004)." }, { "kode": "FA3-N-705", "scientific_name": "Dermatobia hominis", "norwegian_name": "", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 84672, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-342", "scientific_name": "Dermestes ater", "norwegian_name": "", "authority": "De Geer, 1774", "taxon_id": 6084, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-343", "scientific_name": "Dermestes frischii", "norwegian_name": "", "authority": "Kugelann, 1792", "taxon_id": 6088, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-344", "scientific_name": "Dermestes haemorrhoidalis", "norwegian_name": "husklanner", "authority": "Küster, 1852", "taxon_id": 6090, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-345", "scientific_name": "Dermestes maculatus", "norwegian_name": "tørrfiskbille", "authority": "De Geer, 1774", "taxon_id": 6093, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-346", "scientific_name": "Dermestes peruvianus", "norwegian_name": "", "authority": "Laporte de Castelnau, 1840", "taxon_id": 6097, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1061", "scientific_name": "Deroceras invadens", "norwegian_name": "gartnerkjølsnegl", "authority": "Reise, Hutchinson, Schunack & Schlitt, 2011", "taxon_id": 189347, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1967, "conclusion": "Gartnerkjølsnegl har kun blitt registrert noen få steder i Norge, men arten kan potensielt spre seg til store deler av landet i årene fremover. Den er særlig kjent for å gjøre skade i hager og jordbruksområder, men kan i tillegg ha negative effekter på stedegne arter og kan dessuten etablere seg i semi-naturlige og naturlige habitat. Arten er derfor vurdert til \"høy risiko\".", "description": "Gartnerkjølsnegl Deroceras invadens (Limacidae) kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, trolig Italia, men forekommer nå på flere kontinent og er særlig vanlig i Europa." }, { "kode": "FA3-N-4061", "scientific_name": "Deroceras panormitanum", "norwegian_name": "gartnerkjølsnegl", "authority": "(Lessona & Pollonera, 1882)", "taxon_id": 79713, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-140", "scientific_name": "Deschampsia cespitosa cespitosa", "norwegian_name": "sølvbunke", "authority": "", "taxon_id": 132272, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1923, "conclusion": "Sølvbunke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Den er etablert som fremmed art på Svalbard, men synes å være sterkt avhengig av menneskelig aktivitet. Der slik aktivitet er opphørt (f.eks. Ny-London, Calypsobyen, småplassene ved Adventfjorden, Bjørnøya) eller er endret (Ny-Ålesund), har arten forsvunnet eller er i hvert fall ikke gjenfunnet. Vi kan forvente at den holder seg lenge i Barentsburg og kanskje Pyramiden, og at den kan etablere seg i Longyearbyen, men noen videre spredning eller økologisk risiko forventes ikke.", "description": "Sølvbunke Deschampsia cespitosa (subsp. cespitosa) er en langlevd, flerårig urt med tue-vekst. Den har frøreproduksjon, og den synes å reprodusere på Svalbard, i hvert fall i Barentsburg, trolig også i Pyramiden. I andre bosetninger der arten har forekommet, har den forsvunnet igjen (kanskje også på Bjørnøya), trolig på grunn av manglende regularitet i formering. Den har vært helt knyttet til skrotemark (sterkt endret fastmark) i bosetninger og ved hytter. Arten er taksonomisk komplisert, men alt materiale på Svalbard synes å høre til den vanligste europeiske underarten, subsp. cespitosa." }, { "kode": "FA3-N-2645", "scientific_name": "Descolea antarctica", "norwegian_name": "sørbøkhatt", "authority": "Singer", "taxon_id": 35140, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Sørbøkhatt (Descolea antartica) er i likhet med vertsplanten sørbøk, åpenbart svært sjelden i Norge, med et meget lite invasjonspotensiale. Den økologiske effekten vurderes videre å være minimal, og arten vurderes samlet å ha en (meget) lav risiko .", "description": "Sørbøkhatt (Descolea antartica) er knyttet til sørbøk (Nothofagus spp.: mykorrhiza) i sørligste Chile-Argentina, der den virker å være vanlig. Den er innført til Nord Europa (Færøyene, Norge) med plantemateriale fra Tierra del Fuego, Argentina. I Norge er arten funnet på arboretet på Milde ved Bergen. Sørbøk er i Norge bare plantet få steder i parker/arboreter, og sjansene for at disse treslagene med følgearten sørbøkhatt skal forvilles fra plantefelt virker liten." }, { "kode": "FA3-N-915", "scientific_name": "Descurainia incana", "norwegian_name": "tårnsennep", "authority": "(Bernh. ex Fisch. & C.A.Mey.) Dorn", "taxon_id": 132298, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-916", "scientific_name": "Descurainia pinnata", "norwegian_name": "møllesennep", "authority": "(Walter) Britton", "taxon_id": 61137, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1968, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-44", "scientific_name": "Descurainia sophia", "norwegian_name": "hundesennep", "authority": "(L.) Webb ex Prantl", "taxon_id": 132299, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2924", "scientific_name": "Deutzia crenata", "norwegian_name": "", "authority": "Siebold & Zucc.", "taxon_id": 105193, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2925", "scientific_name": "Deutzia purpurascens", "norwegian_name": "", "authority": "(Franch. ex L.Henry) Rehder", "taxon_id": 105194, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-917", "scientific_name": "Deutzia scabra", "norwegian_name": "stjernetopp", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 61635, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1963, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2482", "scientific_name": "Diabrotica virgifera", "norwegian_name": "", "authority": "LeConte, 1868", "taxon_id": 85524, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Diabrotica virgifera er en dørstokkart som kan forventes å innføres til Norge, men usikkert om den kan etablere seg i Norge. Arten kan medføre stor skade på maisplantasjer, men det er ikke kjent økologisk risiko utover dette. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Diabrotica virgifera er en bladbille knyttet til maisåkre." }, { "kode": "FA3-N-2657", "scientific_name": "Diadumene lineata", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85405, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Diadumene lineata har potentiate til å raskt kolonisere nye områder ved hjelp av kloning, men spredningsevnen og de økologiske effektene synes å være lave. Arten vurderes derfor til \"Ingen kjent risiko\".", "description": "Diadumene lineata er en liten sjøanemone med naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav. Arten finnes på hardbunn i fjæra og på grunt vann. Den er en euryhalin brakkvannsart som kan etablere seg i artsfattige ferskvannspåvirkede områder. Arten har stor toleranse i forhold til saltholdighet (5-35 PSU) og temperatur (1-27°C), men klarer seg dårlig ved salinitet under 12 psu." }, { "kode": "FA3-N-918", "scientific_name": "Dianthus barbatus", "norwegian_name": "busknellik", "authority": "L.", "taxon_id": 61444, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1862, "conclusion": "Busknellik vurderes til lav økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er ingen kjent økologisk effekt knyttet til arten.", "description": "Busknellik Dianthus barbatus er en flerårig urt med frøformering. Arten kommer fra Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus, er innført som hagestaude og har vært lenge i landet." }, { "kode": "FA3-N-919", "scientific_name": "Dianthus carthusianorum", "norwegian_name": "kartusianernellik", "authority": "L.", "taxon_id": 61445, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-920", "scientific_name": "Dianthus caryophyllus", "norwegian_name": "hagenellik", "authority": "L.", "taxon_id": 61446, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1929, "conclusion": "Hagenellik vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet. Ved forrige vurderingsrunde (2012) ble den ikke vurdert: etablerte forekomster er funnet/rapportert senere.", "description": "Hagenellik Dianthus caryophyllus er en meget gammel hageplante (fra romersk tid), trolig med utgangspunkt i en eller flere middelhavsarter, men ikke kjent i vill tilstand. Den har frøformering og nokså passiv (ballistisk) spredning av frø.Arten ligner på en annen vanlig hageplante, fjørnellik D. plumarius, og vi har ikke hatt kapasitet til å revidere materialet. Det er trolig at flere herbariebelegg navnsatt som den ene hører til den andre, og omvendt." }, { "kode": "FA3-N-921", "scientific_name": "Dianthus chinensis", "norwegian_name": "kinanellik", "authority": "L.", "taxon_id": 61447, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1966, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-922", "scientific_name": "Dianthus cruentus", "norwegian_name": "blodnellik", "authority": "Griseb.", "taxon_id": 61448, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3352", "scientific_name": "Dianthus glacialis", "norwegian_name": "", "authority": "Haenke", "taxon_id": 141004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2013, "conclusion": "Dianthus glacialis vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur. Den blir neppe noen alvorlig økologisk trussel i norsk fjellheim, men utsetting i et sårbart (og fredet) naturområde er uansett en kritikkverdig handling.", "description": "Nellik-arten Dianthus glacialis er en langlevd flerårig urt fra fjell i Mellom- og Sør-Europa. Den har frøformering, men ingen klonal vekst av betydning. Den dyrkes i svært begrenset omfang i hager." }, { "kode": "FA3-N-923", "scientific_name": "Dianthus knappii", "norwegian_name": "svovelnellik", "authority": "(Pant.) Asch. & Kanitz ex Borbás", "taxon_id": 61450, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-924", "scientific_name": "Dianthus plumarius", "norwegian_name": "fjærnellik", "authority": "L.", "taxon_id": 61451, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1936, "conclusion": "Fjørnellik vurderes til låg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.", "description": "Fjørnellik Dianthus plumarius er en langlevd flerårig urt med mattevekst. Arten stammer fra fjellstrøk i Mellom-Europa og er kommet inn som hagestaude, hovedsakelig i nyere tid. Arten har frøreproduksjon. Frøene spres over korte avstander.Fjørnellik er lik hagenellik D. caryophyllus, spesielt i vegetative trekk, og vi har ikke hatt kapasitet til å revidere herbariematerialet. Det er sannsynlig at mange belegg bestemt til den ene arten heller hører til den andre, og omvendt." }, { "kode": "FA3-N-3121", "scientific_name": "Diaporthe vaccinii", "norwegian_name": "", "authority": "Shear", "taxon_id": 140774, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Dersom denne soppen vert funnen i til dømes produksjonsområde av hageblåbær, bør også naturleg vegetasjon av Vaccinium artar i nærleiken undersøkjast for symptom. Sjølv om soppen så langt ikkje er funnen på ville blåbær og tyttebær, kan vi ikkje utelukka at dette kan skje. Risikovurderinga som er gjennomført her konkluderar med ingen kjent økologisk risiko (NK).", "description": "Diaporthe vaccini har sitt opphav i Nord-Amerika og er vanleg i fleire statar i USA. Soppen finst også i Canada, Chile, Latvia og Kina. Soppen gjer skade i produksjonen av tranebær (Vaccinium macrocarpon og Vaccinium oxycoccos) og hageblåbær (Vaccinium corymbosum) i form av daude skot og/eller greiner." }, { "kode": "FA3-N-925", "scientific_name": "Dicentra formosa", "norwegian_name": "småhjerte", "authority": "(Haw.) Walp.", "taxon_id": 132307, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1930, "conclusion": "Småhjerte vurderes til lav økologisk risiko, med usikkerhet opp til potensielt høy risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er ikke knyttet til noen eksisterende eller forventede negative økologiske effekter til arten. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til potensielt høy risiko, trolig et utslag av at beregningsmåtene for invasjonspotensial var annerledes den gang.", "description": "Småhjerte Dicentra formosa kommer fra vestlige Nord-Amerika (vestkysten av USA) og er en potensielt langlevd flerårig urt. Arten er innført som hagestaude og har vært særlig populær de siste 50 år. Den formerer seg med frø som spres med maur." }, { "kode": "FA3-N-926", "scientific_name": "Dichondra micrantha", "norwegian_name": "nyrevindel", "authority": "Urb.", "taxon_id": 63663, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3169", "scientific_name": "Dichrooscytus gustavi", "norwegian_name": "", "authority": "Josifov, 1981", "taxon_id": 140992, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Dichrooscytus gustavi er en tege som lever på einer (Juniperus communis), men finnes også på introduserte arter som Chamaecyparis, Thuja, Junperus. Foreløpig ikke påvist i Norge, men vil kunne etablere seg her, trolig fortrinnsvis i sør, i parker og hager etter innførsel med importerte hageplanter. Det er ikke kjent økologiske effekter av denne arten. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Dichrooscytus gustavi er en tege som lever på einer (Juniperus communis), men finnes også på introduserte arter som Chamaecyparis, Thuja, Junperus. Mange funn er fra urbane strøk, parker og hager, og funn fra naturlige einerpopulajoner er diskutable (Putchkov 2013). Opprinnelig utbredelse til D. gustavi er usikker (Rabitsch 2008, Putchkov 2013). Arten har spredt seg i Europa siden 1990-tallet (Putchkov 2013), og er etter 2010 påvist både i Danmark, Finland og Sverige." }, { "kode": "FA3-N-1056", "scientific_name": "Dicranopalpus ramosus", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 79962, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2199", "scientific_name": "Didemnum vexillum", "norwegian_name": "", "authority": "Kott 2002", "taxon_id": 83777, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "D. vexillum er en dørstokkart for Norge. Fra sitt opprinnelsesland Japan har arten spredt seg raskt til flere nye områder over en stor del av verden, inkludert Europa. Arten har evne til å raskt kolonisere nye områder og omforme habitater som invaderes. D. vexillum har stort potensiale for videre spredning til Norge via skipsfart og vurderes her til \"Svært høy risiko\" men dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag om artens økologiske effekt på stedegne arter.", "description": "Didemnum vexillum er et kolonidannende sekkedyr (Ascidiacea) som vokser som et overtrekk på hardbunn og sand/steinbunn. Den forekommer videre på kunstig substrater i båthavner og akvakulturanlegg. Arten er kjent fra Nederland, Frankrike, Irland og Storbritannia. Den har trolig naturlig opprinnelse i Japan, men har blitt spredd til store deler av verden i tempererte kystområder. D. vexillum er beskrevet fra New Zealand (Kott 2002), men det synes å være på basis av en introduksjon der. Artssystematikken i slekten Didemnum har vært uklar. Molekylærgenetiske undersøkelser indikerer at to arter som er beskrevet fra Europa (D. lahillei, D. helgolandicum) er synonymer med D. vexillum (Lambert 2009, Stefaniak m.fl. 2009). Artene i den kolonidannende sjøpungenslekten Didemnum er vanskelig å skille. Arten som synes å være hyppigst langs norskekysten er Didemnum albidum, men det er også ifølge Millar (1966) noen registreringer av Didemnum helgolandicum. Det er også beskrevet en tredje Didemnum-art fra norskekysten, nemlig Didemnum romssae J.A. Marks 1996, fra Tromsøområdet (Marks 1996). En morfologisk karakter som hun bruker til å skille disse artene er størrelse og utseende på spiklene i den ytre kappe på koloniene, men det kan være et svært usikkert kriterium. Millar (1966) skriver bl.a. at \"the distinctions between D. albidum and D. helgolandicum are rather slight, and it seems possible that they might represent variations of the same species\". Lützen (1967) har rapportert at Didemnum albidum er den hyppigst forekommende didemnide i arktiske farvann (Vest-Grønland, Spitsbergen og Nordamerikas østkyst syd til Cape Cod), men den er ifølge Brattegard (1997) registrert langs hele norskekysten.Forekomster av Didemnum spp. er hyppig i Norge. Marks (1996) har rapportert tre sibling-species fra Nord-Norge: Didemnum albidum, Didemnum polare og Didemnum romssae basert på karakterer som utseende og størrelse på calcium carbonat-spiklene , larvestørrelse, reproduksjonstidspunkt og at fravær av næringsopptak om vinteren hos Didemnum albidum. Det er imidlertid også verdt å merke seg at van Name i sitt omfattende verk om ascidier (van Name 1945) ikke aksepterer Didemnum polare som egen art, men kaller den Didemnum albidum polare, og at sistnevnte er en dypvannsform i motsetning til Didemnum albidum. Van Name aksepterer ikke uten videre Hartmeyers påstand (Hartmeyer 1909-1911) om at det er forskjell på de to artene med hensyn til morfologiske forskjeller på spiklene, bl.a. fordi det kan være stor variasjon i morfologien hos spiklene hos Didemnum albidum.En gjennomgang av litteratur og forekomst av didemnider langs norskekysten antyder at molekylærgenetiske undersøkelser synes å være nødvendig for denne slekten, spesielt sett i lys av at Didemnum vexillum er vurdert som dørstokk-art i Norge. (I den forbindelse er det verdt å merke seg at en morfologisk karakter som ofte fremheves hos Didemnum vexillum er lobene (\"long pendulous outgrowths\" ). Slike lober er også observert i kolonier av Didemnum albidum i Nord Norge (Gulliksen pers. obs.)." }, { "kode": "FA3-N-2530", "scientific_name": "Didymascella thujina", "norwegian_name": "tujasopp", "authority": "(E.J. Durand) Maire", "taxon_id": 43668, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Sidan soppen er så bunden til tuja er ikkje dette ein art som vil truga stadeigne planteartar. Arten er vurdert til ingen kjent risiko (NK).", "description": "Tujasopp (Didymascella thujina) er mest vanleg på kjempetuja (Thuja plicata), men frå USA er det kjent at denne soppen også kan gi svake angrep på andre tuja-artar og lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Tujasopp er spesielt problematisk i planteskular i område med fuktige klima. Angrepet syner seg fyrst på nedre delar av plantene som bleike flekkar på oversida av nåler. Flekkane svell etter kvart og vert raudbrune til svarte. Det dannast frå 1-3 av desse puteliknande flekkane/sporehusa (apothecia) pr. nål. I byrjinga ligg sporehusa under overhuda (epidermis), men etter kvart som dei vert mogne sprekk epidermis opp og dei runde, brune sporehusa kjem til syne. Etter sporekasting vert nålene brungrå. Område der sporehusa sat ramlar etter kvart ut, og etterlet eit hol som kan sjå ut som eit insektgnag. Det er typisk at det er friske nåler innimellom dei sjuke. Angrepa er størst der plantene står tett, noko som ofte er tilfelle for hekkplantingar, og der det er skugge. Dette på grunn av sakte opptørking etter nedbør og doggfall, noko som fører til eit idelt mikroklima for soppen. Planter som er under 4 år gamle kan dauda ned på ein vekstsesong, medan større planter fyrst og fremst vert brune og øydelagde på dei nedre greinkransane. Ved sterke angrep vert greinene snaue for nåler. Det har synt seg at di eldre plantene vert di svakare vert angrepa (Talgø et al. 2003)." }, { "kode": "FA3-N-2479", "scientific_name": "Dienerella ruficollis", "norwegian_name": "", "authority": "(Marsham, 1802)", "taxon_id": 7787, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-927", "scientific_name": "Diervilla florida", "norwegian_name": "", "authority": "(Bunge) Siebold & Zucc.", "taxon_id": 144131, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1948, "conclusion": "Arten vurderes til ha ingen kjent risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Diervilla florida er en nokså populær hagebusk som opprinnelig kommer fra Nord-Kina, Korea og Japan i Øst-Asia. Den frøformerer seg i hager i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2926", "scientific_name": "Diervilla lonicera", "norwegian_name": "", "authority": "Mill.", "taxon_id": 144132, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1925, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2927", "scientific_name": "Digitalis grandiflora", "norwegian_name": "", "authority": "Mill.", "taxon_id": 117123, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Digitalis grandiflora vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Revebjølle-arten Digitalis grandiflora fra Balkan og Tyrkia er en toårig til kortlevd flerårig urt med frøformering. Frøformering finner opplagt sted i Norge. Arten er bare funnet i og nær hage-miljø." }, { "kode": "FA3-N-929", "scientific_name": "Digitalis lanata", "norwegian_name": "prydrevebjelle", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 62462, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1951, "conclusion": "Prydrevebjelle vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter hos oss.", "description": "Prydrevebjelle Digitalis lanata kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Tyrkia og dyrkes en sjelden gang som prydplante. Den er en kortlevd (oftest 2-3 år), flerårig urt med frøformering." }, { "kode": "FA3-N-930", "scientific_name": "Digitalis lutea", "norwegian_name": "gul revebjelle", "authority": "L.", "taxon_id": 62463, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1876, "conclusion": "Gul revebjelle vurderes til lav risiko i norsk natur, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Arten er, som de andre revebjellene, giftig og brukes i hjertemedisin, men den er visstnok mindre giftig enn vår hjemlige revebjelle og den fremmede prydrevebjellen. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor arten ble vurdert til ingen kjent risiko, skyldes nok at halvparten av funnene for arten er funnet i etterkant.", "description": "Gul revebjelle Digitalis lutea er en relativt kortlevd flerårig art som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa. Den har effektiv frøformering." }, { "kode": "FA3-N-931", "scientific_name": "Digitaria ischaemum", "norwegian_name": "fingerhirse", "authority": "(Schreb.) Muhl.", "taxon_id": 132314, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1879, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-932", "scientific_name": "Digitaria sanguinalis", "norwegian_name": "blodhirse", "authority": "(L.) Scop.", "taxon_id": 132316, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1910, "conclusion": "Blodhirse kan være under etablering i Norge, men vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Blodhirse Digitaria sanguinalis er et ettårig gras med frøreproduksjon. Det stammer fra varmtempererte til tropiske områder og er en av verdens mest utbredte grasarter. Arten har stabil forekomst (som fremmed) nord til Danmark og Sør-Sverige." }, { "kode": "FA3-N-2716", "scientific_name": "Diglyphus isaea", "norwegian_name": "", "authority": "(Walker, 1838)", "taxon_id": 72171, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2891", "scientific_name": "Dikerogammarus villosus", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84946, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "D. villosus er en Ponto-Kaspisk art som har spredt seg raskt til det meste av Europa. Det er en veldig tilpasningsdyktig art med høy vekstrate. Den har ofte hatt stor negativ innvirkning på de lokale økosystemer i områder den har spredt seg til. Arten er ansett for å være blant de 100 værste fremmede artene i Europa (Hulme m.fl. 2008). Forekomstene av arten tettest på Norge er langs den tyske og polske Østersjø-kyst. Det anses som sansynlig at arten vil kunne spre seg til Norge, og da primært til vannforekomster med noe høyere ledningsevne, dvs først og fremst på østlandet. Erfaringer fra andre europeiske land arten har spredt seg til, f.eks. England, viser at det etter etablering er umulig å utrytte arten igjen. Dette vil antakelig også være tilfellet hvis den etablerer seg i Norge. Arten er vurdert å ha høy risiko.", "description": "Dikerogammerus villosus er en stor amfipod som kan bli opp til 30 mm. Eksoskjelletet kan framstå som både strippet og ensfarget. Mandiblene er relativt store.Arten har fått det beskrivende kallenavnet \"dreper reke\" (eller \"killer shrimp\" på engelsk), fordi den kan ha en ganske betydelig innvirkning på andre arter og økosystemer i områder den har spredt seg til (Rewicz m. fl. 2014). Som mange andre Ponto-Kaspiske arter er D. villosus veldig tilpasningsdyktig i forhold til ulike miljøfaktorer. Den kan f.eks. treffes både i ferskvann og brakkvann. Den er funnet ved saliniteter opp til 10 PSU, og den kan overleve opp til 20 PSU i laboratorie-forsøk (Brooks m.fl. 2008, Bruijs m.fl. 2001). Den kan også overleve fluktuasjoner i temperatur og oksygen-konsentrasjon. Den lver på forskjellige substrater i vidt forskjellige vannforekomster.Arten er en effektiv predator på andre evertebrater, f.eks. andre amfipoder, men kan også spise fiskeegg. Den kan også opptre som omnivor. D. villosus har kønnet formering og blir kjønnsmoden når den er 6 mm. Den kan vokse ekstremt rask og har en veldig høy populasjonsvekstrate. Den reproduserer ved temperaturer over 13 grader. Hvis arten etablerer seg i Norge vil reproduksjonen være begrenset til sommerhalvåret." }, { "kode": "FA3-N-335", "scientific_name": "Dinoderus minutus", "norwegian_name": "bambusborer", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 6047, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3122", "scientific_name": "Diplocarpon mali", "norwegian_name": "", "authority": "Y. Harada & Sawamura", "taxon_id": 140775, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Diplocarpon mali er en dørstokkart under spredning i Europa. Med import av epletre for planting er det betydelig risiko for at soppen skal komme til Norge.", "description": "Diplocarpon mali en ikke funnet i Norge, men vurderes som dørstokkart. Mattilsynet åpnet for import av epletrær for planting i 2014 og det øker sannsynligheten for at D. mali blir introdusert til landet. Soppen kan angripe viltvoksende Malus spp." }, { "kode": "FA3-N-3160", "scientific_name": "Diplopseustis perieresalis", "norwegian_name": "", "authority": "(Walker, 1859)", "taxon_id": 140983, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-110", "scientific_name": "Diplosoma listerianum", "norwegian_name": "svampsekkdyr", "authority": "(H. Milne-Edwards, 1841)", "taxon_id": 67179, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Diplosoma listerianum er en stedegen art langs norskekysten nord til Troms. Eventuell spredning til Svalbard vil sannsynligvis finne sted som påvekstfauna på skip slik det er registrert fra andre steder i verden. Økende vanntemperatur vil øke sannsynligheten for at arten vil komme til Svalbard, spesielt dersom det med tiden vil bli akvakultur-virksomhet på Svalbard. Arten har ingen kjent økologisk effekt, og artens etablering på Svalbard vil trolig begrenses av lave temperaturer. C. lepadiformis er vurdert til lav risiko LO.", "description": "Diplosoma listerianum er en kolonidannende sjøpung som danner 1-2 mm tykke, gelatinøse og glatte overtrekk på faste underlag. Overflaten er ofte glassklar tett besatt med grønne, brune eller grågule pigmentflekker. Zooidene ('enkeltindividene i koloniene') er hvite. (Moen & Svensen 2014). Det er små kalk-spikler i kappen, men disse ødelegges som oftest ved preservering (Millar 1966). Svært ofte danner den overtrekk på tarestilker, men kan også feste seg på andre strukturer som bryggepæler og akvakultur-utstyr. Kolonidannende ascidier kan reprodusere både seksuelt og aseksuelt (ved knoppskyting). Zooidene er hermafroditiske, og befruktning skjer som oftest i kappehulen. Det kan også være kryssbefruktning, både med andre zooider i samme koloni og med andre kolonier. Larvene svømmer ut eller blir presset ut av kappehulen med vannstrøm. Svømmetiden for larven i de frie vannmasser er relativt kort, ofte kun minutter opp til et døgn, før avsetning (Fofonoff et al. 2017). Lützen (1967) skriver at larven er frittsvømmende i 2-6 timer, og at den deretter søker mot bunnen, og kan i løpet av 2-3 dager danne en liten koloni med 2 - 4 individer. Genetiske studier i de senere år antyder at Diplosoma listerianum med sin kosmopolitiske utbredelse i virkeligheten er fire forskjellige arter (Perez-Portela et al. 2013)." }, { "kode": "FA3-N-3177", "scientific_name": "Diplotaxis acris", "norwegian_name": "", "authority": "(Forssk.) Boiss.", "taxon_id": 144076, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-933", "scientific_name": "Diplotaxis erucoides", "norwegian_name": "stripesennep", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 61140, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-934", "scientific_name": "Diplotaxis muralis", "norwegian_name": "mursennep", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 61141, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1840, "conclusion": "Mursennep vurderes å ha lav risiko i norsk natur. Dette er ene og alene knyttet til et moderat invasjonspotensial: arten har ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Mursennep Diplotaxis muralis er en toårig art med frøreproduksjon. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa (noen kilder angir også Middelhavsområdet og V-Asia). Frøsettingen er god, og frøene spres passivt (lokalt)." }, { "kode": "FA3-N-935", "scientific_name": "Diplotaxis tenuifolia", "norwegian_name": "steinsennep", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 61142, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1857, "conclusion": "Steinsennep vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til ingen kjent risiko: endringen skyldes ny beregningsmåte for invasjonspotenisal.", "description": "Steinsennep Diplotaxis tenuifolia er en kortlevd flerårig rosettplante som opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet, Øst- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-938", "scientific_name": "Dipsacus fullonum", "norwegian_name": "kardeborre", "authority": "L.", "taxon_id": 132359, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1875, "conclusion": "Kardeborre vurderes til lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et visst invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter hos oss, foreløpig. Arten er imidlertid ansett som \"invasive\" i USA. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til ingen kjent risiko: endringen skyldes en rekke nye funn siden den gang.", "description": "Kardeborre Dipsacus fullonum er en toårig, storvokst urt i kardeborrefamilien. Den vokser opprinnelig i Middelhavsområdet, Vest-Asia og lenger sør i Europa. Den formerer seg seksuelt med frø." }, { "kode": "FA3-N-939", "scientific_name": "Dipsacus strigosus", "norwegian_name": "lodnekardeborre", "authority": "Willd. ex Roem. & Schult.", "taxon_id": 132360, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1986, "conclusion": "Lodnekardeborre vurderes til lav risiko i norsk natur, med usikkerhet ned til ingen risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til lavt) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Lodnekardeborre Dipsacus strigosus er en toårig, storvokst urt i kardeborrefamilien. Den kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia men har spredt seg som fremmed i deler av Mellom- og Nord-Europa. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-3095", "scientific_name": "Discula destructiva", "norwegian_name": "", "authority": "Redlin", "taxon_id": 140786, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Discula destructiva er vurdert til høy risiko basert på den negative effekten den har på stedegen villkornell. Soppen bør overvåkes ved import av kornell fra utlandet.", "description": "Discula destructiva angriper kornellbusker og kan føre til at planten dør. Soppen har en optimal tilvekst ved 21-24°C. Infeksjonen fremmes av fuktig klima og hvis planteneutsettes for lys- og tørkstress (Mantooth et al. 2017)." }, { "kode": "FA3-N-3156", "scientific_name": "Ditula angustiorana", "norwegian_name": "barlindvikler", "authority": "(Haworth, 1811)", "taxon_id": 85556, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2438", "scientific_name": "Dodecastichus inflatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Gyllenhal, 1834)", "taxon_id": 85525, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "I likhet med andre rotsnutebillearter, vil også Dodecastichus inflatus trolig snart dukke opp i Norge som en følge av økt handel med grøntanleggsplanter. Den vil trolig ikke utgjøre noen stor økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rotsnutebilla Dodecastichus inflatus er knyttet til hageplanter." }, { "kode": "FA3-N-3282", "scientific_name": "Dodecastichus mastix", "norwegian_name": "", "authority": "(Olivier, 1807)", "taxon_id": 8742, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Rotsnutebilla Dodecastichus mastix er ikke påvist i Norge, men er på spredning i Europa de siste årene som en følge av økt handel med grøntanleggsplanter. Den vil i framtida sannsynligvis komme til Norge slik som flere andre rotsnutebiller har gjort de siste årene, men arten vil trolig ha problemer med å etablere seg utenfor hager og menneskeskapte grøntanlegg med vertsplanter. Ingen kjent økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko", "description": "Rotsnutebilla Dodecastichus mastix er knyttet til hageplanter." }, { "kode": "FA3-N-1892", "scientific_name": "Dohrniphora cornuta", "norwegian_name": "", "authority": "Bigot in de la Sagra, 1857", "taxon_id": 84709, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er ikke påvist i Norge, men den er knyttet til import av frukt og grønnsaker. Arten forventes å dukke opp i Norge og det antas at den vil klare å overleve utendørs på klimatisk gunstige steder. Det er ingen kjente negative økologiske effekter. Arten er en dørstokkart til Norge. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Dohrniphora cornuta er en dørstokkart til Norge. Arten er en polyfag detrivor på larvestadiet. Den formerer seg i kloakk, kompost, døde insekter, døde snegler, råtnende last ombord på skip, åtsel av vertebrater og andre liknende situasjoner. Den angriper også andre insektlarver- egg og -pupper den kommer over." }, { "kode": "FA3-N-942", "scientific_name": "Doronicum columnae", "norwegian_name": "balkangullkurv", "authority": "Ten.", "taxon_id": 60508, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1937, "conclusion": "Balkangullkorg vurderes til, låg økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes ene og alene et moderat invasjonspotensial: arten har ingen kjente negative økologiske effekter. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til potensielt høy risiko på grunn av en annen beregning for invasjonspotensial.", "description": "Balkangullkorg Doronicum columnae er en lågvokst, flerårig urt med frøreproduksjon og noe klonal vegetativ vekst. Fruktene har sveveapparat og kan fraktes en viss distanse med vind (kanskje 100 m eller mer). Arten kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa fra Italia til Balkan og Karpatene. Den er en meget populær, tidlig blomstrende hagestaude, særlig ofte tatt i bruk de siste 40-50 år. Dette er den arten som feilaktig har vært kalt D. orientale eller D. caucasicum både i hager og plantesalg og blant botanikere. Doronicum orientale er en Kaukasus-art som knapt er sett i norske hager de siste 50-70 år og som bare er funnet forvillet én gang for lenge siden." }, { "kode": "FA3-N-943", "scientific_name": "Doronicum macrophyllum", "norwegian_name": "kjempegullkurv", "authority": "Fisch. ex Hornem.", "taxon_id": 132382, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Kjempegullkorg vurderes å ha høy risiko i norsk natur på bakgrunn av et moderat invasjonspotensiale kombinert med observerte fortreningseffekter lokalt. Datagrunnlaget er imidlertid sparsomt, og det er ingen informasjon om utilbørlig adferd fra arten i andre land.", "description": "Kjempegullkorg Doronicum macrophyllum er en opptil 2 m høg, flerårig urt (høgstaude). Den har frøreproduksjon. Hvert individ produserer tusenvis av frukter hvert år. Fruktene spres med vind, potensielt over lange distanser (kanskje km). Arten kommer opprinnelig fra Kaukasus." }, { "kode": "FA3-N-944", "scientific_name": "Doronicum orientale", "norwegian_name": "smågullkurv", "authority": "Hoffm.", "taxon_id": 132383, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-945", "scientific_name": "Doronicum pardalianches", "norwegian_name": "hjertegullkurv", "authority": "L.", "taxon_id": 132384, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1965, "conclusion": "Hjertegullkort vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial, lite seksuell reproduksjon, og ingen kjente negative økologiske effekter. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til ingen kjent risiko. Det har tilkommet noen nye funn siden den gang, men vi er fortsatt usikre på hvor stabile disse forekomstene er.", "description": "Hjertegullkorg Doronicum pardalianches er en flerårig urt fra Vest- og Mellom-Europa som dyrkes som prydplante. Den formerer seg seksuelt med vindspredte frø og danner små kloner ved vegetativ vekst." }, { "kode": "FA3-N-946", "scientific_name": "Doronicum plantagineum", "norwegian_name": "storgullkurv", "authority": "L.", "taxon_id": 60513, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1945, "conclusion": "Storgullkorg vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har knapt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon i bestander), men kan kanskje få det. I så fall forventes den ikke å ekspandere eller å bli noe problem.", "description": "Storgullkorg Doronicum plantagineum er en flerårig urt fra Vest-Europa. Den har frøformering og noe klonal vekst. Den dyrkes i hager og er funnet noen ytterst få steder på skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-940", "scientific_name": "Doronicum ×excelsum", "norwegian_name": "praktgullkurv", "authority": "(N.E.Br.) Stace", "taxon_id": 132378, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1971, "conclusion": "Praktgullkorg vurderes til lav risiko i norsk natur: den har et visst invasjonspotensial, men ser ut til å være avhengig av stadige hageutkast og anses derfor ikke som helt stabil i norsk natur.", "description": "Praktgullkorg Doronicum x excelsum er en hagehybrid oppstått fra de tre europeiske artene hjertegullkorg D. pardalianches, storgullkorg D. plantagineum og smågullkorg D. columnae. Den dyrkes en god del som hagestaude og kan danne ganske store klumper ved vegetativ vekst, men den har ingen eller svært liten frøformering." }, { "kode": "FA3-N-947", "scientific_name": "Dorycnium pentaphyllum", "norwegian_name": "", "authority": "Scop.", "taxon_id": 84800, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2759", "scientific_name": "Dorypteryx domestica", "norwegian_name": "", "authority": "(Smithers, 1958)", "taxon_id": 87774, "species_group": "Støvlus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3270", "scientific_name": "Dorytomus filirostris", "norwegian_name": "", "authority": "(Gyllenhal, 1836)", "taxon_id": 8569, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "En nykomling i vår fauna som trolig har kommet med import av popler, men arten er generelt på spredning i hele Nord-Europa. Ingen kjente økologiske effekter, men kan potensielt gå på hjemmehørende arter av Salix og osp.", "description": "Karakteristisk snutebille som lever i raklene på popler." }, { "kode": "FA3-N-2079", "scientific_name": "Dothistroma septosporum", "norwegian_name": "", "authority": "(Dorog.) M. Morelet", "taxon_id": 140648, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-951", "scientific_name": "Draba aizoides", "norwegian_name": "karpatrublom", "authority": "L.", "taxon_id": 61144, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Karpatrublom vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur: den har verken invasjonspotensial eller kjente negative økologiske effekter.", "description": "Karpatrublom Draba aizoides er en flerårig art som opprinnelig kommer fra fjell i Mellom- og Sør-Europa (og med nært beslektete arter i Lilleasia). Arten formerer seg seksuelt med frø og kan være for varmekrevende til å reprodusere særlig effektivt i Norge.Draba aizoides høres til en komplisert gruppe (seksjon Aizopsis) med hele 17 arter akseptert (Walters & Akeroyd 1993). Det er uvisst hvilken av disse artene det norske materialet hører til." }, { "kode": "FA3-N-952", "scientific_name": "Draba nemorosa", "norwegian_name": "veirublom", "authority": "L.", "taxon_id": 61162, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1828, "conclusion": "Veirublom vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur, men dette skyldes ene og alene invasjonspotensialet. Arten har ingen kjente eller forventede negative økologiske effekter. Arten ble ved forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes trolig endret beregningsmåte for invasjonspotensial.", "description": "Veirublom Draba nemorosa er en kortlevd ettårig art, dvs. at den visner ned igjen tidlig i sesongen etter å ha satt en mengde frø. Frøene spres passivt, men det ser ut som om de lett følger med transporter, folk og dyr. Arten er vidt utbredt i boreale og tempererte soner i Øst-Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-953", "scientific_name": "Dracocephalum moldavicum", "norwegian_name": "tyrkerdragehode", "authority": "L.", "taxon_id": 132486, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1867, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-954", "scientific_name": "Dracocephalum nutans", "norwegian_name": "steppedragehode", "authority": "L.", "taxon_id": 62243, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-955", "scientific_name": "Dracocephalum parviflorum", "norwegian_name": "toppdragehode", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 132487, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1917, "conclusion": "Toppdragehode vurderes til ingen kjent økologisk risiko i Norge.", "description": "Toppdragehode Dracocephalum parviflorum er en ett- til toårig, seksuelt reproduserende art som kommer fra nemoral og sørlig boreal sone i Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-957", "scientific_name": "Dracocephalum thymiflorum", "norwegian_name": "russedragehode", "authority": "L.", "taxon_id": 62247, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1870, "conclusion": "Russedragehode vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i snart 150 år, men har det kanskje ikke lenger. Arten har dermed et ørlite invasjonspotensiale, og kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter blir den vurdert til ingen trussel mot norsk natur.", "description": "Russedragehode Dracocephalum thymiflorum er en ettårig, kontinental art fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-2669", "scientific_name": "Dreissena bugensis", "norwegian_name": "", "authority": "Andrusov, 1897", "taxon_id": 86548, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten kan skape store negative effekter for stedegne arter og vurderes å ha svært høy økologisk risiko.", "description": "Dreissena bugensis (quaggamusling) lever hovedsakelig i ferskvann, men tåler svakt saltholdig brakkvann. Arten har sannsynligvis sitt naturlig område i elva Dnieper i Ukraina. Den er en nær slektning til sebramuslingen som lever i samme miljø. Arten forekommer på fast underlag på grunt vann i innsjøer og elver og i marine områder som er sterkt påvirket av ferskvann. Særlig tiltrekkes arten av avløpsrør med ferskvann som raskt tettes. Quaggamuslingen har fått sitt trivialnavn etter sebravarianten av samme navn og ble skilt ut fra sebramuslingen av Andrusov i 1897. Frem til omkring 1990 ble arten likevel regnet som et synonym til sebramuslingen, og det er først og fremst fra USA at det foreligger informasjon om begge artene." }, { "kode": "FA3-N-2671", "scientific_name": "Dreissena polymorpha", "norwegian_name": "sebramusling", "authority": "(Pallas, 1771)", "taxon_id": 85828, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Dersom arten etablerer seg i Norge vil den kunne fortrenge stedegne arter. Arten vurderes å ha svært høy økologisk risiko.", "description": "Sebramuslingen (Dreissena polymopha) forekommer naturlig i vassdrag ved Svartehavet, Det Kaspiske hav og Aralsjøen. Allerede tidlig på 1800-tallet hadde arten etablert seg i Østersjøen og spredte seg raskt til andre områder i Europa. Den finnes nå utbredt i de fleste av Europas elver og ferskvann. Arten har også i de seneste år blitt introdusert på det amerikanske kontinent.Sebramuslingen forekommer i innsjøer, elver, estuarier og havnebasseng med brakt vann. Arten setter seg på alle underlag, naturlig og kunstig. Særlig er avløpsrør med ferskvann til hav og inntaksrør for kjølevann utsatt." }, { "kode": "FA3-N-3096", "scientific_name": "Drepanopeziza punctiformis", "norwegian_name": "", "authority": "Gremmen", "taxon_id": 88698, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1443", "scientific_name": "Drosophila busckii", "norwegian_name": "", "authority": "Cocquillett, 1901", "taxon_id": 22886, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "En domestisert art som sannsynligvis allerede vidt utbredt i byer og tettbebyggelse rundt om i landet (Østfold, Oslo og Akershus, Sogn og Fjordane, Troms) , men det er uvisst i hvilken grad den er tilpasset et norsk klima. I Europa hvor arten har vært kjent siden omkring 1900, er den i dag i mange land vanlig forekommende. Larvene er observert i ulike typer råtnende organisk materiale (løk, poteter, melk, egg o.l.). Arten vurderes til kategori \"potensiell høy risiko\".", "description": "Drosophila busckii er én av flere arter i familien fruktfluer (Drosophilidae) i Norge. Arten har larver som er observert i ulike typer råtnende organisk materiale. Som voksen er flua gulbrun med røde øyne." }, { "kode": "FA3-N-279", "scientific_name": "Drosophila hydei", "norwegian_name": "", "authority": "Sturtevant, 1921", "taxon_id": 22891, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten forventes å spre seg over store områder i Norge de nærmeste årene, men ingen negative økologisk effekter er dokumentert. Arten er vurdert i kategorien lav risiko.", "description": "Drosophila hydei er en domestisert kosmopolitt som i dag er vanlig over det meste av Europa, særlig i varmere områder i sør. Larvene lever hovedsakelig i moden og råtnende frukt, og er i hovedsak knyttet til tett befolkede områder." }, { "kode": "FA3-N-1442", "scientific_name": "Drosophila immigrans", "norwegian_name": "", "authority": "Sturtevant, 1921", "taxon_id": 22892, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Fremmed art med dokumentert funn fra Hordaland, men forekommer sannsynligvis i flere områder i Norge. I Europa er arten i dag vidt utbredt, inkl. Skandinavia. Vi vet lite om artens biologi i Norge, og vi vet ikke om den kan overleve i naturen. Sjansen for etablering i Norge er likevel vurdert som høy. Arten har ingen kjent økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Drosophila immigrans er en art i familien fruktfluer som har spredt seg over hele verden. Arten er en kosmopolitt med ukjent opphav. Arten er, som andre fruktfluer, små til å være fluer, bare 2–4 mm lange.Som andre arter i denne familien kan den opptre innendørs hele året, men de er vanligst om høsten i perioden september til november." }, { "kode": "FA3-N-294", "scientific_name": "Drosophila melanogaster", "norwegian_name": "bananflue", "authority": "Meigen, 1830", "taxon_id": 22909, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensiale, men det er ingen dokumentasjon på noen økologisk effekt. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Arten er lik flere andre arter av fruktfluer. Larver av lever i ulike typer av (over)moden/råtnende frukt og grønnsaker." }, { "kode": "FA3-N-293", "scientific_name": "Drosophila repleta", "norwegian_name": "", "authority": "Wollaston, 1858", "taxon_id": 22899, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3222", "scientific_name": "Drosophila suzukii", "norwegian_name": "flekkvingefruktflue", "authority": "(Matsamura, 1931)", "taxon_id": 84682, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Flekkvingefruktflue har blitt registrert i Norge, men ser ikke ut til å overleve vinteren. Arten kan derimot potensielt etablere seg her til lands i fremtiden og vil i så fall få negative konsekvenser for kommersiell bærproduksjon og ville bær. Arten er vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Flekkvingefruktflue, Drosophila suzukii, er en alvorlig skadegjører i bær og steinfrukt som har spredt seg særlig i Europa og Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-1838", "scientific_name": "Duchesnea indica", "norwegian_name": "narrebær", "authority": "(Jacks.) Focke", "taxon_id": 86669, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Narrebær vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur basert på at den foreløpig kun er kjent fra én semi-stabil forekomst i Bu Drammen og dermed har et lavt invasjonspotensial. Data fra Europa antyder derimot at den har et potensial for å bli invasiv og dessuten kan utkonkurrere hjemlig Fragaria vesca. Inntil den etablerer seg bedre i Norge, kan vi ikke føre den opp i høgere risikoklasse.", "description": "Narrebær Duchesnea indica er en varmekrevende art fra sørlige deler av Asia og kan trolig neppe reprodusere med frø i Norge foreløpig. Den har imidlertid et meget effektivt utløper-system og kan danne store, overvintrende kloner." }, { "kode": "FA3-N-3157", "scientific_name": "Duponchelia fovealis", "norwegian_name": "tropeengmott", "authority": "Zeller, 1847", "taxon_id": 29655, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-713", "scientific_name": "Dysdercus cingulatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 69644, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-103", "scientific_name": "Dysphania ambrosioides", "norwegian_name": "sitronmelde", "authority": "(L.) Mosyakin & Clemants", "taxon_id": 132576, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-106", "scientific_name": "Dysphania botrys", "norwegian_name": "eikemelde", "authority": "(L.) Mosyakin & Clemants", "taxon_id": 105615, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1876, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-113", "scientific_name": "Dysphania multifida", "norwegian_name": "ullmelde", "authority": "(L.) Mosyakin & Clemants", "taxon_id": 105616, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1881, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-114", "scientific_name": "Dysphania pumilio", "norwegian_name": "dvergmelde", "authority": "(R.Br.) Mosyakin & Clemants", "taxon_id": 105617, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-116", "scientific_name": "Dysphania schraderiana", "norwegian_name": "afrikamelde", "authority": "(Schult.) Mosyakin & Clemants", "taxon_id": 132578, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-958", "scientific_name": "Echinacea purpurea", "norwegian_name": "purpursolhatt", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 132579, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-959", "scientific_name": "Echinochloa colona", "norwegian_name": "shamahirse", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 132580, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1974, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-960", "scientific_name": "Echinochloa crus-galli", "norwegian_name": "hønsehirse", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 132581, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1878, "conclusion": "Hønsehirse vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til lav risiko, som en følge av invasjonspotensialet alene. Arten er ekspansiv og begynner å bli et seriøst ugras i korn- og grønnsakåkrer, men går ikke inn i mindre påvirkete naturtyper. Den forventes heller ikke å gjøre det i framtida.", "description": "Hønsehirse Echinochloa crus-galli er et ettårig gras, trolig med opprinnelse i tropisk-subtropisk Asia. Det har meget stor frøproduksjon. Fruktene spres passivt, men utbredelses- og spredningsmønstrene tyder sterkt på lokal spredning med landbruksredskaper. Arten er kommet inn som blindpassasjer og er etablert i åker og fulldyrket eng, pluss på en lang rekke typer av skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-961", "scientific_name": "Echinochloa esculenta", "norwegian_name": "japanhønsehirse", "authority": "(A.Braun) H.Scholz", "taxon_id": 132582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2616", "scientific_name": "Echinococcus multilocularis", "norwegian_name": "riebannjáŋkkár", "authority": "Leuckart, 1863", "taxon_id": 85790, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Dersom parasitten blir spredt til Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt rask og over lang tid vil parasitten trolig forekomme i egnede habitater for vånd og markmus i det meste av Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i fastlands-Norge. Parasitten forekommer endemisk i mange europeiske land og forekomsten er økende. Echinococcus multilocularis er påvist hos rødrev i Sverige. Med bakgrunn i dette virker det sannsynlig at Echinococcus multilocularis kommert til å bli introdusert til fastlands-Norge på ett eller annet tidspunkt. E. multilocularis vurderes til svært høy risiko (SE).", "description": "Echinococcus multilocularis er en cestode (bendelmark). Echinococcus multilocularis bruker hovedsakelig rødrev som sluttvert og lever i tarmen hos sluttverten. Andre pattedyr som fjellrev, mårhund, hund og katt kan også være sluttverter. Gnagere fungerer som mellomverter etter å fått i seg egg som utvikles til spesielle larvestadier i indre organer, særlig i lever." }, { "kode": "FA3-N-962", "scientific_name": "Echinocystis lobata", "norwegian_name": "tagg-gresskar", "authority": "(Michx.) Torr. & A.Gray", "taxon_id": 61653, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-963", "scientific_name": "Echinops bannaticus", "norwegian_name": "blå kuletistel", "authority": "Rochel ex Schrad.", "taxon_id": 132584, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1939, "conclusion": "Blå kuletistel vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Vi forventer ikke noen sterk spredning eller stor økologisk effekt med det første.", "description": "Blå kuletistel Echinops bannaticus er en langlevd flerårig urt fra Sørøst-Europa, med klondannelse med krypende jordstengler. Den reproduserer med frø, men effektiv seksuell formering er ennå ikke dokumentert for noen forekomst i norsk natur. Fruktene spres med dyr. Arten er innkommet som hagestaude og er kanskje i noe økende bruk. Den er foreløpig bare funnet på ulike typer sterkt endret fastmark (i NiN-systemet), men kan nok invadere forlatte enger og beiter om den får anledning til det." }, { "kode": "FA3-N-964", "scientific_name": "Echinops exaltatus", "norwegian_name": "balkankuletistel", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 132585, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1910, "conclusion": "Balkankuletistel vurderes til låg økologisk risko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er trolig etablert i Norge og har vært omtrent konstant i landet i 80 år, men det er ennå ikke registrert noen fullt ut varig enkeltforekomst. Den vil neppe bli noen økologisk problematisk art de neste 50 årene heller.", "description": "Balkankuletistel Echinops exaltatus er en flerårig urt fra Sørøst-Europa (Balkan) og Tyrkia, med klonal vekst med jordstengler og med frøreproduksjon. Fruktene spres mest med dyr, kanskje litt med vind. Arten er innført som hagestaude. Den er forvillet på ulike typer sterkt endret fastmark (i NiN-systemet), men har også lokalt trengt inn på forlatt eng." }, { "kode": "FA3-N-965", "scientific_name": "Echinops sphaerocephalus", "norwegian_name": "kuletistel", "authority": "L.", "taxon_id": 60518, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1871, "conclusion": "Kuletistel vurderes til høg økologisk risiko, i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Arten forviller og etablerer seg på ulike typer skrotemark, men også i flerårs-tangvoller og på grusmark nær havstrand, på grunnlendt mark på basisk grunn, og i kulturmarkseng som er ute av bruk. Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Spredningshastigheten er ikke truende, men arten inntar og kan flekkvis overta dominansen i sårbare vegetasjonstyper.", "description": "Kuletistel Echinops sphaerocephalus er en langlevd flerårig urt fra Europa og Vest-Asia. Arten har både klonal vekst og omfattende frøformering. Fruktene spres med dyr, kanskje også litt med vind. Arten er en nokså gammel hagestaude i Norge, kommet inn rundt midten av 1800-tallet eller kanskje mye tidligere (dyrket i Danmark siden slutten av 1600-tallet i følge Hartvig 2015). Den er nå erstattet av litt mer spektakulære slektninger (blå kuletistel, balkankuletistel). Arten inntar ofte grasmark av ulike typer, inkludert forlatte enger og urterik mark på grunnlende på kalk." }, { "kode": "FA3-N-2395", "scientific_name": "Echinothrips americanus", "norwegian_name": "", "authority": "Morgan, 1913", "taxon_id": 85478, "species_group": "Trips", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-115", "scientific_name": "Echinus esculentus", "norwegian_name": "svabergsjøpiggsvin", "authority": "L., 1758", "taxon_id": 67366, "species_group": "Pigghuder", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Echinus eculentus (rød kråkebolle) er en stedegen art på fastlands-Norge som i fremtiden kan spres til Svalbard som pelagiske larver i ballastvann, og vil kunne etablere seg i de sørvestlige områdene av Svalbard ved en eventuell temperaturstigning. E. eculentus er vurdert til lav risiko (LO). Denne vurderingen er imidlertid usikker på grunn av manglende kunnskap om artens spredningshastighet.", "description": "Echinus eculentus er på norsk ofte kalt rød kråkebolle. Det er egentlig ikke noe godt navn fordi det også finnes andre arter i Norge som kan bli røde. Det er norskekystens største kråkebolle, og skallet kan ha en diameter på opp mot 16 cm (Moen & Svensen 2014). Den kan hybridisere med langpigget kråkebolle (Gracilechinus acutus). De største individene er trolig 7 - 8 år gamle (Moen & Svensen op.cit.). Skallet er kuleformet med relativ korte og omtrent like lange rødaktige pigger, ofte med en fiolett spiss. Den beiter primært på alger i tareskog, hvor den også eter fastsittende epifauna og epiflora." }, { "kode": "FA3-N-3175", "scientific_name": "Echium creticum", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 140819, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-966", "scientific_name": "Echium plantagineum", "norwegian_name": "hageormehode", "authority": "L.", "taxon_id": 132587, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1872, "conclusion": "Hageormehode vurderes som dørstokk-art og til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan når som helst etablere en permanent, reproduserende bestand i Norge, men vil trolig ikke gjøre noen som helst økologisk skade.", "description": "Hageormehode Echium plantagineum er en ettårig art fra Vest-Europa og Middelhavsområdet. Den reproduserer med frø. Den er dokumentert å ha reprodusert med frø over noen få år et par steder i Norge. Vi definerer den som en dørstokk-art fordi den innføres ofte og fordi den med pågående og forventete klimaendringer kan begynne å danne stabilt reproduserende bestander på noen gunstige steder. Den er bare funnet på NiN-systemets sterkt endret fastmark." }, { "kode": "FA3-N-967", "scientific_name": "Echium vulgare", "norwegian_name": "ormehode", "authority": "L.", "taxon_id": 60962, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2476", "scientific_name": "Edwardsiella lineata", "norwegian_name": "", "authority": "(Verrill in Baird, 1873)", "taxon_id": 85404, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Edwardsiella lineata er en dørstokkart, med et larvestadie som parasitterer på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. E. lineata er foreløpig ikke påvist i Europa, men kan transporteres til nye områder sammen med infiserte individer av M. leidyi. Artens invasjonspotensial er vurdert til å være moderat, og er nært knyttet til introduksjon og spredning av den fremmede arten Mnemiopsis leidyi. De negative økologiske effektene av E.lineata vurderes imidlertid til å være små og arten vurderes derfor til kategori \"lav risiko\". Det er populasjonens mediane levetid som er utslagsgivende for vurderingen. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag både når det gjelder spredning og effekt på stedegne arter.", "description": "Edwardsiella lineata er en sjøanemone som veksler mellom et parasitterende larvestadium, og et fastsittende anemone-stadium på hardbunn. Larvestaidet lever som parasitt på ribbemaneten Mnemiopsis leidyi. Ved den amerikanske vestkyst, der Mnemiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse, er over 50% av individene parasittert av E. lineata (Woods Hole, MA, Reitzel mfl. 2007). Det er usikkert om parasitten har evne til å infisere andre, stedegne ribbemanet-arter. Parasitten fører til redusert vekst og reproduksjonsevne hos sin vert og er en av de faktorene som kontrollerer M. leidyi i sitt naturlige område." }, { "kode": "FA3-N-977", "scientific_name": "Elaeagnus commutata", "norwegian_name": "sølvbusk", "authority": "Bernh. ex Rydb.", "taxon_id": 132589, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1920, "conclusion": "Sølvbusk vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, i en kombinasjon av moderat (til stort) invasjonspotensial og en (foreløpig) liten økologisk effekt. Arten har foreløpig bare svært lokale effekter, men er en uvanlig hardfør og vel tilpasset art for invasjon i norsk natur, kanskje spesielt i kontinentale boreale områder der det ellers er nokså få fremmede planter som slår til. Den har enkelte egenskaper som gjør at den kan påvirke strukturen i naturtyper (vekstform, frukttype, nitrogenfiksering i røttene). Den får hovedskår som låg økologisk risiko, men den bør følges med. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til potensielt høg risiko, dvs. med større invasjonspotensial, men ingen nevneverdig økologisk effekt. Endringen i vurdering skyldes både endret beregningsmåte for levetid og mer oppmerksomhet omkring mulige skadevirkninger.", "description": "Sølvbusk Elaeagnus commutata er en langlevd busk med frøreproduksjon og meget effektiv klonal formering med rotskudd. Arten kan opplagt reprodusere med frø i Norge, men frøformering er foreløpig bare påvist på sanddynemark på Lista (VA Farsund). Arten stammer fra boreale deler av Nord-Amerika og er innført som en meget hardfør prydbusk. Den har nitrogenfikserende mikroorganismer i røttene." }, { "kode": "FA3-N-978", "scientific_name": "Elaeosticta lutea", "norwegian_name": "møllekjeks", "authority": "(M.Bieb. ex Hoffm.) Kljuykov, Pimenov & V.N.Tichom.", "taxon_id": 132590, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1908, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2892", "scientific_name": "Elaphropus quadrisignatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Duftschmid, 1812)", "taxon_id": 140441, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-979", "scientific_name": "Elatine alsinastrum", "norwegian_name": "kransevjeblom", "authority": "L.", "taxon_id": 100388, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1881, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3176", "scientific_name": "Eleusine africana", "norwegian_name": "afrikahirse", "authority": "Kenn.-O'Byrne", "taxon_id": 102550, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1978, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-980", "scientific_name": "Eleusine indica", "norwegian_name": "indiahirse", "authority": "(L.) Gaertn.", "taxon_id": 132646, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2556", "scientific_name": "Eleutherococcus senticosus", "norwegian_name": "", "authority": "(Rupr. & Maxim.) Maxim.", "taxon_id": 161313, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-150", "scientific_name": "Elodea canadensis", "norwegian_name": "vasspest", "authority": "Michx.", "taxon_id": 132648, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1925, "conclusion": "Vasspest vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial i kombinasjon med store og svært negative økologiske effekter.", "description": "Vasspest Elodea canadensis er en kortlevd flerårig vassplante som delvis er rotfestet, delvis flyter fritt i vassmassene. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten vegetativt ved fragmenter. Arten er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika, i områder med et temperert til borealt klima.Referanselisten omfatter både arbeider det er referert til i vurderingen og annen litteratur av relevans for vasspest." }, { "kode": "FA3-N-1996", "scientific_name": "Elodea nuttallii", "norwegian_name": "smal vasspest", "authority": "(Planch.) H.St.John", "taxon_id": 59294, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2005, "conclusion": "Smal vasspest vurderes til svært høg risiko, på grunn av store, negative økologiske effekter (i framtida, ikke realisert i dag) kombinert med et (foreløpig) moderat invasjonspotensial. Vi vil sterkt oppfordre til at videre utvikling av denne arten overvåkes.", "description": "Smal vasspest Elodea nuttallii er en kortlevd flerårig vassplante fra Nord-Amerika, fra områder med et temperert klima. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten derfor vegetativt ved fragmenter. Arten etablerer seg i både rennende og stillestående vatn og langs en vid base- og næringsgradient.Referanselisten inneholder en rekke arbeider som det ikke er referert til i teksta. Disse gir mer generell og mer detaljert informasjon om arten." }, { "kode": "FA3-N-981", "scientific_name": "Elsholtzia ciliata", "norwegian_name": "kammynte", "authority": "(Thunb.) Hyl.", "taxon_id": 144478, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1841, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-982", "scientific_name": "Elymus canadensis", "norwegian_name": "kanadakveve", "authority": "L.", "taxon_id": 132664, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2296", "scientific_name": "Elymus hispidus", "norwegian_name": "", "authority": "(Opiz) Melderis", "taxon_id": 132681, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-983", "scientific_name": "Elymus trachycaulus", "norwegian_name": "møllekveke", "authority": "(Link) Gould ex Shinners", "taxon_id": 132716, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-984", "scientific_name": "Elytrigia atherica", "norwegian_name": "stivkveke", "authority": "(Link) Kerguélen", "taxon_id": 132758, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-985", "scientific_name": "Elytrigia elongata", "norwegian_name": "rukveke", "authority": "(Host ex P.Beauv.) Nevski", "taxon_id": 145014, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Rukveke vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan komme til å etablere seg med reproduserende bestand i Norge, men vil neppe ekspandere mye.", "description": "Rukveke Elytrigia elongata er et langlevd flerårig, sterkt mattedannende gras fra Sør- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Det formerer seg med frø. Det har blomstret årvisst de årene det er funnet i Norge, men etablering av frøplanter er foreløpig ikke registrert." }, { "kode": "FA3-S-82", "scientific_name": "Elytrigia repens repens", "norwegian_name": "ugraskveke", "authority": "", "taxon_id": 145023, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1170", "scientific_name": "Emberiza bruniceps", "norwegian_name": "brunhodespurv", "authority": "Brandt, 1841", "taxon_id": 4110, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1171", "scientific_name": "Emberiza elegans", "norwegian_name": "gulstrupespurv", "authority": "Temminck, 1836", "taxon_id": 85346, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-83", "scientific_name": "Emex spinosa", "norwegian_name": "piggsyre", "authority": "(L.) Campd.", "taxon_id": 62864, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-61", "scientific_name": "Emys orbicularis", "norwegian_name": "europeisk sumpskilpadde", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 1613, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Det er ingen bestand i Norge, men de enkelte uavhengige eksemplarer som har dukket opp i ulike deler av landet, har vært rømte eller utsatte dyr. Arten kan kanskje klare å overleve i årevis på gunstige steder langs kystripa rundt Oslofjorden, på Sørlandet og Sørvestlandet. Sumpskilpadda predaterer på amfibier, fisk og invertebrater, noe som kan være et potensielt problem for bl.a. sjeldne arter. Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis er vurdert til lav risiko.", "description": "Europeisk sumpskilpadde Emys orbicularis (Linnaeus, 1758) er en relativt hardfør skilpadde som lever i tilknytning til stillestående og langsomt rennende vann og tilbringer vintermånedene i dvale på botn." }, { "kode": "FA3-N-2717", "scientific_name": "Encarsia formosa", "norwegian_name": "", "authority": "Gahan, 1924", "taxon_id": 71966, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1051", "scientific_name": "Ensis directus", "norwegian_name": "amerikaknivskjell", "authority": "(Conrad, 1843)", "taxon_id": 86683, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Amerikaknivkjell (Ensis directus) har vist forholdsvis stor spredningsevne i Europa, men har spesifikke krav til habitat som forekommer fragmentert langs kysten av Norge. Det optimale habitatet, finkornet sand med høy energi, har få stedegne arter, og Amerikaknivskjellet vurderes til kategorien lav risiko LO. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen grunnet manglende kunnskapsgrunnlag om artens økologiske effekt. Ved fremmedartsvurderingene i 2012 ble arten vurdert til svært høy risiko (SE). Det er justeringer i kriteriesystemet samt ny kunnskap om artens økologiske effekt som er årsak til endret klassifisering.", "description": "Amerikaknivskjell, Ensis directus, finnes på løsbunn på dyp fra 1 m ned mot 20-25 m. Bunnen bør være så løs at skjellene raskt kan grave seg vertikalt ned med den bevegelige foten. Amerikaknivskjellet har sin hovedutbredelse langs den Nord-Amerikanske østkysten. Arten ble introdusert til Europa (Tyskland) i 1978 og har spredt seg nordover til Danmark og Sverige på 1980-tallet og sydover til Storbritannia og Frankrike på 1990-tallet." }, { "kode": "FA3-N-1172", "scientific_name": "Eophona personata", "norwegian_name": "gråkjernebiter", "authority": "(Temminck & Schlegel, 1848)", "taxon_id": 84917, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-347", "scientific_name": "Epauloecus unicolor", "norwegian_name": "", "authority": "(Piller & Mitterpacher, 1783)", "taxon_id": 6247, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2769", "scientific_name": "Ephestia kuehniella", "norwegian_name": "melsmalmott", "authority": "Zeller, 1879", "taxon_id": 29504, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2811", "scientific_name": "Epicrates cenchria", "norwegian_name": "regnbueboa", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 140094, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2800", "scientific_name": "Epidalea calamita", "norwegian_name": "strandpadde", "authority": "Laurenti, 1768)", "taxon_id": 140072, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Strandpadda kan ha vært funnet i Norge på 1950-60-tallet (naturlig eller utsatt). Nordligste kjente bestander i dag finnes langs kysten av Bohuslän, Sverige. Sannsynligheten er stor for (nye) utsettinger i Norge. Klima og habitat synes relativt gunstig i deler av Østfold og Vestfold. Strandpadda har imidlertid lavt invasjonspotensiale, og det er ikke kjent noen økologiske skadeeffekter av arten. Konklusjonen blir derfor ingen kjent risiko.", "description": "Strandpadda Epidalea calamita (Laurenti, 1758) finnes (i Sørvest-Sverige) i tilknytning til grunne, små klippedammer langs kysten, der gyting og larveoppvekst finner sted. Andre steder i Europa opptrer strandpaddene mest i dammer i sanddyner o.l. De metamorfoserte (forvandlete) dyra lever på land i det samme området. De lever skjult om dagen, men går på jakt etter insekter og andre smådyr om natta (Fog et al. 1997)." }, { "kode": "FA3-N-994", "scientific_name": "Epilobium brunnescens", "norwegian_name": "krypmjølke", "authority": "(Cockayne) P.H.Raven & Engelhorn", "taxon_id": 62795, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1931, "conclusion": "Krypmjølke vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har (eller har i alle fall hatt) stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer ikke.", "description": "Krypmjølke Epilobium brunnescens er en ettårig art fra New Zealand og sørøstre Australia. Den er godt etablert på De britiske øyer, som trolig er kildeområdet for norske forekomster. Den har stor frøproduksjon og kan danne omfattende, men ustabile bestander på kort tid. Den er bare funnet på skrotemark (i botanisk hage i Bergen og i gartneri)." }, { "kode": "FA3-N-995", "scientific_name": "Epilobium ciliatum ciliatum", "norwegian_name": "ugrasmjølke", "authority": "", "taxon_id": 160580, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1869, "conclusion": "Ugrasmjølke vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter ved fortrengning. Planten har kommet inn på ulike vis, fra forurensning i korn og ballastjord til innførsel i tysk høy under andre verdenskrig og med gartnerivarer, men for det meste er vektor ukjent. I dag trenger den knapt hjelp til å spres: den har stor produksjon av små frø som spres med vind. Ugrasmjølke etablerer seg i et vidt spekter av naturtyper. I de første fasene av dens spredning og etablering i Norge opptrådte den (og gjør det fortsatt) på ulike typer skrotemark og steder med sterk kulturpåvirkning: tomter, rabatter, veikanter og -grøfter, avfallsplasser, som ugras i gartnerier, planteskoler, frukthager, grønnsakåkrer og blomsterbed osv. Etter hvert er den blitt stadig vanligere i noe fuktig kulturmark: beitemark, eng i gjengroing, åkerkanter og andre kantsoner, i og langs grøfter og kjørespor i innmark og skog, hogstfelt, fuktige berg i veiskjæringer og mange andre steder. Stadig oftere finnes den på naturlige, lite påvirkete voksesteder: bekkekanter, elvekanter og -ører, sjøstrender (her bl.a. i gras-, elvesnelle- og starrsump), myrkanter (av og til også på myrflater), i kilder, på strandberg (også fuglegjødslet berg), grusstrand og indre deler av høyvokst strandeng. Arten finnes ofte spredt og i små bestander, men kan danne tette bestander over atskillige tusen kvadratmeter der den fortrenger de fleste andre arter.Potensialet er stort til å etablere seg i flere naturtyper enn hittil, til å danne større bestander og ytterligere å fortrenge hjemlige arter.", "description": "Ugrasmjølke Epilobium ciliatum subsp. ciliatum er en flerårig, opptil 1,2 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra Nord-Amerika. Arten etablerer seg og blir ganske ekspansiv i en lang rekke naturtyper i tillegg til allslags skrotemark og kultivert mark. Den kan totalt overta dominansen langs grøfter og vassløp, på flommark med eller uten skog, og dessuten på myr der det er litt forstyrrelse (naturlig erosjon), til dels også uten forstyrrelse. Andre naturtyper den inntar er tangvoller, brakkvassenger og andre fuktige strandtyper. Den har etablert seg, også i lite påvirkete naturtyper (myrer), til over skoggrensa i Sør-Norge og nærmer seg den polare skoggrensa i nord." }, { "kode": "FA3-N-996", "scientific_name": "Epilobium ciliatum glandulosum", "norwegian_name": "alaskamjølke", "authority": "(Lehm.) Hoch & P.H.Raven", "taxon_id": 132844, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1927, "conclusion": "Alaskamjølke vurderes til svært høg økologisk risiko. Planten vil nok bli vanligere i områder der den allerede finnes og trolig ekspandere noe nordover. Den er ikke så tilbøyelig som ugrasmjølke til å danne større bestander: alaskamjølke opptrer oftest mer enkeltvis og i mindre grupper og vurderes derfor å ha litt mindre negativ effekt på hjemlige arter enn ugrasmjølke. I mange områder er den i imidlertid i ferd med å dominere fullstendig i en rekke fuktige og våte vegetasjonstyper, spesielt vasskanter, grøfter og våte beiter..", "description": "Alaskamjølke Epilobium ciliatum ssp. glandulosum er en flerårig, ca. 1 m høy urt som formerer seg med frø. Frøene har lange hår, noe som sikrer effektiv vindspredning over potensielt betydelige avstander (km). Den kommer fra vestlige Nord-Amerika og Øst-Asia (Stillehavsregionen). Det er uvisst hvilke vektorer som har brakt planten til Norge: den kan ha fulgt med både importvarer og transportmidler. Alaskamjølke inngår i stor grad i de samme naturtypene som ugrasmjølke og kan også vokse sammen med denne: ulike typer skrotemark, i grøfter, som ugras i brakk eng og beitemark og mange andre steder, kulturpåvirket våtmark, fuktige berg, sumpvegetasjon rundt innsjøer osv." }, { "kode": "FA3-N-997", "scientific_name": "Epilobium hirsutum", "norwegian_name": "stormjølke", "authority": "L.", "taxon_id": 62801, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "Før 1860", "conclusion": "Stormjølke vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er nå godt etablert i Norge igjen og har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med store muligheter til fortetning. Arten inntar og kan dominere i en rekke fuktige naturtyper, spesielt i vasskanter, sumper, langs grøfter og i våt beitemark, men den er ofte nokså forbigående og har liten fortrengningseffekt. Arten er i klar økning i dag.", "description": "Stormjølke Epilobium hirsutum er en flerårig, 1-1,5 m høg urt med meget rikelig frøformering. Den har også utløpere og danner tette bestander. Frøene spres meget effektivt med vind, trolig over lange distanser (km). Arten stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og Middelhavsområdet. Den invaderer hovedsakelig forstyrret, fuktig mark, men også vasskanter og sumper." }, { "kode": "FA3-N-998", "scientific_name": "Epilobium komarovianum", "norwegian_name": "brunmjølke", "authority": "H.Lév.", "taxon_id": 62803, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2928", "scientific_name": "Epilobium obscurum", "norwegian_name": "mørkmjølke", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 132855, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1838, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2929", "scientific_name": "Epilobium parviflorum", "norwegian_name": "dunmjølke", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 62809, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1856, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2930", "scientific_name": "Epilobium roseum", "norwegian_name": "greinmjølke", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 62810, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1844, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-999", "scientific_name": "Epilobium tetragonum", "norwegian_name": "kantmjølke", "authority": "L.", "taxon_id": 62811, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1879, "conclusion": "Kantmjølke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av iunvasjonspotensialet. Det er uvisst hvordan kantmjølke er kommet inn, men den kan være en ballastplante fra andre halvdel av 1800-tallet eller kan ha kommet spontant (og dermed være i prinsippet hjemlig). Vi har her valgt å vurdere den som en fremmed art. Den viser lite tegn til ekspansjon og også til å innta annet enn skrotemark i vid betydning og åker/engkanter.", "description": "Kantmjølke er en flerårig, 30-60 cm høg urt med rikelig frøformering og med klonal vekst ved jordstengler. Frøene har hårdusk og spres med vind, potensielt over rimelig lange avstander (km). Arten stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia, Afrika og Vest-Asia." }, { "kode": "FA3-N-1000", "scientific_name": "Epimedium alpinum", "norwegian_name": "alpebispelue", "authority": "L.", "taxon_id": 62958, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1978, "conclusion": "Alpebispelue vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet ned til ingen kjent risiko. Den har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og vegetativt), men er ikke ekspansiv. Hver av bestandene kan være én enkelt klon.", "description": "Alpebispelue Epimedium alpinum er en flerårig urt fra fjellskoger i Mellom- og Sørøst-Europa. Den har både frøformering og sterk klonal vekst. Den har trolig kommet til flere av sine norske forekomster med frø, men har hovedsakelig ekspandert klonalt deretter. Frøene spres med maur, noe som gir svært korte spredningsavstander." }, { "kode": "FA3-N-2516", "scientific_name": "Epimedium pinnatum colchicum", "norwegian_name": "flikbispelue", "authority": "(Boiss.) N.Busch", "taxon_id": 62960, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1002", "scientific_name": "Epimedium ×rubrum", "norwegian_name": "rød bispelue", "authority": "C.Morren", "taxon_id": 132863, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2542", "scientific_name": "Epinotia fraternana", "norwegian_name": "kobberkveldvikler", "authority": "(Haworth, 1811)", "taxon_id": 29182, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1980, "conclusion": "Arten har stort invasjonspotensial og vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien potensielt høy risiko (PH) på grunn av sitt store invasjonspotensial.", "description": "Kobberkveldvikler (Epinotia fraternana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 10–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med lyse, sølvhvite flekker som danner to mer eller mindre distinkte tverrbånd. Bakvingen er mørkegrå. Arten lever på ulike arter i edelgranslekta (Abies), først og fremst på edelgran (Abies alba) og kjempeedelgran (Abies grandis). Larvene minerer barnålene på sensommeren. De fullvoksne larvene slipper seg ned fra treet og overvintrer i en kokong i strøfallet på bakken. De forpupper seg etter overvintringen og klekker i mai. De voksne sommerfuglene kan finnes svermende rundt vertsplanten i mai–juli. De oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten er utbredt i Sør- og Mellom-Europa samt Russland. Den har trolig blitt innført til Norge sammen med vertsplanten, og får dermed status som fremmed art. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at den har spredd seg hit naturlig." }, { "kode": "FA3-N-2543", "scientific_name": "Epinotia nigricana", "norwegian_name": "mørk kveldvikler", "authority": "(Herrich-Schäffer, 1851)", "taxon_id": 29179, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten later til å ha lavt til moderat invasjonspotensial, men vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke noe i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien lav risiko (LH).", "description": "Mørk kveldvikler (Epinotia nigricana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 11–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med en utydelig, lysere flekk midt på bakkanten. Bakvingen er mørkegrå. Arten lever utelukkende på edelgran (Abies alba). Larven utvikler seg fra september til april i knopper (vanligvis sideskuddsknopper) på vertstreet. Forpuppingen skjer i en løs kokong som kan være festet på vertstreet eller ligge på bakken. De voksne sommerfuglene kan finnes svermende rundt vertsplanten i juli. De flyr primært i solskinn på ettermiddagen, og oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten er utbredt i Europa, Russland og Asia Minor. Den har med høy sannsynlighet blitt innført til Norge sammen med vertstreet, og får dermed status som fremmed art." }, { "kode": "FA3-N-2544", "scientific_name": "Epinotia subsequana", "norwegian_name": "grå vårkveldvikler", "authority": "(Haworth, 1811)", "taxon_id": 29192, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten later til å ha lavt invasjonspotensial, men vil trolig forbli etablert i Norge så lenge vertsplanten edelgran finnes her. Utbredelsesområdet vil trolig komme til å øke noe i fremtiden. Arten er potensiell skadegjører på vertsplanten, men har få eller ingen økologiske effekter på stedegne norske arter. Den får risikokategorien lav risiko (LH).", "description": "Grå vårkveldvikler (Epinotia subsequana) er en relativt liten vikler med vingespenn på 11–13 mm. Framvingen er mørkt grå- og brunmarmorert med utydelige, lysere tverrbånd. Bakvingen er lyst grå med mørkere ytterkant. Arten lever på edelgran (Abies alba) og kjempeedelgran (Abies grandis). Den er også angitt å kunne gå på vanlig gran (Picea abies), men later ikke til å gjøre det her. Larven utvikler seg i juni og juli. Som ung minerer den nålene på vertstreet, senere lever den eksternt i et spinn på greinskudd. Forpuppingen skjer i en kokong i strøfall elelr nedgravd i bakken. Arten overvintrer som puppe, og de voksne kan finnes rundt vertstreet i april-mai. De flyr primært på solskinnsdager fra midt på dagen til sent på kvelden, og oppholder seg ofte høyt oppe i treet. Arten forekommer i Nord- og Mellom-Europa samt i Russland. Den har med høy sannsynlighet blitt innført til Norge sammen med vertstreet, og får dermed status som fremmed art." }, { "kode": "FA3-N-2831", "scientific_name": "Epipedobates tricolor", "norwegian_name": "trefarget dvergfrosk", "authority": "(Boulenger, 1899)", "taxon_id": 140145, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2455", "scientific_name": "Epitrix cucumeris", "norwegian_name": "", "authority": "(Harris, 1851)", "taxon_id": 85518, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2454", "scientific_name": "Epitrix papa", "norwegian_name": "", "authority": "Orlova-Bienkowskaja, 2015", "taxon_id": 141392, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-52", "scientific_name": "Epitrix pubescens", "norwegian_name": "", "authority": "(Koch, 1803)", "taxon_id": 6672, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 11.05, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2453", "scientific_name": "Epitrix tuberis", "norwegian_name": "", "authority": "Gentner, 1944", "taxon_id": 85520, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-45", "scientific_name": "Equisetum arvense arvense", "norwegian_name": "stor åkersnelle", "authority": "", "taxon_id": 144356, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1003", "scientific_name": "Eragrostis cilianensis", "norwegian_name": "storfriergras", "authority": "(All.) Janch.", "taxon_id": 132954, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1004", "scientific_name": "Eragrostis minor", "norwegian_name": "byfriergras", "authority": "Host", "taxon_id": 132957, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1904, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2931", "scientific_name": "Eragrostis tef", "norwegian_name": "teff", "authority": "(Zucc.) Trotter", "taxon_id": 132959, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1012", "scientific_name": "Eranthis hyemalis", "norwegian_name": "vinterblom", "authority": "(L.) Salisb.", "taxon_id": 132960, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "Før 1915", "conclusion": "Vinterblom vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er en meget lågvokst urt med blomstring blant de første på våren. Den visner ned før resten av vegetasjonen kommer. Den har frøreproduksjon og vegetativ formering ved deling av knoller. Frøene spres med maur over korte distanser, sjelden mer enn noen titalls meter. Den er kommet inn som hageplante og er forvillet i plener, grasmark nær hager, og i edellauvskog. Den er i langsom, men jamn etablering med potensial i boreonemoral sone nord til Trondheimsområdet, men den gjør ingen påviselig økologisk skade noe sted vi kjenner til.", "description": "Vinterblom Eranthis hyemalis er en flerårig urt fra Sør-Europa. Den er kommet inn som hagestaude. Den reproduserer godt i Norge - både med frø og ved deling av knoller - men den sprer seg langsomt (med maur). Der den har anledning, etablerer den seg i plener, ikke for tørre grasbakker, og lysåpen skog av lågurt-typer. Det dyrkete og forvillete materialet kan omfatte mer enn én art, men materialet vurderes her kollektivt under navnet E. hyemalis." }, { "kode": "FA3-N-2458", "scientific_name": "Eratigena atrica", "norwegian_name": "", "authority": "(C.L. Koch, 1843)", "taxon_id": 107220, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1977, "conclusion": "Stor husedderkopp er relativt vanlig i hus og kjellere runt i landet og utgjør ingen kjent risiko for norsk natur. Den er derfor vurdert til å utgjøre en lav risiko.", "description": "Eratigena atrica, eller stor husedderkopp på norsk, er en art som opprinnelig er fra sørlige deler av Europa (Daisie 2009, Spider Recording Scheme/British Arachnological Society 2017). Den har siden spredt seg som blindpassasjer med mennesker nordover i Europa. Det er uklart når dette skjedde, og en må ta høgde for at det kan være så lenge tilbake som i førindustrielle tider. Det første registrerte funnet i Norge er i 1977. Mange kan nok se på denne arten som en norsk art, men arten står allikevel som fremmed art i Daisie (2009) (mer spesifikt som en europeisk art som er blitt fremmed utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde)." }, { "kode": "FA3-N-1006", "scientific_name": "Eremopoa persica", "norwegian_name": "eremittrapp", "authority": "(Trin.) Roshev.", "taxon_id": 59991, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1953, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1007", "scientific_name": "Eremopyrum triticeum", "norwegian_name": "tatarkveke", "authority": "(Gaertn.) Nevski", "taxon_id": 132973, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1909, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2718", "scientific_name": "Eretmocerus eremicus", "norwegian_name": "", "authority": "Rose & Zolnerowich, 1997", "taxon_id": 85870, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2932", "scientific_name": "Erica herbacea", "norwegian_name": "vårlyng", "authority": "L.", "taxon_id": 132974, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2015, "conclusion": "Vårlyng vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Det er usikkert om vårlyng forekommer i norsk natur og om den formerer seg. Ut fra at den er hardfør, har vi valgt å risikovurdere den, men den utgjør høyst trolig ikke noen trussel for norsk natur.", "description": "Vårlyng Erica herbacea (tidligere E. carnea) er en dvergbusk fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er hardfør, i hvert fall i boreonemoral og trolig i sørboreal sone. Den formerer seg med frø, men det er foreløpig ikke rapporter om frøsetting og ungplanter i Norge, noe som er litt merkelig ut fra hvor vanlig arten er som dyrket og hvor hardfør den er." }, { "kode": "FA3-N-3040", "scientific_name": "Erichsonius signaticornis", "norwegian_name": "", "authority": "(Mulsant & Rey 1853)", "taxon_id": 140443, "species_group": "Biller", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Erichsonius signaticornis er observert kun en gang i Norge, og ikke i etablert bestand. Det vurderes imidlertid som sannsynlig at den vil kunne etablere seg i Norge over tid, men dette er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til ingen kjent risiko", "description": "Erichsonius signaticornis er en kortvinge knyttet til dødt organisk materiale. Arten er et rovdyr." }, { "kode": "FA3-N-1008", "scientific_name": "Erigeron annuus", "norwegian_name": "trådstjerne", "authority": "(L.) Pers.", "taxon_id": 133006, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Trådstjerne vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den har nokså ustabile forekomster, og økt funnfrekvens de siste 15 år henger trolig mer sammen med økt innførsel enn med egenspredning. Arten er lite etablert i norsk natur og oftest på skrotemark i vid betydning. Den forekommer også i en prioritert naturtype, grunnlendt kalkmark, men fører ikke til noen merkbar fortrengning.", "description": "Trådstjerne Erigeron annuus er en toårig urt, opp til 50 cm høg. Arten kommer fra østlige Nord-Amerika, men er hyppig som ugras i store deler av Europa og dels i Asia. Den har ofte god frøformering. Fruktene er vindspredte og kan spres over en viss distanse, anslagsvis opp til 50-100 m. Bestandene kan bli ganske store og individrike på få år. Arten forekommer hovedsakelig på ulike typer skrotemark, men inntar også grunnlende, til dels på kalkgrunn." }, { "kode": "FA3-N-2933", "scientific_name": "Erigeron philadelphicus", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 105197, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2585", "scientific_name": "Erigeron speciosus", "norwegian_name": "praktbakkestjerne", "authority": "(Lindl.) DC.", "taxon_id": 85736, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3230", "scientific_name": "Erigone dentosa", "norwegian_name": "", "authority": "O. Pickard-Cambridge, 1894", "taxon_id": 141119, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2473", "scientific_name": "Eriocheir sinensis", "norwegian_name": "kinaullhåndskrabbe", "authority": "H. Milne Edwards, 1853", "taxon_id": 14465, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1976, "conclusion": "Arten er på IUCN sin liste over de 100 værste introduserte artene. Arten har en høyt spredningspotensial, og har potensiale til å påvirke elvemorfologi samt opprinnelige arter. Arten er vurdert til svært høy risiko (SE).", "description": "Kinaullhåndskrabben tilhører en gruppe av store krepsdyr: tifotkreps. Arten er omtrent på størrelse med strandkrabbe, som er vanlig forekommende i norsk kystvann. Til forskjell fra denne har de kjønnsmodne kinaullhåndskrabbene pels på klosakserne,og ryggskjoldet er nærmest sirkelrundt med en diameter på opptil 8 cm. Den er brunfarget, men klosaksene er hvite ytterst. Den har fire tagger mellom øynene og fire tagger på hver side. Ryggskjoldet har dessuten fire svake forhøyninger bak øynene. I likhet med andre krabber er det forskjeller i utseendet til hanner og hunner. Bakkroppen, som er brettet inn på undersiden, er vesentlig bredere hos hunnene enn hos hannene. Hunnene har vanligvis også mindre behåring på klosaksene." }, { "kode": "FA3-N-2086", "scientific_name": "Eriosoma lanigerum", "norwegian_name": "blodlus", "authority": "(Hausmann, 1802)", "taxon_id": 85487, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1850, "conclusion": "Blodlus har blitt registrert sporadisk i Norge, men kan forventes å etablere seg, da den tidligere har overlevd to vintre i Norge (i Møre og Romsdal). Sannsynligheten for introduksjon og etablering er større enn tidligere siden frukttrær fra 2014 ble tillatt å importere fra andre land. Den kan gjøre stor skade i fruktproduksjon særlig eple. Siden arten sannsynligvis ikke vil få betydning utover frukthager så er arten vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Blodlus, Eriosoma lanigerum (Aphididae), er en karanteneskadegjører som sporadisk har blitt registrert i Norge. Den er brunrød på fargen og fra vokskjertlene på ryggen utskiller de hvite vokstråder som gjør at koloniene ser ut som små bomullsdotter. Et karakteristisk trekk er også den rustrøde til brunlige væsken som kommer ut når blodlusa klemmes i stykker. Kan introduseres og spres med den primære vertsplanten som er eple (Malus). Arten kan også ha andre vertsplanter som mispel, kvede, eldtorn, hagtorn, pære og rogn (Edland 2004). Blodlus kommer opprinnelig fra Nord-Amerika men er nå vanlige mange steder i verden der det dyrkes frukt." }, { "kode": "FA3-N-1009", "scientific_name": "Erodium botrys", "norwegian_name": "middelhavstranehals", "authority": "(Cav.) Bertol.", "taxon_id": 62193, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1953, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2934", "scientific_name": "Erodium ciconium", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) L'Hér.", "taxon_id": 105198, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-53", "scientific_name": "Erodium cicutarium", "norwegian_name": "tranehals", "authority": "(L.) L'Hér.", "taxon_id": 62194, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2935", "scientific_name": "Erodium cygnorum", "norwegian_name": "", "authority": "Nees", "taxon_id": 105199, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1010", "scientific_name": "Erodium manescavi", "norwegian_name": "flekktranehals", "authority": "Coss.", "taxon_id": 100390, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1011", "scientific_name": "Erodium moschatum", "norwegian_name": "moskustranehals", "authority": "(L.) L'Hér.", "taxon_id": 62196, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1821, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1013", "scientific_name": "Eruca vesicaria", "norwegian_name": "salatsennep", "authority": "(L.) Cav.", "taxon_id": 144110, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1014", "scientific_name": "Erucaria hispanica", "norwegian_name": "spansk reddik", "authority": "(L.) Druce", "taxon_id": 133084, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2936", "scientific_name": "Erucastrum abyssinicum", "norwegian_name": "", "authority": "(A.Rich.) O.E.Schulz", "taxon_id": 105200, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1015", "scientific_name": "Erucastrum gallicum", "norwegian_name": "svinesennep", "authority": "(Willd.) O.E.Schulz", "taxon_id": 133086, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1862, "conclusion": "Svinesennep vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den har gått tilbake fra en topp rundt 1960-1980 til noen få populasjoner i dag.", "description": "Svinesennep Erucastrum gallicum er en ettårig urt fra Mellom- og Sørvest-Europa. Den har god frøformering, også hos oss." }, { "kode": "FA3-N-2241", "scientific_name": "Erucastrum supinum", "norwegian_name": "krypkarse", "authority": "(L.) Al-Shehbaz & Warwick", "taxon_id": 133087, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1876, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1016", "scientific_name": "Eryngium alpinum", "norwegian_name": "alpestikle", "authority": "L.", "taxon_id": 60279, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1988, "conclusion": "Alpestikle vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan ha én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon eller klonal vekst).", "description": "Alpestikle Eryngium alpinum er en flerårig urt fra fjellstrøk (opp mot skoggrensa) i Mellom- og Sør-Europa. Den er hardfør. Den formerer seg med frø (som kan spres med dyr) og danner også kloner ved vegetativ vekst." }, { "kode": "FA3-N-1017", "scientific_name": "Eryngium bourgatii", "norwegian_name": "smalstikle", "authority": "Gouan", "taxon_id": 60280, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1018", "scientific_name": "Eryngium giganteum", "norwegian_name": "kjempestikle", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 60281, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1957, "conclusion": "Kjempestikle vurderes foreløpig til låg økologisk risiko. Arten kan ha blitt innført bare én gang, i forbindelse med Stefan Muraks forsøk med honningplanter på Sem i Ak Asker (kanskje på 1950-tallet). Alle kjente norske forekomster kan ha sitt opphav herfra. Men vi heller til at det er flere innførsler, også som hageplante. Foreløpig inntar den hovedsakelig skrotemark i vid betydning, men er også funnet i lågurtskog og kalklågurtskog. Den forventes å ekspandere ytterligere, men det er uvisst om den har noe potensial i mindre berørte norske naturtyper. Dette er en art der vi ikke kan forutse negative effekter, men som har egenskaper som gjør at den bør overvåkes med tanke på økologisk risiko. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko skyldes endringer i beregning for invasjonspotensial.", "description": "Kjempestikle Eryngium giganteum er en storvokst (1-2 m) urt fra Kaukasus. Arten er toårig med meget effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med dyr (og folk), trolig også med luftstrømmer langs veier. Arten er spektakulær (høg, sølvskimrende, utmerket som dekorativ tørrplante), men ekstremt tornete." }, { "kode": "FA3-N-1019", "scientific_name": "Eryngium planum", "norwegian_name": "hagestikle", "authority": "L.", "taxon_id": 60283, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1925, "conclusion": "Hagestikle vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet opp til låg risiko. Arten er ikke ekspansiv og har ingen kjent negativ effekt der den forekommer.", "description": "Hagestikle Eryngium planum er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Vest- og Sentral-Asia, opp mot 40 cm høg, med klonal vekst med jordstengler og med frøreproduksjon. Det er uvisst hvor effektiv frøreproduksjonen er i Norge: de enkelte bestandene er kanskje klonale. Arten er trolig kommet inn som hageplante og etablert (i hvert fall for perioder) på skrotemark i vid betydning og 1-2 steder på grunnlendt kalkmark." }, { "kode": "FA3-N-2937", "scientific_name": "Erysimum altum", "norwegian_name": "stor åkergull", "authority": "(Ahti) Tzvelev", "taxon_id": 133089, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1889, "conclusion": "Stor åkergull vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er godt etablert i norsk natur, og har trolig vært det siden 1800-tallet.", "description": "Stor åkergull Erysimum altum er en toårig art med stor frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt. Arten er vidt utbredt i nordlig boreale og til dels arktiske deler av Nord-Russland, Sibir og nordvestlige Nord-Amerika.Arten ble klarlagt av Ahti (1962), med revisjon av deler av det norske materialet av slekta Erysimum, og senere av Stefan Ericsson, Umeå, i en undersøkelse han ikke rakk å publisere før sin død, men også her med revisjon av norsk materiale. Arten har vært totalt oversett av norske botanikere inntil nylig. Ahti behandlet den som en underart av åkergull E. cheiranthoides, men Ericsson fant at den var toårig mens åkergull er ettårig, og at de ikke lot seg krysse med hverandre. Han konkluderte dermed med at den var en separat art, noe vi følger." }, { "kode": "FA3-S-46", "scientific_name": "Erysimum cheiranthoides", "norwegian_name": "åkergull", "authority": "L.", "taxon_id": 133090, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1021", "scientific_name": "Erysimum cheiri", "norwegian_name": "gyllenlakk", "authority": "(L.) Crantz", "taxon_id": 133091, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1922, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1020", "scientific_name": "Erysimum marshallii", "norwegian_name": "hagegull", "authority": "Bois", "taxon_id": 133095, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1022", "scientific_name": "Erysimum repandum", "norwegian_name": "kverngull", "authority": "L.", "taxon_id": 61182, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-83", "scientific_name": "Erysimum virgatum", "norwegian_name": "berggull", "authority": "Roth", "taxon_id": 144116, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2045", "scientific_name": "Erysiphe alphitoides", "norwegian_name": "eikemeldugg", "authority": "(Griffon & Maubl.) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 85428, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1911, "conclusion": "På grunn av stort invasjonspotensiale og at den også kan gjøre skade på eikeplanter og yngre trær i et endret klioma utgjør soppen en høy risiko (HI) i norsk natur.", "description": "Eikemjøldogg er en typisk mjøldoggsopp. Den produserer fruktlegemer på de nedfalne bladene året etter med sporer som kan infisere de nye bladene. I løpet av sommeren produseres det imidlertid konidier som kan infisere nye blad utover sommeren. Dette skjer hovedsakelig på unge blad som dannes utover sommeren." }, { "kode": "FA3-N-382", "scientific_name": "Erysiphe divaricata", "norwegian_name": "trollheggmeldugg", "authority": "(Wallr.) Schltdl.", "taxon_id": 85001, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1948, "conclusion": "Erysiphe divaricata skader vertplanten, men soppen er ingen stor trussel for norsk natur. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Erysiphe divaricata er en mjøldoggsopp som er biotrof (kan bare vokse på levende planteceller). Vertplanten er Fragaria alnus (trollhegg). Vertplanten er naturlig utbredt i Europa og Asia og den ble innført til USA og Canada for om lag 200 år siden." }, { "kode": "FA3-N-380", "scientific_name": "Erysiphe flexuosa", "norwegian_name": "hestekastanjemeldugg", "authority": "(Peck) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 85002, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2006, "conclusion": "Denne mjøldoggsoppen er skjemmande på bladverket til hestekastanje, men han vert framtredande så seint i sesongen at det ikkje øydelegg så mykje av prydverdien. Arten er vurdert til å utgjera låg risiko (LO).", "description": "Mjøldoggsoppen Erysiphe flexuosa dannar eit gråleg, skjemmande belegg på oversida av blada på hestekastanje (Aesculus hippocastanum). Soppen vart første gong funnen i Nord Amerika. I Tyskland vart han rapportert i 1999, og sidan den gong har det kome rapportar om funn i fleire europeiske land, mellom anna Slovenia og Ungarn i 2004. Frå Slovenia vart det omtalt at mjøldogg på hestekastanje kjem til syne i august-september, noko som er samanfallande med det vi har sett her i landet. Herbariemateriale frå dei første funna i Noreg finst ved NIBIO (Talgø et al. 2006a, 2011)." }, { "kode": "FA3-N-379", "scientific_name": "Erysiphe friesii", "norwegian_name": "geitvedmeldugg", "authority": "(Lév.) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 43012, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1880, "conclusion": "Erysiphe friesii utgjør ingen trussel,(NK).", "description": "Erysiphe friesii er en mjøldoggsopp som er biotrof (kan bare vokse på levende planteceller). Den overvintrer i knopper og som fruktlegemer på infiserte blader. Erysiphe friesii har vært kjent i Norge i 140 år og finnes i mesteparten av utbredelsesområdet til vertplante Rhamnus catharticus. Norsk SoppDatabase og Herb. NIBIO har belegg for dagens utbredelse. Antatt utbredelse er basert på utbredelsen av .vertplanten." }, { "kode": "FA3-N-2078", "scientific_name": "Erysiphe hypophylla", "norwegian_name": "", "authority": "(Nevod.) U. Braun & Cunningt.", "taxon_id": 199171, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1955, "conclusion": "E. hypophylla har ingen kjent risiko for norsk natur.", "description": "Erysiphae hypophylla er en typisk mjøldoggsopp. Den produserer fruktlegemer, såkaldte chasmothesier, små runde fruktlegemer uten åpning. De modnes på nedfalte bladene året etter og slipper ut sporer som kan infisere de unge bladene. I løpet av sommeren produseres det imidlertid konidier som kan infisere nye blad som dannes utover sommeren (Braun 1995: Roll-Hansen 1961). I motsetning til E. alphitoides holder denne arten seg hovedsakelig på undersiden av bladene og er følgelif ikke så lett å oppdage (Roll-Hansen 1961)." }, { "kode": "FA3-N-353", "scientific_name": "Erysiphe palczewskii", "norwegian_name": "", "authority": "(Jacz.) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 43028, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Erysiphe palczewskii finnes ikke i Norsk SoppDatabasae slik at forekomsten bygger på Herb. Bioforsk og gjelder i hovedsak parkplanter. Det er imidlertid grunn til å tro at smittetrykket fra parkplanter har ført til en parallell spredning til vertplanter i naturen. Arten vurderes med lav risiko (LO).", "description": "Erysiphe palczewskii ødelegger bladverket på vertplanten Caragana arborescens. Bladene blir misdannet og får et grått belegg av soppens hyfer og sporer. Vertplanten forekommer på Østlandet nord til Dovre, i Trøndelag, Nordland og Sør-Varanger (Elven 2005). Utbredelsen av soppen er raskt økende. Utbredelsen av soppen er basert på Norsk SoppDatabase og Herb NIBIO. Vertplanten Caragana arborescens er utbredt på Øslandet og i Sør-Trøndelag. Utbredelsen er basert på Norsk SoppDatabase og Herb NIBIO. Den biotrofe soppen Erysiphe paleczewskii er en relativt ny art under rask spredning på vertplanten Caragana arborescens som er utbredt på Øslandet og i Sør-Trøndelag." }, { "kode": "FA3-N-3097", "scientific_name": "Erysiphe russellii", "norwegian_name": "", "authority": "(Clinton) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 86313, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-376", "scientific_name": "Erysiphe syringae-japonicae", "norwegian_name": "syrinmeldugg", "authority": "(U. Braun) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 85003, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2006, "conclusion": "Mjøldogg på grunn av E. syringae-japonicae er skjemmande på bladverk av syrin, men vil ikkje få negative konsekvensar for norsk natur. Soppen er vurdert til å utgjera låg risiko (LO).", "description": "Opphavet til soppen Erysiphe syringae-japonicae som fører til mjøldogg på syrin reknast som Aust-Asia, med seinare spreiing til både Nord-Amerika og Europa. Symptoma på soppen er eit gråkvitt lag med mycel og ukjønna sporar (konidiar) på oversida av blada. Det vert også danna små, lyse, kuleforma sporehus (lett synlege i ei lupe) i mycelet. Sporehusa vert mørkebrune etter kvart som dei mognar. Dei har karakteristiske vedheng og inneheld fleire sporesekkar med kjønna sporar (ascosporar). Generelt vil ikkje mjøldogg gi store skadar på plantene dei angrip, og skaden er gjerne meir estetisk. Eit viktig tiltak mot mjøldogg er å syta for god skjering og med det god luftsirkulasjon og lystilgang. Dette vil redusera luftråmen og infeksjonsfaren." }, { "kode": "FA3-N-377", "scientific_name": "Erysiphe vanbruntiana", "norwegian_name": "", "authority": "(W.R. Gerard) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 43044, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1985, "conclusion": "Eryisiphe vanbruntiana er foreløpig vurdert å ha en lav risiko.", "description": "Eryisiphe vanbruntiana er en mjøldoggsopp som er biotrof (kan bare vokse på levende planteceller). Den overvintrer i knopper og som fruktlegemer på infiserte blader og følger utberdelsen av vertplantene Sambucus spp." }, { "kode": "FA3-N-378", "scientific_name": "Erysiphe viburnicola", "norwegian_name": "korsvedmeldugg", "authority": "U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 85004, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1948, "conclusion": "Erysiphe viburnicola ble først funnet i Norge etter krigen, på parkplanter. Erysiphe viburnicola kom trolig til Norge med import av smitta vertplanter. Opprinnelsen til soppen er ikke kjent. Som andre mjøldogg på vedplanter kan E. viburnicola overvintre i knopper. Spredningshistorikken gjelder i hovedsak parkplanter. Det er imidlertid grunn til å tro at smittetrykket fra parkplanter har ført til en parallell spredning til vertplanter i naturen.", "description": "Erysiphe viburnicola er en mjøldoggsopp som er biotrof (kan bare vokse på levende planteceller). Den overvintrer i knopper og som fruktlegemer på infiserte blader." }, { "kode": "FA3-N-2938", "scientific_name": "Erythronium albidum", "norwegian_name": "hvithundetann", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 105201, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1944, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1023", "scientific_name": "Erythronium dens-canis", "norwegian_name": "hundetann", "authority": "L.", "taxon_id": 84804, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Hundetann vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten er rimelig hardfør, men dyrkes lite. Den har stabil eller semi-stabil forekomst i Norge (vegetativ formering, trolig også frøreproduksjon).", "description": "Hundetann Erythronium dens-canis er en flerårig urt fra Sørøst-Europa. Den formerer seg med frø som spres med maur, og med sideknoller som gir klondannelse. Den er bare funnet i hageanlegg, aktive (Ak Ås) eller forlatte og gjengroende (Ak Eidsvoll, Vf Larvik)." }, { "kode": "FA3-N-3203", "scientific_name": "Erythronium grandiflorum", "norwegian_name": "", "authority": "Pursh", "taxon_id": 140829, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Erythronium grandiflorum vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har potensial for etablering i norsk natur, men det er uvisst om dette potensialet vil realiseres, og den utgjør uansett ingen trussel mot noe som helst.", "description": "Hundetann-arten Erythronium grandiflorum er en flerårig urt med lauk. Den stammer fra vestlige Nord-Amerika. Den formerer seg med frø, men vi kjenner ikke til at det er registrert frøformering i Norge. Frøene spres trolig med maur." }, { "kode": "FA3-N-3138", "scientific_name": "Erythronium sibiricum", "norwegian_name": "", "authority": "(Fosch. & C.A.Mey.) Krylov", "taxon_id": 140874, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Sibirhundetann vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har godt potensial for å etablere seg i norsk natur. Den er hardfør, i hvert fall i boreonemoral sone, og har god formeringsevne. Foreløpig er det ikke registrert forvilling utafor hagegjerdet.", "description": "Sibirhundetann Erythronium sibiricum er en flerårig laukplante fra Sør-Sibir, Sentral-Asia, Mongolia og Nordvest-Kina. Den formerer seg med frø som spres med maur. Den er etablert utafor sine dyrkningsarealer, men innenfor rammene for en botanisk hage (dvs. produksjonsareal), og kategoriseres her derfor som en dørstokk-art." }, { "kode": "FA3-N-1024", "scientific_name": "Eschscholzia caespitosa", "norwegian_name": "", "authority": "Benth.", "taxon_id": 84805, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1025", "scientific_name": "Eschscholzia californica", "norwegian_name": "kaliforniavalmue", "authority": "Cham.", "taxon_id": 63004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1891, "conclusion": "Kaliforniavalmue vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet til ingen kjent risiko. Arten er funnet 3-4 ganger hvert tiår de siste 100 årene. Det er foreløpig ikke noe mønster i norsk opptreden etter som arten kommer inn hovedsakelig med frø som ettårig sommerblomst eller som forurensning i grasfrø. Arten kan være i ferd med å etablere seg, og vurderes derfor som en dørstokk-art, men forventes ikke å få noen merkbare virkninger i norsk natur.", "description": "Kaliforniavalmue Eschscholzia californica er en ettårig art fra sørvestre USA. Den har stor frøproduksjon, men frøene spres passivt innen korte avstander. Arten har inntil nå vært regnet som for varmekrevende, og trolig også tørkekrevende, til å reprodusere og danne bestander i Norge, men fra ca. 2001 har den reprodusert nesten årvisst i Botanisk hage i Oslo. Den er derfor å definere som en dørstokk-art. Årsaken til at arten nå har begynt med effektiv utendørs formering i Norge, og at den dermed blir en dørstokk-art heller enn en tilfeldig art (slik den var ved vurderingen i 2012), ligger opplagt i de pågående klimaendringene." }, { "kode": "FA3-N-2793", "scientific_name": "Esox lucius", "norwegian_name": "gjedde", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 26181, "species_group": "Fisker", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": -1800, "conclusion": "Det har gjennom lang tid vært en omfattende spredning av gjedde i norske vassdrag. Også i seinere år har det vært satt ut gjedde i en rekke innsjøer i Sør-Norge, og dens invasjonspotensial blir vurdert som stort. Den økologiske effekten til gjedde er middels stor, blant annet kan den utrydde ørretbestander i mindre innsjøer. Dette plasserer gjedda i kategorien svært høy risiko.", "description": "Gjedde Esox lucius er en regionalt fremmed ferskvannsfisk innen gjeddefamilien i flere fylker. Med sin langstrakte kropp, flate og brede snute og de like lange rygg- og gattfinnene som sitter overfor hverandre langt bak på kroppen, kan gjedde ikke forveksles med andre fiskearter (Pethon 2005). Blant europeiske gjedder finnes det flere fargevarianter, og noen av disse er også arvelig betingede. Her i landet er eldre individ oftest mørke og brun- eller gråaktige. De har striper som går på skrå langs sidene. Gjedden kan oppnå betydelig størrelse, opptil 18 kg for hunner og 3,5 kg for hanner. Den er en grådig rovfisk som er bygd for lynraske utfall mot byttet. Gytingen foregår mellom mars og mai ved en vanntemperatur på 2-12 grader, gjerne på oversvømte og grasdekte områder. En gjedde på 10 kg kan gyte ca. 250 000 egg. Gjedda har klebrige egg som hefter seg til planter og vanndekte busker og trær. De klekker vanligvis etter 10-15 døgn, og yngelen lever av plommesekken mens den fremdeles sitter festet til substratet i ca. to uker. Eldre individ ernærer seg nær utelukkende av fisk, deriblant artsfeller, samt frosk, vannfugler, vannrotter, mus, slanger etc. Gjeddeunger på under 10 cm spiser mest insektslarver, krepsdyr og ulike grupper som snegler etc. Gjedda er en utpreget stasjonær fisk." }, { "kode": "FA3-N-2817", "scientific_name": "Eublepharis macularius", "norwegian_name": "leopardgekko", "authority": "(Blyth, 1854)", "taxon_id": 140119, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1026", "scientific_name": "Eucalyptus gunnii", "norwegian_name": "gunnieukalyptus", "authority": "Hook.f.", "taxon_id": 84807, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1027", "scientific_name": "Euclidium syriacum", "norwegian_name": "fuglenebb", "authority": "(L.) R.Br.", "taxon_id": 61185, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1904, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1028", "scientific_name": "Eudianthe coeli-rosa", "norwegian_name": "rosesmelle", "authority": "(L.) Endl.", "taxon_id": 133101, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1173", "scientific_name": "Eudyptes chrysolophus", "norwegian_name": "gulltoppingvin", "authority": "(Brandt, 1837)", "taxon_id": 84903, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1029", "scientific_name": "Euonymus europaeus", "norwegian_name": "spolebusk", "authority": "L.", "taxon_id": 133102, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1865, "conclusion": "Spolebusk vurderes til låg økologisk risiko ut fra et noe begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten etablerer seg nesten utelukkende i kratt og noe åpen skog (der fuglene sitter og skiter). Den blir ikke svært tallrik og fører knapt til noen fortrengning, bortsett kanskje fra et spesifisert område i Grenland. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 skyldes ny kunnskap om noe fortrengning sammen med endrete beregningsmåter for invasjonspotensial.", "description": "Spolebusk Euonymus europaeus er en langlevd busk med frøformering. Frøene spres med fugl, kanskje opp til noen km. Arten stammer fra Europa og Vest-Asia og forekommer hjemlig nord til Sør-Danmark og Skåne. Den inntar skog på rimelig baserik berggrunn og tørr mark, dvs. lågurtskog og kalklågurtskog, mer sjelden andre og fattigere skogtyper." }, { "kode": "FA3-N-2939", "scientific_name": "Euonymus fortunei", "norwegian_name": "klatrebeinved", "authority": "(Turcz.) Hand.-Mazz.", "taxon_id": 102345, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1030", "scientific_name": "Euonymus latifolius", "norwegian_name": "alpespolebusk", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 61614, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Alpespolebusk vurderes til låg økologisk risiko. Den kan reprodusere (frø) i Norge, men har foreløpig ingen dokumentert reproduserende bestand i norsk natur. Den ekspanderer lite.", "description": "Alpespolebusk Euonymus latifolius er en nokså langlevd busk fra sørlige Mellom-Europa og Sør-Europa. Den formerer seg med frø som er tilpasset spredning med fugl. Den frøreproduserer i Norge i dag og kan potensielt danne bestander. Arten er ennå ikke fullt etablert i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1031", "scientific_name": "Euonymus nanus", "norwegian_name": "dvergspolebusk", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 61615, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2005, "conclusion": "Dvergspolebusk vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er kommet inn som prydbusk i svært ny tid og naturaliserer seg direkte i ofte skyggefulle lågurtskoger (furu, edellauvtrær), både på basisk og basefattig grunn. Den skaper et krypende busksjikt som er helt fremmed for norske skogtyper, men med tre kjente forekomster blir den ikke noe økologisk problem med det første.", "description": "Dvergspolebusk Euonymus nanus er en nokså langlevd, krypende busk som kan danne nesten heldekkende tepper. Den stammer fra Sentral-Asia. Arten har ofte rikelig frøformering, og frøene spres med fugl, trolig over middels distanser (km). Den etablerer seg oftest direkte i lågurt-typer av skog." }, { "kode": "FA3-N-2586", "scientific_name": "Euonymus sachalinensis", "norwegian_name": "sakhalinbeinved", "authority": "(F.Schmidt) Maxim.", "taxon_id": 141296, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Sakhalinbeinved vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten dyrkes i begrenset omfang, er funnet frøsettende i hager, og nå påvist ett sted i norsk natur. Arten er angitt som invasiv i Nord-Amerika og kan ha potensial for etablering, ekspansjon, og mulige skadevirkninger i norsk natur, men på lang sikt. Dette er en art som bør overvåkes.", "description": "Sakhalinbeinved Euonymus sachalinensis er en langlevd busk fra Øst-Asia. Den formerer seg med frø som spres effektivt med fugl. Arten spres direkte fra plantning inn i edellauvskog og etablerer seg raskt og effektivt." }, { "kode": "FA3-N-348", "scientific_name": "Euophryum confine", "norwegian_name": "", "authority": "(Broun, 1881)", "taxon_id": 8484, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1038", "scientific_name": "Euphorbia amygdaloides", "norwegian_name": "dunvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62721, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1927, "conclusion": "Dunvortemjølk vurderes til ingen økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten dyrkes svært sjelden i Norge, men har hatt stabil forekomst i 90 år (frøreproduksjon og vegetativ klondannelse). Den ekspanderer svært langsomt (maurspredning).", "description": "Dunvortemjølk Euphorbia amygdaloides er en langlevd flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Kaukasus. Den formerer seg klonalt med jordstengler, men også med frø, og noe av spredningen i Norge må ha skjedd med frø. Frøene spres med maur." }, { "kode": "FA3-N-1039", "scientific_name": "Euphorbia chamaesyce", "norwegian_name": "dvergvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62722, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1862, "conclusion": "Dvergvortemjølk vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt semi-stabil forekomst i Norge i kortere perioder (frøreproduksjon), men den ekspanderer neppe og utgjør ingen trussel mot noe som helst.", "description": "Dvergvortemjølk Euphorbia chamaesyce er en liten, ettårig middelhavsart som er noe for varmekrevende til å reprodusere effektivt og danne bestander i Norge ennå. Den er registrert med formering enkelte år, rundt 1860 og etter 2000, men får i beste fall semi-stabile bestander. Arten setter rikelig med frø som trolig spres med maur. Den forekommer bare på skrotemark i tilknytning til hager, beplantninger og planteutsalg.Artsgruppen (underslekt Chamaesyce) omfatter en serie med ørsmå, krypende arter. Anders Often (NINA) har spirt opp frø som kommer med utenlandske gartnerivarer til Norge og funnet fire arter av gruppen, E. chamaesyce, E. nutans, E maculata (amerikansk) og E. serpens (amerikansk). Det er et tydelig innførselspress mot Norge, men bare E. chamaesyce har foreløpig spirt opp under naturlige forhold." }, { "kode": "FA3-N-1040", "scientific_name": "Euphorbia cyparissias", "norwegian_name": "sypressvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62723, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1865, "conclusion": "Sypressvortemjølk vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til potensielt høg risiko. Arten er blitt vanlig og kan opptre i så store mengder at den kan fortrenge litt, men ikke så mye at det har noen stor økologisk betydning. Vi vurderer den til potensielt høg eller høg risiko på grunn av kombinasjonen av store mengder, men nokså liten effekt. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble den vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes at vi denne gangen legger inn en liten økologisk effekt på grunn av de store mengdene arten kan opptre i.", "description": "Sypressvortemjølk Euphorbia cyparissias er en langlevd flerårig urt, 20-30 cm høg, fra Mellom- og Sør-Europa. Den danner tette kolonier og formerer seg dessuten med frø, men frøformeringen er trolig ikke svært effektiv i Norge. Frøene spres med maur. Hovedformeringen skjer trolig ved vekst og deling av kloner. Arten sprer seg lett og naturaliseres på grunnlendt mark (intermediær til kalkrik), i tørr beiteeng, og på stabile sanddyner, spesielt i buskfuruplantinger på Jæren." }, { "kode": "FA3-N-1041", "scientific_name": "Euphorbia dulcis", "norwegian_name": "søtvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62724, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Søtvortemjølk vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten viser ingen ekspansiv tendens, men har stabil forekomst (frøreproduksjon og klonal vekst).", "description": "Søtvortemjølk Euphorbia dulcis er en langlevd flerårig urt som stammer fra Vest- og Sør-Europa. Den har klonal vekst og formerer seg dessuten med frø som spres (langsomt) med maur. Den er funnet i noe næringsrik lauvskog (lågurtskog), skogkanter og på veikant inn mot skog." }, { "kode": "FA3-N-1042", "scientific_name": "Euphorbia epithymoides", "norwegian_name": "vårvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 133103, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1999, "conclusion": "Vårvortemjølk vurderes til låg økologisk risiko i Norge, men den reproduserer lite eller ikke, ekspanderer lite, og utgjør ingen trussel i norsk natur.", "description": "Vårvortemjølk Euphorbia epithymoides er en langlevd flerårig urt fra Mellom- og Sørøst-Europa. Den danner små kloner og har potensial for frøformering, men nye forekomster som resultat av frø er ikke observert ennå i Norge. Arten kastes ut fra hager, er funnet på strandberg, veikanter og i annen skrotemark, og danner små, langlevde kloner." }, { "kode": "FA3-N-1043", "scientific_name": "Euphorbia esula", "norwegian_name": "veivortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62726, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1842, "conclusion": "Veivortemjølk vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har vært i jamn, langsom ekspansjon i snart 180 år og har nådd sitt klimatisk potensielle utbredelsesområde, men fortsatt med noe rom for fortetning. Til tross for mange bestander, er det vanskelig å påvise noen økologiske skadevirkninger. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 er trolig knyttet til mange nyfunn og en endring i beregningsmåte for invasjonspotensial.", "description": "Veivortemjølk Euphorbia esula er en flerårig urt på 0,5-1,5 m. Den stammer fra Sør- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den har noe klonal vekst med utløpere, men hovedsakelig frøreproduksjon. Frøene spres bare i nærområdet hvis de ikke fraktes med dyr, folk, havstrømmer eller transportmidler. Arten er godt etablert på havstrand (tangvoller, grus- og steinstrender) ved Oslofjorden. Den går også inn i eng, men hoveddelen av forekomstene er på veikanter og forstyrret mark.Arten er beskrevet med tre underarter: subsp. esula gjennom hele Mellom- og Sør-Europa, subsp. tommasiniana mer i østre deler av Europa og Vest-Asia, og mellomformer benevnt som subsp. pseudovirgata og som ofte naturalisert nordover i Europa (Smith & Tutin 1968). Det norske materiale fordeler seg på alle tre i identifikasjoner, uten noe geografisk eller historisk mønster, og er derfor bare behandlet som en kollektiv art. Identifiseringen av mange planter til underart er også meget tvilsom. I Danmark er kjent subsp. esula og subsp. pseudovirgata, den siste som mest hyppig (Hartvig 2015), og vi antar at vi har omtrent samme mønster i Norge (dvs. at vi ikke eller knapt har subsp. tommasiniana)." }, { "kode": "FA3-N-2940", "scientific_name": "Euphorbia esula esula", "norwegian_name": "brei veivortemelk", "authority": "", "taxon_id": 62727, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2942", "scientific_name": "Euphorbia esula pseudovirgata", "norwegian_name": "hybridveivortemelk", "authority": "Schur", "taxon_id": 133106, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2941", "scientific_name": "Euphorbia esula tommasiniana", "norwegian_name": "smal veivortemelk", "authority": "(Bertol.) Kuzmanov", "taxon_id": 133108, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1044", "scientific_name": "Euphorbia exigua", "norwegian_name": "småvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62730, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1869, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1045", "scientific_name": "Euphorbia lathyris", "norwegian_name": "hagevortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62732, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1961, "conclusion": "Hagevortemjølk vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Hagevortemjølk Euphorbia lathyris er en toårig urt fra Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø som trolig spres med maur. Den er bare funnet nær hager og som ugras i gartnerier." }, { "kode": "FA3-N-1046", "scientific_name": "Euphorbia peplus", "norwegian_name": "byvortemelk", "authority": "L.", "taxon_id": 62735, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1779, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3171", "scientific_name": "Eupteryx decemnotata", "norwegian_name": "", "authority": "Rey, 1891", "taxon_id": 70302, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Kryddersikaden Eupteryx decemnotata er en varmekjær art knyttet til krydderplanter som trolig vil kunne etablere seg i Norge i indre Oslofjord, men det er usikker hvilke økologiske effekter den har. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Kryddersikaden Eupteryx decemnotata er en varmekjær art som lever på krydderplanter. Den er foreløpig ikke påvist med etablerte populasjoner i Norge, men den kan trolig etablere seg i indre Oslofjord på timian, bergmynte og evnt på hageplanter." }, { "kode": "FA3-N-3173", "scientific_name": "Eupteryx florida", "norwegian_name": "", "authority": "Ribaut, 1936", "taxon_id": 70303, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Eupteryx florida er en art som trolig kan bli importert med plantemateriale og som kan etablere seg på klimatiske gunstige steder i Norge. Det er ingen kjent økologisk effekt. Arten er derfor vurdert til Ingen kjent risiko.", "description": "Eupteryx florida er en Sentral-Europeisk art som har spredt seg nordover de siste 20 årene. Ble påvist i Danmark i 1995 og i Sverige i 2001 (Gillerfors 2005, Endrestøl 2013). Arten er knyttet til ulike leppeblomster, både i hager og naturlige habitater." }, { "kode": "FA3-N-2468", "scientific_name": "Eurhadinoceraea ventralis", "norwegian_name": "", "authority": "(Panzer, 1799)", "taxon_id": 71402, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-714", "scientific_name": "Eurydema ventralis", "norwegian_name": "", "authority": "Kolenati, 1846", "taxon_id": 69822, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-101", "scientific_name": "Eurytemora affinis", "norwegian_name": "", "authority": "(Poppe, 1880)", "taxon_id": 4717, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "E. affinis er en stedegen art på fastlands-Norge, og regnes som dørstokkart for Svalbard. Fremtidig temperaturøkning som følge av klimaendringer vil øke sannsynligheten for etablering langs sørlig del av Svalbard. Imidlertid synes spredningsevnen fra fastlands-Norge være begrenset, og de økologiske effektene være små, og arten vurderes derfor til lav risiko LO.", "description": "Eurytemora affinis er en liten calanoid copepode (1,2 mm) som er vanlig å finne i brakkvannsmiljøer i Europa, nord-Amerika, og Asia. Arten har kort generasjonstid (20 dager ved 20 C) og eggene bæres av hunnen i eggsekker frem til klekking. Når temperaturene synker på høsten dannes hvileegg, som overvintrer i sedimentene. Eggene kan overleve anoksiske forhold, passere fordøyelsessytemet til fisk og er fremdeles levedyktige etter 10-18 år ( Flinkman mfl 1994, Katajisto 1996). Optimale forhold for E. affinis er 10–15ºC og 5–15 PSU. Imidlertid kan arten tolerere store variasjoner i saltholdighet (0-40 PSU) og er en av de få marine artene som har evne til å kolonise ferskvann. Arten er introdusert til en rekke ferskvann i nord-Amerika, inkludert de store sjøene. Nyere genetiske studier har påvist at E. affinis er et artskomplex som består av flere kryptiske arter som overlapper i utbredelse, men som er reproduktivt adskilt (Lee 2000: Alekseev & Souissi 2011). Taksonomien til denne slekten er ennå ikke avklart." }, { "kode": "FA3-N-3317", "scientific_name": "Eutamias sibiricus", "norwegian_name": "sibirstripeekorn", "authority": "(Laxmann, 1769)", "taxon_id": 185591, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Sibirstripeekorn (Tamias sibiricus) er etablert flere steder i Europa, men ingen av forekomstene er nær den norske riksgrensa. Spredningen fra disse forekomstområdene er langsom, og det er derfor ikke sannsynlig at arten vil nå Norge gjennom egenspredning de neste 50 årene. Arten er vurdert som \"lav risiko\" (LO).", "description": "Sibirstripeekornet (Tamias sibiricus) har sin hovedutbredelse i Russland, hvor det nå finnes fra østsiden av Kvitsjøen til Stillehavskysten. Dette er en liten, bakkelevende ekornart som trives i tresatte områder med busker og kratt. Arten er her vurdert som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-1124", "scientific_name": "Euthamia graminifolia", "norwegian_name": "skjermgullris", "authority": "(L.) Nutt.", "taxon_id": 133160, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1037", "scientific_name": "Eutrochium purpureum", "norwegian_name": "stor hjortetrøst", "authority": "(L.) E.E.Lamont", "taxon_id": 146092, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1979, "conclusion": "Stor hjortetrøst vurderes som dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko i Norge. Arten har trolig ingen stabil forekomst i Norge i dag (frøreproduksjon eller vegetativ klondannelse), men kunne ha potensial til å få det. Den forventes ikke å gjøre noen økologisk skade.", "description": "Stor hjortetrøst Eutrochium purpureum (tidligere Eupatorium purpureum) er en høgvokst (1-1,5 m), flerårig urt fra østlige Nord-Amerika. Den har noe klonal vekst, og den formerer seg med frø. Fruktene spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-2749", "scientific_name": "Evadne anonyx", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85403, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Evadne anonyx er en dørstokkart for Norge som potensielt kan transporteres fra Østersjøen med kyststrømmen. Imidlertid forekommer brakkvannsmiljøer spredt i Norge og artens invasjonspotensial er vurdert til å være begrenset. Utenlandske studier tyder på at de økologiske effektene av E. anonyx er små, og arten vurderes derfor til \"Lav risiko\".", "description": "Evadne anonyx er en vannloppe (Cladocera) som holder til i brakkvann. I Østersjøen er arten etablert seg ved lav saltholdighet (1-3 psu), og temperaturer på 17-19 C. Arten lever fritt i vannmassene om sommeren, og overvintrer med vileegg. Arten veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår.E. anonyx ble transportert fra sitt opprinnelsessted i det Kaspiske hav til Østersjøen med ballastvann via Volga. Arten ble først registrert i Finskebukta i 1999. Bestanden økte betydelig i området i årene fram til 2004 (Rodionova &: Panov 2006, Pollupuu m.fl. 2008). I Østersjøen har arten etablert seg i miljøer med lavere saltholdighet enn i sitt naturlig område. På grunn av forskjellen i saltholdighet, var den ikke betraktet som en potensiell fremmedart før den ble påvist (Rodionova &: Panov 2006, Pollupuu m.fl. 2008). I 2008 ble den påvist i svenske farvann i Bottenviken og sentrale Østersjøen (www.frammandearter.se). I 2010-2011 ble den observert i sørøstlige Østerjøen (Latvia)." }, { "kode": "FA3-N-3225", "scientific_name": "Evarcha jucunda", "norwegian_name": "", "authority": "(Lucas, 1846)", "taxon_id": 107233, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-300", "scientific_name": "Exomias mollicomus", "norwegian_name": "", "authority": "(Ahrens, 1812)", "taxon_id": 8821, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1125", "scientific_name": "Fagopyrum esculentum", "norwegian_name": "bokhvete", "authority": "Moench", "taxon_id": 133164, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1700, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-84", "scientific_name": "Fagopyrum esculentum", "norwegian_name": "bokhvete", "authority": "Moench", "taxon_id": 133164, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1126", "scientific_name": "Fagopyrum tataricum", "norwegian_name": "ugrasbokhvete", "authority": "(L.) Gaertn.", "taxon_id": 133165, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1826, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1175", "scientific_name": "Falco cherrug", "norwegian_name": "tartarfalk", "authority": "J. E. Gray, 1834", "taxon_id": 3830, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1129", "scientific_name": "Fallopia baldschuanica", "norwegian_name": "klatreslirekne", "authority": "(Regel) Holub", "taxon_id": 145214, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1961, "conclusion": "Arten vurderes til låg økologisk risiko og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er foreløpig lite av den i norsk natur, og videre økning synes å avhenge bare av dumping av hageavfall på nye steder..", "description": "Klatreslirekne Fallopia baldschuanica er en klatrebusk fra Sentral- og Øst-Asia. Klatreslirekne er mye brukt som hageplante på grunn av dens evne til å vokse raskt. Den går ofte under navnet \"arkitektens trøst\" fordi den raskt kan dekke estetisk lite vellykket arkitektur. Arten er selv-inkompatibel, og kan trolig ikke reprodusere seksuelt i Norge fordi det sjelden plantes flere individer sammen (størrelsen gjør at det oftest holder med ett). En bit av stengel eller rotsystem kan imidlertid vokse opp til en ny plante. Arten er invasiv og vidt utbredt i England, men setter ikke frø, verken i England eller Irland (Booy et al. 2015). Det er kjent at klatreslirekne kan hybridisere med parkslirekne, men hybriden skal være steril (Tiébré et al. 2007). Hybriden er belagt i herbariene fra Ro Stavanger: Madla 2008 2014." }, { "kode": "FA3-S-47", "scientific_name": "Fallopia convolvulus", "norwegian_name": "vindelslirekne", "authority": "(L.) Á.Löve", "taxon_id": 133184, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2191", "scientific_name": "Fargesia spathacea", "norwegian_name": "skjermbambus", "authority": "Franch.", "taxon_id": 102668, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2398", "scientific_name": "Feltiella acarisuga", "norwegian_name": "", "authority": "(Vallot, 1827)", "taxon_id": 17289, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Det finnes ikke god nok kunnskap om denne artens utbredelse i Norge til å kunne si noe om status per i dag. Arten benyttes til bekjempelse av skadedyr, Spinnmidd (Tetranychus-arter), i drivhus. Det er sannsnylig at arten vil kunne rømme fra drivhus og forsøke å etablere seg på friland i Norge. Arten vurderes i kategori \"lav risiko\".", "description": "Det finnes ikke god nok kunnskap om denne artens utbredelse i Norge til å kunne si noe om status per i dag." }, { "kode": "FA3-N-1137", "scientific_name": "Festuca amethystina", "norwegian_name": "grannsvingel", "authority": "L.", "taxon_id": 133192, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1821, "conclusion": "Grannsvingel vurderes til låg økologisk risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og en liten (til ingen kjent) økologisk effekt. Arten kan være etablert noen steder i Norge, og i hvert fall er det sannsynlig at den vil etablere forekomster i nær framtid.", "description": "Grannsvingel Festuca amethystina (tidligere F. ovina subsp. capillata, også kalt F. filiformis eller F. tenuifolia) er en nær slektning av sauesvingel F. ovina (subsp. ovina). Den er et flerårig, tuedannende gras uten klonal vekst, men med frøreproduksjon. Fruktene spres passivt eller med dyr. Arten er vanlig i store deler av Sørvest- og Vest-Europa nord til De britiske øyer og Nord-Tyskland (Holstein), men anses innført med grasfrø i Skandinavia.Vi har revidert herbariematerialet av grannsvingel, noe som fører til en revurdering sammenlignet med forrige vurderingsrunde for fremmede arter (2012). Vi anser ikke lenger arten som godt etablert i Norge, og vi har forkastet en god del angivelser som kunne tyde på hjemlige eller lenge stabile forekomster. Det vi sitter igjen med, er en utpreget ustabil, innført art." }, { "kode": "FA3-N-3370", "scientific_name": "Festuca beckeri", "norwegian_name": "", "authority": "(Hack.) Trautv.", "taxon_id": 141531, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2943", "scientific_name": "Festuca eskia", "norwegian_name": "", "authority": "Ramond ex DC.", "taxon_id": 105203, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1971, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1135", "scientific_name": "Festuca gautieri", "norwegian_name": "mattesvingel", "authority": "(Hack.) K.Richt.", "taxon_id": 60000, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1998, "conclusion": "Mattesvingel vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Mattesvingel Festuca gautieri er et flerårig gras fra Sørvest-Europa. Det har frøreproduksjon og er bare funnet i grasmark på en gammel ballastplass." }, { "kode": "FA3-N-1136", "scientific_name": "Festuca heterophylla", "norwegian_name": "skyggesvingel", "authority": "Lam.", "taxon_id": 60001, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2006, "conclusion": "Skyggesvingel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én kjent, stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og vegetativt), uten ekspansjon.", "description": "Skyggesvingel Festuca heterophylla er et flerårig gras fra Mellom- og Sør-Europa med noe tuete vekst og med frøreproduksjon. Den er bare funnet i et gammelt parkanlegg." }, { "kode": "FA3-N-1138", "scientific_name": "Festuca rubra commutata", "norwegian_name": "veirødsvingel", "authority": "Gaudin", "taxon_id": 145031, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1933, "conclusion": "Veirødsvingel vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av invasjonspotensialet i kombinasjon med den økologiske effekten.", "description": "Veirødsvingel Festuca rubra subsp. commutata stammer fra Europa og er et flerårig, tuedannende gras med frøreproduksjon. Fruktene har ingen spesielle spredningstilpasninger, men spres med trafikk og transporter.Rødsvingel Festuca rubra med slektninger er en uhyre komplisert gruppe som praktisk talt ikke er studert i Norge. I Flora Europaea aksepterer Markgraf-Dannenberg (1980) 14 arter for gruppen i Europa og sju underarter for F. rubra s. str. Soreng et al. (2003) aksepterer minst 11 underarter av F. rubra for Nord-Amerika. Lid & Lid (2005) forsøker å gruppere den norske variasjonen i fem hovedgrupper - som underarter - tre som hjemlige (dynesvingel subsp. arenaria, fjellrødsvingel subsp. richardsonii og markrødsvingel subsp. rubra) og to som fremmede (veirødsvingel subsp. commutata og engrødsvingel subsp. megastachys). I tillegg kan enkelte typer av rødsvingel, spesielt veirødsvingel, være vanskelige å holde atskilt (i hvert fall overflatisk) fra stivsvingel F. trachyphylla." }, { "kode": "FA3-N-1139", "scientific_name": "Festuca rubra megastachya", "norwegian_name": "engrødsvingel", "authority": "(Gaudin) Piper", "taxon_id": 145036, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1875, "conclusion": "Engrødsvingel vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, på grunn av det moderate (til store) invasjonspotensialet og en middels økologisk effekt av introgressiv hybridisering.", "description": "Engrødsvingel Festuca rubra subsp. megastachys er et flerårig, løst tuedannende eller mattedannende gras med frøreproduksjon.Rødsvingel Festuca rubra og dens slektninger er en uhyre komplisert gruppe som praktisk talt ikke er studert i Norge. I Flora Europaea aksepterer Markgraf-Dannenberg (1980) 14 arter for gruppen i Europa og sju underarter for F. rubra s. str. Soreng et al. (2003) aksepterer minst 11 underarter av F. rubra for Nord-Amerika. Lid & Lid (2005) forsøkte å gruppere den norske variasjonen i fem hovedgrupper - som underarter - tre som indigene (dynesvingel subsp. arenaria, fjellrødsvingel subsp. richardsonii og markrødsvingel subsp. rubra) og to som innførte (veirødsvingel subsp. commutata og engrødsvingel subsp. megastachys). I jordbruket markedsføres nok denne som subsp. rubra - subsp. megastachys er ikke et navn brukt i næringen - men vi mener at den breibladete fôrrasen hører heime i denne underarten. Enkelte typer av rødsvingel kan være vanskelige å holde atskilt (i hvert fall overflatisk) fra stivsvingel F. trachyphylla." }, { "kode": "FA3-S-85", "scientific_name": "Festuca rubra megastachya", "norwegian_name": "engrødsvingel", "authority": "(Gaudin) Piper", "taxon_id": 145036, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-141", "scientific_name": "Festuca rubra rubra", "norwegian_name": "markrødsvingel", "authority": "", "taxon_id": 60012, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1928, "conclusion": "Bakkerødsvingel vurderes til låg økologisk risiko. Den utgjør en genetisk risiko for en stedegen plante på Spitsbergen. Bortsett fra det, er det liten mulighet for at den vil ekspandere og utgjøre noen stor risiko for arktisk natur på Svalbard.", "description": "Rødsvingel-gruppen (Festuca rubra med underarter og nære slektninger) er en meget komplisert gruppe med uavklart taksonomi på verdensbasis. Vi regner den stedegne planten på Svalbard med Bjørnøya og på Jan Mayen som polarrødsvingel subsp. richardsonii, men det er mulig at også en annen rase er stedegen, spesielt i fuglefjell-enger langs vestkysten. Det innførte materialet hører til minst to raser, engrødsvingel subsp. megastachys (egen behandling av denne) og bakkerødsvingel subsp. rubra, men materialet som vi har ført til bakkerødsvingel, er nokså polymorft og kan høre til flere raser. Arten er flerårig, med seksuell frøreproduksjon, men også med mer eller mindre omfattende klonal vekst ved jordstengler, avhengig av rase. Arten er sirkumpolar i tempererte, boreale og arktiske strøk." }, { "kode": "FA3-N-2944", "scientific_name": "Festuca trachyphylla", "norwegian_name": "stivsvingel", "authority": "(Hack.) R.P.Murray", "taxon_id": 133243, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1830, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2553", "scientific_name": "Fibrodontia gossypina", "norwegian_name": "tropepiggskinn", "authority": "Parmasto", "taxon_id": 39521, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1480", "scientific_name": "Ficopomatus enigmaticus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fauvel, 1923)", "taxon_id": 34301, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Ficopomatus enigmaticus er vurdert til kategori høy risiko (HI). Ved vurderingen av fremmede arter i 2012 ble arten plassert i kategori lav risiko (LO). Årsaken til at arten får en høyere risiko i 2018, er at arten nylig har spredd seg i vestlige Østersjøen og derved får en høyere delkategori for invasjonspotensiale enn ved vurderingen i 2012.", "description": "Ficopomatus enigmaticus er en kalkrørsmark som kan danne tette bevoksninger på flytende bøyer, båter, brygger og andre konstruksjoner i sjøen. Den tilhører en varmtemperert fauna og finnes i brakkvannsmiljøer med svært varierende saltholdighet. Artens opprinnelse er ikke kjent, men det er antatt at den har opprinnelse i Indiske hav på strekningen fra India til vest-Australia. Til Europa er arten kanskje overført med krigsfartøy under første verdenskrig (Eno m.fl. 1997, Jensen og Knudsen 2005) . Arten er spredd over det meste av verden i varme og tempererte hav. I Europa finnes den nordover til Frankrike, Nederland og Tyskland. Lenger nord (Britiske øyer, Danmark) finnes den spredt i miljøer med tilførsel av oppvarmet vann. Nærmeste kjente forekomst er i Københavns havnebasseng hvor den har en stabil bestand ved utslippsstedet for kjølevann fra et kraftverk." }, { "kode": "FA3-N-1144", "scientific_name": "Ficus carica", "norwegian_name": "fiken", "authority": "L.", "taxon_id": 63167, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1146", "scientific_name": "Filago germanica", "norwegian_name": "kuleullurt", "authority": "(L.) Huds.", "taxon_id": 133262, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1145", "scientific_name": "Filago pyramidata", "norwegian_name": "pyramideullurt", "authority": "L.", "taxon_id": 133266, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1147", "scientific_name": "Filipendula camtschatica", "norwegian_name": "kjempemjødurt", "authority": "(Pall.) Maxim.", "taxon_id": 100392, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Kjempemjødurt vurderes til låg økologisk risiko, men med usikkerhet til høg risiko, på grunn av et moderat (til stort) invasjonspotensial og en viss økologisk effekt knyttet til fortrengning. Dette er en endring fra vurderingen til høg risiko i 2012, på grunn av endret beregningsmåte for invasjonspotensialet.", "description": "Kjempemjødurt Filipendula kamtschatica er en flerårig og meget stor (ofte 2-2,5 m) urt fra Nordøst-Asia. Den har krypende jordstengel som danner store kloner og har dessuten frøformering. Den er innført som hagestaude og er forholdsvis ny i kultur i Norge. Den dyrkes ikke svært ofte i privathager (den er for stor)." }, { "kode": "FA3-N-1148", "scientific_name": "Filipendula purpurea", "norwegian_name": "purpurmjødurt", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 63268, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1955, "conclusion": "Purpurmjødurt vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko, som en kombinasjonen mellom et begrenset (til lite) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Purpurmjødurt Filipendula purpurea er en flerårig urt som kommer fra Japan. Den kan trolig frøreprodusere i Norge, men vi har ennå ikke registrert frøformering (eller annen formering)." }, { "kode": "FA3-N-1149", "scientific_name": "Filipendula rubra", "norwegian_name": "præriemjødurt", "authority": "(Hill) B.L.Rob.", "taxon_id": 63269, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Præriemjødurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan ha stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon eller som gjenstående vegetativ, vi vet ikke).", "description": "Præriemjødurt Filipendula rubra er en flerårig urt med frøformering og med noe klonal vekst ved jordstengler. Den stammer fra østre deler av Nord-Amerika, fra skogbeltet inn i prærieregionen i Midtvesten. I Norge er den bare funnet med sikkerhet på en veikant utafor en hage." }, { "kode": "FA3-N-1150", "scientific_name": "Fimbristylis autumnalis", "norwegian_name": "frynsesivaks", "authority": "(L.) Roem. & Schult.", "taxon_id": 59737, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2037", "scientific_name": "Flueggea suffruticosa", "norwegian_name": "", "authority": "(Pall.) Baill.", "taxon_id": 133277, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1971, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1151", "scientific_name": "Foeniculum vulgare", "norwegian_name": "fennikel", "authority": "Mill.", "taxon_id": 133279, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1153", "scientific_name": "Forsythia suspensa", "norwegian_name": "bleikgullbusk", "authority": "(Thunb.) Vahl", "taxon_id": 133282, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1945, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1152", "scientific_name": "Forsythia ×intermedia", "norwegian_name": "praktgullbusk", "authority": "Zabel", "taxon_id": 133281, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1970, "conclusion": "Praktgullbusk vurderes til lav økologisk risiko ut fra kombinasjonen mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Praktgullbusk Forsythia xintermedia er en hagehybrid-art oppstått spontant i 1878 i botanisk hage i Göttingen i Tyskland, mellom de kinesiske foreldreartene F. suspensa og F. viridissima. Det er usikkert om den har frøformering, men det antydes i datagrunnlaget vårt at arten delvis kan være frøspredt. Den er kjent for at greiner lett rotslår, noe som gjør den godt egnet til å bli spredt med utkast fra hager." }, { "kode": "FA3-N-445", "scientific_name": "Fourraea alpina", "norwegian_name": "kålskrinneblom", "authority": "(L.) Greuter & Burdet", "taxon_id": 141588, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1998, "conclusion": "Kålskrinneblom vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til ingen risiko). Arten er trolig i spredning i Norge, men det er vanskelig å gi noen estimater for potensielt areal eller ekspansjonshastighet. Arten er ikke kjent fra noen av våre naboland. Det er ukjent hvordan og fra hvor arten er kommet til Norge. Arten etablerer seg i relativt sårbare naturtyper - kalklågurtskog, edellauvskog på kalkgrunn, kanskje også på grunnlendt kalkmark - men den synes ikke å være ekspansiv og har ingen forventet negativ effekt.", "description": "Kålskrinneblom Fourraea alpina (tidligere Turritis brassica eller Arabis brassica) er en kortlevd flerårig art med frøformering. Frøsettingen er rimelig stor, men spredningen er passiv, over korte avstander (men arten kan ha spredt seg over sjøen fra Malmøya til Malmøykalven). Arten stammer fra høgtliggende strøk i Sør-Europa." }, { "kode": "FA3-N-1155", "scientific_name": "Fragaria chiloënsis", "norwegian_name": "chilejordbær", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 63274, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Chilejordbær vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial.", "description": "Chilejordbær Fragaria chiloënsis er en flerårig urt fra vestlige Nord- og Sør-Amerika. Den dyrkes i lite omfang (den er en av stamartene til hagejordbær). Den er funnet forvillet noen få ganger, særlig fra 1999 og utover, til dels med små \"bestander\" (trolig kloner). Arten har frøformering, men er særbu slik at det i praksis ikke skjer noe frøformering hos forvillete enkeltplanter. Planten formerer seg imidlertid godt med utløpere som setter rosetter som rotslår, og som utvikler seg raskt til sjølstendige planter." }, { "kode": "FA3-N-1156", "scientific_name": "Fragaria moschata", "norwegian_name": "moskusjordbær", "authority": "Weston", "taxon_id": 133287, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1838, "conclusion": "Moskusjordbær vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial, fortrengning av sårbare arter (en liten effekt).", "description": "Moskusjordbær Fragaria moschata stammer fra Mellom-Europa og er en langlevd flerårig urt med sterk klonal vekst og reproduksjon med lange utløpere. Den reproduserer også med frø: de saftige fruktene spres av fugl og pattedyr, trolig over korte distanser. Den var hovedarten av spisejordbær før hagehybriden F. x ananassa ble introdusert. Arten er særbu og krever derfor planter av begge kjønn på samme sted før seksuell formering kan skje. Vi vet ikke om seksuell reproduksjon er realisert i norsk natur, men de enkjønnete blomstene gjør at hunnplanter blir lettere pollinert fra andre, vanlige Fragaria-arter enn fra egen art, noe som øker mulighetene for hybridisering. Arten formerer seg svært effektivt ved lange utløpere som setter bladrosetter, som raskt rotslår og etablerer nye, sjølstendige individer." }, { "kode": "FA3-N-1157", "scientific_name": "Fragaria virginiana", "norwegian_name": "virginiajordbær", "authority": "Mill.", "taxon_id": 63277, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1878, "conclusion": "Virginiajordbær vurderes til lav økologisk risiko og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Virginiajordbær Fragaria virginiana er en vidt utbredt nordamerikansk art og er en av stamartene til hagejordbær F. x ananassa. Den er en langlevd flerårig urt med klonal vekst og formering med lange utløpere som setter bladrosetter som rotslår, og som raskt utvikler seg til sjølstendige individer. Arten har også frøreproduksjon, og de saftige fruktene spres med pattedyr og fugl over nokså korte distanser. Vi vet ikke om seksuell reproduksjon er realisert i norsk natur: blomstene er funksjonelt enkjønnete. Dette gjør imidlertid at hunnplanter blir lettere pollinert fra andre, vanlige Fragaria-arter enn fra egen art, noe som gir bra muligheter for hybridisering. Arten er kommet inn som hageplante, både til pynt og som bærplante." }, { "kode": "FA3-N-1154", "scientific_name": "Fragaria ×ananassa", "norwegian_name": "hagejordbær", "authority": "(Weston) Duchesne ex Rozier", "taxon_id": 133285, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1867, "conclusion": "Hagejordbær vurderes til lav økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Hagejordbær Fragaria xananassa er en hagehybrid-art oppstått fra to amerikanske arter: virginiajordbær Fragaria virginiana fra Nord-Amerika og chilejordbær F. chiloënsis fra Nord- og Sør-Amerika. Den har tokjønnete blomster og regelmessig frøformering, og den har dessuten meget effektiv vegetativ formering med utløpere som rotslår og setter nye planter. Hagehybriden oppsto i Frankrike på 1700-tallet og har vært dyrket i Danmark (Hartvig 2015) og trolig også i Norge siden svært tidlig på 1800-tallet. Arten dyrkes i stort omfang (i praksis eneste jordbær som dyrkes kommersielt i Norge i dag) og dukker ofte opp nær åkrer, på fyllinger og ellers. Den synes imidlertid å bare holde seg noen få år utafor kulturer og etablerer neppe populasjoner." }, { "kode": "FA3-N-1158", "scientific_name": "Frankenia pulverulenta", "norwegian_name": "frankenia", "authority": "L.", "taxon_id": 61579, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-773", "scientific_name": "Frankliniella occidentalis", "norwegian_name": "amerikansk blomstertrips", "authority": "", "taxon_id": 85415, "species_group": "Trips", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3353", "scientific_name": "Fritillaria camschatcensis", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Ker Gawl.", "taxon_id": 133297, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2015, "conclusion": "Fritillaria camschatcensis vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Utsetting i et sårbart (og fredet) naturområde er uansett en kritikkverdig handling.", "description": "Rutelilje-arten Fritillaria camschatcensis er en flerårig urt med frøreproduksjon og med noe klonal vekst. Den dyrkes en sjelden gang i hager. Den stammer fra kyststrøk rundt nordre Stillehavet i Asia og Amerika." }, { "kode": "FA3-N-1159", "scientific_name": "Fritillaria meleagris", "norwegian_name": "rutelilje", "authority": "L.", "taxon_id": 59535, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1847, "conclusion": "Rutelilje vurderes til lav økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom begrenset invasjonspotensiale og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Rutelilje Fritillaria meleagris kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest- og Sentral-Asia. Den er en flerårig urt, formerer seg med frø og danner bestander, og har dessuten klonal vekst ved deling av knoller. Arten synes ikke å greie å opprettholde bestand over flere tiår noe sted i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2298", "scientific_name": "Fuchsia ×hybrida", "norwegian_name": "edeltåre", "authority": "Voss", "taxon_id": 144538, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1160", "scientific_name": "Fumaria capreolata", "norwegian_name": "hvit jordrøyk", "authority": "L.", "taxon_id": 133307, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1881, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1161", "scientific_name": "Fumaria densiflora", "norwegian_name": "begerjordrøyk", "authority": "DC.", "taxon_id": 133310, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1162", "scientific_name": "Fumaria muralis muralis", "norwegian_name": "småkystjordrøyk", "authority": "", "taxon_id": 62985, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1163", "scientific_name": "Fumaria vaillantii", "norwegian_name": "bleikjordrøyk", "authority": "Loisel.", "taxon_id": 62987, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1911, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2814", "scientific_name": "Furcifer pardalis", "norwegian_name": "panterkameleon", "authority": "(Cuvier, 1829)", "taxon_id": 140105, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2515", "scientific_name": "Gabronthus sulcifrons", "norwegian_name": "", "authority": "(Sharp, 1889)", "taxon_id": 12692, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Kortvingen Gabronthus sulcifrons er på rask spredning fra øst. Den er helt nylig etablert i Norge. Ingen negative økologiske effekter kjent, men usikkerhet knyttet til etableringt i naturlige habitater. Arten er vurdert til potensiel høy risiko.", "description": "Kortvingen Gabronthus sulcifrons er knyttet til kompost som er på rask spredning fra øst." }, { "kode": "FA3-N-349", "scientific_name": "Gabronthus thermarum", "norwegian_name": "", "authority": "(Aubé, 1850)", "taxon_id": 12693, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Kortvingen Gabronthus thermarum er kun kjent fra noen observasjoner i Norge i Oslo-området. Ingen kjent økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Gabronthus thermarum er en kortvinge knyttet til ulike typer kompost." }, { "kode": "FA3-N-1164", "scientific_name": "Gagea minima", "norwegian_name": "smågullstjerne", "authority": "(L.) Ker Gawl.", "taxon_id": 133330, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1873, "conclusion": "Smågullstjerne vurderes til lav økologisk risiko ut fra kombinasjonen av et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Smågullstjerne Gagea minima kommer fra Europa nord til Sør- og Øst-Fennoskandia og Vest-Asia. Arten er en flerårig liten urt (10-20 cm) med lauk som deler seg og formerer arten effektivt. Den har også god frøsetting. Frøene spres med maur over nokså korte distanser. Fægri (1996) mente at arten er hjemlig i Ak Asker og Bærum og Bu Røyken, men funnene på 1870- og 1880-tallet kan bedre settes i sammenheng med omfattende innførsel av utenlandsk grasfrø i denne perioden. Vi behandler den her som en fremmed art innført på 1800-tallet." }, { "kode": "FA3-N-1165", "scientific_name": "Gagea pratensis", "norwegian_name": "enggullstjerne", "authority": "(Pers.) Dumort.", "taxon_id": 133332, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1912, "conclusion": "Enggullstjerne vurderes til låg økologisk risiko på grunn av mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Enggullstjerne Gagea pratensis kommer opprinnelig fra Europa nord til Sør-Skandinavia og er en flerårig laukplante der laukene deler seg og formerer planten. Planten har også rikelig frøsetting. Frøene spres med maur over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-1166", "scientific_name": "Gagea spathacea", "norwegian_name": "lundgullstjerne", "authority": "(Hayne) Salisb.", "taxon_id": 133333, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1168", "scientific_name": "Gaillardia pulchella", "norwegian_name": "småkokarde", "authority": "Foug.", "taxon_id": 60542, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1167", "scientific_name": "Gaillardia ×grandiflora", "norwegian_name": "staudekokarde", "authority": "hort. ex Van Houtte", "taxon_id": 133335, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1996, "conclusion": "Staudekokarde vurderes til lav økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et relativt lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Staudekokarde Gaillardia xgrandiflora er en hagehybrid-art oppstått fra to nordamerikanske arter: G. aristata og G. pulchella. Den er innført som hagestaude. Den er en flerårig urt. Våre opplysninger tyder på at den kan reprodusere med frø." }, { "kode": "FA3-N-1188", "scientific_name": "Galanthus elwesii", "norwegian_name": "stor snøklokke", "authority": "Hook.f.", "taxon_id": 84809, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2006, "conclusion": "Tyrkisk snøklokke vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Tyrkisk snøklokke Galanthus elwesii stammer, som det norske navnet skulle tilsi, fra Tyrkia (og fra Sørøst-Europa). Arten er relativt nylig introdusert i norske hager som prydplante. Den har frøreproduksjon, og frøene spres over korte distanser med maur. Den formeres klonalt med deling av knollene. Arten er bare funnet med formering i en park der den dyrkes, dvs. på et produksjonsareal for arten, og er dermed å kategorisere som en dørstokk-art." }, { "kode": "FA3-N-1189", "scientific_name": "Galanthus nivalis", "norwegian_name": "snøklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 59384, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1860, "conclusion": "Snøklokke vurderes til potensielt høy risiko i norsk natur. Dette skyldes utelukkende et høyt invasjonspotensiale: arten har ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Snøklokke Galanthus nivalis stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, Den er en gammel og populær hagestaude fordi den er den første av alle hageplanter til å blomstre på våren. Arten er en flerårig laukplante som formerer seg lokalt med deling av lauker. Arten har frøreproduksjon, og frøene spres over korte distanser med maur." }, { "kode": "FA3-N-3358", "scientific_name": "Galanthus x valentinei", "norwegian_name": "", "authority": "Beck.", "taxon_id": 141535, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1911, "conclusion": "Galanthus x valentinei vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Snøklokke-arten Galanthus x valentinei er en hybrid mellom to sørøsteuropeiske arter, vanlig snøklokke G. nivalis og arten G. plicatus. Den er en flerårig urt som formerer seg med frø og som har sterkt klonal formering ved deling av lauker. Den er funnet i plener, veikanter, kratt og skogkanter, til dels inn i flommarkskog." }, { "kode": "FA3-N-2945", "scientific_name": "Galatella sedifolia", "norwegian_name": "bitterasters", "authority": "(L.) Greuter", "taxon_id": 133336, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2008, "conclusion": "Bitterasters vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensiale og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Bitterasters Galatella sedifolia (tidligere Aster sedifolius) kommer fra Sør- og Øst-Europa og Vest-Asia og dyrkes trolig i begrenset omfang som hagestaude. Arten er flerårig og formerer seg seksuelt med frø." }, { "kode": "FA3-N-1191", "scientific_name": "Galega officinalis", "norwegian_name": "geitvikke", "authority": "L.", "taxon_id": 61888, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1905, "conclusion": "Geitvikke vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Geitvikke Galega officinalis er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet og Vest-Asia. Arten har frøreproduksjon og begrenset klonal vekst." }, { "kode": "FA3-N-1192", "scientific_name": "Galega orientalis", "norwegian_name": "orientgeitvikke", "authority": "Lam.", "taxon_id": 61889, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2004, "conclusion": "Orientgeitvikke vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent rosoko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er ingen kjente negative økologiske effekter med de mengdene som per i dag er i norsk natur. Vi forventer heller ikke mye større mengder.", "description": "Orientgeitvikke Galega orientalis er en flerårig urt fra Kaukasus. Den har frøformering og også noe klonal vekst med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-1190", "scientific_name": "Galega ×hartlandii", "norwegian_name": "hagegeitvikke", "authority": "Clarke", "taxon_id": 133339, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1989, "conclusion": "Hagegeitvikke vurderes til ingen kjent økologisk risiko med de mengdene som per i dag er i norsk natur. Vi forventer heller ikke mye større mengder.", "description": "Hagegeitvikke Galega xhartlandii er en hagehybrid-art oppstått fra geitvikke Galega officinalis fra Europa og orientgeitvikke G. orientalis fra Kaukasus. Det er usikkert om den kan reprodusere i Norge: vi vet ikke om den setter frø, men den er forvillet og med langvarig eksistens i naturen." }, { "kode": "FA3-N-1205", "scientific_name": "Galeopsis angustifolia", "norwegian_name": "smaldå", "authority": "Ehrh. ex Hoffm.", "taxon_id": 133340, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1206", "scientific_name": "Galeopsis pubescens", "norwegian_name": "mykdå", "authority": "Besser", "taxon_id": 62254, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Mjukdå vurderes å ha ingen kjent risiko i norsk natur basert på kombinasjonen mellom et lågt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Mjukdå Galeopsis pubescens er en ettårig art fra Mellom-Europa. Den formerer seg med frø." }, { "kode": "FA3-N-1207", "scientific_name": "Galeopsis segetum", "norwegian_name": "bleikdå", "authority": "Neck.", "taxon_id": 133345, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-22", "scientific_name": "Galeopsis tetrahit", "norwegian_name": "kvassdå", "authority": "L.", "taxon_id": 62257, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1208", "scientific_name": "Galinsoga parviflora", "norwegian_name": "peruskjellfrø", "authority": "Cav.", "taxon_id": 60544, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1880, "conclusion": "Peruskjellfrø vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes et moderat invasjonspotensial. Foreløpig er ikke arten kjent med negative økologiske effekter hos oss. Den er imidlertid listet som \"invasive\" og et problematisk åkerugress i store deler av verden, se Warwick & Sweet (1983) og Invasive Species Compendium. Ved vurderingen i 2012 ble arten vurdert til potensielt høg risiko. Nedgraderingen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensialet.", "description": "Peruskjellfrø Galinsoga parviflora kommer fra vestlige Sør-Amerika eller fra Mellom-Amerika. Arten er ettårig med meget stor frøproduksjon. Fruktene spres ved at de henger fast ved folk, dyr og transportmidler. Den forekommer bare på skrotemark i vid betydning." }, { "kode": "FA3-N-1209", "scientific_name": "Galinsoga quadriradiata", "norwegian_name": "nesleskjellfrø", "authority": "Ruiz & Pav.", "taxon_id": 133348, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1882, "conclusion": "Nesleskjellfrø vurderes til potensielt høy økologisk risiko. Dette skyldes ene og alene det høye invasjonspotensialet: det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.", "description": "Nesleskjellfrø Galinsoga quadriradiata kommer fra Mellom- og Sør-Amerika. Arten er et ettårig ugras med meget stor frøformering. Fruktene er klebrige og henger fast ved folk, dyr og transportmidler. Den inntar mange typer skrotemark, men ikke mindre endrete naturtyper." }, { "kode": "FA3-S-86", "scientific_name": "Galium album", "norwegian_name": "stormaure", "authority": "Mill.", "taxon_id": 133349, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-66", "scientific_name": "Galium aparine", "norwegian_name": "klengemaure", "authority": "L.", "taxon_id": 62165, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1212", "scientific_name": "Galium mollugo", "norwegian_name": "sørlig stormaure", "authority": "L.", "taxon_id": 133356, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1879, "conclusion": "Veistormaure vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Veistormaure Galium mollugo (tidligere G. mollugo subsp. mollugo) er utbredt i Europa nord til Sør-Skandinavia. Planten er en langlevd flerårig urt med vegetativ vekst med jordstengler, frøreproduksjon, og spredning av fruktene med dyr, folk, redskaper og kanskje fugl. Det er uvisst om den har effektiv frøreproduksjon i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1213", "scientific_name": "Galium pumilum", "norwegian_name": "parkmaure", "authority": "Murray", "taxon_id": 145369, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1902, "conclusion": "Parkmaure vurderes å ha ingen kjent risiko i norsk natur. Dette skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Parkmaure Galium pumilum stammer fra Mellom- og Vest-Europa nord til Danmark. Det er en flerårig urt med frøreproduksjon og med noe klonal vekst med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-1214", "scientific_name": "Galium pycnotrichum", "norwegian_name": "festningsmaure", "authority": "(Heinr.Braun) Borbás", "taxon_id": 145367, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2299", "scientific_name": "Galium rivale", "norwegian_name": "", "authority": "(Sibth. & Sm.) Grisebach", "taxon_id": 133371, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1215", "scientific_name": "Galium rotundifolium", "norwegian_name": "rundmaure", "authority": "L.", "taxon_id": 133372, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1216", "scientific_name": "Galium spurium spurium", "norwegian_name": "linklengemaure", "authority": "", "taxon_id": 133375, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1907, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1217", "scientific_name": "Galium tricornutum", "norwegian_name": "ballastmaure", "authority": "Dandy", "taxon_id": 133379, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2742", "scientific_name": "Gammarus tigrinus", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84947, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Gammarus tigrinus er en dørstokkart, som er i spredning i Europa. Arten kan ha stor økologisk effekt på stedegne arter i brakkvannssystemer, deriblandt den rødlistede G. inaequicauda. Artens høye invasjonspotensial og store økologiske effekt plasserer G. tigrinus i kategorien \"Svært høy risiko\".", "description": "Gammarus tigrinus er en nord-amerikansk amfipode som lever i ferskvann og brakkvann. Arten er en brakkvannsart som lever ved saltholdigheter på 4-20 psu i sitt normale utbredelsesområde i Nord-Amerika. I Europa finnes den i ferskvann i elver og i brakkvannsområder opp til 7 psu saltholdighet. Den er bunnlevende og foretrekker fast og mellomfast bunn med sand, stein og vegetasjon av alger eller gress. I Europa ble arten påvist (og beskrevet som ny) i England på 30-tallet. Samtidig ble den påvist i Irland. På 50-tallet ble den bevisst overført til tyske elver hvor naturlig forekommende krepsdyr hadde dødd ut på grunn av forurensning. Meningen var at den skulle gi grunnlag som næring for fisk i elvene. På 1960 tallet ble den utilsiktet overført til Nederland. Derfra har den spredd seg langsom til Belgia (1995) og Frankrike hvor den fortsatt er i spredning. Fra Tyskland har den også spredd seg østover og ble påvist i vestlige Østersjøen i 1975, Polen i 1994 og Finskebukta i 2003 (se historikk i Jensen 2010). I Sverige ble ble den påvist i 2010 syd for Stockholm, men bestanden var stor og arten har trolig vært etablert over flere år før den ble oppdaget (Nellbring 2013)." }, { "kode": "FA3-N-2946", "scientific_name": "Gamochaeta pensylvanica", "norwegian_name": "", "authority": "(Willd.) Cabrera", "taxon_id": 133387, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1218", "scientific_name": "Gamochaeta purpurea", "norwegian_name": "sølvgråurt", "authority": "(L.) Cabrera", "taxon_id": 133388, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1998, "conclusion": "Sølvgråurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et manglende/lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Ut fra dens utbredelse i Nord-Amerika, har den imidlertid sjanse til å etablere seg bedre i landet enn den gjør i dag. Den er hardfør godt inn i Canada.", "description": "Sølvgråurt Gamochaeta purpurea er en ettårig art fra østlige Nord-Amerika. Arten er ikke veldig hardfør: som fremmed art forekommer den i all hovedsak i Mellom- og Sør-Amerika, Sør-Australia og New Zealand. Den formerer seg effektiv med frø som kan spres med vind, dyr, folk og redskaper." }, { "kode": "FA3-N-98", "scientific_name": "Gasterophilus intestinalis", "norwegian_name": "hestebrems", "authority": "(De Geer, 1776)", "taxon_id": 25081, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Effektiv medisinske behandling har medført at arten har gått sterkt tilbake i Nord-Europa, og i dag kun forekommer sporadisk i Norge. Denne trenden vil sannsynligvis fortsette med videre bruk av medisiner, men pga faren for import fra utlandet o.l. vi kan ikke si at arten vil være utryddet innen 50 år. Arten er riskikovurdert i kategorien \"ingen kjent risiko\".", "description": "Hestebrems (Gasterophilus intestinalis) tilhører fluefamilien bremser (Oestridae). Det er en middels stor, hårete flue med et humlelignende utseende. Bremser forveksles ofte med store arter av klegg, f.eks. kuklegg. Mange rapporterte funn av hestebrems baserer seg derfor på funn av storklegger. En ytterligere årsak til sammenblandingen mellom bremser og klegger, kan nok skyldes at klegger i Sverige kalles \"bromsar\". Hestebrems utvikler seg i fordøyelsessystemet hos vertsdyret i løpet av vinteren. Hos oss er vertsdyret utelukkende hest, men den kan også parasittere esel. På senvinteren og tidlig vår finner man fullvokste larver i dyrets avføring. Herfra graver de seg ned i jorden og forpupper seg der. De klekker etter 3 til 10 uker. Voksne individer er aktive fra midtsommer og utover høsten. Hunnene legger egg i hårene på hestenes bein, mage og skuldre. Eggene klekker etter 10 til 140 dager ved at hesten slikker på de infiserte hårene. Slik kommer larvene inn i hestens munn og borer seg ned i tungen i rundt 28 dager før de beveger seg til magen hvor de oppholder seg i 9 til 10 måneder." }, { "kode": "FA3-N-1219", "scientific_name": "Gaudinia fragilis", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 133393, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3294", "scientific_name": "Gelidium vagum", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 141349, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1220", "scientific_name": "Genista anglica", "norwegian_name": "nåleginst", "authority": "L.", "taxon_id": 61891, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2947", "scientific_name": "Genista pilosa", "norwegian_name": "hårginst", "authority": "L.", "taxon_id": 105207, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1221", "scientific_name": "Genista tinctoria", "norwegian_name": "fargeginst", "authority": "L.", "taxon_id": 61892, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1878, "conclusion": "Fargeginst vurderes å ha lav økologisk risiko i norsk natur (med usikkerhet nedover til ingen kjentrisiko) på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset (til lite) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Det er ukjent hvor mange stabile forekomster arten har, men det er i beste fall snakk om mindre enn ti.", "description": "Fargeginst Genista tinctoria er en liten busk fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering, men ingen eller svært svak klonal vekst. Arten er en gammel kulturplante - brukt til farging - og er trolig i hovedsak forvillet fra dyrkning." }, { "kode": "FA3-N-1222", "scientific_name": "Gentiana septemfida", "norwegian_name": "frynsesøte", "authority": "Pall.", "taxon_id": 62141, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2824", "scientific_name": "Geochelone carbonaria", "norwegian_name": "rødfotet skogskilpadde", "authority": "(Spix, 1824)", "taxon_id": 140142, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2823", "scientific_name": "Geochelone pardalis", "norwegian_name": "leopardskilpadde", "authority": "(Bell, 1828)", "taxon_id": 140141, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1224", "scientific_name": "Geranium bicknellii", "norwegian_name": "amerikastorkenebb", "authority": "Britton", "taxon_id": 62198, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1225", "scientific_name": "Geranium carolinianum", "norwegian_name": "møllestorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 62200, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1226", "scientific_name": "Geranium divaricatum", "norwegian_name": "sprikestorkenebb", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 62203, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1227", "scientific_name": "Geranium endressii", "norwegian_name": "kjertelstorkenebb", "authority": "J.Gay", "taxon_id": 62204, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1999, "conclusion": "Kjertelstorkenebb vurderes til lav økologisk risiko på grunn av et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Kjertelstorkenebb Geranium endressii er en flerårig urt fra Pyreneene. Den dyrkes en del som hagestaude, særlig i nyere tid. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-1228", "scientific_name": "Geranium macrorrhizum", "norwegian_name": "rosestorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 133475, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1842, "conclusion": "Rosestorkenebb vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er ingen kjente negative økologiske effekter. Endringen fra ingen kjent risiko til låg risiko skyldes en sterk økning i kjente, stabile forekomster etter forrige vurderingsrunde.", "description": "Rosestorkenebb Geranium macrorrhizum er en flerårig teppedannende urt fra fjellstrøk i Sør-Europa og østlige Mellom-Europa. Arten har lenge vært dyrket som hagestaude i Norge, kanskje fra 1700-tallet. Den har frøformering. Frøene slynges aktivt ut av fruktene, men bare over svært korte distanser (under meteren)." }, { "kode": "FA3-N-1229", "scientific_name": "Geranium nodosum", "norwegian_name": "knutestorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 62209, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1997, "conclusion": "Knutestorkenebb vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensiale og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Knutestorkenebb Geranium nodosum er en flerårig, nokså lågvokst (20-40 cm) urt fra Mellom- og Sør-Europa. Den har frøreproduksjon og frøene spres aktivt ved å slynges ut fra frukten. Denne spredningen blir likevel meget kortdistanse, maksimum 0,5-1 m." }, { "kode": "FA3-N-1230", "scientific_name": "Geranium palustre", "norwegian_name": "myrstorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 62210, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1915, "conclusion": "Arten vurderes til lav økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Myrstorkenebb Geranium palustre kommer fra Europa nord til Sør- og Øst-Sverige, Finland, Nord-Russland, og øst til Tyrkia og Kaukasus. Arten er en flerårig urt, 30-50 cm høg. Den har frøreproduksjon. Frøene slynges ut fra fruktene, men bare over korte distanser (0,5-1 m)." }, { "kode": "FA3-N-1231", "scientific_name": "Geranium phaeum", "norwegian_name": "brunstorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 62211, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1864, "conclusion": "Brunstorkenebb vurderes til lav økologisk risiko med usikkerhet til høg basert på kombinasjonen mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og en liten (til middels) økologisk effekt. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, selv om riskokategorien heter det samme. Den gang ble det ikke angitt noen økologisk effekt.", "description": "Brunstorkenebb Geranium phaeum kommer fra Mellom- og Sør-Europa. Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst med jordstengler. Den frøreproduserer, men reproduksjonen synes ikke å være særlig effektiv i Norge. Frøene slynges ut av fruktene, over korte distanser (0,5-1 m)." }, { "kode": "FA3-N-2948", "scientific_name": "Geranium platypetalum", "norwegian_name": "", "authority": "Fisch. & C.A.Mey.", "taxon_id": 118040, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1995, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1232", "scientific_name": "Geranium pylzowianum", "norwegian_name": "knollstorkenebb", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 62214, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1962, "conclusion": "Knollstorkenebb vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Knollstorkenebb Geranium pylzowianum er en flerårig urt fra fjellstrøk i Vestre Kina. Den har frøformering og også klonal vekst ved deling av knoller." }, { "kode": "FA3-N-1233", "scientific_name": "Geranium pyrenaicum", "norwegian_name": "askerstorkenebb", "authority": "Burm.f.", "taxon_id": 62215, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1882, "conclusion": "Askerstorkenebb vurderes til potensielt høy økologisk risiko, med usikkerhet ned til lav risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et middels til høyt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum er en toårig art som opprinnelig kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har effektiv frøreproduksjon. Frøene slynges ut av fruktene, men bare over korte distanser (0,5-1 m)." }, { "kode": "FA3-N-1234", "scientific_name": "Geranium rotundifolium", "norwegian_name": "hjulstorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 133476, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1235", "scientific_name": "Geranium sibiricum", "norwegian_name": "sibirstorkenebb", "authority": "L.", "taxon_id": 133477, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1906, "conclusion": "Sibirstorkenebb vurderes til lav økologisk risiko og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble ved forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til potensielt høy risiko. Endringen skyldes trolig en kombinasjon av endret beregningsmåte og en overvurdering av invasjonspotensialet forrige gang.", "description": "Sibirstorkenebb Geranium sibiricum er en hardfør, kortlevd flerårig urt fra Sibir og Nordøst-Asia. Den har stor frøreproduksjon, men har likevel hatt begrenset spredning. Frøene slynges ut av fruktene, men bare over korte distanser (maksimum 0,5-1 m)." }, { "kode": "FA3-N-1223", "scientific_name": "Geranium ×magnificum", "norwegian_name": "prydstorkenebb", "authority": "Hyl.", "taxon_id": 133472, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1237", "scientific_name": "Geum aleppicum", "norwegian_name": "russehumleblom", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 63280, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1934, "conclusion": "Russehumleblom vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til hybridisering og introgresjon med en hjemlig, vanlig humleblom-art. Denne hybridiseringen skjer kun lokalt og gir derfor kun et begrenset utslag på økologisk effekt.", "description": "Russehumleblom Geum aleppicum er en flerårig urt på 0,5-1 m, vidt utbredt i Eurasia (subsp. aleppicum) og Nord-Amerika (subsp. strictum), men ikke hjemlig i Nord-Europa. Den har frøformering. Fruktene har hår og en krokformet griffel og spres med dyr, folk og alt de kan henge fast i." }, { "kode": "FA3-N-2949", "scientific_name": "Geum coccineum", "norwegian_name": "prakthumleblom", "authority": "Sibth. & Sm.", "taxon_id": 105208, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1238", "scientific_name": "Geum macrophyllum", "norwegian_name": "amerikahumleblom", "authority": "Willd.", "taxon_id": 63281, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1884, "conclusion": "Amerikahumleblom vurderes til høy risiko i norsk natur. Dette skyldes et stort invasjonspotensial kombinert med små økologiske effekter knyttet til hybridisering med mulig introgresjon og romlig fortrening av arter lokalt der den slår best til, foreløpig gjelder dette på Vestlandet. Dette er en nedgradering fra svært høy risiko ved vurderingen i 2012, som en følge av at både introgresjon og fortrengning nå kan nedgraderes ett trinn dersom effektene er lokale.", "description": "Amerikahumleblom Geum macrophyllum er en langlevd flerårig urt fra nordre Stillehavsområdet (Nordøst-Asia og Nordvest-Amerika). Den har frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) har en krok og spres med dyr (inkludert fugl) og folk, potensielt over meget lange avstander." }, { "kode": "FA3-N-1239", "scientific_name": "Geum quellyon", "norwegian_name": "chilehumleblom", "authority": "Sweet", "taxon_id": 133495, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1957, "conclusion": "Chilehumleblom vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Chilehumleblom Geum quellyon (men går ofte under navnet G. coccineum som handelsvare) er en flerårig urt fra Chile. Den har frøreproduksjon, men fruktsettingen er kanskje ikke god i Norge. Fruktene (smånøtter) har krok og spres med dyr og folk, potensielt over lange distanser." }, { "kode": "FA3-N-350", "scientific_name": "Gibbium psylloides", "norwegian_name": "rund tyvbille", "authority": "(Czempinski, 1778)", "taxon_id": 6230, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1240", "scientific_name": "Gilia capitata", "norwegian_name": "nøstegilia", "authority": "Sims", "taxon_id": 61814, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1241", "scientific_name": "Gilia tricolor", "norwegian_name": "spraglegilia", "authority": "Benth.", "taxon_id": 61815, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1941, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2950", "scientific_name": "Gladiolus imbricatus", "norwegian_name": "russisk sabellilje", "authority": "L.", "taxon_id": 102351, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2013, "conclusion": "Sabellilje-arten Gladiolus imbricatus vurderes til ingen kjent økologisk risiko basert på kombinasjonen mellom et nesten ikke-eksisterende invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Sabellilje-arten Gladiolus imbricatus, \"russisk gladiol\", er en flerårig urt som kommer fra Mellom- og Øst-Europa og Sørvest-Asia. Den er angitt å være en \"hardfør\" art som kommer igjen i hagesammenheng år etter år (se http://www.aspaker.no/gladiolus_imbricatus.htm). Den er dessuten etablert i Sør-Finland (Mossberg & Stenberg 2003: nettstedet eMonocot). Arten har frøformering og danner dessuten lokale kloner ved jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-1243", "scientific_name": "Gladiolus palustris", "norwegian_name": "sumpgladiolus", "authority": "Gaudin", "taxon_id": 59431, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1242", "scientific_name": "Gladiolus ×hortulanus", "norwegian_name": "hagegladiolus", "authority": "L.H.Bailey", "taxon_id": 147735, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1244", "scientific_name": "Glandularia tenera", "norwegian_name": "mosejernurt", "authority": "(Spreng.) Cabrera", "taxon_id": 102562, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1246", "scientific_name": "Glaucium corniculatum", "norwegian_name": "rød hornvalmue", "authority": "(L.) Rudolph", "taxon_id": 133500, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1248", "scientific_name": "Glebionis coronaria", "norwegian_name": "kronkrage", "authority": "(L.) Cass. ex Spach", "taxon_id": 133503, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2491", "scientific_name": "Glischrochilus quadrisignatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1835)", "taxon_id": 7873, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Glischrochilus quadrisignatus vil med stor sannsynlighet etablere seg i Norge om kort tid. I Sverige i ble den først funnet i 2006 og den sprer seg nå raskt. Ingen kjente økologiske effekter er påvist, men det er ikke usannsynlig at den vil kunne konkurrere med den nærstående hjemmehørende Glischrochilus hortensis. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Glischrochilus quadrisignatus er en amerikansk art av firflekkete glansbiller som nylig er etablert i Europa og som er på rask spredning nord- og vestover." }, { "kode": "FA3-N-2680", "scientific_name": "Globodera pallida", "norwegian_name": "", "authority": "Stone, 1973", "taxon_id": 85768, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1961, "conclusion": "Nematoden er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre G. pallida i Norge. G. pallida vurderes til potensielt høy risiko PH.", "description": "Globodera pallida (Stone, 1973) Behrens, 1975, er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) som lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Nematoden trives best i sandholdig jord og er strikt planteparasittær, og er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en rund brun såkalt cyste på ca 0,5 mm diameter. En cyste innholder flere hundre egg. Når en potetrot vokser forbi cysten stimulerer den eggene til å klekke via kjemiske faktorer som utskilles fra roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Eggene kan overleve inne i cysten i anslagsvis 40 år. Generasjonstiden er minimum 55 dager (Bioforsk unpubl) og det er i dag en generasjon per år. Eggene overvintrer i cysten. Globodera pallida ble introdusert til Europa fra Sør-Amerika, trolig i forbindelse med import av poteter som skulle brukes som foredlingsmateriale mot tørråte i 1850." }, { "kode": "FA3-N-2663", "scientific_name": "Globodera rostochiensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Wollenweber, 1923) Skarbilovich, 1959", "taxon_id": 85767, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1955, "conclusion": "Disse nematodene trives best i sandholdig jord. G. rostochiensis har blitt introdusert til Europa fra Sør-Amerika trolig i forbindelse med import av poteter som foredlingsmaterial mot tørråte i 1850. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord. Smitten av denne nematoden bedømmes som permanent. Nematoden er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre G. rostochiensis i Norge. G. rostochiensis vurderes til potensielt høy risiko PH.", "description": "Globodera rostochiensis (Wollenweber, 1913) Behrens, 1975, gul potetcystenematode, er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) som lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Nematoden er strikt planteparasittær og er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en rund brun såkalt cyste på ca 0,5 mm diameter. En cyste innholder flere hundre egg. Når en potetrot vokser forbi cysten stimulerer den eggene til å klekke via kjemiske faktorer som utskilles fra i roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Eggene kan overleve inne i cysten i anslagsvis 40 år." }, { "kode": "FA3-N-1694", "scientific_name": "Glomerella acutata", "norwegian_name": "jordbærsvartflekk", "authority": "", "taxon_id": 85846, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1921, "conclusion": "Dei fleste funn av soppen har vore gjort på dyrka jordbær, eple og kirsebær, og det er grunn til å tru at stort smittepress frå kulturplanter har ført til spreiing i naturen, men vurderinga her konkluderar med at økologisk risiko er låg (LO).", "description": "Glomerella acutata gjer til tider stor skade i norsk frukt- og bærproduksjon (Stensvand et al. 2007, 2017). Soppen kan øydeleggja avling av jordbær, kirsebær, hageblåbær o.a., men han angrip også bladverk og frukter på viltveksande tre. Vi har mellom anna funne soppen på rognebær og kristtorn blad. Rognebæra var delvis eller heilt råtne og kristornblada brune. Soppen produserar store mengder ukjønna sporar (konidiar) i infisert plantevev. I Noreg har vi også funne det kjønna stadiet til soppen på hageblåbær, noko som tidlegare berre var kjent frå laboratorie forsøk (Talgø et al. 2007)." }, { "kode": "FA3-N-75", "scientific_name": "Glossanodon leioglossus", "norwegian_name": "småtannvassild", "authority": "(Valenciennes, 1848)", "taxon_id": 26153, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1249", "scientific_name": "Glyceria grandis", "norwegian_name": "møllesøtgras", "authority": "S.Watson", "taxon_id": 133508, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1918, "conclusion": "Møllesøtgras vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Dette er en nedgradering fra høg risiko ved vurderingen i 2012, som en følge av annen beregningsmåte for invasjonspotensialet.", "description": "Møllesøtgras Glyceria grandis er et langlevd flerårig gras, storvokst (opp til 1,5 m), med klondannelse ved jordstengler. Den frøreproduserer, og fruktene spres med vatn, trolig også med vadefugler. Arten stammer fra Nord-Amerika og er meget hardfør." }, { "kode": "FA3-N-1250", "scientific_name": "Glyceria maxima", "norwegian_name": "kjempesøtgras", "authority": "(Hartm.) Holmb.", "taxon_id": 133518, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1827, "conclusion": "Kjempesøtgras vurderes til høg risiko i norsk natur. Dette skyldes kombinasjonen et moderat invasjonspotensial og middels økologiske effekter knyttet til fortrengning av hjemlige arter, inkludert sårbare og truete arter, i tillegg til tilstandsendringer i enkelte naturtyper.", "description": "Kjempesøtgras Glyceria maxima er et flerårig, meget storvokst gras (1-2 m) med klonal vekst. Den danner kompakte matter, ofte svære renbestander. Den har frøformering. Fruktene spres med vann og trolig med vadefugl. Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Nord-Asia." }, { "kode": "FA3-N-1251", "scientific_name": "Glycine max", "norwegian_name": "soya", "authority": "(L.) Merr.", "taxon_id": 133530, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1965, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2432", "scientific_name": "Gnathotrichus materiarius", "norwegian_name": "", "authority": "(Fitch, 1855)", "taxon_id": 9028, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Ambrosiabillen Gnathotrichus materiarius går inn i splintveden og kan skade tømmer, men angriper bare trær som er svekket av angrep fra andre barkbiller. I sakte spredning i Europa etter at den ble innført fra Nord-Amerika på 1930-tallet. Kan tenkes å etablere seg i Norge, men trolig lav økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Gnathotrichus materiarius er en nordamerikansk barkbille knyttet til ulike arter bartrær. Den tilhører ambrosiabiller som borer seg inn i veden." }, { "kode": "FA3-N-351", "scientific_name": "Gnatocerus cornutus", "norwegian_name": "bredhornet melbille", "authority": "(Fabricius, 1798)", "taxon_id": 9673, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-26", "scientific_name": "Gobio gobio", "norwegian_name": "sandkryper", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26140, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1990, "conclusion": "Sandkryperen har blitt satt ut i Numedalsvassdraget (Buskerud/Vestfold) og Nesheimvassdraget i (Vest-Agder). Dette skjedde trolig i henholdsvis på 1980- og 1990-tallet. I Numedalslågen er det lite innslag av sandkryper på typiske leveområder for laksunger, dvs. på steinbunn på strømførende strekninger. Det er relativt liten overlapp i næringsvalg mellom de to artene. Det har trolig ikke vært noen økning i sandkrypere i løpet av de siste årene. Følgelig bør den ikke representerer noen alvorlig trussel for produksjon av laks i elva. Derimot har sandkryperen dannet en tett bestand i Nesheimvatnet. Tette bestander vil trolig være mest framtredende i grunne og kystnære lokaliteter med et relativt gunstig klima for arten. Et endret klima med høyere temperatur vil kunne favorisere sandkryperen ved f.eks. økt rekruttering. Sandkryper har begrensa invasjonspotensial og ikke kjente økologiske effekter, hvilket gir lav risiko.", "description": "Sandkryper Gobio gobio er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelse i Europa og ble trolig innført en gang på 1980-tallet. Sandkryperen har en liten kroppstørrelse med tykke lepper og med munnen tydelig på undersiden av hodet. Den har én skjeggtråd på hver side av munnen. Sandkryperen kan bli ca. 20 cm lang, men blir sjelden over 15 cm. Den lever på bunnen og henter føden sin der. Undersøkelser i Numedalslågen viste at fjærmygglarver var dominerende i dietten (Pethon & Barstad 1998). Den spiser imidlertid litt av de fleste tilgjengelige næringsdyr. I noen mager ble det også påvist detritus, som viser at arten er nær knyttet til elvebunnen i sitt næringssøk. Sandkryperen er en porsjonsgyter, og tidspunktet avhenger av vanntemperaturen. Den trenger over ca. 18 grader i en lenger periode for at gytingen skal bli vellykket (Kestemont 1990). I Numedalslågen starter ikke gytingen før i juli måned (Pethon & Barstad 1998)." }, { "kode": "FA3-N-3115", "scientific_name": "Godronia multispora", "norwegian_name": "", "authority": "J.W. Groves", "taxon_id": 140759, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Truleg vil ikkje denne soppen få store konsekvensar for skogbruket, men i grøntanlegg vert mykje av den estetiske verdien borte ved sterke angrep. Godronia multispora er vurdert til kategorien låg risiko (LO).", "description": "Godronia multispora drep knoppar og skot på bjørk og fører dermed til glisne kroner. Soppen har gitt skade på bjørk i Akershus dei seinaste åra, og han er kjent som ein skadegjerar på bjørk mellom anna i Finland (Lilja et al. 1997). Angrepsgraden varierar både med art og individ. Hengebjørk (Betula pendula) ser ut til å vera mest utsett, men vi har også sett kraftige angrep på vanleg bjørk (B. pubescens), B. costata og papirbjørk (B. papyrifera). Vi har også funne soppen på tidleg gulna bjørkeblad som framleis hang på trea. Når endeknoppen vert øydelagt av soppen, overtek ein sideknopp. Ved årvisse angrep fører dette til at greinene får nærast ein sikksakk-forma vekst. På nokre tre vert denne unormale forgreininga nærast sjåande ut som ein kost, men ikkje så tett som det vi kjenner frå heksekost på bjørk (Taphrina betulina). Det er typisk at det ligg tett med daude skot på bakken under større, infiserte bjørketre, særleg etter sterk vind (Talgø et al. 2015)." }, { "kode": "FA3-N-2623", "scientific_name": "Gomphidius maculatus", "norwegian_name": "lerkesleipsopp", "authority": "(Scop.) Fr.", "taxon_id": 38875, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Lerkesleipsopp (Gomphidius maculatus) vurderes med dagens datagrunnlag å være en art med lav risiko.", "description": "Lerkesleipsopp (Gomphidius maculatus) er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom Europa med europeisk lerk." }, { "kode": "FA3-N-271", "scientific_name": "Goniadella gracilis", "norwegian_name": "", "authority": "(Verrill, 1873)", "taxon_id": 34054, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1968, "conclusion": "Arten vurderes til kategorien potensielt høy risiko (PH). Det er høyt invasjonspotensiale sammen med ingen kjent økologisk effekt som er utslagsgivende for klassifiseringen. Arten ble i 2012 vurdert til lav risiko (LO). Det er ny informasjon om utbredelsen i europeiske farvann og endringer i systemet for beregning av ekspansjonshasighet som er årsak til endringen i klassifisering.", "description": "Goniadella gracilis er en liten flerbørstemark som lever på bløtbunn med mudder og sandblandet mudder i hav og kystområder. I Europa ble den først oppdaget i England (Liverpool Bay) i 1970, hvor den nå er godt etablert (Walker 1972, Eno et al. 1997). Den har senere spredd seg ut i sydlige Irskesjøen hvor den nå er vanlig (Whomersley et al. 2015). Det er rapportert funn fra Bretagne, Frankrike (Blanchard et al. 2011) og Portugal (Lopez & Richter 2017). Det foreligger ellers funn fra Shetland og britisk sektor i Nordsjøen(1990-tallet), indre Middelhavet (1993) og eldre funn fra Sør-Afrika (1951, 1960) (Böggemann 2005). Det er sannsynlig at funnene stammer fra flere separate introduksjoner." }, { "kode": "FA3-N-2951", "scientific_name": "Goniolimon elatum", "norwegian_name": "", "authority": "(Fisch. ex Spreng.) Boiss.", "taxon_id": 105210, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2667", "scientific_name": "Gonionemus vertens", "norwegian_name": "", "authority": "A. Agassiz, 1862", "taxon_id": 85408, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1922, "conclusion": "G. vertens har vært etablert i Norge siden 1920-tallet, og har potensiale for videre spredning. Imidlertid synes spredningsevnen og de økologiske effektene være små, og arten vurderes derfor til \"Lav risiko\".", "description": "Goninemus vertens er en liten hydromeduse (20-25 mm i diameter) med naturlig opprinnelse i Stillehavet. Arten er i stor grad knyttet til ålegrasenger og algevegetasjon på hardbunn. De bunnlevende polyppene er små og solitære. Medusen er \"semiplanktonisk\" og fester seg på dagtid til ålegress og tang ved hjelp av spesialiserte \"klebeplater\" på tentaklene. Om natten svømmer medusen opp til overflaten for å predatere på dyrepankton. Variasjoner i nematocyster (brennende effekt) og utbredelse i forhold til temperatur, tyder på at det kan dreie seg om to kryptiske arter." }, { "kode": "FA3-N-3174", "scientific_name": "Gonocerus acuteangulatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Goeze, 1778)", "taxon_id": 140995, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Gonocerus acuteangulatus er en relativt stor tege som trolig vil kunne spres til Norge utilsiktet med planteimport og vil trolig kunne etablere seg på klimatisk gunstige steder i Norge. Det er ingen kjent økologisk effekt. Arten vurderes derfor til Ingen kjent risiko.", "description": "Gonocerus acuteangulatus er en relativt stor tege som har blitt påvist på importerte planter til Norge (Endrestøl et al. 2016), og anses derfor som en dørstokkart. Arten vil trolig kunne etablere seg på klimatiske gunstige steder i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2422", "scientific_name": "Gracilaria gracilis", "norwegian_name": "pollris", "authority": "(Stackhouse) Steentoft, L.M.Irvine & Farnham", "taxon_id": 66587, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1236", "scientific_name": "Gracilaria vermiculophylla", "norwegian_name": "", "authority": "(Ohmi) Papenfuss", "taxon_id": 79921, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2012, "conclusion": "Gracilaria vermiculophylla har ett stort invasjonspotensiale i Norge og vil trolig spre seg til flere grunne bløtbunnsområder. På grunnlag av studier fra utlandet vil arten kunne ha både positive og negative effekter på grunne bølgebeskyttede økosystem. Samlet sett vurderes arten til Svært høy risiko SE.", "description": "Gracilaria vermiculophylla en stor rødalge, vanligvis 30-50 cm lang, men kan bli opptil en meter lang. Algen er tett forgreinet med 2-5 mm tykke greiner. Fargen er vanligvis rødbrun, men går ofte over i gulbrun til gulgrønn avhengig av lysforholdene. Konsistensen er karakteristisk bruskaktig og elastisk. Arten kan være svært vanskelig å skille fra den nærstående arten Gracilaria gracilis, men denne er vanligvis mindre og har en mer rødlig farge. Algen danner ofte løsliggende matter på sedimentbunn i beskytta områder, men kan også vokse fastsittende på småstein og skjell. Forsøk har vist at algen vokser ved temperaturer mellom 2 og 25 °C og ved saltholdigheter mellom 2 og 30 psu." }, { "kode": "FA3-S-114", "scientific_name": "Gracilechinus acutus", "norwegian_name": "langpiggsjøpiggsvin", "authority": "(Lamarck, 1816)", "taxon_id": 141505, "species_group": "Pigghuder", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Langpigget kråkebolle (Gracilechinus acutus) er vurdert til Lav risiko LO. Arten er registrert ved Bjørnøya (Gulliksen et al. 1999), men ennå ikke i Svalbard-arkipelet. Den hyppige forekomsten langs hele norskekysten helt nord til Finnmark (Brattegard & Holthe et al. 1997) sannsynligjør at dette er en art som vil kunne komme til Svalbard ved økende skipstransport og eventuell temperaturstigning i vannmassene ved Svalbard.", "description": "Langpigget kråkebolle Gracilechinus acutus (som tidligere ble kalt Echinus acutus) kjennetegnes ved at den har færre pigger (lavere tetthet) enn andre kråkebolle-arter med tilsvarende diameter, og piggene har også varierende lengde. De lengste piggene kan være meget lange. Skallformen er også noe mer \"pyramideformet\" enn hos eksempelvis Rød kråkebolle (Echinus esculentus). Diameteren på skallet kan være opptil 16 cm (Moen & Svensen 2014). Fargen på piggene kan variere. Arten er ikke en sentral tareskogspredator, og hovedutbredelsen er dypere enn 20 m. Langpigget kråkebolle er omnivor og eter bunnlevende organismer." }, { "kode": "FA3-N-352", "scientific_name": "Gracilia minuta", "norwegian_name": "pilbukk", "authority": "(Fabricius, 1781)", "taxon_id": 6359, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3345", "scientific_name": "Graphocephala fennahi", "norwegian_name": "", "authority": "Young, 1977", "taxon_id": 70090, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Graphocephala fennahi er en stor og i øyenfallende sikade som lever på Rhododendron. Graphocephala fennahi ble første gang ble påvist i Norge i 2017. Etter nærmere undersøkerlser er den nå påvist i fem fylker (Endrestøl 2017.). Det er lite trolig at denne har vært oversett lenge, og ekspansjonshastigheten har dermed trolig vært høy. Arten vil trolig kunne etablere seg på Rhododendron i urbane områder i nemoral og boreonemoral sone fra Østfold til Hordaland. Hor langt nord arten vil etablere seg avhenger av artens klimatiske tålegrense, og eventuelle temperaturøkninger som følge av klimaendringer. Arten vurderes derfor til Potensielt høy risiko.", "description": "Graphocephala fennahi er en stor og i øyenfallende sikade som lever på Rhododendron. Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika, men ble innført til Storbritannia på 1930-tallet. Siden har den spredt seg på det Europeiske kontinentet (Sergel 1987)." }, { "kode": "FA3-N-2495", "scientific_name": "Grateloupia subpectinata", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84985, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-703", "scientific_name": "Grateloupia turuturu", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84978, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Grateloupia turuturu er den stor rødalge som med sin raske vekst potensielt kan påvirke lokale økosystem, særlig fjæresamfunn. Arten har også spredd seg raskt til mange deler av verden og har dermed et stort invasjonspotensiale. Arten vurderes derfor til potensielt høy risiko PH.", "description": "Grateloupia turuturu er den stor rødalge som kan bli opptil 70 cm lang. Algen består av ett til seks lange blader og vokser fra tidevannssonen og ned til 7 meters dyp. Arten har sitt opprinnelige leveområde i Japan, Kina, Korea og østlige Russland, men er introdusert til store deler av verden. Arten kan leve i temperaturer mellom 4 og 30 grader, men vokser lite i 5 grader. Mathieson mfl. 2007). Arten trives godt i litt beskytta områder og kan vokse på stein, berg og kunstig substrat. Arten er ofte funnet på brygger og pontonger i marinaer." }, { "kode": "FA3-N-1252", "scientific_name": "Groenlandia densa", "norwegian_name": "kranstjernaks", "authority": "(L.) Fourr.", "taxon_id": 133536, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-261", "scientific_name": "Gryllus bimaculatus", "norwegian_name": "toprikket siriss", "authority": "De Geer 1773", "taxon_id": 71837, "species_group": "Rettvinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2532", "scientific_name": "Guignardia aesculi", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85434, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Hestekastanje har dei seinare åra vorte ramma av fleire nye sjukdomar, som bakteriekreft (Pseudomonas syringae pv aesculi) og mjøldogg (Erysiphe flexuosa) og er ikkje lenger ein treart vi kan tilråda å planta (Talgø et al. 2012). Guignardia aesculi er vurdert til \"lav risiko\" (LO).", "description": "Guignardia aesculi fører til brune flekkar på blad på hestekastanje (Aesculi hippocastanum). Flekkane kan vera fleire cm² store, og dei har ei typisk gul sone (halo) mot det grøne vevet på bladplata. I det brune vevet er det tett med bitte små, mørke sporehus (ukjønna). Flekkane oppstår både i kantane av blada og inne på bladplatene. Flekkane ser først ut som vasstrukne, uregelmessige felt. Etter 10-20 dagar eller lengre kjem flekkane meir til syne. Sjukdomen vert kalla \"leaf blotch\" på engelsk, men han har ikkje fått noko norsk namn. Ved sterke angrep krøllar bladkantane seg oppover og det vert tidleg bladfall. Opphavet til soppen reknar ein med er i USA. Han vart første gong funnen i Europa i 1950 og finst no i mange europeiske land (Talgø og Stensvand 2011)." }, { "kode": "FA3-N-1253", "scientific_name": "Guizotia abyssinica", "norwegian_name": "ramtillablom", "authority": "(L. f.) Cass.", "taxon_id": 60555, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3102", "scientific_name": "Gymnopilus luteofolius", "norwegian_name": "", "authority": "(Peck) Singer", "taxon_id": 96212, "species_group": "Sopper", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Gymnopilus luteofolius forekommer i flishauger i Norge, og er sannsynligvis ikke i stand til å etablere seg i naturlige habitater. Den økologiske risikoen er derfor begrenset. Arten er vurdert til potensielt høy risiko.", "description": "Gymnopilus luteofolius er en stor og iøynefallende sopp som sannsynligvis vil være begrenset til flis i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2558", "scientific_name": "Gymnopus luxurians", "norwegian_name": "", "authority": "(Peck) Murrill", "taxon_id": 37448, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-541", "scientific_name": "Gymnosporangium cornutum", "norwegian_name": "rognerust", "authority": "Arthur ex F. Kern", "taxon_id": 80777, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1176", "scientific_name": "Gypaetus barbatus", "norwegian_name": "lammegribb", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3813, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1254", "scientific_name": "Gypsophila elegans", "norwegian_name": "bleikslør", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 61456, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1255", "scientific_name": "Gypsophila muralis", "norwegian_name": "murslør", "authority": "L.", "taxon_id": 133581, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1906, "conclusion": "Murslør vurderes til lav økologisk risiko og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Murslør Gypsophila muralis stammer fra Eurasia, i Europa nord til Sør-Skandinavia. Arten er ettårig og liten, 5-15 cm. Den blomstrer og setter rikelig med frø som spres nokså passivt." }, { "kode": "FA3-N-1256", "scientific_name": "Gypsophila paniculata", "norwegian_name": "brudeslør", "authority": "L.", "taxon_id": 61458, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1920, "conclusion": "Brudeslør vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur, med usikkerhet til låg risiko. Det er sannsynlig at den ikke er etablert med noen selvstendig reproduserende, langvarig bestand i norsk natur ennå, og det kan godt være at den er for varme- og/eller tørkekrevende til det selv om den såvidt har greit å forville seg noen få ganger.", "description": "Brudeslør Gypsophila paniculata er en flerårig art fra Øst-Europa og Vest-Asia (stepperegionen). Den kan være for varme- og/eller tørkekrevende til å reprodusere og danne populasjon i Norge, men den er funnet som forvillet og ugras noen ganger, antydningsvis med frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1257", "scientific_name": "Gypsophila pilosa", "norwegian_name": "klisterslør", "authority": "Huds.", "taxon_id": 133582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1258", "scientific_name": "Gypsophila repens", "norwegian_name": "krypslør", "authority": "L.", "taxon_id": 61460, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1921, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2537", "scientific_name": "Gyrodactylus salaris", "norwegian_name": "", "authority": "Malmberg, 1957", "taxon_id": 84556, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1975, "conclusion": "På grunn av den raske populasjonsveksten G. salaris har på atlantisk laks og den påfølgende høye dødeligheten på yngel er G. salaris vurdert som en av de største truslene for norsk atlantisk laks. I de senere år har det imidlertid vært gjennomført en rekke vellykkede behandlinger for å fjerne parasitten fra norske vassdrag og antallet infiserte vassdrag er derfor sterkt redusert. Gitt at planlagte og utførte behandlinger er vellykkede har trusselen blitt redusert betydelig i store deler av landet. Parasitten anses likevel fortsatt som en stor trussel mot norsk atlantisk laks, og er vurdert til svært høy risiko (SE).", "description": "Gyrodactylus salaris er en liten (0,5 – 1 mm) organisme som tilhører den parasittiske dyregruppen Monogenea eller haptormark på norsk. De har direkte livssyklus noe som vil si at de ikke trenger mer enn én vertsart for å fullføre livssyklusen sin. Gyrodactylus salaris er en utvendig parasitt (ektoparasitt) på laks, og den fester seg til fiskens hud og finner med to kraftige ankere omkranset av en karakteristisk krans av kroker. Det er vanskelig å se disse små dyrene med det blotte øye, men i enkelte tilfeller vil en infeksjon vises ved at fisken gjør raske utfall mot bunnen som for å skrape av seg parasittene (fisken 'blinker'). Parasitten har både ukjønnet og kjønnet formering. I likhet med de fleste artene i Gyrodactylus-slekten føder de unger som er fullt utviklede individer, og som til og med allerede kan være gravide når de blir født. Gyrodactylus salaris sitter på finnene eller huden hos laksunger, ved lave tettheter er parasitten ofte festet på ryggfinnen og i noen grad på bryst- og gattfinne. Den formerer seg svært raskt, og etterhvert som antall parasitter per fisk øker infiseres stadig større deler av kroppen og store tettheter (over 1000 parasitter per fisk) er også huden på fiskekroppen sterkt infisert." }, { "kode": "FA3-N-2599", "scientific_name": "Gyromitra sphaerospora", "norwegian_name": "trollmorkel", "authority": "(Peck) Sacc.", "taxon_id": 87812, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1261", "scientific_name": "Hablitzia tamnoides", "norwegian_name": "stjernemelde", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 133583, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1908, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1445", "scientific_name": "Haematobosca stimulans", "norwegian_name": "høststikkflue", "authority": "(Meigen, 1824)", "taxon_id": 23899, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Aktiv bekjempning av larvene i sitt utviklingsmiljø (fersk dyremøkk) kan gi resultat, men ellers må man forvente at arten opprettholder visse populasjoner i enkelte landbruksstrøk. Siden arten ikke har påviselige effekter på norsk natur og og stedegne arter, er den risikovurdert i kategorien \"lav risiko\".", "description": "Høststikkflue (Haematobosca stimulans) tilhører familien møkkfluer (Muscidae). Flua er omkring 3-4 mm lang, og har en gråbrun grunnfarge, med sorte tegninger på rygg og bakkropp. Munndelene er forlenget og benyttes til å stikke og suge blod fra pattedyr. Flua legge sine egg i fersk dyremøkk, og larvene kan lever av næringen de finner i møkka, eller de livnærer seg delvis som rovdyr på andre organismer i samme habitat. Arten finnes over store deler av Europa der det drives husdyrhold. Arten kan forekomme i stort antall og kan være en plage for både husdyr og mennesker." }, { "kode": "FA3-N-896", "scientific_name": "Halerpestes cymbalaria", "norwegian_name": "saltsoleie", "authority": "(Pursh) Greene", "taxon_id": 133587, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1916, "conclusion": "Saltsoleie vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er opplagt kommet med ballastjord direkte fra sitt opphavsområde i Nord-Amerika ettersom den norske forekomsten var den første i Europa (og lenge den eneste kjente, senere også funnet i Finland). Trolig skyldes den norske forekomsten én enkelt innførsel. Fra en kjerne i søndre Østfold har den langsomt spredt seg på havstrender ved Oslofjorden og på Agderkysten. Den naturaliseres totalt og er aldri funnet på skrotemark i vid betydning. Den går inn som et tilsynelatende hjemlig, underordnet element i tangvoll-, grusstrand- og strandengvegetasjon, uten å fortrenge noen andre arter i noen signifikant grad, og uten å ha noen kjente negative effekter.", "description": "Saltsoleie Halerpestes cymbalaria er en langlevd flerårig urt med utløpere og vegetativ formering og i tillegg med stor frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) og smårosettene spres med havstrømmer og med dyr og folk (tråkk). Arten etablerer seg i Norge bare i øvre soner i strandeng." }, { "kode": "FA3-N-2757", "scientific_name": "Halyomorpha halys", "norwegian_name": "", "authority": "(Stål, 1855)", "taxon_id": 86693, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Halyomorpha halys er en svært allsidig tegeart som kan overleve på mer enn 100 ulike vertsplanter (Heye et al. 2014). Den har slik sett et stort utbredelsespotensiale i Norge. Den overvintrer som voksen og kan trekke mot hus for overvintring (Rabitsch 2008). Det er ikke utenkelig at den vil kunne etablere seg i Norge i løpet av relativt kort tid. Det er ingen kjent økologiske effekter på stedeget biologisk mangfold. Arten forårsaker forøvrig betydelig skader på landbruksvekster (frukt og grønnsaker) i USA, der den er blitt en av de mest alvorlige skadedyrene (Hays et al. 2014). Arten vurderes dermed til Lav risiko.", "description": "Halyomorpha halys er en svært allsidig tegeart som kan overleve på mer enn 100 ulike vertsplanter (Heye et al. 2014). Den har slik sett et stort utbredelsespotensiale i Norge. Den overvintrer som voksen og kan trekke mot hus for overvintring (Rabitsch 2008). Den er nylig observert i Sverige (2016)." }, { "kode": "FA3-N-1141", "scientific_name": "Hanseniella caldaria", "norwegian_name": "", "authority": "(Hansen, 1903)", "taxon_id": 31587, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-57", "scientific_name": "Harmonia axyridis", "norwegian_name": "harlekinmarihøne", "authority": "(Pallas, 1773)", "taxon_id": 7359, "species_group": "Biller", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Harlekinmarihøne Harmonia axyridis anses som en av verdens mest fryktete fremmede arter (Majerus et al. 2006). Arten har siden 2006 etablert seg flere steder i Norge. Den er predator på bladlus og andre insekter og kan potensielt fortrenge flere av våre stedegne arter av marihøner og andre insekter. Arten har etablert seg flere steder i Oslo og vil trolig etablere seg permanent i Norge. Vi har imidlertid hittil ikke sett så store utbrudd av denne arten i Norge slik som i andre deler av Europa. Men vi kan ikke utelukke at harlekinmarihøna vil ha omfattende negativ effekt på norsk natur i fremtiden. Arten vurderes til svært høy risiko. Det er stort behov for å overvåke denne artens videre utvikling i Norge.", "description": "Harlekinmarihøne Harmonia axyridis er ca. 5-8 mm lang, oval i kroppsform og kan være vanskelig å skille fra andre marihønearter. Arten kan variere mye i farge på dekkvingene, antall prikker og mønster på ryggskjoldet (pronotum). Fargen på dekkvingene kan variere fra gul, oransje, rød til svart. Den kan ha fra null til 21 svarte eller oransje/røde prikker. Pronotum er hvitt eller kremfarget med et svart mønster som noen ganger kan ligne bokstaven M. Bakerst på dekkvingene kan man se en tverrgående kant. Harlekinmarihøna har oftest to generasjoner i året, men dette avhenger av temperatur og tilgang på føde. I tempererte strøk begynner voksne individer å migrere til et egnet overvintringssted sent på høsten. De kan overvintre i stort antall, ofte i hus. Om våren forlater de overvintringsstedet og forplanter seg. Eggene blir lagt nær bladluskolonier og en minimumstemperatur for klekking er 10,5° C. Hovedføden er altså bladlus, men når bladlusene tar slutt spiser de også andre insekter, inkludert andre marihønelarver." }, { "kode": "FA3-N-2882", "scientific_name": "Harpalus anxius", "norwegian_name": "", "authority": "(Duftschmid, 1812)", "taxon_id": 5289, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Løpebilla Halpalus anxius er knyttet til varme enghabitater." }, { "kode": "FA3-N-53", "scientific_name": "Harpalus signaticornis", "norwegian_name": "", "authority": "(Duftschmid, 1812)", "taxon_id": 5324, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 26.04, "conclusion": "Løpebilla Harpalus signaticornis er observert kun en gang i Norge, men ikke i etablert bestand. Den vurderes imidlertid som sannsynlig at den vil kunne etablere seg i Norge, men dette er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Løpebilla Harpalus signaticornis er knyttet til tørr åpenmark. Arten finnes over store deler av Europa nord til Sør-Sverige." }, { "kode": "FA3-N-584", "scientific_name": "Hawaiia minuscula", "norwegian_name": "hawaiisnegl", "authority": "(Binney, 1840)", "taxon_id": 79688, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 24.1, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2590", "scientific_name": "Hedera colchica", "norwegian_name": "kjempebergflette", "authority": "(K.Koch) K.Koch", "taxon_id": 85738, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1262", "scientific_name": "Hedera hibernica", "norwegian_name": "hagebergflette", "authority": "(G.Kirchn.) Carrière", "taxon_id": 60341, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1936, "conclusion": "Hagebergflette vurderes til ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet til låg risiko. Usikkerheten er knyttet til at arten kan være mye oversett.", "description": "Hagebergflette Hedera hibernica er en meget langlevd klatrebusk som formerer seg med frø. Den er utbredt i Vest-Europa. Fruktene er saftige og spres med fugl. Arten er nært beslektet med bergflette H. helix, men anerkjennes som en egen art ut fra cytologiske og morfologiske kriterier (McAllister & Rutherford 1997, Valcárcel & Vargas 2010)." }, { "kode": "FA3-N-2271", "scientific_name": "Hedychium coronarium", "norwegian_name": "høstingefær", "authority": "J.König", "taxon_id": 78432, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1264", "scientific_name": "Helianthus annuus", "norwegian_name": "solsikke", "authority": "L.", "taxon_id": 60557, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1893, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-54", "scientific_name": "Helianthus annuus", "norwegian_name": "solsikke", "authority": "L.", "taxon_id": 60557, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1265", "scientific_name": "Helianthus debilis cucumerifolius", "norwegian_name": "hjertesolsikke", "authority": "(Torr. & A.Gray) Heiser", "taxon_id": 60559, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1267", "scientific_name": "Helianthus decapetalus", "norwegian_name": "smalsolsikke", "authority": "L.", "taxon_id": 60560, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1269", "scientific_name": "Helianthus pauciflorus", "norwegian_name": "præriesolsikke", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 102564, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1926, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1268", "scientific_name": "Helianthus petiolaris", "norwegian_name": "møllesolsikke", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 60562, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1270", "scientific_name": "Helianthus tuberosus", "norwegian_name": "jordskokk", "authority": "L.", "taxon_id": 60564, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1910, "conclusion": "Jordskokk vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er bare funnet på skrotemark i vid betydning, er ikke særlig ekspansiv, og gjør ikke noen påviselig skade. Endringen fra ingen kjent risiko ved vurdeirngen i 2012 til låg risiko nå skyldes sterk økning i kjente forekomster.", "description": "Jordskokk Helianthus tuberosus er en langlevd flerårig urt med stengelknoller og kan danne store kloner. Den er storvokst, ofte 2 m høg, og danner tette bevoksninger. Den har frøformering, men frøformeringen er trolig svært dårlig eller manglende i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1263", "scientific_name": "Helianthus ×laetiflorus", "norwegian_name": "strisolsikke", "authority": "Pers.", "taxon_id": 133624, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1930, "conclusion": "Strisolsikke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er nesten bare etablert på skrotemark i vid betydning, er ikke særlig ekspansiv, og gjør ikke noen påviselig skade.", "description": "Strisolsikke Helianthus x laetiflorus er en langlevd, flerårig urt med jordstengel og klonal vekst. Den er en fertil og variabel hybridart mellom præriesolsikke H. pauciflorus og jordskokk H. tuberosus, oppstått i USA og spredt til Europa som hageplante. Det er uvisst hvor god frøsetting den har i Norge, men den kan etablere utstrakte kloner på ulike typer skrotemark, gjengroende eng og i forlatte eller dårlig skjøttete parker." }, { "kode": "FA3-N-457", "scientific_name": "Helicella itala", "norwegian_name": "stripesnegl", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 79749, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "Mellom 1854 og 1857", "conclusion": "Stripesnegl har bare blitt regisrert en gang i Norge, men arten kan potensielt etablere seg i fremtiden. Arten er vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Stripesnegl, Helicella itala (Helicidae), er kjent som \"heath snail\" og forekommer ofte i kalkrik gressmark og lynghei. Den kommer trolig opprinnelig fra vestlige deler av Europa." }, { "kode": "FA3-N-1271", "scientific_name": "Helichrysum arenarium", "norwegian_name": "sandstråblom", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 133626, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2302", "scientific_name": "Heliophila linearis linearifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(Burch. & DC.) Marais", "taxon_id": 141659, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2952", "scientific_name": "Heliopsis helianthoides", "norwegian_name": "rusoløye", "authority": "(L.) Sweet", "taxon_id": 105212, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1273", "scientific_name": "Heliotropium europaeum", "norwegian_name": "ugrasheliotrop", "authority": "L.", "taxon_id": 60964, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1834, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1062", "scientific_name": "Helix pomatia", "norwegian_name": "vinbergsnegl", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 79768, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "<1853", "conclusion": "Vinbergsnegl har etablert seg mange steder i Norge og kan ha en viss effekt på stedegne snegler og planter, særlig i kalkrike habitat. Arten er derfor vurdert til \"høy risiko\".", "description": "Vinbergsnegl, Helix pomatia (Helicidae), er en relativ stor snegl som brukes i matretten escargot. Arten er på verdens basis ikke beskrevet som en invaderende art, men har blitt rapportert til å gjøre skade i jordbruksvekster (Govorushko 2012). Arten kommer opprinnelig fra mellom- og sørøst-Europa." }, { "kode": "FA3-N-1789", "scientific_name": "Helminthotheca echioides", "norwegian_name": "tornbitterblom", "authority": "(L.) Holub", "taxon_id": 133635, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2886", "scientific_name": "Helophorus porculus", "norwegian_name": "", "authority": "Bedel, 1881", "taxon_id": 140442, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Arten er observert importert to ganger i Norge, men ikke i etablert bestand. Det er lite trolig at den vil kunne etablere seg i Norge.", "description": "Vannkjærarten Helophorus porculus er knyttet til sandstrender der den lever på planter i korsblomstfamilien." }, { "kode": "FA3-N-440", "scientific_name": "Helosciadium nodiflorum", "norwegian_name": "nikkeselleri", "authority": "(L.) Koch", "taxon_id": 86675, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1274", "scientific_name": "Hemerocallis fulva", "norwegian_name": "brun daglilje", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 133636, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1931, "conclusion": "Brun daglilje vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble ikke risikovurdert i forrige runde (2012), men vi tillegger denne gangen større vekt på vegetativ (klonal) vekst og formering, dersom arten ofte blir spredt ut i norsk natur.", "description": "Brun daglilje Hemerocallis fulva er en triploid, frøsteril hagehybrid mellom arter fra Kina. Den er en flerårig urt som kan danne nokså store matter ved klonal vekst. Det dreier seg imidlertid aldri om reell formering, bare om deling av rotklumpene." }, { "kode": "FA3-N-1275", "scientific_name": "Hemerocallis lilioasphodelus", "norwegian_name": "gul daglilje", "authority": "L.", "taxon_id": 133637, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Gul daglilje vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er stadig oftere å se utafor hager, men sprer seg lite og har ingen kjente skadevirkninger i norsk natur.", "description": "Gul daglilje Hemerocallis lilioasphodelus stammer ifølge enkelte kilder (f.eks. Webb 1980) fra Sørøst-Alpene i Italia og Slovenia, som eneste europeiske art av ei ellers østasiatisk slekt. Andre kilder oppgir den fra \"Sør-Europa og Kina\", dvs. som sterkt disjunkt. Arten er en langlevd flerårig urt som kan danne store, kompakte kolonier med 40-50 cm høge stengler. Den har potensielt frøreproduksjon, men vi har ennå til gode å se en frøplante i norsk natur. Den etablerer kloner og kanskje av og til reproduserende bestander i veikanter, skogkanter og i ulike typer skog av nokså næringsrik type, ofte flommarkskog. Den finnes også på skrotemark ellers, men slike forekomster blir gjerne mindre langvarige enn skogforekomstene." }, { "kode": "FA3-N-2730", "scientific_name": "Hemigrapsus sanguineus", "norwegian_name": "", "authority": "(De Haan, 1835)", "taxon_id": 85887, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Asiatisk strandkrabbe (H. sanguineus) er en dørstokkart som er påvist i Gøteborgs skjærgård og som trolig vil etablere seg i norske farvann innen få år. H. sanguineus er vurdert til svært høy risiko (SE), fordi den har stor formeringsevne, og påvirker en rekke stedegne arter negativt (Lohrer and Withlatch (2002). I områder hvor den opptrer sammen med europeisk strandkrabbe har den blitt den dominerende arten i de habitatene som arten foretrekker (Jungblut et al., 2017)", "description": "Asiatisk strandkrabbe (Hemigrapsus sanguineus) er en krabbe med opprinnelse i nordlige Stillehav. Arten ble trolig introdusert til Le Havre området i perioden rundt 1998 (Breton et al., 2002). Den er under spredning langs den franske kanalkysten (Dauvin and Dufosse, 2011) og har nådd Tyskland (Schelswig Holstein) (Dauvin et al, 2009). Arten har spredd seg forholdsvis langsomt langs deler av franskekysten. Undersøkelser fra kanalkysten av Frankrike har vist økende antal i 2008 og 2010. H. sanguineus forekommer på hardbunn og blandingsbunn på grunt vann og i moderate dyp i marine områder og estuarier, og kan tolerere salinitet ned til 10 psu. Krabben er omnivor med stor formeringsevne. H. sanguineus er i utgangspunktet mindre aggressiv enn europeisk strandkrabbe (C. maenas), men unge eksemplarer av H. sanguineus har konkurransefortrinn i forhold til vanlig strandkrabbe dersom de forekommer i høyt antall." }, { "kode": "FA3-N-2731", "scientific_name": "Hemigrapsus takanoi", "norwegian_name": "", "authority": "Asakura & Watanabe, 2005", "taxon_id": 85888, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Hemigrapsus takanoi er en dørstokkart som er under spredning i Europa, og som forventes å kunne etablere seg langs store deler av kysten i Sør-Norge innen 50 år. H. takanoi har et stort invasjonspotensial, men utenlandske studier tyder på en liten økologisk effekt. Arten er derfor vurdert til høy risiko HI. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag både når det gjelder spredning og effekt på stedegne arter.", "description": "Hemigrapsus takanoi er en liten - mellomstor marin krabbe med opprinnelse i nordlige Stillehavet. Den ble introdusert til Spania og Frankrike på 1990-tallet og er under spredning nordover i Europa, Gollasch, (1999). Arten har i perioder vært synonymisert med den nærstående H. penicillatus og rapportert under dette navnet, men nyere undersøkelser viser at disse er adskilte arter. Alle etterkontrollerte individer i Europa har vist seg å tilhøre H. takanoi, Asakura and Watanabe (2005). Arten lever på bløtbunn på grunt vann, men foretrekker å grave skjul under stein, skjell o.l" }, { "kode": "FA3-S-121", "scientific_name": "Hemigrapsus takanoi", "norwegian_name": "", "authority": "Asakura & Watanabe, 2005", "taxon_id": 85888, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Hemigrapsus takanoi er dørstokkart for Svalbard og er under spredning nordover i Europa. Det er ingen kjente effekter av arten på stedegne arter på Svalbard, og det må betydelig temperaturøkning til for at arten skal kunne etablere seg på sørvestkysten av Svalbard. H. takanoi er derfor vurdert til lav risiko LO. Dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av manglende kunnskap om artens økologiske effekt og spredning..", "description": "Hemigrapsus takanoi er en mellomstor marin krabbe med en bredde på ryggskjoldet som kan være opptil 2,5 cm. Arten lever på bløtbunn på grunt vann, men foretrekker å grave skjul under stein, skjell o.l. Opprinnelig har krabben sin hovedutbredelse i de nordvestlige Stillehav ved Japan, Russland (Sakhalin), og farvannene ved Kina, Taiwan og Korea Arten ble introdusert til Spania og Frankrike på 1990-tallet og er under spredning nordover i Europa, Gollasch, (1999)." }, { "kode": "FA3-N-1276", "scientific_name": "Hemizonia pungens", "norwegian_name": "piggurt", "authority": "(Hook. & Arn.) Torr. & A.Gray", "taxon_id": 133638, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-355", "scientific_name": "Henoticus californicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Mannerheim, 1843)", "taxon_id": 7602, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Henoticus californicus er kun funnet noen få ganger i Norge. Det er ikke kjent økologisk risiko i forbindelse med arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Henoticus californicus er en liten og bred fuktbille med sagtaggete kanter på pronotum. Knyttet til synantrope habitater, men med potensial til å spre seg i naturen." }, { "kode": "FA3-N-1277", "scientific_name": "Heracleum mantegazzianum", "norwegian_name": "kjempebjørnekjeks", "authority": "Sommier & Levier", "taxon_id": 60287, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1922, "conclusion": "Kjempebjørnekjeks vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av middels store negative økologiske effekter og et stort invasjonspotensial.", "description": "Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er en opptil 5 m høy, kraftig, flerårig urt (staude) som bruker noen år til å bygge seg opp for blomstring: hovedskuddet dør vanligvis etter blomstring. Kjempebjørnekjeks kommer fra Vest-Asia, trolig fra Vest-Kaukasus. Den har frøformering, og delfruktene er tynne, med vinge, og kan spres over korte distanser med vind. Arten har også noe klonal vekst med rotskudd.Arten er helseskadelig, og anses som en pest-art i en rekke andre europeiske land (se NOBANIS)." }, { "kode": "FA3-N-1278", "scientific_name": "Heracleum persicum", "norwegian_name": "tromsøpalme", "authority": "Desf. ex Fisch.", "taxon_id": 133646, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "ca 1830", "conclusion": "Tromsøpalme vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Mens bekjempelse av slektningen kjempebjørnekjeks kan ha noe hensikt i Sør-Norge, finnes det ingen muligheter i inneværende mellomistid til å bli kvitt tromsøpalme i Nord-Norge.", "description": "Tromsøpalme Heracleum persicum er en ca. 2-3 (-5) m høy, kraftig, flerårig urt (staude). Den stammer trolig fra Kaukasus og Iran. Den har frøformering, og delfruktene er tynne, med vinge, og kan spres over korte distanser med vind. Arten har også noe klonal vekst med rotskudd. Norsk forekomst av tromsøpalme (og kjempebjørnekjeks) kartlegges og diskuteres hos Fremstad & Elven (2006). Planten er helseskadelig." }, { "kode": "FA3-N-3202", "scientific_name": "Heracleum pubescens", "norwegian_name": "", "authority": "auct. non (Hoffm.)", "taxon_id": 118500, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1922, "conclusion": "Heracleum pubescens vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Bjørnekjeks-arten Heracleum pubescens er en flerårig urt fra Krim. Den har frøformering, og delfruktene er tynne og med vinge, og de kan spres med vind og med jetstrømmen langs høyhastighetsveier.Arten er ikke formelt akseptert fra Norge. Den ble antydet hos Fremstad & Elven (2006: 21), som rapporterte funnene gjort i 2005. Lars Fröberg, som reviderte Heracleum for Flora Nordica (Fröberg 2010), aksepterte ikke arten formelt for Norden (han diskuterte den s. 226), men han annoterte de to herbariebeleggene fra Holmestrand 1922 og Bamble 1951, og også ett belegg av det materialet som ble samlet inn i 2005, som H. pubescens. Hartvig (2015) aksepterer ikke arten fra Danmark.De kildene vi har brukt (Brummitt 1968, Mandenova 1974, Wellendorf 1980, Frøberg 2010), opplyser følgende karakterer som skiller mot kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (som er den aktuelle forvekslingsarten): mer småvokst, 60-80 cm mot (170) 200-500 cm høg: bladfliker mindre forlengete: skjermer mindre, 10-12 cm i diameter mot 20-50 cm, og med færre stråler, (9) 15-20 (40) mot over 50: kronblad kvite, omtrent jamnstore mot kvite til svakt rosa, og de ytre mye større enn de indre: og frukt 13-14 x 8-10 cm mot (7) 9-11 x 6-8 (10), altså større frukter hos H. pubescens. Disse karakterene er foreløpig ikke kontrollert opp mot norsk materiale." }, { "kode": "FA3-N-3384", "scientific_name": "Heracleum sosnowskyi", "norwegian_name": "", "authority": "Manden.", "taxon_id": 139643, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Bjørnekjeksarten Heracleum sosnowskyi vurderes å ha en lav økologisk risiko med usikkerhet til høy risiko. Dette er en kombinasjon mellom et moderat (med usikkerhet til begrenset invasjonspotensial) og en liten (med usikkerhet til middels) økologisk effekt knyttet til fortrengning av andre arter både gjennom ren konkurranse om plass og også gjennom allelopati.", "description": "Bjørnekjeksarten Heracleum sosnowskyi er en to- til flerårig storvokst urt fra Kaukasus, Transkaukasus og Nordøst-Tyrkia. Den er nært i slekt med våre andre fremmede bjørnekjeksarter H. mantegazzianum og H. persicum (Jahodová et al. 2007). Den ble innført og foredlet som en fôrplante i Nordvest-Russland og senere tatt i bruk i Øst-Europa, men bruken i Øst-Europa er nå opphørt (Nielsen et al. 2005). Arten er foreløpig ikke påvist i norsk natur. I Norden er den så langt dokumentert såvidt fra Danmark (Fröberg 2009), men i Finland er den registrert i alle regioner i sør og helt nord til rett sør for Rovaniemi (se Sortland 2018 under arbeid, Finnish Biodiversity Information Faciity: https://laji.fi/en/taxon/MX.42910). Den er tidligere dyrket på Island i den botaniske hagen i Reykjavik, men den ble visstnok fjernet derfra fordi den spredte seg (se Kabuce & Priede 2010).Under forsøksdyrkningen i Russland ble det eksperimentert med hybrider og dermed ble det utviklet egne \"kultivarer\" best mulig egnet for formålet (se Sortland 2018). Det er derfor sannsynlig at det forvillede materialet også består av slike hybrider og ikke kun av den rene arten.Arten er ansett som en problematisk art i de baltiske landene, og den står EPPO sin såkalte \"A2 liste\" (version 2017-09, se www.eppo.int/QUARANTINE/listA2.htm) med arter som anbefales regulert som \"quarantine pests\". Vi behandler arten her som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-1070", "scientific_name": "Heringia latitarsis", "norwegian_name": "", "authority": "(Egger, 1865)", "taxon_id": 20576, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2593", "scientific_name": "Herniaria glabra", "norwegian_name": "brokkurt", "authority": "L.", "taxon_id": 61462, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1826, "conclusion": "Brokkurt vurderes til låg økologisk risiko. Arten er godt etablert i norsk natur og har kanskje vært det lenge. Den er i økning, men har ingen påviselig påvirkning på naturtyper eller på andre arter: til det er den for liten og uskyldig. Vurderingen til potensielt høg risiko i 2012 skyldes en annen beregningsmåte for invasjonspotensialet.", "description": "Brokkurt Herniaria glabra er en kortlevd flerårig urt vidt utbredt i Europa nord til Sør-Skandinavia, i Middelhavsområdene i Nord-Afrika, og i Asia øst til Sentral-Asia. Den er meget lågvokst, kryper på bakken. All reproduksjon skjer med frø, og frøene kan spres med tråkk (folk, dyr) og med ulike transportmidler, spesielt med tog og bil. Arten forekommer særlig på tråkket, hard mark (parkeringsplasser, lasteplasser, mellom brostein) eller på grunnlende. Arten er naturalisert på grunnlendt, åpen mark, spesielt langs kysten og ofte svært nær sjøen." }, { "kode": "FA3-N-1279", "scientific_name": "Herniaria hirsuta", "norwegian_name": "lodnebrokkurt", "authority": "L.", "taxon_id": 61463, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1834, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1280", "scientific_name": "Herniaria polygama", "norwegian_name": "middelhavsbrokkurt", "authority": "J.Gay", "taxon_id": 61464, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1870, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-356", "scientific_name": "Herophila tristis", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1767)", "taxon_id": 6412, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1281", "scientific_name": "Hesperis matronalis", "norwegian_name": "dagfiol", "authority": "L.", "taxon_id": 61191, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1820, "conclusion": "Kombinasjonen av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt gjør at dagfiol vurderes til høg økologisk risiko. Dette er en endring fra låg risiko i Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Årsaken til endring i 2018 er at ekspansjonshastigheten er beregnet til å være vesentlig høgere (med ny beregningsmetode).", "description": "Dagfiol Hesperis matronalis stammer fra Sør- og Øst-Europa og Vest-Asia til Kaukasus. Den er en relativt kortlevd, storvokst urt (1-1,5 m) med rikelig frøformering. Frøene spretter ut av fruktene, men spretter bare svært korte distanser (dm), og sikrer lokal rekruttering. Spredning over større distanser skjer trolig med folk, transportmidler og ved forflytning av jordmasser. Arten opptrer i meget store mengder på veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, og i gjengroende grasmark og eng, og den kan overta dominansen i forlatte enger og beitemark på noe baserik grunn. Den går også litt inn i næringsrik skog." }, { "kode": "FA3-N-1282", "scientific_name": "Hesperis pycnotricha", "norwegian_name": "russedagfiol", "authority": "Borbás & Degen", "taxon_id": 61192, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1283", "scientific_name": "Hesperis tristis", "norwegian_name": "skumringsfiol", "authority": "L.", "taxon_id": 61193, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1857, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2889", "scientific_name": "Heterocope borealis", "norwegian_name": "finnmarkshops", "authority": "(Fischer, 1851)", "taxon_id": 4722, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Siden 2011 er Heterocope. borealis registrert i to innsjøer (Fustvatn og Røssvatn) som ligger i nabovassdrag i Nordland, ca 700 km fra artens tidligere antatte utbredelse i Norge i det østlige Finmark. Den ble først funnet i Fustvatn, og det er mulig at forekomsten her kan knyttes til menneskelig aktivitet (for detaljer, se Koksvik m. fl. innsendt). Det vil kreve ytterligere undersøkelser av lokaliteter i områdene rundt Fustvatn/Røssvatn, inklusiv på den svenske side av grensen, for å sannsynliggjøre om arten er spredt til Nordland ved menneskelig aktivitet. Arten er vurdert å ha lav risiko.", "description": "Heterocope borealis ligner mye på den vanlige nært beslektede arten H. saliens, men H.borealis ser mer robust ut enn H. saliens (gjelder både hanner og hunner). Voksne hunner av begge arter er ca 3 mm. H. borealis er rovdyr, som spiser mindre dyreplanktonarter. Arten er selv føde for fisk og større dyreplanktonarter." }, { "kode": "FA3-N-611", "scientific_name": "Heterogaster urticae", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 69497, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Heterogaster urticae anses som etablert i Norge. Arten har et stort invasjonspotensiale basert på utbredelse av vertsplanter. Klimatiske faktorer vil trolig være begrensningen. Det er ikke påvist at arten er forbundet med negative økologiske effekter. Arten er derfor vurdert til Lav risiko.", "description": "Heterogaster urticae er en frøtege som først og fremst er knyttet til brennnesle Urtica dioica." }, { "kode": "FA3-N-3226", "scientific_name": "Heteropoda venatoria", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1767)", "taxon_id": 107235, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-357", "scientific_name": "Heterothops stiglundbergi", "norwegian_name": "", "authority": "Israelson, 1979", "taxon_id": 12701, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Arten er ikke vanlig i Norge, men har vært her siden 1990-tallet. Ingen kjent økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Relativt nybeskrevet kortvinge som er knyttet til ulike typer råtnende organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-1284", "scientific_name": "Heuchera sanguinea", "norwegian_name": "blodalunrot", "authority": "Engelm.", "taxon_id": 63596, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1993, "conclusion": "Blodalunrot vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har stabile kloner i norsk natur (gjenstående), kanskje også litt frøreproduksjon, men den ekspanderer lite og har ingen økologisk effekt.", "description": "Blodalunrot Heuchera sanguinea stammer fra fjellstrøk i New Mexico, Arizona og Nord-Mexico, men er til tross for dette en rimelig hardfør hagestaude i Norge, helt nord til Troms og delvis Finnmark. Den er flerårig og har klonal vekst. Det er uvisst om den kan reprodusere med frø og danne bestander i Norge. Nesten alle norske forekomster foreløpig synes å være klonale, uten egen-reproduksjon som forvillet etter utkast fra hager. Arten er funnet på skrotemark, særlig veikanter, på engbakker og i skogkanter." }, { "kode": "FA3-N-1285", "scientific_name": "Hibiscus trionum", "norwegian_name": "timerose", "authority": "L.", "taxon_id": 62685, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1875, "conclusion": "Timerose vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er trolig litt for varmekrevende til å reprodusere og danne langvarige bestander i Norge, men vi vurderer den på grunn av at den har hatt én langvarig forekomst (kanskje fortsatt) og kan ha potensial for etablering i landet. Den er ikke kjent å ha noen negative effekter og vil neppe sette stort preg på norsk natur.", "description": "Timerose Hibiscus trionum er en ettårig art fra Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia. Den formerer seg bare med frø. Den er bare funnet på sterkt endret fastmark: ballastplasser, ved møller, i hager og på avfallsplasser." }, { "kode": "FA3-N-2953", "scientific_name": "Hieracium amplexicaule agg.", "norwegian_name": "kjertelsvever", "authority": "", "taxon_id": 60572, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2954", "scientific_name": "Hieracium sabaudum agg.", "norwegian_name": "savoysvever", "authority": "", "taxon_id": 60635, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-87", "scientific_name": "Hieracium vulgatum", "norwegian_name": "", "authority": "Fr.", "taxon_id": 129856, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-316", "scientific_name": "Hippobosca equina", "norwegian_name": "hestelusflue", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 23191, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2416", "scientific_name": "Hippodamia convergens", "norwegian_name": "amerikansk marihøne", "authority": "Guérin-Méneville 1842", "taxon_id": 7364, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Hippodamia convergens kan tenkes å kunne etablere seg i Norge, men ingen dokumentasjon på at arten har negative effekter på miljøet. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Hippodamia convergens er en amerikansk marihøneart som er brukt i biologisk bekjemping av bladlus." }, { "kode": "FA3-N-565", "scientific_name": "Hirschfeldia incana", "norwegian_name": "narresennep", "authority": "Lagr.-Foss.", "taxon_id": 133721, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1924, "conclusion": "Narresennep vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Narresennep Hirschfeldia incana (tidligere Brassica adpressa) er en ettårig middelhavsart som i Norge nesten utelukkende er kommet inn med korn ved møller og havnesiloer. Den har opplagt hatt frøreproduksjon i Norge, spesielt i perioden 1961-1980, men er lite stabil. Den har potensial for permanent etablering i Norge ved eventuell temperaturøkning, men er for tiden i tilbakegang. Den forekommer bare på sterkt forstyrret skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1286", "scientific_name": "Holodiscus discolor", "norwegian_name": "toppspirea", "authority": "(Pursh) Maxim.", "taxon_id": 63286, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1982, "conclusion": "Toppspirea vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. er innført som hagebusk i ny tid og er kanskje i økende bruk i hager. Den har såvidt begynt å bli funnet utafor hager, men føres opp som potensiell stabil fremmedplante på grunn av sin klimatiske tilpasning og likheten mellom de naturtyper der den naturlig forekommer (i vestlige Nord-Amerika) og norske naturtyper. Vi forventer ikke at den vil få noen stor virkning i norsk natur.", "description": "Toppspirea Holodiscus discolor er en hardfør hagebusk fra Stillehavskysten og -fjellene i Nord-Amerika og Mexico, med noe klonal vekst og med frøreproduksjon. Vi vet ikke om den frøreproduserer i norsk natur (foreløpig), men den er klimatisk godt tilpasset slik reproduksjon. Den er funnet på hageutkast og som gjenstående, på veikanter, i gjengroende kulturmark og i skog." }, { "kode": "FA3-N-3260", "scientific_name": "Holoparamecus niger", "norwegian_name": "", "authority": "Aubé, 1843", "taxon_id": 140450, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2676", "scientific_name": "Homarus americanus", "norwegian_name": "amerikahummer", "authority": "H. Milne Edwards, 1837", "taxon_id": 14309, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1990, "conclusion": "Amerikansk hummer (H. americanus) er vurdert til å ha en rekke negative effekter på stedegen europeisk hummer (H. gammarus) og er derfor vurdert til risikokategorien svært høy risiko SE. Det er artens ekspansjonshastighet, risiko for overføring av sykdomsfremkallende agens/parasitter, og risiko for overføring av genetisk materiale som er utslagsgivende for vurderingen.", "description": "Amerikansk hummer (Homarus americanus) er en tifotkreps som er forholdsvis nært beslektet med den europeiske hummeren (H. gammarus). Arten forekommer naturlig i nordvestlige Atlanterhavet fra Cape Hatteras (Carolina, USA) til Labrador (Canada). Arten finnes på hardbunn fra littoralen til ca 40 m dyp, og ser ut til å foreta sesongmessige vandringer til betydelig dypere vann (hardbunn og evt bløtbunn) for å unngå lave vintertemperaturer. Amerikansk hummer er innført som levende mat til Europa, og fra midten av 60-tallet er arten funnet forvillet i Island,Norge, Storbritannia, Danmark og Sverige. Hunnen kan kun befruktes i forbindelse med skallskifte, og mottar da en spermpakke fra hannen. Hunnen kan bruke sperm fra en spermpakke til å befrukte mer enn en porsjon med modne egg. Hummer har et pelagisk larvestadium hvor den kan spres langt med havstrømmene. http://www.imr.no/temasider/skalldyr/hummer/europeisk_hummer/nb-noAmerikansk hummer er i likhet med sin europeiske slektning, en alteter/åtseleter" }, { "kode": "FA3-S-113", "scientific_name": "Homarus gammarus", "norwegian_name": "hummer", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 14310, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Konklusjonen med hensyn til spredning er at larver er pelagiske og kan leve i ballastvann i to - fire uker, men på nåværende tidspunkt er sannsynligheten for spredning til Svalbard svært liten. Det må en betydlig forandring i vanntemperaturen for at hummeren skal kunne overleve og reprodusere ved Svalbard. Homarus gammarus Europeisk hummer vurderes til Lav risiko LO", "description": "Homarus gammarus (Europeisk hummer) er et stort krepsdyr som kan oppnå en lengde på over 50 cm fra pannetorn til halespiss, og veie opptil 10 kg. Større eksemplarer på opptil 10 kg skal være fanget (Shetland) (Moen & Svensen 2014). I 1950-årene ble det satt ut hummer nær Harstad i Nord-Norge. Mer enn tyve år senere ble det fanget en hummer ved Senja på omkring 70 cm, og det ble antatt at det var et av de eksemplarene som ble satt ut omkring 20 år tidligere.Skallet på hummeren er vanligvis mørkeblått/mørkegrønt med sjatteringer, men det er også observert sorte eksemplarer. Hummeren er en predator som trives best på steinbunn hvor den har tilgang på gjemmesteder i steinrøiser, huler eller kløfter. Den kan bruke samme gjemmested i flere år. Hummer er avhengig av relativt høy temperatur for å kunne reprodusere, og reproduksjon ved norskekysten foregår gjerne på grunt vann om sommeren ved temperaturer helst over 15 grader Celsius. Eksemplarene som ble satt ut og som overlevde i Harstad-området reproduserte derfor sannsynligvis ikke. Hunnen bærer utrogn (befruktede egg) under halen i 9 - 11 måneder før eggene klekkes. Larven har fire stadier, og i de to siste stadiene er larven en god svømmer. Ved norskekysten har Homarus gammarus en naturlig utbredelse nord til kommunen Tysfjord i Nordland fylke. Kuriositet: Tysfjord kommune har en hummer på sølvfarget bunn i sitt kommunevåpen fordi man her finner verdens nordligste hummerstamme. På kommunevåpenet har hummeren to identiske klør. Symmetrien skyldes heraldiske krav om symmetri i et kommunevåpen, og stemmer ikke med virkeligheten. I naturen har hummeren to ulike klør. Den ene, knusekloen, brukes til å knuse byttet. Den andre kloen, saksekloen, er slankere og fungerer mer som et våpen. Hummer-oppdrett har vært forsøkt med større eller mindre hell. Et problem i den forbindelse er at hummeren er en kannibal, og om flere små hummer blir satt i samme vannkar vil de angripe hverandre." }, { "kode": "FA3-N-1287", "scientific_name": "Hordeum comosum", "norwegian_name": "lodnebygg", "authority": "J.Presl", "taxon_id": 60033, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1918, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1289", "scientific_name": "Hordeum distichon", "norwegian_name": "toradsbygg", "authority": "L.", "taxon_id": 133752, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1290", "scientific_name": "Hordeum jubatum", "norwegian_name": "silkebygg", "authority": "L.", "taxon_id": 133754, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1842, "conclusion": "Silkebygg vurderes til låg økologisk risiko. Arten har etablert seg i flere naturtyper i Norge, lik de som den inntar i sine opprinnelsesområder, men har ikke ført til noen markerte økologiske effekter. Den fortrenger andre planter i svært liten grad og er heller blitt en godt integrert del av artssammensetningen i de områdene der den er etablert, dvs. at den ser ut som og oppfører seg som om den hører heime der.", "description": "Silkebygg Hordeum jubatum er et nokså kortlevd, flerårig gras med tuevekst. Den har stor og trygg frøreproduksjon, og fruktene har lange snerp som sikrer spredning med vind og med dyr, det siste over potensielt lengre distanser. Silkebygg er en meget hardfør plante, utmerket vel i stand til å reprodusere og danne populasjon i Norge. Den kommer fra tørre strøk i Nord-Amerika og Nordøst-Asia og har sine beste forhold i innlandet på Østlandet, og vil kanskje ha det i indre Troms og Finnmark dersom den noen gang kommer seg dit. I stordelen av landet forekommer arten på ulike typer skrotemark, gjerne veikanter og industritomter, men det er to unntak. Mange funn er gjort på havstrand, bl.a. det første i Norge, og flere steder har arten etablert store, stabile bestander på eller nær strand. I Nord-Gudbrandsdalen har arten etablert seg på tørre, åpne engbakker og i skråninger i den regionen i Norge som har omfattende arealer med saltbitterjord (øvre Gudbrandsdalen). Den er blitt et regulært innslag i tørrbakkene." }, { "kode": "FA3-N-1291", "scientific_name": "Hordeum marinum", "norwegian_name": "strandbygg", "authority": "Huds.", "taxon_id": 133756, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1292", "scientific_name": "Hordeum murinum", "norwegian_name": "musebygg", "authority": "L.", "taxon_id": 133757, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1846, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1293", "scientific_name": "Hordeum secalinum", "norwegian_name": "engbygg", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 133759, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1878, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1288", "scientific_name": "Hordeum stenostachys", "norwegian_name": "dvergbygg", "authority": "Godr.", "taxon_id": 102568, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1294", "scientific_name": "Hordeum vulgare", "norwegian_name": "bygg", "authority": "L.", "taxon_id": 133762, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1878, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-55", "scientific_name": "Hordeum vulgare", "norwegian_name": "bygg", "authority": "L.", "taxon_id": 133762, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1312", "scientific_name": "Hornungia procumbens", "norwegian_name": "rynkekarse", "authority": "(L.) Hayek", "taxon_id": 141677, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2955", "scientific_name": "Hosta lancifolia", "norwegian_name": "smal bladlilje", "authority": "(Thunb.) Engl.", "taxon_id": 59359, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1954, "conclusion": "Smal bladlilje vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Smal bladlilje Hosta lancifolia er muligens en hagehybrid, med opprinnelse i Japan. Den er en langlevd flerårig urt med noe klonal vekst, og med potensiell frøformering, men det er ikke sannsynlig at den frøformerer seg i Norge. De mange artene, hybridene og kultivarene av slekta Hosta er knapt studert i Norge, og identifiseringen av det forvillete materialet som er samlet i herbariene, og som nesten alltid mangler blomster, er usikker." }, { "kode": "FA3-N-3201", "scientific_name": "Hosta sieboldiana", "norwegian_name": "doggbladlilje", "authority": "(Hook.) Engl.", "taxon_id": 143779, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1966, "conclusion": "Brei daglilje vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Brei daglilje Hosta sieboldiana (tidligere H. fortunei) er en hagehybrid med opphav i japanske arter. Den er en langlevd, flerårig urt med noe klonal formering. Det er uvisst om det har noen frøformering overhode. De mange artene, hybridene og kultivarene av slekta Hosta er knapt studert i Norge, og identifiseringen av det forvillete materialet som er samlet i herbariene, og som nesten alltid mangler blomster, er usikker." }, { "kode": "FA3-N-2956", "scientific_name": "Hosta sieboldii", "norwegian_name": "", "authority": "(Paxton) J.W.Ingram", "taxon_id": 105215, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2957", "scientific_name": "Hosta undulata", "norwegian_name": "", "authority": "(Otto & A.Dietr.) L.H.Bailey", "taxon_id": 118566, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1298", "scientific_name": "Hosta ventricosa", "norwegian_name": "grønn bladlilje", "authority": "Stearn", "taxon_id": 133768, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Grønn bladlilje vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Grønn bladlilje Hosta ventricosa er en langlevd, flerårig urt fra Kina. Den har noe klonal formering, men kan også formere seg med frø. Frøformering er ikke dokumentert fra Norge. De mange artene, hybridene og kultivarene av slekta Hosta er knapt studert i Norge, og identifiseringen av det forvillete materialet som er samlet i herbariene, og som nesten alltid mangler blomster, er usikker." }, { "kode": "FA3-N-2536", "scientific_name": "Hottonia palustris", "norwegian_name": "vassblink", "authority": "L.", "taxon_id": 85617, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1993, "conclusion": "Vassblink vurderes som dørstokkart og til låg økologisk risiko. Arten er ennå ikke funnet utafor steder hvor den er plantet i Norge. Siden arten er CO2-bruker og helst forekommer i kalkfattigere lokaliteter enn det som er vanlig i store deler av Europa, vil den kunne få større utbredelse og dermed større effekt på arter/naturtyper i Norge. Vi antar likevel at det bare er liten risiko for at arten skal føre til tilstandsendringer i truete naturtyper eller fortrenge andre arter. En annen sak er det at sannsynligheten for at arten kommer inn spontant (med fugl) fra våre naboland, der den er hjemlig, er mye større enn for at den begynner å spre seg som fremmed art.", "description": "Vassblink Hottonia palustris er en flerårig vannplante. Den forekommer som regel bare som undervanns­plante, med blomsterstengel over vann, og har særskilte hann- og hunnplanter. Den spres med frø, men også (helst?) vegetativt ved avrevne sideskudd (Vermeersch & Triest 2006). Store bestander på en lokalitet kan derfor bestå av bare én enkelt klon. Arten er hurtigvoksende.Arten er i Mellom-Europa bare funnet på grunt vann, grunnere enn 1 m, og overvintrer normalt ved at korte sideskudd frigjøres og synker til bunns (Moeslund et al. 1990). Arten er naturlig forekommende i lavlandsområder i Europa, vanligst i Mellom- og Øst-Europa. Den regnes som truet eller utryddet i visse områder, sannsynligvis på grunn av drenering og eutrofiering (se f.eks. Hackney 2006). Arten er vanlig både i Sør- og Midt-Sverige og i Danmark, men er ikke registrert i Finland. I Sverige forekommer den fra Skåne til Bohuslän og Hälsingland (http://linnaeus.nrm.se). I Europa er den mindre vanlig som akvarium-plante, men er derimot en populær dam-plante. Arten vokser i innsjøer, dammer o.l. og i stilleflytende elver. Den benytter CO₂ fra vannet som karbon-kilde og finnes derfor i kalkfattige - middels kalkrike lokaliteter (Vermeersch & Triest 2006). Ifølge Moeslund et al. (1990) finnes den stort sett bare på næringsrike lokaliteter (?)." }, { "kode": "FA3-N-1301", "scientific_name": "Hyacinthoides hispanica", "norwegian_name": "spansk klokkeblåstjerne", "authority": "(Mill.) Rothm.", "taxon_id": 133789, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1929, "conclusion": "Spansk klokkeblåstjerne vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.I Storbritannia og Belgia er det kjente at spansk klokkeblåstjerne hybridiserer med den stedegne H. non-scripta og produserer fullt fertile frø: hybriden er derfor vurdert som invasiv. Problemet er ikke relevant hos oss der alle Hyacinthoides-artene er fremmede. Arten er også oppfattet som invasiv i deler av USA. Se referanser.", "description": "Spansk klokkeblåstjerne Hyacinthoides hispanica er en flerårig løkplante som stammer fra Sørvest-Europa og Nordvest-Afrika (vestlige Middelhavsområdet). Arten formerer seg ved deling av løken og ved frøreproduksjon. Frøspredningen skjer med maur, over korte avstander. Det er uvisst om frøreproduksjonen er effektiv i Norge, men vi antar det. Arten er funnet i parker, på overlatt eng, i englignende veikanter og i næringsrik skog.Spansk klokkeblåstjerne hybridiserer med klokkeblåstjerne H. non-scripta, og den frøfertile hybriden H. x massartiana er nå den vanligste av klokkeblåstjernene i Danmark (Hartvig 2015). Vansker med å identifisere mye norsk materiale kan skyldes at det er samme sak hos oss, at spansk klokkeblåstjerne og delvis også klokkeblåstjerne er noe mindre hyppig enn antatt, men H. x massartiana mye mer hyppig enn antatt." }, { "kode": "FA3-N-1302", "scientific_name": "Hyacinthoides italica", "norwegian_name": "italiensk klokkeblåstjerne", "authority": "(L.) Rothm.", "taxon_id": 133790, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1888, "conclusion": "Italiensk klokkeblåstjerne vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Italiensk klokkeblåstjerne Hyacinthoides italica en flerårig løkplante som stammer fra Sørvest-Europa. Arten formerer seg ved deling av løken og ved frøreproduksjon, men det uvisst om frøreproduksjonen er særlig effektiv i Norge. Frøene spres med maur, over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-1303", "scientific_name": "Hyacinthoides non-scripta", "norwegian_name": "klokkeblåstjerne", "authority": "(L.) Chouard ex Rothm.", "taxon_id": 133792, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1928, "conclusion": "Klokkeblåstjerne vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, men bare ut fra invasjonspotensialet. Arten har ingen påviste negative økologiske effekter.", "description": "Klokkeblåstjerne Hyacinthoides non-scripta stammer fra Vest-Europa nord til De britiske øyer. Arten er en flerårig løkplante. Den formerer seg ved deling av løken og kan danne store, helt tette bestander. Den har også frøformering, og vi antar maurspredning av frøene.Klokkeblåstjerne hybridiserer med spansk klokkeblåstjerne H. hispanica, og den frøfertile hybriden H. x massartiana er nå den vanligste av klokkeblåstjernene i Danmark (Hartvig 2015). Vansker med å identifisere mye norsk materiale kan skyldes at det er samme sak hos oss, at spansk klokkeblåstjerne og delvis også klokkeblåstjerne er noe mindre hyppig enn antatt, men H. x massartiana mye mer hyppig enn antatt." }, { "kode": "FA3-N-3215", "scientific_name": "Hyacinthoides ×massartiana", "norwegian_name": "", "authority": "Geerinck", "taxon_id": 147077, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Hybridklokkeblåstjerne vurderes til låg økologisk risiko og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Hybridklokkeblåstjerne Hyacinthoides x massartiana er en flerårig løkplante som delvis er oppstått ved hybridisering i kultur, delvis er oppstått spontant. Den er en krysning mellom klokkeblåstjerne H. non-scripta og spansk klokkeblåstjerne H. hispanica. Klokkeblåstjerne kommer fra Vest-Europa nord til De britiske øyer og spansk klokkeblåstjerne kommer fra vestlige Middelhavsområdet. Arten inntar grasdekte områder av sterkt endret fastmark (plener, overlatte enger, veikanter med engpreg), men også frodige kratt og lauvskoger.I Storbritannia, hvor klokkeblåstjernen er stedegen og spansk klokkeblåstjerne en innført hageplante, skaper hybridiseringen systematiske problemer. Hybriden er like fertil som foreldreartene, og tilbakekryssing er utbredt slik at alle mulige intermediære former finnes (Stace et al. 2015: 369). Hybriden formerer seg som foreldrene ved deling av løken og ved frøreproduksjon. Det er uvisst om frøreproduksjonen er særlig effektiv i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2958", "scientific_name": "Hyacinthus orientalis", "norwegian_name": "svibel", "authority": "L.", "taxon_id": 105219, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2015, "conclusion": "Svibel vurderes som dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er kanskje på vei inn i norsk natur, men vil neppe føre til noen merkbar økologisk endring.", "description": "Svibel Hyacinthus orientalis er en langlevd flerårig laukplante fra østre Middelhavsområdet. Den dyrkes i stor utstrekning, mest som stueplante (rundt jul), men også i hager. Laukene dumpes ofte på ulovlige dumpeplasser i skogkanter og veikanter, og svibler kan spire opp, men er notert svært sjelden. I Sverige reproduserer arten regelmessig i naturen, trolig også i Danmark. Vi behandler den som en dørstokk-art i Norge. Artens potensial som dørstokk-art henger sammen med pågående og forventete klimaendringer. De områdene i Norden der arten formerer seg i dag (kjent fra 122 forekomstruter i Danmark, Hartvig 2015, med fine reproduserende bestander i Øst-Sverige, R. Elven pers. observ.) er bare marginalt bedre klimatisk enn Sørøst-Norge er i dag." }, { "kode": "FA3-N-2559", "scientific_name": "Hydnangium carneum", "norwegian_name": "rosenknoll", "authority": "Wallr.", "taxon_id": 36717, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2960", "scientific_name": "Hydrangea arborescens", "norwegian_name": "vierhortensia", "authority": "L.", "taxon_id": 105221, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Vierhortensia vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten reproduserer utendørs i Norge, men komme neppe til å bety mye i norsk natur de første 50 årene.", "description": "Vierhortensia Hydrangea arborescens er en lite tre fra østlige Nord-Amerika. Det formerer seg med frø, og frøreproduksjon er registrert utendørs i Norge, fra gjenstående plante i hage." }, { "kode": "FA3-N-1304", "scientific_name": "Hydrangea macrophylla", "norwegian_name": "hortensia", "authority": "(Thunb.) Ser.", "taxon_id": 84814, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2961", "scientific_name": "Hydrangea paniculata", "norwegian_name": "syrinhortensia", "authority": "Siebold", "taxon_id": 105222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1305", "scientific_name": "Hydrangea petiolaris", "norwegian_name": "klatrehortenisa", "authority": "Siebold & Zucc.", "taxon_id": 144416, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1986, "conclusion": "Klatrehortensia vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til ingen kjent), en kombinasjon mellom et begrenset (til lite) invasjonspotensial og ingen kjent (til en liten) økologisk effekt. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til ingen kjent risiko: siden den gang har det kommet noen flere forekomster i tillegg til at vi har fått informasjon om en viss fortrengningseffekt.", "description": "Klatrehortensia Hortensia petiolaris er en klatrebusk fra Sør- og Øst-Asia. Den er innført som hagebusk, meget populær og i rask økning som dyrket, og er hardfør i kyststrøk i hvert fall nord til Møre og Romsdal. Vi har ingen indikasjoner på at klatrehortensia kan formere seg (med frø) i Norge (eller i våre naboland). Vurderingen dekker også planter angitt under navnet Hydrangea anomala." }, { "kode": "FA3-N-2085", "scientific_name": "Hydroides dianthus", "norwegian_name": "", "authority": "Verrill, 1873", "taxon_id": 85388, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Hydroides dianthus er vurdert til lav risiko (LO). Denne vurderingen er imidlertid usikker i og med at det er uklart hva som begrenser artens utbredelse nordover i eurpoeiske farvann. Arten vil lett kunne spres med skip fra havner i Storbritannia og Frankrike til havner i Norge.", "description": "Hydroides dianthus er en kalkrørsmark som lever på hardbunn på grunt vann og opptrer på brygger, rørledninger, faste konstruksjoner og tauverk i båthavner. Arten er antatt å ha sin opprinnelse fra den amerikanske østkyst, men kan også ha opprinnelse i Middelhavet hvor den er meget utbredt (Sun mfl. 2017). I Nord-Europa ble arten påvist ved den franske vestkysten (Ile de Ré) i 1927, ved Southampton i England i 1970 (Eno m.fl. 1997, Blanchard 2010) og øst i Engelske kanal i 2000 (Dewarumez m.fl. 2011). Introduksjonen til England kan ha kommet fra Middelhavet. Arten er nå etablert i Frankrike fra Bretagne og sydover. Nyere genetiske undersøkelser har vist at det også finnes en morfologisk identisk kryptisk art (foreløpig betegnet som Hydroides cf dianthus) med forekomst på amerikansk østkyst og som nylig er introdusert i Svartehavet (Sun m.fl. 2017)." }, { "kode": "FA3-N-1306", "scientific_name": "Hydrophyllum virginianum", "norwegian_name": "virginiavassblad", "authority": "L.", "taxon_id": 60966, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-731", "scientific_name": "Hydrotaea aenescens", "norwegian_name": "", "authority": "(Wiedemann, 1830)", "taxon_id": 23958, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1990, "conclusion": "Gylleflue, Hydrotaea aenescens, har blitt innført til Europa og Norge som en del av en biologisk bekjempelse av fluelarver (husflue) ved husdyranlegg (storfe, gris og fjørfe). I områder med god tilgang på gjødsel, vil arten ha gode forhold, og vil kunne spre seg mellom gårder og anlegg. Vi vet i dag ikke om arten kan spre seg til norsk natur, eller om den kun vil være å finne i landbruksområder, evnt. nær søppelfyllingen. Ellers i Europa har arten også blitt observert langt utenfor urbane strøk, og vi kan ikke se bort fra større spredning også i Norge. Da Hydrotaea aenescens ikke har noen kjent effekt på stedegne arter, og en moderat sjanse for etablering og spredning, er arten vurdert i kategori \"lav risiko\".", "description": "Hydrotaea aenescens (gylleflue) tilhører familien møkkfluer (Muscidae), og har sin opprinnelse i neotropiske og nearktiske områder. Flua er skinnende sort, og på størrelse med vanlig husflue (6-7 mm).Gylleflua har larver som utvikler seg i gjødsel fra ulike husdyr, men også i avfallsdeponier og kadaver. Larvene livnærer seg som nedbrytere den første tiden, men går siden over til å leve som rovdyr. I denne fasen er de aktive rovdyr som tar for seg av andre organismer som lever i samme substrat, bl.a. andre fluelarver. Av den grunn har arten blitt benyttet til bekjempelse av bl.a. husflue nær grisefarmer, hønserier og i avfallsdeponier. Arten har sin opprinnelse i Amerika, men forekommer i dag over store deler av verden." }, { "kode": "FA3-N-1307", "scientific_name": "Hylotelephium anacampseros", "norwegian_name": "knebergknapp", "authority": "(L.) H.Ohba", "taxon_id": 133796, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1907, "conclusion": "Knebergknapp vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten dyrkes forholdsvis lite i hager, og det er trolig grunnen til at den fortsatt er sjelden. Den har problemer med å spre seg fra sted til sted, men kan bli ekspansiv lokalt. Den fortrenger stedegne arter på de bergkollene der den overtar dominansen, men dette skjer i liten skala fordi arten er sjelden og ikke svært ekspansiv. Den når dermed ikke over terskelverdiene for at slik fortrengning skal gi effekt, til forskjell fra forrige vurderingsrunde (2012) da den ble vurdert i samme kategori (låg risiko), men med en liten økologisk effekt.", "description": "Knebergknapp Hylotelephium anacampseros er en langlevd og sukkulent flerårig urt fra fjellstrøk i Sørvest-Europa (Pyreneene, Sørvest-Alpene, Appenninene). Den har frøformering, men kan også formeres lokalt ved skuddbiter som rotslår, og det er trolig denne formeringsmåten som er mest aktuell for norske forhold. Arten etablerer seg på bergflater, gjerne svaberg, nokså uavhengig av berggrunn, men er hverken funnet på svært sure berg eller på kalkberg." }, { "kode": "FA3-N-1308", "scientific_name": "Hylotelephium ewersii", "norwegian_name": "høstbergknapp", "authority": "(Ledeb.) H.Ohba", "taxon_id": 133797, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1887, "conclusion": "Høstbergknapp vurderes til låg økologisk risiko, med en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten fortrenger opplagt andre, hjemlige arter, men bare i begrenset grad foreløpig fordi den er relativt sjelden.", "description": "Høstbergknapp Hylotelephium ewersii er en langlevd flerårig, sukkulent urt. Den formerer seg med frø og med skuddbiter som rotslår. Den er en middels populær hageplante i dag, kanskje mer populær tidligere, og spres nokså lett ut på bergkoller og grunnlende. Den er meget ekspansiv der den etablerer seg, reproduserer utmerket, og danner stabile, langlevde bestander." }, { "kode": "FA3-N-1309", "scientific_name": "Hylotelephium ruprechtii", "norwegian_name": "", "authority": "(Jalas) Tzvelev", "taxon_id": 144235, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1310", "scientific_name": "Hylotelephium spectabile", "norwegian_name": "oktoberbergknapp", "authority": "(Boreau) H.Ohba", "taxon_id": 133800, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1311", "scientific_name": "Hylotelephium telephium", "norwegian_name": "hagesmørbukk", "authority": "(L.) H.Ohba", "taxon_id": 133806, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1914, "conclusion": "Hagesmørbukk vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Kultivaren 'Herbstfreude', som neppe har effektiv frøsetting i Norge, ville trolig ha skåret lavere på invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert.", "description": "Hagesmørbukk Hylotelephium telephium er en sukkulent, flerårig urt. Arten har frøreproduksjon og muligens også reproduksjon med blad og skuddbiter som løsner og rotslår. Arten er vidt utbredt i Mellom- og Øst-Europa og Nord- og Sentral-Asia, men mangler som hjemlig i Nordvest-Europa der den erstattes av smørbukk H. maximum. Den vokser på (og etablerer seg på) bergflater og i bergsprekker, nokså uavhengig av baseinnhold i berget. Noen funn er også gjort på skrotemark og på dumpeplasser for hageavfall." }, { "kode": "FA3-N-2044", "scientific_name": "Hymenoscyphus fraxineus", "norwegian_name": "askeskuddbeger", "authority": "(T. Kowalski) Baral, Queloz & Hosoya", "taxon_id": 140574, "species_group": "Sopper", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er vurdert til svært høy risiko (SE) grunnet både høyt invasjonspotensiale og stor økologisk effekt på stedegen ask.", "description": "Askeskuddbeger (Hymeoscyphus fraxineus) er en liten begersopp, opp til en cm i diameter. Den angriper askeskudd og fører til store skader, eventuelt utdøing av ask, og har ført til at ask nå er rødlistet i Norge. Foruten skuddskader sees arten som små hvite fruktlegemer (stilkete begere) på nedfalne bladstilker av ask, der den forekommer i store mengder. Skadd ask ble først observert i Polen i 1992 og har deretter spredd seg til store deler av Europa (Timmermann et al 2011, Solheim & Hietala 2017). Planteskoleeieren hvor sjukdommen først ble oppdaget fortalte at trær hadde begynt å skrante allerede året før." }, { "kode": "FA3-N-1313", "scientific_name": "Hypecoum pendulum", "norwegian_name": "bleikurt", "authority": "L.", "taxon_id": 62989, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1910, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1314", "scientific_name": "Hypericum calycinum", "norwegian_name": "praktperikum", "authority": "L.", "taxon_id": 62581, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1315", "scientific_name": "Hypericum humifusum", "norwegian_name": "dvergperikum", "authority": "L.", "taxon_id": 62583, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1870, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2560", "scientific_name": "Hyphodontia microspora", "norwegian_name": "småsporeknorteskinn", "authority": "J. Erikss. & Hjortstam", "taxon_id": 39545, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1316", "scientific_name": "Hypochaeris glabra", "norwegian_name": "åkergrisøre", "authority": "L.", "taxon_id": 133816, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1827, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-40", "scientific_name": "Hypoderma bovis", "norwegian_name": "kubrems", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 25085, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1878", "scientific_name": "Hypoderma lineatum", "norwegian_name": "liten kubrems", "authority": "(Villers, 1789)", "taxon_id": 25086, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1800, "conclusion": "Arten har i mer enn 50 år vært ansett som utryddet i Norge, og med dagens kontrollrutiner er sjansen for reintroduksjon ved import av storfe svært liten. Hypoderma lineatum er derfor riskikovurdert i kategorien \"ingen kjent risiko\".", "description": "Liten kubrems (Hypoderma lineatum) er en ca. 15 mm lang flue. Den er svart med gule og oransjefargede hår, og kan ligne på en humle. Kubremsen lever som parasitt på storfe, og eggene festes til vertsdyrets hår. Eggene klekker i løpet av 4–7 dager og borer seg gjennom huden. Inne i dyret vandrer larven normalt fra beina og oppover, og ender opp på ryggen. Her utvikler de seg til tykke, 25 mm lange larver som til slutt bryter seg ut av \"byllen\" og faller til bakken hvor de forpupper seg. Liten kubrems har sannsynligvis en Eurasiatisk opprinnelse, men finnes i dag over hele verden hvor det drives fedrift." }, { "kode": "FA3-N-1616", "scientific_name": "Hypophthalmichthys nobilis", "norwegian_name": "marmorkarpe", "authority": "(Richardson, 1845)", "taxon_id": 85458, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3041", "scientific_name": "Hypoponera eduardi", "norwegian_name": "", "authority": "(Forel, 1894)", "taxon_id": 113491, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3060", "scientific_name": "Hypoponera ergatandria", "norwegian_name": "", "authority": "(Forel, 1893)", "taxon_id": 113493, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3061", "scientific_name": "Hypoponera opacior", "norwegian_name": "", "authority": "(Forel, 1893)", "taxon_id": 113494, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2498", "scientific_name": "Hypoponera punctatissima", "norwegian_name": "kompostmaur", "authority": "(Roger, 1859)", "taxon_id": 113490, "species_group": "Vepser", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1942, "conclusion": "Kompostmaur Hypoponera punctatissima er kjent fra flere steder på Østlandet og i Trøndelag. Finnes utendørs, men er foreløpig kun observert i menneskeskapte habitater som f.eks. barkhauger. Det er ikke påvist negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kompostmaur Hypoponera punctatissima er vår eneste utendørslevende art i underfamilien stikkemaur. Arten er rovdyr og finnes gjerne i ansamlinger av organisk materiale og er særlig glad i barkhauger og varme komposter." }, { "kode": "FA3-N-358", "scientific_name": "Hypothenemus hampei", "norwegian_name": "", "authority": "(Ferrari, 1867)", "taxon_id": 9049, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1317", "scientific_name": "Iberis amara", "norwegian_name": "prydsløyfe", "authority": "L.", "taxon_id": 61199, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1891, "conclusion": "Prydsløyfe vurderes til låg økologisk risiko. Arten har neppe helt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men kan ha hatt kortvarige forekomster basert på reproduksjon i enkelte år. Den kan være på steget til å få mer regelmessig reproduksjon.", "description": "Prydsløyfe Iberis amara er en ettårig art fra Vest- og Sør-Europa og Nordvest-Afrika. Den reproduserer og spres med frø, men ikke effektivt i Norge foreløpig. Den er bare funnet på skrotemark (inkl. veikanter) og i tilknytning til hager og dumpeplasser for hageavfall." }, { "kode": "FA3-N-1318", "scientific_name": "Iberis sempervirens", "norwegian_name": "snøsløyfe", "authority": "L.", "taxon_id": 61201, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1991, "conclusion": "Snøsløyfe vurderes til låg risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset (til moderat) invasjonspotenisal med noen få stabile eller semi-stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon).", "description": "Snøsløyfe Iberis sempervirens er en flerårig urt, eller heller dvergbusk, som stammer fra Sør-Europa, Nordvest-Afrika og Tyrkia. Den formerer seg med frø, men frøsettingen er ikke helt pålitelig i Norge ennå." }, { "kode": "FA3-N-1319", "scientific_name": "Iberis umbellata", "norwegian_name": "skjermsløyfe", "authority": "L.", "taxon_id": 61202, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1925, "conclusion": "Skjermsløyfe vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har neppe noen fullt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i dag. Sjøl om den blir funnet ofte, så forsvinner den igjen like ofte, men den kan komme til å etablere seg. Den vil neppe utgjøre noen trussel i norsk natur.", "description": "Skjermsløyfe Iberis umbellata er en ettårig art fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø i Norge, men er ikke funnet med fullt ut stabile bestand utafor hager. Den er funnet på skrotemark og én enkelt gang (Vf Tønsberg 1954) på havstrand." }, { "kode": "FA3-N-1177", "scientific_name": "Icterus wagleri", "norwegian_name": "svartgumptrupial", "authority": "P. L. Sclater, 1857", "taxon_id": 118159, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2753", "scientific_name": "Ilex ×meserveae", "norwegian_name": "hybridkristtorn", "authority": "S.Y.Hu", "taxon_id": 145717, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2003, "conclusion": "Kristtorn-arten Ilex x meserveae vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et lite invasjonspotensial, men en mulig liten økologisk effekt. Arten reproduserer med frø i Norge. Den kan komme til å etablere seg enkelte steder, men bortsett fra mulig hybridisering med stedegen kristtorn I. aquifolium, utgjør den neppe noen stor trussel de kommende 50 år.", "description": "Hybrid-kristtorn Ilex x meserveae (mellom europeisk kristtorn I. aquifolium og østasiatisk I. rugosa) er et nokså langlevd tre som reproduserer med frø. Fruktene spirer av og spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1320", "scientific_name": "Illecebrum verticillatum", "norwegian_name": "bruskbeger", "authority": "L.", "taxon_id": 61470, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1874, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2088", "scientific_name": "Illinoia lambersi", "norwegian_name": "", "authority": "(MacGillivray, 1960)", "taxon_id": 85571, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1970, "conclusion": "Illinoia lambersi er en bladlus som lever på rododendron. Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika, men er innført utilsiktet til Europa på 1970-tallet. I. lambersi er påvist en gang i Norge (Heie 1995, Eklo & Hofsvang 2008). Det er noe usikkert om arten fortsatt er etablert i Norge eller om den har økt utbredelsen. Det er ikke kjent økologiske effekter. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Illinoia lambersi er en bladlus som lever på rododendron. Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika, men er innført utilsiktet til Europa på 1970-tallet." }, { "kode": "FA3-N-1321", "scientific_name": "Impatiens balsamina", "norwegian_name": "flittig lise", "authority": "L.", "taxon_id": 84817, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1323", "scientific_name": "Impatiens glandulifera", "norwegian_name": "kjempespringfrø", "authority": "Royle", "taxon_id": 133820, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1940, "conclusion": "Kjempespringfrø vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt på trua og andre stedegne arter.", "description": "Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig, ca. 1,5 m høy urt som formerer seg seksuelt med frø. Den kommer fra vestlige deler av Himalaya hvor den vokser på høyder fra 1800 til 4000 moh. Arten er selv-kompatibel, men besøkes hyppig av pollinatorer (Vervoort et al. 2011). Kjempespringfrø vokser helst på relativt næringsrik, fuktig jord og kan finnes i bl.a. tangvoller, strandeng (øvre/indre deler), sumper og sumpkratt, elvebredder og bekkekanter og bekkedaler, flommarkskog inkludert strandskog, dessuten i halvskygge i fuktig skog (granskog, gråor-heggeskog) og på hugstflater. Den dukker også opp på gjengroende eng, langs grøfter og åkerkanter og andre kantsoner, og er flere steder sett i bratte, overrislete bergvegger (veiskjæringer). Den finnes også på skrotemark i vid betydning (veikanter, avfalls- og fyllplasser m.m.)." }, { "kode": "FA3-N-1324", "scientific_name": "Impatiens parviflora", "norwegian_name": "mongolspringfrø", "authority": "DC.", "taxon_id": 61723, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1870, "conclusion": "Mongolspringfrø vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.", "description": "Mongolspringfrø Impatiens parviflora er en vel 0,5 m høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Sentral- og Øst-Asia. Mongolspringfrø er ettårig, og bestandene varierer i størrelse fra år til år. Mongolspringfrø kan selvpollinere og produserer store mengder frø, og har ingen problemer med innavl (Vervoort et al. 2011). Mongolspringfrø er kjent som en av de mest invaderende fremmede artene i europeiske tempererte skoger, se Vervoort et al. (2011) for en oppsummering om dette. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt på relativt næringsrik, fuktig jord, men kan også vokse på åpne, eksponerte steder, særlig ulike typer skrotemark (tømmerlagringsplasser, avfallsplasser og fyllinger), i sumper og på strandnære steder, spesielt i åpen flommark og flommarkskog, og den opptrer nå og da som ugras i rabatter, veikanter, privathager og frukthager." }, { "kode": "FA3-N-1322", "scientific_name": "Impatiens scabrida", "norwegian_name": "kamspringfrø", "authority": "DC.", "taxon_id": 102571, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1973, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1325", "scientific_name": "Inula britannica", "norwegian_name": "lodnealant", "authority": "L.", "taxon_id": 60671, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1902, "conclusion": "Lodnealant vurderes som dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men har det ikke lengre. Den er å regne som utdødd, men kan etablere seg igjen.", "description": "Lodnealant Inula britannica er en flerårig urt, vidt utbredt i Eurasia, og finnes som hjemlig nord til Sør- og Sørøst-Skandinavia. Den formerer seg med frø. Fruktene spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-1326", "scientific_name": "Inula conyzae", "norwegian_name": "ugrasalant", "authority": "(Griess.) Meikle", "taxon_id": 133821, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1327", "scientific_name": "Inula ensifolia", "norwegian_name": "sverdalant", "authority": "L.", "taxon_id": 60673, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1328", "scientific_name": "Inula helenium", "norwegian_name": "alantrot", "authority": "L.", "taxon_id": 60674, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1848, "conclusion": "Alantrot vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten kom inn tidlig som hagestaude, men er nå nesten ute av bruk. Den har etablert seg - mer eller mindre langvarig - i veikanter og grasmark ved enkelte gårder. Den er så storvokst at den potensielt kunne fortrenge andre arter, men det er så lite av den at den ikke har noen effekt.", "description": "Alantrot Inula helenium er en langlevd, høgvokst (1-2 m) urt fra Sørøst-Europa, Vest- og Sentral-Asia. Den danner store kloner ved vegetativ vekst. Den frøreproduserer og fruktene spres med vind, kanskje også med dyr, men neppe over lange distanser. Den etablerer seg i eng og annen grasmark." }, { "kode": "FA3-N-1329", "scientific_name": "Ipomoea cairica", "norwegian_name": "kairopraktvindel", "authority": "(L.) Sweet", "taxon_id": 63665, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1330", "scientific_name": "Ipomoea coccinea", "norwegian_name": "stjernepraktvindel", "authority": "L.", "taxon_id": 133822, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1332", "scientific_name": "Ipomoea lacunosa", "norwegian_name": "hvitpraktvindel", "authority": "L.", "taxon_id": 63668, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1966, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1331", "scientific_name": "Ipomoea nil", "norwegian_name": "lodnepraktvindel", "authority": "(L.) Roth", "taxon_id": 144234, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1333", "scientific_name": "Ipomoea purpurea", "norwegian_name": "purpurpraktvindel", "authority": "Roth", "taxon_id": 63669, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-359", "scientific_name": "Ips amitinus", "norwegian_name": "", "authority": "(Eichhoff, 1872)", "taxon_id": 9104, "species_group": "Biller", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten er påvist introdusert med importtømmer ved noen anledninger i Norge og overvintrende individer er funnet på disse stedene, men den er ikke påvist etablert eller reproduserende i norsk skog. Det antas likevel at overvintrende individer kan reprodusere i Norge under de rette forhold, men den har trolig et lite invasjonspotensial. Arten havner på denne bakgrunn i kategorien svært høy risiko.", "description": "Ips amitinus er en nær slektning av stor granbarkbille (I. typographus). Atren går først og fremst på gran, men også andre bartrær. Det er særlig nylig døde og svekkede trær av mindre dimensjoner som angripes (vindfall, syke og døende), eller trær angrepet av stor granbarkbille." }, { "kode": "FA3-N-2427", "scientific_name": "Ips cembrae", "norwegian_name": "", "authority": "(Heer, 1836)", "taxon_id": 85692, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er først og fremst knyttet til lerk, men kan unntaksvis gå på andre bartrær som gran og furu. Arten har spredt seg nordover og vestover i nyere tid, og det vurders som sannsynlig at den kan etablere seg i Norge i løpet av noen år. Arten vil normalt være uproblematisk for naturlige økosystemer i Norge. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Barkbille knyttet til europeisk lerk (Larix decidua)." }, { "kode": "FA3-N-2444", "scientific_name": "Ips subelongatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Motschulsky, 1860)", "taxon_id": 9105, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er først og fremst knyttet til lerk, men kan unntaksvis gå på andre bartrær. Arten har spredt seg vestover i nyere tid, og det vurders som sannsynlig at den kan etablere seg i Norge. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Barkbille knyttet til europeisk lerk (Larix deduca), men som unntaksvis kan gå på furu." }, { "kode": "FA3-N-2962", "scientific_name": "Iris aphylla", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 102359, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1878, "conclusion": "Iris aphylla vurderes som dørstokkart og vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt forekomster i norsk natur, og kan etablere forekomster i framtida.", "description": "Iris-arten Iris aphylla er en lågvokst, flerårig urt. Den formerer seg med frø. Det er svært lite opplysninger om hva slags miljø den er funnet i, men funnstedene antyder dels tørr engvegetasjon på kalkgrunn, dels strandkanter ved ferskvatn." }, { "kode": "FA3-N-1335", "scientific_name": "Iris chrysographes", "norwegian_name": "stråleiris", "authority": "Dykes", "taxon_id": 59433, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2963", "scientific_name": "Iris delavayi", "norwegian_name": "", "authority": "Micheli", "taxon_id": 102360, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Iris delavayi vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten hører til sibiriris-gruppen og er nylig identifisert i norsk materiale. Den synes å ha kommet i kultur nokså sent, og de norske funnene er av ny dato (fra 2000 og framover). Arten er etablert, ihvertfall klonalt, men ekspanderer lite og har ingen kjent økologisk effekt.", "description": "Iris-arten Iris delavayi fra Kina er en langlevd flerårig urt med klonal vekst og med formering med frø. Vi vet ikke om den formerer og sprer seg med frø i Norge: de tre kjente norske forekomstene kan alle skyldes dumping av hageavfall. Arten er funnet i veiskråning (dumpeplass), på udefinert skrotemark, og i strandskog (mulig dumpeplass).Alt herbariematerialet er identifisert av T. Tyler for Flora Nordica. Arten hører til sibiriris-gruppen, og det er sannsynlig at en del av det materialet av den gruppen som ikke er kontrollert av Tyler, også hører hit." }, { "kode": "FA3-N-2964", "scientific_name": "Iris latifolia", "norwegian_name": "englenderiris", "authority": "(Mill.) Voss", "taxon_id": 105223, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Iris latifolia vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har potensial for å etablere flere forekomster i norsk natur, men vil neppe bli noen økologisk risiko i rimelig framtid heller.", "description": "Iris-arten (\"engelsk iris\") Iris latifolia er en langlevd, flerårig urt fra spansk side av Pyreneene. Den har klonal vekst og kan opplagt også formere seg med frø i Norge. Eneste kjente forekomst er i veikant, dvs. trolig en dumpeplass for hageavfall." }, { "kode": "FA3-N-1336", "scientific_name": "Iris pumila", "norwegian_name": "dvergiris", "authority": "L.", "taxon_id": 59436, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2965", "scientific_name": "Iris reticulata", "norwegian_name": "våriris", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 105224, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2006, "conclusion": "Våriris vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Arten er etablert med seksuelt reproduserende bestand et sted i landet, men på produksjonsareal (i park hvor den dyrkes).", "description": "Våriris Iris reticulata er en middels langlevd plante med knoller. Den formerer seg hovedsakelig ved frø som trolig spres med maur. Den er funnet etablert i plen i et hageanlegg hvor den dyrkes, dvs. i spredning på produksjonsareal. Arten vurderes derfor som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2966", "scientific_name": "Iris sanguinea", "norwegian_name": "", "authority": "Donn ex Hornem.", "taxon_id": 105225, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1965, "conclusion": "Iris sanguinea vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er nokså ofte dyrket i nyere tid og blir tilsvarende ofte dumpet som hageavfall på veikanter og strender. Den er i økning de siste tiårene, men foreløpig bare som følge av økt dumping. Det er ikke kjent noen økologisk effekt knyttet til arten.", "description": "Iris-arten Iris sanguinea er en langlevd urt med klonal formering og frøreproduksjon. Vi vet ikke om den reproduserer med frø i Norge: alle kjente norske forekomster synes å stamme fra dumping av hageavfall. Arten er funnet på veikanter og i skogkanter, i tillegg til \"på en torv flytende i Otra\" (førstefunnet i Kristiansand i 1965).Alt materialet er identifisert av T. Tyler for Flora Nordica. Arten hører til sibiriris-gruppen, og det er sannsynlig at en del av det materialet av den gruppen som ikke er kontrollert av Tyler, også hører hit." }, { "kode": "FA3-N-1337", "scientific_name": "Iris sibirica", "norwegian_name": "sibiriris", "authority": "L.", "taxon_id": 59437, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1895, "conclusion": "Sibiriris vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i rask økning, men forventes ikke å utgjøre noen merkbar trussel i norsk natur de nærmeste tiårene.", "description": "Sibiriris Iris sibirica er en langlevd urt fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har klonal vekst og også frøreproduksjon, men vi vet ikke sikkert om den reproduserer med frø i Norge. Den danner store, tette bestander med 1-1,5 m høge skudd, ofte delt på flere delbestander, noe som tyder på frøformering. Den naturaliseres særlig i flommark, både åpen og med tredekke, dessuten i våte naturtyper i kulturlandskapet, særlig i grøfter, men også på veikanter. De fleste forekomstene synes å skyldes dumping av hageavfall og videre klonal vekst.Artsgruppen rundt sibiriris har inntil nylig ikke vært studert i norsk materiale. Torstein Tyler reviderte for noen år siden materialet for Flora Nordica og fant flere arter, men hovedtyngden lå fortsatt på Iris sibirica. Han påviste arten i materiale fra 11 fylker nord til og med Nord-Trøndelag, dvs. hele utbredelsesområdet. Vi regner derfor med at vurderingen av omfang (invasjonspotensial) og risiko er holdbar, sjøl om enkelte observasjoner og herbariebelegg kan høre til andre arter i gruppen." }, { "kode": "FA3-N-2967", "scientific_name": "Iris variegata", "norwegian_name": "japaniris", "authority": "L.", "taxon_id": 105226, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1998, "conclusion": "Iris variegata vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er registrert som forvillet i flere andre europeiske land uten at den regnes som noen risiko der heller.", "description": "Sverdlilje-arten Iris variegata er en flerårig urt fra Mellom- og Øst-Europa. Det er uvisst om den har frøformering, men den har god klonal vekst. Den er ennå ikke registrert med frøformering i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1334", "scientific_name": "Iris ×germanica", "norwegian_name": "hageiris", "authority": "L.", "taxon_id": 133828, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1945, "conclusion": "Hageiris vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har semi-stabil forekomst i Norge (klonal, kanskje frøreproduksjon), men den har ingen økologisk effekt, nå eller i nærmeste framtid.", "description": "Hageiris Iris x germanica er et hybridkompleks, trolig mellom europeiske arter (I. pallida og I. variegata er antydet). Arten er en langlevd urt. Det er uvisst om planten(e) frøformerer seg og om de i så fall gjør det i Norge. Alle norske forekomster synes å skyldes utkast fra hager, og arten kan etablere store kloner, men uten noen videre spredning." }, { "kode": "FA3-N-1338", "scientific_name": "Iris ×versicolor", "norwegian_name": "praktiris", "authority": "L.", "taxon_id": 144439, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2698", "scientific_name": "Ischyrocerus commensalis", "norwegian_name": "", "authority": "Chevreux, 1900", "taxon_id": 1970, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1990, "conclusion": "Ischyrocerus commensalis vurderes til kategorien potensielt høy risiko (PH). Det er høyt invasjonspotensiale kombinert med liten eller ingen effekt på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Ved fremmedartsvurderingene i 2012 ble arten vurdert til lav risiko (LO). Det er justeringer i kriteriesystemet som er årsak til endret klassifisering.", "description": "Ischyrocerus commensalis er en amfipode som lever assosiert med store krepsdyr hvor den fester seg til skall, ben, munndeler og gjeller (Haugen 1999, Dvoretsky og Dvoretsky 2011). Arten forekommer naturlig både på den atlantiske og pasifiske kysten av N. Amerika og nord for Sibir hvor den lever som assosiert på forskjellige krabber. Det hersker usikkerhet om den også forekommer naturlig i Barentshavet. Mest sannsynlig er den brakt til Barentshavet sammen med kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) og har spredd seg til norske områder i følge med kongekrabben. I kongekrabbens naturlige område er I. commensalis svært vanlig. Det foreligger imidlertid noen eldre funn av I. commensalis fra øst i Barentshavet. Russiske forskere mener at den er naturlig hjemmehørende også i dette området, og at den har økt i forekomst og utbredelse etter introduksjonen av kongekrabben (Dvoretsky og Dvoretsky 2009, 2011)." }, { "kode": "FA3-S-120", "scientific_name": "Ischyrocerus commensalis", "norwegian_name": "", "authority": "Chevreux, 1900", "taxon_id": 1970, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Ischyrocerus commensalis er en fremmed art i Norge, og dørstokkart for Svalbard. Arten kan spres til Svalbard med kongekrabbe eller snøkrabbe. Dersom snøkrabbe og kongekrabbe utvider sitt område, må det forventes økt sjanse for funn av I. commensalis ved Svalbard. Arten har en liten økologisk effekt, men et stort invasjonspotensial og vurderes derfor til høy risiko, HI.", "description": "Ischyrocerus commensalis er en amfipode som lever assosiert med store krepsdyr hvor den fester seg til skall, ben, munndeler og gjeller. Arten forekommer naturlig både på den atlantiske og pasifiske kysten av N. Amerika og nord for Sibir hvor den lever som assosiert på forskjellige krabbe-arter.I norske farvann er den særlig assosiert med kongekrabben (Paralithodes camtschaticus) og snøkrabbe (Chionoecetes opilio), men er også funnet på pyntekrabben (Hyas araneus) og trollkrabbe (Lithodes maja) (Dvoretsky & Dvoretsky 2011). Arten har sannsynligvis spredd seg til norske områder i følge med kongekrabben, og ble registrert i Finnmark på 90-tallet (Haugen 1999). Det hersker imidlertid usikkerhet om den også forekommer naturlig i Barentshavet. I kongekrabbens opprinnelses- område (nordlige Stillehav) er I. commensalis svært vanlig. Det foreligger imidlertid noen eldre funn av I. commensalis fra øst i Barentshavet. Russiske forskere mener at den er naturlig hjemmehørende også i dette området, og at den har økt i forekomst og utbredelse etter introduksjonen av kongekrabben. (Første gang kongekrabbe ble forsøkt overført fra Stillehavet til Barentshavet var allerede i 1930-årene, men transport av kongekrabben fra Stillehavet til områder utenfor Murmansk var mest intens i 1960-årene)." }, { "kode": "FA3-N-1247", "scientific_name": "Ismelia carinata", "norwegian_name": "ringkrage", "authority": "(Schousb.) Sch.Bip.", "taxon_id": 133832, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1971, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2733", "scientific_name": "Jacobaea abrotanifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 105626, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1859", "scientific_name": "Jacobaea alpina", "norwegian_name": "fliksvineblom", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 105627, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1992, "conclusion": "Fliksvineblom vurderes til låg økologisk risiko, men med usikkerhet til høg risiko, på grunn av moderat (til stort) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Spredningen av fliksvineblom har i løpet av få år vært rask. Plantene er åpenbart ganske hardføre, kan komme til å etablere seg ut over de hittil kjente områdene, og vil trolig ekspandere i næringsrik skog, skogkanter og høgstaudeenger. Arten kan ha potensial til å fortrenge andre arter, om enn bare i lokal skala de første tiårene. I 2012 ble artene vurdert til potensielt høg risiko (som Senecio cordatus) og ingen kjent risiko (som S. subalpinus), men de har ekspandert betydelig siden da.", "description": "Fliksvineblom Jacobaea alpina (Senecio cordatus), hjertesvineblom J. subalpina (Senecio subalpinus) og hybrider mellom dem er behandlet kollektivt under det første navnet. De to artene utgjør kanskje bare en vestlig og østlig del av samme art, utbredt i fjellstrøk i Vest-, Mellom- og Øst-Europa, og i Norge opptrer de sammen og med samme økologiske uttrykk. Planter identifisert som hybrider mellom dem, er hyppigere enn begge artene og fullt fertile. Artene er flerårige, ca. 0,7 m høge urter (høgstauder) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. De er innført som prydplanter. Flertallet av de relativt få funnene er fra sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark: veiskråning, avfallsplass, myrkant, eng/gressmark, kantkratt o.l., men det er også flere funn fra noe kulturpåvirket skog der artene går inn som ekspansive høgstauder." }, { "kode": "FA3-N-2968", "scientific_name": "Jacobaea erratica", "norwegian_name": "", "authority": "(Bertol.) Fourr.", "taxon_id": 133846, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2142", "scientific_name": "Jacobaea erucifolia", "norwegian_name": "smalsvineblom", "authority": "(L.) P.Gaertn., B.Mey. & Scherb.", "taxon_id": 105632, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1882, "conclusion": "Smalsvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har (eller har i hvert fall inntil nylig hatt) én stabil forekomst i Norge med frøreproduksjon.", "description": "Smalsvineblom Jacobaea erucifolia (tidligere Senecio erucifolius) er en flerårig urt med liten evne til vegetativ vekst (klondannelse). Den reproduserer med frø, og fruktene kan spres med vind og folk/dyr. Den stammer fra sommervarme strøk i Mellom- og Øst-Europa og Vest- og Sentral-Asia." }, { "kode": "FA3-N-2144", "scientific_name": "Jacobaea maritima", "norwegian_name": "sølvsvineblom", "authority": "(L.) Pelser & Meijden", "taxon_id": 105633, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2145", "scientific_name": "Jacobaea subalpina", "norwegian_name": "hjertesvineblom", "authority": "(W.D.J.Koch) Pelser & Veldkamp", "taxon_id": 105634, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-769", "scientific_name": "Janetiella siskiyou", "norwegian_name": "", "authority": "Felt, 1917", "taxon_id": 84643, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Cupressatia siskiyou er nettopp registrert i Norge, og kjent fra våre naboland, bl.a. Danmark, Nederland og England. Det er usikkert om vintertemperatur vil begrense artens mulighet til å etablere seg i norsk natur. Arten forventes ikke å ha noen økologisk effekt. Cupressatia siskiyou er vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Cupressatia siskiyou er en liten orange gallmygg (familie Cecidomyiidae), og har sin opprinnelse i Nord-Amerika. Arten legger sine egg på kongler av Lawson-sypress, og larvene utvikler seg inne i konglen. Arten har nylig blitt overført til slekten Cupressatia (Gagné i 2013)." }, { "kode": "FA3-N-3280", "scientific_name": "Juglans cinerea", "norwegian_name": "smørvalnøtt", "authority": "L.", "taxon_id": 141298, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "før 2017", "conclusion": "Smørvalnøtt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan være under spredning i Norge, men vil neppe utgjøre noen trussel i norsk natur i rimelig framtid.", "description": "Smørnøtt eller smørvalnøtt Juglans cinerea er et stort tre, ofte opp til 20 m, hjemlig i østlige Nord-Amerika fra sørligste Canada sør til de nordlige delene av sørstatene (Alabama, Arkansas). Arten har frøformering. Valnøttene spres med fugl og pattedyr. I sine hjemlige områder er den del av en blandet lauvskog, helst på veldrenert og litt baserik mark." }, { "kode": "FA3-N-1340", "scientific_name": "Juglans regia", "norwegian_name": "valnøtt", "authority": "L.", "taxon_id": 62121, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1927, "conclusion": "Valnøtt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan ha et (lite) potensial for etablering med litt temperaturøkning. Om den skulle få det, er det lite trolig at den vil bli noen økologisk trussel.", "description": "Valnøtt Juglans regia er en gammel kulturplante, trolig opprinnelig fra Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia. Det er et stort, nokså seintvoksende tre. Arten setter moden frukt (valnøtter) som kan spres med pattedyr og fugl, men reell formering med bestandsdannelse er foreløpig ikke overbevisende dokumentert i norsk natur. Frøplanter er dokumentert funnet i naturen ett sted, men kan være oversett." }, { "kode": "FA3-N-2969", "scientific_name": "Juncus compressus", "norwegian_name": "flatsiv", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 133893, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1341", "scientific_name": "Juncus ensifolius", "norwegian_name": "sverdsiv", "authority": "Wikstr.", "taxon_id": 59785, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2001, "conclusion": "Sverdsiv vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Sverdsiv Juncus ensifolius er en flerårig urt med frøreproduksjon og sterk klonal vekst. Arten er vidt utbredt i vestlige Nord-Amerika, fra grensa mot Arktis i Alaska sør til Mexico. Den etablerer seg på fuktige steder, spesielt i veigrøfter." }, { "kode": "FA3-N-1342", "scientific_name": "Juncus inflexus", "norwegian_name": "gråsiv", "authority": "L.", "taxon_id": 133906, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-88", "scientific_name": "Juncus squarrosus", "norwegian_name": "heisiv", "authority": "L.", "taxon_id": 59794, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1343", "scientific_name": "Juncus tenuis", "norwegian_name": "ballastsiv", "authority": "Willd.", "taxon_id": 133919, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1918, "conclusion": "Ballastsiv vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.", "description": "Ballastsiv Juncus tenuis er en vidt utbredt art i både Nord- og Sør-Amerika, i boreal til subtropisk sone. Arten er en langlevd flerårig tuedannende plante. Den formerer seg med frø som spres med tråkk (mennesker, dyr) og med transportmidler (biler, tog). Den etablerer seg best i skog, i heivegetasjon, på litt fuktige, tråkkete steder som stier, rasteplasser, og dessuten på veikanter og annen skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1344", "scientific_name": "Juniperus chinensis", "norwegian_name": "kinaeiner", "authority": "L.", "taxon_id": 63744, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1983, "conclusion": "Kinaeiner vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kinaeiner Juniperus chinensis er en middels langlevd busk fra Øst-Asia. Den formerer seg med frø, og bærkonglene spres med fugl. Den er foreløpig bare funnet med enkeltbusker på berg og grunnlende. Den er imidlertid en meget vanlig hagebusk." }, { "kode": "FA3-N-3098", "scientific_name": "Kabatiella caulivora", "norwegian_name": "", "authority": "(Kirchn.) Karak.", "taxon_id": 140789, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Denne arten har lav risiko.", "description": "Angrep av kløverbrann starter som brune flekker på stengler, blad- og blomsterstilker. Angrepne bladstilker bøyer seg til en karakteristisk krok, og bladene henger ned. I frøavl av kløver kan avlingen bli redusert. Vekstskifte er det eneste tiltaket mot kløverbrann (https://www.plantevernleksikonet.no/)" }, { "kode": "FA3-N-1766", "scientific_name": "Kali tragus", "norwegian_name": "russesoda", "authority": "(L.) Scop.", "taxon_id": 133934, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1881, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1346", "scientific_name": "Kalmia angustifolia", "norwegian_name": "roselyng", "authority": "L.", "taxon_id": 105639, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1999, "conclusion": "Roselyng vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én tilnærmet stabil forekomst i Norge (både frøreproduksjon og klonal vekst), er godt tilpasset norsk klima og natur, men har liten eller ingen sjanse til videre spredning.", "description": "Roselyng Kalmia angustifolia er en liten busk vidt utbredt i tempererte og boreale deler av østlige Nord-Amerika. Den har noe klonal vekst ved jordstengler/rotskudd og formerer seg dessuten med frø. Frøformering er påvist i norsk natur. Den er en myrplante og knyttet til næringsfattig myr." }, { "kode": "FA3-N-1348", "scientific_name": "Kickxia elatine crinita", "norwegian_name": "hårtorskemunn", "authority": "(Mabille) Greuter", "taxon_id": 62471, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1349", "scientific_name": "Kickxia elatine elatine", "norwegian_name": "spydtorskemunn", "authority": "", "taxon_id": 62472, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1350", "scientific_name": "Kickxia spuria", "norwegian_name": "vrangtorskemunn", "authority": "(L.) Dumort.", "taxon_id": 133942, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1878, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1351", "scientific_name": "Koeleria pyramidata", "norwegian_name": "grønn kambunke", "authority": "(Lam.) P.Beauv.", "taxon_id": 145078, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1352", "scientific_name": "Kolkwitzia amabilis", "norwegian_name": "fagerbusk", "authority": "Graebn.", "taxon_id": 61669, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Fagerbusk vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den kan være i ferd med å få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men den ekspanderer langsomt og har ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Fagerbusk Kolkwitzia amabilis en busk som stammer fra sentrale Kina. Den formerer seg med frø. Den dyrkes i nokså stort omfang, synes å frøformere seg i Norge, og er muligens under etablering. Vi har foreløpig ikke dokumentasjon på allerede etablerte bestander i norsk natur, men indisier på frøspredning fra hager ut i naturen, f.eks. fra Ak Ås: \"Nøstvet, forvilla på S-vendt bakke rett ved hestebeite rett ned for tunet\" 2004, og fra Ak Asker: \"Bjerkøya, topp-platået, 10 m N for sti, kalkfuruskog, en trolig selvsådd busk\" 2008. Planten er funnet i kalkfuruskog, skogkanter og på skrotemark, særlig på veikanter." }, { "kode": "FA3-N-970", "scientific_name": "Kryphioiulus occultus", "norwegian_name": "halekeisertusenbein", "authority": "(C.L. Koch, 1847)", "taxon_id": 31514, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 29.03, "conclusion": "Halekeisertusenbein Kryphioiulus occultus er kun kjent fra funn i en park ved Arendal. Arten lever i tilknytning til kompost. Arten forventes å ha meget begrenset mulighet til å etablere seg i norsk natur, men vil kunne opptre i komposter o.l. Det er ingen grunn til å tro at arten har eller vil få noen vesentlig påvirkning på norsk natur. Arten settes i kategorien \"ingen kjent risiko\".", "description": "Halekeisertusenbein Kryphioiulus occultus er en fremmed art i Norge. Arten er observert i tilknytning til en park i Arendal. Ellers er det lite vi vet om denne arten i Norge." }, { "kode": "FA3-N-715", "scientific_name": "Kybos abstrusus", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnavuori, 1949)", "taxon_id": 70218, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Kybos abstrusus lever utelukkende på svartpoppel, Populus nigra. Svart poppel er et fremmed planteslag i norsk natur. K. abstrusus er en art som trolig har blitt (og blir) innført med planten og vi trolig kunne ha en viss egenspredning til andre svartpopler i nærheten. Ingen økologisk effekt på naturlige systemer er kjent. Gitt at arten har et visst invasjonspotensiale, vurderes arten til Lav risiko.", "description": "Kybos abstrusus er en sikade som lever utelukkende på svartpoppel, Populus nigra." }, { "kode": "FA3-N-3046", "scientific_name": "Labrus bergylta", "norwegian_name": "berggylt", "authority": "Ascanius, 1767", "taxon_id": 26484, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3239", "scientific_name": "Labrus mixtus", "norwegian_name": "blåstål", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 26485, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1354", "scientific_name": "Laburnum alpinum", "norwegian_name": "alpegullregn", "authority": "(Mill.) J.Presl", "taxon_id": 133989, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1899, "conclusion": "Alpegullregn vurderes til svært høg økologisk risiko ut fra en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter. Gjennom strøfall og nitrogenfikserende knoller på røttene har den potensial til å endre jordsmonnets kjemi og struktur og vegetasjonens artsammensetning der den etablerer seg. Både i skog og på grunnlendt mark vil den kunne fortrenge hjemlige arter, enkelte steder også truete og sårbare arter.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Pendulum’. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren utover at den har sterkt hengende greiner (Krüssmann 1977) og at det er en \"robust\" plante (http://www.vestplant.no/plants/laburnum-alpinum-pendulum/). Det er ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Laburnum alpinum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Alpegullregn Laburnum alpinum er et 5-8 m høyt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Den er blitt plantet som prydtre siden 1700-tallet. Flertallet av angivelsene av alpegullregn er fra ulike typer skog: fra Sørøst-Norge angis edelløvskog, blandingsskog, kalkfuruskog o.l., dessuten åpne voksesteder som grasbakke, berg og skrenter samt veikanter og skrotemark. Nordafjells er arten regionalt vanlig i vei- og skogkanter og i kanten av innmark: dessuten er den funnet i gråorskog og -kratt, granskog og lyngrik furuskog, skogkanter, i bratte berg, skrenter og forbygninger. De nordligste forekomstene er på skrotemark. Både i Sørøst-Norge (bl.a. Oslo, Ak Oppegård, Ski, Bærum, Bu Lier, Drammen) og i Midt-Norge (bl.a. ST Trondheim: flere steder) er det observert renbestander, dvs. små skogholt der alpegullregn er blitt dominerende busk/tre." }, { "kode": "FA3-N-1355", "scientific_name": "Laburnum anagyroides", "norwegian_name": "gullregn", "authority": "Medik.", "taxon_id": 133991, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1908, "conclusion": "Gullregn blir vurdert til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensiale og middels store økologiske effekter. Arten blir praktisk talt ikke plantet lengre, på grunn av forgiftningsrisiko, men er allerede så veletablert i norsk natur at den fortsatt er i spredning og fortetning, nå mest med utgangspunkt i allerede forvillete bestander.", "description": "Gullregn Laburnum anagyroides er et 6-7 m høgt tre som formerer seg med frø. Frøene spres trolig hovedsakelig med vind (smale belger som lett flyr) og kanskje med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. De fleste angivelser av forvillet gullregn er fra kantsoner og kratt, i skog (uspesifisert, lågurtskog med rimelig høgt nærings- og kalknivå, edellauvskog, buskfuruplantning), skrenter og berg eller åpen, tørr og grunnlendt mark. Den opptrer også på skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1353", "scientific_name": "Laburnum ×watereri", "norwegian_name": "hybridgullregn", "authority": "(Wettst.) Dippel", "taxon_id": 133988, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1908, "conclusion": "Hybridgullregn vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Artens begrensete frøformering, foreløpig dårlige evne til å innta mindre forstyrrete naturtyper, og relativt sparsomme forekomst, gjør at vi vurderer den til en mer begrenset risiko enn foreldrene. Dette er en noe annen vurdering enn i 2012 (som potensielt høg risiko), på grunn av endret beregningsmåte for invasjonspotensial og at vi nå antar den har noe økologisk effekt.Det materialet som er vurdert, er det som er funnet spredt ut i norsk natur. Det omfatter muligens flere kultivarer som det ikke finnes datamateriale for å kunne vurdere separat.", "description": "Hybridgullregn Laburnum x watereri er et ca. 6 m høyt tre. Det er en hybridart mellom de to mellom- og søreuropeiske artene gullregn L. anagyroides og alpegullregn L. alpinum. Stace et al (2015) hevder at hybriden ikke regenererer naturlig, og dette er bakgrunnen for at den de senere årene har blitt mer brukt. Denne hybridarten, og da først og fremst kultivaren 'Vossii', har langt på vei tatt over for de svært giftige foreldreartene som hagebusk/tre i nyplantinger. Både observasjoner av frukter og frø og økologisk opptreden tyder på en viss fruktsetting også hos hybridgullregn, men mye mindre enn hos foreldrene. Frøene spres nokså passivt, men ettersom dette er en høy busk skjer det en del vindspredning og kanskje noe spredning med fugl. Hybridgullregn har i liten grad etablert seg på annen mark enn ulike typer skrotemark. Noen få angivelser er fra kratt, småskog og skogkanter, oftest med preg av lågurtskog eller kalklågurtskog." }, { "kode": "FA3-N-2801", "scientific_name": "Lacerta agilis", "norwegian_name": "sandfirfisle", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 140073, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Det er ingen kjent naturlig bestand av sandfirfisle i Norge. Sandfirfisla er forsøkt innført til Norge, og dette kan godt skje igjen: den vil trolig kunne overleve på steder med gunstig mikroklima. Med et varmere klimaregime vil arten også kunne spre seg naturlig fra Bohuslän til Norge. Spredningen vil imidlertid gå langsomt. Sandfirfisla lever av alle slags smådyr, insekter o.a., men det er aldri påvist noen skade på habitat eller dyreliv. På grunn av lavt invasjonspotensiale og liten økologisk effekt er arten vurdert til ingen kjent risiko.", "description": "Sandfirfisla Lacerta agilis Linnaeus, 1758 lever i åpne, varme og solrike naturlandskap med innslag av sand, Vinteren tilbringes i frostfrie hulrom i jorda. Eggene legges i varm sand der de klekker på høstparten." }, { "kode": "FA3-N-2633", "scientific_name": "Lachnellula calyciformis", "norwegian_name": "", "authority": "(Batsch.) Dharne", "taxon_id": 43781, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1849, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2625", "scientific_name": "Lachnellula occidentalis", "norwegian_name": "lerkehårskål", "authority": "(G.G. Hahn & Ayers) Dharne", "taxon_id": 43786, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1924, "conclusion": "Lerkehårskål (Lachnellula occidentalis) utgjør en lav risiko for norsk natur (LO)", "description": "Lerkehårskål (Lachnellula occidentalis) er en saprofytt som ofte er blitt forvekslet med den patogene arten lerkekreft (L. willkommii). I Norge har vi ca 50 funn av denne soppen, men den kan være vanligere da den trolig er lite ettersøkt." }, { "kode": "FA3-N-2624", "scientific_name": "Lachnellula willkommii", "norwegian_name": "lerkekreft", "authority": "(Hartig) Dennis", "taxon_id": 43791, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1800, "conclusion": "Lerkekreft utgjør i dag en lav risiko (LO) i norsk natur.", "description": "Lerkekreft (Lachnellula willkommii) er en vanlig parasitt på ulike arter av lerk. Det er en begersopp som kan spre sine sporer over en viss distanse, men trolig ikke veldig langt. Den forårsaker kreft på grener, men også på stammen hos yngre trær. Verst utsatt er trær i alderen 10-40 år." }, { "kode": "FA3-N-2646", "scientific_name": "Lactarius circellatus", "norwegian_name": "gråfiolett belteriske", "authority": "Fr.", "taxon_id": 40383, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Med bakgrunn i svært få forekomster, og kun under plantet agnbøk i hager/parker, ansees det som lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg også i forvillete bestander. Arten vurderes å ha en svært liten økologisk risiko og vurderes samlet sett å ha en lav risiko.", "description": "Gråfiolett belteriske Lactarius circellatus er strengt bundet til agnbøk (mykorrhizasopp), og er relativt vanlig i agnbøkeskog innenfor dennes naturlige utbredelse i Mellom-Sør- og Vest-Europa. Arten er kjent fra en del forekomster i Danmark (der agnbøk har sine nordligste, naturlige forekomster). Arten kan være vanskelig å skille fra nærstående arter som hasselriske og bølgeriske," }, { "kode": "FA3-N-1356", "scientific_name": "Lactuca sativa", "norwegian_name": "hagesalat", "authority": "L.", "taxon_id": 60679, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1357", "scientific_name": "Lactuca serriola", "norwegian_name": "taggsalat", "authority": "L.", "taxon_id": 133994, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1884, "conclusion": "Taggsalat vurderes til svært høg økologisk risiko som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Den er en suksesshistorie (sett fra artens synspunkt) når det gjelder fremmede arter i Norge. Fra en langsom start i slutten av 1800-tallet, og bare med sporadisk opptreden i andre naturtyper enn skrotemark (strand på Hovedøya i Oslo fra 1947), er den i løpet av de siste 20-25 år blitt en av de aller vanligste planter i bymiljø og andre tettbebyggelser i Sørøst-Norge. Det er ikke kjent noen økning i innførsel i denne perioden, snarere tvert imot fordi de tradisjonelle innførselsmåtene (i ballastjord, med korn) har opphørt. Den mest rimelige forklaringen er at denne ettårige arten har gjennomgått genetiske endringer som har gjort den mer stabil og konkurransekraftig i norsk natur, f.eks. en bedre tilpasning til langdagsforhold. Tidligere var dette en plante som spirte sent og kom i blomst på sensommeren: nå spirer den tidlig og kan være i blomst i juni. Den er blitt det kanskje vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med mange hundre tusen individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km).Den negative økologiske effekten er fortrengning der den invaderer grunnlendt kalkmark og tørrenger på kalk, som den nå gjør i omfattende grad på øyene i indre Oslofjord, inkludert de fleste naturreservater i området. Kombinasjonen av svært høgt invasjonspotensial og fortrengnings-effekt i sårbare naturtyper med sårbare arter, gjør at arten har svært høg økologisk risiko. Dette er en stor endring fra vurderingen i 2012, da arten ble vurdert til potensielt høg risiko, dvs. uten sannsynliggjorte økologiske effekter. Effektene er nå nokså tydelige.", "description": "Taggsalat Lactuca serriola er en ettårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den formerer seg svært effektivt med frø. Fruktene har sveveapparat og spres over betydelige distanser (ofte 100 m eller mer) med vind og spesielt med jetstrømmen langs veier og jernbane. Dessuten spres de med folk, dyr og transportmidler. Står taggsalat skrint, er den ofte bare et par dm høg og med noen få blomsterkorger, men frodige planter kan fint bli 2 m og med tusenvis av korger. Arten er absolutt vanligst på skrotemark og er blitt ett av de hyppigste ugrasene i bykjerner og tettbebygde strøk på Østlandet. Den inntar også grunnlendt kalkmark og tørre enger på grunnlende." }, { "kode": "FA3-N-2304", "scientific_name": "Lactuca virosa", "norwegian_name": "giftsalat", "authority": "L.", "taxon_id": 85619, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1981, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2497", "scientific_name": "Laelius pedatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1836)", "taxon_id": 77241, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1359", "scientific_name": "Lagoecia cuminoides", "norwegian_name": "harekarve", "authority": "L.", "taxon_id": 60293, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1360", "scientific_name": "Lagurus ovatus", "norwegian_name": "haresvans", "authority": "L.", "taxon_id": 60044, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1969, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1361", "scientific_name": "Lamarckia aurea", "norwegian_name": "gullgras", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 60046, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1976, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1362", "scientific_name": "Lamiastrum galeobdolon argentatum", "norwegian_name": "sølvtvetann", "authority": "(Smejkal) Stace", "taxon_id": 134004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2004, "conclusion": "Sølvtvetann vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Planten kan ha 20-30 forekomster (med mørketall) i Norge (vesentlig eller utelukkende vegetativ reproduksjon), men dersom vi (og andre) har feilvurdert parkgulltvetann, kan den være mye mer utbredt. Den høge til svært høge økologiske risikoen er knyttet til muligheten for hybridisering og introgresjon med den gamle fremmede eller kanskje hjemlige planten skoggulltvetann, som anføres i siste norske rødliste som kritisk truet (CR). Dette er en dramatisk endring fra forrige behandling av fremmede arter, da denne planten ble vurdert til ingen kjent risiko. Endringen skyldes avklaring av fylogeni og kromosomtallsforhold av Bendiksby et al. (2011).", "description": "Sølvtvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. argentatum er en flerårig, langlevd urt, en tetraploid plante oppstått fra den diploide parkgulltvetann subsp. galeobdonon, med utgangspunkt i Mellom-Europa (se Bendiksby et al. 2011 for en interessant fylogeni). Arten og rasen formerer seg både med frø og med utløpere og danner ofte meget store kloner. Den er funnet i veikanter og skogkanter." }, { "kode": "FA3-N-1363", "scientific_name": "Lamiastrum galeobdolon galeobdolon", "norwegian_name": "parkgulltvetann", "authority": "", "taxon_id": 144481, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1894, "conclusion": "Parkgulltvetann vurderes til svært høg økologisk risiko. Planten finnes i flere naturtyper, men invaderer lettest noe næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetyper, gjerne på næringsrik og/eller baserik grunn. Her danner den så omfattende og tette bestander at den lett fortrenger stedegne arter, noen av dem trolig sjeldne og truete. I forrige vurderingsrunde av fremmed arter ble denne planten vurdert å ha svært høg økologisk risiko på grunn av mulig introgressiv hybridisering med en meget sjelden rødlistet plante, skoggulltvetann, spesielt fordi alle kjente voksesteder for skoggulltvetann allerede er invadert eller nær invadert av parkgulltvetann. En genetisk undersøkelse (Bendiksby et al. 2011) viser imidlertid at mens parkgulltvetann er diploid, så er skoggulltvetann en tetraploid (autopolyploid) fra underarten subsp. flavidum. Sannsynligheten for hybridisering mellom parkgulltvetann og skoggulltvetann er dermed liten, og sannsynligheten for at slik hybridisering skal være introgressiv, er minimal. Arten justeres dermed ett hakk ned på effekt-aksen, men fortsatt med svært høg risiko (på grunn av fortrengning).", "description": "Parkgulltvetann Lamiastrum galeobdolon subsp. galeobdolon er en langlevd, flerårig urt som stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Arten har både frøformering og vegetativ formering med lange utløpere: den danner svære, tette bestander med 20-40 cm høge stengler. Frøene spres trolig nokså passivt, kanskje med pattedyr." }, { "kode": "FA3-N-1364", "scientific_name": "Lamium amplexicaule orientale", "norwegian_name": "orienttvetann", "authority": "Pacz.", "taxon_id": 134009, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1910, "conclusion": "Orienttvetann vurderes som dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko. Den har trolig reprodusert ett eller få år i Norge (frøreproduksjon), men dannet ikke noen mer langvarig bestand. Den kan være på nippet til å danne bestander, derfor dørstokk.", "description": "Orienttvetann Lamium amplexicaule subsp. orientale er en ettårig plante fra Sørøst-Europa (Balkan) og Vest-Asia. Den formerer seg med frø som trolig spres nokså passivt, men ofte som forurensning i korn. Den er funnet i åker og på skrotemark ved møller." }, { "kode": "FA3-N-1365", "scientific_name": "Lamium maculatum", "norwegian_name": "flekktvetann", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 62274, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1892, "conclusion": "Flekktvetann vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har stabil og noe økende forekomst i Norge (i hvert fall ved vegetativ formering, mer usikkert med frøreproduksjon). Den ekspanderer imidlertid lite og utgjør neppe noen trussel i de kommende tiår.", "description": "Flekktvetann Lamium maculatum er en langlevd flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Den formerer seg både med frø og med utløpere og kan danne store kloner. Den synes imidlertid å ha problemer med annet enn klonal spredning i Norge. Alle forekomster synes å ha utgangspunkt i utkast fra hager eller forflytning av jordmasser, men de kan bli ganske store. Arten etablerer seg ofte i skogkanter og inn i skog, oftest noe næringsrik og ofte mørk." }, { "kode": "FA3-N-3159", "scientific_name": "Lamoria anella", "norwegian_name": "", "authority": "(Denis & Schiffermüller, 1775)", "taxon_id": 140989, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1366", "scientific_name": "Lamprocapnos spectabilis", "norwegian_name": "løytnantshjerte", "authority": "(L.) Fukuhara", "taxon_id": 134020, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1924, "conclusion": "Løytnantshjerte vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har knapt stabil forekomst og knapt reproduksjon med frø i Norge, men den blir funnet nå og da fordi den er så hyppig dyrket i hager og hyppig utkastet.", "description": "Løytnantshjerte Lamprocapnos spectabilis er en flerårig urt fra Kina, Korea og sørligste Russisk fjerne østen. Den formerer seg bare med frø og er antatt å kunne frøformere seg i Norge, og å ha hatt kortvarig stabile bestander, men indisiene er litt tynne. Arten er med stor sannsynlighet utkryssende, noe som reduserer muligheten for frøsetting hos en hageplante og spesielt hos forvillete planter. Det kan tenkes at alle de ca. 28 dokumenterte forekomstene bare er kortlevde resultater av utkast fra hager. Arten er aldri funnet over lengre tid på noen enkelt lokalitet, og de forekomstene som er registrert f.eks. etter 2000, utgjør kanskje mellom 15 og 20 individer totalt i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-2804", "scientific_name": "Lampropeltis getula", "norwegian_name": "kongesnok", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 140077, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2805", "scientific_name": "Lampropeltis triangulum", "norwegian_name": "melkesnok", "authority": "(Lacépède, 1789)", "taxon_id": 140078, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1367", "scientific_name": "Lappula marginata", "norwegian_name": "hønsepiggfrø", "authority": "(M.Bieb.) Gürke", "taxon_id": 134027, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-23", "scientific_name": "Lappula squarrosa", "norwegian_name": "sprikepiggfrø", "authority": "(Retz.) Dumort.", "taxon_id": 134031, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-89", "scientific_name": "Lapsana communis", "norwegian_name": "haremat", "authority": "L.", "taxon_id": 134032, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-535", "scientific_name": "Larix decidua", "norwegian_name": "europalerk", "authority": "Mill.", "taxon_id": 134042, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1740, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1746", "scientific_name": "Larix kaempferi", "norwegian_name": "japanlerk", "authority": "(Lamb.) Carrière", "taxon_id": 134043, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1890, "conclusion": "Japanlerk og hybridlerk vurderes til høg økologisk risiko (med usikkerhet til svært høg risiko), på grunn av et moderat (til stort) invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Artene var vurdert til låg økologisk risiko i forrige risikovurdering i 2012. Ny informasjon om at artene nå er i rask ekspansjon (se også observasjoner av arten i Artsobservasjoner for de siste årene) og at de etablerer seg i bl.a. kystlynghei, gir arten noe høgere risiko enn ved forrige vurdering.", "description": "Vi vurderer japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. x marschlinsii (europalerk L. decidua x japanlerk) samlet. Disse er det knapt mulig å skille uten å ha kongler (ofte ikke da heller). Hartvig (2015) beskriver risikoen for feilidentifisering dersom man uten videre antar at forvillete planter hører til samme art som det som er plantet (og har kongler) i nærheten. Øystein Folden (i kommentar til innsynet) sier: “I leplantingane på kysten i Møre og Romsdal blei det planta ut både hybridlerk og japanlerk. Det er ofte skilnad mellom det som står i planane og det som faktisk blei planta ut, sidan produksjonen av småplanter truleg ikkje samsvara med det som sto i planane. Leveransane av dei to artane blei som det blei, var det ikkje nok av den eine, så blei den andre levert. I nokre høve har det nok også vore planta av den eine arten og supplert med den andre. Ein del av trea som er planta ut kjem ut som heilt greie hybridlerk. Ein del tre har mange av karakterane til japanlerk, utan at ein kan slå fast at det er arten og ikkje hybriden. Det finst også ein del individ som ligg mellom hybridlerk og europalerk, utan at ein kan seie sikkert om det er hybriden eller arten. For desse tre artane er det heller ikkje så mykje hjelp i konglekarakterane, bortsett frå at nokre kongler ligg tett opp til japanlerk.\" De to artene synes også ha mye av den samme utbredelsen og de samme økologiske effektene. Japanlerk Larix kaempferi ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen 2006). Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Nordland (Alstahaug), med hovedvekt på Vest- og Sørlandet (Øyen 2008). Japanlerk setter frø og kan spre seg med vind. Japanlerk er resistent mot lerkekreft (Børset 1985). Hybridlerk Larix x marschlinsii er en krysning mellom europalerk L. decidua og japanlerk L. kaempferi. Den ble først ble funnet som spontant oppstått i Dunkeld i Skottland omkring 1900 (Nedkvitne & Wendelbo 1970). Krysningen viser heterosis og har sterkere vekst enn foreldrene og har motstandskraft mot lerkekreft. Den er fullt frøfertil, blir tidlig frøbærende, har lette frø tilpasset vindspredning, og den forynger seg villig. Arten ble innført til Vestlandet ca. 1930 og har et plantet skogareal tilsvarende 8-10 km², vesentlig på Sørvestlandet. Det er særlig de siste 20-30 årene hybridlerk er blitt tatt i bruk, og etter hvert er hybridlerk blitt den mest plantete lerkearten i lavlandet i Sør-Norge (Øyen 2006)." }, { "kode": "FA3-N-536", "scientific_name": "Larix sibirica", "norwegian_name": "sibirlerk", "authority": "Ledeb.", "taxon_id": 134052, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1880, "conclusion": "Sibirlerk vurderes til lav økologisk risiko, som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt (foreløpig).", "description": "Sibirlerk Larix sibirica er et inntil 30 m høyt tre med smal pyramidal krone og og horisontale til oppbøyde greiner. Treslaget har sin naturlige utbredelse i nordøstlige Russland og Sibir (Nedkvitne & Wendelbo 1970, Hämet-Ahti et al. 1992). Frøene er lette og tilpasset vindspredning, men spres også med fug og ekornl. Arten har liten frøproduksjon og dårlig frøkvalitet, noe som kan forklare den begrensede spredningen." }, { "kode": "FA3-N-1745", "scientific_name": "Larix ×marschlinsii", "norwegian_name": "hybridlerk", "authority": "Coaz", "taxon_id": 134038, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1930, "conclusion": "Japanlerk og hybridlerk vurderes til høg økologisk risiko (med usikkerhet til svært høg risiko), på grunn av et moderat (til stort) invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Artene var vurdert til låg økologisk risiko i forrige risikovurdering i 2012. Ny informasjon om at artene nå er i rask ekspansjon (se også observasjoner av arten i Artsobservasjoner for de siste årene) og at de etablerer seg i bl.a. kystlynghei, gir arten noe høgere risiko enn ved forrige vurdering.", "description": "Vi vurderer japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. x marschlinsii (europalerk L. decidua x japanlerk) samlet. Disse er det knapt mulig å skille uten å ha kongler (ofte ikke da heller). Hartvig (2015) beskriver risikoen for feilidentifisering dersom man uten videre antar at forvillete planter hører til samme art som det som er plantet (og har kongler) i nærheten. Øystein Folden (i kommentar til innsynet) sier: “I leplantingane på kysten i Møre og Romsdal blei det planta ut både hybridlerk og japanlerk. Det er ofte skilnad mellom det som står i planane og det som faktisk blei planta ut, sidan produksjonen av småplanter truleg ikkje samsvara med det som sto i planane. Leveransane av dei to artane blei som det blei, var det ikkje nok av den eine, så blei den andre levert. I nokre høve har det nok også vore planta av den eine arten og supplert med den andre. Ein del av trea som er planta ut kjem ut som heilt greie hybridlerk. Ein del tre har mange av karakterane til japanlerk, utan at ein kan slå fast at det er arten og ikkje hybriden. Det finst også ein del individ som ligg mellom hybridlerk og europalerk, utan at ein kan seie sikkert om det er hybriden eller arten. For desse tre artane er det heller ikkje så mykje hjelp i konglekarakterane, bortsett frå at nokre kongler ligg tett opp til japanlerk.\" De to artene synes også ha mye av den samme utbredelsen og de samme økologiske effektene. Japanlerk Larix kaempferi ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen 2006). Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Nordland (Alstahaug), med hovedvekt på Vest- og Sørlandet (Øyen 2008). Japanlerk setter frø og kan spre seg med vind. Japanlerk er resistent mot lerkekreft (Børset 1985). Hybridlerk Larix x marschlinsii er en krysning mellom europalerk L. decidua og japanlerk L. kaempferi. Den ble først ble funnet som spontant oppstått i Dunkeld i Skottland omkring 1900 (Nedkvitne & Wendelbo 1970). Krysningen viser heterosis og har sterkere vekst enn foreldrene og har motstandskraft mot lerkekreft. Den er fullt frøfertil, blir tidlig frøbærende, har lette frø tilpasset vindspredning, og den forynger seg villig. Arten ble innført til Vestlandet ca. 1930 og har et plantet skogareal tilsvarende 8-10 km², vesentlig på Sørvestlandet. Det er særlig de siste 20-30 årene hybridlerk er blitt tatt i bruk, og etter hvert er hybridlerk blitt den mest plantete lerkearten i lavlandet i Sør-Norge (Øyen 2006)." }, { "kode": "FA3-N-2779", "scientific_name": "Lasconotus jelskii", "norwegian_name": "", "authority": "(Wankowicz, 1867)", "taxon_id": 9821, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2212", "scientific_name": "Lasioderma serricorne", "norwegian_name": "tobakkbille", "authority": "(Fabricius, 1792)", "taxon_id": 6274, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3064", "scientific_name": "Lasius alienus", "norwegian_name": "snau jordmaur", "authority": "(Förster, 1850)", "taxon_id": 139666, "species_group": "Vepser", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Arten er vurdert til ingen kjent risiko.", "description": "Snau jordmaur Lasius alienus mangler utstående behåring på antenneskaft og baklegger. Den har spredt behåring på munnskjoldet som hos sandjordmaur L. psammophilus, men skilles fra denne på at kroppsbehåringen er mer spredt. Spesielt er mangelen på hår ved metapleuralkjertelens åpning på bakryggen karakteristisk i forhold til nærstående arter som har 2–6 utstående hår i dette området." }, { "kode": "FA3-N-3062", "scientific_name": "Lasius neglectus", "norwegian_name": "hagejordmaur", "authority": "Van Loon, Boomsma & Andrasfalvy, 1990", "taxon_id": 96363, "species_group": "Vepser", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Hagejordmaur Lasius neglectus er en dørstokkart på spredning i Europa som kan påvirke økosystemene den invaderer. Den er påvist med importmateriale en gang i Norge. Arten er vurdert til høy risiko.", "description": "Hagejordmaur Lasius neglectus ligner i felt en lys utgave av svart jordmaur. Arten er på spredning i Europa og kan danne superkolonier som fortrenger andre maurarter." }, { "kode": "FA3-N-3063", "scientific_name": "Lasius neoniger", "norwegian_name": "amerikansk jordmaur", "authority": "Emery, 1893", "taxon_id": 139667, "species_group": "Vepser", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Amerikansk jordmaur Lasius neoniger er observert kun en gang i Norge, men ikke i etablert bestand. Det vurderes imidlertid som sannsynlig at den vil kunne etablere seg i Norge, men dette er trolig forbundet med liten økologisk risiko. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette siden arten kan bli tallrik og kan overleve i vårt klima. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Amerikansk jordmaur Lasius neoniger er en av de vanligste maurartene i nordøstlige deler av USA. Arten ligner en lys utgave av svart jordmaur L. niger" }, { "kode": "FA3-N-3217", "scientific_name": "Lasthenia coronaria", "norwegian_name": "", "authority": "(Nutt.) Ornduff", "taxon_id": 143871, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1948, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2213", "scientific_name": "Latheticus oryzae", "norwegian_name": "langhodet melbille", "authority": "Waterhouse, 1880", "taxon_id": 9782, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2971", "scientific_name": "Lathyrus angustifolius", "norwegian_name": "", "authority": "Medik.", "taxon_id": 105228, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1368", "scientific_name": "Lathyrus annuus", "norwegian_name": "småflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61902, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1369", "scientific_name": "Lathyrus aphaca", "norwegian_name": "mølleflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61903, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1866, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1370", "scientific_name": "Lathyrus cicera", "norwegian_name": "purpurflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61904, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1371", "scientific_name": "Lathyrus hirsutus", "norwegian_name": "lodneflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61905, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1372", "scientific_name": "Lathyrus inconspicuus", "norwegian_name": "sveltflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61906, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1908, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1373", "scientific_name": "Lathyrus incurvus", "norwegian_name": "bueflatbelg", "authority": "(Roth) Willd.", "taxon_id": 61907, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1374", "scientific_name": "Lathyrus latifolius", "norwegian_name": "breiflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61911, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1926, "conclusion": "Breiskolm vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er innført som hagestaude, men er spontan på samme breddegrad i Øst-Sverige. I Norge er den hovedsakelig funnet på ulike typer skrotemark i vid betydning, i kratt, skogkanter, og opp mot bergvegg. Den synes være i ekspansjon, men gjør foreløpig lite av seg. Vi forventer ikke at den blir noe stort økologisk problem.", "description": "Breiflatbelg Lathyrus latifolius er en flerårig, slyngende urt fra Mellom- og Sør-Europa og Nordvest-Afrika. Den er noe brukt som hagestaude og er kanskje i økende bruk. Den er meget attraktiv, men kan bli så stor at den blir gravd opp og dumpet. Den formerer seg med frø, men vi vet ikke i hvor stort omfang frøformering forekommer i Norge. Den er hovedsakelig funnet på skrotemark (inkludert deponier for organisk avfall) og på dumpeplasser for hageavfall i veikanter og skogkanter." }, { "kode": "FA3-N-1375", "scientific_name": "Lathyrus ochrus", "norwegian_name": "bleikflatbelg", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 61914, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1376", "scientific_name": "Lathyrus odoratus", "norwegian_name": "blomsterert", "authority": "L.", "taxon_id": 61915, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1926, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1377", "scientific_name": "Lathyrus pisiformis", "norwegian_name": "lasarusflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 134066, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1861, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-90", "scientific_name": "Lathyrus pratensis", "norwegian_name": "gulflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61920, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1378", "scientific_name": "Lathyrus sativus", "norwegian_name": "fôrflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61921, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1906, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1379", "scientific_name": "Lathyrus tuberosus", "norwegian_name": "jordflatbelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1906, "conclusion": "Jordflatbelg vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Jordflatbelg Lathyrus tuberosus er en langlevd flerårig knollplante med noe vegetativ formering med sideknoller på lange jordstengler. Den har også frøreproduksjon, men trolig sjelden og med lite effektiv spredning av frø. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den etablerer seg på skrotemark og i englignende veikanter, i Vf Horten også på strandeng eller i hvert fall strandnær grasmark." }, { "kode": "FA3-N-2483", "scientific_name": "Lathys humilis", "norwegian_name": "", "authority": "(Blackwall, 1855)", "taxon_id": 85694, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 11.05, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3228", "scientific_name": "Latrodectus geometricus", "norwegian_name": "", "authority": "C.L. Koch, 1841", "taxon_id": 107237, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3281", "scientific_name": "Latrodectus hesperus", "norwegian_name": "", "authority": "Chamberlin & Ivie, 1935", "taxon_id": 141276, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3227", "scientific_name": "Latrodectus mactans", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 107238, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1381", "scientific_name": "Lavandula angustifolia", "norwegian_name": "lavendel", "authority": "Mill.", "taxon_id": 134073, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1897, "conclusion": "Lavendel vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den vil neppe bli noen risiko i norsk natur de kommende 50 år, sjøl om den kanskje kan etablere noen få forekomster.", "description": "Lavendel Lavandula angustifolia er en flerårig dvergbusk fra vestre Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og frøformering er helt nylig påvist hos planter utendørs i Norge (observert i egen hage hos Trond Eirik H. Silsand i Te Porsgrunn, også observert i Bu Drammen: Konnerud av R. Elven), med spredning ved frø til norsk natur. Den er funnet på ulike typer skrotemark og dessuten i engvegetasjon på kalkgrunn." }, { "kode": "FA3-N-2305", "scientific_name": "Lavandula multifida", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 85620, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1382", "scientific_name": "Lavatera thuringiaca", "norwegian_name": "poppelrose", "authority": "L.", "taxon_id": 62688, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1528", "scientific_name": "Lavatera trimestris", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 102588, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3089", "scientific_name": "Lecanosticta acicola", "norwegian_name": "", "authority": "(Thüm.) Syd.", "taxon_id": 140780, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Lecanostica acicola er en dørstokkart som kan komme til Norge som blindpassasjer ved import av furuplanter. Mange forskjellige furuarter er verter. Foreløpige vurderinger tilsier lav risiko (LO).", "description": "Lecanosticta acicola er en nålepatogen på mange forskjellige furuarter" }, { "kode": "FA3-N-1383", "scientific_name": "Legousia hybrida", "norwegian_name": "dvergspeil", "authority": "(L.) Delarbre", "taxon_id": 134078, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1384", "scientific_name": "Legousia pentagonia", "norwegian_name": "skaftspeil", "authority": "(L.) Thell.", "taxon_id": 60914, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1386", "scientific_name": "Legousia speculum-veneris", "norwegian_name": "venusspeil", "authority": "(L.) Durande ex Vill.", "taxon_id": 134079, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1879, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1063", "scientific_name": "Lehmannia valentiana", "norwegian_name": "veksthuskjølsnegl", "authority": "(Férussac, 1822)", "taxon_id": 79842, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Ca. 1967", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2883", "scientific_name": "Leistus fulvibarbis", "norwegian_name": "", "authority": "Dejean, 1826", "taxon_id": 105828, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Løpebilla Leistus fulvibarbis er observert noen ganger ved Sandnes i Norge, og er trolig etablert helt nylig. Det vurderes som sannsynlig at den vil kunne spre seg i Norge, men dette er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Løpebilla Leistus fulvibarbis er karakteristisk innenfor sleka med sin blålige metallglans. Arten er rovdyr på ulike små invertebrater." }, { "kode": "FA3-N-2972", "scientific_name": "Lemna gibba", "norwegian_name": "klumpandemat", "authority": "L.", "taxon_id": 59277, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "< 1860", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2973", "scientific_name": "Lemna japonica", "norwegian_name": "japanandemat", "authority": "Landolt", "taxon_id": 59278, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1877, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2974", "scientific_name": "Lemna turionifera", "norwegian_name": "strengandemat", "authority": "Landolt", "taxon_id": 59281, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1387", "scientific_name": "Lens culinaris", "norwegian_name": "linse", "authority": "Medik.", "taxon_id": 134082, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1388", "scientific_name": "Leontodon saxatilis", "norwegian_name": "stripeføllblom", "authority": "Lam.", "taxon_id": 134088, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1973, "conclusion": "Stripefølblom vurdres til ingen kjent økologisk risiko. Arten vil kanskje bli mer effektiv etablert i Norge i kommende tiår, men vil neppe ha noen økologisk effekt.", "description": "Stripeføllblom Leontodon saxatilis er en småvokst og nokså kortlevd, flerårig urt med frøreproduksjon, men uten klonal vekst. Fruktene spres med vind. Arten er vidt utbredt i Vest-Europa, som hjemlig nord til Tyskland og kanskje nord til Danmark (Hartvig 2015). Den opplyses fra en hageeier i Te Porsgrunn å ha vært permanent og ha formert seg regelmessig i Norge de siste 40 år eller mer, uten at denne informasjonen har slått ned i museenes eller Artsdatabankens dataarkiver." }, { "kode": "FA3-N-3351", "scientific_name": "Leontopodium nivale alpinum", "norwegian_name": "edelveiss", "authority": "(Cass.) Greuter", "taxon_id": 141003, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Edelweiss vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur. Den blir neppe noen alvorlig økologisk trussel i norsk fjellheim, men utsetting i et sårbart (og fredet) naturområde er uansett en kritikkverdig handling.", "description": "Edelweiss Leontopodium nivale subsp. alpinum (bedre kjent som L. alpinum) er en langlevd flerårig urt fra fjellstrøk i Sør- og Mellom-Europa. Den har frøformering, men svært lite klonal vekst. Den dyrkes litt i hager i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2975", "scientific_name": "Leonurus cardiaca", "norwegian_name": "løvehale", "authority": "L.", "taxon_id": 134092, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1851, "conclusion": "Løvehale vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er nå mer et kulturminne enn en risikabel fremmed art og være forsvunnet fra norsk natur innen 50 år.", "description": "Løvehale Leonurus cardiaca (tidligere L. cardiaca subsp. cardiaca) er en flerårig urt fra Sørøst-Europa og Sibir. Den formerer seg med frø og har svak klonal vekst. Frøene spres trolig passivt, uten noen kjent tilpasning. Arten er bare funnet på sterkt endret fastmark nær bebyggelse." }, { "kode": "FA3-N-1389", "scientific_name": "Leonurus quinquelobatus", "norwegian_name": "mølleløvehale", "authority": "Gilib.", "taxon_id": 134093, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1800, "conclusion": "Mølleløvehale vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har fortsatt stabil forekomst i Norge, men er i tilbakegang.", "description": "Mølleløvehale Leonurus quinquelobatus (tidligere L. cardiaca subsp. villosus) er en flerårig urt fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering og nokså passiv frøspredning. Den har også litt klonal vekst. Den er knyttet til industritomter (møller, kornsiloer), mulige ballastplasser, og annen skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1390", "scientific_name": "Lepidium bonariense", "norwegian_name": "argentinakarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61206, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1391", "scientific_name": "Lepidium campestre", "norwegian_name": "markkarse", "authority": "(L.) R.Br.", "taxon_id": 134094, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1836, "conclusion": "Markkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Markkarse Lepidium campestre er ett- til toårig, oftest det siste. Den stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og fra Vest-Asia. Arten har frøreproduksjon. Frøene spretter litt ut av fruktene, men det sprer planten bare noen cm. Videre spredning skjer trolig mest med tråkk og transportmidler. Arten er innført med ulike transporter, spesielt med ballastjord, grasfrø og korn, men importen synes å ha stoppet praktisk talt helt opp. I stedet har arten naturalisert seg meget effektivt på grunnlendt, tørr, noe baserik mark." }, { "kode": "FA3-N-1392", "scientific_name": "Lepidium cordatum", "norwegian_name": "hjertekarse", "authority": "Willd. ex Steven", "taxon_id": 61208, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-828", "scientific_name": "Lepidium coronopus", "norwegian_name": "kråkekarse", "authority": "(L.) Al-Shehbaz", "taxon_id": 134098, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1826, "conclusion": "Kråkekarse vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har vært stabil i landet, trolig fra innførsel tidlig på 1800-tallet og fram til ca. 1920, men er nå å regne som helt eller nesten utdødd.", "description": "Kråkekarse Lepidium coronopus (tidligere Coronopus squamatus) er en toårig urt fra Middelhavsområdet. Den formerer seg med frø, og de vortete fruktene spres med ulike transporter og med tråkk. Arten er bare funnet på skrotemark nær importsteder i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1393", "scientific_name": "Lepidium densiflorum", "norwegian_name": "tettkarse", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 134100, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1879, "conclusion": "Tettkarse vurderes til låg økologisk risiko. Arten har vært tilnærmet stabil de siste 80-90 årene, i hvert fall på Østlandet, med stor bestand. men ikke i så store mengder at den fortrenger betydelig. Den gjør heller ikke noen annen kjent skade. Endringen fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012 til låg risiko nå skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensial.", "description": "Tettkarse Lepidium densiflorum er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den har en meget stor frøreproduksjon. Frøene spretter noen cm vekk fra morplanten, men nesten all spredning skjer med tråkk og transportmidler, bl.a. med luftstrømmen langs trafikkerte veier og jernbanelinjer. Den inntar grunnlendt, tørr mark, både ulike typer skrotemark (sterkt endret fastmark) og naturlig grunnlende.Vi inkluderer rundkarse L. neglectum og virginiakarse L. virginicum i tettkarse i denne vurderingen: ved forrige omgang i 2012 ble de vurdert separat. Dette er ofte oppfattet som tre ulike arter i Europa, men i Nord-Amerika, der de kommer fra, oppfattes de som et kontinuum man ikke kan skille på flere arter (se Al-Shehbaz & Gaskin 2010). Europa har trolig fått noen spredte deler av den nordamerikanske variasjonen (artene er autogame, dvs. sterkt innkryssende, noe som lett fører til morfologisk ulike populasjonsgrupper)." }, { "kode": "FA3-S-57", "scientific_name": "Lepidium densiflorum", "norwegian_name": "tettkarse", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 134100, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-827", "scientific_name": "Lepidium didymum", "norwegian_name": "ramkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 134101, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1861, "conclusion": "Ramkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har nå permanent forekomst i Norge og er i svak økning, men er ikke ekspansiv og utgjør ingen påviselig økologisk effekt.", "description": "Ramkarse Lepidium didymum (tidligere Coronopus didymus) er toårig. Den har omfattende frøreproduksjon. Frøene spres vesentlig ved tråkk og transporter. Arten er bare funnet på skrotemark på og nær importsteder." }, { "kode": "FA3-N-1394", "scientific_name": "Lepidium draba", "norwegian_name": "honningkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 134102, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1876, "conclusion": "Honningkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har kommet inn med korn, grasfrø og ballastjord over store deler av Sør- og Midt-Norge, men har bare naturalisert seg på havstrender ved Oslofjorden og sørover til Agder. Her er den en sjelden, men stabil plante som ikke gjør noen påviselig skade. Den har vært på strendene i snart 120 år og har vist at den ikke utgjør noen høg økologisk risiko.", "description": "Honningkarse Lepidium draba (tidligere Cardaria draba) stammer fra Sør-Europa, Middelhavsområdet og Vest-Asia. Arten er en flerårig urt med noe klonal vekst. Den frøreproduserer, og frøene synes nå hovedsakelig å spre seg med havstrømmer. Den har forekommet på ulike typer skrotemark nær importsteder, men er nå hovedsakelig en havstrandplante naturalisert i øvre tangvoller, grusstrender og øvre strandeng." }, { "kode": "FA3-N-1395", "scientific_name": "Lepidium heterophyllum", "norwegian_name": "vollkarse", "authority": "Benth.", "taxon_id": 134103, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1902, "conclusion": "Vollkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er trolig kommet inn nesten bare med grasfrø fra begynnelsen av 1900-tallet. Svært mange tidlige forekomster var i kunsteng, men arten har ikke etablert seg sterkt i eng i Norge. Den er mer blitt et ugras langs veier, stier og tråkk, og på skrotemark. Den har vært tilnærmet stabil de siste tiårene. Den gjør ingen påviselig skade.", "description": "Vollkarse Lepidium heterophyllum stammer fra Sørvest-Europa. Arten er flerårig, uten klonal vekst. Den frøreproduserer, og frøene spretter litt vekk fra planten (cm) og spres videre med tråkk (folk, dyr), med biler og med luftstrømmen langs veier. Den etablerer seg i ulike typer grasmark, inkludert slåtteenger, og på skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1396", "scientific_name": "Lepidium latifolium", "norwegian_name": "strandkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61212, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1862, "conclusion": "Strandkarse vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og middels store økologiske effekter. Arten har nærmest eksplodert i strandsonene ved Oslofjorden fra 1980-tallet og er nå en trussel mot annen strandvegetasjon. Den er meget ekspansiv i øverste del av fjøresonen og blir ofte dominerende. Den etablerte seg raskt der den kan overta dominansen og endrer strukturen i tangvoller, grus- og steinstrender og strandenger. Den fortrenger de fleste andre, stedegne planter der, både vanlige og sjeldne/sårbare som disse naturtypene har et nokså stort innslag av, spesielt ved Oslofjorden og Skagerrakkysten der arten slår til. Den endrer hele strukturen i vegetasjonen fra et flerarts-system til et tilnærmet enarts-system, og der den slår til på strandeng overvokser den alt annet fordi den skaper et nytt og mer høgvokst sjikt.", "description": "Strandkarse Lepidium latifolium er en flerårig art som danner store kolonier ved vegetativ vekst. Den har effektiv frøreproduksjon, og frøene spres stort sett med havstrømmer. Arten stammer fra Sørøst-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Noen kilder angir den som hjemlig også i andre deler av Europa nord til Sør-Skandinavia. Den inntar strandenger, grisne tangvoller og stein- og grusstrender i øvre geolittoral og epilittoral sone." }, { "kode": "FA3-N-1397", "scientific_name": "Lepidium neglectum", "norwegian_name": "rundkarse", "authority": "Thell.", "taxon_id": 134104, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1398", "scientific_name": "Lepidium perfoliatum", "norwegian_name": "orientkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61214, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1399", "scientific_name": "Lepidium ramosissimum", "norwegian_name": "greinkarse", "authority": "A.Nelson", "taxon_id": 134106, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1400", "scientific_name": "Lepidium ruderale", "norwegian_name": "stankkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61216, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1820, "conclusion": "Stankkarse vurderes til potensielt høg risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har inntatt og er blitt ytterst vanlig og tallrik på en rekke ulike typer skrotemark (i vid betydning), men er ikke invasiv i noen mindre påvirket naturtype. Til tross for det enorme individtallet gjør den neppe noen påvisbar skade.", "description": "Stankkarse Lepidium ruderale er en ettårig art, antydningsvis fra Sentral-Asia, men som har fulgt med jordbruket tidlig til Europa. Den har frøformering, og frøene fester seg i alt som beveger seg (føtter, dyr, maskiner, biler og tog). Den okkuperer skrotemark, bare en sjelden gang tørre semi-naturlige enger, men er en av de aller vanligste ugrasene i indre deler av byene på Østlandet." }, { "kode": "FA3-N-1401", "scientific_name": "Lepidium sativum", "norwegian_name": "matkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61217, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1402", "scientific_name": "Lepidium virginicum", "norwegian_name": "virginiakarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61218, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2092", "scientific_name": "Lepidosaphes newsteadi", "norwegian_name": "", "authority": "(Sulc, 1895)", "taxon_id": 85501, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Lepidosaphes newsteadi er en skjoldlus som kun er funnet i Norge i Skandinavia (Gertsson 2001). Arten lever på bartrær (Williams & Edland 1985). Det er ingen nye funn av arten i Norge siden 1984, men det har vært svært få undersøkelser av skjoldlus i Norge. Det er svært uvisst hvilke invasjonspotensiale arten har, siden vi har få studier som antyder noe om dette. Siden arten kun er funnet i Norge i Skandinavia har vi lite å sammenligne med. Samtidig, siden arten er knyttet til ulike bartrær, er potensielt habiat i Norge og Skandinavia for øvrig stort. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Lepidosaphes newsteadi er en skjoldlus som kun er funnet i Norge i Skandinavia ( Williams & Edland 1985, Gertsson 2001). Arten lever på bartrær (Williams & Edland 1985), og er i Norge funnet på Pinus mugo var. mughus." }, { "kode": "FA3-N-155", "scientific_name": "Lepidotheca suaveolens", "norwegian_name": "tunbalderbrå", "authority": "(Pursh) Nutt.", "taxon_id": 134111, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1865, "conclusion": "Tunbalderbrå vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Denne er et eksempel på arter som har vært i landet lenge (over 150 år), spredt seg enormt, men uten påvisbare negative økologiske effekter ut fra kriteriene vi bruker. De er derfor heller \"dokumentert uten risiko\" enn \"potensielt høg risiko\". Arten inntar nå omtrent hver tenkelig type av skrotemark i vid betydning (\"sterkt endret fastmark\" i NiN-systemet) og er et vanlig, men underordnet innslag i svært mange andre naturtyper under skoggrensa, med unntak for vatn, myr og skog. Det er vanskelig å argumentere for at den er noen økologisk risiko, til tross for mengdene.", "description": "Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens er en ettårig art fra Stillehavsområdene i Nord-Amerika og Nordøst-Asia. Den har frøreproduksjon og setter enorme mengder med frukter som kan henge fast i folk, dyr (trolig også fugl) og alle transportmidler. Den er nå vanlig på allslags ikke for fuktig kulturmark i hele landet og går også, i beskjedne mengder, inn i mindre påvirkete naturtyper." }, { "kode": "FA3-S-24", "scientific_name": "Lepidotheca suaveolens", "norwegian_name": "tunbalderbrå", "authority": "(Pursh) Nutt.", "taxon_id": 134111, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1965, "conclusion": "Tunbalderbrå behandles som en dørstokk-art fordi den er funnet blomstrende på Svalbard, og fordi den kan ha potensial for etablering ved noe varmere klima. Den vurderes ikke som en trussel mot natur på Svalbard.", "description": "Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens er en ettårig art med frøreproduksjon. Arten er sjøl-kompatibel (trenger ikke krysspollinering), kan sette enorme mengder frukter som blir noe klisne i fuktig vær og henger fast i alt som kan forflytte planten. Den er ekstremt spredningsdyktig og ytterst vanlig på fastlandet. Arten er knyttet til skrotemark (sterkt endret fastmark) og praktisk talt ikke funnet i mindre påvirkete naturtyper i Europa." }, { "kode": "FA3-N-2760", "scientific_name": "Lepinotus patruelis", "norwegian_name": "", "authority": "Pearman, 1931", "taxon_id": 87767, "species_group": "Støvlus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2561", "scientific_name": "Lepiota xanthophylla", "norwegian_name": "", "authority": "P.D. Orton", "taxon_id": 34876, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3081", "scientific_name": "Lepisiota frauenfeldi", "norwegian_name": "", "authority": "(Mayr, 1855)", "taxon_id": 114558, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3065", "scientific_name": "Lepisiota incisa", "norwegian_name": "", "authority": "(Forel, 1913)", "taxon_id": 139720, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2775", "scientific_name": "Lepisma saccharina", "norwegian_name": "sølvkre", "authority": "", "taxon_id": 87820, "species_group": "Børstehaler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-42", "scientific_name": "Lepomis gibbosus", "norwegian_name": "rødgjellet solabbor", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26436, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rødgjellet solabbor har i løpet av de siste årene dukket opp i noen mindre vannforekomster på Østlandet. Den ser imidlertid ut til å ha store problemer med å etablere seg i norsk natur. Flere steder har den nemlig dødd ut etter få år. Dette har trolig sammenheng med ugunstige habitat - og temperaturforhold da den trives best i små varme dammer. Den har derfor et begrensa invasjonspotensial. Arten kan ha flere negative økologiske effekter, feks. gjennom predasjon på virvelløse dyr, som næringskonkurrent til ymse karpefisker, eller ved spredning av parasitter. Kunnskap om økologiske effekter i Norge er mangelfull, men den er trolig liten. Rødgjellet solabbor havner i kategorien lav risiko.", "description": "Rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus er en fremmed ferskvannsfisk innen solabborfamilien. Den hører opprinnelig hjemme i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. Arten lever naturlig i små innsjøer og dammer, og foretrekker stille eller sakteflytende vann hvor de kan skjule seg i vegetasjonen. Den ble trolig satt ut i norsk natur en gang på slutten av 1990-tallet. Den ble trolig importert til landet som akvariefisk på 1900-tallet. Hannen er størst, og i gytedrakt har den de flotteste fargene. Hunnene er lysere. Den blir sjelden over 15 cm, men kan bli 8–10 år gammel. Rødgjellet solabbor gyter sent på våren eller tidlig om sommeren ved vanntemperaturer mellom 15 og 25 grader. Hannene lager små, runde reir på sand- eller grusbunn. Etter gyting vokter hannene eggene mot eggtyver. Rødgjellet solabbor har en variert diett, fra virvelløse dyr, rester av planter, dyreplankton, snegler og krepsdyr. Større individ kan spise små fisk, bløtdyr og amfibier." }, { "kode": "FA3-N-858", "scientific_name": "Leptinella squalida", "norwegian_name": "trampeknapp", "authority": "Hook. f.", "taxon_id": 105643, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-360", "scientific_name": "Leptinotarsa decemlineata", "norwegian_name": "koloradobille", "authority": "(Say, 1824)", "taxon_id": 6920, "species_group": "Biller", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Coloradobille Leptinotarsa decemlineata lever på potet og dens nære slektninger. Den er introdusert til Norge flere ganger, men etablering er aldri påvist. Artens kuldetoleranse er ikke god nok til at arten kan etablere seg i norsk natur. Arten er vurdert til ingen kjent risiko.", "description": "Coloradobille Leptinotarsa decemlineata er en bladbille som er helt umiskjennelig med sin gule farge og med svarte langsgående striper på dekkvingene. Arten er et fryktet skadedyr på potetplanten." }, { "kode": "FA3-N-716", "scientific_name": "Leptoglossus occidentalis", "norwegian_name": "", "authority": "Heidemann, 1910", "taxon_id": 79825, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Leptoglossus occidentalis er til nå i Norge registrert på fem lokaliteter på Sørvestlandet (Hordaland, Rogaland og Vest-Agder). Det er noe usikkerhet omkring etableringspotensialet i Norge pga klimatiske faktorer, men om den etableres vil den kunne spre seg over store områder med tanke på egnede habitat. Hvis arten etablerer seg, vil den kunne påvirke andre arter med samme levesett, samt frøsetting hos vertsplanter som furu og gran. Arten vurderes derfor til Høy risiko.", "description": "Leptoglossus occidentalis er en stor og kraftig kanttege. Arten er innført til Europa fra Nord-Amerika, og har hatt en eksplosiv spredning på det Europeiske kontinentet, og påvist også i Afrika og Asia (Werner 2011, Gapon 2016)." }, { "kode": "FA3-N-755", "scientific_name": "Lepus europaeus", "norwegian_name": "sørhare", "authority": "Pallas, 1778", "taxon_id": 31106, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1850, "conclusion": "Sørhare (Lepus europaeus) er vurdert som \"svært høy risiko\" (SE) fordi den med stor sannsynlighet vil etablere seg permanent og spre seg i Norge. Sørhare kan påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering og kanskje fortrenging samt overføring av parasitter og patogener.", "description": "Sørhare (Lepus europaeus) er opprinnelig en europeisk og vestasiatisk art som har blitt utsatt en rekke steder. Den hører mer hjemme i åpnere kulturpåvirka områder enn vår skogshare. Den er derfor mer tilpassa snøfrie og snøfattige områder, men vil kunne begunstiges av mildere klima." }, { "kode": "FA3-N-2607", "scientific_name": "Leratiomyces ceres", "norwegian_name": "rød skurvehatt", "authority": "(Cooke & Massee) Spooner & Bridge", "taxon_id": 88290, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1990, "conclusion": "Rød skurvehatt Stropholoma aurantiaca er trolig innført til flisfyllinger, ol. og kan derfra spre seg til forstyrret kulturmark. Spredningshastigheten vurderes som lav, men arten antas å ha kommet for å bli (avhengig av om flis/bark fortsetter å bli innført). Med kun to ikke-verifiserte funn er det imidlertid stor usikkerhet omkring hyppighet og spredning. Arten er under tvil vurdert som fremmedart (alternativ: dørstokkart). Den økologiske effekten vurderes som (svært) liten, og arten havner i kategori lav risiko.", "description": "Rød skurvehatt (Stropholoma aurantiaca= Leratiomyces ceres) er saprotrof og knyttet i hovedsak til vedrester (flisfyllinger) på sterkt kulturpåvirkede steder. I følge Funga Nordica (2008) er den innført nylig." }, { "kode": "FA3-N-2608", "scientific_name": "Leratiomyces percevalii", "norwegian_name": "flisskurvehatt", "authority": "(Berk. & Broome) Bridge & Spooner", "taxon_id": 88297, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Flisskurvehatt (Stropholoma percevalii) er trolig innført til flis/barkfyllinger, og kan derfra spre seg til forstyrret kulturmark. Spredningshastigheten vurderes som lav, men arten er trolig kommet for å bli (stor usikkerhet omkring hypighet og spredning). Arten havner med dette i kategori lav risiko.", "description": "Flisskurvehatt (Stropholoma percevalii =Stropharia/Leratiomyces percevalii) er saprotrof og knyttet til vedrester og bark på sterkt kulturpåvirka steder, hager, parker, nær bebyggelse osv. De norske funnene er omtrent fifty-fifty fra bark- og flisfylling. I følge Funga Nordica (2008) er arten i spredning, og vi antar at den er introdusert (første sikre funn fra 1987). Dette til forskjell fra den nærstående arten jonsokkskurvehatt (Stropholoma/Leratiomyces magnivelaris) som opptrer på (sein)våren i flommarkskog langs elver, og som åpenbart er spontan og naturlig hjemmehørende i Norge. De fleste funnene angitt som flisskurvehatt i databaser/samlinger representerer den sistnevnte arten. En kritisk gjennomgang i herbariet er nødvendig for å sortere disse fra hverandre.." }, { "kode": "FA3-N-3200", "scientific_name": "Leucanthemella serotina", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Tzvelev", "taxon_id": 143872, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1979, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2976", "scientific_name": "Leucanthemum maximum", "norwegian_name": "storkrage", "authority": "(Ramond) DC.", "taxon_id": 134118, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Storkrage vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er under etablering i norsk natur, kanskje spesielt på Vestlandet, men utgjør neppe noen økologisk risiko.", "description": "Storkrage Leucanthemum maximum er en art av prestekrage-komplekset fra Pyreneene. Den er en flerårig urt med frøformering. Fruktene har ikke sveveapparat og spres nokså passivt, trolig mest med dyr under naturlige forhold. Den dyrkes en del i Norge og er spredt ut eller kastet ut på skrotemark, særlig på Vestlandet.Prestekrage-komplekset er en systematisk komplisert gruppe der Flora Europaea (Heywood 1976) antyder 15 arter ved siden av prestekrage L. vulgare. Alle disse er lokale arter i fjellstrøk i Sør-Europa. Storkrage og en annen art av gruppen, L. lacustre fra østre Portugal (Estremadura) inngår i det hagehybridkomplekset som kalles kjempekrage L. x superbum. Vi har revidert det materialet vi har hatt tilgjengelig i Osloherbariet, og studert fotos innlagt i Artsobservasjoner, men vi har ikke hatt anledning til å studere materiale i andre samlinger. Derfor er slike opplysninger markert som utelatt (Ex Tax) i dokumentasjonsfila. Storkrage synes særlig å forekomme på Vestlandet, mens kjempekrage er funnet flere steder i låglandet." }, { "kode": "FA3-N-1421", "scientific_name": "Leucanthemum ×superbum", "norwegian_name": "kjempekrage", "authority": "(Bergmans ex J.W.Ingram) D.H.Kent", "taxon_id": 134115, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1992, "conclusion": "Kjempekrage vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den utgjør ingen påviselig trussel mot norsk natur. Den synes heller ikke å være interfertil med vår stedegne prestekrage Leucanthemum vulgare.", "description": "Kjempekrage Leucanthemum x superbum er en hagehybridart som dyrkes mye som prydplante. Den har frøformering, men fruktsettingen er kanskje noe variabel. Den formerer seg i Norge. Den er funnet hovedsakelig på skrotemark, men en sjelden gang i lågurtskog (som resultat av dumping av hageavfall).Prestekrage-komplekset er en systematisk komplisert gruppe der Flora Europaea (Heywood 1976) antyder 15 arter ved siden av prestekrage L. vulgare. Alle disse er lokale arter i fjellstrøk i Sør-Europa. Storkrage og en annen art av gruppen, L. lacustre fra østre Portugal (Estremadura) inngår i det hagehybridkomplekset som kalles kjempekrage L. x superbum. Vi har revidert det materialet vi har hatt tilgjengelig i Osloherbariet, og studert fotos innlagt i Artsobservasjoner, men vi har ikke hatt anledning til å studere materiale i andre samlinger. Derfor er slike opplysninger markert som utelatt (Ex Tax) i dokumentasjonsfila. Storkrage synes særlig å forekomme på Vestlandet, mens kjempekrage er funnet flere steder i låglandet." }, { "kode": "FA3-N-27", "scientific_name": "Leucaspius delineatus", "norwegian_name": "regnlaue", "authority": "(Heckel, 1843)", "taxon_id": 26126, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1997, "conclusion": "Regnlaua vurderes å ha begrensa invasjonspotensial og ingen kjente økologisk effekter. Den havner følgelig i kategorien lav risiko.", "description": "Regnlaue Leucaspius delineatus er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelse i Europa og ble trolig innført til Sørlandet en gang på 1990-tallet. Regnlaua opptrer gjerne i store mengder og svømmer i stim, og den bryter da overflaten slik at det ser ut som en regndråpe faller på overflaten – derav navnet (Pethon 2005). Typisk for regnlaue er at den har store, sølvblanke skjell, og at bare fremre delen av sidelinja er tydelig. Regnlaua foretrekker grunne dammer og tjern eller stilleflytende vann med mye vegetasjon. I innsjøer holder den seg i strandsona og unngår de frie vannmassene. Den blir vanligvis ikke lengre enn 5-7 cm, og en maksimum størrelse på ca. 10 cm (Pethon 2005). Føden består for det meste av plankton og småinsekter. Gytingen skjer i områder med vegetasjon hvor hannen lager et primitivt reir av plantedeler. Hunnen fester eggene sine til undersiden av flyteblad eller stengler. Hannen vokter eggene til de er klekt." }, { "kode": "FA3-N-2738", "scientific_name": "Leucoagaricus americanus", "norwegian_name": "rødnende paraplyhatt", "authority": "(Peck) Vellinga", "taxon_id": 34878, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Enkelte steder er arten observert på samme sted flere år på rad, men sekundærspredning er ikke observert med sikkerhet. Arten er derfor trolig avhengig av jevnlige introduksjoner, og ser ikke ut til å være etablert med reproduserende bestander i Norge. Status er dog høyst usikker. Data pr. idag tilsier at den faller innenfor definisjonen av en dørstokkart. .", "description": "Rødnende paraplyhatt Leucoagaricus americanus er en opprinnelig nord-amerikansk art som er introdusert til Europa. Den er i Norge kjent fra 8 forekomster utendørs (SØ Norge), trolig alle som resultat av separate introduksjoner. Hovedhabitat utendørs er flis/bark/kompostfyllinger." }, { "kode": "FA3-N-2740", "scientific_name": "Leucoagaricus melanotrichus", "norwegian_name": "", "authority": "(Malençon & Bertault) Trimbach", "taxon_id": 34892, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Leucoagaricus melanotrichus forekommer utendørs i naturlige habitater i naboland. Vurderes derfor som dørstokkart.", "description": "Leucoagaricus melanotrichus er kjent fra en forekomst: veksthus i Bergen. Kun innedørs i Norge, men angitt også utendørs i naturlige habitater fra naboland." }, { "kode": "FA3-N-67", "scientific_name": "Leucocoprinus birnbaumii", "norwegian_name": "gulfnokket paraplyhatt", "authority": "(Corda) Singer", "taxon_id": 34900, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Alt tyder på at gulfnokket paraplyhatt Leucocoprinus birnbaumii pr. i dag ikke danner reproduserende bestander utendørs, men arten angis med flere forekomster utendørs fra naboland, og vurderes derfor sammen med andre arter i slekten som dørstokkart.", "description": "Gulfnokket paraplyhatt (Leucocoprinus birnbaumii) er den vanligste av våre paraplyhatter. De aller fleste artene i denne slekten er tropiske, og opptrer i Norge innendørs, i veksthus og i blomsterpotter." }, { "kode": "FA3-N-2647", "scientific_name": "Leucocoprinus brebissonii", "norwegian_name": "svartskjellparaplyhatt", "authority": "(Godey) Locq.", "taxon_id": 34901, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Svartskjellet paraplyhatt (Leucocoprinus brebissonii) er så langt en veksthus-art i Norge, men angis som levedyktig utendørs i naboland, og vurderes derfor som dørstokkart.", "description": "Svartskjellet paraplyhatt (Leucocoprinus brebissonii) er en sørlig, varmekjær art. De alle fleste artene i slekten paraplyhatt opptrer i Norge innendørs, i veksthus og i blomsterpotter. Arten angis utendørs fra naboland, trolig også med reproduksjon (funnet i edellauvskog i Danmark)," }, { "kode": "FA3-N-634", "scientific_name": "Leucocoprinus cepistipes", "norwegian_name": "brunskjellparaplyhatt", "authority": "(Sowerby : Fr.) Pat. ss. J. E. Lange", "taxon_id": 34902, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Brunskjellet paraplyhatt (Leucocoprinus cepistipes) er en \"veksthusart\" som også angis utendørs fra naboland, og vurderes derfor som dørstokkart.", "description": "Brunskjellet paraplyhatt (Leucocoprinus cepistipes) er den nest vanligste av våre paraplyhatter (etter gulfnokket paraplyhatt). De aller fleste artene i denne slekten er tropiske, og opptrer i Norge innendørs, i veksthus og i blomsterpotter. Arten angis også utendørs fra naboland," }, { "kode": "FA3-N-2648", "scientific_name": "Leucocoprinus cretaceus", "norwegian_name": "krittparaplyhatt", "authority": "(Bull. : Fr.) Locq.", "taxon_id": 34903, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Krittparaplyhatt (Leucocoprinus cretaceus) ble vurdert som introdusert ved forrige fremmedartsvurdering, men siden det (i) ikke er noen indikasjoner på utendørs reproduksjon og langvarig overlevelse, (ii) ikke er funn i Norge siden 1985, og (iii) dette primært er en \"veksthusart\" som de andre paraplyhattene, velger vi nå å vurdere denne som de andre paraplyhattene: som en dørstokkart.", "description": "Krittparaplyhatt (Leucocoprinus cretaceus) som er sjelden i hele Norden, er kjent fra 3 forekomster utendørs i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2650", "scientific_name": "Leucocoprinus straminellus", "norwegian_name": "blekgul paraplyhatt", "authority": "(Bagl.) Narducci & Caroti", "taxon_id": 34906, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Blekgul paraplyhatt Leucocoprinus straminellus er bare kjent fra tre gamle funn i veksthus. Mulighetene for at kan etableres utendørs virker dermed svært små. Men som mange av sine slektninger blandt paraplyhattene, kan en slik etablering ikke utelukkes. Derfor er denne vurdert (som de andre paraplyhattene) som dørstokkart.", "description": "Blekgul paraplyhatt Leucocoprinus straminellus er bare kjent fra veksthus/drivhus i Norge (Bergen og Oslo: gamle funn). Arten er heller ikke observert utendørs ellers i Norden," }, { "kode": "FA3-N-3335", "scientific_name": "Leucojum aestivum", "norwegian_name": "jonsokklosterklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 105229, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1800, "conclusion": "Jonsokklosterklokke er en dørstokkart, men utgjør neppe noen økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Jonsokklosterklokke Leucojum aestivum kommer fra Mellom- og Sør-Europa og øst til Kaukasus. Den er en hageplante med frøformering og med lokal klondannelse ved deling av laukene. Frøene spres med maur over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-1423", "scientific_name": "Leucojum vernum", "norwegian_name": "klosterklokke", "authority": "L.", "taxon_id": 59386, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1948, "conclusion": "Klosterklokke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i langsom økning, kanskje mest på grunn av økt bruk i hager. Den blomstrer og visner ned tidlig og har liten eller ingen økologisk effekt. Vi forventer ikke at det skal bli mye av den i norsk natur i nær framtid.", "description": "Klosterklokke Leucojum vernum er en flerårig urt fra Mellom-Europa. Den formerer seg med frø og ved deling av lauker. Frøene spres av maur, over nokså korte distanser. Arten er innført som hagestaude. Den har forvillet seg siden 1940-tallet, danner små populasjoner, men sprer seg lite. Den er i langsom økning, kanskje mest på grunn av økt bruk i hager.Spredning skjer stort sett i plener, parker og skogkanter nær der den dyrkes." }, { "kode": "FA3-N-1424", "scientific_name": "Levisticum officinale", "norwegian_name": "løpstikke", "authority": "W.D.J.Koch", "taxon_id": 134126, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1840, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1425", "scientific_name": "Liatris spicata", "norwegian_name": "akssøyleblom", "authority": "(L.) Willd.", "taxon_id": 60693, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1426", "scientific_name": "Ligularia dentata", "norwegian_name": "stor nøkketunge", "authority": "(A.Gray) Hara", "taxon_id": 134149, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1964, "conclusion": "Stor nøkketunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en nedgradering fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012. Nedgraderingen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensialet. Arten er nokså nylig tatt i bruk som hagestaude og er særlig populær nordpå. Den er helt hardfør. Den sprer seg ut i eng og skogkanter og har potensial for å etablere seg meget godt i næringsrik skog. Det er uvisst hvor sterk ekspansjonen vil bli. Den er storvokst nok til å kunne fortrenge andre planter, men det vil ta lang tid før en slik effekt vil merkes. Foreløpig er den bare kjent fra 9 (10) forekomster, hver på noen få kvadratmeter.", "description": "Stor nøkketunge Ligularia dentata er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, men uten sterk klonal spredning. Frøene spres med vind over begrensete avstander. Den kommer fra Kina og Japan. Arten etablerer seg best i noe næringsrik lågurt- og høgstaudeskog, men er funnet mange steder på frodig skrotemark (veikanter, grøftekanter)." }, { "kode": "FA3-N-1427", "scientific_name": "Ligularia przewalskii", "norwegian_name": "aksnøkketunge", "authority": "(Maxim.) Diels", "taxon_id": 60696, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1951, "conclusion": "Aksnøkketunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Denne er en oppgradering fra ingen kjent risiko ved vurderingen i 2012. Oppgraderingen skyldes økning i kjente forekomster siden 2012. Arten har foreløpig ikke noen svært stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men kan få det. Foreløpig har den ingen økologisk effekt.", "description": "Aksnøkketunge Ligularia przewalsiii er en langlevd flerårig art med stor frøreproduksjon, men med liten eller ingen klonal spredning. Fruktene er vindspredte over små til middels avstander (trolig innen 100 m). Arten stammer fra Nord-Kina. Den etablerer seg i noe næringsrik skog, men de aller fleste forekomstene er på veikanter og skrotemark hvor hageavfall er blitt dumpet." }, { "kode": "FA3-N-2609", "scientific_name": "Ligularia sibirica", "norwegian_name": "sibirnøkketunge", "authority": "(L.) Cass.", "taxon_id": 134150, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Ligularia sibirica vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en oppgradering fra ingen kjent risiko ved vurderingen i 2012. Oppgraderingen skyldes at mye av datagrunnlaget som nå ligger bak vurderingen, ikke var tilgjengelig ennå i 2011-2012. Arten kan forventes å bli funnet flere steder og å formere seg. Inntil videre er det umulig å gi noen bedre prognose for utviklingen av denne arten, bortsett fra at vi forventer at den vil øke, men vi forventer ikke at den vil ha spesielt stor effekt på norsk natur.", "description": "Nøkketunge-arten Ligularia sibirica (kanskje sibirnøkketunge?) er en langlevd flerårig art med frøreproduksjon, men uten sterk klonal formering. Fruktene er vindspredte over moderate distanser, neppe over 100 m. Den stammer fra Sibir, Mongolia og Kina og er dyrket noe som hagestaude, spesielt nordpå. Den kastes ut fra hager og etablerer seg trolig på veikanter, grøftekanter og i skogkanter med nokså gode næringsforhold." }, { "kode": "FA3-N-1428", "scientific_name": "Ligularia stenocephala", "norwegian_name": "søylenøkketunge", "authority": "(Maxim.) Matsum. & Koidz.", "taxon_id": 60697, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2001, "conclusion": "Søylenøkketunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en nedgradering fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012. Nedgraderingen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensial. Arten frøreproduserer rikelig, og fruktene spres med vind over korte til middels distanser. Flere småpopulasjoner har tydelig reproduksjon (frøplanter). Arten er kommet inn som hagestaude i ny tid og er særlig populær i Nord-Norge (den er meget hardfør). Den etablerer seg i eng, veikanter og skogkanter og kan med tida bli ekspansiv, men foreløpig har vi ikke kunnskap som tilsier hvilke naturtyper den vil innta og om den vil fortrenge andre arter vesentlig. Vi antar at den - som andre Ligularia-arter - vil innta næringsrik skog av lågurt- og høgstaudetypene, men i svært begrenset omfang.", "description": "Søylenøkketunge Ligularia stenocephala er en langlevd flerårig art med frøformering, men med liten eller uten klonal formering. Fruktene er vindspredte og kan spre planter over en viss avstand, men trolig ikke over 100 m. Arten stammer fra Kina og Japan, dyrkes mest i Nord-Norge, og er funnet på eng, i grøft og i kanten av urterik bjørkeskog, alle stedene trolig som resultat av hageutkast." }, { "kode": "FA3-N-2610", "scientific_name": "Ligustrum japonicum", "norwegian_name": "japanliguster", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 85739, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3311", "scientific_name": "Ligustrum lucidum", "norwegian_name": "", "authority": "W.T.Aiton", "taxon_id": 141419, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2004, "conclusion": "Ligustrum lucidum vurderes til ha lav risiko i norsk natur. Arten er trolig noe for varmekjær til at den får noen vesentlig ekspansjon de kommende tiår.", "description": "Liguster-arten Ligustrum lucidum ble først påvist som en art i norsk natur ved gjennomgang av herbariemateriale i 2017. Plantene hadde vært feilbestemt til japanliguster L. japonicum og vinterliguster L. ovalifolium. Dette er en stor busk med frøreproduksjon, og alle de fire kjente forekomstene i norsk natur synes skyldes spredning av de saftige fruktene med fugl. Arten er funnet i flommarkskog, inne i og i kanten av kalk-lågurtskog med edellauvtrær, og ved foten av en bergvegg." }, { "kode": "FA3-N-1429", "scientific_name": "Ligustrum ovalifolium", "norwegian_name": "vinterliguster", "authority": "Hassk.", "taxon_id": 62371, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1920, "conclusion": "Vinterliguster vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur. Den opptrer bare i svært små mengder og har ingen økologisk effekt foreløpig, men innen vurderingsperioden kan den bli betydelig mer utbredt. Vi har ikke grunnlag for å si hva slags eventuelle skadevirkninger den kan ha. Årsaken til at arten blir vurdert å ha lågere risiko enn den ble i forrige vurderingsrunde (2012), er at en betydelig del av det materialet som da var bestemt som vinterliguster, er funnet å høre til en annen art: Ligustrum lucidum.", "description": "Vinterliguster Ligustrum ovalifolium er en innført hagebusk fra Japan og Korea. Den er delvis vintergrønn og noe frostfølsom i Norge. Den har frøformering, men frøformeringen er ikke svært effektiv i Norge (dårligere enn hos vår stedegne liguster Ligustrum vulgare). Steinfruktene er saftige og spres med fugl. Arten er i økende bruk som hagebusk. Den er funnet forvillet nær hager i skogkanter, på litt gjengrodd eng og på ulike typer skrotemark (sterkt endret fastmark)." }, { "kode": "FA3-N-361", "scientific_name": "Lilioceris lilii", "norwegian_name": "liljebille", "authority": "(Scopoli, 1763)", "taxon_id": 6966, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1960, "conclusion": "Liljebille Lilioceris lilii har spredt seg i Sør-Norge og oppover kysten på Vestlandet og nord til Lofoten i løpet av relativt kort tid. Den kan gjøre stor skade på hageliljer, men det er ikke påvist økologisk effekt i naturlige systemer. Det er derimot en potensiell risko for vertsplantebytte. Arten er vurdert til potensiel høy risiko.", "description": "Liljebille Lilioceris lilii er en karakteristisk lakkrød art med svarte bein som lever på ulike arter av plantete liljer. Den er ikke påvist å leve på viltvoksende arter hos oss." }, { "kode": "FA3-N-1431", "scientific_name": "Lilium bulbiferum", "norwegian_name": "brannlilje", "authority": "L.", "taxon_id": 59542, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1740, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2306", "scientific_name": "Lilium candidum", "norwegian_name": "madonnalilje", "authority": "L.", "taxon_id": 85622, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Madonnalilje vurderes som dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko. Arten har knapt noen stabil forekomst i Norge (reproduksjon ved deling av lauk eller som gjenstående). Den er bare funnet med mulig (vegetativ) formering i hager der den trolig har vært dyrket.", "description": "Madonnalilje Lilium candidum er en høgvokst flerårig urt fra Sørøst-Europa og Vestasia. Den formerer seg med frø og danner også kloner ved at lauken deler seg. Arten er en nokså lite brukt hageplante i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1432", "scientific_name": "Lilium lancifolium", "norwegian_name": "tigerlilje", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 134162, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1968, "conclusion": "Tigerlilje vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan være i ferd med å få stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og yngleknopper), men er foreløpig ikke kjent med mer enn ytterst få forekomster og trolig under 20 individer. Arten utgjør neppe noen fare for norsk natur.", "description": "Tigerlilje Lilium lancifolium (tidligere L. tigrinum) er en storvokst flerårig urt fra Øst-Asia, fra Kina og Japan nord til sørlige Russisk fjerne østen. Den formerer seg med frø og med yngleknopper fra bladhjørnene. Yngleknopp-formering er det mest sannsynlige i Norge, men frøformering har vært angitt som trolig årsak til minst én av forekomstene i norsk natur. Arten er bare funnet noen få steder i bergskorter, på strand (uspesifisert) og i skog." }, { "kode": "FA3-N-1433", "scientific_name": "Lilium martagon", "norwegian_name": "krøll-lilje", "authority": "L.", "taxon_id": 59545, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1600, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2307", "scientific_name": "Lilium pensylvanicum", "norwegian_name": "sibirlilje", "authority": "Ker Gawl.", "taxon_id": 85623, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1983, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1430", "scientific_name": "Lilium ×hollandicum", "norwegian_name": "hollandbrannlilje", "authority": "Bergmans", "taxon_id": 134161, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1928, "conclusion": "Hollandbrannlilje vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en endring fra vurderingen i 2012 da den ble vurdert som ikke-reproduserende. Arten finnes trolig i norsk natur, men viser lite tegn til ekspansjon.", "description": "Hollandbrannlilje Lilium x hollandicum er en langlevd flerårig plante, trolig uten frøformering, men med yngleknopp-formering og litt klonal vekst ved at lauken deler seg. Den er en hagehybrid mellom to asiatiske og én europeisk art. Den dyrkes som hageplante, men sies i visse kjelder å være mye mindre dyrket nå enn tidligere. Den kan være vanskelig å skille fra brannlilje L. bulbiferum og fra mer moderne hybridarter, og identifiseringen av det materialet som inngår i vår vurdering, er usikker." }, { "kode": "FA3-N-1064", "scientific_name": "Limax maximus", "norwegian_name": "boakjølsnegl", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 79704, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1870, "conclusion": "Boakjølsnegl har en lang historie her til lands og forekommer i alle landsdeler. I enkelte tilfeller kan den opptre i store antall og utgjøre et problem for hageeiere og jordbruksvekster. Den er også kjent som en aggresiv art som lokalt kan fortrenge stedegne arter. Arten er derfor vurdert til \"høy risiko\".", "description": "Boakjølsnegl, Limax maximus, også kalt stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl, er en relativt stor snegle som varierer i farge fra ensfarget brun til den mer karakteristiske formen med striper langs kroppen og mørke prikker." }, { "kode": "FA3-N-1446", "scientific_name": "Limnanthes douglasii", "norwegian_name": "smørøye", "authority": "R.Br.", "taxon_id": 61023, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3072", "scientific_name": "Limnoria quadripunctata", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85398, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3071", "scientific_name": "Limnoria tripunctata", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85399, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-124", "scientific_name": "Limonium bonduellei", "norwegian_name": "gulrisp", "authority": "(T.Lestib.) Kuntze", "taxon_id": 199362, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1949, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-126", "scientific_name": "Limonium lobatum", "norwegian_name": "kantrisp", "authority": "(L. f.) Kuntze", "taxon_id": 102578, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1957, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-125", "scientific_name": "Limonium sinuatum", "norwegian_name": "knerisp", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 61598, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1985, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1450", "scientific_name": "Linanthus dianthiflorus", "norwegian_name": "nellikflokk", "authority": "(Benth.) Greene", "taxon_id": 61817, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1918, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2977", "scientific_name": "Linaria dalmatica macedonica", "norwegian_name": "", "authority": "(Griseb.) D.A.Sutton", "taxon_id": 144837, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1948, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1452", "scientific_name": "Linaria genistifolia", "norwegian_name": "russetorskemunn", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 62475, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1907, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1451", "scientific_name": "Linaria incarnata", "norwegian_name": "blåtorskemunn", "authority": "(Vent.) Spreng.", "taxon_id": 134170, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1453", "scientific_name": "Linaria maroccana", "norwegian_name": "sommertorskemunn", "authority": "Hook. f.", "taxon_id": 62477, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2308", "scientific_name": "Linaria pinifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(Poir.) Munz", "taxon_id": 85624, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1920, "conclusion": "Linaria pinifolia vurderes som dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko. Arten kan kanskje etablere seg i Norge, men vil neppe få noen større økologiske virkninger de kommende tiår.", "description": "Torskemunn-arten Linaria pinifolia er en flerårig urt med frøformering, men trolig også med klonal vekst. Den stammer fra Nord-Afrika. Den er bare angitt fra ett sted i Norge: Ho Kvam: Strandebarm, Tangerås-os, i hagen til Torkel Lillefosse i 1920, men der han angir den som \"forvildet i haven de siste år\". Arten er registrert som etablert fremmed art i California, men også sør i Alaska, i en klimasone som tilsvarer Sørvestlandet (Anchorage-området). Vi vurderer den derfor som en dørstokk-art som har evne til formering i Norge, dersom den innføres igjen." }, { "kode": "FA3-N-1454", "scientific_name": "Linaria purpurea", "norwegian_name": "purpurtorskemunn", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 62478, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1455", "scientific_name": "Linaria repens", "norwegian_name": "stripetorskemunn", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 134171, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1826, "conclusion": "Stripetorskemunn vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, som en kombinasjon av stort (til moderat) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Dette er en ekspansiv art, godt etablert allerede i Norge og i fortsatt rask økning. Den eneste negative innflytelsen arten har, til tross for at den forekommer i stor mengde, er lokal introgresjon med lintorskemunn. Vi har vanskelig for å se at denne lokale effekten på en fremmed (om enn tidlig innført) annen plante skal resultere i høg økologisk risiko.", "description": "Stripetorskemunn Linaria repens er en kortlevt flerårig urt med svært effektiv frøformering. Frøene spres med tråkk og med mange ulike transporter, særlig med bil og tog. Arten stammer fra Vest- og Mellom-Europa. Stripetorskemunn holder seg nesten utelukkende til skrotemark i vid betydning (sterkt endret fastmark i NiN-systemet), av og til med noen enkelte planter inn i skog og på grunnlendt naturmark." }, { "kode": "FA3-N-1456", "scientific_name": "Linaria supina", "norwegian_name": "bleiktorskemunn", "authority": "(L.) Chaz.", "taxon_id": 62480, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1879, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3082", "scientific_name": "Linepithema angulatum", "norwegian_name": "", "authority": "(Emery, 1894)", "taxon_id": 113548, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2504", "scientific_name": "Linepithema humile", "norwegian_name": "argentinamaur", "authority": "(Mayr 1868)", "taxon_id": 77422, "species_group": "Vepser", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2004, "conclusion": "Argentinamaur Linepithema humileble først påvist i en koloni en gang i Norge i Sandnes i Rogaland. Denne stammet trolig fra hestetransport fra Italia og Spania (Gomez et al. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen et al. 2013), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015. Det er noe usikkert om arten kan etablere seg utendørs i Norge. Med forventete klimaendringer er det en mulighet for at arten vil kunne etablere seg i kystnære strøk på Sør-Vestlandet i framtida (Roura-Pascual 2004). Den vurderes imidlertid til å ha et relativt lite invasjonspotensial. Arten er vurdert til høy risiko.", "description": "Argentinamaur Linepithema humile lager bol under løv og steiner eller i jorda, men kan også etablere seg innendørs. Arten er ofte forbundet med by- og jordbruksområder, men den finnes også i naturområder som er lite påvirket av mennesker." }, { "kode": "FA3-N-2761", "scientific_name": "Linognathus setosus", "norwegian_name": "hundelus", "authority": "(Olfers, 1816)", "taxon_id": 83502, "species_group": "Lopper og lus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2425", "scientific_name": "Linum bienne", "norwegian_name": "flerårslin", "authority": "Mill.", "taxon_id": 134176, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1458", "scientific_name": "Linum grandiflorum", "norwegian_name": "rødlin", "authority": "Desf.", "taxon_id": 62746, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1905, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2611", "scientific_name": "Linum perenne", "norwegian_name": "blålin", "authority": "L.", "taxon_id": 144508, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1993, "conclusion": "Blålin vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten synes å være under forholdsvis rask spredning og etablering. Den er attraktiv, men vi kjenner ikke til mye bruk i hager. Den er heller ikke funnet svært ofte på typiske skroteplasser som antyder innførsel med ulike transporter. Det er litt uvisst hvordan arten er kommet inn, men grasfrø og forvilling fra hager er to muligheter. Innførselen og etableringen har skjedd i svært ny tid, de siste 20 årene. Arten etablerer seg godt i tørre beiteenger og på grunnlende, særlig på noe til meget baserik jord, og har potensial for å bli en godt integrert del av norsk natur. Den gjør ingen kjent skade og dens oppførsel i områder der den finnes som hjemlig gir heller ingen grunn til bekymring. Vår subjektive vurdering er at denne arten er en problemfri berikelse for naturopplevelse for folk flest.Lid & Lid (2005) angir \"flerårslin\" Linum bienne som den naturaliserte lin-arten i Norge. Dette er feil. Storparten av materialet som var navnsatt til L. bienne i samlingene, hørte til L. perenne (og en hoveddel av resten til vanlig lin L. usitatissimum), og det samme gjelder materialet som Lid & Lid refererer som berglin L. austriacum.", "description": "Blålin Linum perenne er en flerårig urt, middels langlevd, med 30-50 cm høge stengler. Den har rikelig frøreproduksjon. Frøene spres ved at de slynges ut fra fruktene på de stive stenglene. Videre spredning kan skje med ulike transporter. Frøene spres også nokså passivt, men kanskje med dyr og folk. Arten stammer i hovedsak fra nemorale deler av Europa øst til Russland, med beslektete arter i Nord-Russland og Sibir (L. boreale, L. komarovii) og Nord-Amerika (L. lewisii). Den etablerer seg på tørr grasmark (semi-naturlig eng) og tilsvarende tørr skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1459", "scientific_name": "Linum usitatissimum", "norwegian_name": "lin", "authority": "L.", "taxon_id": 62748, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3347", "scientific_name": "Liorhyssus hyalinus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1794)", "taxon_id": 69660, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-751", "scientific_name": "Lipandra polysperma", "norwegian_name": "frømelde", "authority": "(L.) S.Fuentes, Uotila & Borsch", "taxon_id": 105644, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1826, "conclusion": "Frømelde vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en økologisk ufarlig art som etter snart 200 år i norsk natur har vist at den ikke gjør noen skade, altså \"dokumentert ufarlig\". Arten har i dag omtrent nådd sitt antatt potensielle utbredelsesområde, men med liten økologisk effekt. Vi forventer ikke noen større effekt de kommende 50 årene heller.", "description": "Frømelde Lipandra polysperma (tidligere Chenopodium polyspermum) er en ettårig art fra Europa, hjemlig nord til Sør-Skandinavia, og Vest- og Sentral-Asia. Den formerer seg med frø og produserer store mengder frø per individ. Frøene spres med fottøy, dyreføtter og transportmidler. Arten er knyttet til skrotemark, åker og hager." }, { "kode": "FA3-N-2443", "scientific_name": "Lipoptena cervi", "norwegian_name": "hjortelusflue", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 23202, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2762", "scientific_name": "Liposcelis bostrychophila", "norwegian_name": "", "authority": "Badonnel, 1931", "taxon_id": 87739, "species_group": "Støvlus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-291", "scientific_name": "Liriomyza huidobrensis", "norwegian_name": "søramerikansk minérflue", "authority": "(Blanchard, 1926)", "taxon_id": 21921, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Søramerikansk minérflue Liriomyza huidobrensis er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med planter. Den er tidligere påvist i drivhus i Norge, men er i dag ansett som utryddet. Trolig vil arten også i fremtiden dukke opp i forbindelse med drivhus og forsøke å kunne etablere seg i norsk natur i nærheten av disse. Arten er en potensiell stor skadegjører på jordbruksplanter dersom den skulle kunne etablere seg i norsk natur - noe som er lite sannsynlig. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Søramerikansk minérflue Liriomyza huidobrensis er en sør-amerikansk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er svært polyfag og er funnet på mange vertplanter. I tillegg til funn på mange grønnsaker og potet, er den rapportert å kunne leve på prydplanter i 57 slekter fordelt på 23 ulike plantefamilier. Planter i belgvekstfamilien, korsblomstfamilien, kurvplantefamilien og søtvierfamilien er spesielt utsatt. Dette vil si at alle veksthus i Norge til en hver tid dyrker minst et planteslag som potensielt kan være vertplante for søramerikansk minérflue. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-2448", "scientific_name": "Liriomyza sativae", "norwegian_name": "grønnsakminerflue", "authority": "Blanchard, 1938", "taxon_id": 85574, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Liriomyza sativae er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med grønnsaker og grønnsaksplanter. Den er ikke påvist i Norge per i dag, og vil trolig ha vanskelig for å kunne etablere seg i norsk natur. Arten er skadegjører på grønnsaker og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Liriomyza sativae er en nord-amerikansk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er knyttet til import av grønnsaker og grønnsakplanter. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-311", "scientific_name": "Liriomyza trifolii", "norwegian_name": "floridaminérflue", "authority": "(Burgess in Comstock, 1880)", "taxon_id": 21943, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Floridaminérflue Liriomyza trofolii er en dørstokkart til Norge. Arten spres via internasjonal handel med grønnsaker og grønnsaksplanter. Den er ikke påvist i Norge per i dag, og vil trolig ha vanskelig for å kunne etablere seg i norsk natur. Arten er skadegjører på grønnsaker og vil således ha en viss økologisk effekt. Arten føres i kategori \"lav risiko\".", "description": "Floridaminérflue Liriomyza trifolii er en nord-amerikansk art som har spredt seg til flere land i Europa. Arten er knyttet til import av grønnsaker og grønnsakplanter. Den har status som dørstokkart til Norge." }, { "kode": "FA3-N-362", "scientific_name": "Lithocharis nigriceps", "norwegian_name": "", "authority": "Kraatz, 1859", "taxon_id": 12431, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Arten har spredt seg over det meste av Norge og er svært vanlig i kompost og råtnende plantemateriale. Det er lite sannsynlig at arten har økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Karakteristisk kortvinge som etterhvert har blitt svært vanlig i Norge. Den lever i ulike typer kompost, men litt uklart i hvilken grad den er funnet i naturlige miljøer." }, { "kode": "FA3-S-105", "scientific_name": "Lithodes maja", "norwegian_name": "trollkrabbe", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 14363, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1950, "conclusion": "Trollkrabbe (Lithodes maja) er en stedegen art på fastlands-Norge og dørstokkart for Svalbard. Arten ble registrert på Svalbard i 1958, men det var sannsynligvis ikke klimatiske forhold som var gunstige nok for reproduksjon. Ved eventuell økende vanntemperatur er det stor sannsynlighet for at trollkrabbe vil kunne bli en del av Svalbards marine evertebratfauna. Arten har ingen kjent økologisk effekt, men basert på artens store invasjonspotensial er trollkrabbe vurdert til potensiell høy risiko PH. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens spredningshastighet.", "description": "Lithodes maja (trollkrabbe) har et trekantet ryggskjold hvor de to bakre hjørner er noe avrundet. Ryggskjoldet er tett besatt med store pigger og som oftest rødaktig. Det framre hjørne i det trekantede skallet er skarp spisset (rostrum) og har karakteristiske pigger. Små kongekrabber kan ligne trollkrabben, men de kan skilles på rostrums morfologi: det er todelt (kløvet i spissen) på trollkrabbe, men går ut en enkel spiss (ikke kløvet rostrum) hos kongekrabbe. De største hannene kan ha et ryggskjold med maksimal bredde på opp mot 15 cm. I systematikken regnes trollkrabbe ikke som en ekte krabbe (gruppe Brachyura), men føres til gruppen Anomura (trollkreps) fordi de skiller seg fra krabbene ved at femte par gangbein er sterkt redusert eller mangler. Trollkrabbe observeres ofte på bløtbunn og grusbunn, men kan også leve på hardbunn hvor den jakter på andre bunndyr. Den er både predator og åtseleter, og det er ikke sjelden å se at den eter død fisk på bunnen, f.eks. under oppdrettsanlegg. Kjøttet er ettertraktet, og smaken er noe søtere enn hos taskekrabbe (Cancer pagurus) (Moen & Svensen 2014). Lithodes maja finnes langs hele norskekysten nord til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997)." }, { "kode": "FA3-N-2488", "scientific_name": "Lithostygnus serripennis", "norwegian_name": "", "authority": "Broun, 1914", "taxon_id": 85540, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2829", "scientific_name": "Litorea caerulea", "norwegian_name": "whites løvfrosk", "authority": "(White, 1790)", "taxon_id": 140129, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1460", "scientific_name": "Lobelia erinus", "norwegian_name": "hagelobelia", "authority": "L.", "taxon_id": 60919, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1901, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2309", "scientific_name": "Lobelia inflata", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 85625, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2978", "scientific_name": "Lobelia kalmii", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 105232, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1461", "scientific_name": "Lobelia urens", "norwegian_name": "kvasslobelia", "authority": "L.", "taxon_id": 60920, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1963, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1462", "scientific_name": "Lobularia maritima", "norwegian_name": "silkedodre", "authority": "(L.) Desv.", "taxon_id": 134194, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "ca. 1882", "conclusion": "Silkedodre vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har knapt stabil forekomst i Norge (gjentatt frøreproduksjon) i dag. Den utgjør neppe noen trussel mot noe som helst.", "description": "Silkedodre Lobularia maritima er en flerårig art med frøformering og med putevekst. Den stammer fra Middelhavsområdet. Arten dyrkes en del som hagestaude og har vært i bruk i hvert fall siden midten av 1800-tallet. Den setter modne frø og kan frøformere seg i Norge, men er ennå ikke dokumentert å ha etablert noen mer stabile bestander noe sted. Den er funnet oftest på søndre Østlandet og Sørlandet (Oslo til Vest-Agder), men heller ikke her årviss. Arten kan ha potensial for mer stabil etablering ved litt temperaturøkning." }, { "kode": "FA3-N-2693", "scientific_name": "Locusta migratoria", "norwegian_name": "europeisk vandregresshoppe", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 71862, "species_group": "Rettvinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1463", "scientific_name": "Logfia gallica", "norwegian_name": "fransk ullurt", "authority": "(L.) Coss. & Germ.", "taxon_id": 134196, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1869, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1464", "scientific_name": "Lolium multiflorum", "norwegian_name": "italiaraigras", "authority": "Lam.", "taxon_id": 134200, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1873, "conclusion": "Italiaraigras vurderes til låg økologisk risiko i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen) økologisk effekt. Arten er er nå meget vanlig å se, men synes ikke ha etablert mange (eller noen) helt permanente bestander noe sted. Den kan bli mer stabil med litt temperaturøkning. Arten kom først inn med ballastjord: siden er den blitt ett av landets viktigere fôrgras og sås inn i store mengder hvert år. Arten er trolig på grensa til å kunne etablere stabil populasjon i Norge, med litt varmere klima eller lengre sesong, men det er lite trolig at den vil gå inn i noe annet enn kultureng og skrotemark i vid betydning. Mulig introgresjon med raigras Lolium perenne er etter vår vurdering en ubetydelig økologisk risiko siden raigras er et gammelt fôrgras, men kriteriene gir ikke anledning til å utelate den siden den forekommer ofte (dvs. at den slett ikke er usannsynlig).", "description": "Italiaraigras Lolium multiflorum er en toårig art med frøreproduksjon. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den setter moden frukt i Norge, men effektiv reproduksjon er sparsom utafor kulturmark, og de enkelte forekomstene er ofte nokså kortvarige. Arten dyrkes som fôrgras og er vanlig i eng. Den forekommer vanlig på veikanter og på annen skrotemark, spesielt på steder med åpen jord." }, { "kode": "FA3-N-1465", "scientific_name": "Lolium perenne", "norwegian_name": "raigras", "authority": "L.", "taxon_id": 60051, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1776, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1466", "scientific_name": "Lolium remotum", "norwegian_name": "linsvimling", "authority": "Schrank", "taxon_id": 134205, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1838, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1467", "scientific_name": "Lolium rigidum", "norwegian_name": "stivraigras", "authority": "Gaudin", "taxon_id": 134206, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "<1860", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1468", "scientific_name": "Lolium temulentum", "norwegian_name": "svimling", "authority": "L.", "taxon_id": 134207, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1766, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2510", "scientific_name": "Lomentaria hakodatensis", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84980, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2979", "scientific_name": "Lonicera acuminata", "norwegian_name": "kalifornialeddved", "authority": "Wall.", "taxon_id": 145720, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1975, "conclusion": "Lonicera acuminata vurderes til ingen kjent økologisk risiko i Norge. Arten har foreløpig et manglende/lavt invasjonspotensial. På tross av \"advarsler\" fra Mellom-Europa som antyder at arten kan ha konsekvenser for hjemlig vegetasjon (hindre etablering av skogtrær og fortrenge hjemlige arter), er det ikke mulig å forsvare en forventet økologisk effekt hos denne arten hos innenfor de kommende 50 årene.", "description": "Lonicera acuminata (som av en uforklarlig grunn har fått navnet kalifornialeddved på norsk) er en flerårig klatrebusk som opprinnelig kommer fra Sør- og Sørøst-Asia: store deler av Kina og i tillegg også i Bhutan, India, Myanmar, Nepal og på Filippinene (utbredelse tatt fra Flora of China). Arten har frøreproduksjon. De saftige bærfruktene spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1470", "scientific_name": "Lonicera alpigena", "norwegian_name": "alpeleddved", "authority": "L.", "taxon_id": 61671, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1992, "conclusion": "Alpeleddved vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Den er foreløpig kun funnet tre steder, men kan være i starten av en ekspansjon. Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.", "description": "Alpeleddved Lonicera alpigena er en busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den dyrkes i begrenset omfang som prydbusk og er forholdsvis ny i hager i Norge. Arten er en relativt langlevd busk med frøreproduksjon. De saftige bærfruktene spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-44", "scientific_name": "Lonicera caerulea", "norwegian_name": "blåleddved", "authority": "L.", "taxon_id": 134211, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1874, "conclusion": "Blåleddved vurderes til svært høy risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter knyttet til tilstandsendring i naturtyper gjennom innføring av et busksjikt og fordi arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.", "description": "Blåleddved Lonicera caerulea er en middels stor, tettvokst busk fra Mellom- og Nordøst-Europa og Sibir. Den har seksuell frøformering og produserer saftige bærfrukter som fortæres av fugl, og frøene kan spres over lengre avstander. Arten er innført som prydplante og er sannsynligvis blitt plantet siden andre halvdel av 1800-tallet, men med svært sterk økning i bruk de siste 20-30 årene.Arten er mangformig og er beskrevet med flere underarter, til dels i innbyrdes uforenlige systemer, sammenlign f.eks. Browicz (1976, Flora Europaea) med russiske forfattere (Gladkova 1976, Kurbatskij 1996, Nedolushko 1987). En god sammenfatning av den russiske inndelingen finnes hos Skvortsov (1987). Av spesiell interesse er at en av underartene, subsp. edulis, har spiselige bær som gir god saft og syltetøy, og denne kan være dyrket i Norge uten at vi kjenner til det (den dyrkes i Finland). Trolig er det stort behov for revisjon av norsk materiale av blåleddved, også for å finne ut om det kommer fra Mellom-Europa, Russland eller Sibir, eller fra flere av disse stedene." }, { "kode": "FA3-N-1471", "scientific_name": "Lonicera caprifolium", "norwegian_name": "kaprifol", "authority": "L.", "taxon_id": 61673, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1872, "conclusion": "Kaprifol vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, som en kombinasjon av moderat (til stort) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt av mulig fortrengning. Vi regner ikke denne arten som noen stor risiko i norsk natur.", "description": "Kaprifol Lonicera caprifolium er en langlevd flerårig klatrebusk (liane) som stammer fra Sør-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering, og de saftige bærene spres med fugl, potensielt over lange distanser (km). Den er en gammel hageplante i Norge. Den etablerer seg i noe næringsrik skog og over berg." }, { "kode": "FA3-N-2980", "scientific_name": "Lonicera fragrantissima", "norwegian_name": "", "authority": "Lindl. & J.Paxton", "taxon_id": 129931, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Dørstokk-arten Lonicera fragrantissima vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et lavt/fraværende invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter hos oss.", "description": "Leddvedarten Lonicera fragrantissima er en flerårig busk som kommer fra Kina. Den frøreproduserer seksuelt og setter saftige bærfrukter som kan spres med fugl. Det er uklart om det ene funnet, på en gravlund i MR Ålesund, i Norge skyldes utkast eller forvilling. Arten vurderes derfor som en dørstokk-art, under tvil. Vi kunne også sagt at arten faller utenfor definisjonen eller avgrensningen fordi den trolig er for varmekrevende til å reprodusere i Norge, eller at den er etablert dersom forvillingen skyldes frøreproduksjon. Så lenge som funnet kan skyldes forvilling, velger vi å inkludere den." }, { "kode": "FA3-N-1472", "scientific_name": "Lonicera involucrata", "norwegian_name": "skjermleddved", "authority": "(Richardson) Banks ex Spreng.", "taxon_id": 61674, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1994, "conclusion": "Skjermleddved vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og begrensete (med usikkerhet til middels store), hovedsakelig framtidige og forventete økologiske effekter knyttet til mulig tilstandsendring i enkelte skogtyper med innføring av et nytt busksjikt, fortrengning av stedegne arter, samt muligheten for konkurranse med hjemlige bærproduserende busker om fugler som spredningsvektor.Arten anses ikke som en problematisk art ellers i Europa: den omtales som \"An exceptional escape from cultivation\" og \"...only seldom seen in the wild\" ifølge Manual of the Alien Plants of Belgium. Årsaken til at den sprer seg i Norge er trolig at den i hovedsak er en boreal art, bedre tilpasset vårt klima enn klimaet lengre sør i Europa (og fordi den er noe oseanisk, også bedre tilpasset vårt klima enn klimaet f.eks. i Sverige og Finland).Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Kera’, ’Lycksele’ og ’Marit’. Navnene er ikke akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men ’Kera’ og ’Marit’ står i Hageselskapets Sortsliste (2005). ’Kera’ beskrives som \"etableringsvillig, nøysom og hardfør\" http://www.eplante.no/innhold/planter/lonicera-involucrata-kera-e/, ’Marit’ angis som \"lav og robust\" (http://www.vestplant.no/plants/lonicera-involucrata-marit/). ’Lycksele’ er angitt som \"frisk og herdig\" (http://www.eplanta.com/Index.asp?pagenr=95&group=3). Det er ikke noe som skulle tilsi at disse kultivarene utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Lonicera involucrata har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Skjermleddved Lonicera involucrata er en rimelig langlevd busk som stammer fra vestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene). Den har frøreproduksjon og produserer ganske store mengder med saftige bær. Bærene spres med fugl direkte fra hager og plantninger ut i skog og kratt. Arten er kommet inn som hagebusk i ny tid. Den er en av de mest hardføre i slekta og meget godt klimatisk tilpasset norske forhold, spesielt langs kysten fra Østfold og Oslofjorden nord til Troms. Arten har vært i sterkt økende bruk de siste årene, både i hager og f.eks. i større parkanlegg (som dagens utbygging i Bjørvika) og langs veier (f.eks. ved nye E6 i Østfold)." }, { "kode": "FA3-N-1473", "scientific_name": "Lonicera japonica", "norwegian_name": "japankaprifol", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 84823, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Leddved-arten Lonicera japonica vurderes foreløpig til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og kun usikre framtidige negative økologiske effekter basert på erfaringer fra østlige USA.", "description": "Kaprifol-arten Lonicera japonica er en klatrebusk som kommer fra Øst-Asia. Den er ny som hageplante i Norge. Den har frøreproduksjon og de saftige bærfruktene kan spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1474", "scientific_name": "Lonicera korolkowii", "norwegian_name": "prydleddved", "authority": "Stapf", "taxon_id": 61675, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Prydleddved vurderes til å ha ingen kjent risiko i norsk natur, med usikkerhet til låg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et lite (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Prydleddved Lonicera korolkowii kommer fra Vest- og Sentral-Asia. Den er dyrket som prydbusk, men i lite omfang og bare i nyere tid. Arten har frøreproduksjon og setter saftige bær som kan spres med fugl. Den viser tegn til frøreproduksjon i Norge gjennom et par forvillinger, men er trolig bare i starten av en ekspansjon." }, { "kode": "FA3-N-1475", "scientific_name": "Lonicera ligustrina", "norwegian_name": "", "authority": "Wall.", "taxon_id": 84824, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3141", "scientific_name": "Lonicera ligustrina pileata", "norwegian_name": "", "authority": "(Oliv.) Franch.", "taxon_id": 145722, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3140", "scientific_name": "Lonicera ligustrina yunnanensis", "norwegian_name": "myrteleddved", "authority": "(Franch.) P.S.Hsu & H.J.Wang", "taxon_id": 144134, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2002, "conclusion": "Planten vurderes å ha lav risiko i norsk natur, med usikkerhet til ingen risiko på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset/lågt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "\"Myrteleddved\" Lonicera ligustrina subsp. yunnanensis (tidligere L. nitida) er en busk som kommer fra sentrale Kina, Bhutan, India og Nepal. Den har seksuell frøreproduksjon. Fruktene er saftige bær som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-2754", "scientific_name": "Lonicera morrowii", "norwegian_name": "", "authority": "A.Gray", "taxon_id": 85626, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Lonicera morrowii vurderes til å ha ingen kjent risiko i norsk natur i dag. Den har foreløpig et begrenset invasjonspotensial, men kan være i starten på spredning, og det er heller ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten i Europa. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at arten vurderes som invasiv og problematisk i USA.", "description": "Leddved-arten Lonicera morrowii kommer fra Japan og Korea. Den har frøreproduksjon, og de saftige bærfruktene kan spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1477", "scientific_name": "Lonicera nigra", "norwegian_name": "svartleddved", "authority": "L.", "taxon_id": 61676, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1989, "conclusion": "Svartleddved vurderes å ha lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Svartleddved Lonicera nigra er en busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den er forholdsvis ny som prydbusk i norske hager. Den reproduserer seksuelt med frø. Fruktene er saftige bær som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1478", "scientific_name": "Lonicera sempervirens", "norwegian_name": "trompetkaprifol", "authority": "L.", "taxon_id": 84826, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Kaprifol-arten Lonicera sempervirens vurderes til ingen kjent økologisk risiko i Norge på grunn av kombinasjonen mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Trompetkaprifol Lonicera sempervirens stammer fra østlige USA og Canada. Den er innført som prydbusk, og det er uvisst om den frøreproduserer i Norge. Fruktene er saftige bær som spres av fugl." }, { "kode": "FA3-N-1479", "scientific_name": "Lonicera tatarica", "norwegian_name": "tatarleddved", "authority": "L.", "taxon_id": 61678, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1888, "conclusion": "Tatarleddved vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til noe fortrengning. Hvis det skulle vise seg at den hybridiserer introgressivt med hjemlig leddved, ville den bli vurdert til svært høy risiko.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Arnold Red’. Den er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som tilsier at den utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Lonicera tatarica har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Tatarleddved Lonicera tatarica er en relativt langlevd busk som stammer fra Øst-Russland og Sibir. Den har god frøreproduksjon. De saftige bærene spres med fugl, ofte direkte fra hager ut i kratt og skog, og potensielt over lange avstander (km). Arten er innført som hagebusk og er en av de tidligste artene av slekta i norske hager. Den er i tillegg en av de mest hardføre artene i slekta." }, { "kode": "FA3-N-2981", "scientific_name": "Lonicera ×italica", "norwegian_name": "slyngkaprifol", "authority": "Tausch", "taxon_id": 144133, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2982", "scientific_name": "Lopezia coronata", "norwegian_name": "", "authority": "Andrews", "taxon_id": 105235, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2983", "scientific_name": "Lopezia racemosa", "norwegian_name": "", "authority": "Cav.", "taxon_id": 144539, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-18", "scientific_name": "Lophocolea semiteres", "norwegian_name": "", "authority": "(Lehm.) Mitt.", "taxon_id": 79981, "species_group": "Moser", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Arten er en dørstokkart, den ble først registrert i Storbritania i 1955 hvor den nå er kjent fra 31 \"vice-counties\" og 146 \"hectades\". Den har også spredt seg til Nederland, Belgia og Tyskland. Arten antas å ha størst potensial til å komme til vestlige deler av Norge fra Storbritania. Det er ingen kjente økologiske effekter, men basert på spredningen i Storbritannia er invasjonspotensialet høyt, den vurderes derfor til potensielt høy risiko (PH)", "description": "Denne levermosen er en dørstokkart, som kan vokse på eksponert torv og sandholdig jord, både eksponert og mer beskyttet under trær. Den forekommer også på liggende død ved, stubber og trebasiser av nåletrær. Den hører opprinnelig hjemme på den sørlige halvkule (Australia, New Zealand, Sør-Afrika, Zimbave, Argentina og Chile), men har spredt seg effektivt etter at den ble introdusert til Europa. Arten er lokalt vanlig i Storbritannia." }, { "kode": "FA3-N-1178", "scientific_name": "Lophodytes cucullatus", "norwegian_name": "hjelmfiskand", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 3476, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1481", "scientific_name": "Lotus angustissimus", "norwegian_name": "småtiriltunge", "authority": "L.", "taxon_id": 61928, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1482", "scientific_name": "Lotus glaber", "norwegian_name": "strandtiriltunge", "authority": "Mill.", "taxon_id": 134222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1866, "conclusion": "Strandtiriltunge vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten kommer fra Europa og Vest-Asia og forekommer spontant nord til Sør-Skandinavia. Arten har - til tross for 150 års opptreden i Norge - ikke greidd å etablere noen stabil bestand (frøreproduksjon), sjøl om den er observert over flere år på mange steder (noe som er helt normalt for en flerårig art). Dersom den greier det i framtida, så forventes den ikke å utgjøre noe økologisk problem.En annen sak er at det er større sjanse for at arten vandrer spontant inn i Norge enn for at den innføres antropokort og etablerer seg. Utbredelsen i Danmark og Sverige er slik at vi kan vente oss denne arten som hjemlig innen kort tid, hvis den ikke allerede står noen steder uoppdaget. I så fall vil arten miste sin status som fremmed.", "description": "Strandtiriltunge Lotus glaber er en flerårig urt med frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt. Arten forekommer som hjemlig i store deler av Europa, på og nær strandenger og annen saltpåvirket mark nord til Vest-Sverige og til nordspissen av Jylland (Hartvig 2015). I Norge er den bare funnet på skrotemark i tilknytning til innførselsplasser." }, { "kode": "FA3-N-1483", "scientific_name": "Lotus pedunculatus", "norwegian_name": "fôrtiriltunge", "authority": "Cav.", "taxon_id": 144391, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1894, "conclusion": "Fôrtiriltunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er rimelig bra etablert flere steder langs kysten sørpå, men fortsatt ikke fullt stabil. Arten har neppe noen merkbar økologisk effekt i noen del av norsk natur.", "description": "Fôrtiriltunge Lotus pedunculatus er en langlevd flerårig urt. Den frøreproduserer, men frøene har ingen spesielt effektiv spredning. Arten kommer fra Europa og finnes som hjemlig nord til Sør-Skandinavia. Arten synes å ha kommet inn hovedsakelig som fôrplante og med grasfrø, men er også funnet ved ei mølle (ST Skaun: Buvika, kommet inn med korn) og på en tømmerlagringsplass (Bu Hurum: Tofte, trolig kommet inn med vesteuropeisk tømmer). Den etablerer semi-stabile bestander i grasmark av ymse typer." }, { "kode": "FA3-N-2659", "scientific_name": "Lotus sativus", "norwegian_name": "veitiriltunge", "authority": "(Hyl.) Büscher & G.H.Loos", "taxon_id": 102579, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1903, "conclusion": "Veitiriltunge vurderes ut fra vår noe manipulerte vurdering til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet opp til høg risiko. Arten forventes å fortsette og øke sterkt, men er ikke forventet å få noen stor økologisk effekt (bortsett fra mulig hybridiseringsrisiko). Med tre tiår med observasjoner, uten at hybridisering og introgresjon med stedegen tiriltunge er observert, kan det være at de to artene er reproduktivt isolerte fra hverandre. Risikokategorien er derfor sterkt nedjustert fra svært høg risiko i forrige vurderingsrunde (2012).", "description": "Veitiriltunge Lotus sativus (tidligere L. corniculatus var. sativus) er et noe uavklart takson. Den har vært regnet som en varietet av tiriltunge L. corniculatus, men bør nok ha artsrang som L. sativus. Den er trolig en nærstående art til tiriltunge med opprinnelse i Karpatene. Arten er kortlevd flerårig og med stor og regelmessig frøreproduksjon. Frøene spres nokså passivt, men kan følge med biler og med \"jetstrømmen\" langs høghastighetsveier. Praktisk talt hele utbredelsen i dag er på tilsådde veikanter og på tidligere tilsådd grasmark nær veier, opplagt kommet inn med såfrø og for veikantenes vedkommende sikkert som en bevisst innblanding i såfrøet. Planten er litt ustabil, men mange steder har den allerede holdt seg i tiår. Den er vanlig å se langs de fleste veistrekninger i Norge i dag, nord til Vest-Finnmark (i hvert fall)." }, { "kode": "FA3-N-1484", "scientific_name": "Lotus subbiflorus", "norwegian_name": "hårtiriltunge", "authority": "Lag.", "taxon_id": 61935, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Hårtiriltunge vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har trolig frøreproduserer på ett sted i Norge, og gjør det kanskje fortsatt, men den utgjør ikke noen aktuell eller framtidig trussel mot noe som helst.", "description": "Hårtiriltunge Lotus subbiflorus er en ettårig til kortlevd flerårig art fra Nordvest-Afrika og Sørvest- og Vest-Europa nord til De britiske øyer. Arten har frøreproduksjon, men frøene spres nokså passivt. Den er gjenfunnet i tre ulike år på flishaugene på Tofte i Bu Hurum, noe som tyder på reproduksjon, etter som arten er ettårig (i Norge). Den har neppe noe enkelt år forekommet med mer enn 10 planter." }, { "kode": "FA3-N-599", "scientific_name": "Lucilla singleyana", "norwegian_name": "veksthusdiskossnegl", "authority": "(Pilsbry, 1889)", "taxon_id": 79640, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 29.01, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1485", "scientific_name": "Lunaria annua", "norwegian_name": "judaspenger", "authority": "L.", "taxon_id": 134228, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1869, "conclusion": "Judaspenger vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er delvis etablert i Norge og har potensial for ytterligere fortetning. Arten etablerer seg i lysåpen skog, skogkanter og kratt, men bestandene er ofte forbigående. Den er kanskje i en svak økning, men kan ikke tenkes å bli noen trussel mot noe som helst i norsk natur.", "description": "Judaspenger Lunaria annua er ettårig, ca. 30-100 cm høg, og med god frøreproduksjon. Frøene er flate og henger fast til breie skulperammer som fraktes med vind over korte distanser. Arten stammer fra Sør-Europa. Den er en gammel hageplante i Norge. Den er funnet forvillet på ulike typer skrotemark, men også i noe baserik skog. Den reproduserer godt, men har tydeligvis hatt problemer med å etablere langvarige bestander. Den var en sjelden plante som kom og gikk fram til 1960-tallet, da den begynte å øke sterkt i funnfrekvens. Vi regner med at dette er effektiv etablering og at arten nå er etablert på en rekke steder i kystområdene." }, { "kode": "FA3-N-1486", "scientific_name": "Lunaria rediviva", "norwegian_name": "månefiol", "authority": "L.", "taxon_id": 61223, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1976, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3080", "scientific_name": "Lunularia cruciata", "norwegian_name": "månemose", "authority": "(L.) Lindb.", "taxon_id": 184771, "species_group": "Moser", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Månemose Lunularia cruciata er vurdert til å utgjøre lav risiko LO. Den har et svakt invasjonspotensial, men vi mangler undersøkelser etter 1930 som viser artens faktiske status hos oss.", "description": "Månemose Lunularia cruciata er en talløs levermose. Den vokser på forstyrra jord i menneskeskapte habitat. I Norge og Skandinavia er kun vegetativ formering ved spesialiserte grokorn kjent." }, { "kode": "FA3-N-2492", "scientific_name": "Luperomorpha xanthodera", "norwegian_name": "", "authority": "(Fairmaire, 1888)", "taxon_id": 85522, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "En art på rask spredning som nylig er påvist introdusert introdusert til Norge. Arten er et skadedyr på en rekke plantearter, men det er noe usikkert om den har evne til å etablere seg hos oss.", "description": "Bladbille (jordloppe) med rødt pronotum og blåmetalliske dekkvinger (ca 4 mm). Polyfag art som kan spise på en rekke ulike planter." }, { "kode": "FA3-N-2310", "scientific_name": "Lupinus albus", "norwegian_name": "hvitlupin", "authority": "L.", "taxon_id": 85627, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1987, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1488", "scientific_name": "Lupinus angustifolius", "norwegian_name": "smallupin", "authority": "L.", "taxon_id": 61937, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1489", "scientific_name": "Lupinus arboreus", "norwegian_name": "trelupin", "authority": "Sims", "taxon_id": 61938, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2311", "scientific_name": "Lupinus hispanicus", "norwegian_name": "", "authority": "Boiss. & Reut.", "taxon_id": 85628, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1490", "scientific_name": "Lupinus luteus", "norwegian_name": "gullupin", "authority": "L.", "taxon_id": 61939, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1491", "scientific_name": "Lupinus nootkatensis", "norwegian_name": "sandlupin", "authority": "Donn ex Sims", "taxon_id": 61940, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1889, "conclusion": "Sandlupin vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial i kombinasjon med stor negativ økologisk effekt på grunn av tilstandsendringer som fører til endrede konkurranseforhold og fortrengning av både truede og andre arter i sørlig sanddynemark og på elveører.", "description": "Sandlupin Lupinus nootkatensis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner kloner med korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Frøene spres effektivt langs vassdrag. Den kommer fra nordvestlige deler av Nord-Amerika. Den etablerer seg i all slags åpen mark, også på sanddyner og elveører, men i mindre grad i skog." }, { "kode": "FA3-N-1492", "scientific_name": "Lupinus perennis", "norwegian_name": "jærlupin", "authority": "L.", "taxon_id": 61941, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1899, "conclusion": "Jærlupin vurderes til høg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial i kombinasjon med middels stor økologisk effekt. Dette er et trinn ned fra svært høg risiko i vurderingen i 2012, på grunn av endret beregningsmåte for ekspansjonshastighet.", "description": "Jærlupin Lupinus perennis er en flerårig, vel 0,5 m høy urt (staude) som danner klynger ved korte, krypende jordstengler, men som bare formerer seg med frø. Den kommer fra Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-144", "scientific_name": "Lupinus polyphyllus", "norwegian_name": "hagelupin", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 61942, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1913, "conclusion": "Hagelupin vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter knyttet til nitrogenfiksering/eutrofiering og fortrengning.", "description": "Hagelupin Lupinus polyphyllus er en vel 1 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Planten kan også spres med biter av jordstengler. På røttene utvikles bakterieknoller som fikserer nitrogen. Arten kommer fra vestlige Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-1487", "scientific_name": "Lupinus ×regalis", "norwegian_name": "russell-lupin", "authority": "Bergmans", "taxon_id": 134230, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1493", "scientific_name": "Luzula forsteri", "norwegian_name": "parkfrytle", "authority": "(Sm.) DC.", "taxon_id": 59806, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Parkfrytle Luzula forsteri er en flerårig urt, 10-15 cm høg. Arten stammer fra Sør- og Vest-Europa nord til Belgia og Sør-England, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den har meget rikelig frøreproduksjon. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-1494", "scientific_name": "Luzula luzuloides", "norwegian_name": "hvitfrytle", "authority": "(Lam.) Dandy & Wilmott", "taxon_id": 134263, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1880, "conclusion": "Kvitfrytle vurderes til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den har ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Kvitfrytle Luzula luzuloides er en flerårig urt med 0,4-1 m høge strå og underjordiske utløpere. Arten kommer fra Mellom-Europa. Den har frøreproduksjon i hele landet. Frøene kan kanskje spres litt med maur (denne arten har ikke så tydelige maurvedheng som de fleste andre artene i slekta), men mer sannsynlig spres frøene passivt ved at de kastes vekk fra de stive stenglene med vind og spres med jetstrømmen langs høghastighetsveier." }, { "kode": "FA3-N-1495", "scientific_name": "Luzula nivea", "norwegian_name": "sølvfrytle", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 134280, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Sølvfrytle Luzula nivea er en flerårig urt med 0,4-0,85 m høge strå. Arten kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den dyrkes i nyere tid litt som prydplante. Den er rimelig å anta at den kan reprodusere med frø og danne bestand i norsk natur, men det er knyttet usikkerhet til om den har gjort det foreløpig." }, { "kode": "FA3-N-1503", "scientific_name": "Lychnis chalcedonica", "norwegian_name": "brennende kjærlighet", "authority": "L.", "taxon_id": 61472, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1905, "conclusion": "Brennende kjærlighet vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den har stabil eller semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og kan gå i en sårbar naturtype, men den utgjør ingen økologisk trussel.", "description": "Brennende kjærlighet Lychnis chalcedonica er en flerårig urt med frøformering. Arten stammer fra kontinentale strøk i tempererte deler av Russland og Sibir. Den er mye brukt som hagestaude og er spredt ut, enten med frø eller av og til med utkast, på skrotemark, en sjelden gang etablert på semi-naturlig eng på nokså baserik grunn." }, { "kode": "FA3-N-1504", "scientific_name": "Lychnis coronaria", "norwegian_name": "fløyelsblad", "authority": "(L.) Desr.", "taxon_id": 134306, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1937, "conclusion": "Fløyelsblad vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Fløyelsblad Lychnis coronaria er en flerårig art med frøreproduksjon, og uten klonal formering. Den kommer fra Sørøst-Europa (Balkan). Den dyrkes en god del som hagestaude. Den kan frøreprodusere i Norge, men danner sjelden effektive bestander (foreløpig). Arten blir ofte funnet med flere individer, noe som tyder på lokal, tidsbegrenset reproduksjon, men foreløpig ikke kjent med en etablert bestand over flere år. Den er kanskje noe for varmekrevende og/eller tørkekrevende til å kunne etablere seg effektivt i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1505", "scientific_name": "Lycium barbarum", "norwegian_name": "bukketorn", "authority": "L.", "taxon_id": 134311, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1891, "conclusion": "Bukketorn vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er etablert i flere lysåpne, tørre naturtyper. Den kan forventes å spre seg ytterligere, men den vil trolig bare ha begrensete økologiske skadevirkninger i Norge. Lengre sør i Mellom-Europa og også i Sørøst-Sverige danner den store, tette kratt som endrer strukturen i de naturtypene den inntar, men den har foreløpig ikke vist slike tendenser i Norge i de snart hundre årene den har vært etablert i norsk natur. Den er imidlertid robust, jfr. følgende merknad på et herbarieark fra Vf Larvik: Ula i 1995: \"Har vært der i minst 100 år, og har overlevd diverse utrydningsforsøk\".", "description": "Bukketorn Lycium barbarum er en meget langlevd, slyngende busk med skudd opp til 2-4 m. Den er en hagebusk fra Kina. Den er uregjerlig stygg, småblomstret og lite brukt, men den frøreproduserer, og de saftige røde bærene ettertraktes av fugl som sprer dem direkte fra hager til skogkanter, kratt, berg og strand, potensielt over lange avstander (km). Arten danner bestander i Norge, spesielt i krattskog, skogkanter og på berglendt mark, oftest på litt baserik grunn. Bestandene er aldri særlig store. Arten brukes nesten ikke lengre i hager og er nå avhengig av egenspredning, noe som skjer, men langsomt. Vi skal imidlertid ikke langt sør for Norge før denne er ganske så aggressiv (Sør- og Øst-Sverige, Danmark, Tyskland, Mellom-Europa: R. Elven observ.). Arten kan få en større rolle i norsk natur i framtida enn den har foreløpig." }, { "kode": "FA3-N-1506", "scientific_name": "Lycium chinense", "norwegian_name": "kinabukketorn", "authority": "Mill.", "taxon_id": 63684, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1507", "scientific_name": "Lycopersicon esculentum", "norwegian_name": "tomat", "authority": "Mill.", "taxon_id": 134317, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2087", "scientific_name": "Lyctocoris campestris", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1794)", "taxon_id": 69368, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Lyctocoris campestris er en nebbtege som nå beskrives som komsmopolitt siden den har spredt seg til store deler av verden. Arten kan leve i organisk materiale og være predator på en rekke mindre dyr (Wachmann et al. 2006). Arten er i Norge funnet i tilknytning til dødt plantemateriale og komposthauger over det meste av landet (Ødegaard & Coulianos 1998). Det er ikke påvist at arten kan ha negative økologiske effekter. Arten er derfor vurdert til Potensiell høy risiko.", "description": "Lyctocoris campestris er en nebbtege som nå beskrives som komsmopolitt siden den har spredt seg til store deler av verden. Arten kan leve i organisk materiale og være predator på en rekke mindre dyr (Wachmann et al. 2006)." }, { "kode": "FA3-N-2214", "scientific_name": "Lyctus brunneus", "norwegian_name": "parkettbille", "authority": "(Stephens, 1830)", "taxon_id": 6059, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1509", "scientific_name": "Lysichiton americanus", "norwegian_name": "skunkkala", "authority": "Hultén & H.St.John", "taxon_id": 134335, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1985, "conclusion": "Skunkkala vurderes til høg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Arten frøreproduserer og danner bestand i Norge, men har noe begrenset spredningsevne. Den plantes nokså lite fordi den er en spesialist i sump- og dam-anlegg, noe som ikke er vanlig (foreløpig) i norske hager. Arten er en langlevd flerårig urt, opp til 50 cm høg (men ofte over 1 m brei). Den er etablert i norsk natur - i flommark - med få forekomster foreløpig, men med markert økning de siste 20 år. Arten kan bli meget storvokst (eller rettere: breivokst) og trenger bort det meste andre som vokser der. Dette skjer foreløpig bare lokalt i Norge, men med en populasjon på 200-300 individer i AA Arendal: Færvik alene (og trolig det samme langs Sandvikselva i Ak Bærum), fortrenger arten opplagt en del. Mer fortrengning kan forventes når arten blir hyppigere.", "description": "Skunkkala Lysichiton americanum er en grovvokst, flerårig urt fra Stillehavsområdet i vestre Nord-Amerika, fra Nord-California nord til Sør-Alaska. Den blir opp til 50 cm høg (men ofte over 1 m brei). Den har frøformering og danner også kloner som kan fragmenteres. Fruktene er saftige og spres med fugl, potensielt over betydelig avstand (km). Arten er knyttet til våtmark, med eller uten skogsjikt. Den tåler skygge godt, men frøreproduserer bare der det er noe lys." }, { "kode": "FA3-N-2700", "scientific_name": "Lysichiton camtschatcensis", "norwegian_name": "hvit skunkkala", "authority": "(L.) Schott", "taxon_id": 78286, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Kvit skunkkala vurderes som dørstokkart og til låg økologisk risiko. Arten, som stammer fra Stillehavsområdet i Nordøst-Asia, dyrkes muligens allerede i Norge og har samme potensial til å forvilles som skunkkala L. americanus fra Stillehavsområdet i vestlige Nord-Amerika, en art vi allerede har i norsk natur. Vi vurderer at arten kan etablere seg i grunt vatn, flommark og sumpskog, men vi antar at den neppe blir svært ekspansiv og trolig bare vil gjøre liten skade i rimelig framtid.", "description": "Kvit skunkkala Lysichiton camtschatcensis er en storvokst, flerårig sump- og vassplante fra Stillehavsområdene i Nordøst-Asia (nordre Japan til Kamtchatka). Arten har saftige frukter som spres med fugl. Den er ikke funnet i norsk natur, og knapt dyrket i Norge foreløpig, men forventes å bli dyrket og å spre seg. Den er registrert forvillet på De britiske øyer, i Tyskland, Danmark og Vest-Sverige. Vi betrakter den derfor som en dørstokk-art som kan etablere seg i våtmark av litt næringsrik type (sump, grunt vatn, svært fuktig eng)." }, { "kode": "FA3-N-2984", "scientific_name": "Lysimachia arvensis caerulea", "norwegian_name": "blå nonsblom", "authority": "(L.) Turland & Bergmeier", "taxon_id": 134345, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1510", "scientific_name": "Lysimachia ciliata", "norwegian_name": "nikkefredløs", "authority": "L.", "taxon_id": 61801, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1944, "conclusion": "Nikkefredløs vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerteht til låg risiko på grunn av invasjonspotensialet. Arten har stabil forekomst noen ytterst få steder i Norge (klonal vekst), men utgjør ingen økologisk trussel vi kjenner til.", "description": "Nikkefredløs Lysimachia ciliata er en flerårig, klondannende urt, potensielt med frøreproduksjon, men ikke kjent med frødannelse i Norge (og kanskje ikke i Europa). Den stammer fra Nord-Amerika der den er vidt utbredt i tempererte skogområder." }, { "kode": "FA3-N-415", "scientific_name": "Lysimachia foemina", "norwegian_name": "flisenonsblom", "authority": "(Mill.) U.Manns & Anderb.", "taxon_id": 134352, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1511", "scientific_name": "Lysimachia nummularia", "norwegian_name": "krypfredløs", "authority": "L.", "taxon_id": 61803, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1766, "conclusion": "Krypfredløs vurderes til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Den etablerer seg særlig godt på bergflater og på middels tørr, grunnlendt mark der den dekker over den stedegne vegetasjonen med en kompakt matte. Den har betydelig fortrengningseffekt og er langt fra å ha nådd sitt potensial her i landet ennå. Den er et godt eksempel på at \"sex isn't everything\" dersom man skal lykkes, i og med at den er fullstendig uavhengig av seksuell frøformering.", "description": "Krypfredløs Lysimachia nummularia er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har lange, krypende og rotslående skudd og formerer seg hovedsakelig ved skuddfragmenter. Den blomstrer og er potensielt frøformerende, men frøformering er meget sjelden, både hos ville og dyrkete planter, og bidrar knapt til formeringen. Arten er en meget populær og ekspansiv hagestaude og vokser som forvillet i en svært lang rekke naturtyper: hager, parker og plener, i gras- og urtemark i åpent lende og i lysåpen skog, og over berg og grunnlende, uten noen særskilte preferanser bortsett fra at marka ikke må være våt eller altfor basefattig. Når planten først kommer inn, så danner den et tett dekke av rotslående skudd som er vanskelig å få fjernet igjen, og den dekker marka slik at det er lite plass for andre planter." }, { "kode": "FA3-N-1512", "scientific_name": "Lysimachia punctata", "norwegian_name": "fagerfredløs", "authority": "L.", "taxon_id": 61804, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1865, "conclusion": "Fagerfredløs vurderes til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten blir hovedsakelig spredt ut med hageutkast fordi den fort blir for ekspansiv i hagen. Denne ekspansjonen fortsetter i veiskråninger, grøfter, kratt- og skogkanter der den blir kastet. Arten er nå blitt så vanlig at den knapt samles mer til herbariene, men registreres i Artsobservasjoner. I distrikter der det er få observatører, f.eks. i Trøndelagsfylkene og på deler av Vestlandet, blir den dermed kraftig underdokumentert. Den ekspanderer langsomt, men jamt inn i kratt og skog. Arten er ekspansiv og utelukkende i sin vekst, slik at den flekkvis fortrenger det meste av andre planter der den etableres.", "description": "Fagerfredløs Lysimachia punctata er en flerårig urt opp til 1 m høg, med svært effektiv klonal vekst med jordstengler. Arten har frøreproduksjon, men frøene spres passivt og oftest ikke over lengre distanser. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, og er en meget vanlig og hardfør hageplante helt nord til Finnmark og opp og nord til skoggrensa. Frøformering er kanskje ikke mye utbredt hos forvillete planter: de fleste forekomstene skyldes utkast og utvoksning fra hager og forflytning av jordmasser med biter av jordstengler. Arten etablerer seg lett på skrotemark (sterkt endret fastmark), i forfalne enger, skogkanter og inn i middels næringsrik fastmarkskog og flommarkskog." }, { "kode": "FA3-N-2572", "scientific_name": "Lysurus cruciatus", "norwegian_name": "fingerstanksopp", "authority": "(Lepr. & Mont.) Lloyd", "taxon_id": 39591, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Fingerstanksopp Lysurus cruciatus har flere funn utendørs fra Vest/Mellom Europa på forstyrret/sterkt gjødslet mark. Arten vurderes derfor å ha et visst potensiale for reproduksjon utendørs i Norge, og vurderes foreløpig som dørstokkart.", "description": "Fingerstanksopp Lysurus cruciatus er en tropisk-subtropisk stanksoppart (saprotrof) bare funnet innendørs i drivhus i Rogaland og Hordaland (eldre funn). Det er ett funn fra Sverige (utendørs, i gulrotseng)." }, { "kode": "FA3-N-1514", "scientific_name": "Lythrum hyssopifolia", "norwegian_name": "møllekattehale", "authority": "L.", "taxon_id": 134359, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1515", "scientific_name": "Lythrum virgatum", "norwegian_name": "prydkattehale", "authority": "L.", "taxon_id": 62779, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1940, "conclusion": "Vi behandler prydkattehale som en dørstokk-art og vurderer den til ingen kjent økologisk risiko. Den kan kanskje allerede ha semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men ingen er dokumentert.", "description": "Prydkattehale Lythrum virgatum er en flerårig urt med frøformering og litt klondannelse med jordstengler. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den dyrkes litt som hagestaude og er funnet på noen få avfallsplasser og annen skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-1513", "scientific_name": "Lythrum ×scabrum", "norwegian_name": "hagekattehale", "authority": "Simonk.", "taxon_id": 134358, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-717", "scientific_name": "Macrolophus melanotoma", "norwegian_name": "", "authority": "(A. Costa, 1853)", "taxon_id": 68974, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-718", "scientific_name": "Macropsis graminea", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1798)", "taxon_id": 70146, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Macropsis graminea lever utelukkende på svartpoppel Poulus nigra. Utbredelsen av arten er avhengig av utbredelsen til svartpoppel Populus nigra. Ingen økologisk effekt på naturlige systemer er kjent. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Macropsis graminea er en sikade lever utelukkende på svartpoppel Poulus nigra." }, { "kode": "FA3-N-2090", "scientific_name": "Macrosiphoniella sanborni", "norwegian_name": "", "authority": "(Gillette, 1908)", "taxon_id": 85573, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2082", "scientific_name": "Macrosiphum euphorbiae", "norwegian_name": "potetbladlus", "authority": "(Thomas, 1878)", "taxon_id": 85489, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Macrosiphum euphorbiae er en bladlus med opprinnelse fra det nord-østre USA. M. euphorbiae er svært polyfag, og vertplanter på friland kan være vanlige kulturplanter som potet, salat og beter. Arten spres først og fremst med forflytning av jordbruksprodukter, men kan trolig også ha en viss egenspredning. Arten finnes stort sett over hele Norge. Det er derfor muligens begrenset hvor mye det er igjen å invadere. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Macrosiphum euphorbiae er en bladlus med opprinnelse fra det nord-østre USA. Artens primærvert der var rose (Rosa), mens den sekundært er funnet på over 200 ulike plantearter (Heie 1994, CABI 2017). Arten er svært polyfag, og vertplanter på friland kan være vanlige kulturplanter som potet, salat og beter. I følge Heie (1994) er vertsvekslingen med rose brutt, og alle stadier kan forekomme både på rose og en rekke andre arter." }, { "kode": "FA3-N-2312", "scientific_name": "Madia glomerata", "norwegian_name": "", "authority": "Hook.", "taxon_id": 85629, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1516", "scientific_name": "Madia sativa", "norwegian_name": "klisterurt", "authority": "Molina", "taxon_id": 60703, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3276", "scientific_name": "Magnolia sieboldii", "norwegian_name": "junimagnolia", "authority": "K.Koch", "taxon_id": 141293, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2013, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1517", "scientific_name": "Mahonia aquifolium", "norwegian_name": "mahonie", "authority": "(Pursh) Nutt.", "taxon_id": 134361, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1924, "conclusion": "Mahonie vurderes til potensielt høg risiko (med usikkerhet til låg), foreløpig utelukkende på grunn av invasjonspotensialet (en stor, trygg og sterkt ekspanderende populasjon). Dette er en nedgradering fra høg risiko ved forrige vurdering (2012), hovedsakelig fordi vi i løpet av årene imellom ennå ikke har sett noen effekter som tilfredsstiller kravene til økologisk effekt.", "description": "Mahonie Mahonia aquifolia er en forholdsvis kortlevd busk som stammer fra nordvestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene). Den er rikt frøreproduserende, og de saftige bærene spres lett med fugl over til dels lange avstander (km). Arten er en meget populær hagebusk i Norge. Den forvilles og naturaliseres meget lett i skog, spesielt i noe baserik lågurtskog, men finnes også i mye skrinnere fastmarksskogtyper og i flommarkskog." }, { "kode": "FA3-N-1518", "scientific_name": "Maianthemum racemosum", "norwegian_name": "toppkonvall", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 134365, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2006, "conclusion": "Toppkonvall vurderes til ingen kjent økologisk risiko i Norge: dette skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensiale og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Toppkonvall Maianthemum racemosum (tidligere Smilacina racemosa) er en flerårig, hardfør urt fra tempererte og boreale deler av Nord-Amerika. Den dyrkes litt i hager og kan frøreprodusere i Norge. Den danner dessuten lett store kloner ved vegetativ vekst." }, { "kode": "FA3-N-1519", "scientific_name": "Maianthemum stellatum", "norwegian_name": "stjernekonvall", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 134367, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1850, "conclusion": "Stjernekonvall vurderes å ha ingen kjent risiko i norsk natur. Det skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Stjernekonvall Maianthemum stellatum (tidligere Smilacina stellata) er en vidt utbredt, hardfør art fra Nord-Amerika. Arten var tydeligvis en mer populær hagestaude før enn nå. Den har frøreproduksjon og vokser dessuten sterkt klonalt med jordstengler. Vi vet ikke om den har formert seg med frø i Norge, men det er ikke sannsynlig." }, { "kode": "FA3-N-1520", "scientific_name": "Malcolmia africana", "norwegian_name": "araberlevkøy", "authority": "(L.) R.Br.", "taxon_id": 61225, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1521", "scientific_name": "Malcolmia maritima", "norwegian_name": "strandlevkøy", "authority": "(L.) R.Br.", "taxon_id": 61226, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1941, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1522", "scientific_name": "Malope trifida", "norwegian_name": "sommerstokkrose", "authority": "Cav.", "taxon_id": 62690, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2621", "scientific_name": "Malus asiatica", "norwegian_name": "", "authority": "Nakai", "taxon_id": 85740, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2012, "conclusion": "Eple-arten Malus asiatica vurderes å ha ingen kjent risiko i norsk natur. Den er foreløpig kun er observert med frøplanter på produksjonsareal, men som kan forventes å komme ut i norsk natur på sikt. Den er derfor vurdert som en dørstokkart.", "description": "Eple-arten Malus asiatica (eller M. x asiatica) er et lite tre dyrket som prydtre i hager. Den kommer opprinnelig fra NØ-Kina og muligens Korea. Det frøreproduserer, og fruktene (bærepler) kan potensielt spres med fugl ut i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1496", "scientific_name": "Malus baccata", "norwegian_name": "småeple", "authority": "(L.) Borkh.", "taxon_id": 63288, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1971, "conclusion": "Småeple vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur på grunn av et lite invasjonspotensial kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Småeple Malus baccata stammer fra Sentral-Asia. Den er et lite til middels stort tre. Arten har frøreproduksjon i Norge, men har foreløpig ikke dannet bestand." }, { "kode": "FA3-N-3196", "scientific_name": "Malus dasyphylla", "norwegian_name": "", "authority": "Borkh.", "taxon_id": 145321, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1971, "conclusion": "Paradiselpe vurderes å ha lav økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til lavt) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Paradiseple Malus dasyphylla (= M. pumila var. paradisiaca) kommer fra Mellom-, Øst- og Sørøst-Europa. Arten er et tre som reproduserer seksuelt gjennom bærepler som spres med fugl. Flere belegg registrert som M. pumila ved forrige vurderingsrunde (uten varietetsnavnet), er nå overført til M. dasyphylla, og atter andre er ombestemt til andre Malus-arter. Navnet M. pumila er regnet som et mulig synonym til vår dyrkede eple M. x domestica og kan sågar være prioritetsnavnet for denne." }, { "kode": "FA3-N-1497", "scientific_name": "Malus domestica", "norwegian_name": "eple", "authority": "(Suckow) Borkh.", "taxon_id": 199390, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1843, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-25", "scientific_name": "Malus domestica", "norwegian_name": "eple", "authority": "(Suckow) Borkh.", "taxon_id": 199390, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1498", "scientific_name": "Malus floribunda", "norwegian_name": "roseeple", "authority": "Siebold ex Van Houtte", "taxon_id": 63290, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3197", "scientific_name": "Malus prunifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(Willd.) Borkh.", "taxon_id": 102375, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Eple-arten Malus prunifolia vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Eplearten Malus prunifolia er et tre som kommer fra Kina. Arten har frøformering, og de saftige bæreplene kan spises av fugl som sprer frøene." }, { "kode": "FA3-N-1499", "scientific_name": "Malus pumila", "norwegian_name": "paradiseple", "authority": "Mill.", "taxon_id": 134377, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1500", "scientific_name": "Malus sargentii", "norwegian_name": "sargenteple", "authority": "(Rehder) Bean", "taxon_id": 63292, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1501", "scientific_name": "Malus sieboldii", "norwegian_name": "", "authority": "(Regel) Rehder", "taxon_id": 84828, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2985", "scientific_name": "Malus toringo", "norwegian_name": "", "authority": "(Siebold) Siebold ex de Vriese", "taxon_id": 145724, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1989, "conclusion": "Malus toringo vurderes til lav økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten (til ingen) økologisk effekt.", "description": "Eple-arten Malus toringo (inkludert M. sieboldii) er en flerårig busk eller lite tre som opprinnelig kommer fra Øst-Asia: Kina, Korea og Japan. Den reproduserer seksuelt og sprer de saftige bæreplene med fugl. Arten dyrkes i økende grad i hager.Tre nært beslektete Malus-arter fra Øst-Asia er blitt rapportert fra norsk natur: M. sargentii sargenteple, M sieboldii og M. toringo. I det norske herbariematerialet kan vi skille ut to, men vi er ikke sikre på hvilke(t) av navnene de skal knyttes opp til fordi vi mangler dekkende beskrivelser av artene. Av de tre navnene, har M. toringo tidligst prioritet (fra 1848 som Sorbus toringo), M. sieboldii nest tidligst (som Pyrus sieboldii 1859), mens M. sargentii har prioritet fra 1903. The Plant List aksepterer alle tre artene, men genetiske analyser tyder på at det kan være bare to taksa, ett under navnet M. sargentii (som vi vurderer separat) og ett under navnene M. sieboldii + M. toringo. Vi antar at den arten som er omsatt i Norge i dag, og mye plantet i anlegg, under navnene M. sargentii eller M. toringo subsp. sargentii, er den samme som vi her behandler som M. toringo." }, { "kode": "FA3-N-3306", "scientific_name": "Malus trilobata", "norwegian_name": "", "authority": "(Labill. ex Poir.) C.K.Schneid.", "taxon_id": 141067, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3198", "scientific_name": "Malus ×moerlandsii", "norwegian_name": "", "authority": "Door.", "taxon_id": 145727, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2016, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3350", "scientific_name": "Malus ×purpurea", "norwegian_name": "", "authority": "(E.Barbier) Rehder", "taxon_id": 147769, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2012, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1523", "scientific_name": "Malva alcea", "norwegian_name": "rosekattost", "authority": "L.", "taxon_id": 62692, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1821, "conclusion": "Rosekattost vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Rosekattost Malva alcea er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og er trolig hjemlig nord til Sør-Skandinavia. Den har frøreproduksjon i Norge, men synes ennå ikke å ha etablert mer enn noen få stabile bestander siden den først ble registrert mellom 1821 og 1860. Den er innført som prydstaude." }, { "kode": "FA3-N-1524", "scientific_name": "Malva cretica", "norwegian_name": "kretakattost", "authority": "Cav.", "taxon_id": 62693, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1911, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1525", "scientific_name": "Malva moschata", "norwegian_name": "moskuskattost", "authority": "L.", "taxon_id": 62694, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1821, "conclusion": "Moskuskattost vurderes å ha høy økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høy risiko, som en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og en liten (til ingen) økologisk effekt knyttet til fortrengning. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor arten ble vurdert til lav risiko, skyldes endringer i beregning av invasjonspotensial.", "description": "Moskuskattost Malva moschata er en flerårig art som stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den er en forholdsvis kortlevd flerårig urt med effektiv frøreproduksjon. Arten ekspanderer forholdsvis sterkt, både på skrotemark (i vid betydning) og på forlatte enger og beiter på baserik grunn og på ditto grunnlendt mark." }, { "kode": "FA3-N-1526", "scientific_name": "Malva parviflora", "norwegian_name": "møllekattost", "authority": "L.", "taxon_id": 62696, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2986", "scientific_name": "Malva pusilla", "norwegian_name": "dvergkattost", "authority": "Sm.", "taxon_id": 134391, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1842, "conclusion": "Dvergkattost vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Dvergkattost Malva pusilla er en ettårig art fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering. Den er knyttet til tørr skrotemark (sterkt endret fastmark), plener og en sjelden gang semi-naturlig eng." }, { "kode": "FA3-N-1527", "scientific_name": "Malva sylvestris mauritiana", "norwegian_name": "stor apotekerkattost", "authority": "(L.) Asch. & Graebn.", "taxon_id": 134394, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1919, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2987", "scientific_name": "Malva sylvestris sylvestris", "norwegian_name": "apotekerkattost", "authority": "", "taxon_id": 134395, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1826, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1529", "scientific_name": "Malva verticillata", "norwegian_name": "kranskattost", "authority": "L.", "taxon_id": 62701, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1821, "conclusion": "Kranskattost vurderes å ha ingen kjent risiko i norsk natur.", "description": "Kranskattost Malva verticillata kommer fra Øst-Asia. Den har vært brukt og brukes noe som salatplante (var. crispa). Arten er ettårig og kan frøreprodusere i Norge, men danner neppe noen stabil bestand i dag. Arten kan begynne å reprodusere og danne bestand i Norge med bedret klima. Vurderingen som en fremmed art og ikke bare som tilfeldig, skyldes mulige effekter av pågående og framtidig klimaendring." }, { "kode": "FA3-N-3199", "scientific_name": "Mantisalca duriaei", "norwegian_name": "", "authority": "(Spach) Briq. & Cavill.", "taxon_id": 140818, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1951, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1532", "scientific_name": "Mantisalca salmantica", "norwegian_name": "salamancaknoppurt", "authority": "(L.) Briq. & Cavill.", "taxon_id": 134397, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1971, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2683", "scientific_name": "Marenzelleria neglecta", "norwegian_name": "", "authority": "Sikorski & Bick, 2004", "taxon_id": 85844, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Marenzelleria neglecta vurderes til kategorien potensiell høy risiko (PH), men med en viss usikkerhet i retning høy risiko (HI). Det er høyt invasjonspotensiale samtidig som arten ikke har dokumenterte vesentlige effekter (fortrengning) på stedlige arter som er utslagsgivende for vurderingen. Ved forrige risikovurdering (2012) ble arten vurdert til kategorien høy risiko. Det er endringer i kriteriesystemet både for invasjonspotensiale og økologisk effekt som medfører at arten nå plasseres i en annen risikokategori.", "description": "Marenzelleria neglecta er en flerbørstemark som graver dype ganger i bløtt bunnsediment på grunt vann. Den finnes i brakkvann med lav saltholdighet, normalt mellom 0,5 og 10 promille (Sikorski og Bick 2004, Didziulis 2006). Arten har opprinnelse fra østkysten av USA. I Europa ble den første gang observert i Ems-estuariet i Nederland i 1983 og i sydlige Østersjøen i 1985 (Didziulis 2006). Senere har den spredd seg i sentrale Østersjøområdet og er nå svært utbredd i Polen, de baltiske land, Finskebukten, østkysten av Sverige og opp til Åland (Didziulis 2006). I 2001 ble den også påvist i kanaler i Nederland (van Moorsel m.fl. 2010). Artens taksonomiske status var lenge uklar og den ble gjentagne ganger forvekslet med den svært nærstående (og også introduserte) Marenzelleria viridis fram til den ble beskrevet i 2004 (Didziulis 2006, Bastrop & Blank 2006). De to artene overlapper i utbredelse i sørvestlige Østersjøen, men M. viridis foretrekker noe høyere saltholdigheter enn M. neglecta og har hovedutbredelse i estuarier omkring Nordsjøbassenget (Bastrop & Blank 2006, Didziulis 2006). I Østersjøen finnes også en tredje introdusert nærstående art, Marenzelleria arctia, som har naturlig utbredelse i arktiske områder. Den foretrekker svært brakt vann og finnes hovedsakelig i de nordligste områdene (Bastrop og Blank 2006). De tre artene er vanskelig å adskille morfologisk. Ved undersøkelser i Østersjøen blir de tre artene ofte ikke adskilt og i flere tilfeller har det vært foretatt genetiske analyser for å skille artene (Bastrop og Blank 2006, Maximov et al. 2015, Kauppi et al 2015)." }, { "kode": "FA3-N-2682", "scientific_name": "Marenzelleria viridis", "norwegian_name": "", "authority": "(Verrill, 1873)", "taxon_id": 85843, "species_group": "Leddormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2008, "conclusion": "M. viridis er vurdert til svært høy risiko (SE) fordi den har et stort invasjonspotensiale samtidig som den kan påvirke stedegne arter og påvirke naturtilstanden ved graveaktivitet der den etablerer seg. I Norge kan arten forventes å kolonisere grunne bløtbunnsområder i brakkvann på tilsvarende måte som omkring Nordsjøen. Brakkvannssystemer er generelt artsfattige, men det kan forventes at effektene i Norge kan bli svært ulike fra sted til sted.", "description": "Marenzelleria viridis er en flerbørstemark som er knyttet til brakkvannsområder, estuarier og indre fjordområder med nedsatt saltholdighet. Den lever på bløtbunn hvor den graver dype vertikale ganger i bunnsedimentet. Arten har opprinnelse fra østkysten av USA. I Europa ble M. viridis først påvist i Forth estuary, Skottland i 1982. I årene etterpå ble den funnet i en rekke estuarier i sydlige Nordsjøen og i Ringköbingfjord i Danmark (Kirkegaard 1990, Essink & Kleef 1993, Eno og Clark 1997). I 2002 ble arten påvist ved Helsingborg i Sverige (Strömberg og Persson 2005) og fra 2004 synes den å være etablert i vestlige Østersjøen (Bastrop & Blank 2006). Arten er nå etablert fra Danmark, hvor den finnes i en rekke havner og brakkvannsområder (Delefosse et al. 2012), og gjennom Baltikum nord til Finland. På svenske vestkyst ble det gjort flere funn i 2005. I 2010 ble M. viridis påvist i på svensk side i Iddefjorden (Pleijel 2011). Arten har over flere år vært forvekslet med den svært nærstående (og også fremmede) Marenzelleria neglecta i Østersjøen. I Østersjøen forekommer det nå tre arter av Marenzelleria som alle er introduserte (M. viridis, M. neglecta, M. arctia). Artene er vanskelige å skille morfologisk. I nyere undersøkelser i Østersjøen er artene adskilt ved genetiske undersøkelser (Bastrop og Blank 2006)." }, { "kode": "FA3-N-1533", "scientific_name": "Marrubium vulgare", "norwegian_name": "borremynte", "authority": "L.", "taxon_id": 62285, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1884, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-78", "scientific_name": "Marsilea quadrifolia", "norwegian_name": "kløverbregne", "authority": "L.", "taxon_id": 63909, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1936, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1534", "scientific_name": "Matricaria chamomilla", "norwegian_name": "kamilleblom", "authority": "L.", "taxon_id": 134398, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Før 1800", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1535", "scientific_name": "Matthiola longipetala bicornis", "norwegian_name": "hornlevkøy", "authority": "(Sm.) P.W.Ball", "taxon_id": 134408, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2313", "scientific_name": "Mauranthemum paludosum", "norwegian_name": "puslingkrage", "authority": "(Poir.) Vogt & Oberpr.", "taxon_id": 85633, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1994, "conclusion": "Puslingkrage vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Puslingkrage Mauranthemum paludosum er en ettårig art fra Sørvest-Europa. Den reproduserer seksuelt med frø." }, { "kode": "FA3-N-1538", "scientific_name": "Medicago arabica", "norwegian_name": "flekksneglebelg", "authority": "(L.) Huds.", "taxon_id": 134413, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "<1860", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2094", "scientific_name": "Medicago corniculata", "norwegian_name": "hornkløver", "authority": "(L.) Trautv.", "taxon_id": 141665, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1542", "scientific_name": "Medicago falcata", "norwegian_name": "gull-lusern", "authority": "L.", "taxon_id": 134414, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1766, "conclusion": "Gull-lusern vurderes å medføre risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial. Vi anser den foreløpig ikke for å ha noen negativ økologisk effekt, men dersom mengdene skulle bli store, kan det være at den påvirker jordas næringsinnhold gjennom nitrogenfiksering.", "description": "Gull-lusern Medicago falcata (tidligere M. sativa subsp. falcata) er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, og Vest- og Sentral-Asia. Den er nokså kortlevd, med frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1543", "scientific_name": "Medicago glomerata", "norwegian_name": "møllelusern", "authority": "Balb.", "taxon_id": 134416, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1929, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-56", "scientific_name": "Medicago lupulina", "norwegian_name": "sneglebelg", "authority": "L.", "taxon_id": 61946, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1539", "scientific_name": "Medicago minima", "norwegian_name": "småsneglebelg", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 61947, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1901, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2099", "scientific_name": "Medicago monantha", "norwegian_name": "nettkløver", "authority": "(C.A.Mey.) Trautv.", "taxon_id": 141663, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1540", "scientific_name": "Medicago polymorpha", "norwegian_name": "kroksneglebelg", "authority": "L.", "taxon_id": 134423, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1865, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-26", "scientific_name": "Medicago polymorpha", "norwegian_name": "kroksneglebelg", "authority": "L.", "taxon_id": 134423, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1544", "scientific_name": "Medicago sativa", "norwegian_name": "blålusern", "authority": "L.", "taxon_id": 134424, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1834, "conclusion": "Blålusert vurderes å ha potensielt høy risiko (med usikkerhet ned til lav risiko) i norsk natur. Dette skyldes utelukkende et stort invasjonspotensial. Arten er ikke kjent å ha negative økologiske effekter hos oss: den går i all hovedsak inn i sterkt menneskepåvirkete naturtyper.", "description": "Blålusern Medicago sativa (tidligere vurdert som M. sativa subsp. sativa) er en kortlevd flerårig urt som trolig stammer fra det østlige Middelhavsområdet. Den reproduserer seksuelt med frø. Den er særlig funnet i eng- og åkerkanter, på veikanter, på annen skrotemark og ved industri, ballastplasser og møller, men en sjelden gang i semi-naturlig eng." }, { "kode": "FA3-N-1545", "scientific_name": "Medicago truncatula", "norwegian_name": "gruvesneglebelg", "authority": "Gaertn.", "taxon_id": 134425, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1546", "scientific_name": "Medicago turbinata", "norwegian_name": "ballastsneglebelg", "authority": "(L.) All.", "taxon_id": 61955, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1888, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1541", "scientific_name": "Medicago ×varia", "norwegian_name": "mellomlusern", "authority": "Martyn", "taxon_id": 134412, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1899, "conclusion": "Mellomlusern vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Mellomlusern Medicago x varia (tidligere M. sativa subsp. x varia) er en hybridart mellom blålusern M. sativa og (tidligere M. sativa subsp. sativa) og gull-lusern M. falcata (tidligere M. sativa subsp. falcata). Hybriden stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Den er kortlevd flerårig, fertil med god frøformering, og mellomformer er derfor vanlige. Den kan leve uavhengig av foreldrene sine, noe den som oftest gjør i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3331", "scientific_name": "Megabalanus coccopoma", "norwegian_name": "", "authority": "(Darwin, 1854)", "taxon_id": 140899, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Den tropisk-/subtropiske kjemperurarten Megabalanus coccopoma er typisk påvekstorganisme som foretrekker glatt, kunstig substrat. Med vesentlig temperaturøking vil M. cocopoma kunne etablere seg i Norge, men vil neppe ha sterke økologiske effekter på stedegne arter eller naturtyper. Ut fra artens moderate invasjonspotensial, kombinert med lav økologisk effekt er M. coccopoma vurdert til kategorien \"Lav risiko\".", "description": "Megabalanus cocopoma (og den svært like M. tintinnabulus) er iøynefallende store ( opp til 5 cm) rur som foretrekker glatt fast sustrat. De er derfor ofte å finne som påvekstorganismer på skip og mennesskeskapte strukturer i tropiske farvann (Kerckhof and Cattrijsse, 2001: Kerckhof et al., 2007). Artene er naturlig hjemmehørende langs Stillehavskysten av Mellom- og Søramerika, men er i dag bl.a. spredd til Atlanterhavet ( Karibien og kysten av Brasil)." }, { "kode": "FA3-N-706", "scientific_name": "Megaselia gregaria", "norwegian_name": "", "authority": "(Wood, 1910)", "taxon_id": 20111, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-728", "scientific_name": "Megaselia scalaris", "norwegian_name": "", "authority": "(Loew, 1866)", "taxon_id": 20212, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Megaselia scalaris har sin opprinnelse i de tropiske og subtropiske områdene i verden. Siden det norske klimaet er relativt kaldt, vil arten trolig ha større problemer med å etablere seg her enn lenger sør i Europa. Megaselia scalaris er vurdert i kategori \"lav risiko\".", "description": "Megaselia scalaris er en liten brun flue, 4-5 mm lang, og adskiller seg lite fra majoriteten av arter i familien pukkelfluer (Phoridae). Arten forekommer i dag i varme strøk over store deler av kloden. Den er altetende, og larvene kan forekomme i alle typer råtnende organisk materiale, særlig materiale med et høyt proteininnhold. Der den forekommer i stort antall, kan arten kan være plagsom for mennesker da den kan forårsake hudirritasjon og i enkelte tilfeller indre myiasis." }, { "kode": "FA3-N-1547", "scientific_name": "Melampodium montanum", "norwegian_name": "", "authority": "Benth.", "taxon_id": 84830, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-267", "scientific_name": "Melampsoridium hiratsukanum", "norwegian_name": "orerust", "authority": "S. Ito ex Hirats.", "taxon_id": 81032, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2001, "conclusion": "Soppen har et stort invasjonspotensiale og blir vurdert som en art med høy risiko (HI).", "description": "Orerust (Melampsoridium hiratsukanum) er en rustsopp som vertsveksler mellom or og lerk. Den er, som sin nære slektning bjørkerust, ikke avhengig av vertsvekslingen. For bjørkerust er det antydet at soppen kan overvintre som uredomycel i bjørkeknoppene, noe trolig orerust også kan gjøre. Etter overvintring i oreknopper kan den trolig vokse inn i oreblad, danne uredosporer som igjen kan infisere nye oreblad. Den kan altså smitte fra or til or og trenger ikke lerk som mellomvert." }, { "kode": "FA3-N-1548", "scientific_name": "Melampyrum nemorosum", "norwegian_name": "blåmarimjelle", "authority": "L.", "taxon_id": 62398, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1999, "conclusion": "Blåmarimjelle vurderes å ha lav risiko i norsk natur, men dette er utelukkende knyttet til artens moderate invasjonspotensial. Uten noen negative økologiske effekter, har den har den jo heller ingen risiko å snakke om.", "description": "Blåmarimjelle Melampyrum nemorosum er en ettårig lekkerbisken som vokser spontant i store deler av Europa nord til Sør-og Øst-Sverige, men som (ennå) ikke har nådd Norge som hjemlig. Arten er på vei inn i Norge, kanskje noen få steder ved spontan spredning fra Sverige (og i så fall hører den ikke med blant fremmede arter)." }, { "kode": "FA3-N-3259", "scientific_name": "Melanophthalma fuscipennis", "norwegian_name": "", "authority": "(Mannerheim, 1844)", "taxon_id": 140449, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3297", "scientific_name": "Melanothamnus harveyi", "norwegian_name": "", "authority": "(Bailey) Díaz-Tapia & Maggs", "taxon_id": 141356, "species_group": "Alger", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Melanothamnus harveyi er en relativt liten rødalge med begrenset forekomst. Vi vurderer arten til å ha lav risiko for økologisk effekt på marine økosystem, et grovt estimat vurderer artens invasjonspotensiale som høyt og arten vurderes derfor som potensielt høy risiko PH.", "description": "Melanothamnus harveyi er en trådformet, forgreinet rødalge som ligner våre Polysiphonia (dokke) arter. Den kan skilles fra disse ved celleveggene er gjennomsiktige og at kloroplastene ligger inntil sentralcellen slik at algen ser stripete ut. Arten er vanligvis 10-12 cm høy, men kan bli opptil 40 cm under gode forhold. Den vokser ofte på andre alger, stein og brygger i øvre sjøsone. Arten er tilstede hele vinteren om enn noe redusert (Maggs & Stegenga 2004)." }, { "kode": "FA3-N-1549", "scientific_name": "Melica altissima", "norwegian_name": "bleikhengeaks", "authority": "L.", "taxon_id": 60056, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1941, "conclusion": "Bleikhengeaks vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Bleikhengeaks Melica altissima er hjemlig i Mellom- og Sør-Europa og tempererte deler av Asia. Den er langlevd flerårig og tuedannende, med stor frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1550", "scientific_name": "Melica ciliata", "norwegian_name": "grushengeaks", "authority": "L.", "taxon_id": 60057, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1971, "conclusion": "Grushengeaks vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt. Den ble i FAB2012 vurdert å ha lav risiko, og denne endringen skyldes en endring i tolkningen av den ene forekomsten. Det har nå gått enda 5 år til uten nye funn, og det virker dermed ikke rimelig å gi arten noe høyere skår på invasjonspotensial enn minimum.", "description": "Grushengeaks Melica ciliata stammer fra Europa og Asia og forekommer som hjemlig nord til Østersjøområdet i Øst-Sverige. Arten er et langlevd flerårig, tuedannende gras. Den frøreproduserer." }, { "kode": "FA3-N-2234", "scientific_name": "Meligethes maurus", "norwegian_name": "", "authority": "Sturm, 1845", "taxon_id": 7947, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1551", "scientific_name": "Melilotus albus", "norwegian_name": "hvitsteinkløver", "authority": "Medik.", "taxon_id": 134430, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1821, "conclusion": "Kvitsteinkløver vurderes å ha svært høy risiko i norsk natur: dette skyldes en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og en moderat høy økologisk effekt knyttet til eutrofiering i naturtyper og fortrengning av sårbare og truete arter i enkelte naturtyper, dvs. først og fremst åpen grunnlendt kalkmark i lavlandet.", "description": "Kvitsteinkløver Melilotus albus er en toårig art som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Arten formerer seg seksuelt med frø. Den inntar i hovedsak skrotemark (sterkt endret fastmark), men også grunnlendt, tørr mark på kalk." }, { "kode": "FA3-N-1552", "scientific_name": "Melilotus altissimus", "norwegian_name": "strandsteinkløver", "authority": "Thuill.", "taxon_id": 134433, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1821, "conclusion": "Strandsteinkløver vurderes å ha låg økologisk risiko, som en kombinasjon av moderat invasjonspotensiale og en begrenset fortrengningseffekt. Dette er en nedgradering fra høg risiko i forrige vurderingsrunde, på grunn av at vi nå ikke har funnet grunnlag for at den har noen stor økologisk effekt.", "description": "Strandsteinkløver Melilotus altissimus er en (oftest) toårig art som opprinnelig kommer fra Vest-, Mellom- og Sør-Europa. Arten reproduserer seksuelt med frø." }, { "kode": "FA3-N-1553", "scientific_name": "Melilotus dentatus", "norwegian_name": "steppesteinkløver", "authority": "(Waldst. & Kit.) Pers.", "taxon_id": 134434, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1554", "scientific_name": "Melilotus indicus", "norwegian_name": "orientsteinkløver", "authority": "(L.) All.", "taxon_id": 134437, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1866, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1555", "scientific_name": "Melilotus infestus", "norwegian_name": "åkersteinkløver", "authority": "Guss.", "taxon_id": 134438, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3194", "scientific_name": "Melilotus micranthus", "norwegian_name": "", "authority": "Willd. ex Steven", "taxon_id": 140824, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1932, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1556", "scientific_name": "Melilotus officinalis", "norwegian_name": "legesteinkløver", "authority": "(L.) Lam.", "taxon_id": 134441, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1861, "conclusion": "Legesteinkløver vurderes til svært høg risiko ved en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en moderat økologisk effekt. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde, da den ble vurdert med låg risiko på grunn av lavere skår både på økologisk effekt (risikoen for fortrengning ble vurdert som mindre) og invasjonspotensial (endret beregning fra sprednings- til ekspansjonshastighet).", "description": "Legesteinkløver Melilotus officinalis stammer trolig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en toårig art med rikelig frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-S-63", "scientific_name": "Melilotus officinalis", "norwegian_name": "legesteinkløver", "authority": "(L.) Lam.", "taxon_id": 134441, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1557", "scientific_name": "Melilotus segetalis", "norwegian_name": "saltsteinkløver", "authority": "(Brot.) Ser.", "taxon_id": 61963, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1888, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1558", "scientific_name": "Melilotus wolgicus", "norwegian_name": "russesteinkløver", "authority": "Poir.", "taxon_id": 134443, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1888, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3195", "scientific_name": "Melinis repens", "norwegian_name": "natalgress", "authority": "(Willd.) Zizka", "taxon_id": 134444, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1559", "scientific_name": "Melissa officinalis", "norwegian_name": "sitronmelisse", "authority": "L.", "taxon_id": 62287, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2694", "scientific_name": "Meloidogyne chitwoodi", "norwegian_name": "", "authority": "Golden, O'Bannon, Santo & Finley, 1980", "taxon_id": 85770, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Meloidogyne chitwoodi er oppmerksomet særlig som parasitt på potet, men mange andre kulturer som grønnsaker, mais, hvete og bygg. Nematoden er en viktig kvalitetskadegjører på potet og gulrot. Arten er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre M. chitwoodi i Norge. M. chitwoodi vurderes til potensielt høy risiko PH.", "description": "Meloidogyne chitwoodii ble beskrevet fra potet i Washington USA. Nematoden lever endoparasittisk i røtter og forårsaker danning av rotgaller. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Nematoden oppformeres gjennom fakultativ meiotisk parthenogenes (Chitwood & Perry 2009), dvs. seksuell oppformmering skjer i populasjoner hvor hanner er tilstede men hanner er ikke nødvendig for reproduksjon.Eggene blir lagt i en eggsekk i eller på gallens overflate. Hver hunn produserer hundrevis av egg. Nematoden er en allvorlig kvalitetskadegjører på potet og gulrot som før omfattende danning av galler. Disse gallene er resultat av at den 2. generasjonen av nematoder angriper knollene og utvikles der. Dette symptomet er derfor sterkt klimaavhengig." }, { "kode": "FA3-N-2701", "scientific_name": "Meloidogyne fallax", "norwegian_name": "", "authority": "Karssen, 1996", "taxon_id": 85771, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Artene i slekten Meloidogyne kan forårsake betydelig reduksjoner i potet-, grønnsaks- og kornavlinger. Nematoden er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre M. fallax i Norge. M. fallax vurderes til potensielt høy risiko PH.", "description": "Meloidogyne fallax Karssen, 1996, ble beskrevet fra Nederland. Nematoden lever endoparasittisk i røtter hvor den forårsaker danning av rotgaller. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Nematoden oppformeres gjennom fakultativ meiotisk parthenogenes (Chitwood & Perry 2009), dvs. seksuell oppformmering skjer i populasjoner hvor hanner er tilstede, men hanner er ikke nødvendig for reproduksjon. Eggene blir lagt i en eggsekk i eller på gallens overflate. Hver hunn produserer hundrevis av egg. Nematoden er en allvorlig kvalitetskadegjører på potet, gulrot som før omfattende danning av galler. Gallene på potetknoller er et resultat av at den 2. generasjonen av nematoder angriper knollene og utvikles der. Dette symptomet er derfor sterkt klimaavhengig." }, { "kode": "FA3-N-2746", "scientific_name": "Meloidogyne hapla", "norwegian_name": "", "authority": "Chitwood, 1949", "taxon_id": 85772, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1927, "conclusion": "M. hapla vurderes til svært høy risiko SE.", "description": "Meloidogyne hapla Chitwood, 1949, kalles også den \"nordlige rotgallnematoden\" ved at den effektivt kan etablere sig i områder med temperert klima. Nematoden lever endoparasittisk i røtter og forårsaker danning av rotgaller. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Nematoden oppformeres gjennom fakultativ meiotisk parthenogenes (Chitwood & Perry 2009), dvs. seksuell oppformmering skjer i populasjoner hvor hanner er tilstede men hanner er ikke nødvendig for reproduksjon.Eggene blir lagt i en eggsekk i eller på gallens overflate. Hver hunn produserer hundrevis av egg. M. hapla overvintrer som egg i eggsekkene." }, { "kode": "FA3-N-2685", "scientific_name": "Meloidogyne minor", "norwegian_name": "", "authority": "Karssen et al., 2004", "taxon_id": 85774, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "M. chitwoodi vurderes til svært høy risiko SE.", "description": "Meloidogyne minor Karssen et al., (2004), forårsaker klorotiske flekker i golfbaner i England og Irland. Nematoder har også skadet potet i Nederland. Nematoden lever endoparasittisk i røtter og forårsaker danning av rotgaller. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Nematoden oppformeres gjennom fakultativ meiotisk parthenogenes (Chitwood & Perry 2009), dvs. seksuell oppformmering skjer i populasjoner hvor hanner er tilstede men hanner er ikke nødvendig for reproduksjon. Nematoden danner galler på røtter. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Eggene blir lagt i en eggsekk i eller på gallens overflate. Hver hunn produserer hundrevis av egg. M. minor har som mange rotgallnematoder en god potensial for invasjon grunnet store mengder egg og rask reproduksjon (1-2 gjenerasjoner per år). Nematoden er en potensiell skadegjører på potet, men er mer kjent for å skade Agrostis stolonifera på golfanlegg i England, Wales og Irland (Karssen et al. 2004)" }, { "kode": "FA3-N-2747", "scientific_name": "Meloidogyne naasi", "norwegian_name": "", "authority": "Franklin, 1965", "taxon_id": 85773, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2008, "conclusion": "I Norge ble M. naasi registrert som skadegjører i vårhvete på i Vestfold i 2008. Spredningen kan skje med flytting av jord bla. med redskap og utstyr. Til nå er arten påvist i 5 lokaliteter i Vestfold. Foruten korn kan denne parasitten bruke grasarter i slektene Agrostis, Festuca, Lolium, Agropyron, samt ugraset Rumex crispus som vertsplanter. Hvis M. naasi etableres i naturlige biotoper vil den bli permanent og kunne påvirke vegetasjonsdynamikken i naturlige plantesamfunn. M. naasi vurderes til potensielt høy risiko LO.", "description": "Meloidogyne naasi Franklin, 1965, en en rotgallnematode på gras. Nematoden danner galler på røtter. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Hannen forlater rotgallen for å parre seg men hunner. Eggene blir lagt i en eggsekk i eller på gallens overflate. Hver hunn produserer hundrevis av egg. Nematodeangrep i Norge har så langt vært begrenset til vårhvete, men arten har også blitt rapportert fra bygg, løk og alfallfa, samt flera grasarter. Vårhvete svarer med kraftig galldanning." }, { "kode": "FA3-N-317", "scientific_name": "Melophagus ovinus", "norwegian_name": "sauelusflue", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 23204, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1560", "scientific_name": "Menispermum canadense", "norwegian_name": "kanadamånefrø", "authority": "L.", "taxon_id": 62997, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1969, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1565", "scientific_name": "Mentha canadensis", "norwegian_name": "kanadamynte", "authority": "L.", "taxon_id": 134472, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1566", "scientific_name": "Mentha longifolia", "norwegian_name": "gråmynte", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 134475, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1973, "conclusion": "Gråmynte vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Gråmynte Mentha longifolia stammer fra Sør-Europa, Vest-Asia, Nordvest-Afrika og Makaronesia (Madeira og Kanariøyene) og er en meget langlevd flerårig urt som fysisk må utryddes dersom den skal forsvinne. Arten er noe varmekrevende. Den har frøformering (men krever kanskje krysspollinering) og dessuten effektiv klonal vekst med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-1567", "scientific_name": "Mentha pulegium", "norwegian_name": "poleimynte", "authority": "L.", "taxon_id": 62295, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1568", "scientific_name": "Mentha spicata", "norwegian_name": "grønnmynte", "authority": "L.", "taxon_id": 134478, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1932, "conclusion": "Grønnmynte vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Grønnmynte Mentha spicata kommer trolig fra søndre deler av Mellom-Europa. Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst. Den er innført som krydderplante, med et sterkt oppsving i senere tiår. Arten kan formere seg seksuelt (frø), men det er uvisst om den gjør det i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1569", "scientific_name": "Mentha suaveolens", "norwegian_name": "rundmynte", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 134481, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1882, "conclusion": "Rundmynte vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Rundmynte Mentha suaveolens stammer fra Slør-Europa og Middelhavsområdet. Den er en langlevd flerårig urt med klonal vekst. Arten kan formere seg seksuelt (frø), men det er uvisst om den gjør det i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1561", "scientific_name": "Mentha ×gentilis", "norwegian_name": "engmynte", "authority": "L.", "taxon_id": 134451, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1912, "conclusion": "Engmynte vurderes til (med usikkerhet til låg) økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Engmynte Mentha x gentilis (tidligere M. gracilis) er en foredlet hybridart fra primærhybriden mellom åkermynte M. arvensis og grønnmynte M. spicata. Den er en gammel krydderplante i Norge og var dyrket i hvert fall først på 1800-tallet, trolig tidligere. Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst. Den blomstrer rikelig, men er pollen- og frøsteril, og all formering skjer klonalt.Det har vært mye usikkerhet knyttet til bruken av navnene Mentha x gentilis og M. x gracilis. Det første navnet har vært brukt om den vidt utbredte og hjemlige hybriden mellom åkermynte M. arvensis og vassmynte M. aquatica, en hybrid som nå navnsettes som M. x verticillata. Nesten alle tidligere angivelser er derfor feilaktige. I den fila som er lastet inn i databasen, er bare forekomster som hører til hybridarten mellom M. arvensis og M. spicata akseptert, og det er bare disse som ligger til grunn for beregninger." }, { "kode": "FA3-N-1562", "scientific_name": "Mentha ×piperita", "norwegian_name": "peppermynte", "authority": "L.", "taxon_id": 134453, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1940, "conclusion": "Peppermynte vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial.", "description": "Peppermynte Mentha x piperita er en steril hybridart mellom vassmynte M. aquatica og grønnmynte M. spicata. Den blomstrer rikelig, men er pollen- og frøsteril: all formering skjer derfor klonalt. Peppermynte dyrkes som krydderurt. Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst." }, { "kode": "FA3-N-1563", "scientific_name": "Mentha ×rotundifolia", "norwegian_name": "ullmynte", "authority": "(L.) Huds.", "taxon_id": 134456, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1871, "conclusion": "Ullmynte har låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av det moderate invasjonspotensialet.", "description": "Ullmynte Mentha x rotundifolia er en pollen- og frøsteril hybridart mellom gråmynte M. longifolia og rundmynte M. suaveolens, begge hovedsakelig fra Middelhavsområdet. Hybriden er en langlevd og flerårig urt med klonal vekst. Mynteslekta ble revidert i Osloherbariet (O) av Elven og Solstad i 2017, og flere ombestemmelser har endret kjent utbredelse av ullmynte." }, { "kode": "FA3-N-1564", "scientific_name": "Mentha ×smithiana", "norwegian_name": "tannmynte", "authority": "R.A.Graham", "taxon_id": 134458, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Tannmynte utgjør dermed ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Tannmynte Mentha x smithiana er en hybridart som er antatt oppstått fra hybrider mellom tre europeiske myntearter: M. aquatica x M. arvensis x M. spicata. Arten er en langlevd flerårig urt med klonal vekst. Den er frø- og pollensteril, så langt vi vet." }, { "kode": "FA3-N-2629", "scientific_name": "Mentha ×villosa", "norwegian_name": "mojitomynte", "authority": "Huds.", "taxon_id": 145730, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1993, "conclusion": "Mojitomynte utgjør en låg økologisk risiko (med usikkerhet til ingen risiko), og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Mojitomynte Mentha x villosa er en hybridart mellom grønnmynte M. spicata og rundmynte M. suaveolens. Den er en flerårig urt med noe frøformering, men også med klonal vekst.Mynteslekta er revidert i Osloherbariet (O) av Elven og Solstad i 2017, og flere ombestemmelser har endret kjent utbredelse av mojitomynte." }, { "kode": "FA3-N-3348", "scientific_name": "Mentha ×villosonervata", "norwegian_name": "", "authority": "Opiz", "taxon_id": 141434, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1987, "conclusion": "Mynte-arten Mentha x villosonervata vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Myntearten Mentha x villosonervata er en hybridart mellom de europeiske artene gråmynte M. longifolia og grønnmynte M. spicata. Den er trolig pollen- og frøsteril, men formerer seg godt klonalt med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-3241", "scientific_name": "Meotica marchica", "norwegian_name": "", "authority": "Benick, 1953", "taxon_id": 140444, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3076", "scientific_name": "Mercenaria mercenaria", "norwegian_name": "", "authority": "(L., 1758)", "taxon_id": 85830, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "M. mercenaria er en musling av høy kommersiell verdi, som er inført til Europa for kommeriselt bruk, og i forbindelse med import av østers. Idag forekommer arten i små, spredte populasjoner i beskyttede estuarier med høy vanntemperatur. Det er ikke rapportert negative økologiske effekter av M. mercenaria i Europa, og artens reproduksjon og spredning er sannsynligvis begrenset av lave temperaturer. M. mercenaria vurderes derfor til kategorien \"Lav risiko\".", "description": "Mercenaria mercenaria er en musling som har sin naturlige utbredelse langs østkysten av NordAmerika. Arten ever på sandbund ned til ca 18 meters dyp, og kan bli 15 cm i diameter, og inntil 40 år gammel. M. mercenaria er en varmekjær art og vokser best ved temperaturer på 18-25 C (Eversole 1987). Arten tolererer lave saltholdigheter (15-17 PSU, Gosner 1978) og utbredelsen er ofte begrenset til små, beskyttede estuarier. Arten er en viktig kommersiell art i sitt naturlige utbredelsesområde, og ble inført til Europa på slutten av 1800-tallet for konsum og dyrking." }, { "kode": "FA3-N-1570", "scientific_name": "Mercurialis annua", "norwegian_name": "ugrasbingel", "authority": "L.", "taxon_id": 62737, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1827, "conclusion": "Ugrasbingel vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Ugrasbingel Mercurialis annua er en ettårig art fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Arten reproduserer seksuelt med frø og har stor frøproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-2748", "scientific_name": "Meria laricis", "norwegian_name": "", "authority": "Vuill.", "taxon_id": 86001, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Slik situasjonen nå er utgjør Meria laricis en lav risiko (LO) i norsk natur.", "description": "Meria laricis er en art uten kjent kjønna stadium. Den går på lerkenåler, og under fuktige forhold kan den etablere seg i lerkenåler og gjøre stor skade på planter og unge trær. Det er registrert skadelige angrep opp til 20 års alder. Soppen er trolig naturlig tilhørende i lerkeskoger i Europa og Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-1571", "scientific_name": "Mertensia sibirica", "norwegian_name": "nikkeøstersurt", "authority": "(L.) G.Don", "taxon_id": 134496, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1572", "scientific_name": "Mertensia virginica", "norwegian_name": "klokkeøstersurt", "authority": "(L.) Pers. ex Link", "taxon_id": 60978, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-879", "scientific_name": "Mesembryanthemum nodiflorum", "norwegian_name": "krystallblad", "authority": "L.", "taxon_id": 141674, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-363", "scientific_name": "Mesocoelopus collaris", "norwegian_name": "", "authority": "Mulsant & Rey, 1864", "taxon_id": 6238, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1612", "scientific_name": "Micromys minutus", "norwegian_name": "dvergmus", "authority": "(Pallas, 1771)", "taxon_id": 31090, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2001, "conclusion": "Dvergmusa (Micromys minutus) er vurdert til \"Lav risiko (LO)\". Arten ble først observert i Norge i 2001. Den ble sannsynligvis utilsiktet innført til Sverige og har derfra spredt seg til Norge. Den kommer sannsynligvis ikke til å etablere seg over store områder slik at effekter på miljøet eller stedegne arter forventes å bli lite.", "description": "Dvergmusa (Micromys minutus) har en vid utbredelse som går fra Europa til østlige deler av Asia. I Norden finnes den i Danmark og Finland, og ble i 1985 også påvist i Sverige. Den har senere blitt funnet flere steder i Sverige, men det er antatt at de svenske forekomstene skyldes menneskelig aktivitet. Dvergmusa er knyttet til høyreist gressvegetasjon langs elver og i åkerkanter hvor den bygger bol festet til vegetasjonen over bakken.En undersøkelse av genetikk av dvergmus fra Norge og Sverige sammenlignet med dyr fra andre deler av Europa, fant størst likhet med danske bestander (Råberg mfl. 2013). De konkluderte med at de svenske/norske forekomstene sannsynligvis skyldtes innførsler fra danske bestander." }, { "kode": "FA3-N-254", "scientific_name": "Micropogonias undulatus", "norwegian_name": "atlantisk trommefisk", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 84959, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Så langt har det ikke blitt beskrevet noen økologiske effekter som følger med etablering av denne arten i europeiske farvann, men det fins lite kunnskap om dette. Potensialet for en økt utbredelse må anses som høyt i Europa siden arten er tallrik i sitt naturlige utbredelsesområde, men det er lite sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i Norge pga for lave temperaturer. Det er mulig at den kan komme som gjest på sommeren. Atlantisk trommefisk er vurdert til å ha lav risiko.", "description": "Atlantisk trommefisk (familie Scianidae, orden Perciformes) er en kystnær art som forekommer opprinnelig i det nordvestlige Atlanterhavet fra Cape Cod to Bay of Campeche i Mexico. Arten er tallrik (og en populær spisefisk, opptil 55 cm og 2.6 kg) i sitt naturlig utbredelsesområde. Atlantisk trommefisk er en dørstokkart. Det fins flere funn av den i Europa (Nederland, Belgia, Danmark), men ikke i Norge. Kerckhof et al. (2007) rapporterer jevnlige men få observasjoner av denne arten i den sørlige Nordsjøen, men ifølge Carl & Møller (2016) har den ikke blitt registrert i europeiske farvann siden 2008. Den har potensiale for å kunne øke sin utbredelse og evt. bli en problematisk fremmed art i Europa, men det er usikkert om den vil kunne etablere seg i Norge innen 50 år." }, { "kode": "FA3-N-2084", "scientific_name": "Micropygus vagans", "norwegian_name": "", "authority": "Parent, 1933", "taxon_id": 84674, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Ut fra hva vi vet om artens utbredelseshistorikk i Irland og Skotland, er det sannsynlig at Micropygus vagans vil kunne etablere seg i Norge, men vi vet for lite om artens levevis til å si noe om sannsynligheten for at den skal bli innført til Norge. Om så skulle skje, kan man anta at arten vil ha liten effekt på naturtyper og stedegne arter i Norge. Micropygus vagans er riskikovurdert i kategorien \"ingen kjent risiko\".", "description": "Micropygus vagans er en liten mørkegrønn stylteflue (Dolichopodidae), ca. 2 mm lang, med gråaktige vinger. Som mange andre stylteflue-arter lever den sannsynligvis som predator, og legger sine egg i fuktig jord. Arten ble beskrevet av Parent (1933) fra et par lokaliteter på New Zealand i 1933, og er ikke kjent fra andre lokaliteter før den uventet ble funnet i Irland og Skotland (Chandler 1999). Artens biologi eller levevis er fortsatt ukjent, og vi vet ikke hvordan arten har kommet til Europa. De fleste lokalitetene i Irland og Skotland ligger i edelløvskogsområder og parker." }, { "kode": "FA3-N-1573", "scientific_name": "Microthlaspi perfoliatum", "norwegian_name": "småpengeurt", "authority": "(L.) F.K.Mey", "taxon_id": 134581, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-1", "scientific_name": "Microtus levis", "norwegian_name": "østmarkmus", "authority": "Miller, 1908", "taxon_id": 177667, "species_group": "Pattedyr (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Østmarkmus (Microtus levis) er vurdert som \"lav risiko\" (LO), på grunn av artens moderate invasjonspotensial og I-kriteriet for økologisk effekt. Den kom til Svalbard mellom 1920 og 1960, sannsynligvis med høylast til de sovjetiske besetningene. Den har ikke greid å etablere permanente bestander utenfor det lille kjerneområdet av artisk gress rundt fuglefjellene ved Gruvant. Østmarkmus er mellomvert for en bendelorm (Echinococcus multilocularis,) som har fjellrev som vertsart og kan være farlig for mennesker (Henttonen mfl. 2001). Det er påvist en meget høy infeksjonsfrekvens i østmarkmus. Infiserte fjellrev fra de russiske øyene og fastlandet har sannsynligivs tatt bendelormegg med seg til Svalbard. Ettersom østmarkmus er en lemplig mellomvert, har bendelormen nå etablert seg på Svalbard.", "description": "Østmarkmusa (Microtus levis) har sin hovedutbredelse i Øst-Europa (vest til Finland og Balkan), men utbredelsen strekker seg også litt inn i Asia (Tyrkia til det nordvestlige Iran, deler Russland og det vestligste Kasakhstan øst for Uralelva). Den kom trolig til Svalbard i perioden 1920-1960 (Yoccoz mfl. 1990)." }, { "kode": "FA3-N-2487", "scientific_name": "Migneauxia lederi", "norwegian_name": "", "authority": "Reitter, 1875", "taxon_id": 7768, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-585", "scientific_name": "Milax gagates", "norwegian_name": "mørksørsnegl", "authority": "(Draparnaud, 1801)", "taxon_id": 79684, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "Oktober 2001", "conclusion": "Kun ett individ funnet i 2001 i Trøndelag i forbindelse med importerte grønnsaker. En etablering i norsk natur anses som lite sannsynlig ettersom arten heller ikke har etablert seg i Sverige. Men den kan forventes å etablere seg i veksthus, og muligens i antropogene habitat som hager, parker, avfalldeponier og lignende. Arten er derfor vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Milax gagates (Milacidae) er også kjent som \"the greenhouse slug\" og foreslått navn i Norge er \"mørksørsnegl\". Arten regnes som en dørstokkart i Norge og kommer trolig opprinnelig fra Nord-Afrika." }, { "kode": "FA3-N-364", "scientific_name": "Mimosestes mimosae", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1881)", "taxon_id": 6806, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1574", "scientific_name": "Mimulus guttatus", "norwegian_name": "gjøglerblom", "authority": "DC.", "taxon_id": 134582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1863, "conclusion": "Gjøglerblom vurderes til lav økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økolgiske effekter. En viss fortrengningseffekt kan ikke utelukkes, men studier fra Skottland og observasjoner hos oss tyder ikke på at dette er av en slik art at det gir noe utslag på effekt-aksen.Endringen i forhold til vuderingen i 2012 (fra PH til LO) skyldes en ny beregning av B-kriteriet (fra spredningshastighet til ekspansjonshastighet), noe som påvirker artens invasjonspotensial.", "description": "Gjøglerblom Mimulus guttatus er en gammel, kjær hageplante fra vestlige Nord-Amerika. Arten er en flerårig urt med lange utløpere (klonal vekst), men enkeltindivider og kloner er ofte ikke svært langlevde. Den har effektiv frøformering, og frøene spres ofte med vatn og av og til med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1575", "scientific_name": "Mimulus luteus", "norwegian_name": "snaugjøglerblom", "authority": "L.", "taxon_id": 62442, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1871, "conclusion": "Snaugjøglerblom vurderes til å medføre låg økologisk risiko, og dette skyldes utelukkende et moderat invasjonspotensial.", "description": "Snaugjøglerblom Mimulus luteus er en kortlevd flerårig urt fra Chile. Den har klonal formering med utløpere, og i tillegg stor frøproduksjon. Den naturaliserer seg især på våtmark, langs elver og bekker, i kjelder og på våt kulturmark og i grøfter." }, { "kode": "FA3-N-1576", "scientific_name": "Mimulus moschatus", "norwegian_name": "moskusgjøglerblom", "authority": "Douglas ex Lindl.", "taxon_id": 62443, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1577", "scientific_name": "Minuartia laricifolia", "norwegian_name": "lerkearve", "authority": "(L.) Schinz & Thell.", "taxon_id": 134605, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1578", "scientific_name": "Minuartia verna", "norwegian_name": "gruvearve", "authority": "(L.) Hiern", "taxon_id": 134633, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2988", "scientific_name": "Mirabilis jalapa", "norwegian_name": "mirakelblomst", "authority": "L.", "taxon_id": 105243, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1620", "scientific_name": "Misgurnus fossilis", "norwegian_name": "dynnsmerling", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 85471, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1579", "scientific_name": "Misopates orontium", "norwegian_name": "småløvemunn", "authority": "(L.) Raf.", "taxon_id": 134639, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1840, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-986", "scientific_name": "Mitostoma chrysomelas", "norwegian_name": "sølvvevkjerring", "authority": "(Hermann, 1804)", "taxon_id": 67047, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Sølvvevkjerring, M. chrysomelas, er antakelig vel etablert på flere steder i Norge, men utgjør neppe noen vesentlig trussel mot vill norsk natur på kort sikt. Den er derfor vurdert til lav risiko.", "description": "Sølvvevkjerringen, Mitostoma chrysomelas, er kjent fra en lang rekke europeiske land, inklusive Sverige og Danmark (Olsen 2000). I Norge er arten funnet i sterkt menneskepåvirkete områder, hvilket tilsier at den kan ha kommet til landet med menneskelig hjelp. Det går å lese om sølvvevkjerringens biologi at den lever på bakken i barskog (Stol 2002), og at den påtreffes sjelden i Mellom- og Nord-Europa (Enghoff & Pedersen 2007, Jonsson 2014). Kauri (1980) skriver også at arten ble funnet på Færøyene på 1920-tallet, men at den ikke ble funnet av en ekspedisjon på 1970-tallet, trolig grunnet at arten er sjelden å se. Derfor er det vanskelig å fastlegge om sølvvevkjerringen er introdusert kun med menneskelig hjelp, eller om den er stedegen og sjelden." }, { "kode": "FA3-N-739", "scientific_name": "Mnemiopsis leidyi", "norwegian_name": "", "authority": "A. Agassiz, 1865", "taxon_id": 14097, "species_group": "Kammaneter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Mnemiopsis leidyi har på kort tid spredt seg fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden, og kan lokalt dominere planktonsamfunnet på sensommer-høst i kystnære områder. Høy reproduksjonsevne, kombinert med rask spredning med havstrømmene bidrar til artens store invasjonspotensial. M. leidyi har et stort fødeinntak, med evne til å redusere bestanden av dyreplankton lokalt. Ut ifra artens store invasjonspotensial, kombinert med en middels økologisk effekt, vurderes M. leidyi til risikokategorien \"Svært høy risiko\". Vurderingen er beheftet med noe usikkerhet (se risikomatrisen) på grunn av at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.", "description": "Mnemiopsis leidyi (amerikansk lobemanet) er en ribbemanet (phylum Ctenophora) som har sin naturlige utbredelse i tempererte-subtropiske estuarier langs østkysten av Nord- og Søramerika. Arten ble introdusert til Europa med ballastvann, til Svartehavet og Kaspihavet på 80-tallet, samt til Nordsjøen og Østersjøen etter år 2000. M. leidyi lever hele livet i de frie, marine vannmassene (holoplanktonisk) og driver med havstrømmene. M. leidyi er hermafroditt (tvekjønnet) med evne til selvbefruktning. Generasjonstiden er svært kort, og populasjonen kan flerdobles i løpet av noen få uker. Arten kan også tåle lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og krymper i størrelse. M. leidyi er meget tilpasningsdyktig, og overlever ved temperaturer mellom 0-32 C, og tåler lav saltholdighet helt ned til 2 ppu. Disse egenskapene gjør at M. leidyi har evne til å overleve lange transporter i ballastvann, og raskt kolonisere nye områder." }, { "kode": "FA3-N-1581", "scientific_name": "Modiola caroliniana", "norwegian_name": "krypkattost", "authority": "(L.) G.Don", "taxon_id": 62705, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2652", "scientific_name": "Molgula manhattensis", "norwegian_name": "manhattansekkdyr", "authority": "(De Kay, 1843)", "taxon_id": 67271, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1850, "conclusion": "M. manhattensis har vært etablert i syd-Norge siden før 1900, og kan raskt danne tette begroinger på ledig substrat. Det er ikke dokumentert negativ økologisk effekt av M. manhattensis på stedegne arter, og arten har vist en begrenset spredning i Norge. M. manhattensis vurderes derfor til kategorien \"Lav risiko\".", "description": "Molgula manhattensis er et sekkdyr (Ascidiacea) som forekommer på hardbunn eller festet til objekter på bløtbunn (småstein, skallfragmenter, alger) ned til ca. 90 m dyp. Den er tolerant til lave saltholdigheter (20-38 PSU), forurensninger og lave oksygenverdier. På kontinentet forekommer den ofte i estuarier og havneområder (Hiscock 2008, Dewarumez m.fl. 2011). Molgula manhattensis er en kryptogen art med usikker opprinnelse. Arten er beskrevet fra øst-kysten av Nord-Amerika, men den synes å ha vært lenge tilstede i Europa og det har derfor vært tvil om hva som er det egentlige opprinnelsesområdet. Det er kompliserende at det fra Europa er beskrevet flere svært like arter som har vært synonymisert med M. manhattensis, men som senere undersøkelser har vist at kan være gode arter (Jensen 2010). Nyere genetiske undersøkelser indikerer at M. manhattensis er naturlig forekommende i Nord-Amerika, men det er fortsatt uklart om den er naturlig forekommende også i Europa eller introdusert her (Haydar m.fl. 2010, 2011). I vest-Europa er arten rapportert helt tilbake til 1760, og i dag er arten funnet langs kystene av vest-Europa fra Portugal til Storbritannia og Skandinavia (Lützen 1967: Haydar m.fl. 2010, 2011)." }, { "kode": "FA3-N-1582", "scientific_name": "Mollugo verticillata", "norwegian_name": "kransveikurt", "authority": "L.", "taxon_id": 61582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1583", "scientific_name": "Monarda didyma", "norwegian_name": "hestemynte", "authority": "L.", "taxon_id": 84834, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1584", "scientific_name": "Monarda fistulosa", "norwegian_name": "rørhestemynte", "authority": "L.", "taxon_id": 84835, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2404", "scientific_name": "Monarthropalpus flavus", "norwegian_name": "", "authority": "(Schrank, 1776)", "taxon_id": 17383, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Lave vintertemperaturer vil være den begrensende faktoren for Monarthropalpus flavus utbredelse i Norge, men det er sannsynlig at den vil kunne etablere seg i gunstige områder. Siden arten ikke er noen skadedgjører i norsk natur, vurderes den i kategori \"lav risiko\".", "description": "Monarthropalpus flavus tilhører familien gallmygg (Cecidomyiidae). Larvene som kan bli opp til 3 mm lange, lever inne i bladene av buksbom, og lager små fortykkelser med misfarging av bladet når de forpupper seg. Av den grunn regnes myggen som en skadegjører i hager, og kan enkelte år gjøre skade på buksbom-plantene. Arten er vidt utbredt i Europa hvor den har sitt opphav, men finnes i dag også i Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-365", "scientific_name": "Monochamus alternatus", "norwegian_name": "", "authority": "Hope, 1842", "taxon_id": 6422, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten er påvist en gang i Norge med importert emballasje. Etableringssannsynlighet i Norge vurderes som liten. I og med at arten kan være vektor for furuvednematode vurderes arten til potensiell høy risiko.", "description": "Trebukk i furubukk-sleken som hører hjemme i Asia. Lever på nylig død ved av ulike arter furu." }, { "kode": "FA3-N-2732", "scientific_name": "Monocorophium sextonae", "norwegian_name": "", "authority": "(Crawford, 1937)", "taxon_id": 1823, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-101", "scientific_name": "Monolepis nuttalliana", "norwegian_name": "spydmelde", "authority": "(Schult.) Greene", "taxon_id": 134656, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2502", "scientific_name": "Monomorium pharaonis", "norwegian_name": "faraomaur", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 77412, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3153", "scientific_name": "Monopis imella", "norwegian_name": "", "authority": "(Hübner, 1813)", "taxon_id": 94868, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3220", "scientific_name": "Moraria sphagnicola", "norwegian_name": "", "authority": "Gurney, 1930", "taxon_id": 123559, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Det er bare et funn av Moraria sphagnicola i Norge (Tromsø), og den er antakelig reletivt sjelden. Funnsted og øvrig utbredelse kan indikere at arten er introdusert. Det finnes generelt få undersøkelser og informasjon om denne arten. Det vil kreve ytterligere undersøkelser, da spesielt i området i Tromsø der funnet er gjort, for å sannsynliggjøre om arten er introdusert i Norge. Mangelen på informasjon om arten gjør det vanskelig å vurdere mulige skadevirkninger av arten. Denne vurderingen gir arten lav risiko.", "description": "Harpacticoide hoppekreps er generelt små organismer, mange av artene er mindre enn en millimeter. Moraria sphagnicola er relativt stor, hunnen blir opp til 4 mm (Gurney 1930). Harpacticoide hoppekreps generelt finnes i vidt forskjellige akvatiske og fuktige habitat. M. sphagnicola er knyttet til mose og da spesielt Spagnum (Gurney 1930)." }, { "kode": "FA3-N-2808", "scientific_name": "Morelia spilota", "norwegian_name": "teppepyton", "authority": "(Lacépède, 1804)", "taxon_id": 140084, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2807", "scientific_name": "Morelia viridis", "norwegian_name": "grønn trepyton", "authority": "(Schlegel, 1872)", "taxon_id": 140083, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1586", "scientific_name": "Mulgedium tataricum", "norwegian_name": "tatarturt", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 134699, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-143", "scientific_name": "Mus musculus", "norwegian_name": "husmus", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 31093, "species_group": "Pattedyr (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Husmusa (Mus musculus) er en kosmopolitt som lever i nær tilknytning til menneskelig bebyggelse på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Arten er vurdert som en dørstokkart, og det arktiske vinterklimaet innebærer sannsynligvis at arten ikke vil kunne overleve på friland på Svalbard. Selv om den skulle etablere seg i bebyggelsen vil den derfor ikke kunne få noen stor utbredelse. På grunn av det lave invasjonspotensialet og liten forventet økologisk effekt vurderes arten til \"ingen kjent risiko\" (NK).", "description": "Husmusa (Mus musculus) er gjennom menneskelig virksomhet spredt over store deler av verden, inklusive en del oseaniske øyer. Den opprinnelige utbredelsen var trolig palearktisk. På fastlands-Norge er den vidt utbredt, men finnes i all hovedsak her og i andre nordlige trakter i nær tilknytning til menneskelig bebyggelse." }, { "kode": "FA3-N-296", "scientific_name": "Musca domestica", "norwegian_name": "stor husflue", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 24052, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1587", "scientific_name": "Muscari armeniacum", "norwegian_name": "krukkeperleblom", "authority": "Leichtlin ex Baker", "taxon_id": 134700, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1973, "conclusion": "Krukkeperleblom vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Krukkeperleblom Muscari armeniacum kommer fra Sørøst-Europa (Balkan), Kaukasus og Vest-Asia. Arten er en langlevd flerårig laukplante med førformering. Frøene spres med maur, dvs. over svært korte avstander.Muscari-slekta er blitt revidert i forbindelse med risikovurderingen. Dette har ført til flere krukkeperleblom på bekostning av perleblom." }, { "kode": "FA3-N-1588", "scientific_name": "Muscari botryoides", "norwegian_name": "perleblom", "authority": "(L.) Mill.", "taxon_id": 134701, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1871, "conclusion": "Perleblom vudreres til potensielt høg økologisk risiko (med usikkerhet til låg risiko), og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Perleblom Muscari botryoides er en langlevd flerårig laukplante. Hvorvidt arten setter spiredyktige frø i landet er usikkert, og den sprer seg trolig oftest ved deling av lauker. Arten er en gammel prydplante fra Mellom- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Arten har en lang historie i landet, er belagt allerede i Gunnerus-herbariet fra siste halvdel av 1700-tallet, og kan ha vært forvillet i Norge før 1800. Blytt (1861) nevner perleblom som \"udvandret\", men første dokumentasjon i samlingene er fra 1875 i Øf Trøgstad og arten er notert fra VA Kristiansand: Oddernes allerede i 1871 (kryssliste av R.E. Fridtz)." }, { "kode": "FA3-N-2989", "scientific_name": "Muscari latifolium", "norwegian_name": "indigoperleblom", "authority": "J.Kirk", "taxon_id": 112525, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Arten innebærer med dagens situasjon ingen kjent økologisk risiko, og også med framtidig økning vil risikoen være låg.", "description": "Perleblom-arten Muscari latifolium kommer fra vestlige og sørlige Tyrkia. Arten er en langlevd flerårig laukplante. Formeringen kan skje seksuelt ved frøreproduksjon eller ved deling av lauker. Denne arten er nokså hardfør og har potensial for frøreproduksjon i landet. Den er trolig i økende bruk som hagestaude." }, { "kode": "FA3-N-2573", "scientific_name": "Mutinus ravenelii", "norwegian_name": "hagestanksopp", "authority": "(Berk. & M. A. Curtis) E. Fisch.", "taxon_id": 39594, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Hagestanksopp (Mutinus caninus) er i spredning og kan tenkes å fortrenge den rødlistede dvergstanksopp (Mutinus caninus). Arten havner i kategori høy risiko pga. mulig interasjon med rødlisteart.", "description": "Hagestanksopp (Mutinus ravenelii) er saprotrof på kulturpåvirket mark i hage og parker, og kommer opprinnelig fra N-Amerika (Jeppson 2016)." }, { "kode": "FA3-N-1589", "scientific_name": "Myagrum perfoliatum", "norwegian_name": "huldodre", "authority": "L.", "taxon_id": 61232, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1880, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2574", "scientific_name": "Mycena alphitophora", "norwegian_name": "tropehette", "authority": "(Berk.) Sacc.", "taxon_id": 36567, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3364", "scientific_name": "Myicola ostreae", "norwegian_name": "", "authority": "Hoshina & Sugiura, 1953", "taxon_id": 140897, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Myicola ostreae er vurdert til lav risiko LO fordi arten har moderat egenspredningsevne og fortrinnsvis parastitterer de to fremmede artene Crassostrea gigas og C. angulata (i kultur).", "description": "Myicola ostreae er en parasittisk copepode ( ca 2 mm) som lever i kappehulen og på gjellene av skjell. Den er særlig knyttet til de introduserte artene Crassostrea gigas og C. angulata. En har ikke full oversikt over artens livssyklus ( f.eks om den har livsstadier som er frittlevende eller er avhengig av andre verter) CABI (2017)" }, { "kode": "FA3-N-3208", "scientific_name": "Myiopsitta monachus", "norwegian_name": "munkeparakitt", "authority": "(Boddaert, 1783)", "taxon_id": 84910, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "Ingen observasjon i Norge", "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Arten er ikke observert i Norge. Når en ser utviklingen av arten i Storbritannia og andre europeiske land, er det sannsynlig at den også kan etablere hekkebestander i byer i Sør-Norge i et 50-års perspektiv. Det er ingen kjent betydelig økologisk effekt av arten i Europa. Den bygger reir selv og er derfor ikke en konkurrent med stedegne arter. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Ingen kjent risiko\" (NK).", "description": "Munkeparakitten hører opprinnelig hjemme i Argentina og Uruguay i Sør-Amerika. Den er knyttet til tørre, løvtrebevokste områder. Den har etablert forvilla bestander i mange land i Europa samt i Nord-Amerika. Den første bestanden av munkeparakitt ble observert i Devon i Sør-England i 1987, men forsvant i 1998. En annen bestand i Hertfordshire i England ble etablert i 1993, økte til 40 individer i 2007 og hadde økt til 100-150 fugler i 2010 (Teyleur 2010). I 2012 ble bestanden i Storbritannia (England) estimert til 29 par, 20-21 par i 2013 og 24 par i 2014 (Holling 2017). I Nederland forekom 25 par i perioden 2008 - 2010 (Anonym 2017). Forekommer som regel i urbane områder." }, { "kode": "FA3-N-2679", "scientific_name": "Myocastor coypus", "norwegian_name": "sumpbever", "authority": "Molina, 1782", "taxon_id": 31102, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Sumpbever (Myocastor coypus) er en søramerikansk plantespisende art som har vært importert til pelsdyrfarmer i mange land, også til Norge. Til tross for rømminger og midlertidige bestandsetableringer i norsk natur ser det ikke ut til at den takler vårt vinterklima. Egenspredning til Norge fra etablerte bestander i Europa er ikke sannsynlig, med mindre et varmere klima gir økt bestandsoverskudd sør for våre grenser. Sumpbever finnes ikke i Norden i dag, så spredning som følge av eventuelle rømminger fra fangenskap er det mest sannsynlige scenariet. Dersom det skulle skje, kan den gjøre skade på både avlinger, sumpplantevegetasjon og elvebredder. På bakgrunn av dette er den vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Sumpbeveren (Myocastor coypus) er en søramerikansk art som har blitt brakt til land på andre kontinenter for pelsdyroppdrett. Fra slike har den rømt eller blitt sluppet ut, og har etablert frittlevende bestander i både Nord-Amerika, Europa og Asia. Den finnes ikke i vill i Norden i dag, og har blitt aktivt utryddet i Storbritannia." }, { "kode": "FA3-N-1590", "scientific_name": "Myosotis alpestris", "norwegian_name": "alpeforglemmegei", "authority": "F.W.Schmidt", "taxon_id": 60980, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1997, "conclusion": "Alpeforglemmegei vurderes til ingen kjent økologisk risiko, slik vi nå kjenner den, med svært lite invasjonspotensial og ingen kjente negative effekter. Den ville kunne ha stort potensial i alle indre, høgtliggende og nordre deler av Norge til godt over og nord for skoggrensa dersom mer hardført materiale ble innført. Den er imidlertid en meget polymorf art med mange raser. Vi vet ikke hvilke raser som er innført.", "description": "Alpeforglemmegei Myosotis alpestris er meget hardfør og viktigste art av slekta i nordre Asia og nordvestre Nord-Amerika, med isolerte forekomster i Kaukasus og i fjell i Mellom- og Sør-Europa. Den er en flerårig urt med frøformering. Delfruktene (smånøtter) spres delvis inne i de krokhårete fruktbegrene, dvs. potensielt med dyr. I Norge er den funnet i tilknytning til hager, og det er trolig at vi har fått innført nokså lite hardført materiale fra Europa." }, { "kode": "FA3-S-27", "scientific_name": "Myosotis arvensis", "norwegian_name": "åkerforglemmegei", "authority": "(L.) Hill", "taxon_id": 134710, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1591", "scientific_name": "Myosotis sparsiflora", "norwegian_name": "gjerdeforglemmegei", "authority": "J.G.Mikan ex Pohl", "taxon_id": 134735, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1904, "conclusion": "Gjerdeforglemmegei vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Gjerdeforglemmegei Myosotis sparsiflora stammer fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har fått et særdeles velegnet norsk navn, i og med at dens hovedforekomst har vært under gjerdet til Botanisk hage i Oslo i snart 110 år. Arten er ettårig med frøreproduksjon. Frøene spres passivt og litt med dyr." }, { "kode": "FA3-N-1592", "scientific_name": "Myosotis sylvatica", "norwegian_name": "skogforglemmegei", "authority": "Hoffm.", "taxon_id": 134741, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1873, "conclusion": "Skogforglemmegei vurderes til å ha potensielt høg økologisk risiko, men dette er bare på grunn av at den forekommer i stor mengde og øker på nokså raskt. Arten er blitt en integrert del av den nemorale floraen i mange skogtyper sørpå, der den synes å finne sin egen plass uten å fortrenge noen andre, og den er under integrering også nordover. Arten er fortsatt under fortetning og blir tydelig hyppigere for hvert tiår.", "description": "Skogforglemmegei Myosotis sylvatica stammer fra skog- og åstrakter i Europa nord til Danmark og Sør-Sverige, og Vest-Asia. Den er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon, men nesten uten klonal vekst.Den hovedsakelig nemorale arten skogforglemmegei ble før ca. 1950 ikke holdt atskilt fra den montane og alpine arten fjellforglemmegei M. decumbens, som er hjemlig i Norge. Denne sammenblandingen gjør at alle eldre opplysninger under navnet M. sylvatica er ubrukbare (og i Bergensherbariet også nyere opplysninger fram til 2000-tallet), og at kartet i Artskart er ubrukelig (70 % av opplysningene er med sikkerhet feil)." }, { "kode": "FA3-N-366", "scientific_name": "Myrmecocephalus concinnus", "norwegian_name": "", "authority": "(Erichson, 1839)", "taxon_id": 11763, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Arten er fremdeles kun kjent fra en lokalitet i Norge, men er trolig mer spredt. Ingen kjent økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kortvinge knyttet til barkkompost." }, { "kode": "FA3-N-1593", "scientific_name": "Myrrhis odorata", "norwegian_name": "spansk kjørvel", "authority": "(L.) Scop.", "taxon_id": 134757, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1827, "conclusion": "Spansk kjørvel vurderes å ha svært høy risiko. Dette skyldes et stort invasjonspotensial i kombinasjon med en middels økologisk effekt knyttet til fortrengning av minst én sårbar/truet art.", "description": "Spansk kjørvel Myrrhis odorata er en flerårig, 1-1,5 m høy urt (staude) fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Arten var trolig dyrket i Norge før 1800 som krydderplante, men de første dokumenterte funnene som forvillet er fra herregårdsparker på 1820-tallet (Oslo: Bogstad, ST Trondheim: Rotvoll)." }, { "kode": "FA3-N-2885", "scientific_name": "Mysis relicta", "norwegian_name": "mysis", "authority": "Lovén, 1862", "taxon_id": 31687, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1970, "conclusion": "M. relicta har dårlig spredningsevne og forventes i liten grad å kolonisere nye områder i framtida. Dersom dette likevel skjer forventes de negative økologiske konsekvensene å bli store. Arten vurderes derfor å ha høy økologisk risiko (HI).", "description": "Mysis relicta (mysis) er en Nord-Europeisk art som lever både i ferskvann og brakkvann (Audzijonyte & Vainola 2005). I Norge finnes naturlige populasjoner på Østlandet, men den er regionalt fremmed i Midt-Norge. Ytterligere to mysisarter er påvist i Norge: M. salemaii på Jæren og M. segerstralei i Finnmark (Spikkeland et al. 2016). På 1960- og 70-tallet ble det satt ut mysis i en del regulerte innsjøer i Trøndelag. Det er noe usikkert hvilken art den utsatte mysisen tilhører, men sannsynligheten er stor for at det er M. relicta (Kjellberg upubl.). Hensikten med utsettingene var å gi et næringstilskudd til fisk etter at næringstilbudet i reguleringsmagasinene ble redusert som følge av reguleringseffektene. Mysispopulasjonene i Trøndelag kommer opprinnelig fra Stor-Blåsjön i Sverige, bortsett fra den i Benna i Melhus som stammer fra Lyseren og Øyeren." }, { "kode": "FA3-N-3363", "scientific_name": "Mytilicola intestinalis", "norwegian_name": "", "authority": "Steuer, 1902", "taxon_id": 140894, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Mutilicola intestinalis er en dørstokkart som blir vurdert til å ha høy risiko (HI). Den ser først og fremst ut til å angripe blåskjellarter i kultur, og opptrer i størst tettheter i beskyttede lokaliteter (Elnser et al. 2011). I fravær av skjellkultur og blåskjell kan den parasittere andre skjell-arter, men mangler da sin viktigste forutsetning for videre spredning, som er flytting av infiserte skjell.", "description": "Mytilicola intestinalis er en cycloid hoppekreps (copepoda) som lever sitt voskne liv som tarmparasitt i en rekke skjell-arter. Hannen blir ca 4,5 mm og hunnen ca 9 mm lange, er vanligvis rødfarget, og vil følgelig være forholdsvis enkle å oppdage. Arten har frittlevende nauplie- og copepoditt-stadier." }, { "kode": "FA3-N-3362", "scientific_name": "Mytilicola orientalis", "norwegian_name": "", "authority": "Mori, 1935", "taxon_id": 140893, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Mytilicola orientalis er en parasittisk hoppekreps som er vurdert til lav risiko LO. Det er moderat invasjonspotensiale kombinert med liten effekt på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen.", "description": "Mytilicola orientalis er en cyclopoid hoppekreps (Copepoda) som lever parasittisk hos en rekke skjell og bløtdyr. Den har en langstrakt sylindrisk kroppsform. Hunnen er 6-12 mm og hannen 2,5 -5 mm lang (Bower 2010). Artenhører naturlig hjemme i nordvstlige Stillehav og ble importert sammen med Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) fra Asia til Frankrike på 70-tallet (Deslou-Paoli, 1981) og til Irland tidlig på 90-tallet (Holmes and Minchin,1995)" }, { "kode": "FA3-N-3075", "scientific_name": "Mytilopsis leucophaeata", "norwegian_name": "", "authority": "(Conrad, 1831)", "taxon_id": 140910, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "M. leeucophaeata er en dørstokkart som er vurdert til høy risiko (HI). Det er artens effekt på stedegne arter samt potensiale for etablering i Norge som er utslagsgivende for vurderingen. Dette er særlig med tanke på en ytterligere oppvarming av brakkvannsområder hvor arten vil få bedre livsbetingelser. Det ser ut til at de økonomiske effektene (gjengroing av installasjoner og vannrør, og høy toleranse mot vanlige bekjempingsmidler) er større enn de økologiske effektene, da arten først og fremst konkurrerer med andre fremmede arter i sitt foretrukne habitat, Anon, (2011).", "description": "Mytilopsis leeucophaeata (\"dark false mussel\" og \"Conrad's false mussel\"på engelsk) er en liten brakkvannsmusling som er i slekt med vandrermuslingen Dreissena polymorpha. Unge eksemplarer er ganske like hos de to artene, og M. leucophaeata har sannsynligvis ofte blitt oversett (Anon 2011). Den er euryhalin, men ser ut til å oppnå størst tettheter i området fra 1,4 -12,7 PSU, (Anon 2011)." }, { "kode": "FA3-N-2089", "scientific_name": "Myzus ascalonicus", "norwegian_name": "løkbladlus", "authority": "Doncaster, 1946", "taxon_id": 85492, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Myzus ascalonicus er en bladlus som i Norge først og fremst er knyttet til landbruksproduksjon og gjerne i drivhus og egnete frostfrie overvintringssteder innendørs. Arten er forøvrig også funnet på friland (Klingen et al. 2012) og på mer en 20 ulike plantefamilier på verdensbasis (Heie 1994). Det er ikke kjent økologiske effekter på stedegne arter. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Myzus ascalonicus er en bladlus som i Norge først og fremst er knyttet til landbruksproduksjon og gjerne i drivhus. Den er en kjent skadgjører på for eksempel potet og løk, og kan også overføre virussykdommer (bl.a Potato Leaf Roll Virus) (Klingen et al. 2012). Arten er forøvrig funnet på mer en 20 ulike plantefamilier, og er derfor svært polyfag (Heie 1994)." }, { "kode": "FA3-N-3192", "scientific_name": "Narcissus hispanicus", "norwegian_name": "", "authority": "Gouan", "taxon_id": 140811, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1594", "scientific_name": "Narcissus poëticus", "norwegian_name": "pinselilje", "authority": "L.", "taxon_id": 134763, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1595", "scientific_name": "Narcissus pseudonarcissus", "norwegian_name": "påskelilje", "authority": "L.", "taxon_id": 59389, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3148", "scientific_name": "Narcissus ×cyclazetta", "norwegian_name": "smånarsiss", "authority": "Chater & Stace", "taxon_id": 147050, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1993, "conclusion": "Narsiss-sorten 'Tête a tête' vurderes til låg økologisk risiko, men dette skyldes ene og alene invasjonspotensialet. Det er ingen grunn til å tro at denne arten kan utgjøre noen trussel i norsk natur.", "description": "Narsiss-hybridarten 'Tête a tête' Narcissus x cyclazetta er en hybridart mellom to sørvesteuropeiske arter, N. cyclamineum og N. tazetta. Den er en løkvekst som dyrkes som vårplante og er i dag den aller vanligste tidlige vårnarsissen som selges som potteplante og som ofte siden plantes eller kastes ut. Den er relativt nylig tatt i bruk i norsk sammenheng, trolig siden 1990-tallet." }, { "kode": "FA3-N-2990", "scientific_name": "Narcissus ×incomparabilis", "norwegian_name": "edelnarsiss", "authority": "Mill.", "taxon_id": 145734, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1899, "conclusion": "Edelnarsiss vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Edelnarsiss Narcissus x incomparabilis er en naturlig hybrid mellom påskelilje N. pseudonarcissus og pinselilje N. poëticus som er angitt å ha oppstått spontant i Frankrike." }, { "kode": "FA3-N-3193", "scientific_name": "Narcissus ×medioluteus", "norwegian_name": "", "authority": "Mill.", "taxon_id": 145737, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2720", "scientific_name": "Nasonia vitripennis", "norwegian_name": "", "authority": "(Walker, 1836)", "taxon_id": 72611, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1596", "scientific_name": "Nasturtium officinale", "norwegian_name": "engelskkarse", "authority": "R.Br.", "taxon_id": 134767, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1868, "conclusion": "Engelskkarse vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er ettårig med frøreproduksjon. Frøene spres med vatn og med fugler som holder til i våte naturtyper. De aktuelle forekomstene skyldes innførsel som salatplante og i hovedsak spredninger fra gartnerier. Den etablerer seg på våte steder, særlig i grøfter og langs bekker. Arten er trolig i begynnelsen av en effektiv etablering i Norge.", "description": "Engelskkarse Nasturtium officinale (tidligere Rorippa nasturtium-aquaticum) stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er en flerårig art med god frøreproduksjon. Den er hjemlig nord til Danmark og Sør-Sverige." }, { "kode": "FA3-N-3300", "scientific_name": "Nasua narica", "norwegian_name": "hvitneset nesebjørn", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 140930, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Hvitneset nesebjørn (Nasua narica) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert frittlevende i Norge siden 2011. Kun et fåtall individer ble observert i perioden 2004-2007. Økologisk effekt ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere en bestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"ingen kjent risiko\" (NK). Det må presiseres at de observerte individene kan enten være Nasua narica eller Nasua nasua.", "description": "Hvitneset nesebjørn (Nasua narica) finnes fra Arizona og de sørlige delene av New Mexico I Nord-Amerika, gjennom Mexico og Mellom-Amerika til Panama. Finnes også sporadisk I Sør-Amerika i områdene vest for Andes (Glatston 1994), spesielt I Colombia (González-Maya mfl. 2011). Den søker etter næring bade på bakken og i trekronene, hvor den er på søk etter frukt. Arten er omnivor og i tillegg til frukt spiser den invertebrater (Kaufmann 1962, Gompper 1995, Valenzuela 1998)." }, { "kode": "FA3-N-3301", "scientific_name": "Nasua nasua", "norwegian_name": "søramerikansk nesebjørn", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 140931, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Søramerikansk nesebjørn/Ringhalet nesebjørn (Nasua nasua) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert frittlevende i Norge siden 2011. Kun et fåtall individer ble observert i perioden 2004-2011. Økologisk effekt ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere en bestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"ingen kjent risiko\" (NK). Det må presiseres at de observerte individene kan enten være Nasua narica eller Nasua nasua.", "description": "Søramerikansk nesebjørn/Ringhalet nesebjørn (Nasua nasua) finnes i store deler av Sør-Amerika fra Columbia og Venezuela i nord til Uruguay og Argentina (Gompper & Decker 1998). Arten har blitt introdusert til Robinson Crusoe øya i Chile (Miller & Rottmann 1976, Pine mfl. 1979, Colwell 1989). Den søker etter næring bade på bakken og I trekronene, hvor den er på søk etter frukt. Arten er omnivor (alteter) og i tillegg til frukt spiser den invertebrater (Kaufmann 1962, Gompper 1995, Valenzuela 1998)." }, { "kode": "FA3-N-367", "scientific_name": "Nathrius brevipennis", "norwegian_name": "", "authority": "(Mulsant, 1839)", "taxon_id": 6376, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-368", "scientific_name": "Nausibius clavicornis", "norwegian_name": "", "authority": "(Kugelann, 1794)", "taxon_id": 8048, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2301", "scientific_name": "Navarretia sinistra pinnatisecta", "norwegian_name": "", "authority": "(H.Mason & A.D.Grant) L.A.Johnson", "taxon_id": 105649, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1987, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2439", "scientific_name": "Necrobia ruficollis", "norwegian_name": "rødbrystet skinkebille", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 7162, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-369", "scientific_name": "Necrobia rufipes", "norwegian_name": "rødfotet skinkebille", "authority": "(De Geer, 1775)", "taxon_id": 7163, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2440", "scientific_name": "Necrobia violacea", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 7164, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1818", "scientific_name": "Neillia incisa", "norwegian_name": "kranstopp", "authority": "(Thunb.) S.H.Oh", "taxon_id": 190422, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1992, "conclusion": "Prydbusken kranstopp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den er relativt ny i norske hager. Det er noen tegn som kan tyde på begynnende etablering i Rogaland og Buskerud, men den er trolig for varmekrevende for mer utstrakt etablering og spredning.", "description": "Kranstopp Stephanandra incisa er en krypende busk som formerer seg med frø. Den stammer fra Japan og Korea. Den er meget vanlig i hager og anlegg i dag, men er nokså ny i kultur i Norge. Den blir ofte svært storvokst og blir kastet ut fra hager. De fleste norske forekomster skyldes trolig direkte utkast, men hyppigheten i Rogaland i de siste årene kan tyde på at den har begynt å formere seg og frøformering er konstatert i Bu Øvre Eiker i 2017." }, { "kode": "FA3-N-3190", "scientific_name": "Neillia sinensis", "norwegian_name": "", "authority": "Oliv.", "taxon_id": 105246, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2770", "scientific_name": "Nemapogon granella", "norwegian_name": "kornkjukemøll", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 27967, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2771", "scientific_name": "Nemapogon variatella", "norwegian_name": "broket kjukemøll", "authority": "(Clemens, 1859)", "taxon_id": 27970, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2672", "scientific_name": "Nematodirus battus", "norwegian_name": "", "authority": "Crofton & Thomas, 1951", "taxon_id": 85777, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1961, "conclusion": "Nematodirus battus er vurdert til potensielt høy risiko (PH) på grunn av høyt invasjonspotensial.", "description": "Nematodirus battus er en parasittisk nematode som lever i tarmen hos småfe, men som også kan opptre hos storfe, lama og alpakka som beiter sammen med sau. Nematodirus battus er også påvist hos moskusfe, villrein og elg i Norge N. battus har en spesiell epidemiologi som gir en høy forekomst hos lam. Infektive larver utvikler seg inni eggene, men eggene klekker først etter en kuldeperiode. Dette medfører at alle egg utskilt i løpet av sommerhalvåret, først må overvintre, og deretter klekker ved stigende temperatur om våren omtrent samtidig med at sauer og lam slippes på beite." }, { "kode": "FA3-N-2634", "scientific_name": "Nematostoma parasiticum", "norwegian_name": "", "authority": "(R. Hartig) M.E. Barr", "taxon_id": 87854, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1955, "conclusion": "Nematostoma parasiticum antas å kunne spres med forvillet edelgran, men den økologiske effekten på stedegne arter antas å være minimal, og denne vurderes derfor som en art med lav risiko.", "description": "Nematostoma parasiticum (=Herpotrichia parasiticum) er en mikroskopisk kjernesopp (sekksporesopp) som er parasitt på edelgran, der den forårsaker brune nåler og skader på baret." }, { "kode": "FA3-N-2467", "scientific_name": "Nematus tulunensis", "norwegian_name": "", "authority": "Vikberg, 1972", "taxon_id": 71277, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3191", "scientific_name": "Nemophila maculata", "norwegian_name": "", "authority": "Benth. ex Lindl.", "taxon_id": 140820, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1597", "scientific_name": "Nemophila menziesii", "norwegian_name": "barneøye", "authority": "Hook. & Arn.", "taxon_id": 134768, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1874, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-262", "scientific_name": "Neogobius melanostomus", "norwegian_name": "svartmunnet kutling", "authority": "(Pallas, 1814)", "taxon_id": 84957, "species_group": "Fisker", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Svartmunnet kutling har blitt introdusert til, etablert seg og spredt seg over store områder i både Eurasia og Nordamerika, både i brakkvann og ferskvann. Det er en tålig og tilpasningsdyktig fisk med stor konkurranseevne. Den har vist seg kunne ha negative økologiske effekter ved predasjon og konkurranse med stedegne arter. Det er sannsynlig at svartmunnet kutling vil kunne ha negativ økologisk påvirkning på norsk natur. Arten er vurdert til svært høy risiko. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til den økologiske effekten på stedegne arter fordi vurderingen er basert på utenlandske data.", "description": "Svartmunnet kutling er en dørstokkart for Norge. Den hører til den artsrike familien kutlingfisker (Gobiidae), og kommer fra området i og omkring Det Kaspiske hav og Det Sorte hav. Kutlingen har blitt utilsiktet introdusert et flertall ganger og har nå spredt seg over store områder i Nord Amerika og Eurasia (oppsummert i Kornis mfl. 2012). I Østersjøen ble arten først oppdaget i Gdanskbukta i 1990, og etter det har den etablert seg flere steder i Sverige, Danmark, Finland og Baltikum (Kotta mfl. 2016, Forsgren & Florin 2018). Svartmunnet kutling har en grå-brun-beige til sort farge og sammenvokste bukfinner. Et kjennetegn er den sorte flekken i bakkant av første ryggfinnen. Svartmunnet kutling lever forholdsvis på grunt vann, oftest som bunnfisk, men kan også forekomme i vannmassene. Den trives godt i brakkvann, men tåler stor variasjon i saltholdighet, fra ferskvann til oseanisk salinitet (Hempel & Thiel 2015, Behrens mfl. 2017). Arten er generelt tilpasningsdyktig til lokale miljøforhold og har en bred diett. Den er en generalist som viser en opportunistisk spiseatferd, og føden består av ulike invertebrater, som f.eks. muslinger, krepsdyr og flerbørstemark, samt småfisk og fiskeegg (Skora & Rzeznik 2001, Kornis mfl. 2012, Borcherding mfl. 2013, Nurkse mfl. 2016). Svartmunnet kutling kan bli oppimot 6 år og oppnå en lengde på ca 25 cm. Hunnene blir kjønnsmodne ved 2-3 års alder, mens hannene blir det ved en alder av ca 3-4 år. Fisken kan reprodusere flere ganger under vår-sommer. Hannene vokter eggene i en reirplass til de klekker." }, { "kode": "FA3-N-47", "scientific_name": "Neonectria ditissima", "norwegian_name": "frukttrekreft", "authority": "(Tul. & C. Tul.) Samuels & Rossman", "taxon_id": 199176, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-160", "scientific_name": "Neovison vison", "norwegian_name": "mink", "authority": "(Schreber, 1777)", "taxon_id": 31227, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1927, "conclusion": "Mink (Neovision vision) er vurdert til \"svært høy risiko\" (SE) basert på den landsdekkende utbredelsen, stort invasjonspotensial og sterke negative effekter på en rekke arter, hvorav flere rødlistet. Dette er samme vurdering som ved vurderingen i 2012 (Gederaas mfl. 2012).", "description": "Mink (Neovison vison) er en Nord-Amerikansk art som ble innført til Norge i forbindelse med pelsdyroppdrett. Rømminger fra minkfarmer førte etter hvert til at minken spredte seg over hele landet. Minken er knyttet til vann og vassdrag og finnes fra den ytterste skjærgården til høyt opp i fjellet. Det er et vidt spekter av arter som utsettes for predasjon fra mink, og spesielt kolonihekkende sjøfugl kan være utsatt." }, { "kode": "FA3-N-2426", "scientific_name": "Nepeta cataria", "norwegian_name": "kattemynte", "authority": "L.", "taxon_id": 62302, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1827, "conclusion": "Kattemynte vurderes ikke å medføre noen risiko i norsk natur.", "description": "Kattemynte Nepeta cataria stammer fra Sør- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den er en flerårig urt med frøreproduksjon. Delfruktene har ingen spesiell spredningtilpasning." }, { "kode": "FA3-N-1599", "scientific_name": "Nepeta grandiflora", "norwegian_name": "stor kattemynte", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 62304, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1862, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2991", "scientific_name": "Nepeta laevigata", "norwegian_name": "", "authority": "(D.Don) Hand.-Mazz.", "taxon_id": 105247, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1600", "scientific_name": "Nepeta nuda", "norwegian_name": "møllekattemynte", "authority": "L.", "taxon_id": 62305, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1601", "scientific_name": "Nepeta racemosa", "norwegian_name": "hagekattemynte", "authority": "Lam.", "taxon_id": 134776, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1880, "conclusion": "Hagekattemynte vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av et begrenset invasjonspotensial.", "description": "Hagekattemynte Nepeta racemosa er en flerårig hagestaude som kommer fra Kaukasus og Nord- og Nordvest-Iran. Den har frøformering. Arten burde strengt tatt være for varmekrevende til å reprodusere i Norge, men noen av funnene tyder på forvilling og noe reproduksjon i Norge. Den blir derfor risikovurdert denne gangen til forskjell fra i 2012." }, { "kode": "FA3-N-956", "scientific_name": "Nepeta sibirica", "norwegian_name": "stordragehode", "authority": "L.", "taxon_id": 141557, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1954, "conclusion": "Stordragehode vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Stordragehode Nepeta sibirica (tidligere Dracocephalum sibiricum) er en langlevd flerårig, hardfør, kontinental urt fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Den har frøreproduksjon. Den dyrkes litt som hagestaude, særlig i innlandsstrøk." }, { "kode": "FA3-N-1598", "scientific_name": "Nepeta ×faasenii", "norwegian_name": "prydkattemynte", "authority": "Bergmans ex Stearn", "taxon_id": 134775, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1602", "scientific_name": "Neslia paniculata", "norwegian_name": "finkefrø", "authority": "(L.) Desv.", "taxon_id": 134778, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1834, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-719", "scientific_name": "Nezara viridula", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 69804, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Nezara viridula er en breitege som enda ikke er påvist på friland i Norge, og anses derfor å være en dørstokkart til Norge. Vi antar at klimatiske begrensninger gjør at denne arten ikke kan overleve i Norge foreløpig, men at den vil kunne gjøre det innenfor neste 50års-periode. Arten spres trolig med import av matvarer og landbruksprodukter. Det er ingen kjent effekter av arten på stedeget biologisk mangfold, og arten er først og fremst et skadedyr i landbruksproduksjon. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Nezara viridula er en breitege som enda ikke er påvist på friland i Norge, men den er funnet et par ganger innendørs knyttet til import. Nærmeste forekomst på friland er Danmark og Storbritannia hvor arten anses å være etablert. Arten er et skadedyr i grønnsaksavlinger på kontinentet (Barclay 2004)." }, { "kode": "FA3-N-1603", "scientific_name": "Nicandra physalodes", "norwegian_name": "giftbær", "authority": "(L.) Gaertn.", "taxon_id": 63689, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1934, "conclusion": "Giftbær vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har ingen kjente negative økologiske effekter. Arten kan imidlertid være under svak etablering, men ser ut til å være nokså avhengig av nye innførsler.", "description": "Giftbær Nicandra physalodes kommer fra Peru, er ettårig og frøreproduserer." }, { "kode": "FA3-N-1605", "scientific_name": "Nicotiana alata", "norwegian_name": "vingetobakk", "authority": "Link & Otto", "taxon_id": 63691, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1905, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1606", "scientific_name": "Nicotiana rustica", "norwegian_name": "bondetobakk", "authority": "L.", "taxon_id": 63692, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1932, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2315", "scientific_name": "Nicotiana sylvestris", "norwegian_name": "skogtobakk", "authority": "Speg. & S.Comes", "taxon_id": 85636, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1607", "scientific_name": "Nicotiana tabacum", "norwegian_name": "virginiatobakk", "authority": "L.", "taxon_id": 63694, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1604", "scientific_name": "Nicotiana ×sanderae", "norwegian_name": "prydtobakk", "authority": "W.Watson", "taxon_id": 134780, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1608", "scientific_name": "Nigella damascena", "norwegian_name": "jomfrugrønn", "authority": "L.", "taxon_id": 63091, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-370", "scientific_name": "Niptus hololeucus", "norwegian_name": "messingbille", "authority": "(Faldermann, 1836)", "taxon_id": 6249, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1609", "scientific_name": "Noccaea caerulescens", "norwegian_name": "vårpengeurt", "authority": "(J.Presl & C.Presl) F.K.Mey.", "taxon_id": 144118, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1874, "conclusion": "Vårpengeurt vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur, men dette skyldes utelukkende et høyt invasjonspotensial. Arten har vært i landet i snart 150 år, har vært godt etablert over store deler av landet i over 100 år, har inntatt over 10 % av arealet for enkelte naturtyper, og dette uten så langt å ha forårsaket noen negativ økologisk effekt. Arten visner tidlig ned og driver dermed ikke noen fortrengning av hjemlige arter.", "description": "Vårpengeurt Noccaea caerulescens er en kortlevd flerårig art som stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Arten er nå meget vanlig i de fleste tørre og friske engtyper, på sterkt endret fastmark av engtype, og dessuten på litt lysåpne steder i de fleste ikke for fuktige og næringsfattige skogtyper. Arten er en av de aller mest utbredte av fremmed karplanter i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1610", "scientific_name": "Nonea versicolor", "norwegian_name": "såpeblom", "authority": "(Steven) Sweet", "taxon_id": 134804, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1867, "conclusion": "Såpeblom vurderes til låg risiko i norsk natur (med usikkerhet til ingen risiko): den har et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Såpeblom Nonea versicolor stammer fra Tyrkia og Kaukasus. Arten er ettårig til toårig med seksuell frøreproduksjon. Delfruktene sprer seg trolig mest passivt, kanskje litt med dyr." }, { "kode": "FA3-N-3275", "scientific_name": "Nothofagus antarctica", "norwegian_name": "antarktisk sørbøk", "authority": "(G.Forst.) Oerst.", "taxon_id": 141291, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Antarktisk sørbøk vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Sjøl om arten skulle begynne å reprodusere og danne bestand i Norge, er klimaet vårt for ulikt det i det naturlige utbredelsesområdet til at arten skulle få noen stor suksess. Arten dyrkes mye mer på De britiske øyer, og er også hardfør på Færøyene, uten at den synes å medføre noen risiko. Vi karakteriserer den som en dørstokkart.", "description": "Antarktisk sørbøk Nothofagus antarctica er et lite til middels stort tre (10-25 m) fra tempererte regnskoger lengst sør i Sør-Amerika (Sør-Argentina, Sør-Chile til Ildlandet). Det er det treslaget som går lengst sør i verden og definerer grensa mot polar (antarktisk) sone. Det frøreproduserer, og fruktene er små nøtter som spres av fugl, kanskje også av pattedyr. Arten dyrkes litt i hager og parker i Norge, hovedsakelig på Sørvestlandet, og er hardfør og vokser seg størst i områder med oseanisk og især vintermildt klima." }, { "kode": "FA3-N-2460", "scientific_name": "Nyctereutes procyonoides", "norwegian_name": "mårhund", "authority": "(Gray, 1834)", "taxon_id": 31172, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1983, "conclusion": "Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) blir, som i 2012 (Gederaas mfl. 2012), vurdert som en dørstokkart med \"svært høy risiko\" (SE). Den raske etableringen i Europa tyder på at den kommer til Norge og vil reprodusere i norske områder innen de neste 50 år. Den høye risikovurderingen baserer seg på artens høye spredningsevne, at den kan være en viktig predator på visse byttedyrgrupper, særlig frosker, at den kan konkurrere med stedegne mellomstore rovdyr, spesielt rødrev og grevling, og at den er en viktig vert for flere parasitter og kan øke infeksjonsfrekvensen hos stedegne arter. Flere av disse parasittene kan smitte til mennesker. Mårhund er blant de 100 mest alvorlige fremmedarter listet i DAISIE, og det finnes handlingsplaner mot mårhund i både Norge og Sverige (Direktoratet for naturforvaltning 2008, Mårhundprojektet 2011).", "description": "Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) er et altetende rovdyr i hundefamilien som er opprinnelig fra Asia. Den har spredd seg i store deler av Europa etter rømminger fra pelsdyrfarmer og utsetting i den europeiske delen av Sovjetunionen." }, { "kode": "FA3-N-3083", "scientific_name": "Nylanderia steinheili", "norwegian_name": "", "authority": "(Forel, 1893)", "taxon_id": 113546, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3084", "scientific_name": "Nylanderia vividula", "norwegian_name": "", "authority": "(Nylander, 1846)", "taxon_id": 118130, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1611", "scientific_name": "Nymphoides peltata", "norwegian_name": "sjøgull", "authority": "(S.S.Gmel.) Kuntze", "taxon_id": 134832, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1975, "conclusion": "Sjøgull vurderes å ha høy risiko i norsk natur, en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en moderat negativ økologisk effekt. Dette skyldes i hovedsak en føre var-tenkning: arten er foreløpig kun registrert noen få steder i Østfold, og da bare som utsatt i hagedammer. I Sverige, derimot, er den ansett som en problemplante, og det er ikke utenkelig at et tilsvarende scenario kan inntreffe i Norge. Blant dokumenterte negative økologiske effekter finner vi reduksjon av lystilgang for andre organismer, fortregning av hjemlige arter, endring av næringssyklusen. I tillegg har også arten negative økonomiske konsekvenser i form av redusert verdi av landområdene ned mot slike infiserte innsjøer og kostnader knyttet til fjerning av arten. Det angis også fra Nord-Amerika at bading, fisking o.l. hindres i innsjøer som er invadert av denne arten.", "description": "Sjøgull Nymphoides peltata er en flerårig flytebladsplante som er opprinnelig i Mellom-Europa og Asia. Sjøgull kan spres med frø, men spres stort sett vegetativt gjennom avrevne utløpere (Larson 2007a). Frøsetting forekommer ikke i Sverige, og langdistansespredning med fugl herfra til Norge er ikke aktuelt. Arten er foreløpig kun påvist som utsatt i dammer i Østfold uten dokumentert spredning, og vi vurderer den derfor som en dørstokkart. Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, antar vi at den, på grunn av utløpere, vil kunne spres fort og danne store bestander på de lokalitetene den eventuelt etableres innen, og nedstrøms disse, dvs. følge samme mønster som i Sverige. Kommer den først inn i et gunstig vassdrag vil det sannsynligvis være vanskelig å bli kvitt den." }, { "kode": "FA3-N-2149", "scientific_name": "Nysius huttoni", "norwegian_name": "", "authority": "F.B.White, 1878", "taxon_id": 85509, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3359", "scientific_name": "Nysius senecionis", "norwegian_name": "", "authority": "(Schilling, 1829)", "taxon_id": 141515, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1628", "scientific_name": "Ocimum basilicum", "norwegian_name": "basilikum", "authority": "L.", "taxon_id": 84837, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2712", "scientific_name": "Ocinebrellus inornatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Récluz, 1851)", "taxon_id": 141502, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "O. inornatus regnes som etablert i Danmark, men er ikke funnet i Sverige eller Norge. Arten er vurdert til \"Høy risiko\" på grunn av stort invasjonspotensial, og fordi arten predaterer på en rekke stedegne mollusk-arter, blant annet østers.", "description": "Ocinebrellus inornatus er en rovsnegl som predaterer på en rekke andre snegler og bivalver. Sneglen borer hull i skallet og fordøyer deretter innmaten. Arten finnes fra tidevannssonen og ned til 20-30 m dyp, på skall- og grusbunn med god bestand av østersarter." }, { "kode": "FA3-N-988", "scientific_name": "Odiellus spinosus", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 79958, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2494", "scientific_name": "Odocoileus virginianus", "norwegian_name": "", "authority": "(Zimmermann, 1780)", "taxon_id": 85014, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2642", "scientific_name": "Odontites vernus", "norwegian_name": "åkerrødtopp", "authority": "(Bellardi) Dumort.", "taxon_id": 134846, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1629", "scientific_name": "Odontites vulgaris", "norwegian_name": "engrødtopp", "authority": "Moench", "taxon_id": 144658, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1858, "conclusion": "Engrødtopp vurderes å innebære svært høg risiko i norsk natur på grunn av stort invasjonspotensial og stor hybridiseringsrisiko med stedegne arter på rødliste.", "description": "Engrødtopp Odontites vulgaris (tidligere O. vernus subsp. serotinus) er en ettårig art med stor frøførmering. Frøene kan spres med dyr, folk og transportmidler. Den er i hovedsak knyttet til skrotemark (sterkt endret fastmark), særlig veikanter og industritomter, men går også i dyrket eng, semi-naturlig eng og i strandkanter." }, { "kode": "FA3-N-56", "scientific_name": "Oenopia conglobata", "norwegian_name": "hagemarihøne", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 7373, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 6.08, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2643", "scientific_name": "Oenothera albipercurva", "norwegian_name": "", "authority": "Renner ex Hudziok", "taxon_id": 85742, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1880, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3042", "scientific_name": "Oenothera ammophila", "norwegian_name": "sandnattlys", "authority": "Focke", "taxon_id": 62813, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1931, "conclusion": "Sandnattlys vurderes til lav økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Sandnattlys Oenothera ammophila er en toårig art som er oppstått i Nord-Europa, kanskje Tyskland, fra nordamerikanske foreldrearter. Den har trolig spredd seg naturlig til Norge fra Danmark med havstrømmer, men anses nå likevel å være fremmed fordi slekten Oenothera er fra Nord-Amerika, og alle taksa i Europa har oppstått med utgangspunkt i disse skal vurderes som fremmede. Sandnattlys ble likevel vurdert i den forrige rødlista (Henriksen et al. 2015), som den eneste i nattlys-slekta, fordi den hadde kommet seg inn til landet for egen maskin." }, { "kode": "FA3-N-1630", "scientific_name": "Oenothera biennis", "norwegian_name": "nattlys", "authority": "L.", "taxon_id": 134857, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1861, "conclusion": "Sandnattlys blir vurdert til å ha låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høy risiko), utelukkende på grunn av et moderat (til høyt) invasjonspotensial. Mihulka & Pysek (2001) og Milhulka et al. (2006) angir O. biennis som en av de mest \"invasive\" Oenothera-artene, men det legges også til at den er lite konkurransedyktig og avhengig av åpen mark for å kunne etablere seg.", "description": "Nattlys Oenothera biennis kommer fra Europa, men er oppstått fra innførte amerikanske forfedre (Rostanski & Karlsson 2010). Arten er toårig med effektiv frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1631", "scientific_name": "Oenothera cambrica", "norwegian_name": "prærienattlys", "authority": "Rostánski", "taxon_id": 62815, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1958, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1632", "scientific_name": "Oenothera canovirens", "norwegian_name": "grånattlys", "authority": "Steele", "taxon_id": 134858, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1895, "conclusion": "Grånattlys har knapt etablert noen stabil forekomst i Norge, men har potensial til å gjøre det. Det er mulig den er begrenset av innførselen. Den vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av lavt invasjonspotensial kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Grånattlys Oenothera canovirens er en toårig art fra Nord-Amerika og er innført i Europa (Rostanski & Karlsson 2010). Arten har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1633", "scientific_name": "Oenothera casimiri", "norwegian_name": "børstenattlys", "authority": "Rostánski", "taxon_id": 62817, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1932, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1634", "scientific_name": "Oenothera depressa", "norwegian_name": "møllenattlys", "authority": "Greene", "taxon_id": 62818, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1920, "conclusion": "Møllenattlys er vurdert til ingen kjent økologisk risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Møllenattlys Oenothera depressa kommer fra Nord-Amerika. Arten er toårig med seksuell frøformering." }, { "kode": "FA3-N-1635", "scientific_name": "Oenothera fallax", "norwegian_name": "kveldsnattlys", "authority": "Renner", "taxon_id": 62819, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1636", "scientific_name": "Oenothera glazioviana", "norwegian_name": "kjempenattlys", "authority": "Micheli", "taxon_id": 62820, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Kjempenattlys blir vurdert til lav økologisk risiko, på på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Kjempenattlys Oenothera glazioviana har en noe uklar opprinnelse. Noen kilder angir at arten er nordamerikank, andre kilder angir at den kommer fra Europa (med utgangspunkt i nordamerikanske foreldrearter). Nyere funn tyder på at arten nå frøreproduserer i norsk natur. Arten er en ny, men nå populær hageplante. Den er toårig." }, { "kode": "FA3-N-1637", "scientific_name": "Oenothera hoelscheri", "norwegian_name": "", "authority": "Renner ex Rostánski", "taxon_id": 62821, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1638", "scientific_name": "Oenothera laciniata", "norwegian_name": "fliknattlys", "authority": "Hill", "taxon_id": 134861, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2316", "scientific_name": "Oenothera lamarckiana", "norwegian_name": "", "authority": "Ser.", "taxon_id": 85637, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1953, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1647", "scientific_name": "Oenothera lindheimeri", "norwegian_name": "sommerlys", "authority": "(Engelm. & A.Gray) W.L.Wagner & Hoch", "taxon_id": 86672, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1642", "scientific_name": "Oenothera muricata", "norwegian_name": "vortenattlys", "authority": "L.", "taxon_id": 86676, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1913, "conclusion": "Vortenattlys vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høy), men bare på grun nav et moderat (til høyt) invasjonspotensial.", "description": "Vortenattlys Oenothera muricata (tidligere O. rubricaulis) kommer fra Mellom- og Nordøst-Europa, men har trolig utgangspunkt i innførte amerikanske forfedre. Arten er toårig med stor frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1639", "scientific_name": "Oenothera oakesiana", "norwegian_name": "grusnattlys", "authority": "(A.Gray) Robbins", "taxon_id": 62824, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1975, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2317", "scientific_name": "Oenothera parviflora", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 85638, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1640", "scientific_name": "Oenothera perangusta", "norwegian_name": "smalnattlys", "authority": "R.R.Gates", "taxon_id": 62825, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1883, "conclusion": "Kombinasjonen av manglende invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk risiko gjør at smalnattlys vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Smalnattlys Oenothera perangusta er en toårig art fra Canada og kan ha kommet inn til landet med amerikansk grasfrø. Den har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1641", "scientific_name": "Oenothera perennis", "norwegian_name": "dvergnattlys", "authority": "L.", "taxon_id": 134863, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1936, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1643", "scientific_name": "Oenothera rubricauloides", "norwegian_name": "", "authority": "Rostánski", "taxon_id": 84840, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1644", "scientific_name": "Oenothera scandinavica", "norwegian_name": "nordnattlys", "authority": "Rostánski", "taxon_id": 62828, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1645", "scientific_name": "Oenothera stricta", "norwegian_name": "klubbenattlys", "authority": "Ledeb. ex Link", "taxon_id": 134864, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1646", "scientific_name": "Oenothera villosa", "norwegian_name": "buttnattlys", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 144568, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2644", "scientific_name": "Oenothera wienii", "norwegian_name": "", "authority": "Renner ex Rostanski", "taxon_id": 85743, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-761", "scientific_name": "Oestrus ovis", "norwegian_name": "sauebrems", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 25093, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3154", "scientific_name": "Oinophila v-flava", "norwegian_name": "", "authority": "(Haworth, 1828)", "taxon_id": 140927, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-989", "scientific_name": "Oligolophus meadii", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 79956, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3242", "scientific_name": "Oligota granaria", "norwegian_name": "", "authority": "Erichson, 1837", "taxon_id": 11867, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-371", "scientific_name": "Oligota parva", "norwegian_name": "", "authority": "Kraatz, 1862", "taxon_id": 11871, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Oligota parva er etablert i komposthabitater og steder med råtnende planrtedeler i Norge. Det er ikke kjent noen økologisk risko knyttet til arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Oligota parva er en svært liten småkortvinge. Arten dukker gjerne opp i komposthabitater, spesielt varm graskompost." }, { "kode": "FA3-N-372", "scientific_name": "Omalium rugatum", "norwegian_name": "", "authority": "Mulsant & Rey, 1880", "taxon_id": 12224, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Arten er svært vanlig i Norge og er etablert i en rekke naturtyper. Det er imidlertid ikke påvist negative økologiske effekter av arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Øyekortvinge knyttet til ulike typer dødt organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-2198", "scientific_name": "Omonadus floralis", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 9280, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Sandbillen Omonadus floralis etablerte seg trolig i Norge på 1950-tallet og er nå en svært vanlig art i kompost og råtnende plantedeler. Ingen økologiske effekter er påvist. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Sandbillen Omonadus floralis er knyttet til kompost og annet dødt plantemateriale." }, { "kode": "FA3-N-1648", "scientific_name": "Omphalodes linifolia", "norwegian_name": "linkjærminne", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 60999, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1649", "scientific_name": "Omphalodes verna", "norwegian_name": "vårkjærminne", "authority": "Moench", "taxon_id": 61000, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1874, "conclusion": "Vårkjærminne vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Vårkjærminne Omphalodes verna stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Arten er flerårig med klonal vekst og effektiv frøreproduksjon. Frøene spres med maur over korte distanser, neppe over 50-100 m. Arten foretrekker skyggefull, næringsrik lauvskog og etableres særlig lett i store naturhager og halvville parker." }, { "kode": "FA3-N-3303", "scientific_name": "Onchocleidus dispar", "norwegian_name": "", "authority": "(Mueller, 1936)", "taxon_id": 141393, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2004, "conclusion": "På grunn av lav antatt økologisk effekt og veldig begrenset utbredelse av verten, er denne parasitten vurdert til å ha lav risiko (LO).", "description": "Oncocleidus dispar er en ektoparasitt i gruppen monogener (Monogenea) som lever på gjellene til solabbor (Lepomis gibbosus). Onchocleidus dispar har blitt spredt med sin vert, solabbor i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabbor er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (se Hockley et al., 2011). Parasitten kom mest sannsynlig til Norge med introdusert fisk som har vært brukt som akvariefisk og senere satt ut i naturen." }, { "kode": "FA3-N-2660", "scientific_name": "Onchocleidus sp.", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85818, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2004, "conclusion": "På grunn av lav antatt økologisk effekt og veldig begrenset utbredelse av verten, er denne parasitten vurdert til å ha lav risiko (LO).", "description": "Oncocleidus sp. er en ektoparasitt i gruppen monogener (Monogenea) som lever på gjellene til solabbor (Lepomis gibbosus). Det ble i 2006 (Sterud og Jørgensen, 2006) påvist to forskjellige arter på solabbor, men denne aktuelle arten ble ikke artsbestemt. Parasitten har blitt spredt med sin vert, solabbor i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabbor er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (se Hockley et al., 2011). Parasitten kom mest sannsynlig til Norge med introdusert fisk som har vært brukt som akvariefisk og senere satt ut i naturen." }, { "kode": "FA3-N-29", "scientific_name": "Oncorhynchus gorbuscha", "norwegian_name": "pukkellaks", "authority": "(Walbaum, 1792)", "taxon_id": 26172, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1950, "conclusion": "Pukkellaksen er nå i en etableringsfase i Øst-Finnmark med påvist naturlig rekruttering i flere elver. Pukkellaksen er også i sterk ekspansjon i andre fylker, da den pr. 29 september 2017 ble fanget i over 230 vassdrag langs hele norskekysten. Deres invasjonspotensial er stort og det er fare for videre ekspansjon. Det gjenstår å se om den store invasjonen av pukkellaks 2017 vil vedvare, eller om den skyldtes en uvanlig høy sjøoverlevelse av denne årsklassen. Pukkellaksen har, basert på data 2017, et stort invasjonspotensial, samtidig som den økologisk effekten ikke synes å være liten. Det er veldig lite kunnskap om økologiske effekter, og usikkerheten omkring dette er derfor stor. Pukkellaks havner i kategorien høy risiko.", "description": "Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha er en fremmed fisk som hører til laksefamilien. Den er anadrom og forekommer altså både i havet og i ferskvann i løpet av livet. Arten har sin opprinnelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i Russland (Scott & Crossman 1973). Den ble først registrert i noen elver i Øst-Finnmark på slutten av 1950-tallet (Berg 1961). Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene. Gytemodne hanner utvikler en sterk forhøyning fremst på fremre del av ryggen. Det er dette som har gitt arten sitt navn. Hannen får også forlengede kjever med en markert krok på overkjeven. Pukkellaksen har en slank kropp og er tilpasset en leveform i de fri vannmassene med mørk overside, sølvblanke sider og hvit underside. I norske elver er gjennomsnittlig vekt blant kjønnsmodne individ ca. 2 kg. I Finnmark vandrer pukkellaksen opp i elvene i hovedsak fra midten av juni til slutten av juli/første del av august. Gytingen foregår vanligvis i siste halvdel av august eller første del av september (Gjelland & Sandlund 2012, Niemelä mfl. 2016). Gyteområdene ligger oftest i nedre deler av elvene, men den kan også gå lengre oppover. Eggene klekker neste vår, og når yngelen kommer opp av grusen er lar den seg drive nedover elva og ut i sjøen. Den er da fullt tilpasset et liv i saltvann. Der lever den noen uker i estuariet, for deretter å trekke ut i åpent hav. Den ernærer seg for det meste av krepsdyr og fisk. Den returnerer til ferskvann for gyting i sin andre sommer, normalt til elva hvor den ble klekt. Hos pukkellaks gyter begge kjønn bare én gong, og de dør etter gyting samme høst. De har en fast to-årig livssyklus, slik at man får reproduktivt adskilte bestander mellom to påfølgende år (Niemelä mfl. 2016). De kan også ha ulik økologi og forekommer i ulike mengder i samme elv. Hos pukkellaksen i ei elv i Alaska har det i de siste åra skjedd en tidligere oppvandring av gytemodne individ hvilket er genetisk relatert (Kovach mfl. 2012). Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i norske elver." }, { "kode": "FA3-S-144", "scientific_name": "Oncorhynchus gorbuscha", "norwegian_name": "pukkellaks", "authority": "(Walbaum, 1792)", "taxon_id": 26172, "species_group": "Fisker (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Pukkellaksen vil ikke kunne etablere reproduserende bestander i elver på Svalbard i nær fremtid fordi de tørrlegges eller blir gjennomfrosne om vinteren. Det er imidlertid mulig at den, pga varmere klima, vil kunne gjøre det innen 50 år. Forekomsten av pukkellaks i kystnære farvann har vært økende i seinere år, mens hittil er kun et fåtall individ registrert i vassdrag med røye. Men mengden pukkellaks både i sjø og ferskvann antas å være sterkt underestimert pga. manglende undersøkelser. Bestandsutviklingen i Norge i seinere år viser at pukkellaksen har et stort invasjonspotensial, men på Svalbard vurderes det til å være moderat. Økologiske effekter er lite kjent. Pukkellaksen på Svalbard havner i kategorien lav risiko.", "description": "Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha fins på Svalbard men har ikke etablert reproduserende bestander der. Derfor defineres den som dørstokkart. Den hører til laksefamilien. Pukkellaks er anadrom og i løpet av livet forekommer den altså både i havet og i ferskvann. Arten har sin opprinnelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i Russland (Scott & Crossman 1973). Den ble først registrert i noen elver i Øst-Finnmark på slutten av 1950-tallet (Berg 1961). Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene. Gytemodne hanner utvikler en sterk forhøyning fremst på fremre del av ryggen. Det er dette som har gitt arten sitt navn. Hannen får også forlengede kjever med en markert krok på overkjeven. Pukkellaksen har en slank kropp og er tilpasset en leveform i de fri vannmassene med mørk overside, sølvblanke sider og hvit underside. I norske elver er gjennomsnittlig vekt blant kjønnsmodne individ ca. 2 kg. I Finnmark vandrer pukkellaksen opp i elvene i hovedsak fra midten av juni til slutten av juli/første del av august. Gytingen foregår vanligvis i siste halvdel av august eller første del av september (Gjelland & Sandlund 2012, Niemelä mfl. 2016). Gyteområdene ligger oftest i nedre deler av elvene, men den kan også gå lengre oppover. Eggene klekker neste vår, og når yngelen kommer opp av grusen lar den seg drive nedover elva og ut i sjøen. Den er da fullt tilpasset et liv i saltvann. Der lever den noen uker i estuariet, for deretter å trekke ut i åpent hav. Den ernærer seg for det meste av krepsdyr og fisk. Den returnerer til ferskvann for gyting i sin andre sommer, normalt til elva hvor den ble klekt. Hos pukkellaks gyter begge kjønn bare én gong, og de dør etter gyting samme høst. De har en fast to-årig livssyklus, slik at man får reproduktivt adskilte bestander mellom to påfølgende år (Niemelä mfl. 2016)." }, { "kode": "FA3-N-2713", "scientific_name": "Oncorhynchus keta", "norwegian_name": "ketalaks", "authority": "(Walbaum, 1792)", "taxon_id": 26173, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-28", "scientific_name": "Oncorhynchus mykiss", "norwegian_name": "regnbueørret", "authority": "(Walbaum, 1792)", "taxon_id": 26171, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Det er ingen kjente reproduserende bestander av regnbueørret i anadrome vassdrag her i landet. Men med de høye rømningstallene fra sjøbaserte oppdrettsanlegg, er sjansen for en etablering absolutt til stede (Anon. 2011b). Siden regnbueørret er sjøvandrende, kan rømt fisk fra et slikt anlegg spre seg til flere vassdrag. Reproduserende bestander av regnbueørret vil være en trussel mot stedegne fiskearter. Spesielt er artens rolle som vektor for G. salaris alvorlig for villaksen. I innlandsvassdrag er det kun to kjent lokaliteter hvor regnbueørreten reproduserer. Men så seint som i 2014 ble det fanget regnbueørret i et annet vassdrag (Hedmark). Denne fisken kan også være naturlig rekruttert, eventuelt et resultat av illegale utsettinger eller rømning fra et ulovlig damanlegg. Regnbueørret vurderes å ha stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Den havner følgelig i kategorien høy risiko.", "description": "Regnbueørreten Oncorhynchus mykiss er en fremmed ferskvannsfisk innen laksefamilien. Den er en nord-amerikansk art som ble innført til Norge tidlig på 1900-tallet. På vestkysten av Nord-Amerika finnes den både som stasjonær form i ferskvann og som sjøvandrende eller anadrom form. Den har navnet sitt fra det rosa/fiolette båndet fra hodet og langs sidene (Pethon 2005). På ryggen, sidene og sporden har den mørke flekker. Regnbueørreten stiller ikke så store krav til rent vann og temperatur som f.eks. ørret og laks. Den ble en populær fisk på grunn av sin hurtige vekst. Det er hovedgrunnen til at den blir benyttet i dambruk i flere land i Europa. Her kan den oppnå en vekt på 9-10 kg (Pethon 2005). Hos oss blir regnbueørreten sjelden over 2 kg i ferskvann." }, { "kode": "FA3-N-163", "scientific_name": "Ondatra zibethicus", "norwegian_name": "bisam", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 31083, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1950, "conclusion": "Bisam (Ondatra zibethicus) ble i 2012 vurdert til \"svært høy risiko\". Fordi bisam ikke påvirker vegetasjonen i vesentlig grad og fordi vi ikke har funnet belegg for at arten overfører patogener og parasitter som ikke allerede finnes i Norge scorer den lavt på økologiske effekter. Selv om bestanden ikke synes å evne å etablere seg i nye områder i Norge, har den et høyt invasjonspotensial (høy score på median overlevelse og ekspansjonshastighet) og vurderes nå til \"potensielt høy risiko\" (PH).", "description": "Bisam (Ondatra zibethicus) er en relativt stor akvatisk gnager som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Arten ble importert til Europa som pelsdyr og har etablert seg etter rømminger, men er også aktivt utsatt i blant annet Finland. I jordbruksland og diker i Mellom-Europa er den et stort problem da den graver ganger i elve- og kanalbredder." }, { "kode": "FA3-N-1650", "scientific_name": "Onobrychis viciifolia", "norwegian_name": "esparsett", "authority": "Scop.", "taxon_id": 134873, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1983, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1651", "scientific_name": "Ononis spinosa spinosa", "norwegian_name": "tornbeinurt", "authority": "", "taxon_id": 134880, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1861, "conclusion": "Tornbeinurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men er på randen til å dø ut etter å ha vært i tilbakegang i snart 100 år.", "description": "Tornbeinurt Ononis spinosa subsp. spinosa er en langlevd flerårig plante, med litt klonal vekst og med frøreproduksjon. Den er funnet i grasmark, delvis på noe baserik semi-naturlig eng, delvis på industritomter." }, { "kode": "FA3-N-3104", "scientific_name": "Ophiocordyceps stylophora", "norwegian_name": "", "authority": "(Berk. & Broome) G.H. Sung, J.M. Sung, Hywel-Jones & Spatafora", "taxon_id": 140766, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2046", "scientific_name": "Ophiostoma novo-ulmi", "norwegian_name": "almesykesopp", "authority": "Brasier", "taxon_id": 85005, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Denne fremmede, invaderende arten har både et stort invasjonspotensiale, og en stor økologisk effektog er derfor vurdert å utgjøre en høy risiko - HI.", "description": "Ophiostoma novo-ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum-stadiet, hvor det dannes rikelig med konidier. Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som kan foregå i grenvinkler rundt 1-2 cm tykke. Sjukdommen overføres dermed og sprer seg raskt i almetrærne. Angrepe store trær kan dø i løpet av sesongen." }, { "kode": "FA3-N-60", "scientific_name": "Ophiostoma ulmi", "norwegian_name": "", "authority": "(Buisman) Nannf.", "taxon_id": 53236, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1963, "conclusion": "Ophiostoma ulmi er utsatt for sterk konkuranse fra O. novo-ulmi som er mye mer aggressiv og som vokser ved en lavere optimumstemperatur. Den har vært sjelden i Norge og konkurransen gjør at den er i sterk nedgang, kanskje svært sjelden eller allerede utkonkurrert. Vi vet imidlertid lite om dette da undersøkelser omkring almesjuke ikke er foretatt de siste 10 årene. Arten er vurdert til lav risiko. At den har endret risiko skyldes at denne arten trolig blir utkonkurrert av den aggressive arten O. novo-ulmi.", "description": "Ophiostoma ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum (konidier) (Buisman 1932). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som kan foregå i grenvinkler rundt 1-2 cm tykke." }, { "kode": "FA3-N-990", "scientific_name": "Opilio canestrinii", "norwegian_name": "gulrotvevkjerring", "authority": "(Thorell, 1876)", "taxon_id": 79955, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 3.09, "conclusion": "Gulrotvevkjerring er en art som har vist seg å kunne spre seg raskt, og som i hvert fall stedvis vil kunne ha negativ påvirkning på stedegne, delvis truete, arter. Den er derfor vurdert til å utgjøre en svært høy risiko.", "description": "Gulrotvevkjerring, Opolio canestrinii, er opprinnelig fra Italia og begynte å spre seg nordover etter andre verdenskrig. På 1980-tallet fant man arten i Danmark og Sverige, og første funnet i Norge ble gjort i 2008. Arten forekommer fremst i miljøer med sterk menneskelig påvirkning, som på husvegger og i hager/parker." }, { "kode": "FA3-N-991", "scientific_name": "Opilio ruzickai", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 79951, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-720", "scientific_name": "Opsius stactogalus", "norwegian_name": "", "authority": "Fieber, 1866", "taxon_id": 70527, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Opsius stactogalus er en sikade som finnes på tamarisk, og arten finnes også på klåved Myricaria germanica (Nickel 2003). Arten er påvist i Botanisk hage i Oslo i 1960 (Ossiannilsson 1983). Arten er siden ikke påvist i Norge. Importen av tamarisk til Norge er i dag svært begrenset, siden det er klimatiske begrensninger knyttet til dyrking av denne arten. Dette vil også begrense invasjonspotensiale til sikaden. Med et varmere klima vil invasjonspotensialet øke. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Opsius stactogalus er en sikade som finnes på tamarisk, og arten finnes også på klåved Myricaria germanica (Nickel 2003)." }, { "kode": "FA3-N-1652", "scientific_name": "Origanum majorana", "norwegian_name": "merian", "authority": "L.", "taxon_id": 134900, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2318", "scientific_name": "Origanum vulgare prismaticum", "norwegian_name": "gresk bergmynte", "authority": "Gaudin", "taxon_id": 134901, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Gresk bergmynte har ingen kjent økologisk risiko. Vi kategoriserer den som en dørstokk'art'.", "description": "Gresk bergmynte Origanum vulgare subsp. prismaticum er en flerårig krydderurt. Arten reproduserer med frø, men kan kanskje være for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge. Arten kommer opprinnelig fra Sør-Europa og Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia)." }, { "kode": "FA3-N-721", "scientific_name": "Orius insidiosus", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1832)", "taxon_id": 69361, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-612", "scientific_name": "Orius laevigatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fieber, 1860)", "taxon_id": 69360, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1654", "scientific_name": "Ornithogalum narbonense", "norwegian_name": "betlehemstjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 59410, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1655", "scientific_name": "Ornithogalum nutans", "norwegian_name": "nikkestjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 59411, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1897, "conclusion": "Nikkestjerne medfører ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Nikkestjerne Ornithogalum nutans kommer fra Sørøst-Europa (Balkan) og Tyrkia. Den er en flerårig urt med frøreproduksjon og med klonal vekst ved deling av knoller. Den er innført som prydplante, men er nå nesten ikke i bruk i hager i Norge. Arten kan reprodusere i landet, men ingen av de kjente forekomstene er blitt helt permanente. Arten er imidlertid ikke ettersøkt i nyere tid." }, { "kode": "FA3-N-1653", "scientific_name": "Ornithogalum umbellatum", "norwegian_name": "fuglestjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 102593, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1834, "conclusion": "Arten vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av sitt invasjonspotensial.", "description": "Fuglestjerne Ornithogalum umbellatum (tidligere O. angustifolium) kommer fra Sør-Europa og Middelhavsområdet. Arten er en flerårig laukplante. Formeringen skjer delvis med frø, men mer med deling av lauker. Frøene kan maurspres over kortere distanser, og kanskje opp til 50-100 m. Arten er kommet inn som hagestaude og etablerer seg lett i høgvokst grasmark og lysåpen skog med middels næringsnivå og fuktighet. Arten er også funnet i dyneeng (Ro Karmøy)." }, { "kode": "FA3-N-1656", "scientific_name": "Ornithopus compressus", "norwegian_name": "flatfugleklo", "authority": "L.", "taxon_id": 61973, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Flatfugleklo har ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Flatfugleklo Ornithopus compressus er en ettårig art fra Middelhavsområdet. Arten har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1657", "scientific_name": "Ornithopus perpusillus", "norwegian_name": "dvergfugleklo", "authority": "L.", "taxon_id": 61974, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1658", "scientific_name": "Ornithopus pinnatus", "norwegian_name": "gul fugleklo", "authority": "(Mill.) Druce", "taxon_id": 61975, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1659", "scientific_name": "Ornithopus sativus", "norwegian_name": "fugleklo", "authority": "Brot.", "taxon_id": 61976, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1888, "conclusion": "Fugleklo har ingen kjent økologisk risiko. Den kategoriseres som en dørstokkart.", "description": "Fugleklo Ornithopus sativus kommer fra det vestlige Middelhavsområdet. Arten er ettårig og reproduserer med frø. Den kan trolig reprodusere i landet, noe som er tydelig på den første forekomsten som eksisterte i hvert fall fra 1888 til 1894 (Ho Bergen: Fantoft). Arten har trolig potensial for å etablere bestand i Norge, men har ikke gjort det de siste 70 år. Arten vurderes derfor som en dørstokk-art." }, { "kode": "FA3-N-1660", "scientific_name": "Orobanche caryophyllacea", "norwegian_name": "mauresnylterot", "authority": "Sm.", "taxon_id": 134903, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1661", "scientific_name": "Orobanche elatior", "norwegian_name": "knoppurtsnylterot", "authority": "Sutton", "taxon_id": 134904, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1970, "conclusion": "Orobanche elatior utgjør neppe noen økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Snylterot-arten Orobanche elatior er en flerårig urt med frøformering. Om den formerer seg med frø i Norge, er usikkert. Arten har stabil forekomst som parasitt på en eller flere innførte frøstjerne-arter Thalictrum i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. I tidligere år ble den funnet i \"Systemet\", men i senere år er den bare sett i en annen avdeling. Dette skyldes ikke nødvendigvis frøformering: den kan ha fulgt med under omflytting av planter i hagen." }, { "kode": "FA3-N-1662", "scientific_name": "Orobanche gracilis", "norwegian_name": "blodsnylterot", "authority": "Sm.", "taxon_id": 62408, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "ca 1925-1932", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1663", "scientific_name": "Orobanche hederae", "norwegian_name": "bergflettesnylterot", "authority": "Duby", "taxon_id": 62409, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Bergflettesnylterot har ingen kjent økologisk risiko de neste 50 årene.", "description": "Bergflettesnylterot Orobanche hederae kommer fra Vest- og Sør-Europa og Middelhavsområdet. Arten er en flerårig urt med frøreproduksjon. Bergflettesnylterot er en spesifikk parasitt på bergflette Hedera helix og andre arter og slekter i bergflettefamilien Araliaceae. Den mangler klorofyll og snylter næring fra vertsplantene." }, { "kode": "FA3-N-1664", "scientific_name": "Orobanche lucorum", "norwegian_name": "berberissnylterot", "authority": "A.Braun", "taxon_id": 62410, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1946, "conclusion": "Berberissnylterot vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur (dessuten er vertsplanten en fremmed art, sjøl om den kom før 1800).", "description": "Berberissnylterot Orobanche lucorum kommer fra Øst-Alpene. Arten er en flerårig urt med frøreproduksjon. Den mangler klorofyll og snylter næring fra andre planter. Den er en spesifikk parasitt på berberis Berberis vulgaris." }, { "kode": "FA3-N-19", "scientific_name": "Orthodontium lineare", "norwegian_name": "", "authority": "Schwägr.", "taxon_id": 79978, "species_group": "Moser", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Orthodontium lineare er ennå ikke kjent fra Norge, men forekommer på vestkysten av Sverige, Mellom-Europa og i Storbritania. Det er ikke kjent noen negative økologiske effekter av arten så langt og det forventes ikke at det vil bli negative effekter i Norge når den eventuelt kommer hit. Selv om artene produserer sporer har den ikke etablert seg i Norge. Arten vurderes derfor å ha lav risiko (LO).", "description": "Denne bladmosen er en dørstokkart. Den forekommer på sandjord og humusrik jord, i tillegg til å vokse på liggende død ved og basis av trær. Den produserer sporer regelmessig." }, { "kode": "FA3-N-3251", "scientific_name": "Orthoperus nigrescens", "norwegian_name": "", "authority": "Stephens, 1829", "taxon_id": 7463, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-373", "scientific_name": "Oryctes nasicornis", "norwegian_name": "neshornbille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 10597, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1850, "conclusion": "Nesehornbille Oryctes nasicornis har vært etablert i Norge i mer enn 100 år, men finnes kun spredt på Østlandet. Den er i dag hovedsakelig knyttet til varm kompost og sagflishauger, men kan potensielt gå i død ved som er dens opprinnelige habitat. Det er ikke påvist negative økologiske effekter knyttet til dette. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Nesehornbille Oryctes nasicornis er opprinnelig knyttet til vedlivsmedier i Middelhavsområdet, men har ekspandert nordover der den er i stand til å utnytte andre habitater som ansamlinger av møkk og sagflis." }, { "kode": "FA3-N-162", "scientific_name": "Oryctolagus cuniculus", "norwegian_name": "kanin", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 31109, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1850, "conclusion": "Villkaninen (Oryctolagus cuniculus) har som villform kun overlevd på en lokalitet i Norge, på Fedje i Hordaland. På alle andre lokaliteter hvor arten ble satt ut på slutten av 1800-tallet synes den å ha dødd ut seinest på 1980-tallet. Det har også vært satt ut tamkaniner en rekke steder opp gjennom årene, spesielt på øyer langs kysten. Disse kan etablere mindre bestander på øyene, men synes ikke å etablere bestander på fastlandet. Kaninen er et av de minst studerte av de norske landpattedyrene, og selv fra Fedje, hvor arealet er begrenset og situasjonen relativt oversiktelig, synes det ikke å være publisert bestandstall. Arten kan ha potensielt stor effekt på økosystemet gjennom graving av underjordiske ganger, smittepredning både innenfor arten, men også til arter som hare, smågnagere og andre arter. Gitt kaninens potensial som smittespreder scorer den på nivå 3 på I-kriteriet (overføring av patogener og parasitter), da for eksempel kaninsykdommen Rabbit Hemorrhagic Disease (RHDV2) ikke tidligere er påvist hos hare i Norge. På bakgrunn av disse forholdene har vi vurdert villkanin til \"høy risiko\" (HI).", "description": "Villkanin (Oryctolagus cuniculus) har fra sin opprinnelige utbredelse i Sør-Europa og Nordvest-Afrika. Den har blitt satt ut mange steder i forskjellige verdensdeler, hvorav utsettinger og effekter av dette i Australia er mest kjent. Kanin kan være en viktig kilde til sykdomsspredning i form av parasitter og patogener. Nylig har det blitt dokumentert at kaninsykdommen Rabbit Hemorrhagic Disease (RHDV2) har blitt overført til sørhare (Camarda mfl. 2014, Hall mfl. 2017). Imidlertid er bestanden av villkanin i Norge isolert på Fedje, Hordaland og en slik smitteoverføring er derfor svært lite sannsynligfra disse. Om rømte og/eller utsatta tamkaniner kan være potensielle smittekilder er ikke kjent." }, { "kode": "FA3-N-2215", "scientific_name": "Oryzaephilus mercator", "norwegian_name": "sagtannet melbille", "authority": "(Fauvel, 1889)", "taxon_id": 8050, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2216", "scientific_name": "Oryzaephilus surinamensis", "norwegian_name": "sagtannet nøttebille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 8051, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-993", "scientific_name": "Ostearius melanopygius", "norwegian_name": "", "authority": "(O. Pickard-Cambridge, 1880)", "taxon_id": 2880, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 17.09, "conclusion": "Ostearius melanopygius kommer troligvis fortsatt å komme med importer til landet. Dessuten spredes arten ofte gjennom luften (Spider Recording Scheme/British Arachnological Society 2017), og vil derfor kunne spre seg gjennom hele landet. Arten er knytta til varme miljøer, slik at et varmere klima vil underlette for mer etablering utendørs. Den er derfor vurdert til å utgjøre en potensielt høy risiko. Ostearius melanopygius er også satt opp som fremmed art i Europa (DAISIE 2009, Nentwig 2015).", "description": "Ostearius melanopygius er en kosmopolitisk art under spredning, men med en uklar opprinnelse. Arten er knyttet til menneskeskapte miljøer og har blitt funnet bland annet innendørs i bolighus, i drivhus og i søppelfyllinger og komposter utendørs." }, { "kode": "FA3-N-2653", "scientific_name": "Osteospermum jucundum", "norwegian_name": "spansk margeritt", "authority": "(E.Phillips) Norl.", "taxon_id": 85745, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1055", "scientific_name": "Ostrea chilensis", "norwegian_name": "", "authority": "Philippi, 1846", "taxon_id": 86545, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "O. chilensis er en dørstokkart for Norge med nærmeste lokalitet i Wales. Arten har ingen kjent økologisk effekt på stedegne arter, er svært utsatt for parasitten Bonamia exitiosa og har et begrenset invasjonspotensiale. O. chilensis er derfor vurdert til lav risiko (LO).", "description": "Ostrea chilensis er en østersart som kan vokse på hardbunn, grus-og steinbunn og bløtbunn fra tidevannssonen og ned til ca 15m dyp. O. chilensis er av noen forfattere regnet som et synonym til Tiostrea lutaria, mens andre regner at de er ulike arter. Her er de betraktet som samme art.O. chilensis krever minst 2 måneder med temperaturer over 14 C for å gyte. Arten er vanligvis protandrisk-, men kan være alternerende hermafroditt. O. chilensis har sin naturlige utbredelse på New Zealand, og ble introdusert til nord-Wales der den ble holdt i karantene. Individer av arten ble første gang satt ut i naturen i Wales i 1963, men døde etter en streng vinter. Et nytt forsøk ble gjort i 1970 hvor individer fra Wales ble satt ut i Menai Strait (Wales). Arten har overlevd der og så spredd seg i nærområdet, hvor nye funn har dokumentert spredning på ca 1 km i året. Det bør bemerkes at dette er i en lokalitet med ekstrem sterk tidevannsstrøm 4 ganger i døgnet." }, { "kode": "FA3-N-3137", "scientific_name": "Othocallis mischtschenkoana", "norwegian_name": "", "authority": "(Grossh.) Speta", "taxon_id": 140873, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2017, "conclusion": "'Perserblåstjerne' har ingen kjent økologisk risiko. Den kategoriseres som en dørstokkart fordi det foreløpig bare er påvist reproduserende i Botanisk hage i Oslo (på \"produksjonsareal\").", "description": "'Perserblåstjerne' Othocallis mischtschenkoana er en nokså hardfør flerårig løkplante fra Kaukasus og Iran. Den har trolig effektiv frøreproduksjon og danner kloner lokalt ved deling av løker. Frøene sprer seg med maur over korte distanser." }, { "kode": "FA3-N-1666", "scientific_name": "Othocallis siberica", "norwegian_name": "russeblåstjerne", "authority": "(Haw.) Speta", "taxon_id": 134921, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1893, "conclusion": "Russeblåstjerne vurderes til høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et høyt invasjonspotensiale og en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning. Dette er en endring fra vurderingen i 2012 (potensielt høg risiko), og dette skyldes at vi denne gangen vurderer at arten har en viss fortreningseffekt ved sine store renbestander.", "description": "Russeblåstjerne Othocallis siberica er en meget hardfør flerårig løkplante fra Russland og Sibir. Den har effektiv frøreproduksjon og vegetativ reproduksjon ved deling av løker. Frøene spres med maur over korte til middels distanser, kanskje opptil 50-100 m." }, { "kode": "FA3-N-54", "scientific_name": "Otiorhynchus armadillo", "norwegian_name": "", "authority": "(Rossi, 1792)", "taxon_id": 8745, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rotsnutebilla Otiorhynchus armadillo er nylig etablert i Norge og kan potensielt gjøre skade på hageplanter. Den har trolig liten økologisk effekt i naturlige systemer. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rotsnutebilla Otiorhynchus armadillo har nylig etablert seg i Norge. Mange Otiorhynchus-arter har spredt seg over store områder det siste tiåret som en følge av økt import/eksport av grøntanleggsplanter med jord." }, { "kode": "FA3-N-3285", "scientific_name": "Otiorhynchus armatus", "norwegian_name": "", "authority": "Boheman, 1843", "taxon_id": 8746, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2417", "scientific_name": "Otiorhynchus aurifer", "norwegian_name": "", "authority": "Boheman, 1843", "taxon_id": 85528, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Rotsnutebilla Otiorhynchus aurifer kan forventes å spre seg til Norge gjennom importerte planter, men utgjør trolig ingen økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rotsnutebilla Otiorhynchus aurifer er knyttet til hageplanter." }, { "kode": "FA3-N-2628", "scientific_name": "Otiorhynchus corruptor", "norwegian_name": "", "authority": "(Host, 1789)", "taxon_id": 85812, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2418", "scientific_name": "Otiorhynchus crataegi", "norwegian_name": "", "authority": "Germar, 1824", "taxon_id": 8749, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Rotsnutebilla Otiorhynchus crataegi er ikke påvist i Norge, men har hatt en rask spredning i Europa de siste årene som en følge av økt handel med grøntanleggsplanter. Den vil sannsynligvis komme til Norge også etterhvert slik som flere andre rotsnutebiller har gjort de siste årene, men vil trolig ha problemer med å etablere seg utenfor hager og menneskeskapte grøntanlegg med vertsplanter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rotsnutebilla Otiorhynchus crataegi er knyttet til hageplanter, særlig liguster." }, { "kode": "FA3-N-55", "scientific_name": "Otiorhynchus indefinitus", "norwegian_name": "", "authority": "Reitter, 1912", "taxon_id": 141390, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rotsnutebilla Otiorhynchus dieckmanni er påvist to ganger i Norge som blindpassasjer på Thuja sp. fra Nederland (Sæthre et al. 2010). Arten kan gjøre skade på hageplanter, men det er ikke påvist negative økologiske effekter knyttet til naturlige økosystemer. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rotsnutebilla Otiorhynchus dieckmanni er knyttet til hageplanter. Mange Otiorhynchus-arter har spredd seg over store områder det siste tiåret som en følge av økt import/eksport av grøntanleggsplanter med jord." }, { "kode": "FA3-N-3284", "scientific_name": "Otiorhynchus lugdunensis", "norwegian_name": "", "authority": "Boheman, 1843", "taxon_id": 8757, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Rotsnutebilla Otiorhynchus lugdunensis er en av mange rotsnutebiller som er i spredning. Disse vil kunne gjøre skade på hageplanter, men det er ikke kjent at de vil kunne utgjøre noen økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko", "description": "Rotsnutebilla Otiorhynchus lugdunensis lever på hageplanter." }, { "kode": "FA3-N-3283", "scientific_name": "Otiorhynchus pseudonothus", "norwegian_name": "", "authority": "Apfelbeck, 1897", "taxon_id": 94860, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Otiorhynchus pseudonothus er ikke påvist i Norge, men har hatt en rask spredning i Europa de siste årene som en følge av økt handel med grøntanleggsplanter. Noen stor økologisk risiko vil arten mest sannsynlig ikke utgjøre.", "description": "Otiorhynchus pseudonothus er en av mange rotsnutebiller som er i spredning og som lever på hageplanter. O.pseudonothus (salicicola) er både utseendemessig veldig lik O.armadillo som allerede er påvist i Norge (Staverløkk 2010)." }, { "kode": "FA3-N-2420", "scientific_name": "Otiorhynchus smreczynskii", "norwegian_name": "", "authority": "Cmoluch, 1968", "taxon_id": 85527, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Rotsnutebilla Otiorhynchus smreczynskii er ikke påvist i Norge, men har hatt en rask spredning i Europa de siste årene som en følge av økt handel med grøntanleggsplanter. Den vil sannsynligvis komme til Norge også etterhvert slik som flere andre rotsnutebiller har gjort de siste årene, men vil trolig ha problemer med å etablere seg utenfor hager og menneskeskapte grøntanlegg med vertsplanter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rotsnutebilla Otiorhynchus smreczynskii er knyttet til hageplanter." }, { "kode": "FA3-N-2421", "scientific_name": "Otiorhynchus tenebricosus", "norwegian_name": "", "authority": "(Herbst, 1784)", "taxon_id": 94858, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2474", "scientific_name": "Ovibos moschatus", "norwegian_name": "moskusfe", "authority": "(Zimmermann, 1780)", "taxon_id": 31267, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Dersom moskusfeet (Ovibos moschatus) fikk anledning til å spre seg fritt, ville det potensielt kunne finne mange egnede leveområder i den norske fjellheimen (Asbjørnsen mfl. 2005). Arten ville imidlertid sannsynligvis bli begrenset av snømengden om vinteren (vinterbeiter på vindeksponerte fjellrabber). Selv om dette er en fremmed, innført art som ikke har vært naturlig utbredt i landet på flere tusen år, er det uttalt politikk at den etablerte bestanden på Dovrefjell (etablert 1947-1953) skal forvaltes innen et definert kjerneområde hvor bestanden skal få utvikle seg mest mulig naturlig. Forvaltningspraksisen innebærer lav terskel for å felle dyr som beveger seg ut av kjerneområdet. Det er heller ikke påvist noen negative økologiske effekter av moskusfe på Dovrefjell. På bakgrunn av dette, og fordi det er enkelt å gjennomføre slike bestandsregulerende tiltak, vurderes spredningspotensialet som tilnærmet null. Arten blir som en følge av dette klassifisert som \"lav risiko\" (LO).", "description": "Moskusfe (Ovibos moschatus) hører naturlig hjemme i høyarktiske deler av Canada og Grønland. Arten fantes i Norge for 30 000 til 100 000 år siden, og dagens bestand stammer fra dyr innført fra Grønland i årene 1947-1953 (Wildhagen 1949). Arten forvaltes i dag i et område på 340 km² på Dovrefjell." }, { "kode": "FA3-N-759", "scientific_name": "Ovis aries musimon", "norwegian_name": "muflon", "authority": "Pallas, 1811", "taxon_id": 31270, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1960, "conclusion": "Muflon (Ovis aries musimon) er vurdert som \"lav risiko\" (LO), den samme vurderingen som i 2012, fordi den har en lav sannsynlighet for etablering i Norge og relativt lav økologisk effekt på stedegne arter. Arten finnes i dag kun i inngjerde parker. Det er lite trolig at rømte individer vil kunne etablere seg i Norge. Vi må anta at de vil bli skutt ganske omgående, da jakt er tillatt i hele landet fra 25. september til 23. desember.", "description": "Muflon (Ovis aries musimon) regnes som stamformen til tamsau. Muflon fantes i steinalderen i Mellom-Europa fra Frankrike og Spania i vest til Ungarn i øst. Den ble etter hvert utryddet på fastlandet gjennom jakt og naturendringer, og bare mindre bestander ble igjen på de to middelhavsøyene Corsica og Sardinia. På 1700-tallet ble muflon innført til mange europeiske land, særlig Tyskland, først og fremst som jaktobjekt og parkvilt (Bevanger 2005). Finnes i dag over store deler av Europa inkludert Danmark og Sverige. Muflon har et stort potensielt leveområde i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3334", "scientific_name": "Oxalis adenophylla", "norwegian_name": "", "authority": "Gillies ex Hook. & Arn.", "taxon_id": 139637, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Oxalis adenophylla utgjør ingen risiko i norsk natur.", "description": "Gaukesyre-arten Oxalis adenophylla er en småvokst, flerårig urt fra sørlige Andes og Patagonia. Den har frøformering og er sterkt antydet å ha dette også i norsk natur. Utafor hager er den bare funnet på én dumpeplass for hageavfall." }, { "kode": "FA3-N-1667", "scientific_name": "Oxalis articulata", "norwegian_name": "brasilgjøkesyre", "authority": "Savigny", "taxon_id": 62841, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1967, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1668", "scientific_name": "Oxalis corniculata", "norwegian_name": "krypgjøkesyre", "authority": "L.", "taxon_id": 134922, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1887, "conclusion": "Krypgaukesyre utgjør derfor ingen økologisk risiko i dag, og neppe de kommende tiår heller.", "description": "Krypgaukesyre Oxalis corniculata har en vid utbredelse i alle tropiske og subtropiske områder, men er nå også vidt utbredt som ugras i varmtempererte områder. Arten er ettårig og reproduserer med frø i Norge, men bare på gunstige steder i gunstige år og trolig sjelden to eller flere år på rad. Arten produserer store mengder frø under gunstige betingelser, og frøene kan spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1669", "scientific_name": "Oxalis dillenii", "norwegian_name": "skjermgjøkesyre", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 134923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1862, "conclusion": "Skjermgaukesyre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Skjermgaukesyre Oxalis dillenii stammer fra østlige Nord-Amerika. Den er ettårig og setter spiredyktige frø, og arten har reprodusert enkelte år i Norge. Arten er nesten hardfør nok til å kunne etablere mange permanente bestander." }, { "kode": "FA3-N-1670", "scientific_name": "Oxalis pes-caprae", "norwegian_name": "kappgjøkesyre", "authority": "L.", "taxon_id": 62844, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1671", "scientific_name": "Oxalis stricta", "norwegian_name": "stivgjøkesyre", "authority": "L.", "taxon_id": 134925, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1862, "conclusion": "Stivgaukesyre vurderes til potensielt høg risiko (med usikkerhet ned til låg), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er ikke forventet noen som helst økologiske skadevirkninger av denne arten.", "description": "Stivgaukesyre Oxalis stricta stammer fra Øst-Asia og Nord-Amerika. Arten er ettårig med effektiv frøreproduksjon. Frøene henger fast i sko og hjul på kjøretøyer, og spres med trafikk." }, { "kode": "FA3-N-2992", "scientific_name": "Oxalis triangularis papilionacea", "norwegian_name": "", "authority": "(Hoffmanns. ex Zucc.) Lourteig", "taxon_id": 105249, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-972", "scientific_name": "Oxidus gracilis", "norwegian_name": "", "authority": "(C. L. Koch, 1847)", "taxon_id": 31467, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1886, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-115", "scientific_name": "Oxybasis glauca salina", "norwegian_name": "skaftblåmelde", "authority": "(Standl.) Mosyakin", "taxon_id": 134928, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1971, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-753", "scientific_name": "Oxybasis rubra", "norwegian_name": "rødmelde", "authority": "(L.) S.Fuentes, Uotila & Borsch", "taxon_id": 134929, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1861, "conclusion": "Rødmelde har én eller noen svært få stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon), men utgjør ingen økologisk risiko.", "description": "Rødmelde Oxybasis rubra (tidligere Chenopodium rubrum) er ettårig og reproduserer med frø. Den har stor frøproduksjon og trolig frøbank. Arten er vidt utbredt i Eurasia, hjemlig i hvert fall nord til Sør-Skandinavia, og med en vikarierende art eller rase i Nord-Amerika. Den vokser nesten bare på skrotemark, men kan en sjelden gang gå ned på havstrand. Den er salttolerant." }, { "kode": "FA3-N-120", "scientific_name": "Oxybasis urbica", "norwegian_name": "bymelde", "authority": "(L.) S.Fuentes, Uotila & Borsch", "taxon_id": 105653, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1824, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2150", "scientific_name": "Oxycarenus lavaterae", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1787)", "taxon_id": 85510, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Oxycarenus lavaterae er en tege med opprinnelses rundt middelhavet. De siste 20 årene har den spredt seg nordover i Europa, og som også er funnet i Finland (Rabitsch 2008). Den er i Nord-Europa først og fremst knyttet til lind (Tilia cordata). Arten kan danne store ansamlinger ved migrasjon. Den kan muligens etablere seg i Norge, men det er ikke kjent noen økologiske effekter av arten. Arten vurderes derfor til Ingen kjent risiko.", "description": "Oxycarenus lavaterae er en tege med opprinnelses rundt middelhavet. De siste 20 årene har den spredt seg nordover i Europa, og som også er funnet i Finland (Rabitsch 2008). Den er i Nord-Europa først og fremst knyttet til lind (Tilia cordata)." }, { "kode": "FA3-N-1065", "scientific_name": "Oxychilus draparnaudi", "norwegian_name": "storglanssnegl", "authority": "(Beck, 1837)", "taxon_id": 79670, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "<1890", "conclusion": "Storglanssnegl har etablert seg mange steder i Norge og man kan forvente ytterligere spredning, særlig i Sør-Norge. Den kan ha stor effekt på stedegne snegler, selv om den først og fremst er kjent fra hager, parker og jordbruksområder. Arten er derfor vurdert til \"høy risiko\".", "description": "Storglanssnegl, Oxychilus draparnaudi (Zonitidae), er i likhet med andre glanssnegler delvis rovdyr som blant annet spiser andre snegler (Barker og Efford 2002). Arten kommer opprinnelig fra vestlige deler av Europa." }, { "kode": "FA3-N-2481", "scientific_name": "Oxytelus migrator", "norwegian_name": "", "authority": "Fauvel, 1904", "taxon_id": 12300, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Kortvingen Oxytelus migrator er påvist kun en gang i Norge (Ødegaard et al. 2009). Den har spredt seg i Europa de siste 30 år, men ser ut til å ha stoppet opp noe de siste 10 årene (Ødegaard & Tømmerås 2000). Ingen økologisk effet påvist. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kortvingen Oxytelus migrator er knyttet til råtnende organisk materiale. Særlig komposter iblandet grønnsaker og møkk." }, { "kode": "FA3-N-318", "scientific_name": "Oxyura jamaicensis", "norwegian_name": "stivhaleand", "authority": "(J. F. Gmelin, 1789)", "taxon_id": 3487, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Stivhaleanda er ikke observert i Norge på flere år. Økologisk effekt (konkurranse) ansees å være liten, og hybridisering er trolig uproblematisk for norske arter. Siden hvithodeanda ikke finnes i Norge, har vi ikke vurdert problematikk rundt hybridisering med denne arten i risikovurderingen. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien \"lav risiko\" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt). Stivhaleanda ble i 2016 plassert på EU sin liste over uønskede arter, hvor den figurerer sammen med tre andre fuglearter (http://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm)", "description": "Stivhaleanda er naturlig hjemmehørende i Nord-Amerika. Den finnes i ulike typer våtmarker, ofte vegetasjonsrike innsjøer og dammer. Den ble introdusert til Storbritannia, hvor den begynte å hekke i det fri i 1960. Bestanden økte til 50-60 par med i alt 300-350 individer i 1975, 2400 individer på slutten av 1980-tallet og til ca. 3500 individer i 1993 (Banks et al. 2008). Stivehaleanda spredte seg til mange europeiske land fra den britiske bestanden. På grunn av stor innsats i å redusere bestanden, hadde bestanden i Storbriannia blitt redusert til 18-24 par i 2012, 7-8 par i 2013 og kun 5-6 par i 2014 (Holling 2017)." }, { "kode": "FA3-N-3212", "scientific_name": "Pachycordyle navis", "norwegian_name": "", "authority": "(Millard, 1959)", "taxon_id": 140890, "species_group": "Nesledyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Pachycordyle navis er observert i nærliggende havområder (Danmark og Sverige) og kan spres til Norge med skipsfart. Arten danner tette kolonier på fast substrat i brakkvannsmiljøer, men har ingen kjent økologisk effekt. Basert på artens begrensede invasjonspotensial er P. navis vurdert til kategorien lav risiko (LO). Det er artens evne til etablering i Norske havområder som er utslagsgivende for vurderingen.", "description": "Pachycordyle navis er en liten hydroide, med livssyklus dominert av det bunnlevende polyppstadiet. Polyppene vokser på alger, konstruksjoner, skipsskrog, drivved og andre harde bunnsubstrat. P. navis forekommer i områder med brakkvann og tåler saltholdighet helt ned til 8 psu. Systematikken hos arten har blir revidert flere ganger og arten har flere synonyme navn i litteraturen. Flere av artene i denne slekten er vanskelig å skille, og genetiske analyser er nødvendig for sikker artsbestemmelse. Siste taksonomiske revisjon ble gjennomført av av Schuchert (2004, 2007) og Calder (2012).Arten har trolig en Ponto-Caspisk opprinnelse (Svartehavet). Arten er funnet i sørAfrika (Millard 1975), Østersjøen (Thiel 1962), Danmark (Rasmussen 1973.), Britiske øyer (Barnes 1994),Tyskland (Thiel 1962), Nederland (Wolff, 2005) og på svenske vestkysten (Calder 2012)." }, { "kode": "FA3-N-3266", "scientific_name": "Pachyrhinus lethierryi", "norwegian_name": "", "authority": "(Desbrochers, 1875)", "taxon_id": 138896, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Pachyrhinus lethierryi er en av flere grønne løvsnutebiller som har spredt seg de senere årene. Dersom disse artene etablerer seg hos oss har de ofte stor evne til å spre seg og få store bestander siden de er polyfage. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Pachyrhinus lethierryi er en av flere grønne løvsnutebiller som har spredt seg de senere årene. Først og fremst knyttet til Thuja, men kan trolig skifte til hjemmehørende vertsplanter om den sprer seg i naturen." }, { "kode": "FA3-N-1672", "scientific_name": "Pachysandra terminalis", "norwegian_name": "vinterglans", "authority": "Siebold & Zucc.", "taxon_id": 84843, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-69", "scientific_name": "Pacifastacus leniusculus", "norwegian_name": "signalkreps", "authority": "(Dana, 1852)", "taxon_id": 79815, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2006, "conclusion": "Signalkreps er etablert i Norge, og i de lokaliteter den er etablert er den europeiske edelkrepsen utryddet. Dette skyldes i de norske tilfellene at signalkreps er bærer av krepsepest. Arten er vurdert til svært høy risiko (SE).", "description": "Signalkreps er svært lik den norske edelkrepsen (Astacus astacus). Signalkreps har imidlertid et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode-og ryggskjold. Voksen signalkreps har i tillegg en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis." }, { "kode": "FA3-N-1676", "scientific_name": "Paeonia officinalis", "norwegian_name": "bondepion", "authority": "L.", "taxon_id": 145742, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3332", "scientific_name": "Paeonia ×suffruticosa", "norwegian_name": "", "authority": "Andrews", "taxon_id": 141042, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2017, "conclusion": "Trepion vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble den ikke realitetsvurdert. Den gang var den ikke kjent med frøreproduksjon i Norge.", "description": "Trepion Paeonia x suffruticosa er trolig en hagehybrid fra Kina. Arten har frøformering. Den dyrkes en del som prydbusk i kyststrøk i Norge og er nå påvist med frøformering utendørs i Norge. Den kategoriseres derfor som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2737", "scientific_name": "Palaemon macrodactylus", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85397, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "P. macrodactylus er en dørstokkart som er etablert i estuarier omkring Nordsjøen. Arten har stort invasjonspotensial, men utenlandske studier tyder på liten økologisk effekt. Arten er derfor vurdert til \"Potensiell høy risiko\" (PH).", "description": "Palaemon macrodactylus er en reke som er naturlig hjemmehørende i estuarier med bløtt bunnsediment. i Asia (Japan, Kina, Korea). Den er siden 1950-tallet blitt spredd til Australia, Amerika og fra 1990-tallet også til Europa. I Europa ble den først oppdaget i estuarier i England og Spania omkring 2000, men har der vært tilstede fra 1990-tallet (Ashelby m.fl. 2004, 2013, Cuesta m.fl. 2004). Senere er den rapportert fra Belgia (d'Udekem d'Acoz m.fl. 2005), Frankrike (Beguer m.fl. 2007), Tyskland (Gonzales-Ortegon m.fl. 2007) og Østersjøen (Janas og Tutak 2014). Trolig har arten blitt overført til Europa ved flere separate introduksjoner (Lavesque m.fl. 2010). Artens nåværende utbredelse i nord-Europa er mest sannsynlig en blanding av multiple introduksjoner og spredning ved larvetransport (Ashelby m.fl. 2013)." }, { "kode": "FA3-N-2888", "scientific_name": "Pallasiola quadrispinosa", "norwegian_name": "firetornet istidskreps", "authority": "(G. O. Sars, 1867)", "taxon_id": 79208, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Firetornet istidskreps har lavt invasjonspotensiale, men kan trolig utkonkurrere nordlig marflo og overføre parasitter. Dette er imidlertid ikke dokumentert i Norge og arten vurderes derfor å ha lav økologisk risiko (LO).", "description": "Pallasiola (Pallasea) quadrispinosa er en nord-europeisk art som finnes naturlig i deler av Sør-Norge. Arten, som regnes som regionalt fremmed i Midt-Norge, ble utilsiktet satt ut i noen regulerte innsjøer i Trøndelag i forbindelse med overføring av mysis på 1960- og 70-tallet. Hensikten med utsettingene av mysis var å gi et næringstilskudd til fisk etter at næringstilbudet i innsjøene ble redusert som følge av vassdragsregulering." }, { "kode": "FA3-N-2217", "scientific_name": "Palorus ratzeburgii", "norwegian_name": "", "authority": "(Wissmann, 1848)", "taxon_id": 9761, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2218", "scientific_name": "Palorus subdepressus", "norwegian_name": "", "authority": "(Wollaston, 1864)", "taxon_id": 9762, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2584", "scientific_name": "Panaeolus cyanescens", "norwegian_name": "", "authority": "(Berk. & Broome) Sacc.", "taxon_id": 85718, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ingen", "conclusion": "\"Blånende flekkskivesopp\" Panaeolus cyanescens vurderes som en dørstokkart, pga. introduksjoner for dyrking og tilhørende dumping av avfall.", "description": "\"Blånende flekkskivesopp\" Panaeolus cyanescens er en tropisk-subtropisk, saprotrof sopp. Den inneholder det hallusinogene stoffet psilocybin og brukes som narkotikum. Levende sopper eller sporer kan bestilles på Internett og er gjenstand for \"hjemmekulturer\" enten til eget bruk eller for videresalg. Besittelse og bruk av soppen er illegal." }, { "kode": "FA3-N-3342", "scientific_name": "Panaphis juglandis", "norwegian_name": "", "authority": "(Goeze, 1778)", "taxon_id": 92750, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Panaphis juglandis ble påvist i Botanisk hage i oslo i 2014 (Magnussen & Hansen 2014). Dette er foreløpig eneste kjente lokalietet for denne arten. P. juglandis lever på valnøtt, som er ansett som en fremmed art i Norge. Invasjonspotensialet er begrenset og det er ikke kjent økologsike effekter på stedeget biologisk mangefold. Arten vurderes derfor til Ingen kjent risiko.", "description": "Panaphis juglandis ble påvist i Botanisk hage i oslo i 2014 (Magnussen & Hansen 2014). Dette er foreløpig eneste kjente lokalietet for denne arten. P. juglandis lever på valnøtt, som er ansett som en fremmed art i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2687", "scientific_name": "Panchlora nivea", "norwegian_name": "kubansk banankakerlakk", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 71771, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1677", "scientific_name": "Panicum capillare", "norwegian_name": "heksehirse", "authority": "L.", "taxon_id": 60067, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1910, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1678", "scientific_name": "Panicum miliaceum", "norwegian_name": "hirse", "authority": "L.", "taxon_id": 60068, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2803", "scientific_name": "Pantherophis guttatus", "norwegian_name": "kornsnok", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 140165, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3287", "scientific_name": "Pantomorus cervinus", "norwegian_name": "", "authority": "(Boheman, 1840)", "taxon_id": 8719, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2319", "scientific_name": "Papaver alpinum", "norwegian_name": "alpevalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 85639, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Alpevalmue vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette er samme risikokategori som i 2012, men da ble den ikke ansett som dørstokkart da funn utenfor dyrkningsområdene i Botanisk hage ble vurdert annerledes.", "description": "Alpevalmue Papaver alpinum stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, fra Sør-Spania, Italia og Balkan nord til Karpatene. Den er flerårig, hardfør, og reproduserer meget godt med frø i Norge. Den dyrkes litt som fjellbedplante og er tidvis et ugras i Botanisk hage på Tøyen, Oslo. Arten har stått som ugras i hagen i tiår uten å komme seg videre. Arten vurderes derfor som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-1679", "scientific_name": "Papaver argemone", "norwegian_name": "klubbevalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 63011, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1871, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1680", "scientific_name": "Papaver atlanticum", "norwegian_name": "atlasvalmue", "authority": "(Ball) Coss.", "taxon_id": 146108, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1979, "conclusion": "Atlasvalmue vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Atlasvalmue Papaver atlanticum stammer fra Atlasfjella i Nordvest-Afrika. Arten er flerårig og frøreproduserer bra. Foreløpig har ikke noen av bestandene i Norge blitt dokumentert som langlevde, og alle er svært nye. Atlasvalmue selvsår seg lett i Danmark og sørlige deler av Sverige (Karlsson i Jonsell 2001). Arten regnes som naturalisert på Bornholm i Danmark (Karlsson i Jonsell 2001)." }, { "kode": "FA3-N-1929", "scientific_name": "Papaver bivalve hybridum", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Karlsson", "taxon_id": 144695, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1537", "scientific_name": "Papaver cambricum", "norwegian_name": "gul valmuesøster", "authority": "L.", "taxon_id": 102596, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1947, "conclusion": "Gul valmuesøster vurderes til potensielt høg økologisk risiko utelukkende på grunn av et stort invasjonspotensial.", "description": "Gul valmuesøster Papaver cambricum (tidligere Meconopsis cambrica) er en flerårig, men ikke svært langlevd urt. Den har effektiv frøreproduksjon i landet. Frøene spres ved å slynges ballistisk ut av kapslene, over korte distanser. Arten stammer fra Vest-Europa og finnes spontant nord til England." }, { "kode": "FA3-N-1682", "scientific_name": "Papaver croceum", "norwegian_name": "sibirvalmue", "authority": "Ledeb.", "taxon_id": 135048, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1902, "conclusion": "Sibirvalmue vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Sibirvalmue Papaver croceum er en kortlevd flerårig urt fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Arten har stor frøreproduksjon, og frøene spres passivt, trolig mest med vind og vatn. Sibirvalmue gikk tidligere stort sett under navnet P. nudicaule. Dette navnet tilhører imidlertid en annen sørsibirsk art, men fordi ekte P. nudicaule verken er introdusert eller forvillet i Norden så har dette ikke skapt noen problemer." }, { "kode": "FA3-N-1683", "scientific_name": "Papaver dubium dubium", "norwegian_name": "brakkvalmue", "authority": "", "taxon_id": 63019, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1843, "conclusion": "Brakkvalmue vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial.", "description": "Brakkvalmue Papaver dubium subsp. dubium er ettårig med frøreproduksjon. Arten kommer fra Middelhavsområdet. Hyppige funn på og nær enkelte lokaliteter tyder på at arten frøreproduserer i Norge, men samtidig er mange av disse lokalitetene gamle ballastplasser der opproting av jord kan mobilisere en gammel, overlevende frøbank." }, { "kode": "FA3-N-1684", "scientific_name": "Papaver dubium lecoqii", "norwegian_name": "blodvalmue", "authority": "(Lamotte) Syme", "taxon_id": 135056, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1888, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1685", "scientific_name": "Papaver hybridum", "norwegian_name": "vinvalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 135059, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1681", "scientific_name": "Papaver orientale", "norwegian_name": "flikvalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 199401, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1996, "conclusion": "Flikvalmue har låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Flikvalmue Papaver bracteatum er en flerårig urt fra Vest- og Sentral-Asia, kanskje i hovedsak Iran. Den er en nær slektning av orientvalmue P. pseudoorientale og en del forvekslet med denne. Den setter modne frø i Norge, men kan være for tørkekrevende til å kunne spire etter en vanlig norsk vinter. Den danner imidlertid gode kloner ved vegetativ vekst.Vi har bare hatt anledning til å kontrollere én eneste av de opplysningene som ligger fra Norge for denne arten. På grunn av mulighetene for sammenblanding med P. pseudoorientale er derfor alle opplysninger og vurderinger tvilsomme." }, { "kode": "FA3-N-1687", "scientific_name": "Papaver rhoeas", "norwegian_name": "kornvalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 135120, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1863, "conclusion": "Kornvalmue vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Kornvalmue Papaver rhoeas stammer fra Middelhavsområdet. Arten er ettårig med frøreproduksjon, men det innes ingen dokumentasjon på at den reproduserer regelmessig i Norge ennå. Arten er et velkjent syn fra kornåkrer i Danmark og Sør-Sverige. Det har vært antatt at arten har vært stabil i åkrer også i Norge, men funnopplysningene tyder ikke på dette. Pågående klimaendringer er forutsetningen for at vi vurderer kornvalmue som en etablert eller etablerende art, og ikke bare som tilfeldig." }, { "kode": "FA3-N-1686", "scientific_name": "Papaver setiferum", "norwegian_name": "kjempevalmue", "authority": "Goldblatt", "taxon_id": 146109, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1997, "conclusion": "Kjempevalmue utgjør en låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg), og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kjempevalmue Papaver setiferum (tidligere P. pseudoorientale) stammer fra Middelhavsområdet til Sentral-Asia. Arten er en flerårig urt med klonal vekst og med frøreproduksjon. Kjempevalmue er innført som hagestaude og er meget populær. Arten er nært i slekt med og nokså lik flikvalmue P. bracteatum. Forveksling er mulig. Det er derfor bekymringsfullt at en hoveddel av materialet fra denne gruppen i herbariene i Bergen og Kristiansand er navnsatt som P. bracteatum mens en hoveddel i Oslo og Tromsø er navnsatt som P. pseudoorientale (P. setiferum). Vi har ikke hatt anledning til å kontrollbestemme materialet i herbariene." }, { "kode": "FA3-N-1688", "scientific_name": "Papaver somniferum", "norwegian_name": "opiumsvalmue", "authority": "L.", "taxon_id": 63028, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1200, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3238", "scientific_name": "Parablennius zvonimiri", "norwegian_name": "slimkvabbe", "authority": "(Kolombatovic, 1892)", "taxon_id": 141273, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-771", "scientific_name": "Paralithodes camtschaticus", "norwegian_name": "kongekrabbe", "authority": "", "taxon_id": 140855, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1970, "conclusion": "Kongekrabben sprer seg stadig til nye områder lenger vest og sør langs kysten av Nord-Norge. Det er imidlertid usikkert hvor langt sør den vil etablere seg. I områder hvor den forekommer i høye tettheter over lang tid er det registrert betydelige negative effekter på bunnfaunaen og sannsynligvis også på sedimentkvaliteten. Arten har et stort invasjonspotensiale på grunn av opportunistisk fødestrategi og høy reproduksjonsevne. Kongekrabbe vurderes derfor til kategori Svært høy risiko (SE).", "description": "Kongekrabben er en av fem arter i samme slekt. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet, mens to lever utenfor kysten av California. Kongekrabben er den eneste av denne arten i Barentshavet. På russisk kalles den for kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er \"red king crab\". Kongekrabben tilhører klassen krepsdyr (Crustacea) og ordenen tifotkreps (Decapoda). Kongekrabben kan oppnå en anselig størrelse. I dens naturlige leveområder har man funnet indivier på opptil 10 kg og en ryggskjoldlengde på ca. 22 cm. Som alle tifotkreps har kongekrabben fem par gangføtter, men det femte beinparet er redusert og ligger skjult under bakre del av ryggskjoldet. Det fremste beinparet er modifisert til store klør.Kongekrabben er en kaldtvannsart og tåler temperaturer fra -1,6 opp til 18 ºC. Optimumstemperaturen ligger i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. De unge krabbene trives best på grov grus eller steinete underlag, mens de voksne individene foretrekker sand- og mudderbunn. Klekking, gyting og paring skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann (10-30 m). Første fase i paringsakten er det såkalte \"hand-shaking\"-fenomenet. Hannkrabben bruker klørne til å holde fast en hunnkrabbe som er klar for skallskifte. I løpet av denne 2-7 dager lange fasen spiser hverken hunnen eller hannen. Hunnkrabben er nødt til å gyte mens skallet er nyskiftet og mykt for at eggene skal kunne passere gjennom egglederne. Siden hunnen ikke kan oppbevare sperm, må hannen være til stede ved selve gytingen. Når tiden er inne for at hunnkrabben skal skifte skall, hjelper derfor hannkrabben aktivt til med selve skallskifteprosessen. En hunnkrabbe gyter normalt mellom 100.000 og 400.000 egg avhengig av ryggskjoldlengden, men antallet kan komme opp i over 700.000. Utviklingen av embryoet tar ca. 11 måneder, og klekkingen skjer like før morens skallskifte ved neste års paring. Etter klekking lever kongekrabbelarven i de øvre vannlagene hvor den kan bli transportert over store avstander med havstrømmene . Ved skallskiftet skiftes alle harde og kitinholdige kroppsdeler ut, slik som øyne, magesekk, gjeller osv. Først dannes et nytt skall under det gamle. Hyppigheten av skallskifte er avhengig av alder, kjønn, temperatur og næringstilgang. Små kongekrabber går igjennom flere skallskifter i løpet av sommeren, men seinere har de kun ett skallskifte i året. Kjønnsmodne krabber skifter som regel også skall én gang i året, hanner i november til februar og hunner i april, men det ser ut til at gamle hannkrabber kan vente med skallskifte i inntil tre år. Hunnene, derimot, er avhengig av å skifte skall hvert år for å kunne gyte. Krabben spiser det som til enhver tid er lettest tilgjengelig. De viktigste byttedyrgruppene er likevel børstemark, små muslinger, kråkeboller og fisk (sannsynligvis avfall fra fiskeflåten). Kongekrabben spiser også tang og tare samt en rekke andre organismer. Fødevalget endrer seg med alder og også med årstid. De planktoniske krabbelarvene spiser dyre- og planteplankton.Voksne kongekrabber samler seg i grupper etter kjønn og størrelse på bestemte tider av året. Under klekking, gyting og paring på våren opptrer hunner og hanner sammen i store grupper, mens de lever atskilt resten av året. Ytterligere informasjon om kongekrabbens biologi, forvaltning samt økologisk og økonomisk betydning i norske farvann finnes i Sundet (2014)." }, { "kode": "FA3-S-9", "scientific_name": "Paralithodes camtschaticus", "norwegian_name": "kongekrabbe", "authority": "", "taxon_id": 140855, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Kongekrabbe har vist rask spredning i Barentshavet, men er ennå ikke observert ved Svalbard. Arten har høy reproduksjonspotensiale og stor spredningshastighet. Det forventes derfor at arten vil invadere kystområder og fjorder på vestkysten av Svalbard innen få år. En stor del av områdene rundt Svalbard består av bløtbunn som antas å være mindre robuste for ytre påvirkninger enn bløtbunn lenger sør. Basert på denne kunnskapen er kongekrabbe vurdert til kategorien svært høy risiko,SE", "description": "Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er en av fem arter i samme slekt. Tre av artene finnes i det nordlige Stillehavet og Beringhavet, mens to lever utenfor kysten av California. Kongekrabben er den eneste av denne arten i Barentshavet. I norske områder ble kongekrabben først påvist i Varanger i 1977. Bestanden økte sterkt fra midten av 1990-tallet og har siden holdt seg høy i øst-Finnmark. Kongekrabben har gradvis spredt seg vestover langs finnmarkskysten og noe utover i havet. Langs kysten av Finnmark er den vanlig forekommende innenfor ca 12 - 15 nm fra land. Øst for Nordkapp er det til dels høye tettheter siden dette er et område for kommersielt fiske, mens forekomstene er mindre vest for Nordkapp på grunn av det frie fisket der. Det dukker stadig opp kongekrabber som bifangst i annet fiske flere steder i Troms, og her ser det ut til at Balsfjorden kan bli en ny \"hotspot\" hvor krabben allerede ser ut til å formere seg. På russisk kalles arten for kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er \"red king crab\". Kongekrabben tilhører klassen krepsdyr (Crustacea) og ordenen tifotkreps (Decapoda). Kongekrabben kan oppnå en anselig størrelse. I dens naturlige leveområder har man funnet indivier på opptil 10 kg og en ryggskjoldlengde på ca. 22 cm. Som alle tifotkreps har kongekrabben fem par gangføtter, men det femte beinparet er redusert og ligger skjult under bakre del av ryggskjoldet. Det fremste beinparet er modifisert til store klør. Kongekrabben er en kaldtvannsart og tåler temperaturer fra -1,6 opp til 18 ºC. Optimumstemperaturen ligger i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Arten finnes fra et par meters dyp og ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. De unge krabbene trives best på grov grus eller steinete underlag, mens de voksne individene foretrekker sand- og mudderbunn. Voksne kongekrabber samler seg i grupper etter kjønn og størrelse på bestemte tider av året. Under klekking, gyting og paring på våren opptrer hunner og hanner sammen i store grupper, mens de lever atskilt resten av året. Klekking, gyting og paring skjer i april og mai på forholdsvis grunt vann (10-30 m). Første fase i paringsakten er det såkalte \"hand-shaking\"-fenomenet. Hannkrabben bruker klørne til å holde fast en hunnkrabbe som er klar for skallskifte. I løpet av denne 2-7 dager lange fasen spiser hverken hunnen eller hannen. Hunnkrabben er nødt til å gyte mens skallet er nyskiftet og mykt for at eggene skal kunne passere gjennom egglederne. Siden hunnen ikke kan oppbevare sperm, må hannen være til stede ved selve gytingen. Når tiden er inne for at hunnkrabben skal skifte skall, hjelper derfor hannkrabben aktivt til med selve skallskifteprosessen. En hunnkrabbe gyter normalt mellom 100.000 og 400.000 egg avhengig av ryggskjoldlengden, men antallet kan komme opp i over 700.000. Utviklingen av embryoet tar ca. 11 måneder, og klekkingen skjer like før morens skallskifte ved neste års paring. Etter klekking lever kongekrabbelarven i de øvre vannlagene hvor den kan bli transportert over store avstander med havstrømmene . Ved skallskiftet skiftes alle harde og kitinholdige kroppsdeler ut, slik som øyne, magesekk, gjeller osv. Først dannes et nytt skall under det gamle. Hyppigheten av skallskifte er avhengig av alder, kjønn, temperatur og næringstilgang. Små kongekrabber går igjennom flere skallskifter i løpet av sommeren, men seinere har de kun ett skallskifte i året. Kjønnsmodne krabber skifter som regel også skall én gang i året, hanner i november til februar og hunner i april, men det ser ut til at gamle hannkrabber kan vente med skallskifte i inntil tre år. Hunnene, derimot, er avhengig av å skifte skall hvert år for å kunne gyte. Krabben spiser det som til enhver tid er lettest tilgjengelig. De viktigste byttedyrgruppene er likevel børstemark, små muslinger, kråkeboller og fisk (sannsynligvis avfall fra fiskeflåten). Kongekrabben spiser også tang og tare samt en rekke andre organismer. Fødevalget endrer seg med alder og også med årstid. De planktoniske krabbelarvene spiser dyre- og planteplankton.Ytterligere informasjon om kongekrabbens biologi, forvaltning samt økologisk og økonomisk betydning i norske farvann finnes i Sundet (2014)." }, { "kode": "FA3-N-1689", "scientific_name": "Parasenecio hastatus", "norwegian_name": "spydsvineblom", "authority": "(L.) H.Koyama", "taxon_id": 135129, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1940, "conclusion": "Spydsvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, foreløpig.", "description": "Spydsvineblom Parasenecio hastatus (tidligere Cacalia hastata) er en storvokst, flerårig urt med jordstengel. Den danner kloner og formerer seg også seksuelt med frø. Den synes være utkryssende og krever flere individer på en plass før frøformering kan skje. Den er en høgstaude fra Nordøst-Russland, Sibir, Russisk fjerne østen, Japan og Kina, er meget hardfør, og kan fint etablere seg i høgtliggende og nordlige deler av Norge. Den er i økende bruk i hager og vil sikkert dukke opp flere steder" }, { "kode": "FA3-N-2451", "scientific_name": "Parasteatoda tepidariorum", "norwegian_name": "", "authority": "(C. L. Koch, 1841)", "taxon_id": 85806, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3085", "scientific_name": "Paratrechina longicornis", "norwegian_name": "stankelbeinmaur", "authority": "(Latreille, 1802)", "taxon_id": 118132, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1690", "scientific_name": "Parentucellia viscosa", "norwegian_name": "gultopp", "authority": "(L.) Caruel", "taxon_id": 135130, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1991, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-80", "scientific_name": "Parietaria judaica", "norwegian_name": "blidnesle", "authority": "L.", "taxon_id": 135132, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1869, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko, på grunn av svært lågt invasjonspotensial og ingen kjent negativ effekt i norsk natur. En eventuell negativ helseeffekt teller ikke i denne vurderingen.", "description": "Blidnesle Parietaria judaica er en fremmed art som er i ferd med å etablere seg i Norge. Arten er fra før av kjent som reproduserende nord til Sør-Danmark og Sør-Sverige. Arten er knyttet til tempererte og subtropiske områder, og er hjemlig i Vest og Sør-Europa, nordlige Afrika og vestlige deler av Asia. Arten er flerårig og reproduserer med frø. Arten produserer store mengder pollen som kan gi allergiske reaksjoner inkludert astma, og hårene på planten kan irritere hud." }, { "kode": "FA3-N-2993", "scientific_name": "Parietaria officinalis", "norwegian_name": "legeblidnesle", "authority": "L.", "taxon_id": 135133, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-81", "scientific_name": "Parietaria pensylvanica", "norwegian_name": "amerikablidnesle", "authority": "Muhl. ex Willd.", "taxon_id": 63496, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1981, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Amerikablidnesle Parietaria pensylvanica er en ettårig karplante som stammer fra Nord-Amerika. Den formerer seg effektivt med frø/frukter som henger fast med folk og dyr." }, { "kode": "FA3-N-1691", "scientific_name": "Parthenocissus inserta", "norwegian_name": "villvin", "authority": "(A.Kern.) Fritsch.", "taxon_id": 135143, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1909, "conclusion": "Villvin vurderes til høg økologisk risiko med usikkerhet til låg risiko. Dette er en stor endring fra forrige vurderingsrunde (i 2012), da arten ble vurdert til ingen kjent risiko. Årsaken er en økning i utkast og utvoksning fra hager, med tilvoksning av berg og grunnlende, til dels i sårbare områder. Vi vil spesielt peke på indre Oslofjord, hvor innført villvin begynner å bli hyppig å se på de sårbare kalkbergene. Ved forrige vurderingsrunde ble det lagt større vekt på etablering av reproduserende bestand (frøreproduksjon), mens vi denne gang legger like stor vekt på vegetativ etablering.", "description": "Villvin Parthenocissus inserta er en flerårig klatrebusk fra Nord-Amerika. Den setter moden frukt (bær) som potensielt spres med fugl, men fruktene fullmodnes bare i varme somre her i landet ifølge Hansen (2004). Frøplanter er foreløpig ikke observert. Arten har imidlertid skudd som rotslår og kan derfor danne store kloner. Villvin har derfor mange permanente forekomster her i landet, til tross for manglende frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1692", "scientific_name": "Parthenocissus quinquefolia", "norwegian_name": "klatrevillvin", "authority": "(L.) Planch.", "taxon_id": 135144, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1959, "conclusion": "Klatrevillvin vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og middels (til en liten) økologisk effekt. Dette er en stor endring fra forrige vurderingsrunde, da arten ikke ble vurdert på grunn av manglende frøreproduksjon. Ved forrige vurderingsrunde ble det lagt større vekt på etablering av reproduserende bestand (frøreproduksjon), mens vi denne gang legger like stor vekt på vegetativ etablering. Endringen skyldes også økning i utplanting og utvoksning.", "description": "Klatrevillvin Parthenocissus quinquefolia er en klatrebusk fra Nord-Amerika. Den har frøreproduksjon, men formering med frø er ikke dokumentert fra norsk natur. Arten er muligens for varmekrevende til å reprodusere seksuelt i Norge (Hansen 2004), men arten har potensial for vegetativ etablering i landet. Arten er dyrket i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet og har etter hvert i stor grad overtatt for P. inserta. Den er inkludert i Statens vegvesens liste: Kontraktsdyrka planter 2011-2016. Våren 2017 er det klatrevillvin som er til salgs hos plantasjen.no og hageland.no (nettsøk mai 2017), ikke villvin. Klatrevillvin har en klengetråd med en hefteskive, mens villvin har klengetråd uten hefteskive. Ellers ser de helt like ut.Arten har skudd som rotslår og kan derfor danne store kloner. Klatrevillvin har derfor permanent forekomst her i landet." }, { "kode": "FA3-N-1693", "scientific_name": "Parthenocissus tricuspidata", "norwegian_name": "rådhusvillvin", "authority": "(Siebold & Zucc.) Planch.", "taxon_id": 63732, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1963, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2091", "scientific_name": "Parthenolecanium pomeranicum", "norwegian_name": "barlindskjoldlus", "authority": "(Kawecki, 1954)", "taxon_id": 85503, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1980, "conclusion": "Parthenolecanium pomeranicum er en skjoldlus som lever på barlind (Taxus), men einer (Juniperus) og tuja (Thuja) er også oppgitt (García Morales 2016). Arten er kun observert en gang i Norge, og er kjent å kunne gjøre betydelig skade på barlind (Malumphy et al. 2011). Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Parthenolecanium pomeranicum er en skjoldlus som lever på barlind (Taxus), men einer (Juniperus) og tuja (Thuja) er også oppgitt (García Morales 2016)." }, { "kode": "FA3-N-1695", "scientific_name": "Paspalum dilatatum", "norwegian_name": "tvillinghirse", "authority": "Poir.", "taxon_id": 60070, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1179", "scientific_name": "Passerina amoena", "norwegian_name": "lazulispurv", "authority": "(Say, 1823)", "taxon_id": 4061, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1180", "scientific_name": "Passerina ciris", "norwegian_name": "pavespurv", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 4063, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1181", "scientific_name": "Passerina cyanea", "norwegian_name": "indigospurv", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 4064, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2654", "scientific_name": "Passiflora edulis", "norwegian_name": "pasjonsfrukt", "authority": "Sims", "taxon_id": 85746, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2703", "scientific_name": "Pastinaca sativa hortensis", "norwegian_name": "hagepastinakk", "authority": "Gaudin", "taxon_id": 60308, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1861, "conclusion": "Hagepastinakk vurderes til svært høg risiko, samme kategori som ved forrige vurderingsrunde (2012). Risikoen ved denne planten er knyttet til at den er invasiv på grunnlendt baserik mark (en sårbar naturtype), særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter på dette grunnlendet.", "description": "Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis er en toårig urt med stor frøreproduksjon. Fruktene har en vinge og spres litt med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Den er - til tross for navnet - den vanlige ugraspastinakken som nå farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Villplantene skiller seg litt fra hageformen ved at den er litt ruhårete, men de to formene står så nær hverandre at de føres til samme rase. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og er en gammel kulturplante, men ikke så mye brukt i Norge at den kvalifiserer som en tradisjonell produksjonsart. Den er etablert på de fleste typer noe tørr skrotemark (sterkt endret fastmark) og dessuten på grunnlendt naturmark.Systematikken er problematisk. Det skillet som Lid & Lid (2005) foretar mellom to raser, aksepteres ikke av Fröberg (2010) som nok aksepterer to underarter, subsp. sativa og subsp. urens, men som fører alt norsk materiale til subsp. sativa. Han omtaler imidlertid på herbariearkene som han har revidert, en 'hairy morph', som samsvarer med vår var. sativa, og en mer 'glabrous morph', som samsvarer med vår var. hortensis. Vi vurderer hver av disse 'morfene' separat fordi de har litt forskjellig innførselshistorie og svært forskjellig ekspansjonsmønster. Subspecies urens er rapportert fra Norge av Often & Stabbetorp (2010), fra tre steder i Oslo havn, men dette materialet har vi undersøkt og finner ikke å kunne akseptere det som den oppgitte rasen." }, { "kode": "FA3-N-2658", "scientific_name": "Pastinaca sativa sativa", "norwegian_name": "villpastinakk", "authority": "", "taxon_id": 135151, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1882, "conclusion": "Villpastinakk vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er i dag kjent fra kanskje 3-4 gamle ballastplasser, fortsatt med god bestand i Te Kragerø: Valberg og trolig i Øf Fredrikstad og Sarpsborg, men stadig i tilbakegang.", "description": "Villpastinakk Pastinaca sativa var. sativa er en toårig urt med stor frøreproduksjon. Fruktene har en vinge og spres litt med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa. Den er etablert på noe tørr skrotemark (sterkt endret fastmark).Systematikken er problematisk. Det skillet som Lid & Lid (2005) foretar mellom to raser, aksepteres ikke av Fröberg (2010) som nok aksepterer to underarter, subsp. sativa og subsp. urens, men som fører alt norsk materiale til subsp. sativa. Han omtaler imidlertid på herbariearkenesom han har revidert, en 'hairy morph', som samsvarer med vår var. sativa, og en mer 'glabrous morph', som samsvarer med vår var. hortensis. Vi vurderer hver av disse 'morfene' separat fordi de har litt forskjellig innførselshistorie og svært forskjellig ekspansjonsmønster. Subspecies urens er rapportert fra Norge, av Often & Stabbetorp (2010) fra tre steder i Oslo havn, men dette materialet har vi undersøkt og finner ikke å kunne akseptere det som den oppgitte rasen. Vi fører det inn under var. sativa." }, { "kode": "FA3-S-116", "scientific_name": "Patella vulgata", "norwegian_name": "albusnegl", "authority": "L., 1758", "taxon_id": 68071, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Patella vulgata (albusnegl) er en stedegen art for fastlands-Norge og dørstokkart for Svalbard. Arten vil kunne etablere seg på Svalbard ved eventuell høyere vanntemperatur og mindre is som skurer hardbunn/fjellbunn. Det er ingen kjent økologisk effekt av albusnegl på stedegne arter, og ut fra artens begrensede invasjonspotensial, er P. vulgata vurdert til lav risiko LO. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens spredningshastighet.", "description": "Patella vulgata (albusnegl/albuskjell) har pyramide-form og oval omkrets. Toppen av pyramiden (apex) sitter ikke helt i senter av «pyramiden». Skallet er grovt med ribber som stråler ut fra apex. Skallet er ofte lysegrått med mørkere sjatteringer i brunt/grønt/svart. Eldre skjell er ofte begrodd med alger. Det er registrert individer som er 16 år gamle (Moen & Svensen 2014). Patella vulgata er herbivor og beiter på alger som er festet på fjell-og steinbunn i fjæresonen. Den beveger seg meget sakte, og forflytningen skjer gjerne om natten. Den beiter ofte innenfor et lite begrenset område og kan returnere til et mer eller mindre fast tilholdssted. Blir den forstyrret suger den seg fast til substratet, og er svært vanskelig å løsne. Dette er en tilpasning som gjør den vel egnet til å leve i en habitat eksponert for sterke bølgeslag og sterke tidevannsstrømmer. Arten er protandrisk hermafroditt, og individer yngre enn ca 4 år er hanner, før de skifter kjønn og blir hunner. Arten er spiselig, men den bør ikke koke lenge. Folk som har kokt albusneglen sier da «'at det er som å spise viskelær». P. vulgata er stedegen art på fastlands-Norge og er utbredt langs hele norskekysten til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997). Den er meget vanlig langs hele norskekysten med unntak av Øst-Finnmark." }, { "kode": "FA3-N-1697", "scientific_name": "Pedicularis comosa", "norwegian_name": "møllemyrklegg", "authority": "L.", "taxon_id": 62416, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2763", "scientific_name": "Pediculus humanus capitis", "norwegian_name": "hodelus", "authority": "De Geer, 1778", "taxon_id": 83489, "species_group": "Lopper og lus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1182", "scientific_name": "Pelecanus crispus", "norwegian_name": "krøllpelikan", "authority": "Bruch, 1832", "taxon_id": 3857, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1183", "scientific_name": "Pelecanus onocrotalus", "norwegian_name": "hvitpelikan", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 3858, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1184", "scientific_name": "Pelecanus rufescens", "norwegian_name": "rosenpelikan", "authority": "Gmelin, 1789", "taxon_id": 85347, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1614", "scientific_name": "Pelecus cultratus", "norwegian_name": "sabelkarpe", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 85456, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-62", "scientific_name": "Pelophylax esculentus", "norwegian_name": "hybridfrosk", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 107921, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1880, "conclusion": "Så lenge hybridfrosken på Finnøy ikke spres av mennesker videre til fastlandet, representerer ikke arten noen trussel for norske amfibier. Om den spres til fastlandet og kommer seg til Aust-Agder, kan den tenkes å konkurrere med den naturlig forekommende (nordlige) damfrosken, som den også kan forplante seg med og genforurense. Ut fra artens spredningspotensiale og den negative økologiske effekten vurderes hybridfrosken til å ha svært høy økologisk risiko.", "description": "Hybridfrosken Pelophylax kl. esculentus (Linnaeus, 1758) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art/ klepton som nordligst finnes i (det meste av) Danmark, i Skåne og i Baltikum, med tillegg av spredte (relikter eller utsettinger?) populasjoner i Sør-Sverige nord til Uppsala og i Sør-Finnland. Hybridfrosken tilbringer det meste av tida i vannet eller i sola på bredden av fisketomme tjern og små sjøer. Overvintringa skjer i vannet eller på land. Arten er varmekjær: egglegginga finner sted i begynnelsen av juni, og rumpetrollene metamorfoserer først i august/ september." }, { "kode": "FA3-N-2833", "scientific_name": "Pelophylax kurtmuelleri", "norwegian_name": "balkanlatterfrosk", "authority": "Gayda, 1940", "taxon_id": 140087, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-63", "scientific_name": "Pelophylax lessonae lessonae", "norwegian_name": "kontinental damfrosk", "authority": "", "taxon_id": 112082, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2003, "conclusion": "Den kontinentale damfrosken konkurrerer bare i liten grad med andre amfibier, unntatt hybridfroske, og (dersom den kommer til Aust-Agder) med den stedegne, nordlige damfrosken. Den anses i øyeblikket ikke å være noen trussel mot f.eks. rødlistete invertebrater.Så lenge den kontinentale damfrosken på Finnøy ikke spres av mennesker til fastlandet, representerer ikke arten noen trussel for norske amfibier.Ut fra artens spredningspotensiale og dens negative økologiske effekt i et 50-års perspektiv, vurderes den kontinentale damfrosken til å ha høy risiko.", "description": "Den kontinentale (sørlige) damfrosken Pelophylax lessonae (Camerano, 1882) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art/ clade som nordligst finnes i Tyskland, Polen og Baltikum. Arten tilhører de s.k. grønnfroskene (eller vannfroskene) og tilbringer mesteparten av sommeren i vann eller på bredden av fiskeløse tjern og dammer. Overvintringa foregår på land, i diverse hulrom, museganger o.l. Føden er alle slags smådyr som insekter og edderkopper m.m." }, { "kode": "FA3-N-2799", "scientific_name": "Pelophylax ridibundus", "norwegian_name": "latterfrosk", "authority": "(Pallas, 1771)", "taxon_id": 107922, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "Latterfrosken har stort spredningspotensiale, spesielt under et varmere klimaregime, og den negative, økologiske effekten er stor. Noen få eksemplarer ble holdt i en hagedam i Fredrikstad (en av dem rømte). Antakelig døde froskene ut, men ny introduksjon kan finne sted. Latterfrosken risikovurderes derfor til kategorien svært høy risiko.", "description": "Latterfrosken Pelophylax ridibundus (Pallas, 1771) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art som nordligst finnes i Danmark (Bornholm), i Baltikum og i muligens i Sør-Finnland (utdødd, men gjeninnført?). Dersom latterfrosken (ved utsetting) får fotfeste i Sør-Sverige, vil den, spesielt under et varmere klimaregime, kunne spre seg videre til Norge. Arten ble omkring 1990 (fra Bornholm) satt ut i Østfold, men døde antakelig ut. Nye utsettinger vil imidlertid kunne finne sted. Latterfrosken kan derfor betraktes som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-3073", "scientific_name": "Penilia avirostris", "norwegian_name": "", "authority": "Dana, 1849", "taxon_id": 4555, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2002, "conclusion": "P. avirostris er en varmekjær art som har evne til rask ukjønnet formering ved gunstige miljøforhold, og spres raskt til nye områder med havstrømmer. Imidlertid er det ikke dokumentert negative ølkologiske effekter av arten. P. avirostris klassifiseres derfor til \"Lav risiko\",", "description": "Penilia avirostris er en sub-tropisk vannloppe (Cladocera) som er utbredt i kystområder i alle verdenshav. Arten er rent marin, og forekommer ved saltholdigheter >20 psu. P. avirostris veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering. På sommeren består populasjonen kun av hunner som formerer seg ved partogenese (uten befruktning). Når temperaturene synker om høsten skjer seksuell formering ved parring og hunnen gyter egg som overvintrer og klekkes neste vår." }, { "kode": "FA3-N-1698", "scientific_name": "Pennisetum setaceum", "norwegian_name": "fjærbørstegras", "authority": "(Forssk.) Chiov.", "taxon_id": 78505, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1700", "scientific_name": "Pentaglottis sempervirens", "norwegian_name": "hestetunge", "authority": "(L.) Tausch ex L.H.Bailey", "taxon_id": 135188, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1872, "conclusion": "Hestetunge medfører låg (til ingen) økologisk risiko.", "description": "Hestetunge Pentaglottis sempervirens stammer fra Sørvest-Europa. Den er en langlevd flerårig urt, trolig innført som hagestaude. Arten synes imidlertid å være for varmekrevende til effektiv frøreproduksjon og bestandsdannelse i Norge, men greier seg godt vegetativt og blomstrer rikelig." }, { "kode": "FA3-N-3365", "scientific_name": "Percnon gibbesi", "norwegian_name": "", "authority": "(H. Milne Edwards, 1853)", "taxon_id": 140907, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "P. gibbesi er en subtropisk til varmtemperert art som har vist rask spredning i Middelhavet, men er vurdert til å ha lav risiko for etablering i norske farvann i perioden frem til 2066. Basert på et moderat invasjonspotensiale, samtidig med at arten ikke har dokumenterte økologiske effekter, er P. gibbesi vurdert til lav risiko LO .", "description": "Percnon gibbesi er en liten til mellomstor strandkrabbe som lever infralittoralt, fortrinnsvis på hardbunn, og som er planteetende (strikt vegetarianer), Den har spredd seg forholdsvis raskt i de varmere delene av Middelhavet (Galai 2006: Azzurro et al.,2011). Den har forholdsvis lang pelagisk larvefase" }, { "kode": "FA3-N-2994", "scientific_name": "Pericallis cruenta", "norwegian_name": "sineraria", "authority": "(L'Hér.) Bolle", "taxon_id": 105253, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-375", "scientific_name": "Perigona nigriceps", "norwegian_name": "", "authority": "(Dejean, 1831)", "taxon_id": 5412, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1961, "conclusion": "Løpebilla Perigona nigriceps har vært en del av vår fauna i over 50 år, og det er ikke noe som tyder på at den skal forsvinne. Det er ikke registrert noen negative påvirkninger knyttet til arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Løpebilla Perigona nigriceps er en liten og lys art som helt finnes i barkinnblandet kompost." }, { "kode": "FA3-N-2688", "scientific_name": "Periplaneta americana", "norwegian_name": "amerikansk kakerlakk", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 71777, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2689", "scientific_name": "Periplaneta australasiae", "norwegian_name": "australsk kakerlakk", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 71778, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1850, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2690", "scientific_name": "Periplaneta brunnea", "norwegian_name": "brun kakerlakk", "authority": "Burmeister, 1838", "taxon_id": 71779, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2725", "scientific_name": "Perophora japonica", "norwegian_name": "", "authority": "Oka, 1927", "taxon_id": 85999, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "P. japonica ble introdusert til Europa på 1980-tallet, og har spredt seg til flere Europeiske land via skipsfart. Arten regnes nå som etablert i sør-England og Irland ved samme temperaturforhold som sør-Norge, og det er stor sannsynlighet for at arten spres også til Norge. P. japonica har et stort invasjonspotensial, men ingen kjent økologisk effekt og vurderes derfor til kategorien \"Potensiellt høy risiko\". Vurderingen er knyttet til stor usikkerhet på grunn av usikker spredningshastighet samt manglende kunnskapsgrunnlag om artens økologiske effekt.", "description": "Perophora japonica er et sekkdyr med naturlig opprinnelse i nordlige Stillehav. Den er liten, men kan finnes i tette bevoksninger. Den forekommer på hardbunn og kunstige substrater på grunt vann, gjerne i småbåthavner. I Europa ble arten oppdaget i Frankrike (Bretagne) i 1982 og senere funnet i Plymouth, England, og i Dorsett ved Engelske kanal. Arten ble påvist i Nederland 2004 og i Irland i 2014." }, { "kode": "FA3-N-92", "scientific_name": "Persicaria capitata", "norwegian_name": "krypslirekne", "authority": "(Buch.-Ham. ex D.Don) H.Gross", "taxon_id": 135196, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1701", "scientific_name": "Persicaria decipiens", "norwegian_name": "vierslirekne", "authority": "(R.Br.) K.L.Wilson", "taxon_id": 135197, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-94", "scientific_name": "Persicaria extremiorientalis", "norwegian_name": "soyahønsegras", "authority": "(Vorosch.) Tzvelev", "taxon_id": 102597, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1977, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-93", "scientific_name": "Persicaria lapathifolia brittingeri", "norwegian_name": "ballasthønsegras", "authority": "(Opiz) Soják", "taxon_id": 135203, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1865, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-95", "scientific_name": "Persicaria pensylvanica", "norwegian_name": "møllehønsegras", "authority": "(L.) M.Gómez", "taxon_id": 135222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1702", "scientific_name": "Persicaria wallichii", "norwegian_name": "syrinslirekne", "authority": "Greuter & Burdet", "taxon_id": 135227, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1927, "conclusion": "Syrinslirekne vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko på grunn av invasjonspotensialet alene.", "description": "Syrinslirekne Persicaria wallachii er en høgvokst (1-2 m), flerårig urt fra Himalaya med klonal vekst og potensiell frøformering. Det er uvisst hvor effektiv frøformeringen er i Norge. Fruktene spres passivt." }, { "kode": "FA3-N-1703", "scientific_name": "Petasites hybridus", "norwegian_name": "legepestrot", "authority": "(L.) P.Gaertn., B.Mey. & Scherb.", "taxon_id": 135247, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1820, "conclusion": "Legepestrot vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et høgt (til moderat) invasjonspotensial kombinert med en stor negativ økologisk effekt. Dette er en strengere vurdering enn sist da den ble vurdert til høg økologisk risiko. En rekke nye funn som har avdekket negativ effekt i flommark og flommarkskog, underbygger dette.", "description": "Legepestrot Petasites hybridus er en flerårig, grovbygd, vel halv meter høy urt (staude) med ekstremt effektiv klonal vekst med jordstengler. Det er ikke kjent at legepestrot produserer frø i Nord-Europa. Planten har dessuten enkjønnete blomster og alle blomstene hos ett individ er av samme kjønn (særbu). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er etablert i fuktige enger og våtmark inkludert grøfter." }, { "kode": "FA3-N-1704", "scientific_name": "Petasites japonicus giganteus", "norwegian_name": "japanpestrot", "authority": "(F.Schmidt ex Trautv.) Kitam.", "taxon_id": 60726, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1931, "conclusion": "Japanpestrot vurderes til svært høg økologisk risiko, en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde hvor den ble klassifisert til høg risiko: dette skyldes at arten nå vurderes å også kunne ha en negativ effekt i naturtyper med sårbare arter.", "description": "Japanpestrot Petasites japonicus subsp. giganteus er en flerårig, kraftig bygd, ca. 0,5 m høy staude. Den kommer fra Øst-Asia. Arten er funksjonelt særbu og spres utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser o.l. som fraktes rundt av folk." }, { "kode": "FA3-N-2513", "scientific_name": "Petricolaria pholadiformis", "norwegian_name": "", "authority": "(Lamarck, 1818)", "taxon_id": 86685, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1953, "conclusion": "De begrensede funnene som er gjort i Norge tilsier at arten har et begrenset invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt. Petricolaria pholadiformis vurderes derfor til kategorien \"Lav risiko\".", "description": "Petricolaria pholadiformis er en boremusling som borer seg inn i hard leire, mudder, tre eller kalkstein og lever i hulene som den lager. Arten lever på relativ grunt vann (ned til 8 meters dyp), men kan grave seg dypt ned i sedimentet. Arten kan overleve lave saltholdigheter (7.5-10 psu) i kortere peridoer, men trives best ved 20-35 psu. I Østersjøen forekommer arten ved 10-30 psu. P. pholadiformis forekommer innenfor et bredt temperaturspekter, fra tempererte til subtropiske områder. P. pholadiformis har sin naturlige utbredelse ved Amerikas østkyst fra St. Lawrence-bukta i nord til Vestindia i sør ( Abbott 1974). De første funn i Europa ble gjort i Cricksea på sørøstkysten av England i juli 1890 (Eno et al. 1997). Herfra har arten spredd seg til vestkysten av Danmark, Skagerrak, Kattegat og Storebelt i først halvdel av 1900-tallet. Arten er i dag i tilbakegang i Vadehavet (Jensen 2010) ." }, { "kode": "FA3-N-1705", "scientific_name": "Petroselinum crispum", "norwegian_name": "persille", "authority": "(Mill.) Fuss", "taxon_id": 135260, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1826, "conclusion": "Persille har låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko. I og med at vurderingen av låg risiko avhenger av beregningen av ekspansjonshastigheten, tror vi nok at ingen økologisk risiko er den mest riktige vurderingen.", "description": "Persille Petroselinum crispum er en gammel hageplante, trolig opprinnelig fra Vest-Asia og Sørøst-Europa (Balkan). Den er toårig og setter modne, spiredyktige frø i Norge. Den kan reprodusere og danne små bestander, men disse blir foreløpig ikke langvarige eller permanente. Man skal imidlertid ikke lengre sør enn til Bohuslän før arten er stabil på visse lokaliteter. Arten har hatt en uvanlig jamn funnfrekvens i Norge, også noe som ikke tyder på stabil etablering foreløpig." }, { "kode": "FA3-N-1707", "scientific_name": "Petunia integrifolia", "norwegian_name": "klisterpetunia", "authority": "(Hook.) Schinz & Thell.", "taxon_id": 135263, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1948, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1706", "scientific_name": "Petunia ×hybrida", "norwegian_name": "praktpetunia", "authority": "(Hook.) Vilm.", "taxon_id": 135262, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1944, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2587", "scientific_name": "Peziza cerea", "norwegian_name": "kjellerbegersopp", "authority": "Sowerby", "taxon_id": 55147, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-49", "scientific_name": "Peziza ostracoderma", "norwegian_name": "gartneribegersopp", "authority": "Korf", "taxon_id": 55169, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1950, "conclusion": "Det er ingen indikasjoner på reproduksjon og langlevete forekomster av gartneribegersopp Peziza ostracoderma utendørs i Norge, og arten vurderes foreløpig, i likhet med en del andre \"veksthusarter\", som dørstokkart.", "description": "Gartneribegersopp Peziza ostracoderma er saprotrof, og opptrer innendørs i veksthus og blomsterpotter, samt et par funn utendørs fra bed/søppelplass." }, { "kode": "FA3-N-2588", "scientific_name": "Peziza proteana", "norwegian_name": "", "authority": "(Boud.) Seaver", "taxon_id": 55173, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1708", "scientific_name": "Phacelia bipinnatifida", "norwegian_name": "bregnehonningurt", "authority": "Michx.", "taxon_id": 61004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1948, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1709", "scientific_name": "Phacelia campanularia", "norwegian_name": "klokkehonningurt", "authority": "A.Gray", "taxon_id": 61005, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1974, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1710", "scientific_name": "Phacelia minor", "norwegian_name": "kaliforniaklokke", "authority": "(Harv.) Thell. ex F.Zimm.", "taxon_id": 135267, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1919, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1711", "scientific_name": "Phacelia tanacetifolia", "norwegian_name": "honningurt", "authority": "Benth.", "taxon_id": 61007, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1893, "conclusion": "Honningurt vurderes å ha ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Honningurt Phacelia tanacetifolia er en ettårig art fra California. Den dyrkes i nokså stort omfang i Norge som ettårig sommerblomst og som honningplante. Dyrkningen er sterkt økende, og det er også funnfrekvensen, særlig etter 1980. Arten opptrer i all hovedsak sporadisk, og dette tyder på at arten ikke er etablert med selvstendig reproduserende bestand i landet. Det finnes imidertid noen få tilfeller av at arten har dukket opp i nyopprotet jord e.l., og et par steder er den funnet tilsynelatende samme sted to eller tre år i løpet av noen få år. Arten kan derfor muligens reprodusere i Norge under gunstige betingelser og kan stå på spranget til å etablere mer permanent bestand, men vi kan ikke utelukke frøbankrester etter tidligere utsåinger. Arten er kjent for å selvså i hager i Storbritannia." }, { "kode": "FA3-N-2635", "scientific_name": "Phaeocryptopus gaeumannii", "norwegian_name": "", "authority": "(Rohde) Petr.", "taxon_id": 56519, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1952, "conclusion": "Phaeocryptus gaeumannii er en parasitt på douglasgran. Arten er vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen økologisk effekt på stedegne arter.Phaeocryptus gaeumannii er vurdert til ingen kjent risiko - NK.", "description": "Phaeocryptopus gaeumannii er en parasitt på nåler til douglasgran, og er naturlig tilhørende i vestre Nord-Amerika der douglasgran er hjemmehørende (Roll-Hansen 1969). Første funn av arten i Europa ble gjort i Sveits i 1925, og den har senere spredt seg til store deler av Europa hvor douglasgran er plantet, og har gjort stor skade. Etter hvert som en forsto sammenhengen med provenienser og risiko ble mindre mottakelig provenienser brukt. I Norge er det bare ett felt med douglasgran som er blitt sterkt rammet, et felt i Ås, Akershus." }, { "kode": "FA3-N-2589", "scientific_name": "Phaeolepiota aurea", "norwegian_name": "gullskjellsopp", "authority": "(Matt.: Fr.) Konrad & Maubl.", "taxon_id": 37980, "species_group": "Sopper", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) har en relativt jevn og høy spredningshastighet, men det er pr. i dag ikke dokumentert økologiske effekter på stedegne arter, Arten er vurdert til kategori potensiell høy risiko pga. hurtig spredning over store arealer.", "description": "Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) er en iøynefallende, saprotrof art med kraftig vekst og sporeproduksjon. Arten forekommer i hovedsak på kulturbetinget mark som hager og veikanter, gjerne på nitrogenrike mark, ofte sammen med brennesle." }, { "kode": "FA3-N-2741", "scientific_name": "Phaeotremella simplex", "norwegian_name": "", "authority": "(H.S. Jacks. & G.W. Martin) Millanes & Wedin", "taxon_id": 166276, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Tremella simplex coll. kan være en del oversett, men alle kjente funn er eldre, og arten vurderes å ha et relativt lite invasjonspotensiale. Den økologiske risikoen vurderes å være svært lav, og samlet sett vurderes arten til lav risiko.", "description": "Gelésoppen Tremella simplex coll (inkl. T. mycetophiloides) snylter på bestander (egen rase?) av narreskål Aleurodiscus amorphus som går på edelgran.Arten er i Norge kjent fra to forekomster i Ås, Akershus og en forekomst i Os, Hordaland. Edelgran sprer seg i norsk natur, og er regnet for fremmedart, men det er foreløpig ikke registrert forekomster av Tremella simplex/mycetophiloides på forvillet edelgran." }, { "kode": "FA3-N-1712", "scientific_name": "Phalaris angusta", "norwegian_name": "møllerør", "authority": "Nees ex Trin.", "taxon_id": 60073, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2995", "scientific_name": "Phalaris arundinacea picta", "norwegian_name": "bandgras", "authority": "L.", "taxon_id": 135271, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1881, "conclusion": "'Stripestrandrør' vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensiale.", "description": "'Stripestrandrør' Phalaris arundinacea var. picta er en gammel hagekultivar med ukjent opprinnelse. Arten er et flerårig gras med krypende jordstengel som har en sirkumpolar utbredelse. Frøsettingen synes å være mye dårligere enn hos morarten: vi har ikke funnet frøplanter eller ungplanter av var. picta i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1713", "scientific_name": "Phalaris brachystachys", "norwegian_name": "malmrør", "authority": "Link", "taxon_id": 60074, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1714", "scientific_name": "Phalaris canariensis", "norwegian_name": "kanarigras", "authority": "L.", "taxon_id": 60075, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1715", "scientific_name": "Phalaris coerulescens", "norwegian_name": "blårør", "authority": "Desf.", "taxon_id": 135272, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1888, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1716", "scientific_name": "Phalaris minor", "norwegian_name": "smårør", "authority": "Retz.", "taxon_id": 60077, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1873, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1717", "scientific_name": "Phalaris paradoxa", "norwegian_name": "narrerør", "authority": "L.", "taxon_id": 60078, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3189", "scientific_name": "Phaseolus coccineus", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 140825, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1726", "scientific_name": "Phaseolus vulgaris", "norwegian_name": "hagebønne", "authority": "L.", "taxon_id": 61985, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1944, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-312", "scientific_name": "Phasia barbifrons", "norwegian_name": "", "authority": "(Girschner, 1887)", "taxon_id": 84725, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Snyltefluen Phasia barbifrons er foreløpig ikke påvist i Norge, men ut fra den Svenske innvandringshistorien, er sannsynligheten stor for at arten er oversett, eller snart vil bli påvist i Norge. Phasia barbifrons vil kunne etablere seg i Norge, men antas å ha liten økologisk effekt på stedegne arter, og derfor vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Phasia barbifrons (Girschner, 1887) er en mellomstor snylteflue (Familien Tachinidae), ca 3-4 mm lang. Fargen er mørk, og bakkroppen svarthåret. I motsetning til flere andre arter i samme slekt, er det ingen iøyenfallende forskjell på hann og hunn. Arten forekommer derfor noe anonym, og kan være oversett i Norge. Som de fleste arter i underfamilien Phasiinae, antar man at også denne arten parasitterer større teger (bredteger?)." }, { "kode": "FA3-N-1185", "scientific_name": "Phasianus colchicus", "norwegian_name": "fasan", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 3981, "species_group": "Fugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1850, "conclusion": "Fasanen regnes som etablert i Norge siden den hekker regelmessig. Den økologiske effekten er trolig lav, og det samme gjelder spredningspotensialet. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) på grunn av at arten har en stabil bestand og at den kan ha en potensiell økologisk effekt på stedegne arter.", "description": "Arten hører hjemme i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Den er innført til store deler av Europa, hvor den er svært tallrik i mange land. Bare i Danmark settes det årlig ut millioner av individer til jaktformål (Miljøstyrelsen 2017). Bestanden i Storbritannia teller 2300000 par (Holling 2017). Fasanen kan regnes som en generalist og trives i mange ulike naturtyper. Den liker seg best i forholdsvis åpne områder som for eksempel enger, men trives også ved grøfter, skogkanter, heier og områder med busker og trær." }, { "kode": "FA3-N-1727", "scientific_name": "Phedimus aizoon", "norwegian_name": "rakbergknapp", "authority": "(L.) 't Hart", "taxon_id": 135277, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1879, "conclusion": "Rakbergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko, en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt (fortrengning). Arten ble vurdert til potensielt høg risiko i forrige vurderingsrunde, men endring i beregning av ekspansjon fører den ett hakk ned på invasjonsaksen. Vi ser nå mer fortrengning enn antatt ved forrige runde, noe som innebærer et hakk opp på effektaksen. Vurderingen denne gangen er egentlig strengere enn sist, men dette kommer ikke til uttrykk i navnet på risikokategorien som går fra potensielt høg til lav.", "description": "Rakbergknapp Phedimus aizoon er en langlevd flerårig, sukkulent urt med frøreproduksjon, men hovedformeringen skjer trolig med avrevne skuddbiter som rotslår. Arten stammer fra Nordøst-Asia. Den er innført som hageplante. Den etablerer seg på berg og grunnlende, med noe preferanse for baserikt berg." }, { "kode": "FA3-N-2996", "scientific_name": "Phedimus crenatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Desf.) V.V.Byalt", "taxon_id": 102388, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1937, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet. Kunnskapsgrunnlaget vårt er imidlertid svært begrenset, og vi kan ha mye mer av arten enn kjent, med større økologiske effekter.", "description": "Bergknapp-arten Phedimus crenatus er nokså nylig skilt ut i det norske materialet av gravbergknapp P. spurius, av den russiske eksperten V. Byalt (St. Petersburg). Den stammer fra Kaukasus og Vest-Asia og er en flerårig, sukkulent urt med frøreproduksjon, men hovedformeringen skjer med skuddbiter som rotslår." }, { "kode": "FA3-N-2997", "scientific_name": "Phedimus ellacombeanus", "norwegian_name": "", "authority": "(Praeger) 't Hart", "taxon_id": 144240, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1036", "scientific_name": "Phedimus hybridus", "norwegian_name": "sibirbergknapp", "authority": "(L.) 't Hart", "taxon_id": 135279, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1854, "conclusion": "Sibirbergknapp vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et høgt invasjonspotensiale og store økologiske effekter. Den bør sees på som en art i spredning på grunnlendt og åpen mark i kystnære strøk, og der kan den bli problematisk for opprinnelige arter. Det er imidlertid usikkert om arten er en trussel mot norsk biologisk mangfold utafor kalkområdene i Oslofeltet.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Immergrünchen’. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om kultivaren. Det er ikke noe som skulle tilsi at denne kultivaren utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Phedimus hybridus som har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Sibirbergknapp Phedimus hybridus er en flerårig sukkulent art fra Ural. Den formerer seg seksuelt med frø og kan dessuten bli mattedannende med omfattende, horisontale sideskudd som rotslår. Arten er innført som hagestaude og er i likhet med gravbergknapp en typisk hagerømling fra hytter i strandsonen, enkelte hager i innlandet, og fra kirkegårder og grøntanlegg. Arten er, i likhet med andre sukkulenter, underrepresentert i våre herbarier, og mange har forvekslet den med gravbergknapp." }, { "kode": "FA3-N-1728", "scientific_name": "Phedimus kamtschaticus", "norwegian_name": "gullbergknapp", "authority": "(Fisch. & C.A.Mey.) 't Hart", "taxon_id": 197278, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1961, "conclusion": "Gullbergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko som kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Endringene fra forrige vurderingsrunde i 2012 (hvor den lå i samme risikokategori, men med noe andre skår) skyldes delvis at mer materiale er blitt identifisert som denne arten i mellomtida, og at den dermed vurderes å få en noe høyere fortrengnings-effekt.", "description": "Gullbergknapp Phedimus kamtschaticus er en langlevd flerårig, sukkulent, 15-25 cm høy urt som opprinnelig kommer fra nordøstlige Asia: Øst-Sibir til Kina og Russisk fjerne østen. Den er innført som hagestaude. Den har frøformering, men formeres oftere ved avrevne skuddbiter som rotslår." }, { "kode": "FA3-N-817", "scientific_name": "Phedimus spurius", "norwegian_name": "gravbergknapp", "authority": "(M.Bieb.) 't Hart", "taxon_id": 135286, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1823, "conclusion": "Gravbergknapp vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Fuldaglut’, ’Scorbuser Blut’ og ’Purpurteppich’. Navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om kultivarene. Det er ikke noe som skulle tilsi at disse skulle utgjøre en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Phedimus spurius har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Gravbergknapp Phedimus spurius er en flerårig sukkulent plante fra Kaukasus. Den har frøformering, men hoveddelen av formeringen skjer ved avrevne skuddbiter som rotslår. Den tåler salte havvinder og sterk sol og har derfor med hell blitt plantet på hyttetomter i kystnære områder. Gravbergknapp er kraftig underrepresentert i våre herbarier. Arten er sukkulent og vanskelig å presse (resultatet blir ofte uhyggelig stygt). I kyststrøk ser man den \"overalt\", men få samler inn herbariebelegg. Artsobservasjoner har imidlertid bidratt til en kraftig økning i funn de siste årene." }, { "kode": "FA3-N-1729", "scientific_name": "Phedimus stoloniferus", "norwegian_name": "krypbergknapp", "authority": "(S.G.Gmel.) t' Hart", "taxon_id": 135288, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3235", "scientific_name": "Pheidole bilimeki", "norwegian_name": "", "authority": "Mayr, 1870", "taxon_id": 77405, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3086", "scientific_name": "Pheidole flavens", "norwegian_name": "", "authority": "Roger, 1863", "taxon_id": 118229, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3050", "scientific_name": "Pheidole pallidula", "norwegian_name": "", "authority": "(Nylander, 1849)", "taxon_id": 117676, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2500", "scientific_name": "Pheidole punctatissima", "norwegian_name": "", "authority": "Mayr, 1870", "taxon_id": 77406, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2592", "scientific_name": "Phellinus tuberculosus", "norwegian_name": "plommekjuke", "authority": "(Baumg.) Niemelä", "taxon_id": 39438, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1730", "scientific_name": "Phellodendron amurense", "norwegian_name": "amurkorktre", "authority": "Rupr.", "taxon_id": 84848, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2818", "scientific_name": "Phelsuma madagascariensis", "norwegian_name": "stor daggekko", "authority": "(Gray, 1831)", "taxon_id": 140121, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1732", "scientific_name": "Philadelphus coronarius", "norwegian_name": "duftskjærsmin", "authority": "L.", "taxon_id": 61637, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1879, "conclusion": "Duftskjærsmin vurderes til låg økologisk risiko i landet, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Duftskjærsmin Philadelphus coronarius stammer fra Sør- og Øst-Europa og Kaukasus. Den en gammel og meget populær prydbusk i norske hager. Arten er en nokså langlevd busk med frøreproduksjon i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2320", "scientific_name": "Philadelphus lewisii", "norwegian_name": "lewisskjærsmin", "authority": "Pursh", "taxon_id": 85640, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1999, "conclusion": "Philadelphus lewisii vurderes til ingen økologisk risiko.", "description": "Skjærsmin-arten Philadelphus lewisii er en busk fra vestlige Nord-Amerika. Den er hardfør nok til å kunne reprodusere i Norge, men foreløpig dyrkes den nokså sjelden. Den har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-2998", "scientific_name": "Philadelphus pubescens", "norwegian_name": "filtskjærsmin", "authority": "Loisel.", "taxon_id": 61638, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1890, "conclusion": "Filtskjærsmin vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Ved vurderingen i 2012 ble den vurdert som ikke reproduserende. Endringen skyldes revisjon av herbariematerialet i 2017. Revisjonen har vist at filtskjærsmin er litt hyppigere enn vi tidligere antok, og at den er den eneste skjærsmin-arten ved siden av duftskjærmin P. coronarius) med dokumentert reproduksjon i Norge.", "description": "Filtskjærsmin Philadelphus pubescens er en middels storvokst busk med frøreproduksjon. Den stammer fra østlige Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-2999", "scientific_name": "Philadelphus ×lemoinei", "norwegian_name": "", "authority": "Lemoine", "taxon_id": 135300, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1731", "scientific_name": "Philadelphus ×virginalis", "norwegian_name": "jomfruskjærsmin", "authority": "Rehder", "taxon_id": 135302, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-374", "scientific_name": "Philonthus rectangulus", "norwegian_name": "", "authority": "Sharp, 1874", "taxon_id": 12763, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Arten ble første gang registert i Norge i 1951, og er nå en svært vanlig art i norske komposthauger og naturlige ansamlinger med dødt plantemateriale. Det er ikke dokumentert negative økologiske effekter av arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "En lett kjennelig storkortvinge som karakteriseres av vinkelformete bakkanter på hodet. Arten er knyttet til ulike typer kompost og møkk. Finnes også utenom menneskeskapte habitater." }, { "kode": "FA3-N-1734", "scientific_name": "Phleum arenarium", "norwegian_name": "sandtimotei", "authority": "L.", "taxon_id": 60086, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1735", "scientific_name": "Phleum pratense pratense", "norwegian_name": "engtimotei", "authority": "", "taxon_id": 135326, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1766, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-127", "scientific_name": "Phleum pratense pratense", "norwegian_name": "engtimotei", "authority": "", "taxon_id": 135326, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2433", "scientific_name": "Phloeosinus aubei", "norwegian_name": "", "authority": "(Perris, 1855)", "taxon_id": 85534, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Barkbilla Phloeosinus aubei er naturlig hjemmehørende i Middelhavsområdet, men har spredt seg nordover med flytting og handel med Thuja/Cypress. Den kan etablere seg på einer i Norge, men usikkert om den er i stand til å overleve på sikt i kaldere klima. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Barkbilla Phloeosinus aubei knyttet til greiner på Thuja" }, { "kode": "FA3-N-2434", "scientific_name": "Phloeosinus rudis", "norwegian_name": "", "authority": "Blandford, 1894", "taxon_id": 85533, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Barkbilla Phloeosinus rudis er naturlig i Asia, men har spredt seg nordover i Europa med flytting og handel med Thuja/Cypress. Den kan etablere seg på einer i Norge, men det er usikkert om den er i stand til å overleve på sikt i kaldere klima. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Barkbilla Phloeosinus rudis er knyttet til greiner hos Thuja." }, { "kode": "FA3-N-2435", "scientific_name": "Phloeosinus thujae", "norwegian_name": "", "authority": "(Perris, 1855)", "taxon_id": 85535, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Barkbilla Phloeosinus thujae er naturlig utbredt i Middelhavsområdet, men den har spredt seg nordover med flytting og handel med Thuja/Cypress. Arten kan etablere seg på einer i Norge, men det er usikkert om den er i stand til å overleve på sikt i kaldere klima. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Barkbilla Phloeosinus thujae er knyttet til Thuja-planter." }, { "kode": "FA3-N-1736", "scientific_name": "Phlox drummondii", "norwegian_name": "sommerfloks", "authority": "Hook.", "taxon_id": 61819, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1907, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1737", "scientific_name": "Phlox paniculata", "norwegian_name": "høstfloks", "authority": "L.", "taxon_id": 61820, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1939, "conclusion": "Arten vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur.", "description": "Høstfloks Phlox paniculata er en flerårig urt fra nemoral sone i østlige Nord-Amerika. Den er en svært populær hagestaude, og det er vanskelig å forstå at den blir funnet så sjelden i ''naturen''. Den har frøformering, men det er ingen indikasjoner på frøreproduksjon i naturen foreløpig. Den har en svært begrenset klonal vekst." }, { "kode": "FA3-N-1738", "scientific_name": "Phlox subulata", "norwegian_name": "vårfloks", "authority": "L.", "taxon_id": 61821, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1945, "conclusion": "Vårfloks vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Vårfloks Phlox subulata stammer fra østlige Nord-Amerika. Arten er en mattedannende, flerårig urt med frøformering, men også med mulighet for klonal formering ved at deler av mattene løsrives og rotslår. Arten etablerer seg særlig på tørt grunnlende." }, { "kode": "FA3-N-1187", "scientific_name": "Phoenicopterus chilensis", "norwegian_name": "chileflamingo", "authority": "Molina, 1782", "taxon_id": 3872, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1193", "scientific_name": "Phoenicopterus minor", "norwegian_name": "dvergflamingo", "authority": "Geoffroy, 1798", "taxon_id": 3873, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1194", "scientific_name": "Phoenicopterus roseus", "norwegian_name": "rosenflamingo", "authority": "Pallas, 1811", "taxon_id": 3874, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1775", "scientific_name": "Phoenix dactylifera", "norwegian_name": "daddelpalme", "authority": "L.", "taxon_id": 59353, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2452", "scientific_name": "Pholcus phalangioides", "norwegian_name": "", "authority": "(Fuesslin, 1775)", "taxon_id": 3111, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3119", "scientific_name": "Phomopsis juniperivora", "norwegian_name": "", "authority": "G. Hahn", "taxon_id": 140763, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Einerkvistdød gjer så langt størst skade i grøntanlegg og klyppegrøntfelt, spesielt i barproduksjonen av krussypress (Chamaecyparis pisifera) (Talgø og Stensvand 2003b). Phomopsis juniperivora er vurdert til kategorien \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Phomopsis juniperivora (einerkvistdød) fører til rask misfarging av baret på vertplanta. Det infiserte baret vert fyrst askegrått og deretter brunt før det daudar heilt ned. Spreiinga går som regel frå det ytre baret og innover til eldre delar av planta, men barken kan også få angrep. På greiner som er større enn 1 cm i diameter vil angripne felt av barken ofte utvikla seg til kreftsår, men det vil ikkje kunna ringa og drepa kvisten. Greiner som er under 1 cm i diameter vert oftast angripne. Desse tynne greinene kan verta ringa og unge tre kan dauda heilt ned. Når soppen går inn i barken på einerkvister kan baret lenger ut på kvisten verta lysegrønt, raudbrunt og til slutt askegrått. Dette patogenet kan angripa nyvekst ut gjennom heile sesongen. Symptoma er tydelege ei til to veker etter infeksjonen som små, gule flekkar. På skadd bark og daude nåler dannar soppen svarte, små sporehus som ein kan sjå med ei god handlupe. For at patogenet skal kunna etablera seg på nytt bar, trengst det fuktige tilhøve. I tørre periodar er det difor liten sjanse for infeksjon. Soppen overvintrar i infisert vev som sporehus og mycel og kan halda seg i live på daude plantedelar i inntil to år (Talgø og Stensvand 2003a)." }, { "kode": "FA3-N-3000", "scientific_name": "Photinia davidiana", "norwegian_name": "", "authority": "(Decne.) Cardot", "taxon_id": 102665, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2016, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2795", "scientific_name": "Phoxinus phoxinus", "norwegian_name": "ørekyt", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26138, "species_group": "Fisker", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1850, "conclusion": "Det har vært en omfattende spredning av ørekyt gjennom lang tid, spesielt fra 1950-tallet og utover. Den økologiske effekten vurderes som stor, spesielt kan den være en sterk konkurrent til ørret. Spredningen av ørekyt har også fortsatt i seinere år 20 åra, og invasjonspotensialet blir vurdert som stort. Dette plasserer ørekyta i kategorien svært høy risiko.", "description": "Ørekyta Phoxinus phoxinus er en regionalt fremmed art i Norge. Det er en ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Den kan oppnå ei lengde på 15 cm, men blir sjelden over 8-10 cm (Pethon 2005). Ryggen er vanligvis fra brun til olivengrønn, med mørke tverrstreker. Sidene er messinggule til kvite og buken er kvit eller har en messingglans. Her i landet gyter ørekyta i løpet av juni-juli, avhengig høyde over havet og breddegrad. I gytetiden har hannene metallskimrende grønne sider, rød buk og røde bryst- og bukfinner. Føden kan være variert, men består som oftest av insektlarver, småkreps og plantemateriale. Ørekyta er en stimfisk, og i innsjøer holder seg for det meste på grunt vann i strandnære områder." }, { "kode": "FA3-N-2765", "scientific_name": "Phthirus pubis", "norwegian_name": "flatlus", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 83491, "species_group": "Lopper og lus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2200", "scientific_name": "Phyllobius intrusus", "norwegian_name": "", "authority": "Kono, 1948", "taxon_id": 83781, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2009, "conclusion": "Den grønne løvsnutebilla Phyllobius intrusus er knyttet til Thuja, men kan leve på hjemmehørende arter av løvtrær. Siden arten nylig har etablert seg i Norge, er det knyttet stor usikkerhet til de økologisk risiko. Arten er vurdert til potensiell høy risiko.", "description": "Phyllobius intrusus er en av flere grønne løvsnutebiller som er på ekspansjon. Denne arten er knyttet først og fremst til Thuja, men kan også gå på hjemmehørende arter av løvtrær." }, { "kode": "FA3-N-2233", "scientific_name": "Phyllodrepa puberula", "norwegian_name": "", "authority": "Bernhauer, 1903", "taxon_id": 12247, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Kortvingen Phyllodrepa puberula er vidt utbredt i Norge, men kan tenkes å spre seg ytterligere. Ingen kjent økologisk effekt knyttet til arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kortvingen Phyllodrepa puberula er vel etablert i Norge. Den er nedbryter knyttet til møkk og råtnende plantedeler." }, { "kode": "FA3-N-2591", "scientific_name": "Phylloporia ribis", "norwegian_name": "ripskjuke", "authority": "(Schumach. : Fr.) Ryvarden", "taxon_id": 87813, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1776", "scientific_name": "Physalis alkekengi", "norwegian_name": "japanlykt", "authority": "L.", "taxon_id": 63699, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1927, "conclusion": "Japanlykt vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Japanlykt Physalis alkekengi stammer fra Sørøst-Europa og Asia øst til Japan. Arten er en nokså kortlevd flerårig urt med vegetativ formering (klonal) ved jordstengler og også med frøformering. Fruktene spres med vind og kanskje dyr." }, { "kode": "FA3-N-1777", "scientific_name": "Physalis grisea", "norwegian_name": "gyllenbær", "authority": "(Waterf.) M.Martinez", "taxon_id": 63700, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1778", "scientific_name": "Physalis ixocarpa", "norwegian_name": "", "authority": "Brot. ex Hornem.", "taxon_id": 84849, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1779", "scientific_name": "Physalis peruviana", "norwegian_name": "barbadoslykt", "authority": "L.", "taxon_id": 63701, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1992, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1780", "scientific_name": "Physalis philadelphica", "norwegian_name": "tomatillo", "authority": "Lam.", "taxon_id": 63702, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1972, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1781", "scientific_name": "Physalis virginiana", "norwegian_name": "virginiabær", "authority": "Mill.", "taxon_id": 63703, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1986, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1783", "scientific_name": "Physocarpus opulifolius", "norwegian_name": "blærespirea", "authority": "(L.) Maxim.", "taxon_id": 63295, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1919, "conclusion": "Blærespirea vurderes til låg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med ingen kjent økologisk effekt.", "description": "Blærespirea Physocarpus opulifolius er en busk fra boreal og temperert sone i østlige Nord-Amerika. Arten er dyrket som hagebusk, men er ikke voldsomt populær. Arten er en 1,5-3 m høg busk med frøreproduksjon. Den setter frø i Norge, og frøene spres passivt over små distanser." }, { "kode": "FA3-N-1784", "scientific_name": "Physochlaina orientalis", "norwegian_name": "", "authority": "G.Don", "taxon_id": 135362, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3001", "scientific_name": "Physostegia virginiana", "norwegian_name": "virginialeddblom", "authority": "(L.) Benth.", "taxon_id": 102391, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Virginialeddblom medfører ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Virginialeddblom Physostegia virginiana er en flerårig urt som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Den dyrkes som prydplante, og det virker som arten er i ferd med å bli mer populær i norske hager. Den har frøformering og dessuten klonal vekst med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-1785", "scientific_name": "Phyteuma nigrum", "norwegian_name": "svartvadderot", "authority": "F.W.Schmidt", "taxon_id": 60922, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1999, "conclusion": "Svartvadderot vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Svartvadderot Phyteuma nigrum er en flerårig urt fra Mellom-Europa. Arten har noe klonal vekst med jordstengler. Den har frøformering, men er utkryssende. Alm et al. (2000) finner det sannsynlig at svartvadderot setter modne frø i Sør-Varanger." }, { "kode": "FA3-N-1786", "scientific_name": "Phyteuma scheuchzeri", "norwegian_name": "kulevadderot", "authority": "All.", "taxon_id": 60923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1788", "scientific_name": "Phyteuma spicatum caeruleum", "norwegian_name": "blåvadderot", "authority": "Rich.Schulz", "taxon_id": 135363, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1908, "conclusion": "Blåvadderot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Denne pene fremmedplanten er et uskadelig tilskudd til norsk natur.", "description": "Blåvadderot Phyteuma spicatum subsp. caeruleum er en flerårig urt fra Mellom- og Sørøst-Europa. Planten er langlevd med klonal vekst. Den frøreproduserer, men det er uvisst om den har effektiv frøsetting i Norge. Arten er dessuten utkryssende." }, { "kode": "FA3-N-2321", "scientific_name": "Phytolacca acinosa", "norwegian_name": "kermesbær", "authority": "Roxb.", "taxon_id": 85643, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3106", "scientific_name": "Phytophthora alni", "norwegian_name": "", "authority": "Brasier & S.A. Kirk", "taxon_id": 140744, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Vi reknar med at P. alni vil kunna spreia seg i gråorbestand over heile landet, spesielt den hardføre underarten P. alni ssp. uniformis. Vi reknar også med at det er store mørketal for utbreiing i Noreg per i dag, både fordi store område ikkje er undersøkte og fordi det ofte er vanskeleg å få isolert denne skadegjeraren på kunstig vekstmedium (agar). P. alni er vurdert til låg risiko (LO) per i dag.", "description": "I Norge fann vi Phytophthora alni på svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana) i Ås kommune i 2012 (Strømeng et al. 2012). I tillegg gjorde vi eit funn i Østfold i 2016. Arten har tre underartar: P. alni ssp. alni (PAA), P. alni ssp. uniformis (PAU) og P. alni ssp. multiformis (PAM). I Noreg har vi funne dei to førstnemnde. Typiske symptom er svarte, fuktige flekkar på stammene, oftast nær bakke. Infiserte tre vert glisne i krona, greiner daudar og nyveksten har korte internodier." }, { "kode": "FA3-N-3114", "scientific_name": "Phytophthora austrocedri", "norwegian_name": "", "authority": "Gresl. & E.M. Hansen", "taxon_id": 140745, "species_group": "Sopper", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Det er i dag import av grøntanleggsplanter frå Storbritannia. Sjølv om ikkje einer skulle inngå i sortimentet som vert tatt inn, skal ein vera klar over at mange Phytophthora-artar, inkludert Ph. austrocedrae, i prinsippet kan fylgja med jordklumpen på plantene. Ph. austrocedrae er ein dørstokkart vurdert til svært høg risiko (SE).", "description": "Phytophthora austrocedrae har gjort omfattande skade på Austrocedrus chilensis i Patagonia, Argentina. Dette patogenet drep røter og fører til daude, kastanjebrune parti oppover stammene. Baret gulnar og det vert kvaeutflod (Greslebin et al. 2007, 2011). I 2010 vart P. austrocedrae funnen på einer (Juniperus communis) i naturlege bestand i Storbritannia (Green et al. 2012, 2015). Sjå symptom i faktaarket frå Forest Research (2012)." }, { "kode": "FA3-N-253", "scientific_name": "Phytophthora cactorum", "norwegian_name": "rotstokkråte", "authority": "(Lebert & Cohn) J. Schröt.", "taxon_id": 80532, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-273", "scientific_name": "Phytophthora cambivora", "norwegian_name": "", "authority": "(Petri) Buisman", "taxon_id": 80533, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "På grunn av spreiing med vatn reknar vi med at Ph. cambivora har mykje større utbreiing i Noreg enn dei tilfella som er oppdaga per 2017 tilseier. Invasjonspotensialet per i dag ser ut til å vera avgrensa, men den økologiske effekten der det er gjort funn er høg. Risikovurderinga kjem ut på høg risiko (HI).", "description": "Phytophthora cambivora er spreidd over heile verda bortsett frå Sør Amerika. I Noreg er det funne omfattande skade både på bøk (Talgø et al. 2012, Otterlei 2014, Telfer et al. 2015), or (Strømeng et al. 2015) og nobeledelgran (Talgø et al. 2006). Ph. cambivora fører til råte i røtene som etter kvart spreiar seg til nedre del av stammen. Når trea vert ringa, gulnar bladverket og trea daudar innan kort tid. På stammene på lauvtre vert det mørke flekkar på grunn av at leiingsvevet er øydelagt og plantesaftene dermed ikkje kan passera og vert pressa utover gjennom barken. På bartre kan det verta kvaeutflod." }, { "kode": "FA3-N-2259", "scientific_name": "Phytophthora cinnamomi", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84998, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Det er viktig at det vert følgd nøye med på utviklinga her i landet når det gjeld denne arten for å hindra eventuell spreiing og etablering. Basert på situasjonen for denne arten i Noreg så langt, er han vurdert til kategori \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Phytophthora cinnamomi er den Phytophthora-arten som er mest utbreidd verda over og har over 1000 vertplante-artar (EPPO 2004). Dette patogenet er jordbuande og øydelegg først finrøtene før infeksjonen spreiar seg til stammebasis og ringar vertplantene. Ein reknar opphavsområdet er Asia. Det fyrste funnet vart gjort i tropisk klima på Sumatra, Indonesia. Også i Europa opptrer denne arten som varmekjær og har difor først og fremst vore problematisk i sør, men dei seinare åra har det kome fleire rapportar om funn lenger nord. Mellom anna har det synt seg at Ph. cinnamomi overvintrar i Skottland." }, { "kode": "FA3-N-3110", "scientific_name": "Phytophthora cryptogea", "norwegian_name": "", "authority": "Pethybr. & Laff.", "taxon_id": 140750, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Ph. cryptogea er ein av fleire Phytophthora -artar det skal gjennomførast smitteforsøk med ved NIBIO for å sjå om dei viktigaste treartane våre er mottakelege. Risikovurderinga resulterte i kategori \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Det har så langt ikkje vorte registrert skade av Phytophthora cryptogea på planter utandørs i Noreg, berre på tomat og salat i veksthus. Ute har dette patogenet berre vorte funne i vatn nær eit juletrefelt på Vestlandet og i vatn i eit naturreservat på Austlandet. Ph. cryptogea angrip mange urteaktige planter rundt om i verda, men også treaktige planter kan få skade." }, { "kode": "FA3-N-148", "scientific_name": "Phytophthora fragariae", "norwegian_name": "rød marg", "authority": "Hickman", "taxon_id": 80535, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1995, "conclusion": "Phytophthora fragariae er under spredning i Norge basert på nye funn i dyrka jordbær. Det er sannsynlig at patogenet også er spredt til viltvoksende Fragaria spp", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2379", "scientific_name": "Phytophthora gonapodyides", "norwegian_name": "", "authority": "(H.E. Petersen) Buisman", "taxon_id": 84999, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Ph. gonapodyides vert i dag ikkje sett på som nokon stor trussel mot norsk natur. Arten er vurdert til kategori \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Phytophthora gonapodyides gjer ikkje så omfattande skade som mange andre Phytophthora-artar, men det er synt at dette patogenet til dømes skadar bøk (Fagus sylvatica) i Noreg (Telfer 2013) og Sverige (Cleary et al. 2016) og eik (Quercus ilex) i Spania (Corcobado et al. 2010). Fleire vertplanteartar frå andre stadar er lista her: http://hpc.ilri.cgiar.org/beca/training/IMBB_2016/Phytophtora_CD_update/key/A%20Lucid%20Key%20to%20the%20Common%20Species%20of%20Phytophthora/Media/Html/Phytophthora_gonapodyides.htm" }, { "kode": "FA3-N-3107", "scientific_name": "Phytophthora gregata", "norwegian_name": "", "authority": "T. Jung, Stukely & T.I. Burgess", "taxon_id": 140746, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Dette er ein art vi veit svært lite om, men som vi bør fylgja nøye utviklinga av både i inn- og utland. Per 2017 er arten vurdert til \"Ingen kjent risik\" (NK).", "description": "Ph. gregata har berre vore kjent i nokre få år frå Australia (Jung et al. 2011) og Kina (Huai et al. 2013). I Australia, der fyrste funnet vart gjort, er arten knyt til skadd vegetasjon i svært våte område." }, { "kode": "FA3-N-3112", "scientific_name": "Phytophthora kernoviae", "norwegian_name": "", "authority": "Brasier, Beales & S.A. Kirk", "taxon_id": 140754, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Patogenet er en dørstokkart som av den Europeiske plantevernorganisasjonen (EPPO) er vurdert som et stor trussel for Europa. Den er foreløpig vurdert med lav risiko i Norge.", "description": "Phytophthora kernoviae er en pseudosopp som ble beskrevet i New Zealand i 1950-åra. Patogenet ble funnet i Cornwall, UK i 2003 og i Irland i 2008. Patogenet har større vertplanteregister enn P. ramorum og angriper mange arter i slektene Rhododendron, Quercus, Fagus, Lirodendron, Magnolia, Camellia, Pieris, Hedera og Vaccinium. Angrepne planter får bladflekker og sår på stammer og greiner. Patogenet dreper store tre." }, { "kode": "FA3-N-3108", "scientific_name": "Phytophthora lacustris", "norwegian_name": "", "authority": "Brasier, Cacciola, Nechwatal, Jung & Bakonyi", "taxon_id": 112730, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Spesielt Salix spp. bør haldast under oppsikt langs vassdrag med tanke på denne Phytophthora-arten, då dette er viktige planter med tanke på å binda jord og verna mot erosjon og flaum. Ph. lacustris er vurdert til kategorien \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Fyrste funn av Ph. lacustris var i England i 1972 (Nechwatal 2013). Arten har aldri ført til epidemiske utbrot. I Noreg ser vi at det kan verta eit erosjonsproblem langs vassdrag dersom mykje gråor går ut på grunn av Ph. alni og Ph. cambivora og vierkratt på grunn av Ph. lacustris, men så langt kjenner vi berre til eit tilfelle av angrep av Ph. lacustris på Salix sp. (Strømeng et al. 2015)." }, { "kode": "FA3-N-3113", "scientific_name": "Phytophthora lateralis", "norwegian_name": "", "authority": "Tucker & Milbrath", "taxon_id": 140753, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Dette er eit patogen vi er spesielt merksam på, og ved NIBIO, Ås vert prøvar av lawsonsypress som kjem inn til Planteklinikken undersøkte for Phytophthora-symptom. Tuja og barlind kan også vera vertplante. Arten er vurdert til å utgjera \"Høy risiko\" (HI).", "description": "Phytophthora lateralis vart funnen i 1923 i Washington State, USA. Denne skadegjeraren har seinare spreidd seg nedover vestkysten av USA og gjort stor skade på skogbestand o.a. av lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) (Hansen 2011) . Opphavsstaden for dette patogenet er Taiwan. Fyrste funn i Europa var i Frankrike i 1998 (Hansen et al. 1999) og har seinare spreidd seg til Nederland og Storbritania (http://www.cabi.org/isc/datasheet/40973)" }, { "kode": "FA3-N-255", "scientific_name": "Phytophthora megasperma", "norwegian_name": "", "authority": "Drechsler", "taxon_id": 80537, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Juletrefeltet i Buskerud der det vart funne Ph. megasperma i 2004 låg tett opp mot granskog. Her burde det vore føretatt ei ny undersøking for å sjå om det er spreiing i området. Ph. megasperma er vurdert til kategorien \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Phytophthorsa megasperma har eit vidt vertplantespekter (Ristaino 2017). Alt frå grønsaker (e.g. Hamm & Koepsell 1984) til store tre (både lauv- og bartre) kan få angrep. Mellom anna har denne skadegjeraren i lang tid gjort skade i epledyrkinga på New Zealand (Robertson & Dance 1971). I Noreg har Ph. megasperma vorte funnen i eit hagesenter på barlind (Taxus sp.) (Talgø et al. 2010) og på fjelledelgran (Abies lasiocarpa) i eit juletrefelt på Hurum i Buskerud (Talgø et al. 2007). I juletrefeltet hadde mange tre gått ut på grunn av denne skadegjeraren. På garden der juletrefeltet låg, var det tilsig av vatn frå ein åker der det tidlgare hadde vore problem med Phytophthora (ikkje bestemt til art) på kinakål. Sidan Ph. megasperma er kjent for å angripa kålvekstar (Brassica spp.), reknar vi med at dette var smittekilda for juletrea." }, { "kode": "FA3-N-3109", "scientific_name": "Phytophthora pini", "norwegian_name": "", "authority": "Leonian", "taxon_id": 140749, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "I Noreg er det påvist at Ph. pini er patogen på tuja og lawsonsypress i smitteforsøk (Talgø et al., upubliserte data), men vi veit ikkje kva effekten vert på barskog dersom patogenet spreiar seg ut frå dei urbane områda vi til no har funne skadegjeraren i. Patogenet er vurdert til å utgjera \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Fyrste funn av Phytophthora pini var på furu (Pinus resinosa) i Minnesota, USA i 1925. Patogenet er så langt berre funne i Nord Amerika og Europa (Hong et al. 2011). På infisert tuja (Thuja baccata) i Oslo har vi sett at denne skadegjeraren tek livet av plantene på relativt kort tid." }, { "kode": "FA3-N-290", "scientific_name": "Phytophthora plurivora", "norwegian_name": "", "authority": "T. Jung & T.I. Burgess", "taxon_id": 80540, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2004, "conclusion": "Ph. plurivora er ein skadegjerar vi forventar å finna meir av på stadeigne tre framover, men på større tre tek det gjerne fleire år frå infeksjonen startar i røtene til tydelege symptom oppstår. Patogenet er per i dag vurdert til å utgjera \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Phytophthora plurivora er ein skadegjerar som angrip røtene på fleire bar- og lauvtreartar. Utanom planteskulevarer av rododendron (Rhododendron), sypress (Chamaecyparis lawsoniana) og kaprifol (Lonicera), er patogenet funne på bøk (Fagus sylvatica) og lønn (Acer platanoides) i Noreg (Talgø et al. 2010). Ph. plurivora vert rekna som ein alvorleg trussel mot bøk og andre skogstre i fleire europeiske land (Jung & Burgess 2009)." }, { "kode": "FA3-N-3111", "scientific_name": "Phytophthora pseudosyringae", "norwegian_name": "", "authority": "T. Jung & Delatour", "taxon_id": 140755, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "I 2018 vil vi gjennomføra ei ny kartlegging ved Larvik for å sjå om det har dukka opp nye angrep av Ph. pseudosyringae på blåbær i nærområdet der vi gjorde funnet. Inntil den tid er patogenet vurdert til kategorien \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Ph. pseudosyringae er kjent for å øydeleggja røtene på eik (Quercus robur og Q. petraea), spisslønn (Acer platanoides) og bøk (Fagus sylvatica) og føra til bladflekkar på Umbellularia californica. I Noreg er denne skadegjeraren berre funnen på ville blåbær (Vaccinium myrtillus)." }, { "kode": "FA3-N-149", "scientific_name": "Phytophthora ramorum", "norwegian_name": "greindreper", "authority": "Werres, De Cock & Man in 't Veld", "taxon_id": 80542, "species_group": "Sopper", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2002, "conclusion": "Opprinnelsen til P. ramorum er ukjent, men patogenet er spredt globalt med rododedron og andre prydplanter. Phytophthora ramorun er trolig innført til Europa og videre til Norge med infisert plantemateriale. Patogenet har stort invasjonspotensiale og kan få store, negative økologisk effekter dersom det blir en epidemi på blåbær eller andre stedegne planter. Phytophthora ramorum representerer derfor en svært høy risiko i norsk natur.", "description": "Phytophthora ramorum er en nylig beskrevet, terrestrisk pseudosopp som angriper vedaktige planter. Hovedvertene Rhododendron spp. har sin opprinnelige utbredelse i Himalaya foothills, Asia. Det regnes som sannsynlig at P. ramorum også kommer fra dette området. Patogenet ble først funnet som årsak til \"Sudden oak death\" i USA i 1995, og det ble omtrent samtidig påvist som årsak til sjukdom i rododendron og krossved i Europa. Phytophthora ramorum ble formelt beskrevet i 2001 (Werres et al. 2001)." }, { "kode": "FA3-N-259", "scientific_name": "Phytophthora rubi", "norwegian_name": "bringebærrotråte", "authority": "(W.F. Wilcox & J.M. Duncan) Man in 't Veld", "taxon_id": 80543, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1989, "conclusion": "Phytophthora rubi er trolig innført med plantemateriale fra Skottland og den er mest vanlig på Vestlandet. Parasitten er også spredt til andre områder med kommersiell bringebærdyrking. Videre spredning av parasitten kan forventes, men den regnes å utgjøre en lav risiko for norsk natur.", "description": "Phytophthora rubi er en nylig beskrevet, terrestrisk pseudosopp som angriper Rubus-arter, og patogenet ble første gang påvist i Norge i 1989. Importveien var trolig innførsel av bringebær-planter for planting. Spredningshistorikken er basert på kulturplanter, men det er grunn til å regne med parallell spredning til andre Rubus-arter i naturen." }, { "kode": "FA3-N-2257", "scientific_name": "Phytophthora syringae", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85000, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Ph. syringae er ikkje blant dei mest aggressive Phytophthora-artane, men ein må unngå å få patogenet inn i frukthagar. Arten er, basert på noverande situasjon, vurdert til \"Ingen kjent risiko\" (IK).", "description": "P. syringae er best kjent frå angrep på artar i rosefamilien, og spesielt for å gjera skade i fruktdyrkinga (pære og eple). I Noreg er det berre funne skade på syrin (Syringa vulgaris) og rododendron." }, { "kode": "FA3-N-1748", "scientific_name": "Picea engelmannii", "norwegian_name": "engelmannsgran", "authority": "Parry ex Engelm.", "taxon_id": 63770, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1880, "conclusion": "Engelmannsgran vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur. Dette er et resultat av et moderat invasjonspotensial kombinert med en forventet, liten, økologisk effekt. Dens posisjon i invasjon/effekt-matrisen gjør at det skal nokså små endringer til før den kommer i kategorien høy risiko, enten ved en økning i invasjonspotensialet eller ved en noe større økologisk effekt. Dette er en art som bør følges med.", "description": "Engelmannsgran Picea engelmannii er et nordamerikansk fjelltre med hovedutbredelse fra British Columbia i nord til Arizona og Mexico i sør. Det er en kontinental og hardfør art, knyttet til fjellskogsbeltet, gjerne på bedre voksesteder. Som andre Picea-arter er frøene lette og tilpasset vindspredning." }, { "kode": "FA3-N-1749", "scientific_name": "Picea glauca", "norwegian_name": "hvitgran", "authority": "(Moench) Voss", "taxon_id": 135378, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "ca 1790", "conclusion": "Kvitgran vurderes foreløpig til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Denne arten har en posisjon i invasjon/effekt-matrisen som gjør at relativt små endringer kan føre den over i høg risiko, enten ved et økt invasjonspotensial eller ved en økt effekt. Den bør følges med.", "description": "Kvitgran Picea glauca er naturlig hjemmehørende i Alaska, Canada og nordlige deler av resten av USA. Kvitgran er trolig ett av de fire mest hardføre og nøysomme bartrær på den nordlige halvkule (sammen med svartgran Picea mariana og to lerkearter), og den danner polar skoggrense (sammen med svartgran P. mariana) i hele Nord-Amerika. Kvitgran tåler godt både frost og tørke, og setter mindre krav til jordbunn enn vår egen gran (Børset 1985). Den kan derfor vokse i kalde og næringsfattige skog- og heityper der vår egen gran ikke har noen sjanse, og i tillegg i myr (kvitgran og svartgran er treslagene i amerikansk ’muskeg’). I skogbruket har den ikke vært noen suksess på grunn av dårlig vekst og problemer med rotråte (Dietrichson 1971, Børset 1985). Arten har vindspredte frø." }, { "kode": "FA3-N-3002", "scientific_name": "Picea mariana", "norwegian_name": "svartgran", "authority": "(Mill.) Britton, Sterns & Poggenb.", "taxon_id": 135381, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1968, "conclusion": "Svartgran medfører foreløpig ingen kjent økologisk risiko. Dette er imidlertid en art med stort potensial for økologiske effekter, dersom den begynner å spre seg i norsk natur. Effektene vil trolig være størst i lauvskogsområder i fjellet, nord og vest, og kanskje også på myr. Det er en av de meget få fremmede karplantene som kan ha store effekter på myr. Denne arten bør følges med.", "description": "Svartgran Picea mariana er naturlig hjemmehørende i nordøstlige USA, hele Canada og Alaska. Svartgran er trolig ett av de fire mest hardføre og nøysomme bartrær på den nordlige halvkule (sammen med kvitgran Picea glauca og to lerkearter), og den danner polar skoggrense (sammen med kvitgran P. glauca) i hele Nord-Amerika. Svartgran tåler godt både frost og tørke. Den kan dessuten vokse i kalde og næringsfattige skog- og heityper der vår egen gran ikke har noen sjanse, og i tillegg i myr (kvitgran og svartgran er treslagene i amerikansk ’muskeg’). Arten formerer seg med frø. Frøene har vinge og kan spre seg over svært store avstander, f.eks. med vind over is- og snødekte overflater." }, { "kode": "FA3-N-2322", "scientific_name": "Picea omorika", "norwegian_name": "serbergran", "authority": "(Pancic) Purk.", "taxon_id": 85644, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1968, "conclusion": "Serbergran vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet nedover til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Serbergran Picea omorika finnes som hjemlig i et svært lite område i Bosnia på Balkan. Arten plantes lite i Norge, mest til pryd. Den har frøreproduksjon og vindspredning av frøene, potensielt over midlere distanser (noen titalls til hundre meter, kanskje mer på is- og snødekte overflater)." }, { "kode": "FA3-N-3383", "scientific_name": "Picea orientalis", "norwegian_name": "orientgran", "authority": "(L.) Peterm.", "taxon_id": 144825, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1959, "conclusion": "Orientgran vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.", "description": "Orientgran Picea orientalis er et middelsstort tre fra Kaukasus og nordlige Tyrkia. Det har frøformering, og frøene har vinge og spres med vind og kanskje med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1750", "scientific_name": "Picea pungens", "norwegian_name": "blågran", "authority": "Engelm.", "taxon_id": 63773, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "Ca. 1890", "conclusion": "Blågran vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Blågran Picea pungens er et fjelltre naturlig utbredt i Nord-Amerika (i indre, kontinentale deler av Rocky Mountains). Arten ble innført til Norge ca. 1890 og er stort sett brukt som prydtre i hager og som juletre. Den er relativt lyskrevende, hardfør og klarer seg godt på fattige jordtyper (Børset 1985). Den har vindspredte frø." }, { "kode": "FA3-N-537", "scientific_name": "Picea sitchensis", "norwegian_name": "sitkagran", "authority": "(Bong.) Carrière", "taxon_id": 135383, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1872, "conclusion": "Konklusjon Sitkagran/lutzgran vurderes til å medføre svært høy økologisk risiko som følge av stort invasjonspotensial og stor (med usikkerhet til middels) økologisk effekt. Sitkagran viser tydelig spredning inn i kystlynghei som er en truet naturtype: den sprer seg også inn kystnedbørsmyr og kystfuruskog i tillegg til en rekke mer utbredte og mindre truete naturtyper med vid utbredelse i kystlandskapet. Tilstandsendringen i kystlynghei som spredningen av sitkagran medfører, kommer i tillegg til og er kvalitativt annerledes enn gjengroing med naturlig forekommende treslag. Lutzgran sprer med stor kraft inn i en rekke naturtyper og ser generelt ut til å foretrekke et kjøligere klima og noe fuktigere naturtyper enn sitkagran. Det finnes ikke feltundersøkelser av effekter av lutzgran på norsk natur, men vi anser at de to artene er såpass like i økologi og funksjon i forhold til andre funksjonelle grupper og arter at vi finner det sannsynlig at de også har lignende effekt. Det finnes heller ingen feltundersøkelser av effekter av sitkagran/lutzgran på andre naturtyper enn kystlynghei. Vi vurderer at effekter på andre åpne naturtyper som koloniseres av sitkagran eller lutzgran (boreal hei, seminaturlig eng, og myr), vil være tilsvarende effektene i kystlynghei mens effektene av spredning til allerede tresatte arealer (fastmarksskogsmark) vil være noe svakere. Disse vurderingen er i tråd med “føre var\"-prinsippet vi er pålagt å følge når det gjelder sannsynlige effekter. Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingene, skiller nesten aldri mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Silberzwerg’. Navnet er (tentativt) akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om kultivaren. Dette er en heksekost-type (se https://plantlust.com/plants/39475/picea-sitchensis-silberzwerg/), dvs. en mutant som trolig har begrenset eller ingen spredningsevne. Denne kultivaren ville derfor trolig fått et lavere invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert og med en tilhørende lavere risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av P. sitchensis eller P. x lutzii har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risikokategori enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Beskrivelse av arteneSitkagran Picea sitchensis og lutzgran P. x lutzii (hybriden mellom sitkagran og kvitgran P. glauca) er store trær med frøreproduksjon. Frøene har vinge og spres hovedsakelig med vind. Sitkagran har sitt naturlige utbredelsesområde langs vestkysten av Nord-Amerika fra Kodiakøya i det sørvestlige Alaska til Mendocino i det nordlige California. Utbredelsen dekker et relativt smalt belte langs Stillehavskysten, i hovedsak innenfor et belte på ca. 50 km fra kysten, men med spredte forekomster opptil 200 km fra kysten (Thompson et al. 1999). Sitkagrana vokser fra havnivå og helt opp til tregrensa på ca. 1000 meter over havnivå i Alaska, men kun opp til ca. 400 meter over havnivå i California. Sitkagrana finnes typisk i et relativt kjølig og fuktig borealt klima, men det er likevel betydelig klimatisk variasjon innenfor utbredelsesområdet. Den finnes ofte på relativt veldrenert, surt jordsmonn, i rene bestand eller sammen med vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla (Harris 1990). Lutzgran ble først beskrevet i 1953 (Little 1953) og forekommer naturlig innen et snevert område der foreldreartene møtes i det nordvestlige Nord-Amerika, hovedsakelig i Sør-Alaska, sørlige Yukon Territory og nordlige British Columbia. Lutzgran har en noe mer nordlig og kontinental utbredelse enn sitkagran i det naturlige utbredelsesområdet. Lutzgran er fertil, og innen dens naturlige utbredelsesområde foregår det også tilbakekrysning med foreldreartene (Hamilton & Aitken 2013). Taksonet (heretter kalt art, selv om det er en hybrid) må derfor sies å være uklart avgrenset (Stabbetorp & Aarrestad 2012).Sitkagran Picea sitchensis og lutzgran Picea × lutzii behandles samlet i risikovurderingene, med følgende begrunnelse. Det har tidligere vært en gjengs oppfatning at sitkagran stort sett har vært plantet på Vestlandet mens lutzgran hovedsakelig har vært plantet nordover i landet. Mer detaljerte undersøkelser og en større oppmerksomhet på problematikken i de senere årene har imidlertid avdekket en hel del forvirring og betydelig mer variasjon en vi tidligere har vært klar over. I Møre og Romsdal er mange plantefelt som er oppgitt plantet som sitkagran, i virkeligheten lutzgran (Øystein Folden, innsynskommentar). Det samme gjelder eller mistenkes flere andre steder. Årsaken kan være at det er hentet kongler/frø fra sitkagran i områder der det kan være pollinering fra hvitgran eller lutzgran. Dertil kommer at hybriden ikke ble beskrevet før i 1953 (Little 1953), og mange av proveniensene som er plantet i Norge, kommer fra områder der hybriden er vanlig. Det er for eksempel påvist at lutzgran ble plantet ved Gravdal i Lofoten allerede i 1935 (Kaasen et al. 1993). Siden man på det tidspunkt ikke kjente til hybriden, er det naturlig at det som ble plantet ut ble kalt en proveniens av sitkagran. Det finnes også mer nylige eksempel på at provinienser innkjøpt som sitka kan være av uklart taksonomisk opphav (1999). Det er dermed et åpent spørsmål hvor mye forvirring og feilmerking det eventuelt kan ha vært andre steder. Nøye gjennomgang av frøspredte individer viser også betydelig større variasjon enn det man forventet. Det er svært vanskelig å skille ungplanter av sitkagran og lutzgran fra hverandre morfologisk (innsynskommentarer fra Landbruksdirektoratet, Sortland kommune, SABIMA, og Naturvernforbundet i Vesterålen: Olsen et al. 2016), og nøyere undersøkelser tyder på glidende overganger, noe som kan tyde på mulig tilbakekrysning mellom artene i Norge (Øystein Folden, pers. komm.). Dette er kanskje ikke så rart, etter som hybriden er fertil og krysser seg med foreldreartene (se nedenfor). Slik tilbakekryssing er ikke usannsynlig i Norge, etter som plantefelt med sitkagran og lutzgran står nær hverandre i landskapet eller kan bestå av blandinger av de to artene (innsynskommentarer fra Sortland kommune og SABIMA: Olsen et al. 2016). Dermed kan det forekomme krysspollinering og introgresjon, noe som gjør bestemmelse av avkommet vanskelig.Videre kommer det at datainnsamlingen er av varierende kvalitet, noe som skaper problemer både i Artsobservasjoner og i fagrapporter (innsynskommentarer fra Skognæringen Kyst, Sortland kommune, SABIMA, Øystein Folden). Dels skyldes dette at det er vanskelig å skille unge planter av artene, dels at vi ikke har vært tilstrekkelig oppmerksomme på problematikken, slik at man på Vestlandet, for eksempel, automatisk ville gå ut fra at man hadde med sitkagran å gjøre, etter som man ikke har oppgitt utplantet lutzgran. Videre nøkler Lid’s flora (Lid & Lid 2005) til sitkagran mens lutzgran bare beskrives kort, noe som også kan bidra til at hybriden går under radaren. Generelt sett gir dette svært usikre data på frøkilder, og ikke minst på spredning og etablering av de to artene i norsk natur. Datamangel og usikkerhet påpekes da også i et flertall av høringssvarene, både på spesifikke problemstillinger som spredning av lutzgran (innsynskommentar fra Skognæringen Kyst) og datamangel mer generelt (innsynskommentar fra Landbruksdirektoratet). Det er også taksonomiske årsaker til å behandle sitkagran og lutzgran samlet. Hybriden lutzgran er fertil, og den naturlige hybridiseringen er preget av tilbakekryssing i en større hybridsone, der innslaget av gener fra sitkagran varierer fra 16 % i kontinentale strøk til over 90 % i de mer oseaniske (Hamilton & Aitken 2013), og flere norske botanikere rapporterer da også om mellomformer det er vanskelig å plassere, både i plantefelt og spesielt av frøspredte individer i naturen (innsynskommentar fra Øystein Folden) Dermed er det usikkert om man kan trekke klare grenser mellom artene. Flere innsynskommentarer (bl.a fra Sortland kommune) uttrykker likevel tro på at det skal være mulig å skille artene morfologisk (se også Hanssen 2013), og ønske om at bedre data bør samles i fremtiden. Gitt usikkerhet i det frømaterialet som er blitt innført og utplantet under navnene sitkagran og lutzgran i Norge, og muligheten for videre (tilbake)krysning mellom nabobeplantninger av ulikt genetisk opphav, og dårlig kvalitet på data på både utplantninger og planter spredt til norsk natur, blir den totale usikkerheten simpelthen for stor, og vi vurderer derfor sitkagran og lutzgran samlet.Det er dessuten ikke angitt at sitkagran og lutzgran har ulike effekter der de spres i naturen, bortsett fra at lutzgran har en noe mer nordlig og mindre oseanisk tendens enn sitkagran. Alle undersøkelser av effekt gjelder (antatt) sitkagran, men det er bare fordi lutzgran er mye nyere i kultur og helt i begynnelsen av sin spredning. Det er ikke datagrunnlag i dag for å vurdere effekter av lutzgran, men vi har ingen grunn til å anta (eller hørt noen argumenter for) at lutzgran vil få noen effekter forskjellig fra sitkagran i framtida, og vurderingsperioden framover er 250 år. Dette er også en del av vår begrunnelse for å vurdere de to artene samlet." }, { "kode": "FA3-N-1747", "scientific_name": "Picea ×lutzii", "norwegian_name": "lutzgran", "authority": "Little", "taxon_id": 135366, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1934, "conclusion": "KonklusjonSitkagran/lutzgran vurderes til å medføre svært høy økologisk risiko som følge av stort invasjonspotensial og stor (med usikkerhet til middels) økologisk effekt. Sitkagran viser tydelig spredning inn i kystlynghei som er en truet naturtype: den sprer seg også inn kystnedbørsmyr og kystfuruskog i tillegg til en rekke mer utbredte og mindre truete naturtyper med vid utbredelse i kystlandskapet. Tilstandsendringen i kystlynghei som spredningen av sitkagran medfører, kommer i tillegg til og er kvalitativt annerledes enn gjengroing med naturlig forekommende treslag. Lutzgran sprer med stor kraft inn i en rekke naturtyper og ser generelt ut til å foretrekke et kjøligere klima og noe fuktigere naturtyper enn sitkagran. Det finnes ikke feltundersøkelser av effekter av lutzgran på norsk natur, men vi anser at de to artene er såpass like i økologi og funksjon i forhold til andre funksjonelle grupper og arter at vi finner det sannsynlig at de også har lignende effekt. Det finnes heller ingen feltundersøkelser av effekter av sitkagran/lutzgran på andre naturtyper enn kystlynghei. Vi vurderer at effekter på andre åpne naturtyper som koloniseres av sitkagran eller lutzgran (boreal hei, seminaturlig eng, og myr), vil være tilsvarende effektene i kystlynghei mens effektene av spredning til allerede tresatte arealer (fastmarksskogsmark) vil være noe svakere. Disse vurderingen er i tråd med “føre var\"-prinsippet vi er pålagt å følge når det gjelder sannsynlige effekter.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingene, skiller nesten aldri mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Silberzwerg’. Navnet er (tentativt) akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om kultivaren. Dette er en heksekost-type (se https://plantlust.com/plants/39475/picea-sitchensis-silberzwerg/), dvs. en mutant som trolig har begrenset eller ingen spredningsevne. Denne kultivaren ville derfor trolig fått et lavere invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert og med en tilhørende lavere risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av P. sitchensis eller P. x lutzii har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risikokategori enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Beskrivelse av arteneSitkagran Picea sitchensis og lutzgran P. x lutzii (hybriden mellom sitkagran og kvitgran P. glauca) er store trær med frøreproduksjon. Frøene har vinge og spres hovedsakelig med vind.Sitkagran har sitt naturlige utbredelsesområde langs vestkysten av Nord-Amerika fra Kodiakøya i det sørvestlige Alaska til Mendocino i det nordlige California. Utbredelsen dekker et relativt smalt belte langs Stillehavskysten, i hovedsak innenfor et belte på ca. 50 km fra kysten, men med spredte forekomster opptil 200 km fra kysten (Thompson et al. 1999). Sitkagrana vokser fra havnivå og helt opp til tregrensa på ca. 1000 meter over havnivå i Alaska, men kun opp til ca. 400 meter over havnivå i California. Sitkagrana finnes typisk i et relativt kjølig og fuktig borealt klima, men det er likevel betydelig klimatisk variasjon innenfor utbredelsesområdet. Den finnes ofte på relativt veldrenert, surt jordsmonn, i rene bestand eller sammen med vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla (Harris 1990).Lutzgran ble først beskrevet i 1953 (Little 1953) og forekommer naturlig innen et snevert område der foreldreartene møtes i det nordvestlige Nord-Amerika, hovedsakelig i Sør-Alaska, sørlige Yukon Territory og nordlige British Columbia. Lutzgran har en noe mer nordlig og kontinental utbredelse enn sitkagran i det naturlige utbredelsesområdet. Lutzgran er fertil, og innen dens naturlige utbredelsesområde foregår det også tilbakekrysning med foreldreartene (Hamilton & Aitken 2013). Taksonet (heretter kalt art, selv om det er en hybrid) må derfor sies å være uklart avgrenset (Stabbetorp & Aarrestad 2012).Sitkagran Picea sitchensis og lutzgran Picea × lutzii behandles samlet i risikovurderingene, med følgende begrunnelse.Det har tidligere vært en gjengs oppfatning at sitkagran stort sett har vært plantet på Vestlandet mens lutzgran hovedsakelig har vært plantet nordover i landet. Mer detaljerte undersøkelser og en større oppmerksomhet på problematikken i de senere årene har imidlertid avdekket en hel del forvirring og betydelig mer variasjon en vi tidligere har vært klar over.I Møre og Romsdal er mange plantefelt som er oppgitt plantet som sitkagran, i virkeligheten lutzgran (Øystein Folden, innsynskommentar). Det samme gjelder eller mistenkes flere andre steder. Årsaken kan være at det er hentet kongler/frø fra sitkagran i områder der det kan være pollinering fra hvitgran eller lutzgran. Dertil kommer at hybriden ikke ble beskrevet før i 1953 (Little 1953), og mange av proveniensene som er plantet i Norge, kommer fra områder der hybriden er vanlig. Det er for eksempel påvist at lutzgran ble plantet ved Gravdal i Lofoten allerede i 1935 (Kaasen et al. 1993). Siden man på det tidspunkt ikke kjente til hybriden, er det naturlig at det som ble plantet ut ble kalt en proveniens av sitkagran. Det finnes også mer nylige eksempel på at provinienser innkjøpt som sitka kan være av uklart taksonomisk opphav (1999). Det er dermed et åpent spørsmål hvor mye forvirring og feilmerking det eventuelt kan ha vært andre steder.Nøye gjennomgang av frøspredte individer viser også betydelig større variasjon enn det man forventet. Det er svært vanskelig å skille ungplanter av sitkagran og lutzgran fra hverandre morfologisk (innsynskommentarer fra Landbruksdirektoratet, Sortland kommune, SABIMA, og Naturvernforbundet i Vesterålen: Olsen et al. 2016), og nøyere undersøkelser tyder på glidende overganger, noe som kan tyde på mulig tilbakekrysning mellom artene i Norge (Øystein Folden, pers. komm.). Dette er kanskje ikke så rart, etter som hybriden er fertil og krysser seg med foreldreartene (se nedenfor).Slik tilbakekryssing er ikke usannsynlig i Norge, etter som plantefelt med sitkagran og lutzgran står nær hverandre i landskapet eller kan bestå av blandinger av de to artene (innsynskommentarer fra Sortland kommune og SABIMA: Olsen et al. 2016). Dermed kan det forekomme krysspollinering og introgresjon, noe som gjør bestemmelse av avkommet vanskelig.Videre kommer det at datainnsamlingen er av varierende kvalitet, noe som skaper problemer både i Artsobservasjoner og i fagrapporter (innsynskommentarer fra Skognæringen Kyst, Sortland kommune, SABIMA, Øystein Folden). Dels skyldes dette at det er vanskelig å skille unge planter av artene, dels at vi ikke har vært tilstrekkelig oppmerksomme på problematikken, slik at man på Vestlandet, for eksempel, automatisk ville gå ut fra at man hadde med sitkagran å gjøre, etter som man ikke har oppgitt utplantet lutzgran. Videre nøkler Lid’s flora (Lid & Lid 2005) til sitkagran mens lutzgran bare beskrives kort, noe som også kan bidra til at hybriden går under radaren.Generelt sett gir dette svært usikre data på frøkilder, og ikke minst på spredning og etablering av de to artene i norsk natur. Datamangel og usikkerhet påpekes da også i et flertall av høringssvarene, både på spesifikke problemstillinger som spredning av lutzgran (innsynskommentar fra Skognæringen Kyst) og datamangel mer generelt (innsynskommentar fra Landbruksdirektoratet).Det er også taksonomiske årsaker til å behandle sitkagran og lutzgran samlet. Hybriden lutzgran er fertil, og den naturlige hybridiseringen er preget av tilbakekryssing i en større hybridsone, der innslaget av gener fra sitkagran varierer fra 16 % i kontinentale strøk til over 90 % i de mer oseaniske (Hamilton & Aitken 2013), og flere norske botanikere rapporterer da også om mellomformer det er vanskelig å plassere, både i plantefelt og spesielt av frøspredte individer i naturen (innsynskommentar fra Øystein Folden) Dermed er det usikkert om man kan trekke klare grenser mellom artene. Flere innsynskommentarer (bl.a fra Sortland kommune) uttrykker likevel tro på at det skal være mulig å skille artene morfologisk (se også Hanssen 2013), og ønske om at bedre data bør samles i fremtiden.Gitt usikkerhet i det frømaterialet som er blitt innført og utplantet under navnene sitkagran og lutzgran i Norge, og muligheten for videre (tilbake)krysning mellom nabobeplantninger av ulikt genetisk opphav, og dårlig kvalitet på data på både utplantninger og planter spredt til norsk natur, blir den totale usikkerheten simpelthen for stor, og vi vurderer derfor sitkagran og lutzgran samlet.Det er dessuten ikke angitt at sitkagran og lutzgran har ulike effekter der de spres i naturen, bortsett fra at lutzgran har en noe mer nordlig og mindre oseanisk tendens enn sitkagran. Alle undersøkelser av effekt gjelder (antatt) sitkagran, men det er bare fordi lutzgran er mye nyere i kultur og helt i begynnelsen av sin spredning. Det er ikke datagrunnlag i dag for å vurdere effekter av lutzgran, men vi har ingen grunn til å anta (eller hørt noen argumenter for) at lutzgran vil få noen effekter forskjellig fra sitkagran i framtida, og vurderingsperioden framover er 250 år. Dette er også en del av vår begrunnelse for å vurdere de to artene samlet." }, { "kode": "FA3-N-1790", "scientific_name": "Picris hieracioides villarsii", "norwegian_name": "bitterblom", "authority": "(Jord.) Nyman", "taxon_id": 135384, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1885, "conclusion": "Bitterblom vurderes til låg økologisk risiko, men bare på grunn av et moderat invasjonspotensial.", "description": "Bitterblom Picris hieracioides subsp. villarsii stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og fra Vest-Asia. Den er en kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1791", "scientific_name": "Pieris japonica", "norwegian_name": "japanpieris", "authority": "(Thunb.) D.Don ex G.Don", "taxon_id": 84854, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Japanpieris vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Japanpieris Pieris japonica er en vakker, men nokså lite brukt hagebusk fra Øst-Asia. Den har frøformering. Den kan ha potensial for reproduksjon i Norge, spesielt på Vestlandet, men foreløpig er ingen frøplanter notert." }, { "kode": "FA3-N-613", "scientific_name": "Piezodorus lituratus", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1794)", "taxon_id": 69809, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Piezodorus lituratus er en breitege som lever på gyvel (men og tatt på lupin). Arten har siden slutten av 1970-tallet spredt seg gjennom hele Danmark og inn i Sverige Nord til Uppsala og Gøteborg. I Norge foreligger 11 funn fra Østfold til Vest-Agder. Arten vil ha gode muligheter til å spre seg i sørlige deler av Norge hvor gyvel (Cytisus scoparius L.) er utbredt. Forekomstene i Norge vil trolig være en kombinasjon av egenspredning og import. Arten vurderes derfor til Potensielt høy risiko.", "description": "Piezodorus lituratus er en breitege som lever på gyvel (men og tatt på lupin). Arten har siden slutten av 1970-tallet spredt seg gjennom hele Danmark og inn i Sverige Nord til Uppsala og Gøteborg." }, { "kode": "FA3-N-2323", "scientific_name": "Pilea microphylla", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Liebm.", "taxon_id": 85646, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3003", "scientific_name": "Pilosella aurantiaca aurantiaca", "norwegian_name": "hagesveve", "authority": "", "taxon_id": 102602, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1843, "conclusion": "Hagesveve vurderes til høg økologisk risiko på grunn av maksimum skår på invasjonspotensial kombinert med en liten økologisk effekt.", "description": "Hagesveve Pilosella aurantiaca subsp. aurantiaca er en flerårig høgstaude som har vært brukt i landet som hageplante i lang tid. Arten kommer fra alpine områder i Mellom- og Sør-Europa. Arten formerer seg med frø og klonalt med utløpere. Frøsettingen kan være både seksuell og aseksuell (agamospermi). Fruktene har sveveapparat og spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-3004", "scientific_name": "Pilosella caespitosa", "norwegian_name": "plensveve", "authority": "(Dumort) P.D.Sell & C.West", "taxon_id": 143894, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1821, "conclusion": "Plensveve vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Plensveve Pilosella caespitosa er en flerårig urt med seksuell og aseksuell frøsetting og med sterk klonal vekst med utløpere. Den kommer fra Vest- og Mellom-Europa og etablerer seg på plener og annen konstruert grasmark, spesielt på veikanter.Hoveddelen av det norske herbariematerialet av slekta Pilosella ligger tungt tilgjengelig på et fjernlager i Oslo. Det har ikke vært gjennomgått i nyere tid og er heller ikke studert av oss. For de artene som er inkludert i vurderingen av fremmede planter, er derfor bare moderne opplysninger (stort sett etter 1980) lagt til grunn." }, { "kode": "FA3-N-3005", "scientific_name": "Pilosella colliniformis", "norwegian_name": "glissen plensveve", "authority": "(Peter) Dostál", "taxon_id": 102607, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3006", "scientific_name": "Pilosella piloselloides bauhinii", "norwegian_name": "bleik snausveve", "authority": "(Schult.) S.Bräut. & Greuter", "taxon_id": 145744, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1995, "conclusion": "Bleik snausveve vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til potensielt høg, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Bleik snausveve Pilosella piloselloides subsp. bauhinii er en flerårig urt med aseksuell og seksuell frøsetting og med effektiv klonal vekst med utløpere. Den stammer fra Mellom-Europa og er etablert på veikanter og annen skrotemark (sterkt endret fastmark).Hoveddelen av det norske herbariematerialet av slekta Pilosella ligger tungt tilgjengelig på et fjernlager i Oslo. Det har ikke vært gjennomgått i nyere tid og er heller ikke studert av oss. For de artene som er inkludert i vurderingen av fremmede planter, er derfor bare moderne opplysninger (stort sett etter 1980) lagt til grunn." }, { "kode": "FA3-N-3007", "scientific_name": "Pilosella piloselloides praealta", "norwegian_name": "mørk snausveve", "authority": "(Gochnat) S.Bräut. & Greuter", "taxon_id": 143920, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Mørk snausveve vurderes til låg økologisk risiko, uten noen økologisk effekt.", "description": "Mørk snausveve Pilosella piloselloides subsp. praealta er en flerårig urt med både seksuell og aseksuell frøformering og dessuten med effektiv klonal vekst med utløpere. Planten stammer fra Mellom-Europa. Den er etablert på veikanter og annen skrotemark (sterkt endret fastmark).Hoveddelen av det norske herbariematerialet av slekta Pilosella ligger tungt tilgjengelig på et fjernlager i Oslo. Det har ikke vært gjennomgått i nyere tid og er heller ikke studert av oss. For de artene som er inkludert i vurderingen av fremmede planter, er derfor bare moderne opplysninger (stort sett etter 1980) lagt til grunn.Navnet \"Hieracium praealtum\" har vært anvendt på andre, stedegne arter, noe som er tydelig i dokumentasjonsfilen med mange tidlige, forkastete funn fra fjellstrøk i Sør-Norge." }, { "kode": "FA3-N-3074", "scientific_name": "Pilumnus spinifer", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85396, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1792", "scientific_name": "Pimpinella anisum", "norwegian_name": "anis", "authority": "L.", "taxon_id": 135405, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1874, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1793", "scientific_name": "Pimpinella major", "norwegian_name": "stor gjeldkarve", "authority": "(L.) Huds.", "taxon_id": 135406, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1886, "conclusion": "Stor gjeldkarve vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Stor gjeldkarve Pimpinella major stammer fra Kaukasus og Europa nord til Sør-Skandinavia. Arten er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Delfruktene spres nokså passivt, kanskje litt med dyr." }, { "kode": "FA3-N-3008", "scientific_name": "Pinus banksiana", "norwegian_name": "banksfuru", "authority": "Lamb.", "taxon_id": 135410, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1918, "conclusion": "Banksfuru vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Banksfuru Pinus banksiana er et meget langlevd tre med generasjonslengde på 50 år eller mer. Arten kommer fra nordlige Nord-Amerika der den er den furu-arten som går lengst mot nord, til den polare skoggrensa. Den formerer seg med frø, men konglene åpner seg oftest først etter skogbrann, noe som forsinker spredningen sterkt i områder der skogbranner bekjempes. Arten vurderes som en dørstokkart da den burde ha gode klimabetingelser for etablering i landet." }, { "kode": "FA3-N-2325", "scientific_name": "Pinus cembra", "norwegian_name": "sembrafuru", "authority": "L.", "taxon_id": 145687, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1895, "conclusion": "Sembrafuru vurderes å medføre potensielt høg risiko, og bare på grunn av et høyt invasjonspotensial. Arten er i nokså markert økning, og det skal ikke mye økologisk effekt til før den blir klassifisert til høg risiko. Arten bør følges med.", "description": "Vi vurderer sembrafuru Pinus cembra og sibirfuru P. sibirica samlet fordi så godt som alle opplysningene som ligger til grunn for vurderingen ikke kan føres til den ene eller andre av de to artene. Sembrafuru og sibirfuru er nært beslektet, regnes ofte som to underarter (subsp. cembra og subsp. sibirica), og er vanskelige å skille uten godt materiale. Både herbariematerialet og observasjoner er vanligvis ført til P. cembra (s. lat.) uten at det er gjort noe forsøk på å skille mellom artene. Prestø et al. (2011) påpeker bl.a. at i deres undersøkelse i Trondheim, et av spredningssentrene for arten, gjelder opplysningene arten sensu lato. Vurderingen her gjentas derfor under begge artene. Sembra/sibirfuru er store og meget langlevde trær med generasjonslengde på 50 år eller mer. Sembrafuru kommer fra fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa, særlig Alpene der den er et dominerende treslag i de kontinentale indre dalene (\"inneralpinen Trockentäler\"). Sibirfuru er utbredt fra Nordøst-Russland gjennom Sibir og til vestre deler av Russisk fjerne østen. Artene formerer seg med frø som er store og tjukke, uten vinge (et skille fra andre furuer). Frøene spres med fugl og pattedyr." }, { "kode": "FA3-N-538", "scientific_name": "Pinus contorta", "norwegian_name": "vrifuru", "authority": "Douglas ex Loudon", "taxon_id": 144827, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1908, "conclusion": "Vrifuru vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels negativ økologisk effekt. Dette er en markert endring fra forrige gang hvor den ble vurdert til potensielt høy risiko: de økologiske effektene ble den gang vurdert som for små til å gi særlig utslag. Endret vurdering skyldes ikke minst at 79 % av alle registreringer av arten i databasene er gjort etter vurderingen i 2012, noe som påvirker vurderingen av mulige effekter. Denne gangen har vi dessuten inkludert studier fra utlandet (en del av nyere dato), inkludert Sverige, i vurderingen. Vurderingen hemmes av en omfattende kunnskapsmangel om hvor og hvor mye det allerede er av denne arten i norsk natur (skognæringen synes å se bort fra de tallrike småbestandene på noen titalls eller hundretalls trær som grunneiere har forsøkt seg med, og der hvert enkelt småfelt er en potensiell spredningskilde). Tilplantet areal i km2 er av mye mindre interesse enn antall felter (antall potensielle spredningskilder). Det er også stor usikkerhet knyttet til effektene i kystlandskap (hvor var. contorta er den invaderende rasen) og innlandet (hvor var. latifolia) er den invaderende rasen. Dette er en av de artene vi tror kan gi svært store endringer i norsk natur i kommende generasjoner, kanskje noe ulikt i kystområder og i innlandet, og hvor spredning og effekter burde overvåkes.", "description": "Vrifuru Pinus contorta er et lyselskende treslag fra vestlige Nord-Amerika. Arten har flere raser, hvorav to dyrkes og forvilles i Norge: var. contorta kommer fra kystfjella fra California til sørøstre Alaska mens var. latifolia kommer fra fjellstrøk og indre dalfører fra California og Colorado nord til Alberta og Yukon Territory (Nedkvitne & Wendelbo 1969, Hämet-Ahti et al. 1992). Kystformen er ofte buskformet mens innlandsformen er et stort tre. Det er innlandsformen var. latifolia som er mest brukt i Norge. Den er svært lyskrevende, setter frø fra ca. 15-20 års alder og har meget beskjedne krav til jordsmonnet. Kystformen var. contorta er noe mindre brukt, men det er den som sprer seg i kystområder på Vestlandet. Vrifuru er motstandsdyktig mot soppsykdommen snøskytte Phacidium infestans, men angripes noe av rotråte og er utsatt for viltskader (Børset 1985). Konglene er sylindriske og sittende og hovedandelen holder seg lukket i mange år. Den forynger seg villig etter brann ved at konglene sprekker opp som følge av høy temperatur (serotine kongler), men frøspredning skjer også uavhengig av brann. Frøene er eggformete, 4 mm lange, med ca. 1 cm lang vinge." }, { "kode": "FA3-N-539", "scientific_name": "Pinus mugo", "norwegian_name": "alpefuru", "authority": "Turra", "taxon_id": 199403, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "Ca 1860", "conclusion": "Buskfuru vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og store økologiske effekter. Risikovurderingen gjelder artene generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av ’Varella’, ’Mughus’, ’Ophir’ og ’Pumilio’. Navnene ’Varella’ og ’Ophir’ er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) som kultivarer, og de to andre behandles som varieteter: var. mughus og var. pumilio. De to varietetene er noe lavere av vekst, særlig var. pumilio (Krüssmann 1983), og kan derfor ha mindre effektiv spredning enn arten. Erfaringer fra NMBU tilsier at disse i liten grad sprer seg i grøntanlegg og hager (Per Anker Pedersen, pers. obs.), men vi finner ellers ingen konkret informasjon om dette. Kultivarene ’Ophir’ og ’Varella’ vokser sakte og synes å blomstre dårlig (se Krüssmann (1983), https://www.gardenia.net/plant/ Pinus-mugo-Ophir-Dwarf-Mountain-Pine og http://www.havlis.cz/ karta_en.php?kytkaid=1421). Det kan derfor være at disse varietetene, og spesielt kultivarene, har et lavere invasjonspotensial og dermed en lavere økologisk risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Pinus mugo s. lat. har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Buskfuru i vid betydning Pinus mugo s. lat. oppfattes nå oftest som to arter: alpefuru P. mugo s. str. (tidligere P. mugo subsp. mugo) og bergfuru P. uncinata (tidligere P. mugo subsp. uncinata). Hovedskillet ligger i vekstformen: den første er en flerstammet busk mens den andre oftest er et enstammet tre, men det er bare små forskjeller i kvister og bar. Dette gjør at det herbariematerialet som foreligger, knapt kan deles på de to, og observasjoner uten fotodokumentasjon er også problematisk å bruke for hver av dem. Vi må derfor vurdere de to samlet under navnet buskfuru, og samme vurdering legges inn under begge artene. Buskfuru kommer fra fjell i Mellom-Europa, fra Pyreneene til Karpatene: bergfuru er noe mer vestlig enn alpefuru, men de to har et stort felles areal i Alpene. Alpefuru er en busk opp til 5 m, mens bergfuru kan bli et stort tre opp til 20-25 m i Sentral-Europa, trolig noe mindre i Norge. Frøene har vinge og spres effektivt med vind. Begge artene karakteriseres ved å stille små krav, både med hensyn til jordbunn og klima (Øyen et al. 2009)." }, { "kode": "FA3-N-540", "scientific_name": "Pinus mugo uncinata", "norwegian_name": "bergfuru", "authority": "(Ramond ex DC.) Domin", "taxon_id": 199412, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "Ca 1860", "conclusion": "Buskfuru vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og store økologiske effekter. Risikovurderingen gjelder artene generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av ’Varella’, ’Mughus’, ’Ophir’ og ’Pumilio’. Navnene ’Varella’ og ’Ophir’ er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) som kultivarer, og de to andre behandles som varieteter: var. mughus og var. pumilio. De to varietetene er noe lavere av vekst, særlig var. pumilio (Krüssmann 1983), og kan derfor ha mindre effektiv spredning enn arten. Erfaringer fra NMBU tilsier at disse i liten grad sprer seg i grøntanlegg og hager (Per Anker Pedersen, pers. obs.), men vi finner ellers ingen konkret informasjon om dette. Kultivarene ’Ophir’ og ’Varella’ vokser sakte og synes å blomstre dårlig (se Krüssmann (1983), https://www.gardenia.net/plant/ Pinus-mugo-Ophir-Dwarf-Mountain-Pine og http://www.havlis.cz/ karta_en.php?kytkaid=1421). Det kan derfor være at disse varietetene, og spesielt kultivarene, har et lavere invasjonspotensial og dermed en lavere økologisk risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Pinus mugo s. lat. har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Buskfuru i vid betydning Pinus mugo s. lat. oppfattes nå oftest som to arter: alpefuru P. mugo s. str. (tidligere P. mugo subsp. mugo) og bergfuru P. uncinata (tidligere P. mugo subsp. uncinata). Hovedskillet ligger i vekstformen: den første er en flerstammet busk mens den andre oftest er et enstammet tre, men det er bare små forskjeller i kvister og bar. Dette gjør at det herbariematerialet som foreligger, knapt kan deles på de to, og observasjoner uten fotodokumentasjon er også problematisk å bruke for hver av dem. Vi må derfor vurdere de to samlet under navnet buskfuru, og samme vurdering legges inn under begge artene. Buskfuru kommer fra fjell i Mellom-Europa, fra Pyreneene til Karpatene: bergfuru er noe mer vestlig enn alpefuru, men de to har et stort felles areal i Alpene. Alpefuru er en busk opp til 5 m, mens bergfuru kan bli et stort tre opp til 20-25 m i Sentral-Europa, trolig noe mindre i Norge. Frøene har vinge og spres effektivt med vind. Begge artene karakteriseres ved å stille små krav, både med hensyn til jordbunn og klima (Øyen et al. 2009)." }, { "kode": "FA3-N-2523", "scientific_name": "Pinus nigra", "norwegian_name": "svartfuru", "authority": "J.F.Arnold", "taxon_id": 63781, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1930, "conclusion": "Svartfuru vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er lite trolig at denne arten vil bli noe problem i norsk natur.", "description": "Svartfuru Pinus nigra er et stort, sentvoksende tre med frøformering. Arten er skogdannende i de sørligste fjellstrøkene i Mellom-Europa og rundt Middelhavet fra Maghreb i Nordvest-Afrika øst til Tyrkia og til Krim ved Svartehavet." }, { "kode": "FA3-N-1751", "scientific_name": "Pinus peuce", "norwegian_name": "silkefuru", "authority": "Griseb.", "taxon_id": 63782, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Silkefuru vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn invasjonspotensialet. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor den ble vurdert til høy økologisk risiko, skyldes at vi nå har dokumentasjon på at arten ikke er vektor for sykdomsoverføring.", "description": "Silkefuru Pinus peuce er en femnålet furuart som er blitt innført til Norge som prydtre fra Balkan etter 1900. For mer informasjon om skogskjøtsel av arten, se Børset (1985). Arten har vindspredte frø." }, { "kode": "FA3-N-1752", "scientific_name": "Pinus sibirica", "norwegian_name": "sibirfuru", "authority": "Du Tour", "taxon_id": 135418, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1850, "conclusion": "Sembrafuru vurderes å medføre potensielt høg risiko, og bare på grunn av et høyt invasjonspotensial. Arten er i nokså markert økning, og det skal ikke mye økologisk effekt til før den blir klassifisert til høg risiko. Arten bør følges med.", "description": "Vi vurderer sembrafuru Pinus cembra og sibirfuru P. sibirica samlet fordi så godt som alle opplysningene som ligger til grunn for vurderingen ikke kan føres til den ene eller andre av de to artene. Sembrafuru og sibirfuru er nært beslektet, regnes ofte som to underarter (subsp. cembra og subsp. sibirica), og er vanskelige å skille uten godt materiale. Både herbariematerialet og observasjoner er vanligvis ført til P. cembra (s. lat.) uten at det er gjort noe forsøk på å skille mellom artene. Prestø et al. (2011) påpeker bl.a. at i deres undersøkelse i Trondheim, et av spredningssentrene for arten, gjelder opplysningene arten sensu lato. Vurderingen her gjentas derfor under begge artene. Sembra/sibirfuru er store og meget langlevde trær med generasjonslengde på 50 år eller mer. Sembrafuru kommer fra fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa, særlig Alpene der den er et dominerende treslag i de kontinentale indre dalene (\"inneralpinen Trockentäler\"). Sibirfuru er utbredt fra Nordøst-Russland gjennom Sibir og til vestre deler av Russisk fjerne østen. Artene formerer seg med frø som er store og tjukke, uten vinge (et skille fra andre furuer). Frøene spres med fugl og pattedyr." }, { "kode": "FA3-N-1210", "scientific_name": "Pinus strobus", "norwegian_name": "weymouthfuru", "authority": "L.", "taxon_id": 63784, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1790, "conclusion": "Weymouthfuru vurderes til høy økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.", "description": "Weymouthfuru Pinus strobus er et stort, nokså langsomt voksende tre med frøformering. Arten stammer fra østlige Nord-Amerika. For informasjon om skogskjøtsel av arten se Børset (1985). Frøene har vinge og spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-2596", "scientific_name": "Pisolithus arhizus", "norwegian_name": "trollrøyksopp", "authority": "(Scop.) Rauschert", "taxon_id": 176407, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1794", "scientific_name": "Pistia stratiotes", "norwegian_name": "muslingblom", "authority": "L.", "taxon_id": 59285, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1795", "scientific_name": "Pisum sativum", "norwegian_name": "ert", "authority": "L.", "taxon_id": 144397, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-29", "scientific_name": "Pisum sativum", "norwegian_name": "ert", "authority": "L.", "taxon_id": 144397, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1796", "scientific_name": "Plagiobothrys scouleri", "norwegian_name": "tiggerstav", "authority": "(Hook. & Arn.) I.M.Johnst.", "taxon_id": 61009, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3051", "scientific_name": "Plagiolepis pygmaea", "norwegian_name": "", "authority": "(Latreille, 1798)", "taxon_id": 118135, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3052", "scientific_name": "Plagiolepis vindobonensis", "norwegian_name": "", "authority": "Lomnicki, 1925", "taxon_id": 139766, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2232", "scientific_name": "Plagionotus detritus", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6345, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1066", "scientific_name": "Planorbarius corneus", "norwegian_name": "storskivesnegl", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 79488, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "<1897", "conclusion": "Arten kan være ganske tallrik på de stedene den finnes, men den har vist liten eller ingen evne til å spre seg på egen hånd til andre lokaliteter enn der den (formodentlig) er satt ut av mennesker. Det er derfor liten grunn til å tro at arten utgjør noen trussel for stedegne arter. Arten vurderes å ha lav risiko (LO).", "description": "Storskivesnegl Planorbarius corneus er påvist i dammer og innsjøer og utlandet også i elver og kanaler." }, { "kode": "FA3-N-586", "scientific_name": "Planorbis carinatus", "norwegian_name": "kjølskivesnegl", "authority": "O.F. Müller, 1774", "taxon_id": 79511, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 7.07, "conclusion": "Dette er en art som har eksistert i norsk fauna i godt over 100 år, men som allikevel ikke har vist noen utpreget evne til å spre seg ut fra de lokalitetene den formodentlig er innført til, selv om den kan være svært tallrik der. Den anses derfor å ikke utgjøre noen risiko for stedegne arter i norsk natur er derfor vurdert å ha lav risiko (LO).", "description": "Kjølskivesnegl (Planorbis carinatus) lever i stillestående og sakteflytende vann som innsjøer og kanaler." }, { "kode": "FA3-N-1797", "scientific_name": "Plantago afra", "norwegian_name": "ballastgreinkjempe", "authority": "L.", "taxon_id": 135430, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1885, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3009", "scientific_name": "Plantago altissima", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 105265, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1799", "scientific_name": "Plantago coronopus", "norwegian_name": "flikkjempe", "authority": "L.", "taxon_id": 62491, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1798", "scientific_name": "Plantago indica", "norwegian_name": "greinkjempe", "authority": "L.", "taxon_id": 135436, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-128", "scientific_name": "Plantago major major", "norwegian_name": "ugrasgroblad", "authority": "", "taxon_id": 135441, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-67", "scientific_name": "Plantago media", "norwegian_name": "dunkjempe", "authority": "L.", "taxon_id": 62499, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3330", "scientific_name": "Plantago virginica", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 105266, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Plantago virginica vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kjempe-arten Plantago virginica er en flerårig urt med frøformering, men uten klonal vekst. Den stammer fra Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-3243", "scientific_name": "Platystethus degener", "norwegian_name": "", "authority": "Mulsant & Rey, 1878", "taxon_id": 140445, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Kortvingen Platystethus degener vil trolig etablere seg i Norge i løpet av de nærmeste årene, men dette er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kortvingen Platystethus degener er knyttet til dødt plantemateriale i fuktige habitater." }, { "kode": "FA3-N-3246", "scientific_name": "Pleurophorus caesus", "norwegian_name": "", "authority": "(Creutzer, 1796)", "taxon_id": 10560, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2772", "scientific_name": "Plodia interpunctella", "norwegian_name": "tørrfruktsmalmott", "authority": "(Hübner, 1813)", "taxon_id": 29502, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-91", "scientific_name": "Poa angustifolia", "norwegian_name": "trådrapp", "authority": "L.", "taxon_id": 145109, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-31", "scientific_name": "Poa annua", "norwegian_name": "tunrapp", "authority": "L.", "taxon_id": 60100, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1958, "conclusion": "Tunrapp kan være noe for varmekrevende til å reprodusere regelmessig og danne mer etablert bestand på Svalbard, men denne er en kandidat til å kunne bli mer effektivt reproduserende med noe temperaturøkning. Arten forventes ikke å få noen skadelig effekt på stedegen natur.", "description": "Tunrapp Poa annua er ettårig (eller svært kortlevd flerårig) med frøreproduksjon, og uten klonal vekst. Den er en hardfør, tetraploid art oppstått ved kromosomdobling fra to mye mindre hardføre diploide arter, den spinkle, ettårige middelhavsarten P. infirma, og den flerårige østeuropeiske veirapp P. supina. Arten kan ha oppstått i møtesone mellom foreldrene under eller rett etter siste istid, og tunrapp er blitt ett av verdens mest utbredte ugras, i alle tempererte, boreale og ikke for kalde arktiske og antarktiske strøk, og i tropiske fjellområder. Den er vesentlig knyttet til dyrket mark og skrotemark (sterkt endret fastmark), men går også i beiteområder, overalt hvor det er tråkk av dyr og folk, flyttes med alle transportmidler, og kan etablere seg på litt næringsrike steder langt vekk fra folk og dyr." }, { "kode": "FA3-N-1800", "scientific_name": "Poa chaixii", "norwegian_name": "parkrapp", "authority": "Vill.", "taxon_id": 135506, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1821, "conclusion": "Parkrapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Parkrapp Poa chaixii stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Arten er et meget langlevd flerårig gras med klonal vekst og med frøformering. Den forekommer i parker og parkliknende skog." }, { "kode": "FA3-S-58", "scientific_name": "Poa humilis", "norwegian_name": "smårapp", "authority": "Ehrh. ex Hoffm.", "taxon_id": 145155, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2009, "conclusion": "Smårapp vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Planten er etablert i Longyearbyen, i hvert fall foreløpig, men synes ikke å utgjøre noen økologisk risiko for stedegne planter eller naturtyper.", "description": "Smårapp Poa humilis (tidligere P. pratensis subsp. irrigata) er en flerårig plante med hovedsakelig eller enerådende aseksuell frøformering og med klonal vekst med jordstengler. Den hører til en meget komplisert gruppe, enten en artsgruppe (P. pratensis-gruppen) eller en serie underarter innen én art. Den er hjemlig i Nordvest-Europa og trolig spredt med mennesker eller husdyr (og dyrefôr) til nordvestre Canada og trolig Grønland." }, { "kode": "FA3-S-32", "scientific_name": "Poa palustris", "norwegian_name": "myrrapp", "authority": "L.", "taxon_id": 135540, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-130", "scientific_name": "Poa pratensis", "norwegian_name": "bakkerapp", "authority": "L.", "taxon_id": 145168, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1915, "conclusion": "Engrapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et begrenset invasjonspotenisal. Den er trolig kommet for å bli en permanent bestanddel av Svalbards flora, men uten noen større forventete økologiske effekter.", "description": "Engrapp Poa pratensis s. str. (tidligere P. pratensis subsp. pratensis) er del av den meget kompliserte arten eller artsgruppen P. pratensis s. lat. To arter i gruppen er hjemlige på Svalbard, seterrapp P. alpigena og svalbardrapp P. colpodea, den første av disse også på Jan Mayen. Det materialet som vi aksepterer som engrapp, karakteriseres av mer tuevekst og av et stort antall små småaks. Artsgruppen antas å ha stort sett aseksuell frøformering, og mens de fleste andre artene har omfattende klonal vekst ved jordstengler, har engrapp nokså lite med slik vekst. Engrapp er antatt å være hjemlig i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men spredt til alle andre ikke-tropiske deler av verden som et viktig fôrgras." }, { "kode": "FA3-N-21", "scientific_name": "Poa supina", "norwegian_name": "veirapp", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 145170, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1943, "conclusion": "Veirapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Veirapp Poa supina stammer fra Sentral- og Øst-Europa og Vest-Sibir. Den er et kortlevd flerårig, lavvokst gress med krypende skudd som danner løse matter. Den spres i hovedsak med frø.Veirapp forveksles lett med tunrapp Poa annua og er ganske sikkert blitt oversett og utilstrekkelig samlet. Dessuten blomstrer den tidlig i sesongen og er lettest gjenkjennelig rundt første juli, før botanikerne kommer seg skikkelig ut i felt. Den hybridiserer også med tunrapp Poa annua, men med sterile hybrider fordi veirapp er diploid og tunrapp tetraploid (tunrapp er dessuten trolig resultat av gammel hybridisering og kromosomtallsfordobling mellom veirapp og en annen diploid art: Poa informa fra Middelhavsområdet)." }, { "kode": "FA3-S-10", "scientific_name": "Poa trivialis", "norwegian_name": "markrapp", "authority": "L.", "taxon_id": 60129, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-102", "scientific_name": "Podon leuckartii", "norwegian_name": "", "authority": "G.O. Sars, 1862", "taxon_id": 4552, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-48", "scientific_name": "Podosphaera mors-uvae", "norwegian_name": "solbærmeldugg", "authority": "(Schwein.) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 85426, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1904, "conclusion": "Ribes spp. blir sterkt angrepet av patogenet, og det går ut over både bærproduksjon og tilvekst av plantene. Patogenet representerer en lav risiko for norsk natur.", "description": "Podosphaera mors-uvae kom trolig til Norge som patogen på Ribes spp. planter for planting. Soppen var tidligere mest vanlig på stikkelsbær, men den har lenge også vært et viktig patogen på solbær. Både tilvekst og bærproduksjon av stikkelsbær og solbær blir sterkt redusert av patogenet. Podosphaera mors-uvae har både seksuell og aseksuell reproduksjon. Som andre mjøldogg på vedplanter overvintrer den i knopper. Overvintring som fruktlegemer har trolig mindre betydning for vedplanter." }, { "kode": "FA3-N-2424", "scientific_name": "Podosphaera spiraeae", "norwegian_name": "spireameldugg", "authority": "(Sawada) U. Braun & S. Takam.", "taxon_id": 85007, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1947, "conclusion": "Soppen har stort invasjonspotensial og moderat økologisk effekt. Den er vurdert til Høy risiko", "description": "Podosphaera spireae er en terrestrisk art som angriper Filipendula ulmaria." }, { "kode": "FA3-N-2816", "scientific_name": "Pogona vitticeps", "norwegian_name": "skjeggagam", "authority": "Ahl, 1927", "taxon_id": 140110, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2327", "scientific_name": "Polemonium reptans", "norwegian_name": "krypflokk", "authority": "L.", "taxon_id": 85651, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Krypflokk vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Krypflokk Polemonium reptans er en flerårig, rimelig hardfør urt fra østlige Nord-Amerika. Arten er nok utkryssende, og frøene spres trolig med vind og vann. Den dyrkes en god del som prydstaude." }, { "kode": "FA3-N-2508", "scientific_name": "Polistes nimpha", "norwegian_name": "lys papirveps", "authority": "(Christ, 1791)", "taxon_id": 77517, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1801", "scientific_name": "Polycarpon tetraphyllum", "norwegian_name": "tusenfrø", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 61488, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-102", "scientific_name": "Polycnemum majus", "norwegian_name": "sylmelde", "authority": "A.Braun", "taxon_id": 61387, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1925, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3265", "scientific_name": "Polydrusus formosus", "norwegian_name": "", "authority": "(Mayer, 1779)", "taxon_id": 8806, "species_group": "Biller", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2000, "conclusion": "Polydrusus formosus er en relativt ny art i Norge som på svært kort tid har blitt veldig vanlig. Det er stor usikkerhet omkring økologisk risiko, men sannsynlig at den påvirker både næringsplanter og konkurrenter. Arten er vurdert til høy risiko.", "description": "Polydrusus formosus er en av flere grønne løvsnutebiller som har ekspandert nylig. Arten er polyfag og kjent fra Salix, Populus, Betula, Alnus, Corylus, Quercus og Ulmus (Palm 1996). Hos oss særlig på bjørk." }, { "kode": "FA3-S-11", "scientific_name": "Polygonum aviculare", "norwegian_name": "tungras", "authority": "L.", "taxon_id": 62896, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3010", "scientific_name": "Polygonum aviculare rurivagum", "norwegian_name": "granntungras", "authority": "(Jord. ex Boreau) Berher", "taxon_id": 135643, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1868, "conclusion": "Granntungras vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko. Planten er trolig etablert i Norge, men med uklart areal og uklar ekspansjonshastighet. Den kan en sjelden gang ha blitt spontant innspredt, og da er det avgjørende for vurderingen som fremmed plante om den er kommet fra et område der den er hjemlig eller ikke. Vi har imidlertid ingen tegn på videre formering etter slik spontan spredning (i VA Farsund 1965) og vurderer den som fremmed. I tillegg er det usikkerhet i om planten er hjemlig eller fremmed i det området (Danmark: Jylland) det er mest sannsynlig at planten er spredt fra til Norge.", "description": "Granntungras Polygonum aviculare subsp. rurivagum hører til det ettårige tungras-komplekset P. aviculare der det i tillegg til granntungras er fem hjemlige underarter i Norge. Granntungras er småvokst, med sjølpollinering og god fruktsetting, men ingen spesielle tilpasninger til frøspredning. Den spres trolig mye med transportmidler (tog, bil, føtter). Den er vest- og mellomeuropeisk og regnes som hjemlig (stedegen) nord til Danmark og Sør-Sverige (med noe uenighet mellom ulike forfattere, sammenlikn Karlsson 2000 med Hartvig 2015)." }, { "kode": "FA3-N-96", "scientific_name": "Polygonum bellardii", "norwegian_name": "risslirekne", "authority": "All.", "taxon_id": 135645, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-97", "scientific_name": "Polygonum patulum", "norwegian_name": "russeslirekne", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 62905, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1931, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3322", "scientific_name": "Polygraphus proximus", "norwegian_name": "", "authority": "Blandford, 1894", "taxon_id": 140231, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2603", "scientific_name": "Polyopes lancifolius", "norwegian_name": "", "authority": "(Harvey) S. Kawaguchi & H.W. Wang", "taxon_id": 85761, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1803", "scientific_name": "Polypogon monspeliensis", "norwegian_name": "bartegras", "authority": "(L.) Desf.", "taxon_id": 135659, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1882, "conclusion": "Bartegras kan være under etablering i Norge, men utgjør etter vår vurdering ingen kjent økologisk risiko hos oss.", "description": "Bartegras Polypogon mopnspeliensis er en ettårig art med frøformering. Den er utbredt i Middelhavsområdet og nord til Sør-England, og i Vest-Asia. Den setter spiredyktige frø i Norge og er kjent å reprodusere effektivt, i hvert fall noen år." }, { "kode": "FA3-N-3205", "scientific_name": "Polypogon viridis", "norwegian_name": "", "authority": "(Gouan) Breistr.", "taxon_id": 145172, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2015, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3295", "scientific_name": "Polysiphonia morrowii", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 141350, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2511", "scientific_name": "Polysiphonia senticulosa", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84990, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-395", "scientific_name": "Polysiphonia subtilissima", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84991, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3053", "scientific_name": "Ponera testacea", "norwegian_name": "", "authority": "Emery, 1895", "taxon_id": 139800, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-722", "scientific_name": "Populicerus nitidissimus", "norwegian_name": "", "authority": "(Herrich-Schäffer, 1835)", "taxon_id": 70115, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Populicerus nitidissimus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra. Utbredelsen av arten er avhengig av utbredelsen til svartpoppel Populus nigra. Ingen økologisk effekt på naturlige systemer er kjent. Den vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Populicerus nitidissimus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra." }, { "kode": "FA3-N-1807", "scientific_name": "Populus alba", "norwegian_name": "sølvpoppel", "authority": "L.", "taxon_id": 62593, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1896, "conclusion": "Sølvpoppel vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et moderat invasjonspotensial.", "description": "Sølvpoppel Populus alba er et potensielt stort tre fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, og Vest- og Sentral-Asia. Det formerer seg med frø som har hår og spres med vind, og arten har sterk klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-1808", "scientific_name": "Populus balsamifera", "norwegian_name": "balsampoppel", "authority": "L.", "taxon_id": 145392, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1862, "conclusion": "Balsampoppel vurderes til svært høg risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt.", "description": "Balsampoppel Populus balsamifera er et stort tre fra Nord-Amerika (med utbredelse tvers over kontinentet) og er nylig også påvist et par steder i Nordøst-Asia. Den har frøformering og frøene er effektivt vindspredte på grunn av hår. Den har dessuten en særdeles effektiv klonal vekst ved rotskudd.Arten forekommer i Norge tre navngitte kultivarer - cv. 'Hortensis' ekte balsampoppel, cv. 'Elongata' trønderpoppel og cv. 'Gileadensis' ontariopoppel - ingen av dem identisk med den amerikanske villplanten. Alle tre har ekstensiv klondannelse med rotskudd, men den mest alvorlige er kanskje cv. 'Elongata' fordi den er den absolutt mest hardføre. Herbariematerialet er ikke revidert, og observasjoner kan ikke kontrolleres for identitet. Derfor vurderes arten samlet, det innebærer at alle varietetene får samme risiko som moderarten. Trolig ville alle kultivarene få tilnærmet samme risiko om de ble vurdert uavhengig også." }, { "kode": "FA3-N-3011", "scientific_name": "Populus balsamifera elongata", "norwegian_name": "trønderpoppel", "authority": "(Dipp.) Hyl.", "taxon_id": 124651, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3013", "scientific_name": "Populus balsamifera hortensis", "norwegian_name": "ekte balsampoppel", "authority": "Hyl.", "taxon_id": 135701, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3376", "scientific_name": "Populus deltoides", "norwegian_name": "", "authority": "W.Bartram ex Marshall", "taxon_id": 120326, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1992, "conclusion": "Populus deltoides vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Poppel-arten Populus deltoides er et stort tre fra østlige og sentrale deler av Nord-Amerika og Mexico, fra nemoral sør til subtropisk sone. Den har frøformering, med effektivt vindspredte frø, og dessuten klonal vekst med rotskudd. Det finnes tre beskrevne underarter av arten, og flere varieteter." }, { "kode": "FA3-N-3014", "scientific_name": "Populus lasiocarpa", "norwegian_name": "", "authority": "Oliv.", "taxon_id": 105269, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1809", "scientific_name": "Populus laurifolia", "norwegian_name": "laurbærpoppel", "authority": "Ledeb.", "taxon_id": 62598, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1912, "conclusion": "Laurbærpoppel vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Laurbærpoppel Populus laurifolia er et hardført treslag som stammer fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Det har frøreproduksjon med vindspredte frø og danner også store kloner ved vegetativ vekst med rotskudd. Arten dyrkes lite i norske hager. Laurbærpoppel ble revidert i Osloherbariet i forbindelse med denne risikovurderingen: dette førte til betydelig flere forekomster av arten enn tidligere kjent (økning på 70 % i antall kjente funn)." }, { "kode": "FA3-N-1810", "scientific_name": "Populus nigra", "norwegian_name": "svartpoppel", "authority": "L.", "taxon_id": 62599, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1862, "conclusion": "Svatpoppel vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Svartpoppel Populus nigra er et viktig tre i flommarkskog i Mellom- og Sørøst-Europa, men hos oss dyrkes nesten bare en hardfør søylevariant (var. italica). Den har frøformering med vindspredte frø, men frøformering er ikke kjent i Norge. Hos oss har arten klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-1811", "scientific_name": "Populus simonii", "norwegian_name": "kinapoppel", "authority": "Carrière", "taxon_id": 62600, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1979, "conclusion": "Kinapoppel vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kinapoppel Populus simonii er et tre fra Nord-Kina og Korea. Det dyrkes nokså sjelden. Det har potensielt frøformering med vindspredte frø, men det er intet som tyder på frøreproduksjon i Norge. Arten har klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-1753", "scientific_name": "Populus trichocarpa", "norwegian_name": "kjempepoppel", "authority": "Torr. & A.Gray ex Hook.", "taxon_id": 62603, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1941, "conclusion": "Kunnskapen om kjempepoppel eller vestamerikansk balsampoppel i Norge er begrenset, men arten vuderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko.", "description": "Kjempepoppel eller vestamerikansk balsampoppel Populus trichocarpa er en vestlig nordamerikansk art i et langt belte langs Stillehavskysten fra Alaska sør til Mexico. Den reproduserer med frø som vindspres (og med rotskudd). En rekke kloner for hagebruksformål er beskrevet for ulike deler av landet (Vike 2006), og formering av disse skjer ved produksjon av stiklinger.En revisjon av herbariematerialet i Oslo (der det meste av dokumentasjonen trolig ligger) førte til sterk økning i kjente forekomster (75 %). Arten har vært neglisjert i norsk botanikk." }, { "kode": "FA3-N-3015", "scientific_name": "Populus tristis", "norwegian_name": "", "authority": "Fisch.", "taxon_id": 105270, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1928, "conclusion": "Poppelarten (eller hva det nå er) P. tristis vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Poppelarten Populus tristis er et tre med potensiell frøformering (og vindspredte frø) og sterk klonal vekst med rotskudd. Det er uvisst hva denne arten er. Den ble først beskrevet på dyrket materiale i den botaniske hagen i St. Petersburg, Russland. Noen forfattere har antydet at den stammer fra Nordøst-Asia. Andre forfattere regner den som nok en kultivar av den nesten utelukkende nordamerikanskje arten balsampoppel P. balsamifera. Til den siste kategorien hører Karhu (2000) som sier: \"In horticulture this taxon has until recently been regarded as a separate species but it clearly belongs to P. balsamifera and comes very close to 'Elongata'.\"" }, { "kode": "FA3-N-1804", "scientific_name": "Populus ×berolinensis", "norwegian_name": "berlinerpoppel", "authority": "K.Koch", "taxon_id": 135677, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1959, "conclusion": "Berlinerpoppel vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, på grunn av invasjonspotensialet og en liten økologisk effekt. Ved forrige vurderingsrunde ble den kategorisert som svært høy økologisk risiko: den gangen ble både påvirkning på hjemlige arter og naturtyper vektet til nivå 3 på økologisk effekt, noe som det ikke er grunnlag for i de opplysningene vi har tilgjengelig.", "description": "Berlinerpoppel Populus ×berolinensis er en hagehybrid mellom sibirsk laurbærpoppel Populus laurifolia og kultivaren søylepoppel (cv. 'Italica') av europeisk-vestsibirsk svartpoppel P. nigra. Arten ble frambragt i den botaniske hagen i Berlin-Dahlem i 1865 med laurbærpoppel som mor (Karhu 2000). Den er et relativt langlevd tre. Den er frøsteril, men har effektiv klonal vekst med rotskudd. Den har i seinere år vært sterkt angrepet og svekket av en sykdom, trolig \"bakterievisning\" forårsaket av Xanthomonas populi (Talgø et al. 2009), noe som har ført til omfattende greindød og fjerning av trær.Berlinerpoppel har arvet noe av søyleformen fra svartpoppel cv, 'Italica', med oftest smal krone, men kan også bli et bredt, stort tre, f.eks. i flommarkskog ved Hamar." }, { "kode": "FA3-N-1805", "scientific_name": "Populus ×canadensis", "norwegian_name": "kanadapoppel", "authority": "Moench", "taxon_id": 135679, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1926, "conclusion": "Kanadapoppel vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kanadapoppel Populus x canadensis er et middelsstort til store tre med frøformering og klonal vekst med rotskudd. Frøene har hår og spres med vind. Dette er en hagehybrid mellom Populus deltoides fra østlige Nord-Amerika og svartpoppel P. nigra fra Europa og Vest-Asia. Hybridarten oppsto trolig første gang ca 1750 i Frankrike, men er oppstått flere ganger med noe ulike kombinasjoner av raser og kultivarer av foreldreartene, og med en serie beskrevne kultivarer av kanadapoppel som resultat, bl.a. 'Serotina', 'Marilandica', 'Regenerata', 'Eugenei' og 'Robusta' (Hämet-Ahti et al. 1992, Karhu 2000). Karhu (2000) opplyser at 'Serotina' er nokså hyppig platet i Bergen, at både 'Eugenei' og 'Robusta' er plantet i Sør-Norge, og at 'Eugenei' kan være den som er forvillet på Hvaler. Arten må være noe frøfertil fordi den opplyses å tilbakekrysse (og genetisk forurense) svartpoppel i Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-3012", "scientific_name": "Populus ×candicans", "norwegian_name": "ontariopoppel", "authority": "Aiton", "taxon_id": 145389, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1806", "scientific_name": "Populus ×canescens", "norwegian_name": "gråpoppel", "authority": "(Aiton) Sm.", "taxon_id": 135684, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1896, "conclusion": "Gråpoppel vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Gråpoppel Populus x canescens er et middels stort tre med frøformering og effektiv klonal vekst med rotskudd. Den er delvis frøfertil, og frøene spres lett med vind. Den er en hybridart mellom sølvpoppel P. alba fra Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og osp P. tremula fra Eurasia og Nordvest-Afrika. Den har tilsynelatende oppstått flere ganger i naturen, med tilbakekrysninger mot sølvpoppel (Rajora & Dancik 1992), Tilbakekrysningene gjør at den morfologiske avgrensningen mot sølvpoppel ofte kan være uklar (flytende overgang)." }, { "kode": "FA3-N-973", "scientific_name": "Poratia digitata", "norwegian_name": "", "authority": "(von Porat, 1889)", "taxon_id": 31483, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 9.05, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2231", "scientific_name": "Porotachys bisulcatus", "norwegian_name": "", "authority": "(Nicolai, 1822)", "taxon_id": 5711, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1960, "conclusion": "Arten har spredt seg raskt over hele Sør-Norge. Opprinnelig en skogsart som har funnet seg til rette i menneskeskapte miljøer på sagbruk og i barkhauger. Ingen kjente negative økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Løpebilla Porotachys bisulcatus er en liten brun art som er knyttet til bark og sagflishauger." }, { "kode": "FA3-N-1831", "scientific_name": "Portulaca oleracea oleracea", "norwegian_name": "ugrasportulakk", "authority": "", "taxon_id": 61606, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1933, "conclusion": "Ugrasportulakk vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Ugrasportulakk Portulaca oleracea subsp. oleracea er en ettårig, varmekrevende ugrasplante som antas å ha sin opprinnelse i Vest- og Sentral-Asia, som en ugras-parallell til hageportulakk subsp. sativa. Den er vanlig lengre sør i Europa. Ingen av de hittil kjente forekomstene har vært varige, men én har vart i minst 10 år." }, { "kode": "FA3-N-1832", "scientific_name": "Portulaca oleracea sativa", "norwegian_name": "matportulakk", "authority": "(Haw.) Celak.", "taxon_id": 61607, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2665", "scientific_name": "Potamopyrgus antipodarum", "norwegian_name": "vandrepollsnegl", "authority": "(J.E. Gray, 1843)", "taxon_id": 83708, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1954, "conclusion": "Høy toleranse for ulike miljøfaktorer som vanntemperatur og saltholdighet kombinert med høy sprednings- og reproduksjonsevne, gjør at vandrepollsneglen kan forekomme i svært høye tettheter og fortrenge stedegne arter. Den økologiske risikoen vurderes derfor å være svært høy (SE).", "description": "Vandrepollsneglen, Potamopyrgus antipodarum, er opprinnelig hjemmehørende i New Zealand, men har invadert Australia, Nord-Amerika, Europa og Asia. Det er trolig at arten kom til Storbritannia i seilskutetiden ved at man tømte tønner med overskuddsdrikkevann etter hjemkomst fra for eksempel Australia. Arten spredte seg raskt videre i Europa til Tyskland, Danmark, Sverige og Finland i perioden 1900-1930. Arten finnes i næringsrike ferskvannslokaliteter med god tilgang på detritus og i næringsrike brakkvannsområder, gjerne grov bunn og strømsatt, ned til omtrent 40 m dyp. Mange steder utenlands er det spesielt i forstyrrede økosystemer (for eksempel pga.forurensning, utstrakt arealbruk) at arten har invadert og etablert seg (Castro-Diéz 2008)." }, { "kode": "FA3-N-1833", "scientific_name": "Potentilla alba", "norwegian_name": "prydmure", "authority": "L.", "taxon_id": 63297, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1834", "scientific_name": "Potentilla anglica", "norwegian_name": "kryptepperot", "authority": "Laichard.", "taxon_id": 135761, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1866, "conclusion": "Kryptepperot blir vurdert til lav risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og en liten økologisk effekt ved mulighet for introgresjon med hjemlig tepperot i en liten del av den sistnevntes utbredelse.", "description": "Kryptepperot Potentilla anglica er en flerårig art med seksuell frøreproduksjon. Arten kommer fra Vest- og Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-1835", "scientific_name": "Potentilla argyrophylla", "norwegian_name": "silkemure", "authority": "Wall. ex Lehm.", "taxon_id": 63303, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1836", "scientific_name": "Potentilla atrosanguinea", "norwegian_name": "blodmure", "authority": "G.Lodd. ex D.Don", "taxon_id": 63304, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Blodmure vurderes til ingen kjent økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et lågt invasjonspotensial (få, spredte, og lite effektivt reproduserende enkeltforekomster) og ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Blodmure Potentilla atrosanguinea er en flerårig urt fra Himalaya. Den dyrkes som prydplante. Den er seksuell og formerer seg med frø, men er trolig for varmekrevende til å kunne reprodusere særlig effektivt i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3018", "scientific_name": "Potentilla collina", "norwegian_name": "", "authority": "Wibel", "taxon_id": 145329, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1837", "scientific_name": "Potentilla inclinata", "norwegian_name": "filtmure", "authority": "Vill.", "taxon_id": 135833, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1876, "conclusion": "Filtmure vurderes til lav økologisk risiko (med usikkerhet til ingen risiko) på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til lite) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Filtmure Potentilla inclinata er en hybridart, trolig oppstått fra sølvmure P. argentea og stormure P. recta i Mellom-Europa. Den er en flerårig urt og har aseksuell reproduksjon med frø." }, { "kode": "FA3-N-1839", "scientific_name": "Potentilla intermedia", "norwegian_name": "russemure", "authority": "L.", "taxon_id": 135838, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1853, "conclusion": "Russemure blir vurdert til å medføre en potensielt høy risiko i norsk natur. Dette skyldes kun artens høye invasjonspotensiale: på grunn av en jevn økning og en solid utbredelse, særlig på Østlandet, skårer denne maks på denne aksen. Arten har imidlertid ingen kjente negative økologiske effekter da den kun går inn i sterkt endrede naturtyper hvor den ikke kan gjøre stort annet enn å være til stede.", "description": "Russemure Potentilla intermedia er en hybridart oppstått fra krysning mellom sølvmure P. argentea og norsk mure P. norvegica, trolig i Russland. Den er en kortlevt flerårig urt som frøformerer seg meget effektivt (aseksuelt) og er kommet inn som art: det er ingen tegn på at noen norsk forekomst skyldes hybridisering i Norge. Fruktene (smånøtter) spres passivt, men de synes å ha meget lett for å følge med tråkk og transporter." }, { "kode": "FA3-N-1840", "scientific_name": "Potentilla nepalensis", "norwegian_name": "nepalmure", "authority": "Hook.", "taxon_id": 63314, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1841", "scientific_name": "Potentilla norvegica hirsuta", "norwegian_name": "amerikamure", "authority": "(Michx.) Hyl.", "taxon_id": 135847, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3020", "scientific_name": "Potentilla pulchella", "norwegian_name": "tuemure", "authority": "R.Br.", "taxon_id": 145336, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1842", "scientific_name": "Potentilla recta", "norwegian_name": "stormure", "authority": "L.", "taxon_id": 135864, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1861, "conclusion": "Stormure vurderes til lav økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Stormure Potentilla recta er en relativt kortlevd, flerårig urt fra Mellom-, Øst- og Sørøst-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den har god frøreproduksjon. Den er stort sett etablert på skrotemark (sterkt endret fastmark), også i hager, men av og til på semi-naturlig (tørr) eng." }, { "kode": "FA3-N-1843", "scientific_name": "Potentilla reptans", "norwegian_name": "krypmure", "authority": "L.", "taxon_id": 63321, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1833, "conclusion": "Krypmure vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er godt etablert mange steder langs kysten av Sør-Norge, og den er i jevn, men langsom ekspansjon. Dette middels store invasjonspotensialet kombinert med ingen kjente negative effekter av arten som i all hovedsak går inn i sterkt endrede naturtyper, gir arten en låg risiko.", "description": "Krypmure Potentilla reptans kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-, Sentral- og Øst-Asia. Arten er en langlevd flerårig urt med seksuell frøreproduksjon og med sterk vegetativ spredning med overjordsutløpere med rosetter som rotslår i endene." }, { "kode": "FA3-N-1844", "scientific_name": "Potentilla sterilis", "norwegian_name": "jordbærmure", "authority": "(L.) Garcke", "taxon_id": 135867, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1845", "scientific_name": "Potentilla supina", "norwegian_name": "møllemure", "authority": "L.", "taxon_id": 63324, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1846", "scientific_name": "Potentilla thuringiaca", "norwegian_name": "tysk mure", "authority": "Bernh. ex Link", "taxon_id": 135877, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1882, "conclusion": "Tysk mure vurderes å ha potensielt høy risiko, men kun på grunn av et stort invasjonspotensial. Det er ingen kjente negative økologiske effekter av arten som i all hovedsak går inn i menneskepåvirkede naturtyper av ymse slag. Den er et godt eksempel på en fremmed art som får stor utbredelse, men som inntar samme, relativt beskjedne rolle i sitt nye område som i de områdene den kommer fra.", "description": "Tysk mure Potentilla thuringiaca er en flerårig urt fra Mellom- og Øst-Europa. Den har seksuell frøreproduksjon. Den etablerer seg i grasmark, både på skrotemark (f.eks. veikanter) og i tradisjonelt drevet slåtteeng hvor den inntar en økologisk rolle på linje med mange stedegne arter, uten merkbar fortrengningseffekt." }, { "kode": "FA3-N-3019", "scientific_name": "Potentilla wimanniana", "norwegian_name": "", "authority": "Günther & Schummel", "taxon_id": 145330, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3164", "scientific_name": "Prays citri", "norwegian_name": "", "authority": "(Millière, 1873)", "taxon_id": 140987, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3163", "scientific_name": "Prays oleae", "norwegian_name": "", "authority": "(Bernard, 1788)", "taxon_id": 140986, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1847", "scientific_name": "Prenanthes purpurea", "norwegian_name": "purpursalat", "authority": "L.", "taxon_id": 60732, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1976, "conclusion": "Purpursalat utgjør ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.", "description": "Purpursalat Prenanthes purpurea er en flerårig urt, en skogsplante fra sørlige Mellom-Europa, Sør-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg godt med frø og har også god klonal vekst med jordstengler." }, { "kode": "FA3-N-1848", "scientific_name": "Primula auricula", "norwegian_name": "aurikkel", "authority": "L.", "taxon_id": 61831, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ca 1900", "conclusion": "Aurikkel med hybrider medfører derfor ingen kjent økologisk risiko. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble ikke arten realitetsvurdert da det ble antatt at den ikke hadde noe potensiale: nyfunn fra 2016 gjør at vi denne gangen vurderer den selv om konklusjonen langt på vei er den samme.", "description": "Aurikkel Primula auricula og hybrider der aurikkel inngår er gamle hageplanter som nå har begynt å bli populære igjen. I utgangspunktet fant man disse i \"oldemorshager\" og på gravsteder." }, { "kode": "FA3-N-1849", "scientific_name": "Primula denticulata", "norwegian_name": "kulenøkleblom", "authority": "Sm.", "taxon_id": 84855, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2007, "conclusion": "Kulenøkleblom vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et begrenset invasjonspotensiale.", "description": "Kulenøkleblom Primula denticulata er en flerårig urt fra Himalaya. Den er en meget populær hagestaude og reproduserer med frø i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1861", "scientific_name": "Primula elatior elatior", "norwegian_name": "lundnøkleblom", "authority": "", "taxon_id": 61833, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1883, "conclusion": "Lundnøkleblom vurderes til svært høg økologisk risiko, på grunn kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt knyttet til introgressiv hybridisering med kusymre og marianøkleblom. Dette er en mye strengere vurdering enn ved forrige runde i 2012 da arten (og ikke underartene) ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes god dokumentasjon for introgressiv hybridisering fra De britiske øyer (Stace et al. 2015) og at de norske hybridene stort sett bare er funnet fra 2012 og utover, dvs. etter at forrige vurdering ble foretatt.", "description": "Lundnøkleblom Primula elatior subsp. elatior er en flerårig urt fra Sør- og Mellom-Europa nord til Sør-Skandinavia. Arten har frøformering. Den har dimorfe blomster og er sjølinkompatibel, dvs. at det trengs planter med ulike blomstertyper for å sikre formering." }, { "kode": "FA3-N-3021", "scientific_name": "Primula elatior pallasii", "norwegian_name": "sibirsk hagenøkleblom", "authority": "(Lehm.) W.W.Sm. & Forrest", "taxon_id": 135891, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ca 1980", "conclusion": "Sibirsk hagenøkleblom vurderes til ingen økologisk risiko.", "description": "Arten Primula elatior er en flerårig eurasiatisk urt med god frøførmering. To underarter er identifisert i det dyrkete og forvillete materialet, den vidt utbredte lundnøkleblom subsp. elatior som hovedsakelig kommer fra Europa, og den hittil svært sjeldnesibirsk hagenøkleblom subsp. pallasiii som kommer fra Sibir." }, { "kode": "FA3-N-1852", "scientific_name": "Primula florindae", "norwegian_name": "augustnøkleblom", "authority": "Kingdon-Ward", "taxon_id": 61835, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1853", "scientific_name": "Primula juliae", "norwegian_name": "kaukasusnøkleblom", "authority": "Kusn.", "taxon_id": 61836, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2005, "conclusion": "Kaukasusnøkleblom vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et moderat (til begrenset) invasjonspotensial. Arten er trolig på vei inn i norsk natur og utgjør etter vår vurdering ingen trussel mot norsk natur.", "description": "Kaukasusnøkleblom Primula juliae er en flerårig urt fra Kaukasus. Den er innført som hageplante og med økende popularitet, kanskje mer som hybrider (med lundnøkleblom P. elatior subsp. elatior og kusymre P. vulgaris) enn som den rene arten. Den har god frøformering og kan trolig danne bestand i Norge, men alle kjente funn bygger på utkast fra hager, i sumpskog, grøfter, på engmark osv." }, { "kode": "FA3-N-2890", "scientific_name": "Proasellus coxalis", "norwegian_name": "", "authority": "(Dollfus, 1892)", "taxon_id": 84933, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "P. coxalis' opprinnelige utbredelsesområde er Middelhavsområdet hvorfra den har spredt seg nordover i Europa via det vidt utbyggede kanalsystem mellom vassdrag. Artens nåværende utbredelse dekker Tyskland opp til Østersjøen, og Sør-Sverige. Arten ble ble registrert første gang i Norge i 2012 og er totalt registrert på tre lokaliteter, alle i Rogaland. Arten kan spres med mennskelig hjelp. Den er vurdert å ha lav risiko.", "description": "Proasellus coxalis er vanskelig å skjelne fra noen av de øvrige arter i samme slekt. Hanner blir inntil 10 mm og hunner inntil 6,5 mm. P. coxalis finnes både i rennende vann og i stillestående ferskvannsforekomster. Da arten har en forholdsvis vid toleranse ift salinitet, finnes den også i elvemunninger. Det er en bunnlevende art som lever av detritus." }, { "kode": "FA3-N-2677", "scientific_name": "Procyon lotor", "norwegian_name": "vaskebjørn", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 31230, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Vaskebjørn (Procyon lotor) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert frittlevende i Norge siden 2004. Kun et fåtall individer har blitt observert i Norge og ingen frittlevende etter 2004. Potensiell økologisk effekt ansees å være relativt stor og kan påføre økosystemet skade og være en viktig smittespreder for parasitter og andre uønskede sykdommer. Observasjoner fram til nå tyder imidlertid på at arten har vanskeligheter med å etablere en bestand i Norge, men man kan ikke se bort fra endringer i dette bildet ved potensielle klimaendringer. Samlet sett gir dette risikokategorien \"lav risiko\" (LO).", "description": "Vaskebjørn (Procyon lotor) er hjemmehørende i Nord- og Mellom-Amerika fra sørlige Canada til nordlige deler av Panama, med unntak av Rocky Mountain (Helgen and Wilson 2003, 2005). Arten har siden 1930-tallet blitt introdusert til store deler av Europa og Sentral-Asia. I Tyskland og flere andre europeiske land har den etablert levedyktige bestander, og fra Danmark og Sverige foreligger opplysninger om en rekke rømminger, men uten at dette har ført til etablering av bestander (Bevanger 2005). Arten har også blitt introdusert i Japan, hvor bestanden øker hurtig (Ikeda mfl. 2004).Den finnes som regel i tilknytning til vannforekomster og søker næring i tilknytning til vann, men er i praksis altetende. Den lever av fugleegg og -unger, amfibier og andre vannlevende arter og invertebrater. Men spiser også frukt, bær og annen vegetabilsk føde når det er tilgjengelig. Vaskebjørn kan etablere seg i byområder og viser liten grad av skyhet overfor mennesker (Bevanger 2005)." }, { "kode": "FA3-N-3023", "scientific_name": "Prunella grandiflora", "norwegian_name": "storblåkoll", "authority": "(L.) Turra", "taxon_id": 105272, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1975, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2428", "scientific_name": "Prunus cerasifera", "norwegian_name": "kirsebærplomme", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 63329, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1908, "conclusion": "Kirsebærplomme vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial.", "description": "Kirsebærplomme Prunus cerasifera er en busk eller lite tre fra Balkan og Vest-Asia. Den er mye dyrket i hekk- og leplantninger og delvis også brukt som grunnstamme for dyrking av ulike plommesorter. Den formerer seg seksuelt med saftige steinfrukter. Den kan også ha litt klonal formering med rotskudd, men i mindre omfang enn mange andre Prunus-arter (T. Berg pers. medd.)." }, { "kode": "FA3-N-2429", "scientific_name": "Prunus cerasus", "norwegian_name": "kirsebær", "authority": "L.", "taxon_id": 135919, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1840, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3387", "scientific_name": "Prunus domestica domestica", "norwegian_name": "hageplomme", "authority": "", "taxon_id": 63332, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-64", "scientific_name": "Prunus domestica domestica", "norwegian_name": "hageplomme", "authority": "", "taxon_id": 63332, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2430", "scientific_name": "Prunus domestica insititia", "norwegian_name": "kreke", "authority": "(L.) Bonnier & Layens", "taxon_id": 135920, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1843, "conclusion": "Kreke vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kreke Prunus domestica insititia er en busk eller lite tre fra Sør-Europa og Kaukasus. Den har vært plantet som pryd- og fruktbusk i landet i lang tid og har forvillet seg flere steder, hovedsakelig i kyststrøk. Den setter saftige steinfrukter." }, { "kode": "FA3-N-2385", "scientific_name": "Prunus laurocerasus", "norwegian_name": "laurbærhegg", "authority": "L.", "taxon_id": 84856, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2013, "conclusion": "Laurbærhegg vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble ikke risikovurdert i Norsk svarteliste for arter 2012 da den ble antatt å være for varmekrevende til å reprodusere og danne populasjon i Norge. Den var dessuten da bare kjent fra to funn.", "description": "Laurbærhegg Prunus laurocerasus er en vintergrønn busk i rosefamilien. Arten kommer fra Balkan og områder ved Svartehavet og Kaspihavet. Det er grunn til å anta at klimaendringene har ført til at arten nå produserer steinfrukter med modne frø langs sørvestkysten i Norge. Dette er i overensstemmelse med Berger et al. (2007) som vurderer det til at arten nå har potensial for etablering i dette området." }, { "kode": "FA3-N-3279", "scientific_name": "Prunus maackii", "norwegian_name": "", "authority": "Rupr.", "taxon_id": 141297, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "Før 2017", "conclusion": "Prunus maackii kan være under etablering i norsk natur, men vil neppe ha noen stor effekt de kommende tiår. Arten vurderes til ingen kjent økologisk risiko per dags dato. Dersom en del av materialet bestemt til P. serotina, hører til P. mackii, vil arten bli vurdert til låg økologisk risiko.", "description": "Hegg-arten Prunus maackii er et lite til middels stort tre, sjelden mer enn 8 m høgt, med frøreproduksjon. De saftige fruktene spises og spres av fugl, potensielt over betydelige avstander (flere hundre meter til kilometer). Arten kommer fra Øst-Asia: Nordøst-Kina, Korea og sørligste Russisk fjerne østen. I sine hjemtrakter er den del av en blandet nemoral lauvskog.De to artene P. maackii og P. serotina (romhegg) ligner noe på hverandre og kan være forvekslet. Østover i Fennoskandia er det P. maackii som er den den hyppigst dyrkete og mest hardføre mens P. serotina er mye mindre dyrket og bare hardfør i sør (se Hämet-Ahti et al. 1992). I Sverige dyrkes og forvilles begge, men mest P. serotina (se GBIF). I Danmark er bare P. serotina registrert som forvillet, og som svært hyppig (Hartvig 2015). P.A. Pedersen (pers. medd.) opplyser at det hovedsakelig er P. maackii som markedsføres i Norge. En revisjon av det forvillete materialet av P. serotina fra Norge er derfor påkrevd: P. maackii kan være mer utbredt enn antatt mens P. serotina kan være mer sparsom enn antatt." }, { "kode": "FA3-N-2387", "scientific_name": "Prunus mahaleb", "norwegian_name": "mahaleb", "authority": "L.", "taxon_id": 135921, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1936, "conclusion": "Mahaleb vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet opp mot låg risiko utelukkende på grunn av usikkerhet knyttet til estimert median levetid.", "description": "Mahaleb Prunus mahaleb er en 2-4 m høy busk i rosefamilien. Den er fra Sør-Europa, Middelhavsområdet og Vest-Asia. Arten tåler frost, og brukes som frost-resistent grunnstamme for morell Prunus avium og kirsebærplomme Prunus cerasus (Popescu & Caudullo 2016). Den setter saftige steinfrukter." }, { "kode": "FA3-N-2386", "scientific_name": "Prunus persica", "norwegian_name": "fersken", "authority": "(L.) Batsch", "taxon_id": 63338, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1978, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2388", "scientific_name": "Prunus serotina", "norwegian_name": "romhegg", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 63339, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Romhegg vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, på grunn av at vi, basert på data fra Danmark og ellers i Nord-Europa, antar at den kan komme til å fortrenge andre plantearter i for eksempel den rødlistete naturtypen kystlynghei og at den kan komme til å fortrenge prioriterte (og andre) plantearter generelt i fastmarksskog. Arten står på 'verstinglisten' til DAISIE over de 100 mest invasive artene i Europa, en liste som inkluderer alle organismegrupper. Det er å forvente at denne arten kommer til å vise en sterk og rask økning i forekomster i tiden som kommer dersom det ikke iverksettes tiltak for å redusere spredningen. Vi har i Norge sjansen til å være i forkant når det gjelder denne arten på bakgrunn av den kunnskapen man har om arten ellers i Europa. Det hjelper at arten ikke lenger synes å være i handelen hos oss.", "description": "Romhegg Prunus serotina er et tre fra østlige Nord-Amerika og fjellområder sørover til Guatemala i Mellom-Amerika. Det finnes flere underarter og varieteter. Under sine hjemlige forhold kan romhegg bli opp til 40 m høg mens den i Europa stort sett ikke når over 20 m. Den har frøformering og setter godt med saftige steinfrukter.De to artene P. maackii og P. serotina (romhegg) ligner noe på hverandre og kan være forvekslet. Østover i Fennoskandia er det P. maackii som er den den hyppigst dyrkete og mest hardføre mens P. serotina er mye mindre dyrket og bare hardfør i sør (se Hämet-Ahti et al. 1992). I Sverige dyrkes og forvilles begge, men mest P. serotina (se GBIF). I Danmark er bare P. serotina registrert som forvillet, og som svært hyppig (Hartvig 2015). P.A. Pedersen (pers. medd.) opplyser at det er P. maackii som markedsføres i Norge i dag mens P. serotina ikke har vært markedsført på lang tid." }, { "kode": "FA3-N-2389", "scientific_name": "Prunus virginiana", "norwegian_name": "virginiahegg", "authority": "L.", "taxon_id": 63341, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1959, "conclusion": "Virginiahegg vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Virginiahegg Prunus virginiana er et middels stort tre. Det stammer Nord-Amerika hvor den er svært vidt utbredt fra boreal sør til mediterran sone. Arten har frøformering og fuglespredning av de saftige steinfruktene. I tillegg har arten klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-670", "scientific_name": "Psephellus dealbatus", "norwegian_name": "filtknoppurt", "authority": "(Willd.) K.Koch", "taxon_id": 105534, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1987, "conclusion": "Filtknoppurt har kanskje stabil forekomst i Norge (i hvert fall som gjenstående) og vurderes til låg økologisk risiko.", "description": "Filtknoppurt Psephellus dealbatus (tidligere Centaurea dealbata) er en middels populær, flerårig urt fra Kaukasus. Den har klonal vekst og formerer seg med frø, men nyetablering ved frøspredning er ikke påvist i Norge. Norske forekomster skyldes utkast og utvoksning fra hager. Arten er funnet på skrotemark og ett sted i høgstaude-gråorskog (NT Stjørdal)." }, { "kode": "FA3-N-3231", "scientific_name": "Pseudeuophrys obsoleta", "norwegian_name": "", "authority": "(Simon, 1868)", "taxon_id": 141120, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2662", "scientific_name": "Pseudobacciger harengulae", "norwegian_name": "", "authority": "(Yamaguti, 1938)", "taxon_id": 85421, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Dersom P. harengulae er spredt til Norge vil den kunne etablere seg i de varmere delene av landet. Pseudobacciger harengulae vurderes til lav risiko (LO).", "description": "Pseudobacciger harengulae er en ikte (Digenea) som har silde- og ansjosfisker som sluttvert. Ikten lever i fordøyelsessystemet (pylorusblindsekker og tarm) hos sluttverten. Første mellomvert for parasitten er ulike skjell, Gould's knivskjell (Solen strictus: Solenidae), Meretrix lusoria (Veneridae), Japansk teppeskjell (Ruditapes philippinarum: Veneridae), Laternula rostrata (Laternulidae) i Koreanske farvann. Første mellomverter i europeiske farvann er ikke kjent, bortsett fra at det er klart at egnede verter er til stede. Andre mellomvert er krepsdyr (reker brukt som eksperimentell vert i Korea). Andre mellomvert i Europa er ukjent. Da sluttvertene er planktivore bør zooplankton (copepoder?) være involvert." }, { "kode": "FA3-N-2614", "scientific_name": "Pseudodactylogyrus anguillae", "norwegian_name": "", "authority": "(Yin & Sproston, 1948)", "taxon_id": 85424, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1996, "conclusion": "I og med at P. anguillae kan være patogen ved høye tettheter av fisk er den vurdert som høy risiko (HI).", "description": "Pseudodactylogyrus anguillae er en haptormark (Monogenea) som lever på gjellene til ål. Parasitten legger egg som klekker til en larve som infiserer en ål. Parasitten har en direkte livssyklus uten mellomverter. P. anguillae ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet på slutten av 1970-tallet og senere påvist i flere europeiske land som Frankrike, Italia og Ungarn på slutten av 1980-tallet. P. anguillae ble påvist i Danmark i 1985/6." }, { "kode": "FA3-N-2613", "scientific_name": "Pseudodactylogyrus bini", "norwegian_name": "", "authority": "(Kikuchi, 1929)", "taxon_id": 85425, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1997, "conclusion": "I og med at P. bini kan være patogen ved høye tettheter av fisk er den vurdert som høy risiko (HI).", "description": "Pseudodactylogyrus bini er en haptormark (Monogenea) som lever på gjellene til ål. Parasitten legger egg som klekker til en larve som infiserer en ål. Parasitten har en direkte livssyklus uten mellomverter. P. bini ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet på slutten av 1970-tallet og senere påvist i flere europeiske land som Frankrike, Italia og Ungarn på slutten av 1980-tallet. P. bini ble påvist i Danmark i 1985/6." }, { "kode": "FA3-N-1854", "scientific_name": "Pseudofumaria alba", "norwegian_name": "hvit lerkespore", "authority": "(Mill.) Lidén", "taxon_id": 135931, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1905, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1855", "scientific_name": "Pseudofumaria lutea", "norwegian_name": "gul lerkespore", "authority": "(L.) Borkh.", "taxon_id": 135934, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1919, "conclusion": "Gul lerkespore vurderes til potensielt høg økologisk risiko med usikkerhet til låg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Gul lerkespore Pseudofumaria lutea stammer fra fjellstrøk i Sør-Europa. Den er en flerårig (men nokså kortlevd) urt med frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-1862", "scientific_name": "Pseudosclerochloa rupestris", "norwegian_name": "bysaltgras", "authority": "(With.) Tzvelev", "taxon_id": 135963, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1118", "scientific_name": "Pseudotsuga menziesii", "norwegian_name": "douglasgran", "authority": "(Mirb.) Franco", "taxon_id": 135965, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1860, "conclusion": "Douglasgran vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Douglasgran Pseudotsuga menziesii er et stort lyselskende tre som finnes i en grønn kystform og en blå innlandsform, og som anses for å være et av de mest verdifulle treslag i verden. Arten produserer frø fra 20-30 års-alderen tilpasset vindspredning, men spredning med fugl forekommer også." }, { "kode": "FA3-N-2457", "scientific_name": "Psilochorus simoni", "norwegian_name": "", "authority": "(Berland, 1911)", "taxon_id": 3113, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2604", "scientific_name": "Psilocybe cubensis", "norwegian_name": "", "authority": "(Earle) Singer", "taxon_id": 38103, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ingen", "conclusion": "\"Cubafleinsopp\" Psilocybe cubensis er en \"dyrkingsart\" innendørs, men fare for at mycel, levende sopper eller sporer forsøkes dyrkes utendørs, eller at slikt blir \"dumpet\" utendørs er til stede. Soppen vurderes dermed som dørstokkart.", "description": "\"Cubafleinsopp\" Psilocybe cubensis er en tropisk-subtropisk, saprotrof sopp. Den inneholder det hallusinogene stoffet psilocybin og brukes som narkotikum. Arten er ikke angitt for Norden (Funga Nordica), men levende sopper eller sporer kan bestilles på Internett og er gjenstand for \"hjemmekulturer\" enten til eget bruk eller for videresalg. Besittelse og bruk av soppen er illegal, og det er vanskelig å ha kontroll på hvor mye som blir dyrket, hvor den blir dyrket og under hvilke forhold." }, { "kode": "FA3-N-2605", "scientific_name": "Psilocybe cyanescens", "norwegian_name": "blånende fleinsopp", "authority": "Wakef.", "taxon_id": 38104, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Blånende fleinsopp Psilocybe cyanescens ble risikovurdert som invaderende art i forrige fremmeartsvurdering. Med kun ett, eldre funn er denne vurderingen beheftet med stor usikkerhet, og arten kan alternativt vurderes som dørstokkart. Vurderingen er imidlertid beholdt inntil videre, bl.a. fordi en pågående ekspansjon med antatt reproduserende bestander virker godt dokumentert fra naboland. Arten vurderes til lav risiko pga. ingen, kjente eller sannsynlige økologiske effekter.", "description": "Blånende fleinsopp Psilocybe cyanescens er saprotrof og knyttet til vedrester og særlig bark/flisfyllinger. Arten er velkjent og relativt veldokumentert pga at den inneholder det hallusinogene stoffet psilocybin." }, { "kode": "FA3-N-3207", "scientific_name": "Psittacula eupatria", "norwegian_name": "", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 84918, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "Ikke sett i Norge", "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Arten er enda ikke observert i Norge. Fugler fra de europeiske bestandene kan tenkes å spre seg nordover til Norge i et 50-års perspektiv. Det er også mulig at rømte burfugler i Norge kan forville seg og danne bestander dersom klimaet blir varmere. Arten kan potensielt konkurrere med stedegne arter om mat og reirplasser, men dette er lite kjent. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Ingen kjent risiko\" (NK).", "description": "Aleksanderparakitt er en asiatisk art som er utbredt fra India og sørøstover til Indokina. Den trives i ulike typer løvtrebevokste områder. Rømte burfugler har etablert hekkebestander i Nederland, Belgia, Tyskland, flere land i Midtøsten og Japan. Arten har etablert hekkebestander på 100-300 individer i urbane strøk i både Belgia, Nederland og Tyskland (Ancillotto et al. 2016)." }, { "kode": "FA3-N-1195", "scientific_name": "Psittacula krameri", "norwegian_name": "halsbåndparakitt", "authority": "(Scopoli, 1769)", "taxon_id": 84908, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kun tre individer er observert i Norge. I et 50-års perspektiv vil de klimatiske forholdene tillate at arten kan etablere hekkebestander i urbane områder i Sør-Norge. Fra Storbritannia er det påvist konkurranse med stedegne arter om mat og reirplasser, men effekten synes å være begrenset. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Ingen kjent risiko\" (NK), men tenderer mot risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) på grunn av at arten kan ha en økologisk effekt på stedegne arter.", "description": "Arten er utbredt i Sør-Asia og Sentral-Afrika. Den trives i ulike typer løvskog, gjerne åpne områder med spredte trær. Den hekker i hulrom. Arten har vært en populær burfugl i Europa i flere hundre år. Ble holdt i fangenskap allerede av av Romerne (Strubbe 2009). Det er nå store bestander i mange europeiske land. Halsbåndparakitten er knyttet til jordbruksområder, samt hager og parker i urbane områder. I Storbritannia er det ca 8600 par, men bestanden er på over 30000 individer (Peck 2013: Holling 2017). Bestanden i Belgia er estimert til 10800 individer, i Nederland til 10100 individer, i Tyskland til 10960 individer (Pârâu et al. 2016)." }, { "kode": "FA3-N-723", "scientific_name": "Psylla buxi", "norwegian_name": "buksbomsuger", "authority": "(Linnaeus 1758)", "taxon_id": 70676, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Psylla buxi er en plantesuger som lever på buksbom Buxus sempervirens. Arten har vært etablert på hageplanten buksbom i lang tid. Psylla buxi vil trolig kunne etablere seg langs kysten av Norge der man finner vertsplanten buksbom. Det er ikke kjent økologiske effekter på stedeget biologisk mangfold. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Psylla buxi er en plantesuger som lever på buksbom Buxus sempervirens. Arten er av søreuropeisk opprinnelse, men har spredt seg nordover i Europa med handel med vertsplanten buksbom. Den er også spredt til Nord-Amerika (Ossiannilsson 1992)." }, { "kode": "FA3-N-2764", "scientific_name": "Psyllipsocus ramburii", "norwegian_name": "", "authority": "Selys-Longchamps, 1872", "taxon_id": 87778, "species_group": "Støvlus", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1856", "scientific_name": "Ptelea trifoliata", "norwegian_name": "humlebusk", "authority": "L.", "taxon_id": 84858, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3278", "scientific_name": "Pterocarya rhoifolia", "norwegian_name": "japansk vingenøtt", "authority": "Siebold & Zucc.", "taxon_id": 105277, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "før 2017", "conclusion": "Vingenøtt-arten Pterocarya rhoifolia vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den kan trolig etablere seg i norsk natur, men vil neppe bli problematisk økologisk. Den er foreløpig ikke observert utenfor produksjonsareal og karakteriseres derfor som en dørstokkart.", "description": "Vingenøtt-arten Pterocarya rhoifolia er et potensielt stort tre (30 m) i valnøttfamilien. Det stammer fra Øst-Asia (Kina, Japan) og dyrkes litt som prydtre. Det har frukter med vinger, og disse fruktene kan spres med vind over begrensete avstander, trolig bare noen titalls meter." }, { "kode": "FA3-N-2228", "scientific_name": "Ptilodactyla exotica", "norwegian_name": "", "authority": "Chapin, 1927", "taxon_id": 10029, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2202", "scientific_name": "Ptinella johnsoni", "norwegian_name": "", "authority": "Rutanen, 1985", "taxon_id": 11270, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1996, "conclusion": "Ptinella johnsoni er kun påvist to ganger i Norge, men forventes å være sterkt oversett. Trolig ingen økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Ptinella johnsoni er en svært liten fjærvinge som har spredt seg raskt i Europa. Den er trolig knyttet til nedbrytning ved og lever mest sannsynlig under bark på ulike treslag." }, { "kode": "FA3-N-146", "scientific_name": "Ptinus fur", "norwegian_name": "flekket tyvbille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6256, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2780", "scientific_name": "Ptinus raptor", "norwegian_name": "", "authority": "Sturm, 1837", "taxon_id": 6260, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2230", "scientific_name": "Ptinus tectus", "norwegian_name": "australsk tyvbille", "authority": "Boieldieu, 1856", "taxon_id": 6264, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2781", "scientific_name": "Ptinus villiger", "norwegian_name": "", "authority": "(Reitter, 1884)", "taxon_id": 6265, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3099", "scientific_name": "Puccinia distincta", "norwegian_name": "", "authority": "McAlpine", "taxon_id": 140790, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Arten får lav risiko men import av tusenfryd må overvåkes og begrenses.", "description": "Denne rustsoppen angriper bladene av tusenfryd, som er den eneste vertsarten." }, { "kode": "FA3-N-1863", "scientific_name": "Pulicaria dysenterica", "norwegian_name": "strandloppeurt", "authority": "(L.) Gaertn.", "taxon_id": 60734, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1871, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1864", "scientific_name": "Pulmonaria affinis", "norwegian_name": "flekklungeurt", "authority": "Jord.", "taxon_id": 61011, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1938, "conclusion": "Flekklungeurt vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten etableres bare nær hager og på steder der hageavfall blir kastet. Den danner små, nokså tette bestander (kloner), men har ingen merkbar fortrengningseffekt. Den er funnet på veikanter og dumpingsplasser, men fortrinnsvis som naturalisert i lauvskog av lågurttyper. Spredningen og økningen forventes å fortsette i omtrent samme takt som nå, dvs. moderat raskt. Det er ikke forventet at arten skal bli så ekspansiv at den gjør noen skade økologisk.", "description": "Flekklungeurt Pulmonaria affinis er en langlevd flerårig urt fra Sørvest-Europa (Frankrike). Den har frøformering og også klonal vekst med jordstengler. Den etablerer seg lett i lågurtskog og på sekundær grasmark." }, { "kode": "FA3-N-1865", "scientific_name": "Pulmonaria angustifolia", "norwegian_name": "smallungeurt", "authority": "L.", "taxon_id": 136081, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1866", "scientific_name": "Pulmonaria mollis", "norwegian_name": "", "authority": "Wulfen ex Hornem.", "taxon_id": 84860, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1919, "conclusion": "Pulmonaria mollis vurderes å medføre låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Endringen fra forrige vurderingsrunde (hvor den var potensielt høg) skyldes endringer i beregning av kriteriene på denne aksen.", "description": "Lungeurt-arten Pulmonaria mollis (bør kanskje hete mjuklungeurt) kommer fra Mellom- og Øst-Europa. Den er en langlevd flerårig urt med frøformering og med god klonal vekst med jordstengler. De norske plantene har tidligere stort sett vært bestemt til kantlungeurt P. montana, bl.a. ved forrige vurderingsrunde for fremmede arter (2012), men en kritisk gjennomgang av materialet før inneværende vurderingsrunde viste at vi har begge artene, P. mollis og P. montana. Pulmonaria mollis er den vanlige og vanlig forvillete hageplanten (som norske floraer har kalt P. montana, f.eks. Lid & Lid 2005), mens P. montana har noe mer spesiell forekomst i Norge. Arten etablerer seg i lågurtskog og i grasmark." }, { "kode": "FA3-N-3375", "scientific_name": "Pulmonaria montana", "norwegian_name": "kantlungeurt", "authority": "Lej.", "taxon_id": 145664, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3024", "scientific_name": "Pulmonaria obscura", "norwegian_name": "mørklungeurt", "authority": "Dumort.", "taxon_id": 136084, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1868", "scientific_name": "Pulmonaria officinalis", "norwegian_name": "lungeurt", "authority": "L.", "taxon_id": 136085, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1998, "conclusion": "Lungeurt vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Lungeurt Pulmonaria officinalis er en langlevd flerårig urt fra Sør- og Mellom-Europa nord til Danmark og Skåne. Den har frøformering og også sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres med maur. Arten er dyrket i hager i nyere tid og spredt ut i lågurtskog og på grasmark. Arten har vært angitt ofte tidligere fra Norge, men alle eldre angivelser gjelder andre, innførte arter." }, { "kode": "FA3-N-1869", "scientific_name": "Pulmonaria rubra", "norwegian_name": "rød lungeurt", "authority": "Schott", "taxon_id": 61014, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1942, "conclusion": "Rød lungeurt vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten opptrer ikke i slike mengder at den har noen fortrengningseffekt av betydning. Ved forrige vurderingsrunde ble den kategorisert som potensielt høg risiko. Dette skyldes endringer i beregninger i kriteriene for invasjonspotensiale.", "description": "Rød lungeurt Pulmonaria rubra er en langlevt flerårig urt med frøreproduksjon og med nokså sterk klonal vekst med jordstengler. Frøene spres med maur. Arten kommer fra Sørøst-Europa. Den er den mest utbredte arten av slekta i hager. Den etablerer seg i lågurtskog og på ulike typer grasmark." }, { "kode": "FA3-N-1870", "scientific_name": "Pulmonaria saccharata", "norwegian_name": "perlelungeurt", "authority": "Mill.", "taxon_id": 136087, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1971, "conclusion": "Perlelungeurt vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Perlelungeurt Pulmonaria saccharata er en langlevd flerårig urt med frøformering og med nokså sterk klonal vekst. Frøene spres med maur. Arten kommer fra Pyreneene og Vest-Alpene. Den dyrkes en del, særlig i kyststrøk. Den etablerer seg i lågurtskog og på ulike typer grasmark." }, { "kode": "FA3-N-1871", "scientific_name": "Pulsatilla vulgaris", "norwegian_name": "stor kubjelle", "authority": "Mill.", "taxon_id": 136104, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1991, "conclusion": "Stor kubjølle vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Stor kubjølle Pulsatilla vulgaris er en flerårig urt hjemlig i store deler av Mellom-Europa og Sør-Skandinavia. Den har seksuell frøformering. Fruktene spres med vind. Arten har potensial for å reprodusere i Norge i rimelig framtid. Arten reproduserer nord til norddelen av Jylland, Göteborg-området og Uppland, på høyde med Oslo, men har ikke kjent stabil forekomst i naturen i Norge (ennå)." }, { "kode": "FA3-N-1872", "scientific_name": "Puschkinia scilloides", "norwegian_name": "vårpryd", "authority": "Adams", "taxon_id": 143780, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1970, "conclusion": "Vårpryd vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Vårpryd Puschkinia scilloides er en småvokst, flerårig laukplante. Arten stammer fra Vest-Asia og er innkommet som hageplante. Den er relativt ny i hager og begynte å spre seg først rundt 1990. Den formerer seg med frø og ved deling av lauker. Frøene blir spredt av maur, men trolig ikke over lengre distanser (trolig maksimalt 50 m)." }, { "kode": "FA3-N-1196", "scientific_name": "Pycnonotus aurigaster", "norwegian_name": "sothettebylbyl", "authority": "(Vieillot, 1818)", "taxon_id": 85353, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2695", "scientific_name": "Pycnoscelus surinamensis", "norwegian_name": "veksthuskakerlakk", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 71765, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1197", "scientific_name": "Pygoscelis papua", "norwegian_name": "bøylepingvin", "authority": "(J. R. Forster, 1781)", "taxon_id": 84901, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1873", "scientific_name": "Pyracantha coccinea", "norwegian_name": "ildtorn", "authority": "M.Roem.", "taxon_id": 84862, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Ildtorn vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Ildtorn Pyracantha coccinea er en eviggrønn busk i rosefamilien fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia.. Den har saftige bærepler og spres med fugl. Arten har vært dyrket lenge, i England siden slutten av 1500-tallet (Wikipedia) og i Norge trolig siden 1800-tallet. Man har trodd at arten er for varmekrevende til å reprodusere i Norge, men frøplanter er blitt funnet i på 1990-tallet og i 2014. Arten frøforvilles også i Danmark (Hartvig 2015)." }, { "kode": "FA3-N-2431", "scientific_name": "Pyrus ×communis", "norwegian_name": "pære", "authority": "L.", "taxon_id": 136129, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2806", "scientific_name": "Python regius", "norwegian_name": "kongepyton", "authority": "(Shaw, 1802)", "taxon_id": 140081, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-58", "scientific_name": "Quedius scintillans", "norwegian_name": "", "authority": "(Gravenhorst, 1806)", "taxon_id": 12836, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten er kun funnet på importerte grøntanleggsplanter og er ikke registrert etablert i Norge, men forventes å kunne etableres ut fra utbredelse i naboland. Ingen dokumenterte negative økologiske effekter er påvist. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Kortvinge knyttet til kompost og nedbrytning av organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-2726", "scientific_name": "Quercus cerris", "norwegian_name": "frynseeik", "authority": "L.", "taxon_id": 85747, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Eike-arten Quercus cerris vurderes til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til lav risiko. Risikoen er knyttet både til usikkerhet om invasjonspotensialet og til at arten er vert for en skadelig parasitt som kan gå over på hjemlige eiker.", "description": "Eike-arten Quercus cerris kommer fra Sør-Europa og Tyrkia. Den er et langlevd tre med frøreproduksjon. Fruktene (nøttene) spres av fugl og pattedyr." }, { "kode": "FA3-N-1874", "scientific_name": "Quercus rubra", "norwegian_name": "rødeik", "authority": "L.", "taxon_id": 136136, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1943, "conclusion": "Rødeik vureres til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt med usikkerhet til ingen kjent. Det er såpass lite av arten foreløpig i norsk natur at det er vanskelig å angi eventuelle framtidige effekter hos oss. Vurderingen fra Belgia virker likevel relevant for oss, spesielt siden vi skal se 250 år fram i tid (5 generasjoner).", "description": "Rødeik Quercus rubra er et stort, langlevd og seintvoksende tre som neppe blir reproduktivt før det er 20-30 år gammelt. Arten frøreproduserer og fruktene (eikenøttene) spres av pattedyr og fugl, potensielt over nokså lange avstander (km). Dette er trolig årsaken til at arten stort sett bare er funnet forvillet i skog, gjerne et godt stykke vekk fra der den er plantet. Rødeik kommer fra østlige Nord-Amerika, der den er en av dominantene i østlig temperert lauvskog, og dyrkes i Norge som prydtre, ikke minst på grunn av praktfull haustfarge." }, { "kode": "FA3-N-3244", "scientific_name": "Rabigus pullus", "norwegian_name": "", "authority": "(Nordmann, 1837)", "taxon_id": 140446, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3291", "scientific_name": "Rangia cuneata", "norwegian_name": "", "authority": "(G. B. Sowerby I, 1832)", "taxon_id": 140912, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "R. cuneata er en subtropisk mussling som hører naturlig hjemme i Mexicogulfen. Arten ble for første gang observert i Europa i 2006, og har på få år kolonisert brakkvannsmiljøer i en rekke Europeiske land. Arten ble risikovurdert i England i 2016, i henhold til \"Rapid Risk Assessment\", og ble vurdert til kategorien \"major ecological impact\" (Willing 2017). I Norge forventes arten å kunne kolonisere beskyttede brakkvannsmiljøer, men spredningen vil sannsynligvis være begrenset og det finnes ikke rapporter om at arten fører til fortrengning av stedegne arter. Basert på artens moderate invasjonspotensiale og liten økologisk effekt vurderes arten til \"Lav risiko\".", "description": "Rangea cuneata er en subtropisk mussling som har sin naturlige utbredelse i Mexico-gulfen (Hopkins & Andrews 1970). . Arten blir ca 3-6 cm og trives på myk sedimentbunn i beskyttede estuarier med lav saltholdighet (0-15 PSU, Swingle and Bland 1974). R. cuneata har stor toleranse i forhold til variasjoner i saltholdighet og tåler helt ned til 0 PSU. Arten er varmekjær og reproduksjon forekommer ved > 15 C (Hopkins 1970), men overlever i områder der temperaturen går ned mot frysepunktet på vinteren. R. cuneata blir vanligvis 4-5 år gammel, men kan bli inntil 15 år. Arten ble for første gang observert i Europa i 2005 (Belgia, Antwerp: Verween mfl. 2006), og er nå etablert i ytterligere 5 land: Russland (Rudinskaya og Gusev 2012), Nederland (Neckheim 2013), Polen ( Warzocha et al., 2016) og Tyskland ( Bock et al 2015: Wiese et al 2016) og England (Willing 2017)." }, { "kode": "FA3-N-1882", "scientific_name": "Ranunculus aconitifolius", "norwegian_name": "duppesoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 63097, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1933, "conclusion": "Duppesoleie vurderes til lav risiko i norsk natur. Det er i all hovedsak den fylte og sterile formen som dyrkes i hager, og den sprer seg kun med hageutkast og kommer seg ikke videre. Det har likevel vært en økning i slike funn de senere årene, og angivelse av frøforvilling i Bu Lier 2014 tyder på at også den fertile formen fortsatt dyrkes. Det er uansett ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til disse.", "description": "Duppesoleie Ranunculus aconitifolius forekommer i to former: med enkle, fungerende blomster og med fylte, sterile blomster. Den siste formen (\"flore pleno\") er den som navnet 'duppesoleie' henviser på. Duppesoleie i ren utgave forekommer naturlig i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa og er en urt som formerer seg seksuelt med frø." }, { "kode": "FA3-S-131", "scientific_name": "Ranunculus acris acris", "norwegian_name": "engsoleie", "authority": "", "taxon_id": 136149, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1883", "scientific_name": "Ranunculus acris friesianus", "norwegian_name": "parksoleie", "authority": "(Jord.) Syme", "taxon_id": 136151, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ca 1900", "conclusion": "Parksoleie vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur på grunn av et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Parksoleie Ranunculus acris subsp. friesianus er en sørlig rase av engsoleie, utbredt i Vest- og Mellom-Europa. Den er en flerårig plante med frøformering og med god klonal vekst (i motsetning til vår vanlige engsoleie subsp. acris). Den er introdusert ellers i Nord-Europa, og i Norden er den stort sett kommet inn i parker, trolig med fransk grasfrø." }, { "kode": "FA3-S-132", "scientific_name": "Ranunculus acris friesianus", "norwegian_name": "parksoleie", "authority": "(Jord.) Syme", "taxon_id": 136151, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1988, "conclusion": "Parksoleie vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Planten er nå en etablert del av Svalbards flora, men uten antatte skadevirkninger.", "description": "Parksoleie Ranunculus acris subsp. friesianus er en flerårig urt med klondannelse ved jordstengler. Den har frøformering, og smånøttene har en liten krok og spres hovedsakelig med folk og dyr. Planten er på Svalbard bare funnet på sterkt endret fastmark i en bosetning (Barentsburg), der den er veletablert og i lokal spredning, men innen et svært lite område. Bestemmelsen til denne underarten bygger på Liska & Soldán (2004) og trenger muligens konfirmering. Plantene hører i alle fall til arten R. acris og ikke til den nært beslektete R. subborealis som vurderes separat." }, { "kode": "FA3-N-1884", "scientific_name": "Ranunculus arvensis", "norwegian_name": "piggsoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 136219, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1855, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-133", "scientific_name": "Ranunculus auricomus agg.", "norwegian_name": "nyresoleier", "authority": "", "taxon_id": 112535, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1885", "scientific_name": "Ranunculus hederaceus", "norwegian_name": "leirsoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 139271, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1825, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1417", "scientific_name": "Ranunculus illyricus", "norwegian_name": "ullsoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 63114, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1886", "scientific_name": "Ranunculus lanuginosus", "norwegian_name": "sommersoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 63115, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1931, "conclusion": "Sommersoleie vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur: den har ikke noe invasjonspotensial per i dag, og den har heller ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Sommersoleie Ranunculus lanuginosus er en flerårig urt som kommer fra Europa hvor den er hjemlig nord til Danmark. Den kan være for varmekrevende til effektivt å reprodusere i Norge. Imidlertid synes den ha gjort det på 1930-tallet i Botanisk hage på Tøyen i Oslo hvor den ble observert som ugras: På belegg fra 1931 står det: \"ugras i Tøyenhagen ved Crataegusalléen under drivbenkstykket. 1 eks.\": på belegg fra 1932: \"Tøyenhaven. I år har den spreidd seg langs vegen ovanfor Crataegushekken. Der er 10-12 eks.\" ." }, { "kode": "FA3-N-1418", "scientific_name": "Ranunculus muricatus", "norwegian_name": "kamsoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 63118, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1887", "scientific_name": "Ranunculus psilostachys", "norwegian_name": "lodnesoleie", "authority": "Griseb.", "taxon_id": 63126, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Lodnesoleie vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den har per i dag svært lite invasjonspotensial, og det er heller ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.", "description": "Lodnesoleie Ranunculus psilostachys er en flerårig art som kommer fra Balkan og Vest-Tyrkia. Den er etablert som fremmed art i Sør-Sverige, i Norge er én forekomst kjent. Arten har seksuell frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-S-13", "scientific_name": "Ranunculus repens", "norwegian_name": "krypsoleie", "authority": "L.", "taxon_id": 136566, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1939, "conclusion": "Krypsoleie vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til ingen kjent risiko). Arten er nå en etablert, fremmed plante på Svalbard, men uten at vi forventer at den vil ha noen merkbar skadevirkning.", "description": "Krypsoleie Ranunculus repens er en flerårig urt med frøformering, men også med lange overjordiske utløpere som rotslår og danner mengder av nye individer, etter et års tid fysiologisk uavhengige av morplanten. Arten blomstrer på Svalbard, men setter trolig ikke moden frukt, men den formerer seg vegetativt. Fruktene, dersom de modnes, vil bli spredt med dyr (dvs. rein) og folk." }, { "kode": "FA3-N-1888", "scientific_name": "Ranunculus sardous", "norwegian_name": "ballastsoleie", "authority": "Crantz", "taxon_id": 136598, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1866, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2727", "scientific_name": "Ranunculus serpens", "norwegian_name": "lundkrattsoleie", "authority": "Schrank", "taxon_id": 136611, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-134", "scientific_name": "Ranunculus subborealis villosus", "norwegian_name": "kystsoleie", "authority": "(Drabble) Elven", "taxon_id": 136653, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1928, "conclusion": "Kystsoleie har vært stabil og kan trolig etablere seg på ny på Svalbard, dersom den spres inn. Arten kan innta mindre påvirkete naturtyper, spesielt fuglegjødslete enger, men utgjør foreløpig ingen risiko.", "description": "Kystsoleie Ranunculus subborealis subsp. villosus er en flerårig urt med frøformering og noe klonal vekst. Den kan holde seg lenge (flere årtier) etter etablering, uten å reprodusere. Den er en rase av en hardfør og vidt utbredt art i Vest- og Nord-Europa og Nordvest-Sibir. Vi har identifisert Svalbard-materialet til subsp. villosus, som er den vanlige rasen i områdene i Norge der de fleste transporter til Svalbard har kommet fra (Vestlandet med Bergen, Midt-Norge med Trondheim, Nord-Norge med Bodø, Tromsø og Hammerfest). De to andre norske rasene av arten, russesoleie subsp. subborealis og fjellsoleie subsp. pumilis er enda mer hardføre enn subsp. villosus, men de forekommer hovedsakelig i områder der det ikke skjer noen transporter til Svalbard." }, { "kode": "FA3-N-2656", "scientific_name": "Rapana venosa", "norwegian_name": "", "authority": "(Valenciennes, 1846)", "taxon_id": 85825, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "R. venosa er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko fordi den kan beite på en rekke stedegne arter av skjell og krepsdyr (rur), og synes å være robust og i vekst der den har etablert seg i Søramerika og Middelhavet/Svartehavet. Imidlertid krever arten høy temperatur for reproduksjon og det finnes ingen rapporter om at R. venosa fortrenger (i betydningen utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Selv om arten for øyeblikket har begrenset invasjonspotensial vil dens egenskaper som generalist som kan beite på et stort antall byttedyr og med få naturlige fiender, vurderes arten å ha potensielt høy risiko ( Om 50 år).", "description": "Rapana venosa er en stor (> 10 cm) rovsnegl som hører naturlig hjemme i det nordlige Stillehav fra Øst-Kina-havet og Taiwan nord til Vladivostok. Voksne individer har svært tykt skall og få naturlige fiender. Arten er euryhalin, (tolererer saltholdighet over et stort område, selv om optimum er forholdsvis høyt, ca 30 PSU) , og tolererer også lave oksygenkonsentrasjoner, Mann et al., (2004)" }, { "kode": "FA3-N-1896", "scientific_name": "Raphanus raphanistrum landra", "norwegian_name": "havreddik", "authority": "(Moretti ex DC.) Bonnier & Layens", "taxon_id": 136747, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-135", "scientific_name": "Raphanus raphanistrum raphanistrum", "norwegian_name": "åkerreddik", "authority": "", "taxon_id": 136748, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1897", "scientific_name": "Raphanus sativus", "norwegian_name": "reddik", "authority": "L.", "taxon_id": 61244, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1865, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1898", "scientific_name": "Rapistrum perenne", "norwegian_name": "russevindbukk", "authority": "(L.) All.", "taxon_id": 61246, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1893, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1899", "scientific_name": "Rapistrum rugosum", "norwegian_name": "vindbukk", "authority": "(L.) All.", "taxon_id": 136750, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1904, "conclusion": "Vindbukk vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur, og dette skyldes en kombinasjon mellom et manglende invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Arten er i tilbakegang og kan være utdødd, og den har trolig aldri hatt noen stabil bestand i landet selv om den kan ha reprodusert noe.", "description": "Vindbukk Rapistrum rugosum er en ettårig art som opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Den har seksuell frøreproduksjon, med nokså passiv spredning av fruktene. Den er trolig for varmekrevende, og kanskje tørkekrevende, til å reprodusere effektivt og danne bestand i Norge. Tre underarter er akseptert i Norge: subspp. linnaeanum, orientale og rugosum. Skillene er lite presise og innførselshistorien omtrent den samme. De behandles derfor under ett." }, { "kode": "FA3-S-142", "scientific_name": "Rattus norvegicus", "norwegian_name": "brunrotte", "authority": "(Berkenhout, 1769)", "taxon_id": 31097, "species_group": "Pattedyr (Svalbard)", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Brunrotta (Rattus norvegicus) er en dørstokkart som hittil ikke er sikkert dokumentert påtruffet på Svalbard. Den vurderes til \"lav risiko\" (LO), til tross for middels høy potensiell økologisk effekt. Invasjonspotensialet er imidlertid lavt, primært fordi arten sannsynligvis ikke vil klare å overleve den arktiske vinteren utenom bebyggelsen. Dersom den skulle etablere seg i bebyggelsen vil den likevel kunne spre seg til nærliggende sjøfuglforekomster i sommermånedene. Alkekonge og lunde er trolig de artene på Svalbard som eventuelt vil være mest utsatt for predasjon av rotter.", "description": "Brunrotta (Rattus norvegicus) har i dag en verdensomspennende utbredelse som også omfatter mange oseaniske øyer, men den er i hovedsak knyttet til lavlandsområder og nærhet til menneskelig bebyggelse. Den opprinnelige utbredelsen var trolig deler av Øst-Asia i Russland, Kina og Japan. Til fastlands-Norge kom arten rundt midten av 1700-tallet (Collett 1911-1912). Rotter kan predatere på sjøfugl (egg, unger og voksne) og har hatt negative effekter på bestandene av en rekke arter." }, { "kode": "FA3-N-147", "scientific_name": "Reesa vespulae", "norwegian_name": "vepsebolklanner", "authority": "(Milliron, 1939)", "taxon_id": 6115, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Reesa vespulae er svært vanlig overalt innendørs i Norge. Den har spredt seg raskt etter at arten ble innført på 1960-tallet. Det finnes flere funn utendørs, men usikkert om den kan etablere seg ute. Det er ikke dokumentert negative effekter på naturlige økosystemer. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Reesa vespulae er en liten brun klanner med to flekker foran på dekkvingene. Den finnes innendørs der den lever av ulike typer dødt organisk materiale av animalsk opprinnelse." }, { "kode": "FA3-N-1900", "scientific_name": "Reseda alba", "norwegian_name": "hvitreseda", "authority": "L.", "taxon_id": 61289, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1888, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1901", "scientific_name": "Reseda lutea", "norwegian_name": "byreseda", "authority": "L.", "taxon_id": 136751, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1841, "conclusion": "Byreseda vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen risiko.", "description": "Byreseda Reseda lutea er en kortlevd flerårig art med frøreproduksjon. Den stammer trolig fra Middelhavsområdet og Vest-Asia." }, { "kode": "FA3-N-1902", "scientific_name": "Reseda luteola", "norwegian_name": "fargereseda", "authority": "L.", "taxon_id": 61291, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1862, "conclusion": "Fargeresena vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Fargereseda Reseda luteola er en toårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra Middelhavsområdet og østover til Sentral-Asia." }, { "kode": "FA3-N-1903", "scientific_name": "Reseda odorata", "norwegian_name": "hagereseda", "authority": "L.", "taxon_id": 61292, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1878, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2409", "scientific_name": "Resseliella conicola", "norwegian_name": "", "authority": "(Foote, 1956)", "taxon_id": 84652, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2411", "scientific_name": "Resseliella skuhravyorum", "norwegian_name": "", "authority": "Skrzypczynska, 1975", "taxon_id": 84654, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Resseliella skuhravyorum vurederes til å ha et begrenset spredningspotensiale, og er heller ikke kjent som en alvorlig skadegjører på lerk. Resseliella skuhravyorum vurderes derfor i kategorien \"Lav risiko\".", "description": "Resseliella skuhravyorum tilhører familien gallmygg (Cecidomyiidae). Den legger egg på kongler av europalerk (Larix decidua) and polsk lerk (L. polonica), og larvene utvikler seg inne i konglen." }, { "kode": "FA3-N-3361", "scientific_name": "Reuteria marqueti", "norwegian_name": "", "authority": "Puton, 1875", "taxon_id": 141518, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1130", "scientific_name": "Reynoutria japonica", "norwegian_name": "parkslirekne", "authority": "Houtt.", "taxon_id": 136760, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1901, "conclusion": "Parkslirekne vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med stor negativ økologisk effekt.", "description": "Parkslirekne Reynoutria japonica (tidligere Fallopia japonica) er en 1-2,5 m høy, flerårig urt (staude) fra Øst-Asia, hovedsakelig Japan. Arten har potensielt frøformering, men for det første blomstrer den svært sent i Norge (ofte i september), for det andre synes bare en enkjønnet klon være innført til Europa. Arten har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler.Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 116 av 241 bilder er hybridslirekne, 13 av bildene er kjempeslirekne,1 av bildene var kjempespringfrø og 67 av bildene var ikke identifiserbar til slirekneart. Alle observasjoner av parkslirekne som ikke kan kontrolleres, er derfor eksludert fra vurderingen. Dette utgjør en overveiende del av den totale dokumentasjonen, men konklusjonene for arten er likevel klare, uten dette materialet." }, { "kode": "FA3-N-1131", "scientific_name": "Reynoutria sachalinensis", "norwegian_name": "kjempeslirekne", "authority": "(F.Schmidt) Nakai", "taxon_id": 136763, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1935, "conclusion": "Kjempeslirekne vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.", "description": "Kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis (tidligere Fallopia sachalinensis) er en flerårig, 3 m høy urt (staude). Den har potensielt frøformering, men det er usikkert om den formerer seg med frø i Norge. Den har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler. Se Fremstad & Elven (1997) for referanser til mange utenlandske undersøkelser av arten." }, { "kode": "FA3-N-1127", "scientific_name": "Reynoutria ×bohemica", "norwegian_name": "hybridslirekne", "authority": "Chrtek & Chrtková", "taxon_id": 136756, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1945, "conclusion": "Hybridslirekne vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.", "description": "Hybridslirekne Reynoutria ×bohemica (tidligere Fallopia x bohemica) er en 2 m høy frøsteril urt (staude) som er oppstått i Europa, et eller annet sted der begge foreldreartene dyrkes (trolig Tsjekkia, jfr. 'bohemica'). Foreldreartene er begge østasiatiske, men med ulik utbredelse, og begge er dyrket i Europa.Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 2 av 29 bilder er kjempeslirekne, 5 av bildene var ikke identifiserbar til slirekneart. Nesten halvparten av foto bestemt til parkslirekne er imidlertid hybridslirekne. Artskart gir derfor et meget ufullstendig bilde av utbredelsen per dags dato. Alle observasjoner av hybridslirekne som ikke kan kontrolleres, er eksludert fra vurderingen. Det påvirker ikke konklusjonene fordi arten uansett skårer maksimum på invasjonspotensialet." }, { "kode": "FA3-N-2636", "scientific_name": "Rhabdocline pseudotsugae", "norwegian_name": "", "authority": "Syd.", "taxon_id": 43673, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1939, "conclusion": "Rhabdocline pseudotsugae er en parasitt på douglasgran. Arten er vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen økologisk effekt på stedegne arter. Rhabdocline pseudotsugae er vurdert til ingen kjent risiko (NK).", "description": "Rhabdocline pseudotsugae er en parasitt på nåler til douglasgran, og er naturlig tilhørende i vestre Nord-Amerika der douglasgran er hjemmehørende (Roll-Hansen 1969). Første funn av arten i Europa ble gjort i Skottland i 1926, og den har senere spredt seg til store deler av Europa hvor douglasgran er plantet. Rett etter at arten ankom landet ble det observert til dels store skader forårsaket av dens angrep på nåler. Den gjør stor skade på mottakelige provenienser/sorter som den grå og den blå douglasgrana. Den grønne douglasgrana er mindre mottakelig, sjøl om også den angripes." }, { "kode": "FA3-N-2819", "scientific_name": "Rhacodactylus ciliatus", "norwegian_name": "kranset gekko", "authority": "Guichenot, 1866", "taxon_id": 140123, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2073", "scientific_name": "Rhagoletis cingulata", "norwegian_name": "", "authority": "(Loew, 1862)", "taxon_id": 84732, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Rhagoletis cingulata er knyttet til trær i kirsebærslekta (kirsebær og morell). Arten er ikke observert i Norge, men har spredd seg til Europa fra Nord-Amerika og er registrert fra fra flere land i deler av Europa. Med et mildere klima har arten potensiale til å etablere seg i kystområdene på vestlandet og enkelte områder på sørlandet. Det er antatt at arten ikke vil utgjøre noen stor økologisk effekt, og sjansen for etablering i Norge må vurderes som begrenset ut fra nåværende kunnskapsnivå om arten. Av disse årsaker, er Rhagoletis cingulata er vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Rhagoletis cingulata er en typisk representant for familien bådfluer (Tephritidae). Arten er 4-5 mm lang, og vingene har 4 tydelige tverrbånd. Arten er knyttet til trær i kirsebærslekta, bl.a. kirsebær og morell, og kalles på engelsk \"cherry fruit fly\". Eggene legges på de umodne bærene, og larvene utvikler seg inne i frukten under modningen. Rett før bæærene er modne, faller larven til bakken, og her forpupper den seg i jorden. Av den grunn er arten regnet som skadedyr på morell og kirsebær. Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika, men har blitt innført til flere land i Europa." }, { "kode": "FA3-N-1913", "scientific_name": "Rhagoletis indifferens", "norwegian_name": "", "authority": "Curran, 1932", "taxon_id": 84734, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1904", "scientific_name": "Rheum rhabarbarum", "norwegian_name": "rabarbra", "authority": "L.", "taxon_id": 141653, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1931, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2330", "scientific_name": "Rheum rhaponticum", "norwegian_name": "munkerabarbra", "authority": "L.", "taxon_id": 62911, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1944, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1905", "scientific_name": "Rheum undulatum", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 136775, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1991, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3025", "scientific_name": "Rhinanthus major", "norwegian_name": "lodneengkall", "authority": "L.", "taxon_id": 199443, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2008, "conclusion": "Lodneengkall vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur, med usikkerhet til låg risiko.", "description": "Lodneengkall Rhinanthus alectorolophus er en ettårig art fra Mellom- og Sør-Europa. Den antas å ha kommet inn med hestefôr fra Tyskland under 2. verdenskrig (Alm & Normann 2016), men materialet har ligget i herbariene under navnet storengkall inntil nå nylig. Arten har frøformering, og frøene er flate og kan spres litt med vind." }, { "kode": "FA3-N-3218", "scientific_name": "Rhithropanopeus harrisii", "norwegian_name": "", "authority": "(Gould, 1841)", "taxon_id": 140904, "species_group": "Krepsdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Rhithropanopeus harrisi vurderes til kategorien høy risiko (HI). Det er stort invasjonspotensiale kombinert med at krabben forventes å ha moderate effekter på stedegne arter i norske brakkvannsmiljøer som er utslagsgivende for klassifiseringen. I særlig artsfattige brakkvannssystemer i Østersjøen er det påvist effekter som antas å være sterkere enn hva som kan forventes i norske farvann.", "description": "Rhithropanopeus harrisi er en liten krabbe som lever i brakkvann og også kan klare seg i kortere perioder i ferskvann. Arten er naturlig hjemmehørende i brakkvannsområder og estuarier på østkysten av Nord-Amerika på strekningen fra Canada til Mexicogulfen. Den tidlige utbredelseshistorikken for Rhithropanopeus harrisii er uklar. I europeiske farvann ble krabben først funnet i Zuiderzee i Nederland i 1874 og da beskrevet som en hjemmehørende art under navnet Pilumnus tridentatus. Først i 1949 ble synonymien klarlagt. I mellomtiden var krabben påvist i Kielkanalen i Tyskland (1936) og østersjøkysten av Tyskland (1948). Senere har krabben spredd seg til en rekke tyske elveestuarier, Polen og sydøstkysten av Danmark, samt sydover i Europa (Frankrike 1955, Spania 1990) (Jensen 2010). I senere år har R. harrisii spredd seg nordover i Østersjøen til Finland hvor den først ble påvist i 2009, men nå er kjent fra et stort antall lokaliteter (Fowler et al. 2013). Nylig er krabben også funnet i Sverige ved Oxelösund (2014) (Nellbring 2014)." }, { "kode": "FA3-N-1906", "scientific_name": "Rhodanthe chlorocephala", "norwegian_name": "", "authority": "(Turcz.) Paul G.Wilson", "taxon_id": 60736, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1904, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1907", "scientific_name": "Rhodanthe manglesii", "norwegian_name": "rundsolvinge", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 136797, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1998, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1621", "scientific_name": "Rhodeus sericeus", "norwegian_name": "bitterling", "authority": "(Pallas, 1776)", "taxon_id": 85473, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1908", "scientific_name": "Rhododendron brachycarpum", "norwegian_name": "fujirhododendron", "authority": "D.Don ex G.Don", "taxon_id": 61779, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2010, "conclusion": "Fujirhododendron vurderes til låg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Fujirhododendron Rhododendron brachycarpum er en flerårig busk som opprinnelig kommer fra Japan og Korea. Den dyrkes som prydbusk. Den har frøformering, og frøene er ørsmå og spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-1909", "scientific_name": "Rhododendron catawbiense", "norwegian_name": "parkrhododendron", "authority": "Michx.", "taxon_id": 61780, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1993, "conclusion": "Parkrhododendron vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, basert på kombinasjonen mellom et begrenset (til lite) invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Parkrhododendron Rhododendron catawbiense er en flerårig busk fra østlige USA. Den er en av de aller vanligste rhododendron-artene i hager og parker. Den vokser opprinnelig nokså langt sør i det østlige USA, og er således ikke automatisk tilpasset våre klimatiske forhold, men arten inngår i flere hybrider og forekommer også i mange sorter som kan være mer hardføre. Vi kan ikke gå god for at de rapporterte funnene nødvendigvis representerer den rene arten: mest sannsynlig gjør de ikke det. Arten har frøreproduksjon, og de støvfine frøene spres lett med vind." }, { "kode": "FA3-N-3378", "scientific_name": "Rhododendron ponticum baeticum", "norwegian_name": "", "authority": "(Boiss. & Reut.) Hand.-Mazz.", "taxon_id": 141597, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Rhododendron ponticum subsp. baeticum vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur basert på en kombinasjon av et lite invasjonspotensial og en stor negativ økologisk effekt knyttet til fortrengning og strukturendring i naturtyper. Kategorien 1,4 er en kategori det er viktig å være oppmerksom på. Slike arter er foreløpig knapt påvist i norsk natur - denne (under)arten kanskje ikke i det hele tatt - men den kan komme til å få store økologiske (og økonomiske) konsekvenser dersom den skulle få sjansen.", "description": "Rhododendron-arten Rhododendron ponticum har en disjunkt utbredelse med to underarter hvorav subsp. ponticum kommer fra Libanon og Svartehavsområdet: Tyrkia, Bulgaria og Kaukasus mens subsp. baeticum kommer fra SV-Spania og sørlige Portugal (Hulme 2006). Den reproduserer seksuelt med vindspredte frø som kan nå opptil 100 meter (se Hulme 2006). I tillegg kan den formere seg vegetativt med senkere.Denne risikovurderingen gjelder for subsp. baeticum som trolig tilsvarer det som er forvillet på De britiske øyer. Det antas at det forvillede materialet også kan ha gjennomgått noe hybridisering og/eller introgresjon med andre nært beslektede Rhododendron-arter, og det invasive materialet i Storbritannia har forsøksvis blitt beskrevet som R. x superponticum (se Cullen 2011), men dette virker noe søkt og er tilbakevist av Cox (2014)." }, { "kode": "FA3-N-1910", "scientific_name": "Rhododendron sutchuenense", "norwegian_name": "snørhododendron", "authority": "Franch.", "taxon_id": 61782, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Snørhododendron vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Snørhododendron Rhododendron sutchuense er en seksuelt frøformerende busk fra høyereliggende områder i Kina. Den har frøformering, og frøene er støvfine og spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-133", "scientific_name": "Rhopalomyia chrysanthemi", "norwegian_name": "krysantemumgallmygg", "authority": "(Ahlberg, 1939)", "taxon_id": 17435, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1911", "scientific_name": "Rhus coriaria", "norwegian_name": "middelhavssumak", "authority": "L.", "taxon_id": 63509, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1912", "scientific_name": "Rhus typhina", "norwegian_name": "hjortesumak", "authority": "L.", "taxon_id": 136833, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1940, "conclusion": "Hjortesumak vurderes til lav økologisk risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et moderat (til høyt) invasjonspotensial og ingen antatte negative økologiske effekter: den har foreløpig bare et par håndfuller kjente hunnindivider (kloner) i Norge. Fortrengningseffekter er imidlertid rapportert fra USA, Kina og Belgia, så dette kan endre seg dersom arten i større grad greier å etablere seg i norsk natur. Denne arten bør følges med. Dette er en nokså stor endring fra forrige vurderingsrunde (2012) hvor den ble vurdert til ingen kjent risiko. Hoveddelen av dagens kjente forekomster var ikke kjent ved forrige vurdering.", "description": "Hjortesumak Rhus typhina er en særpreget hagebusk fra østlige Nord-Amerika. Den har frøformering, men er særbu, og den har også meget effektiv klondannelse ved rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-2691", "scientific_name": "Rhyparobia maderae", "norwegian_name": "madeirakakerlakk", "authority": "(Fabricius, 1781)", "taxon_id": 71768, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-724", "scientific_name": "Rhytidodus decimusquartus", "norwegian_name": "", "authority": "(Schrank, 1776)", "taxon_id": 70118, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rhytidodus decimusquartus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra. Utbredelsen av arten er avhengig av utbredelsen til svartpoppel Populus nigra. Ingen økologisk effekt på naturlige systemer er kjent. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Rhytidodus decimusquartus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra." }, { "kode": "FA3-N-76", "scientific_name": "Rhyzobius chrysomeloides", "norwegian_name": "rotmarihøne", "authority": "(Herbst, 1792)", "taxon_id": 7329, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rhyzobius chrysomeloides kan forventes å etableres i Norge som følge av gjentatte introduksjoner med importerte planter. Økt sannsynlighet for spredning kan relateres til økende plantehandel mellom land i Europa. Det er ikke påvist negative økologiske effekter knyttet til denne arten. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Rhyzobius chrysomeloides er en liten brun hårete marihøne, ofte med mørkere mønster. Den finnes ofte på små trær som furu eller eik." }, { "kode": "FA3-N-2227", "scientific_name": "Rhyzopertha dominica", "norwegian_name": "kornborer", "authority": "(Fabricius, 1792)", "taxon_id": 6050, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1922", "scientific_name": "Ribes aureum", "norwegian_name": "gullrips", "authority": "Pursh", "taxon_id": 141656, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1901, "conclusion": "Gullrips vurderes til lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Gullrips Ribes aureum (tidligere R. odoratum) er en langlevd busk fra sentrale Nord-Amerika. Den har frøformering, og de saftige bærene spres med fugl, potensielt over nokså lange distanser (km). Arten er innført som prydbusk og kan være i ferd med å etablere seg i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1921", "scientific_name": "Ribes divaricatum", "norwegian_name": "svartstikkelsbær", "authority": "Douglas", "taxon_id": 63570, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Svartstikkelsbær vurderes til lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Svartstikkelsbær Ribes divaricatum er en hardfør busk fra vestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene i USA og Canada). Arten har frøreproduksjon, og de saftige bærene spres effektivt med fugl over midlere til lange distanser (km)." }, { "kode": "FA3-N-3026", "scientific_name": "Ribes nevadaënse", "norwegian_name": "", "authority": "Kellogg", "taxon_id": 145576, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2009, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3027", "scientific_name": "Ribes petraeum", "norwegian_name": "", "authority": "Wulfen", "taxon_id": 105283, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1923", "scientific_name": "Ribes rubrum", "norwegian_name": "hagerips", "authority": "L.", "taxon_id": 136848, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1924", "scientific_name": "Ribes sanguineum", "norwegian_name": "blodrips", "authority": "Pursh", "taxon_id": 63575, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1927, "conclusion": "Blodrips vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, med utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Blodrips Ribes sanguineum er en middels langlevd busk, opp til 1-1,5 m høg. Den stammer fra vestlige Nord-Amerika hvor den er en hardfør busk nord inn i Canada. Den frøreproduserer og setter bra mengder med saftige bær som effektivt spres med fugl, gjerne direkte ut i skog og kratt hvor de setter seg og skiter. Den er innført som prydbusk i nyere tid og har økende popularitet (av gode grunner: den er meget attraktiv)." }, { "kode": "FA3-N-1925", "scientific_name": "Ribes uva-crispa", "norwegian_name": "stikkelsbær", "authority": "L.", "taxon_id": 136861, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1920", "scientific_name": "Ribes ×pallidum", "norwegian_name": "hollandrips", "authority": "Otto & A.Dietr.", "taxon_id": 136837, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1988, "conclusion": "Hollandrips vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Dersom den er interfertil med og har introgressiv hybridisering med villrips, vil den komme ut med høy risiko.", "description": "Hollandrips Ribes x pallidum er en langlevd flerårig busk. Den har frøreproduksjon, og de saftige bærene spres effektivt med fugl, ofte direkte ut i skog og kratt over relativt lange avstander (km). Arten er innført som bærbusk i nyere tid. Hollandsrips er, sammen med villrips R. spicatum og hagerips R. rubrum, et meget dårlig utgreidd kompleks i Norge. Identifiseringen av mye av det materialet som er navngitt som hollandrips, bør etterprøves." }, { "kode": "FA3-N-20", "scientific_name": "Ricciocarpos natans", "norwegian_name": "svanemat", "authority": "(L.) Corda", "taxon_id": 186927, "species_group": "Moser", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1970, "conclusion": "Svanemat Ricciocarpos natans er vurdert til å utgjøre potensielt høy risiko (PH). Den ble først observert i Norge i 1976 i Gjølsjø i Østfold, og er senere funnet nord til nordenden av Øyeren ved Lillestrøm. Arten har 12 kjente forekomster, mørketallet er satt til 3 og antall individ per lokalitet er estimert til 200. Arten er hovedsakelig kjent fra eutrofe vannmasser og spres trolig med vannfugl. Så langt vi kjenner er spredningen av arten relativt effektiv, men vi kjenner ingen negative økologiske effekter av arten.", "description": "Svanemat Ricciocarpos natans er en vannplante som flyter på overflaten." }, { "kode": "FA3-N-1926", "scientific_name": "Ricinus communis", "norwegian_name": "lakseroljeplante", "authority": "L.", "taxon_id": 62740, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1965, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1927", "scientific_name": "Robinia pseudoacacia", "norwegian_name": "robinia", "authority": "L.", "taxon_id": 88036, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1930, "conclusion": "Robinia vurderes til lav økologisk risiko (med usikkerhet til høy) på grunn av et moderat (til begrenset) invasjonspotensial kombinert med små til middels store negative økologiske effekter. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde, da den ble vurdert til høy risiko. Årsak til endringen er at vi i mindre grad antar at sjeldne og truete arter vil bli påvirket innen vurderingsperioden. Det er relativt få slike arter i de skogtypene som kan bli mest utsatt for invasjon.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Twisty baby’ og ’Umbraculifera’. Navnet ’Umbraculifera’ er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men ’Twisty baby’ ligger som et synonym, trolig tilhørende ’Lace Lady’. Begge angis å blomstre sjelden og dermed også sjelden sette frø (http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=c143). Krussmann (1978) oppgir at blomster ikke er observert på ‘Umbraculifera’, og at den er saktevoksende. Foreløpig er det imidlertid først og fremst gjennom rotskudd at robinia sprer seg i norsk natur, men redusert/manglende frøsetting vil i alle fall på sikt bidra til å redusere invasjonspotensialet og kan gi en tilhørende lavere risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Robinia pseudoacacia har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Robinia Robinia pseudoacacia er et langlevd tre med frøreproduksjon og med effektiv klondannelse med rotskudd. Frøene spres nokså passivt, men kanskje til en begrenset grad med fugl. Arten kommer fra østlige Nord-Amerika og er innført som prydtre, dels i hager, men i større grad i parkanlegg og langs veier." }, { "kode": "FA3-N-3187", "scientific_name": "Robinia viscosa", "norwegian_name": "", "authority": "Vent.", "taxon_id": 144398, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Robinia viscosa vurderes (foreløpig) til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Robinia-arten Robinia viscosa er et middels storvokst tre fra østlige Nord-Amerika. Det har frøreproduksjon og trolig også klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-3188", "scientific_name": "Rodgersia aesculifolia", "norwegian_name": "", "authority": "Batalin", "taxon_id": 140846, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1986, "conclusion": "Rodgersia aesculifolia vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Bronseblad-arten Rodgersia aesculifolia er en flerårig urt fra Sørøst-Asia (Kina, Tibet, Myanmar). Den har frøformering, men det er ikke kjent om den setter frø i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1928", "scientific_name": "Rodgersia podophylla", "norwegian_name": "koreabronseblad", "authority": "A.Gray", "taxon_id": 63604, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1986, "conclusion": "Koreabronseblad vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og ingen kjent, med usikkerhet til en liten) økologisk effekt.", "description": "Koreabronseblad Rodgersia podophylla er en langlevd, flerårig urt med frøformering og noe klonal vekst med jordstengler. Den stammer fra Øst-Asia (Nordøst-Kina, Korea, Japan)." }, { "kode": "FA3-N-1931", "scientific_name": "Rorippa amphibia", "norwegian_name": "vasskarse", "authority": "(L.) Besser", "taxon_id": 136868, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1932", "scientific_name": "Rorippa austriaca", "norwegian_name": "kulekarse", "authority": "(Crantz) Besser", "taxon_id": 136869, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1906, "conclusion": "Kulekarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av en veldokumentert hybridisering med introgresjon mellom to fremmede arter kommet inn i landet på hver sin side av den vilkårlige 1800-grensa. I tillegg har kulekarse hatt meget svak ekspansjon de siste 70 år, og ingen de siste 20 år, og utgjør i realiteten ikke noen som helst risiko i norsk natur. Endringen fra potensielt høg risiko ved vurderingen i 2012 til låg risiko denne gangen skyldes en kombinasjon av at invasjonspotensialet nå vurderes og beregnes annerledes og at effekten av introgresjon er lagt inn.", "description": "Kulekarse Rorippa austriaca er en flerårig urt fra sørlige Mellom-, Sør og Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering. Frøene spres passivt." }, { "kode": "FA3-N-1933", "scientific_name": "Rorippa palustris hispida", "norwegian_name": "amerikabrønnkarse", "authority": "(Desv.) Jonsell", "taxon_id": 136881, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-65", "scientific_name": "Rorippa palustris palustris", "norwegian_name": "sumpbrønnkarse", "authority": "", "taxon_id": 136882, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-15", "scientific_name": "Rorippa sylvestris", "norwegian_name": "veikarse", "authority": "(L.) Besser", "taxon_id": 136889, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1930", "scientific_name": "Rorippa ×armoracioides", "norwegian_name": "hybridkulekarse", "authority": "(Tausch) Fuss", "taxon_id": 136865, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1905, "conclusion": "Hybridkulekarse vurderes til svært høg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt som utelukkende er knyttet til introgressiv hybridisering med en fremmed art som er kommet til landet før 1800. Hybridkulekarse er solid etablert i norsk natur, og i økning, men utgjør neppe noen merkbar økologisk fare ellers i norsk natur. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høy risiko, dvs. uten noen anført økologisk effekt, skyldes at den (nokså urimelige) introgresjonsrisikoen ikke var tatt inn den gang.", "description": "Hybridkulekarse Rorippa x armoracioides er en hybridart mellom kulekarse R. austriaca og veikarse R. sylvestris, den første fremmed, den andre hjemlig i Norge. Hybridkulekarsen synes overveiende ha kommet inn som fremmed art, og ikke oppstått ved lokal hybridisering i Norge. Hybridkulekarse er en kortlevd flerårig urt. Den har noe frøformering, til tross for sin hybridopprinnelse, og har passiv frøspredning, trolig mest med transporter, jetstrømmen langs høghastighetsveier og jernbaner, og ved forflytning med jordmasser. Den etablerer seg i en rekke typer av skrotemark og kulturmark i vid betydning (sterkt endret fastmark), men inntar praktisk talt aldri mindre påvirkete naturtyper." }, { "kode": "FA3-N-1938", "scientific_name": "Rosa 'Hollandica'", "norwegian_name": "kamtsjatkarose", "authority": "", "taxon_id": 78176, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1991, "conclusion": "Kamtsjatkarose vurderes å medføre lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kamtsjatkarose Rosa 'Hollandica' er en del av rynkerose-komplekset, trolig en gruppe av hagehybrider mellom arter fra Nordøst-Asia. Den er innført og populær som hagebusk. Arten er en langlevd flerårig busk. Vi antar at den har frøformering og at de saftige fruktene (nypene) kan spres med fugl og havstrømmer." }, { "kode": "FA3-N-1934", "scientific_name": "Rosa acicularis", "norwegian_name": "finnrose", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 84864, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Arten vurderes (foreløpig) til ingen økologisk risiko, med usikkerhet til lav risiko.", "description": "Finnrose Rosa acicularis er en meget hardfør busk hjemlig tvers over Nord-Amerika, Nord-Asia og Nord-Russland vest til Nord-Finland og Nord-Sverige. Arten har frøreproduksjon - og de saftige nypene spres effektivt med fugl over rimelig lange distanser (km) - og den har dessuten meget effektiv klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-2337", "scientific_name": "Rosa carolina", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 85656, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2005, "conclusion": "Rosa carolina vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har ennå ikke etablert noen bestand i Norge og er bare kjent fra ett, kanskje gjenstående kratt som er blitt dokumentert (og rapportert) én gang.", "description": "Rose-arten Rosa carolina er en lågvokst busk fra østlige Nord-Amerika, trolig nokså hardfør i sørlige deler av Norge. Busken har frøformering, og de saftige nypene (med smånøttene) spises og spres av fugl." }, { "kode": "FA3-N-1935", "scientific_name": "Rosa davurica", "norwegian_name": "", "authority": "Pall.", "taxon_id": 84865, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1991, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1936", "scientific_name": "Rosa foetida", "norwegian_name": "gulrose", "authority": "Herrm.", "taxon_id": 136922, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2338", "scientific_name": "Rosa gallica", "norwegian_name": "fransk rose", "authority": "L.", "taxon_id": 85657, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1937", "scientific_name": "Rosa glauca", "norwegian_name": "doggrose", "authority": "Pourr.", "taxon_id": 136923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1943, "conclusion": "Doggrose vurderes å ha potensielt høy risiko i norsk natur, men dette skyldes utelukkende et høyt invasjonspotensial. Det er ingen kjente eller antatt negative effekter knyttet til arten foreløpig.", "description": "Doggrose Rosa glauca er en middels stor og langlevd busk fra fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa og i Sør-Europa. Den har frøreproduksjon og noe klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-3028", "scientific_name": "Rosa micrantha", "norwegian_name": "", "authority": "Borrer ex Sm.", "taxon_id": 105284, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1939", "scientific_name": "Rosa moyesii", "norwegian_name": "mandarinrose", "authority": "Hemsl. & E.H.Wilson", "taxon_id": 63357, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1950, "conclusion": "Mandarinrose Rosa moyesii vurderes til lav risiko i norsk natur. Den har et begrenset invasjonspotensial, men det er mulig at arten er helt i starten på sin spredning. Frøplanter er nylig observert, og den kan derfor ha en mulighet til å etablere seg på sikt.", "description": "Mandarinrose Rosa moyesii er en nokså stor busk fra høyereliggende strøk i sentrale og vestre Kina. Den har seksuell frøreproduksjon. Fruktene (nypene) spises og spres av fugl. Ved forrige vurderingsrunde var det kun kjent to funn fra 1990-tallet og begge ble antatt å skyldes hageutkast. Arten ble vurdert å være for varmekrevende for våre forhold. Funn av frøplanter i 2006 i No Bodø tyder på at dette ikke stemmer lenger. Arten blir følgelig risikovurdert." }, { "kode": "FA3-N-1940", "scientific_name": "Rosa multiflora", "norwegian_name": "småklatrerose", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 63358, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1974, "conclusion": "Småklatrerose vurderes til lav risiko i norsk natur. Det skyldes en kombinasjon mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter i norsk natur, foreløpig. Negative økologiske effekter kan imidlertid ikke utelukkes på sikt, da slike er kjent fra en rekke stater i USA.", "description": "Småklatrerose Rosa multiflora er en liten rosebusk som opprinnelig kommer fra Øst-Asia (Øst-Kina, Japan, Korea). Den dyrkes noe som prydbusk (har mange, men nokså små hvite blomster), men den er viktigere i hagebruket som podegrunnlag for andre kulturroser. Den har seksuell frøformering, og de saftige fruktene (nypene) spises av fugl som flyr vekk og skiter ut frøene." }, { "kode": "FA3-N-2728", "scientific_name": "Rosa nitida", "norwegian_name": "dukkerose", "authority": "Willd.", "taxon_id": 85749, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Dokkerose vurderes som dørstokkart til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Dokkerose Rosa nitida er en småvokst busk fra østlige Nord-Amerika, fra de nordlige New England-statene og sørøstre Canada nord til godt inn i boreal sone i Quebec. Den har seksuell frøformering, og de saftige fruktene (nypene) spises og spres med fugl. Arten er ikke funnet som etablert i norsk natur og kategoriseres som en dørstokkart på grunn av sitt potensial for spredning og etablering." }, { "kode": "FA3-N-1941", "scientific_name": "Rosa pendulina", "norwegian_name": "bergrose", "authority": "L.", "taxon_id": 136950, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1879, "conclusion": "Arten vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Bergrose Rosa pendulina er en stor, langlevd busk som kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa. Den frøreproduserer, og de saftige fruktene (nypene) spres effektivt av fugl, trolig potensielt over lange distanser (km). Arten er innført som prydbusk, med en viss økning i senere tid." }, { "kode": "FA3-N-154", "scientific_name": "Rosa rugosa", "norwegian_name": "rynkerose", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 63363, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1930, "conclusion": "Rynkerose vurderes å medføre svært høy risiko i norsk natur: den har et stort invasjonspotensial og dessuten en rekke negative økologiske effekter knyttet til fortrengning og strukturendring av naturtyper, spesielt langs kysten, og kanskje også genetisk forurensning av hjemlige arter. Rynkerose står på listen over de 100 mest invasive artene (alle organismer) i Europa (databasen DAISIE). Arten har fått mye fokus: kartleggingsundersøkelser langs kysten av Norge utføres (se Bøhler 2013, 2014a og b), og det er fokus på bekjempelse av arten (se f.eks. Fløistad & Nilsen 2009) med en egen handlingsplan DN 2013).Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Rynkerose Rosa rugosa inngår dessuten i en rekke kultivarer av hybridopprinnelse, og disse ble i utgangspunktet unntatt fra forskriftene som kom i kjølvannet av forrige fremmedartsvurdering i 2012. Miljødirektoratet har nå bedt om en økologisk risikovurdering av en blanding av Rosa rugosa-kultivarer og hybridkultivarer hvor Rosa rugosa inngår. Det er sannsynlig at datamaterialet vi har brukt for Rosa rugosa, faktisk også inneholder kultivarer og hybrider, da det trolig er vanskelig å skille mellom disse i materiale forvillet i naturen, særlig i vegetativt stadium. Følgende kultivarer ønskes vurdert (i tilfeller hvor kultivaren ikke er godkjent i RHS http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp eller lignende er det godkjente navnet satt i parentes): ’Agnes’ (hybridkultivar), ’Alba’, ’Frau Dagmar Hastrup’ (hybridkultivar, akseptert i RHS under navnet ’Fru Dagmar Hastrup’), ’Hansaland’ (hybridkultivar, også angitt under navnet ’Korhassi’, hvorav ingen er akseptert i RHS), ’F.J. Grootendorst’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Moje Hammarberg’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Signe Relander’ (hybridkultivar, finner den ikke i RHS men i annen litteratur), ’Conrad Ferdinand Meyer’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Sarah van Fleet’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Schneezwerg’ (hybridkultivar, akseptert i RHS), ’Dawson hybrid rugosa’ (ikke et akseptert navn, riktig navn er trolig ‘Général Jacqueminot’), ’Rugosa atropurpurea’ (hybrid-kultivar, akseptert i RHS), Rosa rugosa ’Flore Pleno’, og det kan trolig være både fylte former av selve arten og sikkert også flere hybridkultivarer, ’Rugosa johanna’ (ukjent navn som vi ikke greier å finne ut av), ’Rugosa magnifica’ (hybridkultivar, akseptert i RHS, men er en rubiginosa-hybrid og ikke en rugosa-hybrid), ’Rugosa ottawa’ (ukjent navn som vi ikke greier å finne ut av), ’Rugosa superba’ (ukjent navn som vi ikke greier å finne ut av). Vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene knyttet til spredning og økologisk effekt. ’Alba’ er for eksempel kun en fargeform og antas å ha samme spredningspotensial som arten. Flere av kultivarene er fylte former som ikke danner nyper (’Hansaland’, ’F.J. Grootendorst’, muligens også ’Signe Relander’ samt det som er angitt som ’Flore Pleno’). Disse sprer seg dermed trolig mindre enn arten, men formering med rotskudd er også en viktig spredningsmåte for rynkerose, kanskje den viktigste, og det er derfor uklart hvordan dette vil påvirke invasjonspotensialet. Det finnes helt sikkert kultivarer av Rosa rugosa eller hybrid-kultivarer hvor denne er involvert som utvilsomt utgjør en mindre risiko knyttet til spredning enn selve arten. Dokumentasjonen er imidlertid tynn, og vi er også usikre på hvor pålitelig navnsettingen av slike kultivarer er. Problemstillingen er for kompleks til at vi kan gjøre vurderinger innenfor rammene av dette prosjektet på en forsvarlig måte.", "description": "Rynkerose Rosa rugosa stammer fra Nordøst-Asia og er en 1-2 m høy busk med frøformering og med saftige frukter (nyper). Nypene kan spres med havstrømmer og med fugl. Arten er en vanlig og strukturerende art på havstrender der den kommer fra i Øst-Asia." }, { "kode": "FA3-N-2341", "scientific_name": "Rosa sachalinensis", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85660, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3029", "scientific_name": "Rosa virginiana", "norwegian_name": "virginiarose", "authority": "Mill.", "taxon_id": 105286, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2729", "scientific_name": "Rosa xanthina", "norwegian_name": "", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 102647, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2331", "scientific_name": "Rosa ×alba", "norwegian_name": "albarose", "authority": "L.", "taxon_id": 85661, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2334", "scientific_name": "Rosa ×centifolia", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 85664, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3030", "scientific_name": "Rosa ×spaethiana", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 136900, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1918, "conclusion": "Rosearten Rosa x spaethiana vurderes til låg økologisk risiko, foreløpig, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er ikke kjent noen skadevirkninger, men arten har vært kort tid i norsk natur og finnes i små mengder. Den bør revurderes når den har fått utfolde seg litt mer.", "description": "Rose-hybridarten Rosa x spaethiana er en hybrid mellom østasiatisk rynkerose R. rugosa og østamerikansk R. palustris. Den er en middels storvokst busk med frøformering. Fruktene er saftige nyper og spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1947", "scientific_name": "Rostraria cristata", "norwegian_name": "kamaks", "authority": "(L.) Tzvelev", "taxon_id": 136966, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1953, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1948", "scientific_name": "Rubia peregrina", "norwegian_name": "villkrapp", "authority": "L.", "taxon_id": 62188, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1949", "scientific_name": "Rubus allegheniensis", "norwegian_name": "alleghenybjørnebær", "authority": "Porter", "taxon_id": 63369, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1989, "conclusion": "Alleghenybjørnebær vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Alleghenybjørnebær Rubus allegheniensis er en flerårig busk fra østlige Nord-Amerika. Den er muligens innført som bærbusk (Lid & Lid 2005), men åpenbart ikke i noen særlig grad da den bare er funnet forvillet 6 steder i Oslo, Akershus og Rogaland. Arten formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den tilhører en underseksjon i slekta Rubus som har krypende jordstengler og som i alle fall har vegetativ vekst med klondannelse. Det er neppe aktuelt at dette fører til vegetativ reproduksjon i dette tilfellet. Fugl kan spre fruktene over nokså store avstander." }, { "kode": "FA3-N-1950", "scientific_name": "Rubus armeniacus", "norwegian_name": "arménbjørnebær", "authority": "Focke", "taxon_id": 63371, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1953, "conclusion": "Arménbjørnebær vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med en liten negativ økologisk effekt (med usikkerhet til ingen kjent) på grunn av data fra utlandet (USA), i.e. ut fra et føre-var-prinsipp.", "description": "Arménbjørnebær Rubus armeniacus er en flerårig busk fra Kaukasus og Armenia. Den ble særlig dyrket i eldre tid: den dyrkes ikke i stort omfang i dag. Arten formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.) og har også klonal vekst ved jordstengler som i noen tilfeller kan bidra til vegetativ formering av arten." }, { "kode": "FA3-N-1951", "scientific_name": "Rubus bifrons", "norwegian_name": "barkbjørnebær", "authority": "Vest", "taxon_id": 63372, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Arten er kjent med én forekomst på en tømmeropplagsplass i Øf Sarpsborg. På grunn av manglende ekspansjon og ingen kjent negativ økologisk effekt anses denne arten ikke å medføre noen økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Barkbjørnebær Rubus bifrons er en busk fra Vest- og Mellom-Europa. Arten reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.), men har også vegetativ vekst (uklart om denne veksten kan omtales som mulig vegetativ reproduksjon)." }, { "kode": "FA3-N-1952", "scientific_name": "Rubus dasyphyllus", "norwegian_name": "", "authority": "(W.M.Rogers) E.S.Marshall", "taxon_id": 136987, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Rubus dasyphyllus vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Rubus dasyphyllus er en av flere bjørnebær-arter som er funnet på plasser for tømmerimport, opplagt kommet inn med tømmer. Arten er en busk som er naturlig utbredt i Vest-Europa nord til De britiske øyer. Den reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.), noe som gjør at én enkelt busk kan starte formering og spredning. Fruktene spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1953", "scientific_name": "Rubus echinatus", "norwegian_name": "mørebjørnebær", "authority": "Lindl.", "taxon_id": 63377, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Mørebjørnebær er kjent med én forekomst i MR Giske. På grunn av manglende ekspansjon og ingen kjent negativ økologisk effekt vurderes denne arten til å ha ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Mørebjørnebær Rubus echinatus er en busk med hjemlig utbredelse i Vest-Europa nord til De britiske øyer. Arten reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Fruktene spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1954", "scientific_name": "Rubus euryanthemus", "norwegian_name": "breibjørnebær", "authority": "W.C.R.Watson", "taxon_id": 63378, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Breibjørnebær er kjent med én forekomst på en tømmeropplagsplass i Øf Sarpsborg. På grunn av manglende ekspansjon og ingen kjent negativ økologisk effekt vurderes denne arten til å ha ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Breibjørnebær Rubus euryanthemus er en busk fra De britiske øyer og nordre Mellom-Europa. Den reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den vegetative veksten gir neppe opphav til formering i dette tilfellet, men ett enkelt individ kan sette frukt (aseksuelt) og begynne å spre planten. Den har saftige frukter som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-3355", "scientific_name": "Rubus fruticosus coll. 'Thornless Evergreen'", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 140924, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Planten vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Bjørnebær-kultivaren Rubus fruticosus coll. 'Thornless Evergreen' er en flerårig busk med aseksuell frøreproduksjon (agamospermi). De saftige fruktene (bjørnebærene) spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-2342", "scientific_name": "Rubus glandulosus", "norwegian_name": "", "authority": "Bellardi", "taxon_id": 136998, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2008, "conclusion": "Rubus glandulosus vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Bjørnebær-arten Rubus glandulosus er en busk fra Sør- og Vest-Europa (Pyreneene, Italia, Frankrike). Som de andre artene i bjørnebærgruppa reproduserer den aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har også vegetativ vekst med jordstengler, men i dette tilfellet gir det neppe opphav til vegetativ formering." }, { "kode": "FA3-N-1955", "scientific_name": "Rubus hartmanii", "norwegian_name": "kambjørnebær", "authority": "Gand.", "taxon_id": 137004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Kambjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kambjørnebær Rubus hartmanii er en busk fra Vest-Europa (Frankrike og De britiske øyer) og Sverige. Arten reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har saftige frukter som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-2862", "scientific_name": "Rubus horridus", "norwegian_name": "", "authority": "Schultz", "taxon_id": 137005, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Rubus horridus vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Rubus horridus er en bjørnebær-busk fra Storbritannia og sørlige Sverige. Den formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.) og har også vegetativ vekst. Den formerer seg med saftige frukter som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1956", "scientific_name": "Rubus laciniatus", "norwegian_name": "flikbjørnebær", "authority": "(Weston) Willd.", "taxon_id": 63388, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1928, "conclusion": "Kombinasjonen av et moderat invasjonspotensial og en mulig negativ økologisk effekt basert på informasjon fra USA gjør at flikbjørnebær vurderes til lav økologisk risiko, men med en usikkerhet oppover til både potensielt høy og til høy risiko. Den angitte negative økologiske effekten angitt fra USA kommer ikke nødvendigvis til å inntreffe hos oss og er derfor lagt inn som usikker.", "description": "Flikbjørnebær Rubus laciniatus er en busk i \"bjørnebærgruppa\". Den har aseksuell frøformering (agamospermi/apomiksis s.str.), og de saftige fruktene spres med fugl. Den er nokså ny som pryd- og bærbusk i Norge og er en kulturplante som trolig er utviklet fra den mellomeuropeiske Rubus vulgaris." }, { "kode": "FA3-N-1957", "scientific_name": "Rubus leptothyrsus", "norwegian_name": "dansk bjørnebær", "authority": "G.Braun", "taxon_id": 137018, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1994, "conclusion": "Dansk bjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Dansk bjørnebær Rubus leptothyrsus er en busk utbredt i Nordvest-Europa: De britiske øyer, Tyskland, Nederland og nord til sørlige Danmark. Arten formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har også klonal vekst, men det er trolig ikke snakk om reproduksjon i noen særlig grad. Fruktene er saftige og spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-2864", "scientific_name": "Rubus loganobaccus", "norwegian_name": "loganbær", "authority": "L.H.Bailey", "taxon_id": 139669, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2015, "conclusion": "Loganbær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Loganbær Rubus loganobaccus, er en kulturart oppstått fra en krysning mellom en bringebærart og en bjørnebærart i California, USA, i 1881. En ny krysning mellom bringebær, bjørnebær og loganbær gir boysenbær, for de som måtte bry seg om det. Arten har aseksuell frøformering, setter saftige frukter, og kan spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1958", "scientific_name": "Rubus odoratus", "norwegian_name": "rosebær", "authority": "L.", "taxon_id": 63400, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1884, "conclusion": "Rosebær vurderes å medføre låg økologisk risiko, utelukkende basert på et moderat invasjonspotensial. Foreløpig har vi ikke noe som tyder på at den har eller vil komme til å få merkbare negative økologiske effekter i norsk natur.", "description": "Rosebær Rubus odoratus er en flerårig busk fra østlige Nord-Amerika. Den er innført som prydbusk og er kommet mye i bruk de siste tiårene. Arten formerer seg seksuelt med frø, og fruktene spres med fugl. Rosebær setter også rotskudd og er krattdannende med kraftige blader." }, { "kode": "FA3-N-1959", "scientific_name": "Rubus parviflorus", "norwegian_name": "nutkabær", "authority": "Nutt.", "taxon_id": 63401, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1943, "conclusion": "Nutkabær vurderes til låg økologisk risiko, med begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten har et opplagt potensial i Norge, men er foreløpig kun funnet med 5 forekomster, hvorav den er etablert på i alle fall to (Bu Lier og ST Trondheim).", "description": "Nutkabær Rubus parviflorus er en 1-2 m høg busk med utløpere og klonal vekst, og dessuten med seksuell frøformering. De saftige fruktene spres med fugl. Arten kommer fra Nord-Amerika - nord til Sør-Alaska - og er meget hardfør. Den dyrkes som prydbusk, men foreløpig kun i begrenset omfang." }, { "kode": "FA3-N-1960", "scientific_name": "Rubus pedemontanus", "norwegian_name": "rustbjørnebær", "authority": "Pinkw.", "taxon_id": 137034, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rustbjørnebær vurderes til lav økologisk risiko (usikkerhet ned til ingen kjent risiko) på grunn av begrenset invasjonspotensial sammen med ingen kjent negativ økologisk effekt.", "description": "Rustbjørnebær Rubus pedemontanus er en busk naturlig utbredt i Mellom- og Vest-Europa nord til Danmark og Sør-Sverige. Den reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.) og kan danne kloner gjennom vegetativ vekst. Fruktene (bjørnebær) er saftige og spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1961", "scientific_name": "Rubus phoenicolasius", "norwegian_name": "vinbringebær", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 63403, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1984, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1962", "scientific_name": "Rubus pyramidalis", "norwegian_name": "pyramidebjørnebær", "authority": "Kaltenb.", "taxon_id": 63406, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Pyramidebjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Pyramidebjørnebær Rubus pyramidalis er en busk og hjemlig i Vest- og Mellom-Europa nord til Danmark og Sør-Sverige. Arten reproduserer aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har dessuten klonal vekst, men det er lite trolig at dette kan fungere som reproduksjon i dette tilfellet. De saftige fruktene (bjørnebærene) spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1963", "scientific_name": "Rubus rudis", "norwegian_name": "rubjørnebær", "authority": "Weihe ex Nees", "taxon_id": 63409, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Rubjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Rubjørnebær Rubus rudis er en busk fra Mellom- og Nordvest-Europa hvor den finnes nord til Nord-Tyskland og De britiske øyer. Som de andre artene i bjørnebærgruppa reproduserer den aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har også vegetativ vekst med underjordsskudd, men i dette tilfellet gir det neppe opphav til formering. De saftige fruktene (bjørnebærene) spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1964", "scientific_name": "Rubus sciocharis", "norwegian_name": "skyggebjørnebær", "authority": "(Sudre) W.C.R.Watson", "taxon_id": 137045, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Skyggebjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Skyggebjørnebær Rubus sciocharis er en busk fra Mellom- og Vest-Europa hvor den finnes nord til De britiske øyer, Danmark og Skåne. Som de andre artene i bjørnebærgruppa reproduserer den aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har også vegetativ vekst med underjordsskudd, men i dette tilfellet gir det neppe opphav til formering. De saftige fruktene (bjørnebærene) spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1966", "scientific_name": "Rubus silvaticus", "norwegian_name": "hjertebjørnebær", "authority": "Weihe & Nees", "taxon_id": 100407, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Hjertebjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Hjertebjørnebær Rubus sylvaticus er en busk fra Vest- og Mellom-Europa. Som de andre artene i bjørnebærgruppa reproduserer den aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har også vegetativ vekst med underjordsskudd, men i dette tilfellet gir det neppe opphav til formering. De saftige fruktene (bjørnebærene) spres av fugl." }, { "kode": "FA3-N-2863", "scientific_name": "Rubus slesvicensis", "norwegian_name": "slesvikbjørnebær", "authority": "Lange", "taxon_id": 63414, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1995, "conclusion": "Rubus slesvicensis vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Rubus slesvicensis er en busk i bjørnebærslekta. Den tilhører i følge den svenske taksonomiske databasen (www.dyntaxa.se) underslekt Rubus som stort sett inneholder arter som reproduserer aseksuelt med agamospermi (apomixis s.str.). Vi antar derfor at dette også gjelder for denne arten. De saftige fruktene (bjørnebærene) spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1965", "scientific_name": "Rubus spectabilis", "norwegian_name": "prydbringebær", "authority": "Pursh", "taxon_id": 63415, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1890, "conclusion": "Prydbringebær vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur. Den har foreløpig få forekomster og begrenset ekspansjon, men den er ansett for å kunne representere et problem i Irland, og det er det som har gitt utslag på økologisk effekt-aksen.", "description": "Prydbringebær Rubus spectabilis er en busk fra vestlige Nord-Amerika (Stillehavsstatene fra Alaska sør til California). Arten dyrkes noe som prydbusk, mest i nyere tid. Den formerer seg seksuelt med frø, og de saftige fruktene spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1967", "scientific_name": "Rubus tuberculatus", "norwegian_name": "knudrebjørnebær", "authority": "Bab.", "taxon_id": 63420, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2000, "conclusion": "Knudrebjørnebær vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Knudrebjørnebær Rubus tuberculatus er en busk fra Nordvest-Europa, dvs. fra Frankrike, De britiske øyer og Tyskland. Som de andre artene i bjørnebærgruppa reproduserer den aseksuelt med frø (agamospermi/apomiksis s.str.). Den har også vegetativ vekst med underjordsskudd, men i dette tilfellet gir det neppe opphav til formering. Arten kan trolig frø-reprodusere i Norge. De saftige bruktene (bjørnebærene) spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1968", "scientific_name": "Rudbeckia hirta", "norwegian_name": "lodnesolhatt", "authority": "L.", "taxon_id": 137055, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1880, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1969", "scientific_name": "Rudbeckia laciniata", "norwegian_name": "gjerdesolhatt", "authority": "L.", "taxon_id": 60741, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1911, "conclusion": "Gjerdesolhatt vurderes til lav økologisk risiko og med usikkerhet til ingen kjent risiko.", "description": "Gjerdesolhatt Rudbeckia laciniata er en langlevd, relativt høyvokst, flerårig urt fra Nord-Amerika. Den har i utgangspunktet seksuell frøformering, men hoveddelen av det som dyrkes i dag har fylte, sterile korger. Arten har noe klonal vekst." }, { "kode": "FA3-S-72", "scientific_name": "Ruderalia", "norwegian_name": "ugrasløvetann-gruppa", "authority": "Kirschner, H.Øllg. & Stepanek", "taxon_id": 60847, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1928, "conclusion": "Ugrasløvetann Taraxacum sect. Ruderalia har vært registrert her og der på Svalbard siden 1928. De vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Frø av antatt ugrasløvetann spres på skoene til reisende som ankommer Svalbard (Ware et al. 2012), og arten kan derfor forventes å dukke opp flere steder i framtida. Arten anses ikke som noen trussel mot stedegen natur i dag, men den bør nok overvåkes fordi den reproduserer og har vindspredning av frukter. Den kan også lett forveksles med den stedegne polarløvetann T. brachyceras, noe som kan medføre at eventuell etablering i fuglefjell-enger ikke blir oppdaget før arten er blitt vanlig der og kan ha negative effekter.", "description": "Ugrasløvetenner Taraxacum sect. Ruderalia er flerårige planter med aseksuell frøformering og med noe klonal vekst. Modne frukter er registrert i senere tid, i Barentsburg (fra 2011) og Pyramiden (fra 2008)." }, { "kode": "FA3-N-2670", "scientific_name": "Ruditapes philippinarum", "norwegian_name": "", "authority": "(Adams & Reeve, 1850)", "taxon_id": 140919, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1987, "conclusion": "Manilamuslingen (R. philippinarum) ble importert og satt ut på vestlandet i Norge på 1980-tallet, men vellykket rekruttering av arten i norsk natur er ikke bekreftet. Basert på lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt, vurderes R. philippinarum til kategorien \"lav risiko\".", "description": "Manilamusling eller japansk teppeskjell (Ruditapes philippinarum) er en musling som har sin naturlige opprinnelse i subtropiske og boreale områder av det østlige Stillehav. Arten er rasktvoksende og sykdomsmotstandig og er brukt verden over som oppdrettsorganisme. R. philippinarum en \"grunn\" sedimentborer (3-5 cm under sedimenttoverflaten) og lever fra omtrent midt i, til like under tidevannssonen på bløtbunn med sand og skjellsand. Den er euryhalin, og yngel kan overleve og vokse i saliniteter fra 14,5 -33 PSU, men det er observert overlevelse i saliniteter fra 7,5 - 40 prsu (Lin et al., 1983). Frankrike importerte arten i 1972. Senere ble den importert til Storbritannia, Irland, Portugal, Spania og Italia. I 1980-årene ble de første forvillede bestander oppdaget og arten finnes nå både i Middelhavet (særlig i Adriaterhavet) og langs vestkysten av Europa. Ville bestander er særlig i Middelhavet så store at de kan utnyttes kommersielt." }, { "kode": "FA3-S-16", "scientific_name": "Rumex acetosa", "norwegian_name": "engsyre", "authority": "L.", "taxon_id": 137060, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1897, "conclusion": "Engsyre vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er trolig etablert på Bjørnøya og Jan Mayen, men kanskje bare med klonal vekst. Det er ingen tegn (foreløpig) til at arten ekspanderer fra etableringsstedene. Den vil neppe utgjøre noen trussel mot stedegen natur.", "description": "Engsyre Rumex acetosa er en flerårig art med frøreproduksjon, og med omfattende klonal vekst med jordstengler. Fruktene spres nokså passivt, men trolig også med dyr. Arten er utbredt i Europa og Vest-Sibir som hjemlig, og kulturspredt til andre tempererte og boreale områder i Nord-Amerika og New Zealand. Materialet som er funnet på Svalbard og Jan Mayen, hører til den mest kulturbundne rasen, subsp. acetosa." }, { "kode": "FA3-S-136", "scientific_name": "Rumex acetosella", "norwegian_name": "småsyre", "authority": "L.", "taxon_id": 62918, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1883, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-90", "scientific_name": "Rumex acetosella pyrenaicus", "norwegian_name": "møllesyre", "authority": "(Pourr. ex Lapeyr.) Akeroyd", "taxon_id": 145219, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1914, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1970", "scientific_name": "Rumex confertus", "norwegian_name": "russehøymol", "authority": "Willd.", "taxon_id": 62927, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1931, "conclusion": "Russehøymol vurderes til låg økologisk risiko på grunn av begrenset invasjonspotensial og en liten økologisk effekt, med usikkerhet til ingen effekt. Den kan hybridisere introgressivt med den hjemlige arten vasshøymol, men dette er en liten effekt fordi den er begrenset til en liten del av den hjemlige artens utbredelse.", "description": "Russehøymol Rumex confertus er en flerårig urt, storvokst (1-1,5 m). Den har frøreproduksjon. Fruktene (med blomsterdekkblad) har vinge og spres en kort distanse med vind, men hovedspredningen skjer trolig med transport av fôr fra de engene der den vokser. Arten stammer fra Russland og Sibir og har trolig kommet inn i Norge med ulike transporter, tilfeldig i sør, men mer massivt med hestefôr under andre verdenskrig i Fi Sør-Varanger hvor den er blitt permanent." }, { "kode": "FA3-N-84", "scientific_name": "Rumex conglomeratus", "norwegian_name": "hundehøymol", "authority": "Murray", "taxon_id": 62928, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1826, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-92", "scientific_name": "Rumex crispus", "norwegian_name": "krushøymol", "authority": "L.", "taxon_id": 137101, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-89", "scientific_name": "Rumex fueginus", "norwegian_name": "møllehøymol", "authority": "Phil.", "taxon_id": 137102, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-18", "scientific_name": "Rumex longifolius", "norwegian_name": "høymol", "authority": "DC.", "taxon_id": 137110, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-85", "scientific_name": "Rumex obovatus", "norwegian_name": "nøstehøymol", "authority": "Danser", "taxon_id": 62936, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-86", "scientific_name": "Rumex palustris", "norwegian_name": "myrhøymol", "authority": "Sm.", "taxon_id": 137123, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1907, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-91", "scientific_name": "Rumex patientia orientalis", "norwegian_name": "orienthagesyre", "authority": "(Bernh. ex Schult. & Schult. f.) Danser", "taxon_id": 62943, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1918, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-122", "scientific_name": "Rumex patientia patientia", "norwegian_name": "mathagesyre", "authority": "", "taxon_id": 62944, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1866, "conclusion": "Mathagesyre vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Mathagesyre Rumex patientia subsp. patientia er en flerårig urt fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia. Den har frøformering. Fruktene (nøttene) er omsluttet av vingeaktige fruktdekkblad som sikrer noe vindspredning. Planten er bare funnet på skrotemark," }, { "kode": "FA3-N-1971", "scientific_name": "Rumex pseudo-alpinus", "norwegian_name": "alpehøymol", "authority": "Höfft", "taxon_id": 145240, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1992, "conclusion": "Alpehøymol vurderes til låg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med en liten økologisk effekt.", "description": "Alpehøymol Rumex pseudoalpinus er en storvokst, langlevd flerårig urt, opptil 2 m høg og brei. Den har frøreproduksjon. Fruktene (nøttene) har fruktdekkblad som fungerer som vinge og kan spres med vind over kortere distanser, men over lengre distanser spres arten med ulike transporter. Arten stammer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa." }, { "kode": "FA3-N-87", "scientific_name": "Rumex pulcher", "norwegian_name": "prydhøymol", "authority": "L.", "taxon_id": 62946, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1972", "scientific_name": "Rumex rugosus", "norwegian_name": "rynkesyre", "authority": "Campd.", "taxon_id": 137126, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2005, "conclusion": "Rynkesyre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Rynkesyre Rumex rugosus er en flerårig urt, noe mer grovvokst enn sin svært nære slektning engsyre R. acetosa. Trolig er rynkesyre en kulturrase av engsyre oppstått i Europa, muligens fra storsyre R. thyrsiflorus. Rynkesyre er den arten som på engelsk kalles \"garden sorrel\" og som markedsføres under handelsnavnet \"hagesyre\", men det navnet er opptatt av en annen art i norsk navneverk (R. patientia). Rynkesyre har frøformering. Fruktene har noen små vinger av fruktdekkbladene og kan spres over svært korte distanser med vind, men hovedspredningen skjer trolig med ulike transportmidler. Arten er innført som grønnsakplante, men spres kanskje mest foreløpig med grasfrø." }, { "kode": "FA3-N-88", "scientific_name": "Rumex stenophyllus", "norwegian_name": "orienthøymol", "authority": "Ledeb.", "taxon_id": 137129, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1906, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1973", "scientific_name": "Rumex triangulivalvis", "norwegian_name": "amerikahøymol", "authority": "(Danser) Rech.f.", "taxon_id": 137141, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1903, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1764", "scientific_name": "Ruta graveolens", "norwegian_name": "vinrute", "authority": "L.", "taxon_id": 63513, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2796", "scientific_name": "Rutilus rutilus", "norwegian_name": "mort", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26134, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1850, "conclusion": "Mort har blitt satt ut i en rekke innsjøer på Østlandet og i Trøndelag løpet av de siste ti-åra. Den kan påføre stedegne arter store negative effekter. Selv relativt spesialiserte planktonspisende arter som sik og røye taper i konkurransen med mort. Invasjonspotensialet til mort er begrensa, mens den økologiske effekt er middels. Mort blir følgelig plassert i kategorien høy risiko.", "description": "Mort Rutilus rutilus er en ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Den og sørv er de eneste av våre karpefisker som har øyne med rød iris (Pethon 2005). Morten skiller seg fra sørv ved at bukfinnene er festet rett under forkanten av ryggfinnen, mens bukfinnene hos sørven sitter foran ryggfinnen. Gytingen foregår når vanntemperaturen har steget til 10-12 grader i april-juni. I innsjøer foregår den plaskende gytingen på grunt vann langs strendene. Mort kan også gyte i elver og bekker med hurtigstrømmende vann. Under gytingen utvikler begge kjønn hvite gytevorter på hode og rygg. Eggene fester seg til planter og steiner. Klekkingen skjer etter 4-10 døgn, avhengig av vanntemperaturen. Føden består for det meste av insektslarver og ulike vannplanter, men den kan også ernærer seg av krepsdyr, snegler og muslinger der disse forekommer." }, { "kode": "FA3-N-1765", "scientific_name": "Sagina micropetala", "norwegian_name": "hårsmåarve", "authority": "Rauschert", "taxon_id": 137168, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1907, "conclusion": "Hårsmåarve vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er trolig på vei inn i Norge, kanskje allerede med én kjent etablert forekomst og med forventet ekspansjon, men uten at vi tror at den vil gjøre noen skade.", "description": "Hårsmåarve Sagina micropetala er en ettårig, svært småvokst art, men med potensielt stor frøreproduksjon. Den stammer fra Vest- og Mellom-Europa og er i spredning nordover, allerede nokså vanlig i større deler av Danmark (Hartvig 2015). Frøspredningen er passiv, men arten kan spres ved forflytning av jordmasser og kanskje med tråkk og biltrafikk." }, { "kode": "FA3-N-2802", "scientific_name": "Salamandra salamandra", "norwegian_name": "ildsalamander", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 140135, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Ildsalamanderen Salamandra salamandra (Linnaeus,1758) er en relativt terrestrisk salamanderart, men larvene lever i småbekker og dammer. Selv om den naturlige utbredelsesgrensa for arten går i Nord-Tyskland, finnes det bestander av ildsalamanderen høyt til fjells i Europa. Arten kan derfor tenkes å klare seg på de mest gunstige områdene i Norge, dersom den blir utsatt. Ildsalamanderen vurderes imidlertid til å ha små sjanser til å spre seg særlig mye i norsk natur. Arten kan være en kilde til soppsykdom, som kan overføres til norske salamandere.", "description": "Ildsalamanderen har sin nordgrense i Tyskland. Den er mer terrestrisk enn de norske salamanderartene, men er avhengig av vann for reproduksjon. Nordgrensen er sannsynligvis klimatisk betinget, men lokale bestander går nokså høyt til fjells i Tyskland." }, { "kode": "FA3-N-1977", "scientific_name": "Salix 'Brekkavier'", "norwegian_name": "brekkavier", "authority": "", "taxon_id": 62613, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1992, "conclusion": "Brekkavier vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er ikke kjent med seksuell reproduksjon og står bare igjen på steder der den er kastet ut eller som rester etter dyrkning. Den er mye brukt i hager og anlegg, særlig nordpå og i høgtliggende strøk, og bruken er økende. Vi kan dermed forvente økt funnfrekvens, men neppe noen egen-ekspansjon av betydning. Endringen fra forrige vurderingsrunde skyldes sterkt økende bruk og hyppighet på spredning.", "description": "Brekkavier Salix 'Brekkavier' er en kulturart, trolig utviklet fra en hybrid mellom islandsk grønnvier S. phylicifolia og tundravier S. arctica. Den er en meget populær og hardfør hagebusk med kompakt vekstform, mye brukt i anlegg og til del som le i kyststrøk. Den er bare kjent med hunnplanter og formerer seg ikke med frø, men nokså lett med avbrukne kvister som rotslår." }, { "kode": "FA3-N-1978", "scientific_name": "Salix acutifolia", "norwegian_name": "plommepil", "authority": "Willd.", "taxon_id": 86667, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1918, "conclusion": "Plommepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Plommepil Salix acutifolia er en busk eller lite tre med frøformering. Dessuten kan den formere seg ved at avbrukne kvister rotslår." }, { "kode": "FA3-N-1975", "scientific_name": "Salix aegyptiaca", "norwegian_name": "fløyelsselje", "authority": "L.", "taxon_id": 137240, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1976", "scientific_name": "Salix alaxensis", "norwegian_name": "alaskavier", "authority": "(Andersson) Coville", "taxon_id": 137241, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2002, "conclusion": "Alaskavier vurderes til låg økologisk risiko. Arten kan komme til å ekspandere raskt dersom den begynner å frø-reprodusere. Den kan trolig vokse i de aller fleste naturtyper som Salix inntar i nordboreal sone, kanskje også i mellomboreal og i sørarktisk sone. Inntil frøreproduksjon blir påvist, kan vi ikke konkludere med at denne arten blir noen større risiko i norsk natur. Om den begynner å reprodusere vil trolig skadevirkningene bli begrenset. Den er ikke noen sterk konkurrent med for eksempel stedegne vierarter.", "description": "Alaskavier Salix alaxensis er en langlevd, nokså stor busk (opp til 2-3 m). Den er en meget hardfør, boreal til arktisk art fra nordvestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia (beringisk). Den plantes nå en god del som leskjerm og til pryd, særlig i Nord-Norge, men også i fjellstrøk i sør. Vier-artene er særbu med frøformering. Vi har bare sett hunnplanter i norsk natur: en hannplante står i botanisk hage på Ringve i Trondheim. Arten er ikke observert med kjønnet formering i Norge foreløpig, men formerer seg ved at avbrukne kvister rotslår. Se Elven & Fremstad (under forb.)." }, { "kode": "FA3-N-2869", "scientific_name": "Salix alba alba", "norwegian_name": "elvehvitpil", "authority": "", "taxon_id": 62607, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2868", "scientific_name": "Salix alba chermesina", "norwegian_name": "øresundspil", "authority": "Hartvig", "taxon_id": 62608, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1983, "conclusion": "Øresundspil vurderes til ingen økologisk risiko. Varietetene/kultivarene av kvitpil ble ikke vurdert i forrige runde i 2012. De vurderes denne gang fordi de lander i svært ulike risikokategorier.", "description": "Øresundspil er en varietet eller kultivar av kvitpil, formelt beskrevet som varietet Salix alba var. chermesina, og blir en stor busk eller et tre. Store trær er foreløpig sjeldne i Norge. Den har seksuell formering med frø, men ingen frøformering er foreløpig kjent fra Norge. Den dyrkes som prydbusk og er i økende bruk på grunn av de vakkert karminrøde kvistene, spesielt om våren." }, { "kode": "FA3-N-2867", "scientific_name": "Salix alba sericea", "norwegian_name": "sølvpil", "authority": "Gaudin", "taxon_id": 137246, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1875, "conclusion": "Sølvpil vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Varietetene/kultivarene av kvitpil ble ikke vurdert i forrige runde i 2012. De vurderes denne gang fordi de lander i noe ulike risikokategorier.", "description": "Sølvpil er en kulturrase av kvitpil, Salix alba var. sericea, dyrkes oftest som et tre som kan bli meget stort. Den formerer seg ved avskårne og avbrukne kvister og kan formere seg seksuelt med frø. Den anses av Berg & Christensen (2000) å ha blitt innført til Skandinavia ca. år 1900, men det første norske funnet, trolig som plantet, er allerede fra 1875. Den er i raskt økende bruk som prydtre, både i privathager og i anlegg." }, { "kode": "FA3-N-2866", "scientific_name": "Salix alba vitellina", "norwegian_name": "gullpil", "authority": "(L.) Stokes", "taxon_id": 137247, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1865, "conclusion": "Gullpil vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Varietetene/kultivarene av kvitpil ble ikke vurdert i forrige runde i 2012. De vurderes denne gang fordi de lander i nokså ulike risikokategorier.", "description": "Gullpil er en kulturrase av kvitpil, Salix alba var. vitellina, dyrkes oftest som en stor busk eller som et tre som kan bli meget stort. Den formerer seg ved avskårne og avbrukne kvister og kan formere seg seksuelt med frø. Den er i raskt økende bruk som prydtre, både i privathager og i anlegg." }, { "kode": "FA3-N-2851", "scientific_name": "Salix atrocinerea", "norwegian_name": "", "authority": "Brot.", "taxon_id": 141644, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2852", "scientific_name": "Salix babylonica", "norwegian_name": "tårepil", "authority": "L.", "taxon_id": 121993, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1990, "conclusion": "Tårepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten ble ikke vurdert i forrige runde i 2012 fordi forekomsten i Bergen da ikke var kjent for oss.", "description": "Tårepil Salix babylonica kan bli et middels stort tre. Det formerer seg potensielt med frø, men også med avbrukne kvister som rotslår. Forekomsten i Bergen er sikkert klonal (fra avbrukne grener) og trolig bare med ett kjønn, uvisst hvilket." }, { "kode": "FA3-N-3289", "scientific_name": "Salix daphnoides daphnoides", "norwegian_name": "mellomeuropeisk doggpil", "authority": "", "taxon_id": 145673, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1873, "conclusion": "Mellomeuropeisk doggpil (var. daphnoides) vurderes til høg økologisk risiko med usikkerhet ned til låg risiko, en kombinasjon mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt. Den utgjør en risiko for genetisk påvirkning av den sårbare planten stedegen doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom mellomeuropeisk doggpil blir plantet i dalførene der stedegen doggpil vokser. Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.Varietetene av doggpil ble ikke risikovurdert i forrige vurderingsrunde.", "description": "Mellomeuropeisk doggpil Salix daphnoides var. daphnoides er et stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra høgtliggende områder i Mellom-Europa og er en rase av en art der vi regner med tre varieteter: denne i Mellom-Europa, vår stedegne doggpil var. norvegica i Skandinavia, og østeuropeisk doggpil var. pomeranica i Øst-Europa til Øst-Polen og Baltikum. Se Elven & Fremstad (under arbeid). Arten dyrkes mye i Norge, mest på grunn av de flotte \"gåsungene\" som farger trærne sølvkvite tidligere enn hos noen annen Salix (selje inkludert), og de fleste treformete plantene som dyrkes, synes å høre til mellomeuropeisk doggpil. Når de blomstrer, kommer hannaksene tidlig på våren, samtidig med selje, og farger trærne gule. Dette innebærer at den absolutte hoveddelen av det som dyrkes er hannplanter: hunnplanter er sett ganske få steder." }, { "kode": "FA3-N-3290", "scientific_name": "Salix daphnoides pomeranica", "norwegian_name": "pommersk doggpil", "authority": "(Link) Koch", "taxon_id": 145394, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Pommersk doggpil (var. pomeranica) vurderes til låg økologisk risiko på grunn av mulig genetisk påvirkning av hjemlig doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom pommersk doggpil blir plantet i dalførene der hjemlig doggpil vokser. Vi anser derfor pommersk doggpil som en distinkt økologisk risiko (større enn den formelle kategorien \"låg risiko\" som den får ved bruk av metodene i inneværende vurdering). Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.Varietetene av doggpil ble ikke risikovurdert i forrige vurderingsrunde.", "description": "Pommersk doggpil Salix daphnoides var. pomeranica er en stor, flerstammet busk, sjelden et lite tre. Den kommer fra nordre Øst-Europa: Polen, Kviterussland og Baltikum. Den har frøformering og kan også formere seg med avbrukne kvister og greiner. Den dyrkes i raskt økende omfang i norske hager og anlegg, både på grunn av pen vekstform og fordi den har \"doggete\" kvister (voksbelagte, særlig i vinterhalvåret) og nydelige \"gåsunger\" om åren. Vi har bare sett hannplanter i kultur i Norge. Den er bare sikkert påvist på skrotemark. Se Elven & Fremstad (under arbeid)." }, { "kode": "FA3-N-1979", "scientific_name": "Salix eleagnos", "norwegian_name": "dunpil", "authority": "Scop.", "taxon_id": 145397, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1997", "scientific_name": "Salix euxina", "norwegian_name": "skjørpil", "authority": "I.V.Belyaeva", "taxon_id": 145399, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1919, "conclusion": "Skjørpil (minus kultivaren 'Bullata') vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensiale kombinert med faren for introgresjon med istervier (som det er knyttet usikkerhet til). Dette er en solid nedgradering fra vurderingen i 2012 da arten (kollektivt, inkludert 'Bullata') ble vurdert med svært høg risiko. Nedgraderingen er en effekt av at 'stamarten' og 'Bullata' vurderes separat, noe som er det biologisk riktige.", "description": "Vurderingen gjelder skjørpil unntatt kultivaren \"Bullata\". Dette påvirker risikovurderingen og gjør denne vurderingen markert forskjellig fra hvordan arten ble vurdert i 2012.Skjørpil Salix euxina (tidligere kalt S. fragilis) er et potensielt stort tre (10-20 m). Arten kommer fra områdene rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. Den har i utgangspunktet seksuell frøformering og i tillegg vegetativ formering ved at kvister svært lett brekker av (det tidligere vitenskapelige navnet \"fragilis\" henspiller på dette), spres med vatn, rotslår, og gir opphav til nye planter. Frøene har hår og kan spres relativt langt med vind (trolig km). I Norge er det imidlertid bare (eller i alle fall nesten bare) kjent hunnplanter, og frøformering er ikke kjent. Hele den norske bestanden skyldes derfor trolig avbrukne kvister og greiner som har rotslått. Arten etablerer seg best i flommarkskog og strandnær skog, sump og indre strandeng, og inngår nå som en integrert del av vegetasjonen enkelte steder." }, { "kode": "FA3-N-3144", "scientific_name": "Salix euxina 'Bullata'", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 140887, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Skjørpil-kultivaren 'Bullata' vurderes til låg økologisk risiko, med lite invasjonspotensial fordi det foreløpig er lite av den i norsk natur, og med en liten økologisk effekt knyttet til introgressiv hybridisering med hjemlig istervier. Effekten av 'Bullata' er i all hovedsak forventet å være en distanse-effekt ved at pollen fra plantet 'Bullata' føres over til stedegen istervier. Hvis vi også kunne ta hensyn til mengden av kultivaren som er dyrket, ville risikoen øke til høg. Kultivaren ble ikke vurdert separat ved vurderingen i 2012, og den var på det tidspunktet knapt kjent fra norsk natur.", "description": "Skjørpil-kultivaren Salix euxina 'Bullata' dyrkes ofte som en busk eller et lite tre med kuleformet krone, men kan bli et nokså mektig tre som utvokst. Dens opprinnelse er uklar, men det materialet som er innført i Norge, synes å stamme fra Russland fra godt nord for det hjemlige området for stamarten rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. Kultivaren har nok kommet til oss via Finland. Planten er bare kjent med hanner i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3031", "scientific_name": "Salix lasiandra", "norwegian_name": "stillehavspil", "authority": "Benth.", "taxon_id": 137307, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2013, "conclusion": "Stillehavspil vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har klimatisk og edafisk potensial for etablering i store deler av Norge, dersom den begynner å spre seg. I sitt naturlige utbredelsesområde inntar arten en posisjon i skog og våtmark som minner mye om vår hjemlige istervier S. pentandra (som den også er en nokså nær slektning til). Vi kategoriserer den derfor som en dørstokkart. Arten ble ikke vurdert i forrige runde i 2012.", "description": "Stillehavspil Salix lasiandra er en stor busk eller et lite tre fra vestlige Nord-Amerika, fra California nord til Alaska og øst til Hudson Bay, og den er hardfør i både nemoral og boreal sone. Arten har seksuell frøformering, kanskje også noe formering ved avbrekk av kvister som rotslår, men i mindre grad enn i andre arter av underslekt Salix. Arten dyrkes i svært lite omfang i Norge, tror vi (Elven & Fremstad under forb.) som bare har sett noen få individer i de botaniske hagene på Ringve i Trondheim og på Svanhovd i Pasvikdalen i Sør-Varanger. Arten vurderes som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2122", "scientific_name": "Salix purpurea", "norwegian_name": "rødpil", "authority": "L.", "taxon_id": 62655, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1829, "conclusion": "Rødpil vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat (til begrenset) invasjonspotensial. Arten har vært tilnærmet stabil siden 1900, med forvilling i flommark, på strandkanter og på andre fuktige til våte steder, men har ikke noe sted blitt ekspansiv.", "description": "Rødpil Saliux purpurea er en nokså langlevd, middelsstor busk på 2-3 (sj. opp til 5) m. Den har frøformering, men formeringen i Norge skjer trolig mest ved avbrukne eller avkuttete kvister som fraktes med vatn og rotslår. Buskene setter uvanlig tett med kvister, noe som gjør dem egnet til beskjæring (og fører til at mye kvistavfall kastet utafor hagene). Frøene har hår og er effektivt vindspredte, trolig over rimelig lange distanser (km). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Asia og kom inn tidlig som prydbusk i store hager og parker. Se Elven & Fremstad (under forb.)." }, { "kode": "FA3-N-3032", "scientific_name": "Salix schwerinii", "norwegian_name": "sibirkurvpil", "authority": "E.L.Wolf", "taxon_id": 105290, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2013, "conclusion": "Sibirkorgpil vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og utelukkende på grunn av hybridiseringsmuligheter med selje. Arten ble ikke vurdert i forrige runde i 2012.", "description": "Sibirkorgpil Salix schwerinii (det norske navnet foreslås hos Elven & Fremstad under forb.) er en storvokst busk fra Øst-Sibir, Russisk fjerne østen, Mongolia, Nord-Kina og Japan. Den er en geografisk vikar til den mer vestlige korgpil S. viminalis som den er svært lik. Vi mistenker at en del av det materialet som er navnsatt som korgpil i herbarier og i observasjoner, kan høre til sibirkorgpil, og at arten dermed allerede er i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-2436", "scientific_name": "Salix viminalis", "norwegian_name": "kurvpil", "authority": "L.", "taxon_id": 137367, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1857, "conclusion": "Korgpil vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen av et høyt invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Dette er en markert endring fra vurderingen i 2012, da den ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes dels at mange flommark-forekomster er blitt besøkt og vurdert i årene imellom, med funn av store, etablerte forekomster av korgpil som begynner å spille stor rolle i vegetasjonen, dels at vi har funnet dokumentasjon for at hybridiseringen med selje kan være introgressiv (den ble antatt ikke å være det i 2012).", "description": "Korgpil Salix viminalis er en stor busk (2-6 m, sj. et tre til 15 m). Den har frøformering, men formerer seg også med avrevne greiner og kvister som spres med vatn og rotslår. Frøene har hår og er effektivt vindspredte, trolig over lange distanser (km). Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og er innført dels som prydplante, dels til leplantninger og til korgfletting. Den har etablert seg på flommark og strender." }, { "kode": "FA3-N-2000", "scientific_name": "Salix ×alopecuroides", "norwegian_name": "bronsepil", "authority": "Tausch", "taxon_id": 137203, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1966, "conclusion": "Bronsepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den har neppe noe stort framtidig potensial i norsk natur.", "description": "Bronsepil Salix x alopecuroides er en hagehybridart fra skjørpil S. euxina og mandelpil S. triandra (Stace et al. 2015 mener at også kvitpil S. alba inngår, og at hybriden er mellom mandelpil og kvitpil/skjørpil-hybriden som heter grønnpil S. x fragilis). Den blir en storvokst busk eller tre, opp til 8-10 m, med potensielt lang levetid. Den er frøsteril, men fra skjørpil har den arvet egenskapen med sprø kvister som lett brekker av." }, { "kode": "FA3-N-3214", "scientific_name": "Salix ×boydii", "norwegian_name": "", "authority": "E.F.Linton", "taxon_id": 147760, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Etter 1980", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2001", "scientific_name": "Salix ×calodendron", "norwegian_name": "fagervier", "authority": "Wimm.", "taxon_id": 137207, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Dunvier vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten ble ikke vurdert i forrige runde i 2012.", "description": "Dunvier Salix x calodendron er en hagehybridart av noe usikker opprinnelse. Den ene forelderen er korgpil S. viminalis: den andre eller de andre er kanskje selje S. caprea, kanskje gråselje S. cinerea, og kanskje begge. Den er en middels stor busk, uten seksuell formering, men kvister kan brekke av og formere og spre arten vegetativt. Hartvig (2015) opplyser at den var plantet i Danmark før 1850 og er kjent som forvillet der fra 1858. Larsson (2000) refererer Meikle (1984) som angir den som svært homogen og som trolig bare én enkelt, hunnlig klon." }, { "kode": "FA3-N-2002", "scientific_name": "Salix ×dasyclados", "norwegian_name": "fløyelsvier", "authority": "Wimm.", "taxon_id": 137211, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1912, "conclusion": "Fløyelsvier vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten inntar ofte fuktige naturtyper, flommark o.l., men blir ikke ekspansiv og har trolig ingen økologisk effekt.", "description": "Fløyelsvier Salix x dasyclados er en langlevd busk. Den er en hagehybrid-art av noe uklar opprinnelse, trolig oppstått i Polen (Larsson 2000). En hypotese er gråselje S. cinerea x korgpil S. viminalis: en annen er korgpil x (selje x gråselje). Både hann- og hunnplanter finnes. Den er trolig frøsteril, men rapporterte hybrider med enkelte andre arter antyder at den kan være pollenfertil. Hovedspredningen skjer opplagt med hageutkast og med avbrukne kvister som rotslår." }, { "kode": "FA3-N-2877", "scientific_name": "Salix ×ehrhartiana", "norwegian_name": "elvepil", "authority": "G.Mey.", "taxon_id": 137213, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1779, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2007", "scientific_name": "Salix ×fragilis", "norwegian_name": "grønnpil", "authority": "L.", "taxon_id": 145400, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1834, "conclusion": "Grønnpil vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko. Arten inntar strender, åpen flommark og flommarkskog og blir raskt en av de dominerende treartene, med opplagt fortrengning av stedegne arter. Den er nå meget vanlig langs de fleste større og mindre vassdrag på søndre Østlandet og også utbredt i andre landsdeler.", "description": "Grønnpil Salix x fragilis (tidligere som S. x rubens) er potensielt et meget stort tre opp til 25 m, men opptrer oftere som en stor busk. Den formerer seg effektivt med avbrukne grener, en karakter nedarvet fra den ene av foreldreartene, skjørpil S. euxina. Den andre foreldrearten er kvitpil S. alba, og ofte kan man spore hvilken av den sistnevnte artens varieteter som er gått inn i hybriden (se dokumentasjonstabell). Grønnpil er trolig frøsteril, men neppe pollensteril. Den kan opplagt pollinere den hjemlige arten istervier S. pentandra og danne trippelhybrider (kalt trippelpil S. x pentandroides) som ikke er sjeldne der grønnpil og istervier forekommer sammen i flommark." }, { "kode": "FA3-N-2343", "scientific_name": "Salix ×holosericea", "norwegian_name": "silkepil", "authority": "Willd.", "taxon_id": 137220, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1988, "conclusion": "Arten vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Gråpil Salix x holosericea er en hybridart mellom gråselje S. cinerea og korgpil S. viminalis. Den forekommer både som spontan hybrid (se korgpil) og som en hageplante. Den er en storvokst busk og synes ikke å sette frø (se Stace et al. 2015). Vi foretar en separat vurdering av de forvillete hageplantene fordi de har en historie og geografi som skiller dem fra de spontane hybridene. De spontane hybridene er begrenset til Østlandet og følger innførselen til korgpil. Hagehybridene er begrenset til Sørvestlandet som forvillet og har sikkert sin egen innførselshistorie." }, { "kode": "FA3-N-2870", "scientific_name": "Salix ×laurina", "norwegian_name": "", "authority": "Sm.", "taxon_id": 145676, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2014, "conclusion": "Laurbærvier vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Arten ble ikke vurdert i forrige runde i 2012.", "description": "Laurbærvier Salix x laurina antas å være en hybridart oppstått fra krysningen mellom rustselje S. atrocinerea og grønnvier S. phylicifolia på De britiske øyer. Det er en lågvokst, middels langlevd busk. Den er pentaploid, men kan krysse seg tilbake med grønnvier (og produserer da nesten bare hunner), se Stace et al. (2015). De observerte norske plantene er alle hunner, og seksuell formering er svært lite sannsynlig. Stort sett er arten frøsteril (i følge Stace et al. 2015), men kan formere seg ved avbrukne kvister som rotslår, noe den har gjort i Norge.Denne hybridarten er foreløpig trolig bare kjent fra Storbritannia (hvor den oppsto) og fra Jæren. Den har vært angitt mange ganger og steder i Sverige (se f.eks. Hylander 1966 og Karlsson i Jonsell 2000), men alle disse angivelsene ser ut til å bygge på en annen hybrid (mellom selje S. caprea og grønnvier S. phylicifolia, se Elven & Fremstad under forb.)." }, { "kode": "FA3-N-2004", "scientific_name": "Salix ×meyeriana", "norwegian_name": "blankpil", "authority": "Rostk. ex Willd.", "taxon_id": 137222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1903, "conclusion": "Blankpil vurderes til låg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Den er noe invasiv i flommarkskog, på åpen flommark og i andre fuktige naturtyper, spesielt strender (der den rekrutteres med vasstransporterte kvister). Den kan komme til å fortrenge stedegne arter i en viss grad i framtida. På Vestlandet, der den går inn i flommarkskoger, blir den heller et godt integrert og lite forstyrrende element (som erstatter den østnorske istervieren som mangler vestpå). Arten ble i forrige vurderingsrunde vurdert til høg risiko, nå til låg risiko. Dette skyldes endring i invasjonspotensialet som følge av ny beregningsmåte for ekspansjonshastighet, og nedgradering av den økologiske risikoen (fortrengningseffekt) der vi antar at den ikke vil passere aktuelle terskelverdier.", "description": "Blankpil Salix ×meyeriana er trolig en hagehybrid-art med bakgrunn i hybriden skjørpil S. euxina × istervier S. pentandra. Arten er innført som prydtre, spesielt i områder der istervier mangler (Vestlandet). Den blir et middelsstort tre, opp til 15 m. Arten har skjøre kvister (en arv fra foreldrearten skjørpil) og formerer seg effektivt ved at kvister brekker av, fraktes med vatn, og rotslår. Arten forekommer med både hann- og hunnplanter i Norge, men hanner er langt de vanligste. Frøsetting er ikke kjent. Blankpil forekommer på ulike typer skrotemark, der hageavfall tømmes eller kastes, men finnes med sine best utformete bestander på flommark, både som pionerkratt på åpen flommark og som element i busk- og tresjiktet i tett flommarkskog." }, { "kode": "FA3-N-2005", "scientific_name": "Salix ×mollissima", "norwegian_name": "flettepil", "authority": "Hoffm. ex Elwert", "taxon_id": 137224, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1857, "conclusion": "Flettepil vurderes til høg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologiske effekter i form av invasjon av en sårbar naturtype med sjeldne og truete arter. Den vurderes mye strengere denne gang enn forrige (økologiske effekter var da ikke tatt med): invasjonen på Listahalvøya er mye tydeligere nå enn i 2012.", "description": "Flettepil Salix x mollissima er en hybridart fra mandelpil S. triandra og korgpil S. viminalis, den første hjemlig, den siste fremmed i Norge. Den blir en 2-5 m høg busk. Den blomstrer, men antas å være steril, også fordi alle kjente norske planter er hunner. Eventuell formering skjer med kvister som brytes av og rotslår. Arten er innført som restaurerings- og leplante, trolig også som prydbusk. Flettepil kan oppstå spontant, og én forekomst i Oslo kan ha slik opprinnelse. Hovedforekomsten i Norge er av fremmede planter, der arten er innført som le- og hekkplante på Sørvestlandet." }, { "kode": "FA3-N-2006", "scientific_name": "Salix ×pendulina", "norwegian_name": "fontenepil", "authority": "Wender", "taxon_id": 145406, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1939, "conclusion": "Fontenepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Fontenepil Salix x pendulina er en hybridart mellom kinesisk tårepil S. babylonica og sørøsteuropeisk skjørpil S. euxina, eller (i følge Stace et al. 2015) en trippelhybrid som også involverer kvitpil S. alba. Den er et lite til middelsstort tre, setter ikke frø, men kvistene er sprø (en arv fra skjørpil) og formerer lett arten ved at de brekker av og rotslår." }, { "kode": "FA3-N-3033", "scientific_name": "Salix ×pentandroides", "norwegian_name": "trippelpil", "authority": "Rouy", "taxon_id": 137229, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1867, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2008", "scientific_name": "Salix ×rubra", "norwegian_name": "silkerødpil", "authority": "Huds.", "taxon_id": 137231, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1821, "conclusion": "Silkerødpil vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Silkerødpil Salix x rubra er en hybridart mellom de to europeiske artene rødpil S. purpurea og korgpil S. viminalis. Den er en middelstor busk, har ikke frøformering, men kvister kan brekke av (eller legges ned) og rotslå. Arten kan dermed danne nokså store kratt." }, { "kode": "FA3-N-2009", "scientific_name": "Salix ×salamonii", "norwegian_name": "sørgepil", "authority": "(Carrière) Carrière", "taxon_id": 145753, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1903, "conclusion": "Sørgepil medfører låg økologisk risiko, og bare på grunn av et visst invasjonspotensial. Endringen fra ingen til låg økologisk risiko siden 2012 skyldes økt invasjonspotensial.", "description": "Sørgepil Salix x salamonii (tidligere S. x sepulcralis) er en hybridart mellom kinesisk tårepil S. babylonica og hovedsakelig europeisk kvitpil S. alba. Arten er en frøsteril stor busk, men formerer seg ved avbrukne eller avkuttet kvister som rotslår. Den er den vanligste av de dyrkete hengepilene/sørgepilene." }, { "kode": "FA3-N-2010", "scientific_name": "Salix ×smithiana", "norwegian_name": "namdalspil", "authority": "Willd.", "taxon_id": 137237, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1829, "conclusion": "Namdalspil vurderes til låg økologisk risiko, men med usikkerhet til potensielt høg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble i 2012 vurdert til potensielt høg risiko. Nedjustering på invasjonspotensialet skyldes en annen beregningsmåte for ekspansjonshastighet.", "description": "Namdalspil Salix x smithiana er en hybridart mellom den hjemlige skogselje S. caprea subsp. caprea og den fremmede korgpil S. viminalis. Den er både innført til pryd- og leplantninger og oppstår spontant der korgpil er etablert. Den er delvis fertil og kan i prinsippet krysse seg tilbake med begge foreldrene (se Elven & Fremstad under forb.). Den er etablert i kyststrøk der den svært ofte er plantet, delvis som le og delvis som omtrent eneste busk som tåler et tøft kystklima. Spontant oppstår den nesten bare i flommarkskog der den kan vokse seg opp til ganske mektige trær. Utbredelsen til forvillet namdalspil og spontant oppståtte hybrider er ulik, og hageplanten er langt den hyppigste. Vi vurderer derfor forvillet namdalspil som en fremmed art." }, { "kode": "FA3-N-2011", "scientific_name": "Salix ×stipularis", "norwegian_name": "spissørevier", "authority": "Sm.", "taxon_id": 137239, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1992, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-31", "scientific_name": "Salvelinus fontinalis", "norwegian_name": "bekkerøye", "authority": "(Mitchill, 1814)", "taxon_id": 26168, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1850, "conclusion": "Bekkerøya har en betydelig større utbredelse enn det som var kjent ved utarbeidelsen av Svartelista 2012. Imidlertid vil innsjølevende bestander mest sannsynlig gå tilbake i åra framover. Dette skyldes økt konkurranse fra ørret etter hvert som den etablerer seg i de mest forsuringsrammede områdene. Imidlertid er konkurranseforholdet mellom de to artene habitatspesifikt, idet bekkerøya kan ekskludere ørret i små bekker. Det foreligger ingen undersøkelser fra norske vassdrag som tilsier at bekkerøya fortrenger ørreten. Små bekker, som i perioder kan ha lav vannføring eller være grunnvannspåvirket, er marginale leveområder for ørret. De mest stabile bestandene av bekkerøye vil derfor befinne seg i slike lokaliteter. Fordi utsettinger av bekkerøye i norske vassdrag nå er forbudt, har den trolig nådd sitt maksimale forekomstareal. Bekkerøye havner i kategorien lav risiko.", "description": "Bekkerøye Salvelinus fontinalis er en fremmed ferskvannsfisk innen laksefamilien. Den har sin opprinnelse i det nordøstlige Nord-Amerika og etablerte seg i Norge i 1880-åra. Bekkerøya foretrekker bekker med klart, kaldt vann med høyt innhold av surstoff. I gytedrakt er buksidene sterkt oransje eller røde. Den har ellers store kjever, og er kjent for å ha en raskere vekst enn andre laksefisker (MacCrimmon & Campbell 1969). I Nord-Amerika er vanlig størrelse rundt 1 kg. Norsk sportsfiskerekord er 2,3 kg, men blir sjelden over ½ kg. Bekkerøya gyter i september/oktober i strømmende elver og bekker, men kan også gyte på grusbunn i grunne innsjøer (Pethon 2005). Føden er variert, men består i hovedsak av ulike bunndyr og dyreplankton." }, { "kode": "FA3-N-30", "scientific_name": "Salvelinus namaycush", "norwegian_name": "kanadarøye", "authority": "", "taxon_id": 85449, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1971, "conclusion": "Canadarøye har en begrenset utbredelse med kjent forekomst i minst 5 innsjøer. Det er konstatert naturlig rekruttering i flere av disse lokalitetene. I løpet av de siste to åra har canadarøye blitt kjent i tre nye innsjøer lokalisert i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Den kan derfor dukke opp i enda flere innsjøer. Det er ikke lenger tilgang på settefisk av canadarøye, slik at nyetableringer avhenger av overføring av villfisk. Det er vanskelig å forutse hvilken effekt canadarøya vil ha på fiskesamfunnene i norske innsjøer, men videre spredning ansees som svært risikabelt. Canadarøye har så langt et moderat invasjonspotensial, og den økologiske effekten vurderes som liten. Den havner derfor i kategorien lav risiko.", "description": "Canadarøya Salvelinus namaycush er en fremmed ferskvannsfisk innen laksefamilien. Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika og ble innført til Norge tidlig på 1970-tallet. Den gyter og lever hele livet i innsjøer hvor den foretrekker kalde og dype lokaliteter. Ungfisken lever på dypt vann, mens større individ gjerne søker bytte i de øvre vannlag. Canadarøya har stort hode og er svakt underbitt (Pethon 2005). Fargene varierer både etter miljøet og innsjøens størrelse, men den har alltid en sterk og lys marmorering på kroppen. Den største canadarøye som er fanget her i landet veide over 10 kg. Føden hos ungfisk består av insektlarver og dyreplankton. Fisken vokser raskt, og går som regel tidlig over på fiskeføde i lokaliteter med tilgjengelig byttefisk. Hvis så ikke er tilfelle, vil den fortsette å spise dyreplankton og bunndyr. I slike lokaliteter vil den stagnere i vekst." }, { "kode": "FA3-N-3318", "scientific_name": "Salvia divinorum", "norwegian_name": "", "authority": "Epling & Játiva", "taxon_id": 141414, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2014, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3185", "scientific_name": "Salvia elegans", "norwegian_name": "", "authority": "Vahl", "taxon_id": 140827, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2012, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2012", "scientific_name": "Salvia nemorosa", "norwegian_name": "steppesalvie", "authority": "L.", "taxon_id": 137375, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1897, "conclusion": "Steppesalvie vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur. Etter 1924 er arten bare funnet som semi-stabil på Citadelløya i Vf Larvik i 1995, på en gammel ballastplass (mobilisert frøbank?). Steppesalvie er termisk på grensa til å kunne etablere seg med mer permanent forekomst i Norge.", "description": "Steppesalvie Salvia nemorosa er en middels storvokst, flerårig, men ikke svært langlevd urt. Den er hjemlig i Mellom- og Øst-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø." }, { "kode": "FA3-N-2013", "scientific_name": "Salvia officinalis", "norwegian_name": "kryddersalvie", "authority": "L.", "taxon_id": 62316, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1826, "conclusion": "Kryddersalvie vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Kryddersalvie Salvia officinalis er en langlevd flerårig dvergbusk med frøreproduksjon. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, fortrinnsvis i Middelhavsområdet." }, { "kode": "FA3-N-3186", "scientific_name": "Salvia patens", "norwegian_name": "", "authority": "Cav.", "taxon_id": 140828, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2012, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2014", "scientific_name": "Salvia pratensis", "norwegian_name": "engsalvie", "authority": "L.", "taxon_id": 137377, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1893, "conclusion": "Engsalvieutgjør vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den har ikke stabil forekomst (frøreproduksjon) i Norge i dag, men kan tenkes å få det i framtida. Den kategoriseres derfor som en dørstokk-art.", "description": "Engsalvie Salvia pratensis er en middelshøg, flerårig urt med frøformering. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2015", "scientific_name": "Salvia scabra", "norwegian_name": "", "authority": "Thunb.", "taxon_id": 84868, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2016", "scientific_name": "Salvia verticillata", "norwegian_name": "kranssalvie", "authority": "L.", "taxon_id": 62319, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1860, "conclusion": "Arten medfører ingen kjent økologisk risiko på grunn av det mininale invasjonspotensialet og ingen økologiske effekter.", "description": "Kranssalvie Salvia verticillata er en middels langlevd, middels høgvokst, flerårig urt med frøreproduksjon. Den har hovedutbredelsen i Europa og Kaukasus." }, { "kode": "FA3-N-2017", "scientific_name": "Salvia viridis", "norwegian_name": "spraglesalvie", "authority": "L.", "taxon_id": 137378, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1420", "scientific_name": "Salvia ×sylvestris", "norwegian_name": "hybridsalvie", "authority": "L.", "taxon_id": 137373, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1885, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2853", "scientific_name": "Sambucus ebulus", "norwegian_name": "sommerhyll", "authority": "L.", "taxon_id": 122124, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2007, "conclusion": "Hyll-arten Sambucus ebulus vurderes foreløpig til låg økologisk risiko, og inntil videre utelukkende på grunn av det låge invasjonspotensialet.", "description": "Hyll-arten Sambucus ebulus (sommarfläder på svensk, sommerhyll ville vært et egnet norsk navn) er en storvokst flerårig urt (i motsetning til buskene ellers i slekta). Den blomstrer ofte rikelig og setter mengder med svarte bær som er attraktive for fugl. Arten har trolig svært effektiv fuglespredning, kanskje over betydelige distanser (flere hundre meter eller noen kilometer). Dessuten har den krypende jordstengel og danner store kolonier klonalt." }, { "kode": "FA3-N-2018", "scientific_name": "Sambucus nigra", "norwegian_name": "svarthyll", "authority": "L.", "taxon_id": 61662, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1694, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2344", "scientific_name": "Sambucus pubens", "norwegian_name": "amerikahyll", "authority": "Michx.", "taxon_id": 141917, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2008, "conclusion": "Sambucus pubens vurderes til låg økologisk risiko, men den kan raskt lande i en høgere risikokategori ved økt spredning. En økning i antall forekomster vil gi økt forventet levetid og kan dermed raskt føre arten over i åptensielt høg risiko.", "description": "Hyll-arten Sambucus pubens er en middelsstor busk (1,5-3 m). Den er en nær slektning av rødhyll S. racemosa og er dens vikarierende art i Nord-Amerika. Arten formerer seg med saftige bær som produseres i store mengder. Den er hardfør, blomstrer og setter kanskje frukt helt nord til ytre Finnmark (observert i god, fertil tilstand som plantet i Fi Måsøy: Havøysund 2010)." }, { "kode": "FA3-N-2043", "scientific_name": "Sambucus racemosa", "norwegian_name": "rødhyll", "authority": "L.", "taxon_id": 141918, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": -1800, "conclusion": "Rødhyll vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med middels stor økologisk effekt knyttet til omfattende kolonisering av naturtyper og mulig forstyrrelse av samspill mellom planter (som matkilde) og fugl (som spredningsvektor).", "description": "Rødhyll Sambucus racemosa er en opptil 4 m høy busk som formerer seg med frø. Fruktene er saftige bær som produseres i svært store mengder, og som er ettertraktet av fugl. Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Tyrkia og har nære slektninger (noen dyrkes) i nordlige deler av Asia og Amerika." }, { "kode": "FA3-N-1767", "scientific_name": "Samolus valerandi", "norwegian_name": "strandsamel", "authority": "L.", "taxon_id": 61847, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1834, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2020", "scientific_name": "Sanguisorba canadensis canadensis", "norwegian_name": "kanadablodtopp", "authority": "", "taxon_id": 63427, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1976, "conclusion": "Kanadablodtopp vurdereså medføre ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Planten har ennå ikke stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), og om den får det, vurderes virkningene å bli minimale.", "description": "Kanadablodtopp Sanguisorba canadensis subsp. canadensis er en flerårig, 1-1,5 m høg urt fra østlige Nord-Amerika. Den har frøreproduksjon, men er avhengig av krysspollinering. Fruktene spres kanskje med dyr. Planten er innført som hagestaude i nokså ny tid og dyrkes av og til. Planten vurderes som dørstokk-art selv om den er dokumentert med to forekomster fordi disse forekomstene neppe har noen framtid." }, { "kode": "FA3-N-2021", "scientific_name": "Sanguisorba canadensis latifolia", "norwegian_name": "hengeblodtopp", "authority": "(Hook.) Calder & R.L.Taylor", "taxon_id": 137381, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2006, "conclusion": "Hengeblodtopp vurderes til låg (med usikkerhet til ingen kjent) økologisk risiko. Planten er nok utkryssende, slik at minst to genetisk ulike planter må være på samme sted før effektiv reproduksjon kan begynne. Starten på reell etablering er derfor tetthetsavhengig.", "description": "Hengeblodtopp Sanguisorba canadensis subsp. latifolia (S. sitchensis, S. stipulata) er en flerårig, 1-1,5 m høg urt fra nordvestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia. Den har frøformering. Den er en hardfør hagestaude som dyrkes en god del nordpå, særlig i senere tid." }, { "kode": "FA3-N-3336", "scientific_name": "Sanguisorba minor", "norwegian_name": "pimpernell", "authority": "Scop.", "taxon_id": 63430, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1764, "conclusion": "Pimpernell vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er ikke kjent å gjøre noen skade i norsk natur.", "description": "Pimpernell Sanguisorba minor er en lågvokst, flerårig urt fra Middelhavsområdet og Europa nord til Sør-Skandinavia.Den har seksuell frøreproduksjon, og fruktene spres med dyr, med fôr eller trolig mer med ulike transportmidler i Norge. Underarten subsp. balearica er mer sørlig mens subsp. minor er den som går lengst nord. En gjennomgang av herbariematerialet i 2017 (H. Hegre & R. Elven pers. obs.) sår tvil omkring separasjonen av disse to underartene og ikke minst hvorvidt skillekarakteren (overflaten på underbegeret når frukten er moden) er anvendbar på norsk materiale. Det kan også tenkes at det ligger flere enn to enheter i materialet vårt som vi her dermed behandler kollektivt." }, { "kode": "FA3-N-2022", "scientific_name": "Sanguisorba minor balearica", "norwegian_name": "ribbepimpernell", "authority": "(Bourg. ex Nyman) Muños Garm. & C.Navarro", "taxon_id": 137385, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2023", "scientific_name": "Sanguisorba minor minor", "norwegian_name": "småpimpernell", "authority": "", "taxon_id": 137389, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2854", "scientific_name": "Sanguisorba obtusa", "norwegian_name": "", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 122131, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2016, "conclusion": "Sanguisorba obtusa er en dørstokk-art med potensial for etablering i Norge. Den vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Blodtopp-arten Sanguisorba obtusa fra Japan er en flerårig og langlevd urt med noe klonal vekst og med potensiell frøformering. Arten er utkryssende og krever minst to genetisk ulike individer (kloner) før formering skjer." }, { "kode": "FA3-S-129", "scientific_name": "Sanguisorba officinalis", "norwegian_name": "blodtopp", "authority": "L.", "taxon_id": 137391, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2014, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2345", "scientific_name": "Sanguisorba ×menziesii", "norwegian_name": "alaskablodtopp", "authority": "Rydb.", "taxon_id": 147732, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2005, "conclusion": "Alaskablodtopp vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Alaskablodtopp Sanguisorba menziesii er antydet å være en hybrid mellom blodtopp S. officinalis og hengeblodtopp S. canadensis subsp. latifolia, men den forekommer bare utafor området for blodtopp på Stillehavskysten fra Vancouver Island i British Columbia nord til Kenai Peninsula i Sør-Alaska. Det er derfor bedre å behandle den som en uavhengig art. Den er seksuell og setter frø." }, { "kode": "FA3-N-1768", "scientific_name": "Sanvitalia procumbens", "norwegian_name": "krypsolknapp", "authority": "Lam.", "taxon_id": 84870, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2024", "scientific_name": "Saponaria ocymoides", "norwegian_name": "krypsåpeurt", "authority": "L.", "taxon_id": 137392, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1955, "conclusion": "Krypsåpeurt vurderes til låg (med usikkerhet til ingen kjent) økologisk risiko. Arten har hatt og har fortsatt enkelte semi-stabile forekomster i Norge, men uten dokumentert reproduksjon.", "description": "Krypsåpeurt Saponaria ocymoides er en flerårig, lågvokst og mattedannende urt fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, vanlig i deler av Alpene. Den vokser på varme steder i de montane beltene i europeiske fjell og er hardfør opp mot skoggrensa. Den formerer seg bare med frø, og det kan tenkes at den krever krysspollinering, noe som begrenser mulighetene for formering i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1942", "scientific_name": "Saponaria officinalis", "norwegian_name": "såpeurt", "authority": "L.", "taxon_id": 137393, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1862, "conclusion": "Såpeurt vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. En kan forvente at såpeurt dukker opp flere steder i fremtiden, også utenfor det kjente utbredelsesområdet. Den vil lokalt kunne fortrenge hjemlige arter, men kun i ubetydelig grad.", "description": "Såpeurt Saponaria officinalis er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø (hvis den har enkle blomster) og med klonal vekst med krypende jordstengler. Den kan danne større bestander. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Såpeurt har vært dyrket i Norge siden middelalderen som prydplante og i noen grad også som nytteplante (som mildt vaskemiddel på grunn av innholdet av saponin). Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 8, dvs. at den kan dyrkes i det meste av landet, også fordi den er meget nøysom. Arten finnes vanligvis på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark i vid forstand: veikanter og -skråninger, tomter, transportsteder som gamle ballastplasser, kaier og jernbaneområder, gjenstående etter dyrking, ved kirkegårder osv., og ulike typer eng eller grasmark, åker- og skogkant. Den er også observert i steinete strandkanter. Såpeurt kan fort bli uregjerlig i dyrking og kastes ut med hageavfall. Sandjord angis noen ganger som substrat, men den vokser også på annen mineraljord og av og til på berg." }, { "kode": "FA3-N-701", "scientific_name": "Sargassum muticum", "norwegian_name": "japansk drivtang", "authority": "(Yendo) Fensholt", "taxon_id": 66868, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1984, "conclusion": "Observasjonar av lokale førekomstar av S. muticum viser store år-til-år variasjonar, men også at arta jevnt over blir vanlegare og lokalt meir utbreidd. Arta kan lokalt fortrengja viktige artar som t.d. sukkertare (Saccharina latissima) i den øvre del av sjøsona. Etablering av japansk drivtang vil kunna endra lokal samansetnad av fauna assosiert med makrofyttar, ved å husa spesielle artar i ulike mengder. Om hausten blir plantebiomassen broten ned og går i oppløysing, og denne prosessen kan føra til lokal oksygenmangen og reduksjon av dyreliv. Arta har også eit stort invasjonspotensiale og er difor vurdert til svært høg risiko SE.", "description": "Sargassum muticum er ei stor forgreina brunalge i samme orden som tang (t.d. Fucus, Ascophyllum). I Norge har arta etablert seg i infralitoralen og i øvre del av sjøsona, og kan også veksa i litoralbasseng. I Sør-Europa veks arta også i fjøresona. Japansk drivtang veks oftast på fjell og stein, men kan også vera festa på småstein og skjel og kan enkelte stader vera talrik i blautbotnhabitat, t.d. i ålegrasenger. Arta har ein livssyklus der det inngår eitt stadium, som reproduserer med kjønnsceller. Arta er fleirårig men varierar sterkt i storleik gjennom året i tempererte strok. Om våren er arta i rask vekst, og kan under gode tilhøve nå opp i ei lengde på over to meter. I juli-august dannast reseptaklar med kjønnsceller. Arta er hermafrodittisk og oftast sjølvbefruktande. Dei små kimplantene sit festa på reseptakla til dei er nokre celler store, og deretter losnar dei og festar seg til bunnen nær morplanta. Greiner med modne reseptaklar losnar imidlertid ofte frå planta, og sidan arta har flytebærer kan desse greinene driva langt av stad. På ettersommaren og hausten misstar greinene flyteevna, dei blir ofte sterkt overvaksne med t.d. mosdyr. Imidlertid vil som oftast basispartiet og ein kort del av hovudstilken overleva vinteren, og nye greiner vil vaksa opp frå denne delen neste vår. Japansk drivtang er mest vanleg i sjøsona til 2 m djup, men kan finnast djupare. Den er ofte flekkvis førekommande, men kan vera dominerande i bukter og sund." }, { "kode": "FA3-N-3184", "scientific_name": "Sasa quelpaertensis", "norwegian_name": "", "authority": "Nakai", "taxon_id": 140923, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2017, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1769", "scientific_name": "Satureja hortensis", "norwegian_name": "sar", "authority": "L.", "taxon_id": 62322, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-137", "scientific_name": "Saussurea alpina", "norwegian_name": "fjelltistel", "authority": "(L.) DC.", "taxon_id": 137394, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-470", "scientific_name": "Sawadaea bicornis", "norwegian_name": "platanlønnmeldugg", "authority": "(Wallr.: Fr.) Homma", "taxon_id": 43118, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1840, "conclusion": "Soppen vil trolig bre seg til området som hovedverten vokser i dag. Den er vurdert til å utgjøre en lav risiko.", "description": "Sawadea bicornis har Acer pseudoplatanus som hovedvert i Norge. Parasitten vil trolig bre seg til hele området der hovedverten vokser i dag." }, { "kode": "FA3-N-2028", "scientific_name": "Saxifraga cuneifolia", "norwegian_name": "kilesildre", "authority": "L.", "taxon_id": 63613, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2001, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2837", "scientific_name": "Saxifraga exarata moschata", "norwegian_name": "moskussildre", "authority": "(Wulfen) Cavill.", "taxon_id": 102654, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2029", "scientific_name": "Saxifraga hostii", "norwegian_name": "hagebergfrue", "authority": "Tausch", "taxon_id": 63619, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1910, "conclusion": "Hagebergfrue vurderes til ingen kjent økologisk risiko slik den forekommer i dag. Arten kan være under etablering i norsk natur igjen, etter et fravær på kanskje 70 år (ikke funnet mellom 1937 og 2007).", "description": "Hagebergfrue Saxifraga hostii er en flerårig art med sukkulente blad i rosetter. Den setter siderosetter som opprettholder lokal bestand og formerer seg med frø. Arten var reproduserende i norsk natur i hvert fall mellom 1910 og 1937 på ett sted, og etter 2007 på et annet sted. Arten må dermed regnes som å ha ihvertfall potensiell reproduserende bestand i norsk natur. Den dyrkes nå sjelden og er erstattet i hager av bergjunker S. paniculata (som ikke kan behandles som fremmed art fordi den også har to hjemlige, taksonomisk og utviklingshistorisk ulike, populasjonsgrupper)." }, { "kode": "FA3-N-2838", "scientific_name": "Saxifraga rosacea", "norwegian_name": "teppesildre", "authority": "Moench", "taxon_id": 63633, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1848, "conclusion": "Teppesildre vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.", "description": "Teppesildre Saxifraga rosacea er en flerårig urt fra Mellom- og Vest-Europa, i vest helt nord til Færøyene og Island. Det er noe uvisst om den, i tillegg til å være en forvillet hageplante, har hjemlige forekomster i Norge. De tidligste funnet er fra Bu Modum: \"In monte Hovlandsfjeld\" i 1848, gjort av N.G. Moe. Nils Green Moe (1812-1892) var fra Modum og var overgartner i Botanisk hage på Tøyen fra 1857 til 1882. Planten ble samlet i hans heimtrakter og ble funnet å være så interessant at herbarieark av den ble spredt rundt mange steder i Europa. Hovlandsfjell er et berglendt område inne i Finnemarka nordvest for Drammen, og det er ingen muligheter for at en hageplante kan ha kommet seg dit på 1840-tallet (dessuten er første dokumenterte hagefunn fra 1872 fra Øf Halden). Det er også et funn til av mulig hjemlig teppesildre, fra Ho Bergen: Salhus \"i Havets Nivaa\" i 1913, og gjenfunnet i 1925, 1931 og 1942. Teppesildre er i slekt med vår hjemlige tuesildre S. cespitosa. Dette slektskapet er nok årsak til at dette merkelige og svært interessante funnet har vært avglømt i over 150 år. Planten i Hovlandsfjell samsvarer i alle relevante karakterer med vesteuropeisk teppesildre, og ikke med nordisk tuesildre, som dessuten har sine nærmeste forekomster i Rjukan-området (Te Tinn) og øvre Hallingdal (Bu Hemsedal), 90-110 km vekk." }, { "kode": "FA3-N-2031", "scientific_name": "Saxifraga rotundifolia", "norwegian_name": "rundsildre", "authority": "L.", "taxon_id": 63634, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1920, "conclusion": "Rundsildre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av ekspansjonshastigheten. Arten er etablert i Nord-Norge, spesielt i Tromsø, men vi forventer ingen skadevirkninger av den.", "description": "Rundsildre Saxifraga rotundifolia er en flerårig urt med frøformering og klonal vekst. Frøene spres passivt over korte distanser. Arten kommer fra fjellstrøk lengre sør i Europa og i Vest-Asia. Den er innført som en hardfør hagestaude og er godt tilpasset litt fuktig, kjølig, nordnorsk klima." }, { "kode": "FA3-N-1918", "scientific_name": "Saxifraga umbrosa", "norwegian_name": "skyggesildre", "authority": "L.", "taxon_id": 63638, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1892, "conclusion": "Skyggesildre vurderes til låg økologisk risiko. Mulighetene for videre spredning og etablering er store, men arten forventes ikke å få et omfang som gjør at den får noen større økologisk effekt.", "description": "Skyggesildre Saxifraga umbrosa er en flerårig urt fra Pyreneene. Den har blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter slik at arten vokser i tette matter. Den formerer seg også med frø. Arten etablerer seg best i skyggefull skog og spesielt på skyggefulle, fuktige bergvegger. Den er nevnt som forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), bergflater og -vegger og i fattig skog, bl.a. blåbærskog, blåbær-eikeskog, foruten i hei og i \"engbakke\". Lokalt kan arten dominere mindre arealer i fuktig og skyggefullt miljø, bl.a. i lyngrike skoger." }, { "kode": "FA3-N-2025", "scientific_name": "Saxifraga ×arendsii", "norwegian_name": "hagesildre", "authority": "hort.", "taxon_id": 137405, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1963, "conclusion": "Hagesildre vurderes til låg økologisk risiko. Funnfrekvensene for hagesildre tyder på at arten (eller artene dersom også dyrket rosesildre inngår) forvilles ofte, men at forekomstene sjelden blir langlevde. Dette hybridkomplekset er trolig for foredlet til å ha noe stort potensial i norsk natur.", "description": "Hagesildre Saxifraga x arendsii er en lågvokst, pute- eller mattedannende steinbedplante som er ytterst vanlig i hager over hele landet. Den synes sette dårlig med frø, men spres nokså ofte med hageutkast. Spredning med frø og etablering av små bestander er sett på grunnlende og murer." }, { "kode": "FA3-N-1919", "scientific_name": "Saxifraga ×geum", "norwegian_name": "pyreneersildre", "authority": "L.", "taxon_id": 137409, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1896, "conclusion": "Pyreneersildre vurderes å medføre låg økologisk risiko i norsk natur, en kombinasjon mellom moderat ekspansjonshastighet og en liten økologisk effekt. Spredningen av denne hybridarten er fremdeles liten og avhengig av hvor den plantes. De fleste funnene er formodentlig resultat av utkast eller spredning av fragmenter på annen måte. Arten ekspanderer noe og kan tenkes å spille større rolle i framtida, men neppe nok til å utgjøre noen større økologisk risiko.", "description": "Pyreneersildre Saxifraga ×geum er en lågvokst, mattedannende, flerårig urt med blad i rosett og overjordiske utløpere som danner nye rosetter, slik at planten vokser i tette matter. Den er en spontant oppstått hybrid mellom S. hirsuta og S. umbrosa, oppstått i Pyreneene. Det er sannsynliggjort at hybriden setter frø. Noen kilder opplyser at den er frøsteril, andre at frøene spirer til planter som spaltes ut i retning foreldrene. Hovedformeringsmåten er ved avrevne rosetter. Arten ble muligens tatt i bruk som prydplante samtidig som skyggesildre S. umbrosa på 1800-tallet. Den er funnet forvillet på skrotemark (veikant, avfallsplass o.l.), men også i skog (rik løvskog, skyggefull skog, krattskog), foruten i bergvegger og på bergflater og i \"grasmark\". Den kan, som skyggesildre, danne tette matter av rosetter og utløpere på skyggefulle steder i skog og kan være en sterk konkurrent om plass, spesielt på bergflater." }, { "kode": "FA3-N-2026", "scientific_name": "Saxifraga ×schraderi", "norwegian_name": "prydsildre", "authority": "Sternb.", "taxon_id": 137413, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2027", "scientific_name": "Saxifraga ×urbium", "norwegian_name": "bysildre", "authority": "D.A.Webb", "taxon_id": 137417, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2001, "conclusion": "Bysildre vurderes til ingen kjent økologisk risiko, foreløpig. Arten har neppe helt stabil forekomst i Norge foreløpig (klonalt eller gjenstående).", "description": "Bysildre Saxifraga x urbium er en langlevd, lågvokst, mattedannende urt med noe sukkulente blad i rosetter. Den spres med avrevne rosetter. Det er uvisst om den formerer seg med frø i Norge. Den er en hybridart fra foreldre i Sørvest-Europa. Den har like god evne til vegetativ formering og klondannelse som sine slektninger skyggesildre S. umbrosa og pyreneersildre S. x geum." }, { "kode": "FA3-N-1770", "scientific_name": "Scandix pecten-veneris", "norwegian_name": "venuskam", "authority": "L.", "taxon_id": 60322, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2794", "scientific_name": "Scardinius erythrophthalmus", "norwegian_name": "sørv", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26136, "species_group": "Fisker", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1900, "conclusion": "Sørv har i dag et stort invasjonspotensial, og den dukker stadig opp i nye lokaliteter. Dette gjelder spesielt på Sørlandet, men spredningen på Østlandet er også faretruende. Den økologiske effekten av sørv er vurdert som middels, og den plasseres følgelig i kategorien svært høy risiko. Det er mangel på kunnskap om sørvens biologi og interaksjon med andre fiskearter i norske vassdrag.", "description": "Sørv Scardinius erythrophthalmus er en regionalt fremmed ferskvannsfisk som tilhører karpefamilien. Den ligner mye på mort, men ryggfinnen er tydelig festet bak bukfinnen (Pethon 2005). Kroppen er høy og sammentrykt fra siden, og eldre individ har et bronseskjær over de mer blanke skjellene. Munnen er skråstilt underbitt. Gytingen foregår fra slutten av mai til midten av juli (Pethon 2005). Hannene utvikler da små lekevorter på hode og rygg. Gytingen foregår i strandnære områder på 10-90 cm dyp. Den samler seg gjerne i et 2-3 meters bredt belte som kan være opp til 100 meter langt. Eggene klekker etter 3-10 døgn og yngelen sitter fastsugd til planter inntil plommesekken er oppbrukt. Føden består av planteføde, men mort ernærer seg også av snegler og insektlarver." }, { "kode": "FA3-N-1771", "scientific_name": "Schedonorus pratensis", "norwegian_name": "engsvingel", "authority": "(Huds.) P.Beauv.", "taxon_id": 137506, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Før 1776", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1772", "scientific_name": "Schizanthus pinnatus", "norwegian_name": "hagesplittblom", "authority": "Ruiz & Pav.", "taxon_id": 63705, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3077", "scientific_name": "Schizoporella japonica", "norwegian_name": "", "authority": "Ortmann, 1890", "taxon_id": 113606, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2010, "conclusion": "Schizoporella japonica vurderes til kategorien høy risiko (HI). Det er høyt invasjonspotensiale sammen med sannsynlige negative effekter for stedlige arter som er utslagsgivende for klassifiseringen.", "description": "Schizoporella japonica er et skorpeformet mosdyr som danner overtrekk på fast substrat på grunt vann. Arten har opprinnelse fra vestlige Stillehav (Japan, Kina), men ble på 1930-tallet overført til USAs vestkyst (California) med import av stillehavsøsters. I Europa ble arten først påvist i båthavner i Plymouth og Wales i 2009 og 2010. Senere er den påvist i en rekke havner og småbåthavner i Skotland og på Shetland og mer spredt i England og Irland (Loxton m.fl. 2017), samt i Norge (Porter m.fl. 2015). I havnene finnes arten fortrinnsvis på kunstig substrat som flytebøyer, pontonger og stolper, men den er også registrerte på naturlig substrat (stein og fjell). Det er overveiende sannsynlig at både overførsel til Europa og videre spredning har vært ved påvekst på skip og fritidsfartøyer." }, { "kode": "FA3-S-117", "scientific_name": "Schizoporella japonica", "norwegian_name": "", "authority": "Ortmann, 1890", "taxon_id": 113606, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Schizoporella japonica er vurdert til kategorien lav risiko HI. Oppfatningen hos mosdyr-spesialister er at dette er en art som i stor grad kan påvirke opprinnelig fauna på en negativ måte, men dette er ikke dokumentert. Arten er sannsynligvis under spredning langs norskekysten, og ved eventuelle klimatiske forandringer som medfører høyere vanntemperaturer kan arten innen 50 år etablere seg langs de sørvestlige områdene av Svalbard.", "description": "Schizoporella japonica er et mosdyr som danner oransje-røde kalkformasjoner på harde substrater. På engelsk kalles arten \"Orange Ripple Bryozoan\". Den kan feste seg til fjell og stein, men også bryggepæler, skipsskrog og andre flytelegemer i sjøen. S. japonica tolererer saliniteter fra 15 til 36 ppt (Powell 1970, Loxton 2014) og temperaturer fra 4 til 30 grader C (Loxton 2014, Taylor and Tan 2015). S. japonica er en kaldtvanns-art og det er registrert at den kan reprodusere i britiske farvann. S. japonica er ofte observert i områder med menneskelig aktiviteter, slik som havner, marinaer, akvakulturanlegg og andre installasjoner. S. japonica er hermafroditt med kort larvestadium. Larvene tar ikke til seg mat, men fester seg til et substrat og metamorfoserer i løpet av få timer.Arten har sin naturlige utbredelse i nordvestlige Stillehav og ble ble først beskrevet fra Japan. Arten ble introdusert til Stillehavs-kysten av USA med Stillehavs-østers (Magallana gigas) på 1920-tallet, og har senere spredt seg til så langt nord som Alaska på vestkysten av USA (Dick et al. 2005). I Europa ble S. japonica første gang oppdaget i 2009 (Loxton et al 2017) og er senere registrert i mange havner i Storbritannia, Irland, Skotland, Frankrike og Portugal. I 2014 ble arten for første gang påvist i Norge ved fire lokaltiteter mellom Stavanger og Kristiansund (59-63 N: Husa pers com, Porter et al. 2015). Arten er senere påvist ved flere lokaliteter mellom Rogaland og Nordmøre (artskart1.artsdatabanken.no)." }, { "kode": "FA3-N-3302", "scientific_name": "Schyzocotyle acheilognathi", "norwegian_name": "", "authority": "(Yamaguti, 1934)", "taxon_id": 141397, "species_group": "Flatormer", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2015, "conclusion": "Det har vært antatt tidligere at Schyzocotyle acheilognathi innføres til Norge med jevne mellomrom med importert akvariefisk og parasitten er nå dokumentert i Norge. Det er fortsatt usikkert om den er etablert i ville fiskepopulasjoner og hva slags økologisk påvirkning arten vil ha hvis den etableres, men basert det man vet om artens patogenitet i oppdrettet fisk, så er det sannsynlig at arten har en negativ påvirkning på fiskearter i Norge. Arten er vurdert til høy risiko (HI).", "description": "Schyzocotyle acheilognathi (tidligere Bothriocephalus acheilognathi, se Brabec et al., 2015 ) er en bendelmark (Cestoda) som lever i tarmen på en rekke fiskearter. Arten er en dørstokkart. Parasitten har blitt introdusert til Europa fra Asia med gresskarpe og akvariefisk. Deretter har parasitten blitt spredt til karpefisk, særlig karpe, i innsjøer." }, { "kode": "FA3-N-3124", "scientific_name": "Scilla bifolia", "norwegian_name": "tyrkerblåstjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 59417, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Tyrkerblåstjerne vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent. Dette er kun knyttet til et begrenset invasjonspotensiale (med usikkerhet ned til lite).", "description": "Tyrkerblåstjerne Scilla bifolia er en flerårig urt med løk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Frøene spres med maur. Arten kommer opprinnelig fra Tyrkia." }, { "kode": "FA3-N-1889", "scientific_name": "Scilla forbesii", "norwegian_name": "snøstjerne", "authority": "(Baker) Speta", "taxon_id": 137521, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1978, "conclusion": "Snøstjerne vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg risiko), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Snøstjerne Scilla forbesii er en flerårig urt med lauk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Arten kommer fra Tyrkia og dyrkes som prydplante. Snøstjerne har klart seg en del år i Tr Tromsø og må derfor være nokså hardfør." }, { "kode": "FA3-N-1880", "scientific_name": "Scilla luciliae", "norwegian_name": "stor snøstjerne", "authority": "(Boiss.) Speta", "taxon_id": 137522, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1994, "conclusion": "Stor snøstjerne vurderes til potensielt høg økologisk risiko i landet, men bare på grunn av det store invasjonspotensialet.", "description": "Stor snøstjerne Scilla luciliae er en flerårig urt med lauk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Frøene spres med maur. Den kommer fra Tyrkia og dyrkes som prydplante. Stor snøstjerne er nå den oftest dyrkete arten av slekta og er blitt meget vanlig i hager de siste tiårene. Arten er funnet gjentatte ganger i Troms, og må være nokså hardfør. Arten er funnet forvillet i plener og grøntanlegg, særlig kirkegårder, dessuten i løvskog (bl.a. edelløvskog), kantsoner og -kratt, grasbakke og gammel innmark." }, { "kode": "FA3-N-1879", "scientific_name": "Scilla sardensis", "norwegian_name": "dvergsnøstjerne", "authority": "(Whittall ex Barr & Sayden) Speta", "taxon_id": 137523, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1994, "conclusion": "Dvergsnøstjerne vurderes til låg økologisk risiko i landet, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Dvergsnøstjerne Scilla sardensis er en flerårig urt med løk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Frøene spres med maur. Arten kommer fra Tyrkia." }, { "kode": "FA3-N-3371", "scientific_name": "Sciurus carolinensis", "norwegian_name": "", "authority": "Gmelin, 1788", "taxon_id": 139639, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Gråekorn (Sciurus carolinensis) er en dørstokkart fra det østlige Nord-Amerika. Den nærmeste bestanden til Norge er på De britiske øyene. Både her og i Nord-Italia har gråekornet fortrengt det stedegne europeiske ekornet (Sciurus vulgaris), en prosess som har kommet spesielt langt på De britiske øyene, men som nå i økende grad også finner sted i Italia. På denne bakgrunn scorer gråekornet høyt på invasjonspotensial, og på økologisk risiko. Den vurderes derfor som en art med \"svært høy risiko\" (SE).", "description": "Gråekornet (Sciurus carolinensis) har sin naturlige utbredelse i det østlige Nord-Amerika, fra Florida og Golfkysten i Texas nord til de store sjøene og det sørlige Canada (sørlige Quebec og Manitoba). Der er arten først og fremst knyttet til frodige løvskoger med rik frøproduksjon (inntil ti eller flere treslag). Gammel eike-hikkory-skog er særlig viktig. Gråekornet er innført til og etablert i Storbritannia og Italia, samt til amerikanske og kanadiske delstater vest for den opprinnelige utbredelsen. Arten er også innført til Sør-Afrika (status uviss) og til Australia (utryddet igjen innen 1973).På De britiske øyene har gråekornet vist evne til å klare seg i et vidt habitatspekter. Den er der mest tallrik i gamle løvskoger med eik, bøk og edelkastanje, særlig der det også finnes hasselkratt, men opptrer også i blandingsskoger og noen ganger i nærmest ren barskog. Arten utnytter også hekker, parker, hager og urbane områder med store trær (Gurnell mfl. 2008)." }, { "kode": "FA3-N-2032", "scientific_name": "Scleranthus annuus annuus", "norwegian_name": "ugrasknavel", "authority": "", "taxon_id": 61508, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1821, "conclusion": "Ugrasknavel vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av introgresjon med den stedegne bakkeknavelen. Dette er en stor endring fra vurderingen i 2012 hvor den ble vurdert til låg risiko og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Endringen skyldes i hovedsak to forhold: vi har revidert materiale av arten i herbariene og vet dermed at vi har mer ugrasknavel enn vi antok i 2012, og hybridiseringsrisikoen ble ikke tatt med i vurderingen i 2012.", "description": "Ugrasknavel Scleranthus annuus subsp. annuus er en ettårig urt med effektiv frøformering. Fruktene spres med dyr, folk og transportmidler. Den er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Middelhavsområdet. Den er knyttet til nokså tørr, åpen skrotemark (konkurransesvak)." }, { "kode": "FA3-N-3245", "scientific_name": "Scopaeus ryei", "norwegian_name": "", "authority": "Wollaston, 1872", "taxon_id": 12470, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1754", "scientific_name": "Scopolia carniolica", "norwegian_name": "galnebær", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 63707, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1800, "conclusion": "Galnebær vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur (med usikkerhet til potensielt høg), og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Det er ikke kjent at galnebær har negativ effekt på hjemlige arter eller definerte naturtyper. Arten kan ha potensial til å vokse også noe utenfor dagens utbredelsesområde, basert på dens krav i området med hjemlig utbredelse.", "description": "Galnebær Scopolia carniolica er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og som har effektiv klonal vekst med jordstengler. Den kommer fra høyereliggende områder i Mellom- og Øst-Europa (nord til Litauen, øst til Ukraina). På Østlandet er den blitt dyrket som medisin- og prydplante siden 1800-tallet, men er trolig sjelden dyrket i andre landsdeler. Arten kan stå igjen etter dyrkning, men er også funnet i ulike typer skog: edelløvskog, løvskog (uspesifisert), granskog og drenert svartorskog, foruten i skyggefull grasbakke og skrotemark (avfallsplass, fortau)." }, { "kode": "FA3-N-1773", "scientific_name": "Scorpiurus vermiculatus", "norwegian_name": "skorpionurt", "authority": "L.", "taxon_id": 61991, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1774", "scientific_name": "Scorzonera hispanica", "norwegian_name": "skorsonerrot", "authority": "L.", "taxon_id": 60745, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3223", "scientific_name": "Scotophaeus blackwalli", "norwegian_name": "", "authority": "(Thorell, 1871)", "taxon_id": 2620, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2135", "scientific_name": "Scrophularia auriculata", "norwegian_name": "vassbrunrot", "authority": "L.", "taxon_id": 62543, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1884, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2136", "scientific_name": "Scrophularia chrysantha", "norwegian_name": "gullbrunrot", "authority": "Jaub. & Spach", "taxon_id": 62544, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1847, "conclusion": "Gullbrunrot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har eksistert i over 100 år i norsk natur, men spredningspotensialet ser ut til å være svært begrenset.", "description": "Gullbrunrot Scrophularia chrysantha er en flerårig urt med frøformering og med klonal vekst. Den stammer fra Kaukasus. Arten blomstrer svært tidlig på våren og kan danne nokså tette bestander. Det er trolig at den bare reproduserer med frø en svært sjelden gang i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2839", "scientific_name": "Scrophularia peregrina", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 105293, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2137", "scientific_name": "Scrophularia scopolii", "norwegian_name": "møllebrunrot", "authority": "Hoppe ex Pers.", "taxon_id": 62546, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2138", "scientific_name": "Scrophularia scorodonia", "norwegian_name": "atlantisbrunrot", "authority": "L.", "taxon_id": 62547, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2139", "scientific_name": "Scrophularia umbrosa", "norwegian_name": "strandbrunrot", "authority": "Dumort.", "taxon_id": 137559, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2140", "scientific_name": "Scrophularia vernalis", "norwegian_name": "vårbrunrot", "authority": "L.", "taxon_id": 62549, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1884, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2840", "scientific_name": "Scutellaria alpina", "norwegian_name": "alpeskjoldbærer", "authority": "L.", "taxon_id": 105294, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2033", "scientific_name": "Scutellaria altissima", "norwegian_name": "stor skjoldbærer", "authority": "L.", "taxon_id": 62324, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Stor skjoldbærer vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har potensial for etablering og spredning i Norge, men har ennå ikke nådd noen velegnet naturtype.", "description": "Stor skjoldbærer Scutellaria altissima er en flerårig urt fra Sørøst-Europa (Balkan) og Kaukasus . Den har frøreproduksjon og noe klonal vekst. Den er nokså sjelden brukt som hageplante i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3293", "scientific_name": "Scytosiphon dotyi", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 141348, "species_group": "Alger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Scytosiphon dotyi trives i temperaturer fra 5 til 20 grader og kan etablere seg nord til Nordland dersom den blir introdusert til Norge. Det finnes i dag ingen informasjon om arten kan ha negative effekter på lokale økosystemer. Arten vurderes derfor til Ingen kjent risiko NK.", "description": "Scytosiphon dotyi er en hul rund brunalge som kan bli opptil 15 cm lang og vokser i øvre del av fjæresonen. Arten kan lett forveksles med vår lokale art Scytosiphon lomentaria (fjæreslo), men kan skilles fra denne ved at S. dotyi mangler innsnøringer i tallus. Arten vokser på fjell og stein i litoralsonen (Taskin 2012)." }, { "kode": "FA3-N-263", "scientific_name": "Sebastes schlegelii", "norwegian_name": "koreansk uer", "authority": "Hilgendorf, 1880", "taxon_id": 84960, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3055", "scientific_name": "Sebastiscus marmoratus", "norwegian_name": "marmorert berguer", "authority": "(Cuvier, 1829)", "taxon_id": 139672, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2034", "scientific_name": "Secale cereale", "norwegian_name": "rug", "authority": "L.", "taxon_id": 60155, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 400, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-93", "scientific_name": "Secale cereale", "norwegian_name": "rug", "authority": "L.", "taxon_id": 60155, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2035", "scientific_name": "Securigera securidaca", "norwegian_name": "ballastvikke", "authority": "(L.) Degen & Dörfl.", "taxon_id": 61993, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1874, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2036", "scientific_name": "Securigera varia", "norwegian_name": "kronvikke", "authority": "(L.) Lassen", "taxon_id": 137564, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1882, "conclusion": "Kronvikke vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko. Dens etableringssteder er skrotemark i vid betydning, ved industrianlegg (særlig møller) og i havneområder. Langvarige etableringer på 20 år eller mer er dokumentert for 11 lokaliteter. Arten er likevel i langsom tilbakegang nå som innførselen har stoppet opp.", "description": "Kronvikke Securigera varia er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den reproduserer med frø. Norsk opptreden tyder på at den har frøbank, til dels langlevd. Spredningen av frøene er nokså passiv og over små avstander." }, { "kode": "FA3-N-2855", "scientific_name": "Sedum dasyphyllum", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 112524, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2014, "conclusion": "Sedum dasyphyllum vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten har potensial til å etablere seg mer i norsk natur.", "description": "Bergknapp-arten Sedum dasyphyllum er en svært småvokst, flerårig, sukkulent urt fra Mellom- og Sør-Europa og Nord-Afrika. Den er innført som hageplante, mest i nyere tid, og dyrkes i steinbed og på bergflater. Den formerer og sprer seg med frø, trolig bare over korte distanser, men også med fragmenter av planten." }, { "kode": "FA3-N-1877", "scientific_name": "Sedum forsterianum", "norwegian_name": "konglebergknapp", "authority": "Sm.", "taxon_id": 137566, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1964, "conclusion": "Konglebergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko, og kun på grunn av et moderat invasjonspotensiale. Arten vil neppe få store negative effekter på hjemlige arter, med mindre den i sør skulle etablere seg på kalkberg med truete og sårbare arter.", "description": "Konglebergknapp Sedum forsterianum er en flerårig urt med overvintrende, nedbøyde skudd som danner matter. Den formerer seg også med frø, men det er uvisst om dette skjer i norsk natur (foreløpig). Arten kommer fra Vest-Europa. Den dyrkes som prydplante på tørt og grunnlendt substrat og forekommer ved forvilling på tilsvarende steder: berg og knauser. Den kan også finnes gjenstående på berg ved hus og fritidsboliger og bli kastet ut på avfallshauger. Det er ikke kjent om arten er kalkkrevende, men trolig er et tørt og solrikt miljø viktigere enn bergets kalkinnhold." }, { "kode": "FA3-N-1876", "scientific_name": "Sedum hispanicum", "norwegian_name": "gråbergknapp", "authority": "L.", "taxon_id": 137568, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1922, "conclusion": "Gråbergknapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Gråbergknapp Sedum hispanicum er en småvokst toårig art, som også kan være flerårig. Den formerer seg med frø. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Sørvest-Asia og er kommet inn i hager og på industriplasser, trolig ved innførsel av jord og gartnerivarer fra utlandet. Den vokser på tørr og grunnlendt mark. Tilgjengelige data gir ikke holdepunkter for å si om arten er kalkkrevende, men trolig er et varmt lokalklima viktigere enn substratet." }, { "kode": "FA3-N-2038", "scientific_name": "Sedum lydium", "norwegian_name": "lydisk bergknapp", "authority": "Boiss.", "taxon_id": 84874, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1967, "conclusion": "Lydisk bergknapp vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Lydisk bergknapp Sedum lydium er en flerårig, sukkulent urt fra Vest-Asia. Den reproduserer muligens ikke med frø i Norge, men den reproduserer med avbrukne skuddbiter og blad som rotslår (f.eks. i Botanisk hage, Tøyen, Oslo). Spredningen skjer med utkast fra hager eller med skuddbiter/blad som ramler nedover bergsider fra hager." }, { "kode": "FA3-N-1875", "scientific_name": "Sedum sexangulare", "norwegian_name": "kantbergknapp", "authority": "L.", "taxon_id": 137572, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Kantbergknapp vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Ved forrige vurderingsrunde (i 2012) ble arten vurdert til potensielt høg risiko. Endringen i herværende vurdering skyldes revurdering av mulige skadevirkninger på grunnlendt kalkmark og endret beregning av invasjonspotensiale.", "description": "Kantbergknapp Sedum sexangulare er en flerårig urt som med krypende jordstengler danner matter. Den formerer seg også med frø. Arten er europeisk, med utbredelse fra sentrale deler av Frankrike, Italia, tidligere Jugoslavia til vestre Ukraina. Den er tatt inn som prydplante tilpasset særlig tørre, grunnlendte steder: berg og knauser, tørrbakke og mur. Den finnes også forvillet på grusmark." }, { "kode": "FA3-N-2380", "scientific_name": "Selenothrips rubrocinctus", "norwegian_name": "", "authority": "Giard, 1901", "taxon_id": 85480, "species_group": "Trips", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3034", "scientific_name": "Sempervivum arachnoideum", "norwegian_name": "spindelvevtakløk", "authority": "L.", "taxon_id": 63565, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1860", "scientific_name": "Sempervivum tectorum", "norwegian_name": "takløk", "authority": "L.", "taxon_id": 63566, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "Før 1800", "conclusion": "Takløk vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Usikkerheten skyldes invasjonspotensialet: arten er vurdert å ha en liten negativ økologisk effekt.", "description": "Takløk Sempervivum tectorum er en flerårig urt (staude) som danner kompakte rosetter på korte utløpere og som kan danne matter av tettstilte rosetter. Den formerer seg også med frø. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Takløk har vært dyrket i lang tid i Norge: den ble trolig innført allerede i middelalderen som pryd- og nytteplante (en viss medisinsk bruk). Likevel stammer nok de fleste av dagens forekomster fra nyere bruk av arten som prydplante, f.eks. gjenstående eller forvillet fra privathager og fritidsboliger. Arten krever et tørt og varmt voksested: bergvegger, berghyller og knauser, tørrbakke og tørreng. Noen funn er tatt fra \"nær sjøen\", noe som tolkes som strandberg. Den vokser på kalkberg og noe fattigere (intermediære) berg." }, { "kode": "FA3-N-1857", "scientific_name": "Senecio inaequidens", "norwegian_name": "boersvineblom", "authority": "DC.", "taxon_id": 60756, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1995, "conclusion": "Boersvineblom vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt (fortrengning). Arten er hovedsakelig funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter og -skråninger, avfallsplasser, men også på semi-naturlig eng og spesielt på etablerte sanddyner og andre tørre områder nær havstrand. Selv om arten foreløpig hovedsakelig er funnet på skrotemark, kan det forventes at den med tiden kan etablere seg i nærliggende, naturlig ustabile naturtyper, f.eks. strandkanter og særlig sanddyner (på Lista), der den kan ha betydelig fortrengningseffekt på stedegne og til dels sjeldne arter. For virkninger ellers i Europa, se NOBANIS med referanser. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til høg risiko. Fortregningseffekten antas nå å være sterkere, delvis på grunn av mange nye funn.", "description": "Boersvineblom Senecio inaequidens er en 10-100 cm høy, flerårig urt som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. Den kommer fra Sør-Afrika." }, { "kode": "FA3-N-2146", "scientific_name": "Senecio leucanthemifolius vernalis", "norwegian_name": "vårsvineblom", "authority": "(Waldst. & Kit.) Greuter", "taxon_id": 102657, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1876, "conclusion": "Vårsvineblom vurderes til låg økologisk risiko. Arten er foreløpig ikke kjent med fullt ut stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon i permanente bestander), men kan få det innen kort tid.", "description": "Vårsvineblom Senecio leucanthemifolius ssp. vernalis er en ettårig art vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten har stor frøproduksjon. Fruktene spres med vind, potensielt over middels lange avstander 50-100 m eller mer, og spredning kan skje f.eks. med vindstrømmen langs bilveier (særlig tydelig langs E16 i Bu Hole). Fruktene kan også spres med flytting av jordmasser." }, { "kode": "FA3-N-2143", "scientific_name": "Senecio nemorensis", "norwegian_name": "parksvineblom", "authority": "L.", "taxon_id": 143940, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1997, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1858", "scientific_name": "Senecio ovatus", "norwegian_name": "glisnesvineblom", "authority": "(P.Gaertn., B.Mey. & Scherb.) Willd.", "taxon_id": 137587, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1948, "conclusion": "Grisnesvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko.", "description": "Grisnesvineblom Senecio ovatus er en flerårig, opptil 2 m høg urt (høgstaude) som formerer seg med frø og har sterk klonal vekst med jordstengler. Den kan danne større bestander. Grisnesvineblom hører til et artskompleks, S. nemorensis-komplekset, som er eurasiatisk med flere raser, der S. ovatus er den mellom- og søreuropeiske delen. Den vokser bl.a. i høgereliggende (montane) områder i Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-1830", "scientific_name": "Senecio pseudoarnica", "norwegian_name": "strandsvineblom", "authority": "Less.", "taxon_id": 137588, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2006, "conclusion": "Strandsvineblom vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur, og denne risikoen er foreløpig bare knyttet til invasjonspotensialet.", "description": "Strandsvineblom Senecio pseudoarnica er en flerårig, opptil 2 m høg urt (staude) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med krypende jordstengler. Den kommer fra Nord-Amerika og Nordøst-Asia, der den finnes langs de nordlige kystene av både Stillehavet og Atlanterhavet." }, { "kode": "FA3-N-1829", "scientific_name": "Senecio squalidus", "norwegian_name": "steinsvineblom", "authority": "L.", "taxon_id": 137590, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "Før 1847", "conclusion": "Steinsvineblom vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Steinsvineblom Senecio squalidus er en flerårig, lågvokst urt fra Mellom- og Sør-Europa og vestre Middelhavsområdet. Den har frøreproduksjon og fruktene kan spres over kortere eller lengre distanser med vind, kanskje også med strømmer i brakke farvatn." }, { "kode": "FA3-N-1816", "scientific_name": "Senecio viscosus", "norwegian_name": "klistersvineblom", "authority": "L.", "taxon_id": 60765, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1813, "conclusion": "Klistersvineblom vurderes å medføre svært høg økologisk risiko, en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Arten opptrer i så store mengder at den har noe fortrengningseffekt på grunnlende og bergknauser. Den kan danne delvis fertile hybrider (dvs. med introgresjon) med de stedegne artene bergsvineblom Senecio sylvaticus og åkersvineblom S. vulgaris. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til høg økologisk risiko. Påvirkninger på andre arter og naturtyper ble den gang vurdert til å være noe svakere (kriteriene var også noe annerledes utformet), og introgresjonsrisikoen ble heller ikke inkludert.", "description": "Klistersvineblom Senecio viscosus er en ettårig urt som formerer seg med frø. Fruktene har sveveapparat og spres med vind, potensielt over nokså lange distanser (sikkert km). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia." }, { "kode": "FA3-S-94", "scientific_name": "Senecio vulgaris", "norwegian_name": "åkersvineblom", "authority": "L.", "taxon_id": 60766, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1898, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2856", "scientific_name": "Senecio vulgaris hibernicus", "norwegian_name": "", "authority": "Syme", "taxon_id": 128300, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2009, "conclusion": "Denne rasen av åkersvineblom vurderes å medføre låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den synes ikke bli noe problem i norsk natur, men det er mulig, kanskje sannsynlig, at den vi etablere en mer stabil bestand og bli en fast del av norsk natur. Den har etablert seg fast i Danmark i nyere tid, spesielt i og rundt København (Hartvig 2015).", "description": "Åkersvineblom-rasen Senecio vulgaris. var. hibernica er en ettårig urt med frøformering. Rasen stammer fra Vest-Europa (\"hibernica\" = Irland). Fruktene blir spredt med vind, dyr, folk og transportmidler." }, { "kode": "FA3-N-2041", "scientific_name": "Senna marilandica", "norwegian_name": "villsenna", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 137594, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2042", "scientific_name": "Senna obtusifolia", "norwegian_name": "soyasenna", "authority": "(L.) H.S.Irwin & Barneby", "taxon_id": 137597, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1198", "scientific_name": "Serinus mozambicus", "norwegian_name": "savanneirisk", "authority": "(Statius Muller, 1776)", "taxon_id": 85348, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2400", "scientific_name": "Serpula lacrymans", "norwegian_name": "ekte hussopp", "authority": "(Wulfen : Fr.) J. Schröt.", "taxon_id": 38981, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2123", "scientific_name": "Setaria faberi", "norwegian_name": "kinabusthirse", "authority": "R.A.W.Herrm.", "taxon_id": 60159, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2125", "scientific_name": "Setaria italica", "norwegian_name": "stor busthirse", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 137612, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1880, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2124", "scientific_name": "Setaria parviflora", "norwegian_name": "kjevlebusthirse", "authority": "(Poir.) M.Kerguelen", "taxon_id": 137613, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2126", "scientific_name": "Setaria pumila", "norwegian_name": "blå busthirse", "authority": "(Poir.) Roem. & Schult.", "taxon_id": 137617, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Ca 1872", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2127", "scientific_name": "Setaria verticillata", "norwegian_name": "vrang busthirse", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 137619, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1758", "scientific_name": "Setaria viridis", "norwegian_name": "grønn busthirse", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 137622, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1825, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2047", "scientific_name": "Sibbaldianthe bifurca orientalis", "norwegian_name": "orientgaffelmure", "authority": "(Juz.) Kurtto & T.Erikss.", "taxon_id": 137633, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1929, "conclusion": "Gaffelmure vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Gaffelmure Sibbaldianthe bifurca subsp. orientale er en lågvokst, flerårig urt med formering med frø. Den kommer fra Sørøst-Europa og Vest- og Sentral-Asia, er varmekrevende og knyttet til tørre voksesteder, i Norge bare på skrotemark" }, { "kode": "FA3-N-2048", "scientific_name": "Sicyos angulatus", "norwegian_name": "møllegresskar", "authority": "L.", "taxon_id": 137634, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1972, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2049", "scientific_name": "Sida rhombifolia", "norwegian_name": "ballasthamp", "authority": "L.", "taxon_id": 62707, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3182", "scientific_name": "Sida rhombifolia alnifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Ugbor.", "taxon_id": 144526, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2002, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2050", "scientific_name": "Sida spinosa", "norwegian_name": "ugrashamp", "authority": "L.", "taxon_id": 62708, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2051", "scientific_name": "Sideritis montana", "norwegian_name": "sårmynte", "authority": "L.", "taxon_id": 62327, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2128", "scientific_name": "Silene antirrhina", "norwegian_name": "præriesmelle", "authority": "L.", "taxon_id": 61513, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2857", "scientific_name": "Silene conica", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 137647, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2013, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2129", "scientific_name": "Silene conoidea", "norwegian_name": "møllesmelle", "authority": "L.", "taxon_id": 61514, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2130", "scientific_name": "Silene csereii", "norwegian_name": "orientsmelle", "authority": "Baumg.", "taxon_id": 137650, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1905, "conclusion": "Orientsmelle vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten synes å ha hatt én stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), ved mølla på Bøle i Te Skien.", "description": "Orientsmelle Silene csereii er en flerårig urt fra Sørøst-Europa og Vest-Asia, i steppeområdene. Den formerer seg med frø. I Norge er den med bare to unntak begrenset til skrotemark ved møller og kornsiloer." }, { "kode": "FA3-N-2131", "scientific_name": "Silene dichotoma", "norwegian_name": "gaffelsmelle", "authority": "Ehrh.", "taxon_id": 61516, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1876, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2132", "scientific_name": "Silene gallica", "norwegian_name": "fransk smelle", "authority": "L.", "taxon_id": 137673, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1871, "conclusion": "Fransk smelle vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), i VA Kristiansand.", "description": "Fransk smelle Silene gallica er en småvokst, ettårig art med potensielt stor frøproduksjon. Frøene spres ballistisk over svært korte avstander (kanskje noen få desimeter), men kan henge ved dyr og folk. Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa og Middelhavsområdet og er opplagt ved nordgrensa for reproduserende bestand lengst sør på Sørlandet." }, { "kode": "FA3-S-68", "scientific_name": "Silene latifolia alba", "norwegian_name": "hvit jonsokblom", "authority": "(Mill.) Greuter & Burdet", "taxon_id": 137713, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2858", "scientific_name": "Silene otites", "norwegian_name": "", "authority": "(L.) Wibel", "taxon_id": 137730, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1877, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2133", "scientific_name": "Silene pendula", "norwegian_name": "hengesmelle", "authority": "L.", "taxon_id": 61526, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2859", "scientific_name": "Silene pseudoatocion", "norwegian_name": "", "authority": "Desf.", "taxon_id": 105297, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1937, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2134", "scientific_name": "Silene stricta", "norwegian_name": "vingesmelle", "authority": "L.", "taxon_id": 61527, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1951, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2052", "scientific_name": "Silphium perfoliatum", "norwegian_name": "høstgull", "authority": "L.", "taxon_id": 60770, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1623", "scientific_name": "Silurus glanis", "norwegian_name": "malle", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 85464, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2053", "scientific_name": "Silybum marianum", "norwegian_name": "mariatistel", "authority": "(L.) Gaertn.", "taxon_id": 60772, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1877, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2054", "scientific_name": "Sinacalia tangutica", "norwegian_name": "gullstav", "authority": "(Maxim.) B.Nord.", "taxon_id": 137797, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1941, "conclusion": "Gullstav vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende ut fra invasjonspotensialet. Arten har én stabil eller semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og klonalt) og kanskje 3-4 mer temporære.", "description": "Gullstav Sinacalia tangutica er en storvokst, flerårig urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Kina. Det er få opplysninger om voksesteder i Norge, men de fleste synes være på mer eller mindre bevokst skrotemark (veikant, grøft, jordhaug etc.)." }, { "kode": "FA3-N-2055", "scientific_name": "Sinapis alba alba", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 141064, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1769, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3183", "scientific_name": "Sinapis alba dissecta", "norwegian_name": "", "authority": "(Lag.) Simonk.", "taxon_id": 140822, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-19", "scientific_name": "Sinapis arvensis", "norwegian_name": "åkersennep", "authority": "L.", "taxon_id": 61262, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2236", "scientific_name": "Sinoxylon anale", "norwegian_name": "flammetreborer", "authority": "Lesne, 1897", "taxon_id": 6036, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1725", "scientific_name": "Sisymbrium altissimum", "norwegian_name": "kjempesennep", "authority": "L.", "taxon_id": 137802, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1871, "conclusion": "Kjempesennep vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kjempesennep Sisymbrium altissimum er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt. Den kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia og er varme- og tørketilpasset." }, { "kode": "FA3-S-95", "scientific_name": "Sisymbrium altissimum", "norwegian_name": "kjempesennep", "authority": "L.", "taxon_id": 137802, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1419", "scientific_name": "Sisymbrium austriacum", "norwegian_name": "wienersennep", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 144120, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1942, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2237", "scientific_name": "Sisymbrium irio", "norwegian_name": "blanksennep", "authority": "L.", "taxon_id": 61268, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1837, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1531", "scientific_name": "Sisymbrium loeselii", "norwegian_name": "strisennep", "authority": "L.", "taxon_id": 61269, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1876, "conclusion": "Strisennep vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Strisennep Sisymbrium loeselii er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt, men norsk utbredelse tyder på at spredning med havstrømmer kan være effektivt, kanskje også med fugl som ferdes på og nær stranda. Arten stammer fra Mellom- og Øst-Europa, Vest- og Sentral-Asia, og er varmekrevende og tørketolerant." }, { "kode": "FA3-N-2238", "scientific_name": "Sisymbrium luteum", "norwegian_name": "amursennep", "authority": "(Maxim.) O.E.Schulz", "taxon_id": 137804, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2239", "scientific_name": "Sisymbrium orientale", "norwegian_name": "orientsennep", "authority": "L.", "taxon_id": 137806, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Orientsennep vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Orientsennep Sisymbrium orientale er en ettårig art med frøreproduksjon. Den stammer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia og er varmekrevende. Den har vært reproduserende i Norge siden ca. 1900, men med kortlevde bestander og avhengig av stadig nytilførsel av frø. Frøene er kommet med ballastjord og korn, men tilførselen har stoppet opp på grunn av endrete rensemåter for korn. Funn av arten i nyere tid på plasser for gamle forekomster skyldes trolig mobilisering av frøbank." }, { "kode": "FA3-N-2240", "scientific_name": "Sisymbrium strictissimum", "norwegian_name": "stivsennep", "authority": "L.", "taxon_id": 61273, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1933, "conclusion": "Stivsennep vurderes til ingen kjent økologisk risiko (men med usikkerhet til låg risiko på grunn av median levetid).", "description": "Stivsennep Sisymbrium strictissimum er en grovvokst flerårig art med jordstengler og klondannelse. Den formerer seg med frø. Den stammer fra varme strøk i Mellom-, Øst- og Sør-Europa og er noe for varmekrevende til å trives godt i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2242", "scientific_name": "Sisymbrium volgense", "norwegian_name": "volgasennep", "authority": "M.Bieb. ex E.Fourn.", "taxon_id": 137809, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1905, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2056", "scientific_name": "Sisyrinchium montanum", "norwegian_name": "sivlilje", "authority": "Greene", "taxon_id": 144443, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Sivlilje vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Sivlilje Sisyrinchium montanum er en langlevd, flerårig og tuedannende art. Den har frøreproduksjon, men reproduksjonen i Norge er begrenset, uvisst av hvilken årsak. Arten er nordamerikansk og meget hardfør, utbredt nord til den polare skoggrensa, og skulle ikke ha noen problemer med norsk klima. Den er funnet i myraktig vegetasjon på en sjøkant og i øvre (geolittoral til epilittoral) strandeng, i tillegg til ei tomt med rester av et nedlagt gartneri." }, { "kode": "FA3-N-2860", "scientific_name": "Sisyrinchium rosulatum", "norwegian_name": "", "authority": "E.P.Bicknell", "taxon_id": 105298, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2226", "scientific_name": "Sitophilus granarius", "norwegian_name": "kornsnutebille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 8708, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2225", "scientific_name": "Sitophilus oryzae", "norwegian_name": "rissnutebille", "authority": "(Linnaeus, 1763)", "taxon_id": 8709, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2224", "scientific_name": "Sitophilus zeamais", "norwegian_name": "maissnutebille", "authority": "Motschulsky, 1855", "taxon_id": 8710, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2773", "scientific_name": "Sitotroga cerealella", "norwegian_name": "", "authority": "(Olivier)", "taxon_id": 87815, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2243", "scientific_name": "Solanum americanum", "norwegian_name": "adventivsøtvier", "authority": "Mill.", "taxon_id": 137836, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1930, "conclusion": "Adventivsøtvier vurderes til en låg økologisk risiko, og dette er utelukkende knyttet til det begrensede invasjonspotensialet.", "description": "Adventivsøtvier Solanum americanum (inkludert S. adventitium) er en ettårig urt med frøreproduksjon. Fruktene er saftige bær som er tilpasset spredning med pattedyr og fugl. Arten stammer fra tropisk og subtropisk Amerika, Stillehavet og Ny Guinea og Australia. Arten er kjent som et vidt utbredt ugras i tropiske, subtropiske og varmtempererte områder i så stor grad at den blir sett på som en kosmopolitt." }, { "kode": "FA3-N-2245", "scientific_name": "Solanum capsicoides", "norwegian_name": "tornsøtvier", "authority": "All.", "taxon_id": 102659, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2244", "scientific_name": "Solanum carolinense", "norwegian_name": "karolinasøtvier", "authority": "L.", "taxon_id": 63710, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1974, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2253", "scientific_name": "Solanum chenopodioides", "norwegian_name": "dunsøtvier", "authority": "Lam.", "taxon_id": 102661, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2249", "scientific_name": "Solanum decipiens", "norwegian_name": "kjertelsøtvier", "authority": "Opiz", "taxon_id": 137837, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1932, "conclusion": "Kjertelsøtvier medfører en låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Kjertelsøtvier Solanum decipiens (tidligere S. nigrum subsp. schultesii) er en ettårig urt med frøreproduksjon. Fruktene er saftige bær som er tilpasset spredning med pattedyr og fugl. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2346", "scientific_name": "Solanum hendersonii", "norwegian_name": "", "authority": "W.Wight", "taxon_id": 85671, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1941, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2247", "scientific_name": "Solanum laciniatum", "norwegian_name": "kengurusøtvier", "authority": "Aiton", "taxon_id": 63714, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2248", "scientific_name": "Solanum marginatum", "norwegian_name": "filtsøtvier", "authority": "L. f.", "taxon_id": 63715, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1891, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1782", "scientific_name": "Solanum physalifolium", "norwegian_name": "begersøtvier", "authority": "Rusby", "taxon_id": 137838, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2003, "conclusion": "Begersøtvier vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.", "description": "Begersøtvier Solanum physalifolium er en ettårig urt fra varmtempererte områder i Argentina, Bolivia og Chile. Den frøreproduserer, og de saftige fruktene (bær) spres med pattedyr og fugl. Arten er naturalisert i Australia, New Zealand, Europa, Canada og USA. I de amerikanske delstatene Kansas og Michigan vurderes arten som et skadelig ugress." }, { "kode": "FA3-N-2250", "scientific_name": "Solanum rostratum", "norwegian_name": "kansassøtvier", "authority": "Dunal", "taxon_id": 137839, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2251", "scientific_name": "Solanum sarrachoides", "norwegian_name": "brasilsøtvier", "authority": "Sendtn.", "taxon_id": 137840, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2252", "scientific_name": "Solanum sisymbriifolium", "norwegian_name": "fjærsøtvier", "authority": "Lam.", "taxon_id": 137841, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1959, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2254", "scientific_name": "Solanum tuberosum", "norwegian_name": "potet", "authority": "L.", "taxon_id": 63724, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1864, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3324", "scientific_name": "Solanum villosum", "norwegian_name": "kantsøtvier", "authority": "Mill.", "taxon_id": 145593, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1947, "conclusion": "Kantsøtvier vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er trolig under etablering i Norge, som fremmed art sjøl om den spres inn spontant (havstrømmer). Årsaken er at den er fremmed i våre naboland, der den kommer fra. Den vil kanskje kunne etablere seg på kysten lengst sørøst.", "description": "Kantsøtvier Solanum villosum er en ettårig art fra Sør-Europa, Vest-Asia og Afrika, men er i spredning nordover i Europa. Arten har seksuell frøreproduksjon og saftige frukter (bær).Arten har to nokså distinkte raser: gulsøtvier subsp. villosum og vingesøtvier subsp. miniatum. Ett ugrasfunn hører til den første, ett ugrasfunn og ett havstrandfunn til den andre. Rasene er her vurdert kollektivt under arten." }, { "kode": "FA3-N-2255", "scientific_name": "Solanum villosum miniatum", "norwegian_name": "vingesøtvier", "authority": "(Bernh. ex Willd.) Edmonds", "taxon_id": 145590, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2256", "scientific_name": "Solanum villosum villosum", "norwegian_name": "gulsøtvier", "authority": "", "taxon_id": 145592, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3054", "scientific_name": "Solenopsis fugax", "norwegian_name": "tyvmaur", "authority": "(Latreille, 1798)", "taxon_id": 139768, "species_group": "Vepser", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Tyvmaur Solenopsis fugax vil kunne etablere seg i Norge ved varmere klima, og har da en liten potensiell risiko til fortrengning av stedegne arter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Tyvmaur Solenopsis skilles fra nærstående broddmaurslekter på at arbeiderne har 10-leddete antenner med to store ledd i antennekølla. Arbeiderne er ofte små og lyse, mens dronningene er mye større og mørke i fargen. Dronningene har også to ledd i antennekølla, men har 10 eller 11 ledd i antennestrengen. Tyvmaur har fått sitt navn fordi de stjeler andre maur sine avkom." }, { "kode": "FA3-N-3087", "scientific_name": "Solenopsis saudiensis", "norwegian_name": "", "authority": "Sharaf & Aldawood, 2011", "taxon_id": 139719, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1211", "scientific_name": "Solidago canadensis", "norwegian_name": "kanadagullris", "authority": "L.", "taxon_id": 60776, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1762, "conclusion": "Kanadagullris vurderes til svært høy økologisk risiko, en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensiale og store negative økologiske effekter. Arten forekommer i meget store mengder, spesielt på Østlandet. Danner omfattende bestander og inntar ulike åpne naturtyper, som brakklagt eng og annen gressmark med mange truete arter, og utkonkurrere der hjemlige arter.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Strahlenkrone’. Navnet behandles som et synonym for ’Crown of Rays’ i Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) som ikke knytter kultivaren til noen bestemt art. Kultivaren har trolig bakgrunn i en eller flere av de tallrike nordamerikanske artene av gullris-slekta. Vi velger å omtale den under kanadagullris for enkelhets skyld. Et nettsted (https://www.baumschule-horstmann.de/shop/exec/product/697/15189/Goldrute-Strahlenkrone.html) angir denne kultivaren som mindre aggressiv enn kanadagullris, og erfaringene fra NMBU tyder på at den ikke sprer seg noe særlig (Eva Vike, pers. obs.). Samme nettsted angir imidlertid at den setter frø og at den sprer seg med utløpere. Vi har ikke nok konkret informasjon til å gjøre en ytterligere vurdering av denne. Erfaringer fra NMBU tilsier at kultivaren ‘Goldkind’ (som trolig hører til kanadagullris) sprer seg effektivt med frø på produksjonsarealer. ‘Goldkind’ markedsføres også med to varemerkenavn, GOLDEN BABY og BABY GOLD (Hoffmann 2010) som i praksis ofte skrives som kultivarnavn. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad denne og andre kultivarer av Solidago har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Kanadagullris Solidago canadensis er en 1,5 m høy flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og som har sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og er vindspredte. Arten kommer fra Nord-Amerika og ble tatt med til England i 1648 (Sunding 1989). Fra 1700-tallet er den blitt mye dyrket som prydplante i Europa, også i Norge. Arten er oftest registrert enten på ulike typer skrotemark (avfallsplasser, tomter og næringsarealer, tømmerlager, fortau- og gatekanter, vei- og jernbaneskråninger, åkerkanter, overgang innmark/skog osv.), eller i eng- og gressmark, fukteng o.l. I ett tilfelle er den belagt fra kalkrikt berg, men det er kjent mange slike forekomster (uten at de er belagt). Hvis den inngår i skog, er denne lysåpen." }, { "kode": "FA3-N-2059", "scientific_name": "Solidago gigantea serotina", "norwegian_name": "kjempegullris", "authority": "(Kuntze) McNeill", "taxon_id": 137848, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Kjempegullris vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en vesentlig endring fra forrige vurderingsrunde (i 2012) da arten ble vurdert til høg risiko. Endringen skyldes annen beregningsmåte for invasjonspotensialet, pluss at vi denne gangen ikke anser at mulige økologiske effekter overstiger terskelverdier i kriteriene.", "description": "Kjempegullris Solidago gigantea subsp. serotina er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø og har klonal vekst med krypende jordstengler. Fruktene har sveveapparat og spres med vind. Arten kom fra Nord-Amerika til Europa i 1758 og ble mye brukt som prydplante i Mellom-Europa på 1800-tallet. Den har trolig ikke vært mye brukt i Norge. Arten er funnet på skrotemark (avfallsplasser, veikanter, kantsoner) og på elvekanter. Fuktmark ved elver oppgis som viktig naturtype for forvillet kjempegullris i Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2861", "scientific_name": "Solidago ptarmicoides", "norwegian_name": "", "authority": "(Torr. & A.Gray) B.Boivin", "taxon_id": 146091, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2060", "scientific_name": "Solidago rugosa", "norwegian_name": "strigullris", "authority": "Mill.", "taxon_id": 137854, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1995, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-297", "scientific_name": "Solieria chordalis", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84996, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2061", "scientific_name": "Soliva sessilis", "norwegian_name": "plenborre", "authority": "Ruiz & Pav.", "taxon_id": 137864, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-96", "scientific_name": "Sonchus oleraceus", "norwegian_name": "haredylle", "authority": "L.", "taxon_id": 60790, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1898, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1447", "scientific_name": "Sorbaria sorbifolia", "norwegian_name": "rognspirea", "authority": "(L.) A.Braun", "taxon_id": 137872, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1922, "conclusion": "Rognspirea vurderes til svært høg økologisk risiko, et steg opp fra vurderingen til høg risiko i 2012. Årsaken til økningen er at arten er blitt tydelig mer hyppig (over 30 % av alle funn er gjort fra og med 2011, dvs. etter grunnlaget for 2012-vurderingen) og at de økologiske virkningene er blitt mer synlige, eksempelvis på flommark.", "description": "Rognspirea Sorbaria sorbifolia er en 1-2 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø, har klonal vekst med krypende jordstengler og kan danne omfattende kratt. Den kommer fra Sibir og Nordøst-Asia. Arten har vært dyrket som prydbusk siden 1800-tallet. Den er funnet i skrotemark (veikanter og -skråninger, avfallsplasser o.l.), men også i sanddyne, elvemæl, flommarksskog, åpen flommark, mys- og sumpskog, tørr furuskog, bergskorte, gjengroende eng m.m.En annen art av slekta, Sorbaria grandiflora fra Øst-Sibir, har nå langt på vei erstattet vanlig rognspirea som salgsvare og i bruk i anlegg (P.A. Pedersen, pers. medd.). Den oppgis av hagebruket å ha noe mindre omfang av rotskudd, som kan være et miljøproblem med vanlig rognspirea, men andre kilder (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?taxonid=253789&isprofile=0&) rapporterer at også denne arten setter mye rotskudd (\"root-suckers\") og dessuten formerer seg med frø. Det kan tenkes at det forvillete materialet som ligger til grunn for vurderingen av vanlig rognspirea her, omfatter begge artene. Materialet i herbariene er ikke revidert." }, { "kode": "FA3-N-2383", "scientific_name": "Sorbus austriaca", "norwegian_name": "østerriksk asal", "authority": "(Beck) Hedl.", "taxon_id": 137893, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2005, "conclusion": "Østerriksk asal vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Arten ble i forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert å ha potensielt høy risiko: dette skyldes at den fikk et høyere skår på spredningshastighet som er definert noe annerledes enn ekspansjonshastighet.", "description": "Østerriksk asal Sorbus austriaca er et middels stort tre med aseksuell frøformering og med saftige frukter (bærepler) som spres med fugl. Arten kommer fra fjellområder i Mellom-Europa og på Balkan. Den setter, i likhet med alpeasal S. mougeotii, rikelig med frukt og forvilles lett (Salvesen 2009). Den er en relativt ny art i handelen her i landet og ble importert på 1960-tallet som et alternativ til svensk asal S. intermedia (Grundt & Salvesen 2011). Den har først de senere årene blitt observert utenfor kultur." }, { "kode": "FA3-N-2384", "scientific_name": "Sorbus commixta", "norwegian_name": "korearogn", "authority": "Hedl.", "taxon_id": 85673, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2010, "conclusion": "Japanrogn vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Den er foreløpig dokumentert fra bare ett sted i landet, i Ho Bergen: Løvstakken.", "description": "Sorbus commixta, delvis omtalt som \"japanrogn\" og delvis som \"korearogn\", er innført til Norge som prydtre. Arten stammer fra Nordøst-Asia fra Japan og Korea nord til Kurilene. Den har seksuell frøformering. Fruktene er saftige bærepler som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1408", "scientific_name": "Sorbus intermedia", "norwegian_name": "svensk asal", "authority": "(Ehrh.) Pers.", "taxon_id": 137901, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1700, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1409", "scientific_name": "Sorbus koehneana", "norwegian_name": "hvitrogn", "authority": "C.K.Schneid.", "taxon_id": 63448, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1995, "conclusion": "Kvitrogn vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den er en mye plantet art i Norge, og fuglespredning med frø er registrert flere steder. Den er funnet i norsk natur spredt i 7 ulike fylker helt nord til Tr Harstad. Det er vanskelig å spå noe om hvilket potensiale denne har for videre spredning i Norge, men den er angitt å være både nøysom og relativt herdig, og den overvintrer både nordover til Tromsø og i kaldt innenlandsklima på Østlandet. Det kan godt være at denne arten kan spre seg ytterligere, men det er ingen grunn til å tro at den vil utgjøre noen signifikant økologisk trussel i norsk natur.", "description": "Kvitrogn Sorbus koehneana blir en 2-3 m høy busk (men kan stammes opp til å bli et lite tre) med svært findelte blad med flere, men smalere, småblader enn vår rogn. Arten har mange små hvite frukter og skiller seg derfor lett fra alle andre arter som finnes forvillet her i Norge. Den formen av kvitrogn som er i handelen hos oss ('Hvitrogn Ås' trolig tilhørende småarten S. frutescens: P.H. Salvesen, pers.comm.), formerer seg på apomiktisk vis med frø, og den tilhører en underserie med minst sju seksuelle og mer enn 20 apomiktiske arter som hovedsakelig kommer fra fjellene i sørlige og sentrale Asia (Salvesen 2009). Navnet koehneana brukes for en samleart som deles opp i flere apomikte småarter. Materialet som er solgt som prydtre i landet vårt tilhører antageligvis dels S. frutescens og dels S. eburnea." }, { "kode": "FA3-N-1410", "scientific_name": "Sorbus latifolia", "norwegian_name": "breiasal", "authority": "(Lam.) Pers.", "taxon_id": 63450, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1878, "conclusion": "Breiasal vurderes til lav økologisk risiko, utelukkende basert på et moderat invasjonspotensial. Det er ingen kjente eller antatte negative økologiske effekter knyttet til arten.", "description": "Breiasal Sorbus latifolia er et middels stort til stort tre (opp til 10 m) fra Sørvest- og vestre Mellom-Europa. Den er innført som prydtre, ofte i større parker. Breiasal har aseksuell frøsetting, noe som innebærer at et enkelt tre kan gi opphav til hele bestander. Fruktene er saftige bærepler som spres med fugl." }, { "kode": "FA3-N-1406", "scientific_name": "Sorbus mougeotii", "norwegian_name": "alpeasal", "authority": "Soy.-Will. & Godr.", "taxon_id": 63453, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1917, "conclusion": "Alpeasal vurderes å ha svært høy risiko på grunn av kombinasjonen av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter knyttet til fortrengning og tilstandsendring i naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone.", "description": "Alpeasal Sorbus mougeotii er en 5-8 meter høy busk eller tre, som formerer seg aseksuelt med frø (agamospermi, apomixis s. str.). Den kommer fra fjellområder i Sørvest- og Mellom-Europa. Arten er innført som prydtre nokså sent, trolig ikke før på 1960-tallet, men sporadiske plantninger av en annen form av arten er også dokumentert fra tidlig på 1900-tallet." }, { "kode": "FA3-N-2382", "scientific_name": "Sorbus zahlbruckneri", "norwegian_name": "", "authority": "C.K.Schneid.", "taxon_id": 85674, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2062", "scientific_name": "Sorghum bicolor", "norwegian_name": "durra", "authority": "(L.) Moench", "taxon_id": 137925, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1965, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2063", "scientific_name": "Sorghum halepense", "norwegian_name": "villdurra", "authority": "(L.) Pers.", "taxon_id": 137928, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3360", "scientific_name": "Spanioneura fonscolombii", "norwegian_name": "", "authority": "Foerster, 1848", "taxon_id": 141514, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3036", "scientific_name": "Spergula arvensis praevisa", "norwegian_name": "åkerbendel", "authority": "(N.W.Zinger) Asch. & Graebn.", "taxon_id": 137960, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2065", "scientific_name": "Spergularia platensis", "norwegian_name": "møllebendel", "authority": "(Cambess.) Fenzl", "taxon_id": 61543, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1405", "scientific_name": "Spergularia rubra", "norwegian_name": "tunbendel", "authority": "(L.) J.Presl & C.Presl", "taxon_id": 137980, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1778, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3100", "scientific_name": "Sphaceloma murrayae", "norwegian_name": "", "authority": "Grodz. & Jenkins", "taxon_id": 140791, "species_group": "Sopper", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Sphaceloma murrayae er vurdert til høy risiko basert på den negative effekten den har på vier. Soppen bør overvåkes ved import av Salix fra utlandet.", "description": "Denne sekksporsoppen forårsaker 1-2 mm store flekker, brune med gråaktig-hvit midtpunk, eller uregelmessige nekroser opp til 10 mm lange på bladen av Salix." }, { "kode": "FA3-N-1917", "scientific_name": "Sphaerococcus coronopifolius", "norwegian_name": "", "authority": "Stackhouse", "taxon_id": 66581, "species_group": "Alger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1993, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3116", "scientific_name": "Sphaeropsis sapinea", "norwegian_name": "", "authority": "(Fr.) Dyko & B. Sutton", "taxon_id": 140757, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Både klimaendringar og det faktum at soppen gjer relativt stor skade i Sverige, tilseier at dette er ein skadegjerar vi må ha fokus på framover. På grunnlag av data vi har så langt i Noreg er S. sapinea er vurdert til \"Lav risiko\" (LO).", "description": "Mikrosoppen Sphaeropsis sapinea er funne på ulike bartre i alle verdsdelar. Soppen er rapportert på artar innan bartreslektene furu (Pinus), edelgran (Abies), kranstre (Araucaria), seder (Cedrus), sypress (Chamaecyparis), ekte sypress (Cupressus), lerk (Larix), gran (Picea), douglas (Pseudotsuga) og tuja (Thuja). På infiserte småplanter vert siste års nåler fyrst gule, så brune og til slutt askegrå. Angrepne skot vert ofte krølla. Ved basis av nålene eller i kreftsår finn ein ofte sporehus (pyknidar). På større tre finn ein ofte pyknidar på 2 år gamle kongleskjell i tillegg til på brune nåler på årsskota. Soppen er til stades gjennom heile året på daude nåler, gamle konglar, bark og ved på infiserte tre eller på avfall som ligg på bakken. Sphaeropsis sapinea kan vera frøoverført (Talgø & Stensvand 2003, Butin 1995)." }, { "kode": "FA3-N-725", "scientific_name": "Spilostethus pandurus", "norwegian_name": "", "authority": "(Scopoli, 1763)", "taxon_id": 69453, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2066", "scientific_name": "Spinacia oleracea", "norwegian_name": "spinat", "authority": "L.", "taxon_id": 61398, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1925, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1404", "scientific_name": "Spiraea alba", "norwegian_name": "hvitspirea", "authority": "Du Roi", "taxon_id": 138015, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1917, "conclusion": "Kvitspirea vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensiale.", "description": "Kvitspirea Spiraea alba er en 0,5-1,5 m høy prydbusk. Den formerer seg med frø og rotskudd. Den kommer fra østlige deler av Nord-Amerika. Kvitspirea er trolig blitt brukt i norske hager siden 1800-tallet, men har neppe vært vanlig. Arten er rimelig hardfør.Kvitspirea Spiraea alba og breispirea S. latifolia er nært beslektet og regnes av mange forfattere som to underarter av én art. Materialet som ligger i databasene, er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir likevel trolig det samme." }, { "kode": "FA3-N-2600", "scientific_name": "Spiraea baldschuanica", "norwegian_name": "", "authority": "B.Fedtsch.", "taxon_id": 85752, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1991, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3037", "scientific_name": "Spiraea betulifolia", "norwegian_name": "bjørkebladspirea", "authority": "Pall.", "taxon_id": 105301, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2005, "conclusion": "'Bjørkebladspirea' vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til ingen kjent risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "'Bjørkebladspirea' Spiraea betulifolia en omlag 1 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Den er utbredt fra nordøstligste Asia (Chukotka) sør til Japan. Dersom forholdene ligger til rette (genetisk ulike planter i nærheten av hverandre) kan denne arten ekspandere raskt i Norge. Arten er mye brukt i hager og grøntanlegg, spesielt i nordlige og høyereliggende deler av landet." }, { "kode": "FA3-N-2601", "scientific_name": "Spiraea blumei", "norwegian_name": "", "authority": "G.Don", "taxon_id": 85753, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1979, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2602", "scientific_name": "Spiraea canescens", "norwegian_name": "", "authority": "D.Don", "taxon_id": 138018, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1403", "scientific_name": "Spiraea chamaedryfolia", "norwegian_name": "bjarkøyspirea", "authority": "L.", "taxon_id": 138019, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1904, "conclusion": "Bjarkøyspirea medfører låg økologisk risiko, med usikkerhet opp til potensielt høg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Bjarkøyspirea Spiraea chamaedryfolia er en 1,5-2 m høy busk fra Sørøst-Europa og Sentral- og Øst-Asia. Den har frøformering." }, { "kode": "FA3-N-1380", "scientific_name": "Spiraea douglasii", "norwegian_name": "douglasspirea", "authority": "Hook.", "taxon_id": 63469, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1918, "conclusion": "Douglasspirea vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet opp til låg risiko.", "description": "Douglasspirea Spiraea douglasii er en 1-2 m høy busk. Den kommer fra vestlige deler av Nord-Amerika. Den har frøformering og setter i tillegg store mengder rotskudd som sikrer effektiv klonal vekst." }, { "kode": "FA3-N-1347", "scientific_name": "Spiraea japonica", "norwegian_name": "japanspirea", "authority": "L.f.", "taxon_id": 63470, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1918, "conclusion": "Japanspirea vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til både potensielt høy og høy risiko) på grunn av et moderat (til høyt) invasjonspotensial i kombinasjon med ingen (med usikkerhet til liten) økologisk effekt. Endringen fra potensiell høg risiko ved forrige vurdering skyldes ny beregning av invasjonspotensiale i kombinasjon med at vi denne gangen velger usikkerhet opp til en liten økologisk effekt.", "description": "Japanspirea Spiraea japonica er en 1 m høy busk. Den kommer fra Øst-Asia (Japan, Kina og Korea). Den har effektiv frøformering og er den eneste Spiraea-arten der vi ofte finner frøplanter i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1345", "scientific_name": "Spiraea latifolia", "norwegian_name": "breispirea", "authority": "(Sol.) Borkh.", "taxon_id": 138022, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1996, "conclusion": "Breispirea vurderes å medføre låg økologisk risiko, men med usikkerhet til høg risiko, på grunn av av et moderat (til stort) invasjonspotensial i kombinasjon med en liten økologisk effekt. Dette er en endring fra potensiell høg risiko ved vurderingen i 2012, hovedsakelig fordi det er blitt mer av arten og spesielt i flommark der den vurderes å ha negativ økologisk effekt.", "description": "Breispirea Spiraea latifolia er en 1,5 m høy busk. Den kommer fra østlige Nord-Amerika. Den har frøformering og dessuten effektiv klonal vekst med jordstengler.Kvitspirea Spiraea alba og breispirea S. latifolia er nært beslektet og regnes av mange forfattere som to underarter av én art. Materialet som ligger i databasene er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir trolig likevel det samme." }, { "kode": "FA3-N-2067", "scientific_name": "Spiraea media", "norwegian_name": "karpatspirea", "authority": "Schmidt", "taxon_id": 63473, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1993, "conclusion": "Karpatspirea vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Karpatspirea Spiraea media er en ca. 1,5 m høy busk. Arten har frøformering og formerer seg også klonalt med rotskudd. Den er eurasiatisk med disjunkte arealer i Øst-Europa og Sibir - Øst-Asia. Arten er meget hardfør, en av de to spirea-artene som går lengst nord i verden, og den når Arktis i Sibir." }, { "kode": "FA3-N-3038", "scientific_name": "Spiraea nipponica", "norwegian_name": "nipponspirea", "authority": "Maxim.", "taxon_id": 105302, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1995, "conclusion": "Spiraea nipponica vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Spirea-arten Spiraea nipponica er en 1,5-2 m høy busk fra Japan. Den har frøformering og noe klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-1300", "scientific_name": "Spiraea salicifolia", "norwegian_name": "hekkspirea", "authority": "L.", "taxon_id": 63476, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1850, "conclusion": "Hekkspirea vurderes å medføre høg økologisk risiko (med usikkerhet til låg risiko) på grunn kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial (med usikkerhet til moderat) og en liten økologisk effekt. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble den vurdert til låg risiko: den negative økologiske effekten ble ikke vurdert til å være utslagsgivende da.", "description": "Hekkspirea Spiraea salicifolia er en 1,5-2 m høy busk fra Øst-Europa og Nord-Asia. Den har frøformering og sterk klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-2068", "scientific_name": "Spiraea tomentosa", "norwegian_name": "filtspirea", "authority": "L.", "taxon_id": 63477, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1997, "conclusion": "Filtspirea vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Filtspirea Spiraea tomentosa er en vel 1 m høy busk. Den kommer fra østlige Nord-Amerika, nord til inn i boreal sone. Arten har frøformering og klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-2069", "scientific_name": "Spiraea trilobata", "norwegian_name": "sibirspirea", "authority": "L.", "taxon_id": 84881, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2004, "conclusion": "Spiraea trilobata vurderes inntil videre til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Spirea-arten Spiraea trilobata er en 0,5-1 m høy busk. Den kommer fra Sør-Sibir, Mongolia og Kina. Den formerer seg med frø og også klonalt med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-2070", "scientific_name": "Spiraea veitchii", "norwegian_name": "bukettspirea", "authority": "Hemsl.", "taxon_id": 63479, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1260", "scientific_name": "Spiraea ×arguta", "norwegian_name": "brudespirea", "authority": "Zabel", "taxon_id": 137992, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1942, "conclusion": "Brudespirea vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dersom det er en betydelig andel feilbestemmelser i det innsamlete herbariematerialet, kan dette gjøre at arten må beregnes med et mindre invasjonspotensial, men den vil bli i samme risikokategori.", "description": "Brudespirea Spiraea x arguta er en 1-2 m høy prydbusk. Den er frøsteril, men kan formere seg litt med skudd som rotslår og rotskudd. Den er en hagehybrid mellom de to kinesiske artene S. multiflora og S. thunbergii.Det er sannsynlig at det forvillete materialet er heterogent og at en betydelig del av det kan høre til S. x cinerea 'Grefsheim', den kultivaren som for tida omsettes som 'brudespirea'. Herbariematerialet er ikke blitt revidert med tanke på dette." }, { "kode": "FA3-N-1299", "scientific_name": "Spiraea ×billardii", "norwegian_name": "klasespirea", "authority": "Hérincq", "taxon_id": 137998, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1893, "conclusion": "Klasespirea vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn et stort invasjonspotensial og middels store negative økologiske effekter. Dette er en markert endring fra forrige vurderingsrunde i 2012, da arten ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes svært mange nye funn siden forrige vurdering og at vi har observert hvor ekspansiv arten begynner å bli på flommark.", "description": "Klasespirea Spiraea xbillardii er en 1,5-2 m høy prydbusk, en hagehybrid mellom den østamerikanske kvitspirea S. alba og den vestamerikanske douglasspirea S. douglasii. Den setter ikke frø, men har omfattende klonal vekst med rotskudd som danner store kratt." }, { "kode": "FA3-N-1259", "scientific_name": "Spiraea ×bumalda", "norwegian_name": "rosespirea", "authority": "Burv.", "taxon_id": 138000, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1204", "scientific_name": "Spiraea ×cinerea", "norwegian_name": "gråspirea", "authority": "Zabel", "taxon_id": 160901, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1989, "conclusion": "Gråspirea vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Sjøl om en del av materialet som foreløpig er registrert som brudespires, skulle høre til gråspirea, påvirker dette neppe risikokategorien. Estimert forekomstareal måtte nesten tidobles (fra 240 til over 2000 km2) før arten landet i en annen risikokategori.", "description": "Gråspirea Spiraea x cinerea er en vel 1 m høy prydbusk som er fremstilt ved hybridisering mellom den sørøsteuropeisk-sentralasiatiske S. hypericifolia og den nordøstitalienske-slovenske S. cana. Den er frøsteril og setter heller ikke mye rotskudd.Det er sannsynlig at det forvillete materialet som er ført til brudespirea S. x arguta er heterogent og at en betydelig del av det kan høre til S. x cinerea 'Grefsheim', den kultivaren som for tida omsettes som 'brudespirea'. Herbariematerialet er ikke blitt revidert med tanke på dette." }, { "kode": "FA3-N-1203", "scientific_name": "Spiraea ×macrothyrsa", "norwegian_name": "storspirea", "authority": "Dippel", "taxon_id": 138004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1964, "conclusion": "Storspirea vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial og en moderat økologisk effekt. Dette er en stor endring fra vurderingen i 2012, der den ble vurdert til potensielt høg risiko (og uten økologisk effekt). Årsaken er at halvparten av funnene i norsk natur er gjort siden forrige vurdering, og vi har observert de ekspanderende bestander på flommark. Vi vurderer også den store utbredelsen arten har fått i Danmark og Sør-Sverige (Hartvig 2015, GBIF). Reduksjon på invasjonspotensial-aksen skyldes muligens endrede beregningsmåter eller kanskje også at invasjonspotensialet ble overvurdert ut fra de data som forelå ved forrige vurderingsrunde.", "description": "Storspirea Spiraea ×macrothyrsa er en prydbusk fremkommet ved hybridisering mellom den vestlig nordamerikanske douglasspirea S. douglasii og den østlig nordamerikanske breispirea S. latifolia. Foreldreartene er godt herdige i Sør-Norge, og storspirea burde derfor også være det. Hagehybriden er frøsteril, men har omfattende klonal vekst med rotskudd som danner svære kratt." }, { "kode": "FA3-N-2347", "scientific_name": "Spiraea ×pseudosalicifolia", "norwegian_name": "", "authority": "Silverside", "taxon_id": 138007, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2008, "conclusion": "Spiraea x pseudosalicifolia vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Spirea-hybridarten Spiraea x pseudosalicifolia er en hagehybrid mellom douglasspirea S. douglasii fra vestlige Nord-Amerika og hekkspirea S. salicifolia fra Øst-Europa og Sibir. Den er en busk, frøsteril, men med sterk klonal vekst med rotskudd." }, { "kode": "FA3-N-1186", "scientific_name": "Spiraea ×rosalba", "norwegian_name": "purpurspirea", "authority": "Dippel", "taxon_id": 138009, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1879, "conclusion": "Purpurspirea vurderes til svært høg risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og moderate negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av sårbare arter på flommark. Arten ble vurdert til høy risiko i Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012 av samme grunn, med unntak av at den negative økologiske effekten ble vurdert å påvirke stedegne arter generelt og ikke sårbare arter.", "description": "Purpurspirea Spiraea × rosalba er en 1-2 m høy busk. Den er en steril hagehybrid (produserer ikke frø) med utgangspunkt i den nordamerikanske hvitspirea S. alba og den eurasiatiske hekkspirea S. salicifolia. Den har sterk klonal vekst med rotskudd, og kvister og deler av rotsystemet formerer planten.Purpurspirea Spiraea x rosalba og bleikspirea S. x rubella har hver sin art/rase av kvitspirea-gruppen S. alba s. lat. som den ene av foreldrene (og hekkspirea S. salicifolia som den andre). De kan være vanskelige å skille. Materialet som ligger i databasene, er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir trolig likevel det samme." }, { "kode": "FA3-N-1174", "scientific_name": "Spiraea ×rubella", "norwegian_name": "bleikspirea", "authority": "Dippel", "taxon_id": 138011, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1873, "conclusion": "Bleikspirea vurderes til svært høg risiko på grunn et stort invasjonspotensial og moderate negative økologiske effekter knyttet til fortrengning av sårbare arter på flommark. Arten ble vurdert til høy risiko i Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012 av samme grunn bortsett fra at det kun ble regnet med en effekt generelt på stedegne arter slik at effekten ble estimert som liten (ikke middels).", "description": "Bleikspirea Spiraea ×rubella er en ca. 1,5 m høy busk. Det er en steril hagehybrid med utgangspunkt i nordamerikansk breispirea S. latifolia og eurasiatisk hekkspirea S. salicifolia.Purpurspirea Spiraea x rosalba og bleikspirea S. x rubella har hver sin art/rase av kvitspirea-gruppen S. alba s. lat. som den ene av foreldrene (og hekkspirea S. salicifolia som den andre). De kan være vanskelige å skille. Materialet som ligger i databasene er ikke godt revidert, og noen opplysninger ligger trolig på feil art. Det generelle bildet blir trolig likevel det samme." }, { "kode": "FA3-N-1134", "scientific_name": "Spiraea ×vanhouttei", "norwegian_name": "gentspirea", "authority": "(Briot) Carrière", "taxon_id": 138013, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1945, "conclusion": "Gentspirea vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med en liten økologisk effekt.", "description": "Gentspirea Spiraea x vanhouttei er en 1,5-2 m høy busk. Den er en steril hagehybrid mellom de to østasiatiske artene S. cantoniensis og S. trilobata." }, { "kode": "FA3-N-3319", "scientific_name": "Spodoptera littoralis", "norwegian_name": "bomullssteppefly", "authority": "", "taxon_id": 95254, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3326", "scientific_name": "Spodoptera litura", "norwegian_name": "", "authority": "(Fabricius, 1775)", "taxon_id": 141436, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-545", "scientific_name": "Stachys annua", "norwegian_name": "orientsvinerot", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 62329, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1881, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-546", "scientific_name": "Stachys arvensis", "norwegian_name": "småsvinerot", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 62330, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1842, "conclusion": "Småsvinerot medfører ingen kjent økologisk risiko i Norge. Arten har periodevis hatt semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men er ikke kjent å ha det i dag (2016). Vi har likevel valgt å vurdere den som fremmed art i Norge.", "description": "Småsvinerot Stachys arvensis er en nokså småvokst, ettårig art med frøreproduksjon. Den er knyttet til ulike typer skrotemark og til åkrer og grønnsakhager med åpen jord. Det er uvisst om den er til stede i dag: siste funn i Norge er i 1995." }, { "kode": "FA3-N-547", "scientific_name": "Stachys byzantina", "norwegian_name": "lammeøre", "authority": "K.Koch", "taxon_id": 138030, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1913, "conclusion": "Lammeøre medfører låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble ikke arten risikovurdert fordi den var antatt å være for varmekrevende for reproduksjon. Det er den trolig fortsatt, men vi har denne gangen valgt å risikovurdere den fordi den sprer seg med lokal klonal vekst etter hageutkast.", "description": "Lammeøre Stachys byzantina er med flerårig art med klonal vekst med jordstengler og potensial for frøreproduksjon. Frøreproduksjon er foreløpig ikke rapportert fra Norge. Den kommer fra Vest-Asia og Krim, og kan være for varmekrevende til å reprodusere med frø i Norge. Den danner imidlertid lokale kloner etter utkast fra hager." }, { "kode": "FA3-N-548", "scientific_name": "Stachys cretica salviifolia", "norwegian_name": "salviesvinerot", "authority": "(Ten.) Rech.f.", "taxon_id": 138031, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1898, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-549", "scientific_name": "Stachys germanica", "norwegian_name": "kranssvinerot", "authority": "L.", "taxon_id": 62334, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1974, "conclusion": "Kranssvinerot vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kranssvinerot Stachys germanica er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia, særlig i Middelhavsområdet. Den har frøformering og noe klonal vekst, men frøsettingen i Norge synes å være meget begrenset, dersom den forekommer. Arten vokser i et lite område, på veikanter og grunnlende på skrenter på kalkgrunn." }, { "kode": "FA3-N-551", "scientific_name": "Stachys menthifolia", "norwegian_name": "myntesvinerot", "authority": "Vis.", "taxon_id": 62336, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1968, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-553", "scientific_name": "Stachys recta", "norwegian_name": "legesvinerot", "authority": "L.", "taxon_id": 138035, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1901, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3224", "scientific_name": "Steatoda triangulosa", "norwegian_name": "", "authority": "(Walckenaer, 1802)", "taxon_id": 91198, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2229", "scientific_name": "Stegobium paniceum", "norwegian_name": "brødbille", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 6172, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-20", "scientific_name": "Stellaria graminea", "norwegian_name": "grasstjerneblom", "authority": "L.", "taxon_id": 61554, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-3", "scientific_name": "Stellaria media", "norwegian_name": "vassarve", "authority": "(L.) Vill.", "taxon_id": 138066, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1898, "conclusion": "Vassarve vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er funnet mange ganger og på mange steder på Svalbard. Den er observert flere ganger med blomster og med modne frø. Den er hardfør, reproduserer høyt til fjells i Norge og nord for arktisk grensa i Finnmark. Vi forventer at den kan danne reproduserende bestand på Svalbard med en forholdsvis liten temperaturøkning, og vi forventer også at den kan gå ut i mindre påvirket vegetasjon (fuglefjell-enger). Vi vurderer imidlertid ikke arten som truende mot stedegne arter eller naturtyper.", "description": "Vassarve Stellaria media er en ettårig art helt avhengig av frøformering. Arten har rask utvikling og kan nå fram til modne frø i løpet av meget få uker. Frøene henger fast i hva som helst, og arten er dermed blitt ett av de mest kosmopolittiske av alle ugras. Den forekommer foreløpig bare på skrotemark (sterkt endret fastmark) på Svalbard." }, { "kode": "FA3-N-3044", "scientific_name": "Stenhomalus taiwanus", "norwegian_name": "", "authority": "Matsushita, 1933", "taxon_id": 139762, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-726", "scientific_name": "Stenidiocerus poecilus", "norwegian_name": "", "authority": "(Herrich-Schäffer, 1835)", "taxon_id": 70122, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1800, "conclusion": "Stenidiocerus poecilus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra. Utbredelsen av arten er avhengig av utbredelsen til svartpoppel Populus nigra. Ingen økologisk effekt på naturlige systemer er kjent. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Stenidiocerus poecilus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra." }, { "kode": "FA3-N-1817", "scientific_name": "Stenotaphrum secundatum", "norwegian_name": "bøffelgras", "authority": "(Walter) Kuntze", "taxon_id": 138080, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2076", "scientific_name": "Stephanitis takeyai", "norwegian_name": "", "authority": "Drake & Maa, 1955", "taxon_id": 85506, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-974", "scientific_name": "Stigmatogaster subterraneus", "norwegian_name": "hagejordkryper", "authority": "(Shaw, 1794)", "taxon_id": 31556, "species_group": "Mangefotinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 30.05, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-756", "scientific_name": "Stomoxys calcitrans", "norwegian_name": "vanlig stikkflue", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 24237, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1819", "scientific_name": "Stratiotes aloides", "norwegian_name": "vassaloe", "authority": "L.", "taxon_id": 59301, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "Før 1772", "conclusion": "Vassaloë utgjør en potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet både til låg og til høg risiko, hovedsakelig på grunn av økologiske effekter, men også med mulighet for en viss økning i invasjonspotensial. Arten er vanlig (som hjemlig) i søndre og midtre deler av Sverige og nord til Nord-Finland, hvor den vokser på grunt vann i næringsrike innsjøer. Vi antar derfor at den kan ha gode vekstvilkår i store deler av Norge, men at problemvekst bare vil kunne forekomme i næringsrike små og grunne vannforekomster, ev. grunne og vindbeskyttede områder i større innsjøer (Bloemendaal & Roelofs 1988, ref. i Mulderji 2006). Vassaloë er sjelden, men regnes som invasiv i Irland (Reynolds 2002).Vassaloë skiller ut allelopatiske forbindelser som virker negativt på planteplankton i innsjøer (Mulderij 2006). Konkurranse om næringsstoffer er sannsynligvis også en årsak til endringer i biomasse og artssammensetning av planteplankton i nærheten av vassaloë (Mulderij et al. 2009). I områder med massebestander regner vi med at den vil ha negativ innvirkning også på andre vannplanter (jfr. Elodea canadensis), men dette er lite undersøkt.Arten er forholdsvis vanlig i hagedammer i Østfold (Båtvik, pers.med.). Dammene i Østfold der den er utsatt, er sannsynligvis næringsrike, men kalsium-innholdet har vi ingen opplysninger om. De mest aktuelle spredningsvektorene i Norge antas å være vann (følger vassdraget nedstrøms) eller fugl, eventuelt direkte utplanting. Dammene i Østfold antas å være uten kontakt med nærlig­gende vassdrag. Hvorvidt de besøkes av trekkende fugler er ikke kjent. Imidlertid er det ikke registrert spredning herfra. Arten er ikke listet i Fosså (2010) da det er lite import av arten innenfor zoobransjen: det antas at det meste skjer gjennom hageplantebransjen.", "description": "Vassaloë Stratoides aloides er en flerårig vannplante. Den er en stor, frittflytende plante som synker ned til bunnen på høsten. Her overlever den som grønn plante eller som vinterknopper (turioner: Cook & Urmi-König 1983). I Norden finnes stort sett bare hunnplanter. Planten spres derfor i hovedsak vegetativt, ved turioner eller utløpere (små rosetter som rives løs fra morplanten: Kornatowski 1979, Smolders et al. 1995). Rosettene er forholdsvis store, og vi antar at fuglespredning av disse er ute­lukket, det samme gjelder spredning ved flytting av båter og fiskeredskap (jfr. spredning av vasspest). Imidlertid kan det tenkes at turionene kan spres med fugl. Det er vist at turioner fra andre vannplanter, f.eks. busttjønnaks Stuckenia pectinata, er spiredyktige etter å ha passert fuglemagen (Santamaria et al. 2002). På grunn av vegetativ formering vil spredning nedover vassdragene være effektivt." }, { "kode": "FA3-N-1199", "scientific_name": "Streptopelia roseogrisea risoria", "norwegian_name": "latterdue", "authority": "", "taxon_id": 3939, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1950, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1200", "scientific_name": "Streptopelia senegalensis", "norwegian_name": "palmedue", "authority": "(Linnaeus, 1766)", "taxon_id": 3940, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2489", "scientific_name": "Stricticollis tobias", "norwegian_name": "", "authority": "(Marseul, 1879)", "taxon_id": 9283, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Stricticollis tobias vil trolig etablere seg over store deler av Norge i nær framtid. Ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Stricticollis tobias er en sandbille (Anthicidae) som har spredt seg mye i Europa etter 1950. Arten er vidt utbredt både i Asia og Nord-Amerika. Knyttet til nedbrytning organisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-1673", "scientific_name": "Strobilomyia infrequens", "norwegian_name": "", "authority": "(Ackland, 1965)", "taxon_id": 23722, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "I Norge finnes lerk så og si bare kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia infrequens er vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Strobilomyia infrequens tilhører familien pollenfluer (Anthomyiidae). Det er en mellomstor mørk flue, ca. 5 mm lang. Fluen legger sine egg på kongler av ulike arter og hybrider av lerk, bl.a. Larix decidua, L. sibirica, og L. gmelini. Larven utvikler seg inne i konglen, og ødelegger frøutviklingen. Arten regnes i deler av Europa som et viktig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten forekommer i dag i Frankrike, Italia, Sveits, Belgia, Storbritannia, Danmark, Finland, Russland (inkl. Sibir) og Kina (Fauna Europaea 2017: Michelsen 1988)." }, { "kode": "FA3-N-1674", "scientific_name": "Strobilomyia laricicola", "norwegian_name": "lerkekongleflue", "authority": "(Karl, 1928)", "taxon_id": 23723, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "I Norge finnes lerk kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia laricicola er vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Strobilomyia laricicola er en liten mørk flue på størrelse med en husflue. Fluen legger sine egg på kongler av ulike arter av lerk (Larix decidua, L. sibirica, L. gmelini, L. olgensis og L. kaempferi). Larven utvikler seg inne i konglen, og ødelegger følgelig frøutviklingen. Arten regnes som et betydelig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten har sin opprinnelse i Alpene, men forekommer i dag i Belgia, Storbritannia, Nederland og Danmark (Skuhrava et al. 2010), Finland, Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike, Tsjekkia og Ungarn (Fauna Europaea 2017). Arten synes å foretrekke noe høyereliggende og kjøligere områder enn de to nærstående artene S. melania og S. infrequens som også er skadegjørere på eik." }, { "kode": "FA3-N-1675", "scientific_name": "Strobilomyia melania", "norwegian_name": "", "authority": "(Ackland, 1965)", "taxon_id": 23724, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "I Norge finnes europalerk kun i beplantninger, og faren for at arten skal etablere seg med faste populasjoner i Norge anses som begrenset. Strobilomyia melania er derfor vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Strobilomyia melania Ackland, 1965, er en gråaktig, ca. 5-6 mm lang flue i familien pollenfluer (Anthomyiidae). Fluen legger sine egg på kongler av europalerk (Larix decidua), og larvene utvikler seg inne i konglen, og ødelegger frøutviklingen. Arten regnes i Frankrike som et betydelig skadedyr i beplantninger med lerk. Arten har sin opprinnelse i Alpene, men forekommer i dag i Storbritannia, Danmark, Tyskland, Polen, Tsjekkia, Sveits, Frankrike og Italia." }, { "kode": "FA3-N-2401", "scientific_name": "Stromatinia cepivora", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85009, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1950, "conclusion": "Stromatinia cepivora er utbredt i alle norske distrikter med dyrking av kepaløk og purre. Allium ursinum og flere andre Allium arter er også mottakelige. Derfor utgjør S. cepivora en potensiell trussel for viltvoksende Allium arter i Norge.", "description": "Stromatinia cepivora kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Soppen er nå spredt il alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. Utbredelsen er basert på funn av S. cepivora i norsk løkproduksjon. Det finnes ikke opplysninger om utbredelsen av soppen på viltvoksende Allium spp." }, { "kode": "FA3-N-1132", "scientific_name": "Stromatinia gladioli", "norwegian_name": "", "authority": "(Drayton) Whetzel", "taxon_id": 44033, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1942, "conclusion": "Stromatinia gladioli er en Sør-Afrikansk sopp som er under spredning i Europa. Den har betydelig skadepotensiale på løker, vurderes likevel til lav risiko for norsk natur.", "description": "Stromatinia gladioli (Drayton) Whetzel ble først beskrevet i USA i 1934. Det er sannsynlig at soppen har sitt opphav i i Sør-Afrika og har trolig kommet til Europa med import av Gladiolus løk for planting. Slekten Gladiolus har sitt gensenter i Sør-Afrika. Artene i slekten i dag er resultatet av foredling i Europa og Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-3237", "scientific_name": "Stromatium auratum", "norwegian_name": "", "authority": "(Böber, 1973)", "taxon_id": 141275, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2674", "scientific_name": "Strongyloides stercoralis", "norwegian_name": "", "authority": "(Bavay, 1876)", "taxon_id": 85784, "species_group": "Rundormer", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2009, "conclusion": "Parasitten vurderes å ha lav risiko (LO)", "description": "Strongyloides stercoralis er en tarmnematode hos hundedyr. Stammer av denne parasitten kan imidlertid også etablere seg hos mennesker og andre primater. Voksne hunner lever i slimhinnen i tynntarmen hos hundedyr og legger egg der. Eggene klekkes og larvene vandrer ut i tarmlumen. Herfra kan larvene gå inn i to ulike livsløp. Endel larver vil gi autoinfeksjon. De vil da bore seg gjennom slimhinnen eller huden rundt anus og inn i et blodkar, for så å blir ført til lungene, bore seg ut i alveolene, hostes opp og svelges ned til tarmen, hvor de etablerer seg som voksne hunner. Alternativt vil larvene føres ut med avføringen og etablere seg som frittlevende nematoder i jord. Som frittlevende vil S. stercoralis ha kjønnet formering. Larvene vil infisere nye verter ved å bore seg inn gjennom huden eller ved at de svelges. Både larvevandringene i lungene og gjennom huden kan gi symptomer eller kliniske tegn, men mest alvorlig sykdom sees som følge av at hunnene borer seg inn i tarmslimhinnen ved basis av villi. Siden menneske også er vert for parasitten, finnes det også en mulighet for introduksjon og videre spredning via mennesker. Liten til moderat klinisk betydning hos hund, men gir av og til diaré hos valper" }, { "kode": "FA3-N-2606", "scientific_name": "Stropharia rugosoannulata", "norwegian_name": "rødbrun kragesopp", "authority": "Murrill", "taxon_id": 38148, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1980, "conclusion": "Rødbrun kragesopp Stropharia rugosoannulata er trolig innført til barkfyllinger, komposthauger ol. og kan derfra spre seg til forstyrret kulturmark. Spredningshastigheten vurderes som lav, men arten er trolig kommet for å bli (stor usikkerhet omkring hypighet og spredning, og forutsetter at flis/bark fortsatt vil bli importert). Den økologiske effekten vurderes som (svært) liten, og arten havner i kategori lav risiko.", "description": "Rødbrun kragesopp Stropharia rugosoannulata er en saprotrof sopp som opptrer på forstyrret kulturmark, som komposthauger, strå/halmballer og flis/barkfyllinger. Arten dyrkes en del (og da gjerne på strå)." }, { "kode": "FA3-N-3057", "scientific_name": "Strumigenys membranifera", "norwegian_name": "", "authority": "Emery, 1869", "taxon_id": 139767, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3088", "scientific_name": "Strumigenys rogeri", "norwegian_name": "", "authority": "Emery, 1890", "taxon_id": 113544, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1502", "scientific_name": "Sturmia bella", "norwegian_name": "", "authority": "(Meigen, 1824)", "taxon_id": 25024, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Snyltefluen Sturmia bella er utbredt i Europa, og synes å være i ekspansjon. Etablering i Norge er ikke usannsynlig, men kalde vintre vil kunne være en begrensende faktor. Dersom arten etablerer seg, vil den parasittere på ulike arter av dagsommerfugler, men vi vet lite om hvilken effekt dette vil ha på sommerfuglbestandene. Sturmia bella vurderes til \"lav risiko\".", "description": "Sturmia bella (Meigen, 1824) er en relativt stor flue, 6-7 mm lang, og med sjatteringer i grått og svart. Den tilhører familiien snyltefluer (Tachinidae). Hunnen legger sine egg i ulike arter i sommerfuglfamilien takkvinger (Nymphalidae). Arten er vanlig over store deler av Mellom- og Sør-Europa, og i Norden relativt nylig påvist i Sverige og Finland." }, { "kode": "FA3-N-2651", "scientific_name": "Styela clava", "norwegian_name": "lærsekkdyr", "authority": "Herdman, 1881", "taxon_id": 78584, "species_group": "Kappedyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1990, "conclusion": "S. clava er godt etablert langs strekningen Agder-Hordaland, og har potensiale for videre spredning. Ut fra artens moderate invasjonspotensial og liten økologisk effekt, er S. clava vurdert til kategorien \"Lav risiko\". . Ved tidligere vurdering av S. clava i Norge (Gerderaas 2012) har arten blitt karakterisert til 'høy risiko' begrunnet ut fra at arten kan påvirke stedegne arter lokalt i rommet (delkategori 3 for økologisk effekt). Ved foreliggende risikovurdering, hvor det må være kjent effekter på truede arter eller lokal fortrengning av stedlige arter for kategori 3, blir artens risiko vurdert til lavere kategori.", "description": "Styela clava er et solitært sekkdyr, som ofte danner tette bevoksninger. Arten forekommer på hardbunn og alle slags kunstig substrat fra nederst i fjæresonen til omkring 40 m dyp. Arten ser ut til å foretrekke bratt (loddrett eller overheng) helning på sustratet. S. clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. I Europa ble den først oppdaget i 1953 ved Plymouth i syd-England. Det er sannsynlig at den ble transportert med hjemvendte britiske krigsfartøy etter avslutning av Koreakrigen i 1951. Arten har siden spredt seg videre i britiske farvann og ble i 1972 påvist i Irland. I Frankrike ble den funnet i 1970 og i Nederland 1974. Det foreligger rapport om funn fra Limfjorden i Danmark omkring 1980. I senere år har arten spredt seg svært fort og har nå en utbredelse langs hele den vest-Europeiske kysten fra Portugal til Danmark og Norge." }, { "kode": "FA3-N-3181", "scientific_name": "Styrax americanus", "norwegian_name": "", "authority": "Lam.", "taxon_id": 140848, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2637", "scientific_name": "Suillus amabilis", "norwegian_name": "", "authority": "(Peck) Singer", "taxon_id": 38879, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "ingen", "conclusion": "Suillus amabilis er med vertstreet douglasgran under relativt omfattende spredning i Europa, og en etablering i Norge vurderes derfor som sannsynlig. Arten vurderes derfor som en dørstokkart.", "description": "Suillus amabilis (=S. lakei) er en vanlig art knyttet til douglasgran (mykorrhiza) i vestlige Nord-Amerika, og innført til Europa med vertsplanten. Suillus amabilis synes å være relativt vidt spredd i douglasgran-plantasjer i Sør- og Mellom-Europa (kjent fra Bosnia, Bulgaria, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Tyskland og Storbritannia) og er kjent fra én planting i Danmark. Douglasgran er plantet mange steder langs kysten i Norge, og er stedvis forvillet/naturalisert, og det er derfor sannsynlig at S. amabilis også vil kunne etablere seg i spredningsområdene i Norge. Bestander med douglasgran (plantet eller forvillet) er forøvrig svært lite mykologisk kartlagt i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2638", "scientific_name": "Suillus asiaticus", "norwegian_name": "", "authority": "(Singer) Kretzer & T. D. Bruns", "taxon_id": 38880, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "ingen", "conclusion": "Med de omfattende forekomstene vi nå har av lerk i Norge (plantinger og forvillete/naturaliserte bestand) og Sverige, er det sannsynlig at Suillus asiaticus gradvis vil spre seg vestover. Den vurderes derfor som en dørstokkart.", "description": "Suillus asiaticus er knyttet til lerk, trolig mest til sibirsk lerk (mykorrhiza), med forekomster i Russland og østre deler av Finland." }, { "kode": "FA3-N-2618", "scientific_name": "Suillus cavipes", "norwegian_name": "hulrørsopp", "authority": "(Opat.) A. H. Sm. & Thiers", "taxon_id": 38884, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Med forekomster i produksjonsarealer for lerk, vurderes hulrørsopp (Suillus = Boletinus cavipes) å ha en svært liten økologisk effekt. Med et moderat invasjonspotensiale, vurderes arten samlet sett å havne i lav risiko.", "description": "Hulrørsopp (Suillus = Boletinus cavipes) er en mykorrhizasopp som er knyttet strengt til lerk (som er fremmedart i spredning), og hjemmehørende i Sør- og Mellom-Europa. Den er i Rogaland-Vest-Agder lokalt ikke sjelden i hager/parker/plantasjer der europeisk lerk har vært plantet som prydtre, men den er ennå ikke funnet med sikkerhet der lerk er forvillet/naturalisert i utmark." }, { "kode": "FA3-N-687", "scientific_name": "Suillus grevillei", "norwegian_name": "lerkesopp", "authority": "(Klotzsch : Fr.) Singer", "taxon_id": 38890, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1886, "conclusion": "Lerkesopp (Suillus grevillei) er en vanlig art som følger lerka overalt. Vurderes å være en art med stort invasjonspotensiale, på linje med vurderingen av vertstreet (europalerk), men havner på lav risiko pga. anslått liten (/moderat) økologisk effekt..", "description": "Lerkesopp (Suillus grevillei) er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom-Europa med europalerk." }, { "kode": "FA3-N-2639", "scientific_name": "Suillus ochraceoroseus", "norwegian_name": "", "authority": "(Snell) Singer", "taxon_id": 90473, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "ingen", "conclusion": "Sjansene for at Suillus ochraceoroseus skal dukke opp og spre seg med lerk i Norge ansees for liten pga. lite import av lerk fra Nord-Amerika. Hvis arten etablerer seg i Finland, er det imidlertid en større sannsynlighet for spredning derfra, og vi har derfor kategorisert denne som en dørstokkart, på linje med andre Suillus arter som opptrer under plantede, innførte treslag i Norden.", "description": "Suillus ochraceoroseus er en iøynefallende, amerikansk rørsoppart som er knyttet til lerk (Larix spp.: mykorrhiza). Det finnes én kjent introduksjon i Europa (ett funn i Finland)." }, { "kode": "FA3-N-2630", "scientific_name": "Suillus placidus", "norwegian_name": "elfenbenskusopp", "authority": "(Bonord.) Singer", "taxon_id": 38897, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1990, "conclusion": "Elfenbenskusopp (Suillus placidus) vurderes å ha et vsst invasjonspotensiale knyttet til innføring og utplanting av cembra/sibirfuru-planter, men liten økologisk risiko. Samlet sett vurderes arten å ha lav risiko.", "description": "Elfenbenskusopp (Suillus placidus) er knyttet til femnålete furuarter (mykorrhiza), og har i Europa en naturlig utbredelse knyttet til Pinus cembra i Alpene-Karpatene (i Asia under P. sibirica). Arten opptrer sjelden/meget sjelden i plantasjer av femnålete furuarter i hele Nord-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2640", "scientific_name": "Suillus plorans", "norwegian_name": "", "authority": "(Rolland) Kuntze", "taxon_id": 38898, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "ingen", "conclusion": "Suillus plorans er ennå ikke funnet i Norge. Med omfattende plantasjer og økende grad av spredning/forvilling av Pinus cembra i Norge, er sjansene økende for at også denne følgearten vil etablere seg. Det er imidlertid mangel på soppundersøkelser i norske Pinus cembra-forekomster. Denne vurderes som en dørstokkart.", "description": "Suillus plorans likner på sandsopp, men er knyttet til femnålete furuarter, i hovedsak Pinus cembra i Alpene-Karpatene. Arten er foreløpig ikke funnet i P. cembra innplantinger i Norden, men rapportert fra to plantasjer med en annen femnålet furu art (P. wallichiana) i Danmark." }, { "kode": "FA3-N-2641", "scientific_name": "Suillus tridentinus", "norwegian_name": "", "authority": "(Bres.) Singer", "taxon_id": 38903, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "ingen", "conclusion": "Det er en viss sannsynlighet for at \"oransje lerkesopp\" Suillus tridentinus e vil kunne etablere seg også i Norge: i plantasjer og dernest forvillete forekomster av lerk. Denne vurderes foreløpig som en dørstokkart.", "description": "\"Oransje lerkesopp\" Suillus tridentinus er knyttet til lerk (mykorrhiza), helt eller i hovedsak til europeisk lerk, og arten er vidt utbredt innenfor lerkeskogenes naturlige utbredelsesområde i montane deler av Sør- og Mellom-Europa. I Norden er arten så langt bare rapportert fra en lerkeplantasje i Danmark." }, { "kode": "FA3-N-2619", "scientific_name": "Suillus viscidus", "norwegian_name": "grå lerkesopp", "authority": "(L.) Roussel", "taxon_id": 38905, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1960, "conclusion": "Grå lerkesopp (Suillus viscidus) vurderes å ha et relativt lite/moderat invasjonspotensiale, og en meget liten økologisk effkt. Samlet sett vurderes den til lav risiko.", "description": "Grå lerkesopp Suillus viscidus er mykorrhizasopp knyttet strengt til lerk (som er fremmedart i spredning) og hjemmehørende i Sør- og Mellom-Europa i skoger av europeisk lerk.." }, { "kode": "FA3-N-2696", "scientific_name": "Supella longipalpa", "norwegian_name": "brunbeltet kakerlakk", "authority": "(Fabricius, 1789)", "taxon_id": 71786, "species_group": "Kakerlakker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-161", "scientific_name": "Sus scrofa", "norwegian_name": "villsvin", "authority": "Linnaeus, 1758", "taxon_id": 31237, "species_group": "Pattedyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1994, "conclusion": "Villsvin (Sus scrofa) ble vurdert i 2012 til \"svært høy risiko\" (Gederaas mfl. 2012), mens vi denne gang vurderer arten til \"høy risiko\" (HI), med tendens til en kategori høyere \"svært høy risiko\". Vi har samme høye score (4) i denne vurderingen som i 2012 når det gjelder invasjonspotensial. Villsvinet har også flere negative effekter gjennom påvirkning på stedegne arter, sjeldne naturtyper og vektor for overføring av parasitter og patogener til stedegne arter. Ved denne vurderingen har vi redusert den økologiske effekten fra score 3 (i 2012) til score 2.Vi har denne gangen ikke vurdert potensiell overføring av f.eks. trikiner fra villsvin til mennesker, ei heller overføring av African Swine Fever og/eller andre patogener fra villsvin til tamgrisbesetninger. Ei heller er det vurdert potensielle skader påført jordbruksområder. I sum fører disse forholdene ved denne vurderingen til en totalvurdering på \"høy risiko\". Villsvinet har forskjellig status i Norge og Sverige. Det betraktes som en fremmed art i Norge, mens i Sverige besluttet Riksdagen i 1988 at det skulle tilhøre den svenske faunaen. Siden villsvinet ble inført til Sverige etter 1800 ville den fortsatt vært en fremmed art i Sverige hvis man hadde lagt den norske definisjonen til grunn (jfr. moskus i Norge).", "description": "Villsvinet (Sus scrofa) har en svært vid naturlig utbredelse i Eurasia fra Atlanterhavet til Stillehavet. Arkeologiske funn viser at villsvin fantes i Norge fram til ca år 1000 (Rosvold mfl. 2010). Villsvinet er utpreget omnivor (alteter), som påvirker spesielt vegetasjonen i feltsjiktet og jordlevende invertebrater gjennom graving og roting. Det kan også potensielt overføre parasitter og patogener til stedegne arter. I tillegg har villsvinet stort reproduksjons- og spredningspotensial." }, { "kode": "FA3-N-1133", "scientific_name": "Swida alba", "norwegian_name": "sibirkornell", "authority": "(L.) Opiz", "taxon_id": 138145, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1869, "conclusion": "Sibirkornell vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Elegantissima’ (syn. ‘Argenteomarginata’ jfr Hoffmann (2016)), ’Sibirica’, ’Ivory Halo’, ’Sibirica Variegata’ og ’Aurea’. Navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene. Alle er ifølge nettstedet http://www.missouribotanicalgarden.org mindre aggressive enn arten, men de setter frø og kan, ut fra artens egenskaper, også spre seg lokalt ved rotslående greiner. På generelt grunnlag kan det imidlertid antas at variegerte kultivarer kan ha noe lavere invasjonspotensiale enn arten. Kultivaren 'Sibirica' har imidlertid normale blad og skiller seg ut med en sterk rød barkfarge, men har ifølge Krüssmann (1976) også noe lavere voksekraft enn arten. En annen kultivar, ‘Spaethii,’ som har vært en del brukt, beskrives som svaktvoksende av Krüssmann (1976) og må forventes å ha noe lavere invasjonspotensiale. Den gulbrokete 'Gouchaultii' har også vært noe brukt og har ifølge samme forfatter god vekst. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Swida har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Sibirkornell Swida alba er en 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia.Herbariematerialet av sibirkornell og alskakornell er revidert i Oslo i forbindelse med risikovurderingen: dette reviderte materialet utgjør godt og vel halvparten av funnene som ligger til grunn for ekspansjonshastigheten. Drøye 40 % er ombestemt fra alaskakornell til sibirkornell (39 av 86). Det betyr at det er en tendens til at folk tror de har funnet en alaskakornell om de finner en kornell. Det betyr også at man må regne med at en del av det materialet som er bestemt til alaskakornell, i større grad er sibirkornell, og at man bør ha et større mørketall for sibirkornell. Dette innebærer at antagelsen om at sibirkornell ikke er så tilbøyelig til spredning og etablering som alaskakornell kanskje ikke stemmer." }, { "kode": "FA3-N-3274", "scientific_name": "Swida alternifolia", "norwegian_name": "", "authority": "(L. f.) Small", "taxon_id": 141289, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "før 2017", "conclusion": "Kornell-arten Swida alternifolia vurderes som dørstokkart til ingen kjent økologisk risiko. Den har potensial for spredning til og etablering i norsk natur, men dyrkes trolig såpass sjelden at risikoen for større spredning og for negative økologiske effekter, er liten i et 50-års perspektiv.", "description": "Kornell-arten Swida alternifolia (bedre kjent som Cornus alternifolia) er en stor busk eller et lite tre opp til ca. 8 m. Arten har frøformering, og de saftige fruktene spises av og spres med fugl. Arten hører heime i østlige Nord-Amerika, i nemoral sone fra sørligste Canada sør til Appalachene (og sjelden lengre sør)." }, { "kode": "FA3-N-1121", "scientific_name": "Swida sericea", "norwegian_name": "alaskakornell", "authority": "(L.) Holub", "taxon_id": 138153, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1872, "conclusion": "Alaskakornell vurdertes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko (på grunn av usikkerhet i invasjonspotensialet).Arten blir forbudt å innføre, omsette og plante/så fra 1.1.2021 etter forskrift om fremmede organismer (http://www.miljodirektoratet.no/no/Regelverk/Forskrifter/Forskrift-om-fremmede-organismer/). Det er imidlertid allerede så mye av arten i landet at dette trolig ikke vil redusere ekspansjonshastigheten og negative økologiske effekter så mye at tiltaket skulle gi noen nedsatt risiko innen en 50 års-ramme.", "description": "Alaskakornell Swida sericea fra Nord-Amerika er en 3 m høy busk som formerer seg med frø, men som også danner kloner med rotslående grener. De saftige fruktene spises og frøene spres med fugl.Herbariematerialet av sibirkornell og alskakornell er revidert i Oslo i forbindelse med risikovurderingen. I alt ble 26 av 170 herbariebelegg ombestemt til alaskakornell fra sibirkornell (omlag 15 %). Beleggene for 108 registreringer har ikke vært tilgjengelig for revisjon. Til sammenligning har langt færre sibirkornell enn alaskakornell vært feilbestemt." }, { "kode": "FA3-N-3048", "scientific_name": "Symphodus melops", "norwegian_name": "grønngylt", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26493, "species_group": "Fisker", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Transport og bruk av grønngylt i oppdrettsanlegg i Nordland gjør grønngylt til en regionalt fremmed art i dette fylket. Det er pt ikke registrert bruk av grønngylt i oppdrettsanlegg lenger nord. Egenspredning videre nordover avhenger av temperaturøkning, men anses som liten i nærmeste fremtid. Grønngylt er sannsynlig bærer av betanodavirus, og kan dermed overføre smitte til annen fisk som tidligere ikke har vært utsatt for slik smitte i Nordland. Grønngylt havner i kategorien lav risiko.", "description": "Grønngylta er regionalt fremmed. Det er en leppefisk som lever i fjæra og ned til ca. 30 meters dyp. Grønngylt kan bli opptil 25–30 cm og 9 år, men er oftest 15–20 cm. De blir kjønnsmodne når de er 13–15 cm og 2–3 år gamle (Costello 1991, Skiftesvik & Nedreaas 2017). Gjennomsnittsalder av den kjønnsmodne bestanden er trolig ca. 2 år øst for Lindesnes og 3,5 år vest for Lindesnes (Kim Halvorsen, HI, pers.com). Minstemål for fiske av grønngylt i Norge er 12 cm. Arten er utbredt fra Marokko og Azorene til Norge, inkludert det vestlige Middelhavet. I 2017 utgjorde grønngylt ca. 44% av all vill leppefisk brukt som rensefisk i lakseoppdrett (Kilde: Fiskeridirektoratet)." }, { "kode": "FA3-N-1110", "scientific_name": "Symphoricarpos albus", "norwegian_name": "snøbær", "authority": "(L.) S.F.Blake", "taxon_id": 160582, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1889, "conclusion": "Snøbær vurderes til høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.", "description": "Snøbær Symphoricarpos albus er en opptil 3 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø og sprer seg også med rotskudd. Fruktene er kvite bær som ser fristende ut, men som ikke er svært ettertraktet av fugl (og som smaker lite). Busken kommer fra vestlige Nord-Amerika, der den er vidt utbredt i boreal og nordre deler av nemoral sone." }, { "kode": "FA3-N-1120", "scientific_name": "Symphoricarpos orbiculatus", "norwegian_name": "rosesnøbær", "authority": "Moench", "taxon_id": 144138, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3039", "scientific_name": "Symphoricarpos ×chenaultii", "norwegian_name": "kystsnøbær", "authority": "Rehder", "taxon_id": 138155, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2015, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1821", "scientific_name": "Symphyotrichum cordifolium", "norwegian_name": "hjerteasters", "authority": "(L.) G.L.Nesom", "taxon_id": 138177, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1910, "conclusion": "Hjerteasters vurderes åtil lav økologisk risiko, med usikkerhet til ingen kjent risiko. Den ble i 2012 vurdert til å ha ingen kjent risiko, men den havner denne gangen et knepp opp på invasjonspotensial fordi den tross alt har en viss median levetid og ett nytt funn på 2000-tallet sammenlignet med sist.", "description": "Hjerteasters Symphyotrichum cordifolium er en flerårig urt fra østlige Nord-Amerika. Den formerer seg seksuelt med frø og har også klonal vekst med jordstengler. Fruktene har sveveapparat og kan spres med vind." }, { "kode": "FA3-N-1822", "scientific_name": "Symphyotrichum laeve", "norwegian_name": "snauasters", "authority": "(L.) Á.Löve & D.Löve", "taxon_id": 138184, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1921, "conclusion": "Snauasters vurderes til ingen kjent økologisk risiko (med usikkerhet til lav risiko).", "description": "Snauasters Symphyotrichum laeve er en flerårig urt som kommer fra Nord-Amerika fra nordlig boreal sone sør til nordøstlige Mexico. Den reproduserer seksuelt med frø. Fruktene har sveveapparat og kan spres noe med vind." }, { "kode": "FA3-N-1109", "scientific_name": "Symphyotrichum lanceolatum", "norwegian_name": "spissasters", "authority": "(Willd.) G.L.Nesom", "taxon_id": 138191, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1948, "conclusion": "Spissasters vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensiale og foreløpig ingen negative økologiske effekter.", "description": "Spissasters Symphyotrichum lanceolatum er en flerårig, 1-1,5 m høy urt som formerer seg med frø og underjordiske utløpere. Fruktene har sveveapparat og kan potensielt spres med vind. Arten kommer fra Nord-Amerika der den er vidt utbredt fra sørlig boreal sør til subtropisk sone." }, { "kode": "FA3-N-1108", "scientific_name": "Symphyotrichum novae-angliae", "norwegian_name": "klisterasters", "authority": "(L.) G.L.Nesom", "taxon_id": 138192, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1983, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1107", "scientific_name": "Symphyotrichum novi-belgii", "norwegian_name": "virginiaasters", "authority": "(L.) G.L.Nesom", "taxon_id": 143946, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1897, "conclusion": "Virginiaasters vurderes til lav risiko i norsk natur: dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Virginiaasters Symphyotrichum novi-belgii er en flerårig, opptil 1,5 m høy urt (staude) som formerer seg med frø og som har klonal vekst med lange underjordiske utløpere. Frøene har sveveapparat og kan spres over korte distanser med vind. Det er uvisst om arten frøformerer seg i Norge: den blomstrer meget seint i sesongen og er ofte i blomst når frosten og snøen kommer. Den kommer fra østlige Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-2348", "scientific_name": "Symphyotrichum patulum", "norwegian_name": "", "authority": "(Lam.) Karlsson", "taxon_id": 145574, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1989, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1823", "scientific_name": "Symphyotrichum shortii", "norwegian_name": "kveldsasters", "authority": "(Lindl.) G.L.Nesom", "taxon_id": 138196, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2349", "scientific_name": "Symphyotrichum squamatum", "norwegian_name": "", "authority": "(Spreng.) G.L.Nesom", "taxon_id": 85677, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1106", "scientific_name": "Symphyotrichum ×salignum", "norwegian_name": "vierasters", "authority": "(Willd.) G.L.Nesom", "taxon_id": 138166, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1873, "conclusion": "Vierasters vurderes til lav økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. I 2012 ble den vurdert til potensielt høy risiko. Denne endringen kan delvis skyldes en ny beregningsmåte for ekspansjonshastighet og delvis også revisjonen som har ført til et annet grunnlagsmateriale.", "description": "Vierasters Symphyotrichum xsalignum er en flerårig, ca. 1 m høy urt (staude) som er oppstått som hagehybrid-art ved krysning (trolig i en botanisk hage i Tyskland rundt 1800) mellom de nordamerikanske artene spissasters S. lanceolatum og virginiaasters S. novi-belgii. Den formerer seg ikke med frø, men har effektiv klonal vekst ved underjordiske utløpere.Arten er en hybridart der S. novi-belgii går inn som en av foreldrene. Det er meget vanskelig å trekke en klar grense mellom de to i materiale fra norske hager og forvillinger. En revisjon av herbariematerialet av hele slekta (Elven og Hegre desember 2017) ga et stort antall ombestemmelser, og trolig er det fortsatt mye som ikke er riktig bestemt. Ifølge Manual of the Alien Plants of Belgium (http://alienplantsbelgium.be/content/symphyotrichum-x-salignum) er tolkningen av denne arten uklar. Den er ansett som det vanligste taksonet i slekta i Storbritannia og Frankrike, mens alle nederlandske funn av arten viste seg å tilhøre enten S. lanceolatum eller S. x versicolor." }, { "kode": "FA3-N-1105", "scientific_name": "Symphyotrichum ×versicolor", "norwegian_name": "hageasters", "authority": "(Willd.) G.L.Nesom", "taxon_id": 138171, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1914, "conclusion": "Hageasters vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er foreløpig ingen kjente negative økologiske effekter, men en viss grad av fortrengning kan ikke utelukkes, men for lite til at det gir seg noe utslag.", "description": "Hageasters Symphyotrichum xversicolor er en flerårig, 1-1,5 m høy urt (staude) som er oppstått ved krysning mellom de to nordamerikanske artene snauasters S. laevis og virginiaasters S. novi-belgii. Den formerer seg ikke med frø, men vokser klonalt med lange, underjordiske utløpere og kan danne store, tette bestand.Arten er angitt å være den mest vanlige forvillede høstasters i Belgia (se http://alienplantsbelgium.be/content/symphyotrichum-x-versicolor). En revisjon av herbariematerialet i Oslo (Elven og Hegre, desember 2017, altså i grevens tid) førte til en rekke ombestemmelser og til langt flere belegg av denne arten enn det som tidligere var kjent (mye på bekostning av S. novi-belgii)." }, { "kode": "FA3-N-1104", "scientific_name": "Symphytum asperum", "norwegian_name": "fôrvalurt", "authority": "Lepech.", "taxon_id": 138207, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1834, "conclusion": "Fôrvalurt vurderes å medføre høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Den danner ofte nokså store bestander som åpenbart må ha en eller annen fortrengningseffekt. Ved forrige vurderingsrunde ble ikke den økologiske effekten vurdert som like alvorlig. Det har blitt mer av arten siden den gang: fortrengningseffekten er dermed større enn tidligere.", "description": "Fôrvalurt Symphytum asperum er en opptil 2 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg seksuelt med frø. Delfruktene kan spres med pattedyr over midlere distanser. Arten kommer fra Kaukasus og Iran." }, { "kode": "FA3-N-1103", "scientific_name": "Symphytum officinale", "norwegian_name": "valurt", "authority": "L.", "taxon_id": 145678, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": -1800, "conclusion": "Valurt vurderes å medføre svært høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og store økologiske effekter knyttet til fortrengning av både vanlige og sårbare arter, og da spesielt på kultureng og grunnlendt kalkmark. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde hvor den ble kategorisert i høy risiko: den økologiske effekten ble den gang ansett som litt mindre alvorlig.", "description": "Valurt Symphytum officinale er en ca. 1,2 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Delfruktene spres med pattedyr, over midlere distanser. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Som legeplante har den vært dyrket siden middelalderen." }, { "kode": "FA3-N-1416", "scientific_name": "Symphytum tauricum", "norwegian_name": "bleikvalurt", "authority": "Willd.", "taxon_id": 61019, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1979, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3354", "scientific_name": "Symphytum tuberosum", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 141005, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2017, "conclusion": "Valurt-arten Symphytum tuberosum vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Dette skyldes kombinasjonen mellom et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Det er nokså mange funn i Sverige (se https://artfakta.artdatabanken.se/taxon/221582), men det angis at arten kun er tilfeldig, eventuelt gjenstående.", "description": "Valurt-arten Symphytum tuberosum (\"gul valurt\") er en flerårig urt som er hjemlig i Europa nord til Storbritannia. Den reproduserer seksuelt med frø." }, { "kode": "FA3-N-1102", "scientific_name": "Symphytum ×uplandicum", "norwegian_name": "mellomvalurt", "authority": "Nyman", "taxon_id": 138206, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1856, "conclusion": "Mellomvalurt vurderes å ha høy risiko i norsk natur med usikkerhet nedover til lav risiko på grunn av en usikkerhet i invasjonspotensialet. Arten har en viss fortrengningseffekt, men går i hovedsak inn i sterkt endrede naturtyper.", "description": "Mellomvalurt Symphytum ×uplandicum er en flerårig urt (staude) som kan bli opptil 2 m høy. Den er dannet i kultur ved krysning mellom fôrvalurt S. asperum og valurt S. officinale: hybridarten kan formere seg med frø og kan krysse seg tilbake med foreldrene." }, { "kode": "FA3-N-1826", "scientific_name": "Syringa emodi", "norwegian_name": "himalayasyrin", "authority": "Wall. ex Royle", "taxon_id": 145679, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1101", "scientific_name": "Syringa josikaea", "norwegian_name": "ungarsk syrin", "authority": "J.Jacq. ex Rchb. f.", "taxon_id": 138210, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1878, "conclusion": "Ungarsk syrin vurderes å medføre potensielt høg risiko, men foreløpig utelukkende på grunn av et stort invasjonspotensial.", "description": "Ungarsk syrin Syringa josikaea er en ca. 4 m høy busk som formerer seg med frø. Frøene har vinge og spres over korte distanser med vind. Arten kan danne klonale kratt ved rotskudd. Arten stammer fra Karpatene i Romania og Ukraina." }, { "kode": "FA3-N-2350", "scientific_name": "Syringa komarowii", "norwegian_name": "", "authority": "C.K.Schneid.", "taxon_id": 145573, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2009, "conclusion": "Nikkesyrin vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Nikkesyrin Syringa komarowii er en om lag 2-3 m høy busk. Arten stammer fra sentrale Kina. Den kan danne klonale kratt ved rotskudd. Arten tåler kalde vintre og er nokså hardfør, minst til Troms. Vi kan derfor ikke utelukke at den kan spre seg med frø i landet selv om dette ennå ikke er dokumentert. Den frøsprer seg i Tyskland (Böhling 2009). Arten er funnet ‘nær vannkant’, ‘åpen veikant skog/åker’, veikant, hagekant og utvokst med rotskudd fra hage. Det er rimelig å anta at disse funnene i hovedsak er fra sterkt endrete naturtyper." }, { "kode": "FA3-N-1825", "scientific_name": "Syringa persica", "norwegian_name": "persisk syrin", "authority": "L.", "taxon_id": 84883, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1931, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3277", "scientific_name": "Syringa reticulata", "norwegian_name": "ligustersyrin", "authority": "(Blume) H.Hara", "taxon_id": 141294, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "før 2017", "conclusion": "Syringa reticulata vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er foreløpig ikke etablert i norsk natur, men kan komme til å gjøre det og kategoriseres derfor som en dørstokkart.", "description": "Syrin-arten Syringa reticulata er den største av alle syrin-arter og blir et tre på 12-15 m. Den kommer fra Nord-Japan (Hokkaido), Nord-Kina, Korea og sørligste Russisk fjerne østen. Den blomstrer svært rikelig og formerer seg med frø med en smal vinge, med potensial for vindspredning over noen titalls meter." }, { "kode": "FA3-N-1073", "scientific_name": "Syringa vulgaris", "norwegian_name": "syrin", "authority": "L.", "taxon_id": 62376, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1874, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1824", "scientific_name": "Syringa ×chinensis", "norwegian_name": "kinasyrin", "authority": "Willd.", "taxon_id": 138209, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1946, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2697", "scientific_name": "Tachycines asynamorus", "norwegian_name": "veksthusgresshoppe", "authority": "Adelung, 1902", "taxon_id": 71807, "species_group": "Rettvinger", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2887", "scientific_name": "Tachyura parvula", "norwegian_name": "", "authority": "(Dejean, 1831)", "taxon_id": 5719, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Tachyura parvula er observert etablert tre ganger i Norge, og er funnet importert med plantemateriale til Norge to ganger. Det vurderes som sannsynlig at den vil kunne spre seg i Norge, men dette er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Tachyura parvula er ei svært lita løpebille som er i spredning i Europa. Den er trolig predator på små invertebrater og forekommer særlig i urbane strøk." }, { "kode": "FA3-N-2786", "scientific_name": "Tadorna ferruginea", "norwegian_name": "rustand", "authority": "(Pallas, 1764)", "taxon_id": 3495, "species_group": "Fugler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1850, "conclusion": "Rustanda regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Arten kan ha økologiske effekter på stedegne arter gjennom konkurranse og hybridisering, men introgresjon er ikke kjent. Kun enkeltindivider er observert i Norge i de senere år. Samlet sett gir dette risikokategorien \"Ingen kjent risiko\" (NK), men tenderer mot risikokategorien \"Lav risiko\" (LO) på grunn av potensiell økologisk effekt.", "description": "Rustanda hører opprinnelig hjemme i Sør-øst Europa og østover i Asia til Mongolia. Finnes også på Furteventura på Kanariøyene, i Nord-vest Afrika og i Etiopia. Arten er knyttet til innsjøer og elver, som regel i åpent landskap. Rømte fugler fra fangenskap har etablert hekkebestander i flere land i Europa. En slik bestand etablerte seg i Sveits i 1963, og bestanden økte til omkring 450 individer i 2004. Fugler fra denne bestanden er antatt å være opphavet til andre bestander i Europa (Banks et al. 2008). Bestanden i Tyskland har økt og var på rundt 160-200 par i perioden 2005-2009 (Gedeon et al. 2014). I Belgia hekker 5-10 par, i Nederland 11-30 par og i Storbritannia hekker kun 1 par (Banks et al. 2008, Anonym 2017, Holling 2017)." }, { "kode": "FA3-N-1828", "scientific_name": "Tagetes erecta", "norwegian_name": "fløyelsblom", "authority": "L.", "taxon_id": 102666, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1827", "scientific_name": "Tagetes minuta", "norwegian_name": "stankfløyelsblom", "authority": "L.", "taxon_id": 60802, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1072", "scientific_name": "Tanacetum coccineum", "norwegian_name": "rosekrage", "authority": "(Willd.) Grierson", "taxon_id": 138216, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1940, "conclusion": "Rosekrage vurberes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Den dyrkes som prydplante og er handelsvare som markedsføres med herdighet 6. Med ett unntak (uspesifisert løvskog) er den bare kjent fra skrotemark (forvillet eller utkastet) eller som ugress: på fylling, i kanten av potetåker og i veikant. Det eneste stedet der den sikkert er etablert er på Domkirkeodden i He Hamar fra 1992, hvor den danner en liten bestand (populasjon) i åpen krattskog. Den kan dyrkes over store deler av landet, både i kyst- og innlandsstrøk. Så langt er den registrert på seks lokaliteter i Oslo-Akershus, Hedmark og Aust-Agder, men kan i fremtiden dukke opp her og der i andre regioner.", "description": "Rosekrage Tanacetum coccineum er en flerårig urt fra Kaukasus. Den formeres med frø." }, { "kode": "FA3-N-2101", "scientific_name": "Tanacetum corymbosum", "norwegian_name": "skjermkrage", "authority": "(L.) Sch.Bip.", "taxon_id": 138217, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2003, "conclusion": "Skjermkrage vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er kjent etablert ett sted i Norge, men gjør ingen skade. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble ikke arten realitetsvurdert i det hele fordi den ble antatt å innføres for sjelden. Den vurderes denne gangen fordi det ene funnet trolig er såpass godt etablert.", "description": "Skjermkrage Tanacetum corymbosum er en middelsstor, flerårig urt med frøformering. Den stammer fra Middelhavsområdet og noe nordover i Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2351", "scientific_name": "Tanacetum macrophyllum", "norwegian_name": "", "authority": "(Waldst. & Kit.) Sch.Bip.", "taxon_id": 138222, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2008, "conclusion": "Korgplanten Tanacetum macrophyllum vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den har foreløpig ingen økologisk effekt på de to stedene (tett ved hverandre) der den er forvillet. Den forventes heller ikke å ha noen økologisk effekt i rimelig framtid, men den er så storvokst at den kan ta en del plass dersom den kommer ut i høgstaude-vegetasjon. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten klassifisert til låg risiko: spredningshastigheten ble nok overvurdert den gang. De to lokalitetene ligger innenfor samme forekomstrute og gir dermed ingen økning i forekomstareal (endringen skyldes dermed også endring i beregning fra spredningshastighet til ekspansjonshastighet).", "description": "Korgplanten Tanacetum macrophyllum (Asteraceae) er en langlevd flerårig urt, 1,5-2 m høg, med frøreproduksjon og klonal vekst. Vi vet ikke om arten reproduserer med frø i Norge: trolig er den utkryssende og har vanskelig for å finne partner. Arten stammer fra Sørøst-Europa, Tyrkia og Kaukasus og er innført som hagestaude." }, { "kode": "FA3-N-1071", "scientific_name": "Tanacetum parthenium", "norwegian_name": "matrem", "authority": "(L.) Sch.Bip.", "taxon_id": 138225, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1832, "conclusion": "Matrem vurderes til potensielt høg risiko, og utelukkende på grunn av et stort invasjonspotensial. Den kommer nok til å bli vanligere i framtida, men det er intet som tyder på at den etablerer seg i noen naturtyper eller har noen som helst økologisk skadevirkning.", "description": "Matrem Tanacetum parthenium er en flerårig urt (staude) som i Norge ofte opptrer som ett- eller toårig (generasjonstid 2 år brukt under artsinformasjon). Den formeres med frø. Den kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. I dag opptrer matrem nesten alltid i grasmark (plener, grøntanlegg), ved hustufter og kirkegårder og på skrotemark av ulike slag: avfallsplasser, fyllmasser, og på fortau i bystrøk og veikanter. Arten er vanligst på søndre Østlandet og langs kysten til Rogaland, med særlig mange funn i byene på Agderkysten. Lengre nord er det færre, spredte funn til og med Troms." }, { "kode": "FA3-S-97", "scientific_name": "Tanacetum vulgare", "norwegian_name": "reinfann", "authority": "L.", "taxon_id": 143953, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2011, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2080", "scientific_name": "Taphrina acericola", "norwegian_name": "", "authority": "C. Massal.", "taxon_id": 88528, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1906, "conclusion": "Om arten er innført til Norge er usikkert, men arten/artskomplekset antas å være innført, men taksonomien i gruppen er usikker. Blir ikke regnet som fremmed, invaderende art blant europeiske eksperter (Santini et al. 2013). Utgjør ingen kjent risiko (NK).", "description": "Taphrina acericola er en av artene i slekten som forårsaker heksekoster (Gjærum 1964, Mix 1949, Ryman og Holmåsen 1984). Det er beskrevet en annen art T. acerina, men Mix (1949) mener at det er samme art som T. acericola. Ingen molekylære studier er gjort. Lønneheksekost (Taphrina acericola coll.) går på arter av lønn (Acer), herunder vår hjemlige spisslønn. Taksonomien innen Taphrina er gjerne knytta til verter og symptomer, og svært mange er beskrevet fra lønn. Mix (1949) reduserte antallet arter på lønn til 11. T. acericola er trolig en god art, men det er lite kunnskaper om dens opprinnelse, spredning etc." }, { "kode": "FA3-N-2622", "scientific_name": "Taphrina ulmi", "norwegian_name": "almeblære", "authority": "(Fuckel) Johanson", "taxon_id": 59254, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1964, "conclusion": "Forrige gang (2012) ble denne arten vurdert til å utgjør en høy risiko (HI). På bakgrunn av svært lite kunnskap om denne soppen og liten eller ingen oppmerksom rundt den som kan indikere at den er et problem blir den denne gangen vurdert til lav risiko (LO). Dette først og fremst fordi vi ikke har kunnskap om invasjonspotensialet, og at den tilsynelatende er en forholdsvis ubetydelig patogen på almeblad.", "description": "Almeblære (Taphrina ulmi) er en typisk sopp innen Taphrinales og har ingen fruktlegemer. Asci og ascosporer produseres direkte på bladene. Almeblære tilhører samme slekt som heksekostsoppene, og er patogen på almeblad. Det er lite kunnskaper om denne arten som det er for mange andre Taphrina-arter, men det antas at den er innført til Norge/ Nord-Europa og at den er under spredning. Patogenet er funnet i flere klimasoner her i landet, men kun på Sørlandet og Vestlandet." }, { "kode": "FA3-N-3079", "scientific_name": "Tapinoma magnum", "norwegian_name": "", "authority": "Mayr, 1861", "taxon_id": 104096, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2503", "scientific_name": "Tapinoma melanocephalum", "norwegian_name": "spøkelsesmaur", "authority": "(Fabricius, 1793)", "taxon_id": 77420, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-797", "scientific_name": "Tarenaya spinosa", "norwegian_name": "edderkoppblom", "authority": "(Jacq.) Raf.", "taxon_id": 141494, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2850", "scientific_name": "Taxodium distichum", "norwegian_name": "sumpsypress", "authority": "(L.) Rich.", "taxon_id": 105304, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2849", "scientific_name": "Taxus ×media", "norwegian_name": "hybridbarlind", "authority": "Rehder", "taxon_id": 145434, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 2012, "conclusion": "Hybridbarlind (og andre kultivarer av slekta Taxus) vurderes til svært høg økologisk risiko (med usikkerhet ned til høg risiko) på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels (til liten) økologisk effekt på grunn av risikoen for genetisk 'forurensning' av en hjemlig og sårbar norsk art. Dens framtidige virkninger ellers i norsk natur er det foreløpig ikke mulig å si noe om. Arten ble ikke vurdert ved forrige runde i 2012: alle rapporter om forekomster i naturen er fra 2012 til i dag (sjøl om arten sikkert har forekommet tidligere, men er blitt oversett).", "description": "Hybridbarlind Taxus x media er en hybrid mellom vår hjemlige, europeiske barlind T. baccata og den østasiatiske arten japansk barlind T. cuspidata. Den blir oftest en stor busk, sjeldnere et lite tre (mye mer småvokst enn vår hjemlige barlind). Den er særbu (egne hann- og hunnplanter). Hunnplanter setter store mengder med spiredyktige frø dersom det også er hannplanter i nærheten, noe som innebærer at den er tilnærmet fullt fertil og dermed kan tilbakekrysse med sine foreldre. Vi har funnet få karakterer som er pålitelige for å identifisere hybriden (som forskjellig fra foreldrene) i det innsamlete materialet. Dette er også erfaringen til Ole Billing Hansen (NMBU, pers. komm.). En mulig nyttig karakter ligger i frøstørrelsen, med dette er til liten nytte for identifikasjon av forvillete småplanter og til ingen nytte hos hannplanter. Problemene med identifisering gjenspeiles i registreringene i Artskart, se nedafor. Det er trolig at det dyrkete materialet omfatter minst tre taksa og overganger mellom dem: japansk barlind, hybridbarlind og vår europeiske barlind. I Finland er f.eks. japansk barlind den oftest dyrkete og mest hardføre, dyrket nord til langt nord i Österbotten, hybridbarlind omtrent like utbredt geografisk, men noe mindre hardfør, mens europeisk barlind bare er litt dyrket i sør (og bare hjemlig på Åland), se Hämet-Ahti et al. (1992). Hoffmann (2004): “There seems to be no barrier for mixing T. baccata, T. cuspidata, T. xmedia …\" og “Furthermore, interspecific hybridization is a common phenomenon, which has resulted in the distinction of two interspecific hybrids … and over 100 cultivars, which often possess a genome derived from two or maybe more species. The use of these species and interspecific hybrids for classifying cultivars is no longer satisfactory because the genomes of many of the present cultivars do not clearly belong to one of these species or interspecific hybrids.\" En studie av kjemisk og morfologisk variasjon i slekta med seks arter av Taxus og 25 varieteter (Dempsey & Hook 2011) støtter synet på at Taxus kanskje bør betraktes som én art (eller en genetisk panmiksis) med geografiske former. Dette innebærer at moderne dyrket barlind kan være ulike ting, også delvis kultivarer av europeisk barlind med eller uten genetiske innslag fra japansk barlind. Også i Danmark har man hatt problemer med å skille hjemlig barlind og innført hybridbarlind (se Hartvig 2015). Vår vurdering omfatter hele det dyrkete materialet, inkludert kultivarer som markedsføres som T. baccata (og også eventuell japansk barlind), under navnet T. x media, ut fra at det er uklart i hvor stort omfang genetisk materiale fra T. cuspidata inngår i genomet også hos hagemateriale som markedsføres som kultivarer av T. baccata." }, { "kode": "FA3-N-3236", "scientific_name": "Technomyrmex albipes", "norwegian_name": "hvitfotmaur", "authority": "(Smith, F., 1861)", "taxon_id": 141167, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2459", "scientific_name": "Tegenaria domestica", "norwegian_name": "", "authority": "(Clerck, 1757)", "taxon_id": 2474, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Liten husedderkopp er relativt vanlig i kjellere i landet og utgjør ingen kjent risiko for norsk natur. Den er vurdert til å utgjøre en lav risiko.", "description": "Tegenaria domestica, eller liten husedderkopp, er en art med uklar opprinnelse (Daisie 2009). Den har spredt seg som blindpassasjer med mennesker over store deler av verden, og også til Norge. Det er uklart når dette skjedde, og en må ta høgde for at det kan være så lenge tilbake som i førindustrielle tider. Det første registrerte funnet i Norge er i 1897. Mange kan nok se på denne arten som en norsk art, men arten står allikevel som fremmed art i Daisie (2009)." }, { "kode": "FA3-N-1053", "scientific_name": "Telekia speciosa", "norwegian_name": "tusenstråle", "authority": "(Schreb.) Baumg.", "taxon_id": 139452, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1943, "conclusion": "Tusenstråle vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial i kombinasjon med en liten økologisk effekt.", "description": "Tusenstråle Telekia speciosa er en opptil 2 m høy, storbladet urt (staude) som formerer seg med frø. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia." }, { "kode": "FA3-N-1069", "scientific_name": "Tellima grandiflora", "norwegian_name": "tellima", "authority": "(Pursh) Douglas ex Lindl.", "taxon_id": 63641, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1977, "conclusion": "Tellima er etablert i norsk natur og kan bli hyppigere framover, men den har ingen kjente skadevirkninger. Den vurderes til låg økologisk risiko.", "description": "Tellima Tellima grandiflora er en flerårig, ca 0,5 m høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra fjellskoger i vestlige Nord-Amerika og er innført som prydplante. Arten er funnet i vagt definerte skogtyper: litt fuktig løvskog, blandingsskog, engskog (i Troms, trolig bjørkeskog), sumpskog, dessuten i grøft, i engkant nær sjøen og på grus i jernbaneskråning. Tellima synes å ha størst sjanse for å etablere seg i fuktige miljøer og i skog." }, { "kode": "FA3-N-760", "scientific_name": "Telmatogeton japonicus", "norwegian_name": "", "authority": "Tokunaga, 1933", "taxon_id": 15537, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Arten har en Øst-Asiatisk opprinnelse, og har de siste 50 årene blitt spredd til flere land i Europa. I Norge er arten påvist i Rogaland, men det er uvisst om den har reprodusert i området. Nærliggende populasjoner finnes langs Sveriges vestkyst og i Danmark. Arten kan spre seg naturlig fra allerede kjente populasjoner i nærområdet, men også gjennom spredning med skipsfart. Arten må antas å ha gode muligheter for å etablere seg i Norge, men vurderes til \"lav risiko\".", "description": "Telmatogeton japonicus er en stor art i familien fjærmygg (Chironomidae) som ble beskrevet fra Japan, men nå er spredt over store deler av verden. Den er en av få marine fjærmygg, og er kjent fra estuarier og grunne kystområder, gjerne med lavt saltinnhold, men også i mer eksponerte kystområder. Larvene lever på marine grønnalger eller cyanobakterier. (Brodin & Andersson 2009). Larven trives særlig på hardt underlag som betong og annet (Jensen 2010). Langs kysten av Belgia har arten flere steder blitt funnet blant tang og påvekst på bøyer, også bøyer langt til havs (Pederson et al. 2017). Her forekommer den i den øvre, bølgepåvirkede sonen. I Danmark er arten funnet på sokkelen til vindmøller plassert utenfor kysten (Leonhard & Pedersen 2005). I sitt opprinnelsesområde (Japan) kan arten ha to generasjoner i året, og de voksne dyrene lever kun et par dager (Jensen 2010). Arten er aktiv året gjennom, og også voksne individer har blitt observert vinterstid (Brodin & Andersson 2009)." }, { "kode": "FA3-N-2505", "scientific_name": "Temnothorax crassispinus", "norwegian_name": "østlig dvergmaur", "authority": "(Karavaiev, 1926)", "taxon_id": 77395, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2506", "scientific_name": "Temnothorax unifasciatus", "norwegian_name": "bånddvergmaur", "authority": "(Latreille, 1798)", "taxon_id": 77396, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-385", "scientific_name": "Tenebrio obscurus", "norwegian_name": "", "authority": "Fabricius, 1792", "taxon_id": 9778, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2223", "scientific_name": "Tenebroides mauritanicus", "norwegian_name": "korngnager", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 7269, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-534", "scientific_name": "Tephritis praecox", "norwegian_name": "", "authority": "(Loew, 1844)", "taxon_id": 84618, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Tephritis praecox er opprinnelig kjent fra det sørlige Europa, men har derifra spredt seg til bl.a. Storbritannia, Tyskland, og Nederland. Da artens næringsplante ikke forekommer naturlig i Norge, er det lite sannsynlig at den vil representere noen stor økologisk effekt i Norge. Vi vet heller ikke nok om artens mulighet til å overleve i norsk klima. Arten er derfor risikovurdert i kategorien \"ingen kjent risiko\".", "description": "Tephritis praecox er en relativt liten art i familien båndfluer (Tephritidae), vingelengde 2-3 mm. Hele kroppen er lys brunaktig med noe mer oransje ben. Vingene er for en stor del brune, men med tallrike små og store klare flekker eller \"vinduer\". Arten kan minne om andre norske arter i samme slekt, først og fremst Tephritis conura, T. ruralis og T. vespertina, men er merkbart mindre. I Midddelhavsområdet utvikler larvene seg i blomsterbunnen på kurvplanten Candidula arvensis, mens den lenger nord synes å greie seg godt på en nærtstående art, nemlig ringblomst (Candidula officinalis). Når larven har spist seg ferdig, lar den seg falle til jorden hvor den forpupper den seg, og klekkes neste år." }, { "kode": "FA3-N-1415", "scientific_name": "Tephroseris palustris", "norwegian_name": "myrsvineblom", "authority": "(L.) Rchb.", "taxon_id": 139487, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1917, "conclusion": "Myrsvineblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko, så langt vi vet. Den kan være en efemær hjemlig eller en efemær fremmed art. Foreløpig gir ikke denne arten noen grunn til bekymring.", "description": "Myrsvineblom Tephroseris palustris er en toårig, ofte grovvokst (kan bli nesten mannshøg), opprett urt uten evne til vegetativ formering. Den kan sette tusener til titusener med frukter som spres lett med vind. Den er knyttet til forstyrret, ofte svært våt mark ved sjøer og elver og i sumper og myrer. Den er fullstendig avhengig av åpen, våt jord for frøspiring, og så lenge slike jordflekker er åpne, masseproduserer den frø, men forsvinner så snart flekken gror igjen. Kunstige \"våtmarker\" på golfbaner, slik som ved Råbergvatn, ville være ideelle voksesteder for denne arten, som hjemlig." }, { "kode": "FA3-N-2722", "scientific_name": "Teredo navalis", "norwegian_name": "šaibma", "authority": "L., 1758", "taxon_id": 67798, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2822", "scientific_name": "Testudo hermanni", "norwegian_name": "hermanns landskilpadde", "authority": "Gmelin, 1789", "taxon_id": 140139, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2509", "scientific_name": "Tetramorium bicarinatum", "norwegian_name": "", "authority": "(Nylander, 1846)", "taxon_id": 77410, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3058", "scientific_name": "Tetramorium semilaeve", "norwegian_name": "", "authority": "André, 1883", "taxon_id": 113130, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2437", "scientific_name": "Tetropium gabrieli", "norwegian_name": "", "authority": "Weise, 1905", "taxon_id": 6593, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Tetropium gabrieli gjør kun skade på en annen fremmed art og gitt at den holder seg til primærverten lerk er den økologiske effekten begrenset.. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Tetropium gabrieli er en trebukk knyttet til europeisk lerk (Larix decidua). Arten er på spredning i Europa. Nylig påvist i andre nordiske land i importtømmer (Jansson 1990). Etablert i lerkebestand i Sverige (Ericson 2010)." }, { "kode": "FA3-N-2848", "scientific_name": "Teucrium botrys", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 122964, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1948, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-310", "scientific_name": "Thalassarche chrysostoma", "norwegian_name": "gråhodealbatross", "authority": "(J. R. Forster, 1785)", "taxon_id": 3896, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1054", "scientific_name": "Thalictrum aquilegiifolium", "norwegian_name": "akeleiefrøstjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 100411, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1871, "conclusion": "Akeleiefrøstjerne vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Fra 1946 til 2000 ble akeleiefrøstjerne funnet 3-7 ganger pr. 20-årsperiode, men antall funn har økt det siste tiåret. Det kan skyldes at arten blir oftere plantet i hager nå enn før, og derfor oftere forvilles (eller kastes ut). Artens herdighet og etablering i et vidt spekter av voksesteder tyder på at akeleiefrøstjerne har potensial til å etablere seg i store deler av landet, særlig på steder med halvskygge og med frisk eller noe fuktig, næringsrik jord, bl.a. i flere typer løvskog. Det er lite dokumentasjon på at forekomstene blir helt stabile, sjøl om enkelte av dem opplagt står noen år. Noen forekomster er observert over 30-110 år. Noe framtidig økning er forventet.", "description": "Akeleiefrøstjerne Thalictrum aquilegifolium er en flerårig, ca 1 m høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Mellom- og Sør- Europa og Vest-Sibir. Arten er importert som prydplante: den er handelsvare og markedsføres med herdighet 8, egnet for både åpne og halvskyggede steder, i rabatter og som solitærplante. Den er funnet forvillet under forskjellige omstendigheter, både på mer naturlige voksesteder og på sterkt kulturpåvirkede steder: skogkant og krattskog ved elvekant, edelløvskog, steinstrand, i gressplen, ved veikanter, gangveier og gjerder, i brakk eng, ved mølle og gartneri, avfallsplasser osv." }, { "kode": "FA3-N-2188", "scientific_name": "Thalictrum delavayi", "norwegian_name": "vingefrøstjerne", "authority": "Franch.", "taxon_id": 139500, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1994, "conclusion": "Vingefrøstjerne vurderes til låg økologisk risiko.", "description": "Vingefrøstjerne Thalictrum delavayi er en middels høg, flerårig urt med frøreproduksjon. Arten kommer fra Vest-Kina og er litt dyrket som prydplante. Den forvilles tydeligvis sjelden og har liten innvirkning der den slår seg til. Ingen norske forekomster er foreløpig blitt helt stabile." }, { "kode": "FA3-N-2189", "scientific_name": "Thalictrum lucidum", "norwegian_name": "blankfrøstjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 139505, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2007, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1047", "scientific_name": "Thalictrum minus minus", "norwegian_name": "stor kystfrøstjerne", "authority": "", "taxon_id": 139511, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1941, "conclusion": "Stor kystfrøstjerne vurderes til låg økologisk risiko. Planten synes ikke å ekspandere fra stedene der den har etablert seg. De få kjente forekomstene er enten fra gate- og veikanter eller planten har opptrådt som ugras i hage. Planten forventes ikke å ha negativ effekt på hjemlige planter eller naturtyper.", "description": "Stor kystfrøstjerne Thalictrum minus subsp. minus er en flerårig, opptil en halv meter høy urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den er relativt sjelden brukt som prydplante." }, { "kode": "FA3-N-2190", "scientific_name": "Thalictrum speciosissimum", "norwegian_name": "hagefrøstjerne", "authority": "L.", "taxon_id": 139524, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1951, "conclusion": "Thalictrum speciosissimum vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Frøstjerne-arten Thalictrum speciosissimum (eller T. glaucum) er en flerårig urt med frøformering. Den stammer fra Spania, Portugal og Nordvest-Afrika og dyrkes en del i hager." }, { "kode": "FA3-N-2834", "scientific_name": "Thamnophis proximus", "norwegian_name": "rødsidet strømpebandsnok", "authority": "(Say, 1823)", "taxon_id": 141437, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Foreløpig er det lite eller ingen tegn til spredning av strømpebandssnoken i Sverige, og det er liten sannsynlighet for at den vil spre seg naturlig til Norge og etablere seg i norsk natur. Nye utsettinger eller rømminger fra norske vivarier er imidlertid mulig. Med utgangspunkt i lavt invasjonspotensial og ingen kjente økoloigiske effekter på stedegne arter vurderes den rødsidete strømpebandssnoken til ingen kjent risiko.", "description": "Den rødsidete strømpebandssnoken Thamnophis proximus (Say, 1823) er en nord-amerikansk art som er funnet noen ganger i svensk natur, noe som kan tyde på at det finnes en liten svensk bestand. Dette er en middelsstor slange (< 125 cm) som lever både terrestrisk og akvatisk. Strømpebandssnoken kjennetegnes bl.a. av tydelige, lyse lengdestriper og en spesielt lang hale. Føden består for en stor del av amfibier, men også fisk, firfisler og meitemark m.m. Vinteren tilbringes i inaktivitet under jordoverflata, i museganger e.l. I gjennomsnitt 8-13 unger pr. kull fødes på seinsommeren." }, { "kode": "FA3-N-386", "scientific_name": "Thecturota marchii", "norwegian_name": "", "authority": "(Dodero, 1922)", "taxon_id": 11845, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Thecturota marchii er sjelden i Norge og er trolig ikke forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko", "description": "Thecturota marchii er en svært liten småkortvinge knyttet til råtnende organsisk materiale." }, { "kode": "FA3-N-3123", "scientific_name": "Thekopsora minima", "norwegian_name": "", "authority": "(Arthur) P. Syd. & Syd.", "taxon_id": 140776, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": "", "conclusion": "Thekopsora minima er under spredning i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika og Australia.", "description": "Thekopsora minima P. Syd & Syd er endemisk i Asia. Siden 2015 har denne rustsoppen blitt funnet i Belgia, Nederland og Tyskland. European Plant Protection Organization (EPPO) har i 2017 ført opp T. minima på sin \"Alert List\" og på A2 listen over \"Pests recommended for regulation as Quarantine Pests\". Julius Kühn Institute i Tyskland har laget en \"Express-PRA\" for T. minima." }, { "kode": "FA3-N-2192", "scientific_name": "Thelesperma megapotamicum", "norwegian_name": "fliseblad", "authority": "(Spreng.) Kuntze", "taxon_id": 102669, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3232", "scientific_name": "Theridion melanostictum", "norwegian_name": "", "authority": "O. Pickard-Cambridge, 1876", "taxon_id": 141121, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2776", "scientific_name": "Thermobia domestica", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 87822, "species_group": "Børstehaler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2193", "scientific_name": "Thermopsis lupinoides", "norwegian_name": "ertelupin", "authority": "(L.) Link", "taxon_id": 102670, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1962, "conclusion": "Ertelupin vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Ertelupin Thermopsis lupinoides (tidligere T. fabacea) er en middels høgvokst urt (0,5-1 m) med frøreproduksjon og klonal vekst med jordstengler. Arten kommer fra Øst-Asia (ikke fra Nord-Amerika som opplyst i forrige vurderingsrunde i 2012 og hos Lid & Lid 2005). Den kan reprodusere i Norge, men innføres trolig for sjelden til at den har gode sjanser til å danne noen større bestand. Den dyrkes en sjelden gang som hagestaude." }, { "kode": "FA3-N-2194", "scientific_name": "Thermopsis montana", "norwegian_name": "sommerlupin", "authority": "Torr. & A.Gray", "taxon_id": 62002, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1944, "conclusion": "Sommerlupin vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet..", "description": "Sommerlupin Thermopsis montana er en flerårig, middels høg urt (0,4-1 m) fra vestlige Nord-Amerika. Arten har frøreproduksjon. Ved forrige vurdering i 2012 ble det konkludert at arten muligens kunne reprodusere og danne bestand i Norge, men da var ikke frøplanter (dvs. effektiv reproduksjon) notert på noen av dens forekomster. Nå er formering notert på flere forekomster." }, { "kode": "FA3-N-2195", "scientific_name": "Thladiantha dubia", "norwegian_name": "bitteragurk", "authority": "Bunge", "taxon_id": 61657, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-4", "scientific_name": "Thlaspi arvense", "norwegian_name": "pengeurt", "authority": "L.", "taxon_id": 61281, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3320", "scientific_name": "Thlaspi ceratocarpum", "norwegian_name": "", "authority": "(Pall.) N.Busch", "taxon_id": 85681, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1440", "scientific_name": "Thoracochaeta johnsoni", "norwegian_name": "", "authority": "(Spuler, 1925)", "taxon_id": 84717, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "Thoracochaeta johnsoni tilhører en stor fluefamilie som er dårlig undersøkt i Norge. Få funn gjør det vanskelig å foreta en tilfredsstillende risikovurdering i Norge. På grunn av varmen som produseres ved nedbrytningen av alger, har arter som lever i tangvoller god beskyttelse mot et kaldt vinterklima. Sjansen for etablering av denne arten i norsk natur er derfor til stede selv om den må vurderes som relativt lav ut fra nåværende kunnskapsnivå om arten. Da det heller ikke er grunn til å tro at arten vil utgjøre noen stor økologisk effekt, risikovurderes arten til \"lav risiko\".", "description": "Thoracochaeta johnsoni er en liten, 3-4 mm lang, brun flue som tilhører familien springfluer (Sphaeroceridae). Fluen legger sine egg i tangvoller hvor larvene lever av de råtnende algene. Arten er beskrevet fra Seattle, og har sannsynligvis sin opprinnelse i Nord-Amerika. I Europa ble arten først påvist i Storbritannia i 1999, og er senere også funnet i Italia (Skuhrava et al. 2011)." }, { "kode": "FA3-N-1439", "scientific_name": "Thoracochaeta seticosta", "norwegian_name": "", "authority": "(Spuler, 1925)", "taxon_id": 22830, "species_group": "Tovinger", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Arten har i løpet av de siste 30 årene spredt seg til en rekke land i Nord-Europa. Arten trives relativt langt nord i Nord-Amerika, og er i tillegg med sitt levevis godt beskyttelse mot et kaldt vinterklima. Sjansen for spredning og permanent etablering av denne arten i norsk natur er derfor relativt stor. Den økologisk effekten vurderes som liten, og arten vuderes til \"lav risiko\".", "description": "Thoracochaeta seticosta er en liten, 3-4 mm lang, brun flue som tilhører familien springfluer (Sphaeroceridae). Fluen legger sine egg i tangvoller hvor larvene lever av de råtnende algene. Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika, men har spredt seg til Europa hvor de eldste funnene går tilbake til 1980-tallet." }, { "kode": "FA3-N-3209", "scientific_name": "Threskiornis aethiopicus", "norwegian_name": "", "authority": "(Latham, 1790)", "taxon_id": 140936, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "Ikke sett i Norge", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2423", "scientific_name": "Thrips palmi", "norwegian_name": "", "authority": "Karny, 1925", "taxon_id": 85474, "species_group": "Trips", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3325", "scientific_name": "Thrips setosus", "norwegian_name": "", "authority": "(Moulton, 1928)", "taxon_id": 141435, "species_group": "Trips", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1123", "scientific_name": "Thuja occidentalis", "norwegian_name": "tuja", "authority": "L.", "taxon_id": 63749, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1914, "conclusion": "Tuja vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til høg), en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og faren for fortrengning av stedegne arter, både hjemlige og truede, i flommarkskoger i løpet av de neste femti årene. På lengre sikt er det også fare for strukturendringer i slike skoger. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble arten vurdert til låg risiko. Siden da er det observert stadig flere forvillinger og etablering av reproduserende bestand i norsk natur.", "description": "Tuja Thuja occidentalis er et potensielt stort tre med frøreproduksjon. Det stammer fra østlige Nord-Amerika og har vært plantet i Norge siden ca. 1870. Arten er særdeles populær spesielt i private hager, og er trolig det bartreet som blir dyrket oftest som prydtre, men kanskje oftest som busk eller hekk." }, { "kode": "FA3-N-1122", "scientific_name": "Thuja plicata", "norwegian_name": "kjempetuja", "authority": "Donn ex D.Don", "taxon_id": 63750, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1870, "conclusion": "Kjempetuja vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til potensielt høg risiko i norsk natur, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Samlet er det liten grunn til å anta at kjempetuja representerer noen økologisk risiko gjennom de neste generasjonene.", "description": "Kjempetuja Thuja plicata er et nordamerikansk treslag som ble innført til Norge ca. 1870. Den ble forsøkt som produksjonstreslag (tømmer) fra ca. 1910 og dekker i dag et produksjonsareal på 0.5-1 km², spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten. Kjempetuja finnes også i arboreter og enkelte parker, men er sjelden brukt som prydtre i hager. Den produserer frø fra ca. 20 års alder, men kan også formere seg ved senkere (Øyen 2009). På grunn av problemer med frostskader på foryngelsen, viltskader, høyt krav til sommervarme og angrep av en del soppsykdommer har den aldri blitt noen suksess for skogbruket her i landet (Øyen 2009), ei heller ellers i Nord-Europa (Børset 1985)." }, { "kode": "FA3-N-2222", "scientific_name": "Thylodrias contractus", "norwegian_name": "", "authority": "Motschulsky, 1839", "taxon_id": 6130, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2165", "scientific_name": "Thymus odoratissimus", "norwegian_name": "", "authority": "Mill.", "taxon_id": 84885, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2006, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1048", "scientific_name": "Thymus praecox praecox", "norwegian_name": "hagekryptimian", "authority": "", "taxon_id": 62346, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1935, "conclusion": "Hagekryptimian vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er mulig at den kan hybridisere introgressivt med en nær truet rase av samme art, norsk timian, og dette er årsaken til at underarten sist ble vurdert til svært høg risiko. Vi regner nå med at sannsynligheten for slik hybridisering er svært liten, både på grunn av manglende dokumentasjon for om de hybridiserer og fordi de knapt møtes i norsk natur. Dersom hybridisering skjer, vil det være i så begrenset omfang at det kan ses bort fra (etter retningslinjene) som en ubetydelig effekt.", "description": "Hagekryptimian Thymus praecox subsp. praecox er en flerårig, delvis forvedet urt med krypende stengler som danner tette matter. Den formerer seg med frø. Den kommer fra Vest- og Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2166", "scientific_name": "Thymus vulgaris", "norwegian_name": "kryddertimian", "authority": "L.", "taxon_id": 62351, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2167", "scientific_name": "Tiarella cordifolia", "norwegian_name": "klaseskumblom", "authority": "L.", "taxon_id": 63643, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1937, "conclusion": "Klaseskumblom vurderes til ingen kjent risiko. Arten kan dukke opp her og der i norsk natur.", "description": "Klaseskumblom Tiarella cordifolia er en flerårig urt med frøreproduksjon. Den stammer fra nordøstlige Nord-Amerika. Den plantes i lite omfang i hager, er hardfør, og kan opplagt reprodusere i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2835", "scientific_name": "Tilia platyphyllos", "norwegian_name": "", "authority": "Scop.", "taxon_id": 62712, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1880, "conclusion": "Storlind vurderes å medføre høy risiko i norsk natur, basert på kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til framtidig fortrengning og mulig introgressiv hybridisering med vår hjemlige skogslind Tilia cordata.", "description": "Storlind Tilia platyphyllos er et stort tre med seksuell frøformering og vindspredte frukter. Arten kommer fra Sør- og Mellom-Europa og er kjent viltvoksende nord til Danmark og Bohuslän i Sverige. De nordligste forekomstene er ansett som varmetidsrelikter etter en tidligere større utbredelse. Noen av funnene i Norge (Østfold) har vært omdiskutert og ansett som mulig hjemlige: arten har derfor ved tidligere rødlistevurderinger blitt vurdert som kritisk truet (CR) på tross av at de aller fleste funnene i Norge opplagt har stammet fra plantet og forvillet materiale. Mulige hjemlige forekomster i Norge ble avvist i en nylig undersøkelse (Grundt et al. 2015), og arten betraktes nå som fremmed i hele sitt utbredelsesområde i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2836", "scientific_name": "Tilia platyphyllos cordifolia", "norwegian_name": "storlind", "authority": "(Besser) C.K.Schneid.", "taxon_id": 139580, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2168", "scientific_name": "Tilia ×europaea", "norwegian_name": "parklind", "authority": "L.", "taxon_id": 139573, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1827, "conclusion": "Parklind vurderes å medføre låg risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (med usikkerhet til moderat) invasjonspotensiale og liten (med usikkerhet til ingen kjent) økologisk effekt.Vurderingen her har to sider:1. Forvillet parklind i norsk natur. Hybridarten vurderes her å ha lav risiko på grunn av et begrenset (med usikkerhet opp til moderat) invasjonspotensial kombinert med ingen kjent negativ økologisk effekt, muligens bortsett fra som innførselsvektor for den fremmede tegearten. I forrige fremmedartsvurdering (2012) ble ikke parklind risikovurdert fordi den ikke var etablert med bestand i norsk natur (definisjonen på 'etablert' er nå mindre streng enn den var forrige gang, og denne gangen må den vurderes fordi den reproduserer).2. Parklind er også vurdert med tanke på en eventuell distanseeffekt fra plantete trær. På tross av all støy som har vært rundt disse og det mulige effekten på humledød, kan vi ikke se at en slik effekt er dokumentert pr. i dag. Vitenskapskomitéen (2017) trekker dessuten fram at lindetrær faktisk kan være en verdifull nektar-ressurs sent på året når det er få andre tilgjengelige nektarkilder (se også Somme et al. 2016). Det er altså nødvendig å forske mer på dette.", "description": "Parklind Tilia x europaea dyrkes mye som prydtre i byer og parker. Den er noe frøreproduserende og fruktene spres med vind over nokså korte distanser. Den er en hybrid mellom skogslind T. cordata og storlind T. platyphyllos. Det angis ofte at den er steril, men det er nok bare delvis. Det er dessuten mulig at det først og fremst gjelder det dyrkete materialet. Spontane, delvis fertile, hybrider mellom T. cordata og T. platyphyllos er også angitt, og det kan ikke utelukkes at det vurderte materialet inneholder både forvillet parklind og spontant oppståtte hybrider." }, { "kode": "FA3-N-2821", "scientific_name": "Tiliqua scincoides", "norwegian_name": "blåtungeskink", "authority": "(White, 1790)", "taxon_id": 140125, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2820", "scientific_name": "Timon lepidus", "norwegian_name": "perlefirfisle", "authority": "(Daudin, 1802)", "taxon_id": 140161, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-32", "scientific_name": "Tinca tinca", "norwegian_name": "suter", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 26120, "species_group": "Fisker", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1800, "conclusion": "Suteren har blitt spredt til flere nye vassdrag i løpet av de siste ti-åra. I enkelte type lokaliteter kan den også danne relativt tette bestander, og blir dermed en konkurrent til stedegne arter. Suteren bidrar også til resirkulering av næringssalter gjennom graving og oppvirvling av bunnsedimenter og ekskresjon. Dette kan derfor føre til økt eutrofiering. Suteren kan hybridisere med andre karpefiskarter. Den kan også desimere rødlistede amfibiearter, og utsettinger i tidligere fisketomme lokaliteter er derfor spesielt skadelig. Suteren havner i kategorien høy risiko.", "description": "Suter Tinca tinca er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den kommer opprinnelig fra Mellom-Europa og ble innført til Norge tidlig på 1800-tallet. Suteren har en kraftig kroppsform som er lett gjenkjennelig fra andre karpefisker. Den har i tillegg to små skjeggtråder i munnvikene, og en munn som kan strekkes ut og brukes til graving i substratet. Øynene er små, med markert rød/oransje iris (Pethon 2005). Suteren trives best i mindre innsjøer og dammer med mye vegetasjon. Den tåler perioder med svært lavt oksygeninnhold. Dietten er varierende og består av bunndyr, detritus og plantedeler (Richardson 2004, Kottelat & Freyhof 2007). Den er næringsaktiv bare om natten. Suteren gyter i tett vegetasjon i flere perioder i juni og juli (Pethon 2005). Den krever en temepartur på over 19 grader før gyting finner sted (Kottelat & Freyhof 2007). Eggene kleber seg til vannplanter og gjenstander på bunnen. De klekkes etter 6-8 døgn, og yngelen sitter festet til egget i ca. 10 døgn." }, { "kode": "FA3-N-2774", "scientific_name": "Tineola bisselliella", "norwegian_name": "klesmøll", "authority": "(Hummel, 1823)", "taxon_id": 27982, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3261", "scientific_name": "Toramus pulchellus", "norwegian_name": "", "authority": "LeConte, 1863", "taxon_id": 140453, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-65", "scientific_name": "Trachemys scripta", "norwegian_name": "rødøreterrapin", "authority": "(Schoepff, 1792)", "taxon_id": 140170, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2830", "scientific_name": "Trachycephalus resinifictrix", "norwegian_name": "amasonasmelkefrosk", "authority": "(Goeldi, 1907)", "taxon_id": 140131, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2169", "scientific_name": "Tradescantia virginiana", "norwegian_name": "virginiavandrejøde", "authority": "L.", "taxon_id": 144233, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3304", "scientific_name": "Tradescantia ×andersoniana", "norwegian_name": "hybridvandrejøde", "authority": "W.Ludw. & Rohweder", "taxon_id": 147766, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-727", "scientific_name": "Tremulicerus fulgidus", "norwegian_name": "", "authority": "Fabricius, 1775", "taxon_id": 70125, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2000, "conclusion": "Tremulicerus fulgidus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra. Utbredelsen av arten er avhengig av utbredelsen til svartpoppel Populus nigra. Ingen økologisk effekt på naturlige systemer er kjent. Arten er derfor vurdert til Lav risiko.", "description": "Tremulicerus fulgidus er en sikade som utelukkende lever på svartpoppel Populus nigra." }, { "kode": "FA3-N-2221", "scientific_name": "Tribolium castaneum", "norwegian_name": "kastanjebrun melbille", "authority": "(Herbst, 1797)", "taxon_id": 9784, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2220", "scientific_name": "Tribolium confusum", "norwegian_name": "rismelbille", "authority": "Jacquelin du Val, 1863", "taxon_id": 9785, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2219", "scientific_name": "Tribolium destructor", "norwegian_name": "brunsvart melbille", "authority": "Uyttenboogart, 1934", "taxon_id": 9786, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2170", "scientific_name": "Tribulus terrestris", "norwegian_name": "tiggernøtt", "authority": "L.", "taxon_id": 63738, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2743", "scientific_name": "Tricellaria inopinata", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 85392, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Tricellaria inopinata er et rasktvoksende mosdyr som kan overvokse en rekke andre organismer. Den er dokumentert å ha betydelig økologisk effekt i europeiske habitater hvor den er etablert (Cook et al. 2013). Arten vurderes til kategorien svært høy risiko SE. Det er kombinasjonen av høyt invasjonspotensiale og økologisk effekt, hvor fortrengning av stedlige arter kan finne sted, som er grunnlaget for vurderingen.", "description": "Tricellaria inopinata er et mosdyr med sannsynlig opprinnelsesområde i nordlige Stillehav. Arten har fortrinnsvis blitt introdusert i varme og tempererte havområder, men har spredd seg til kaldere områder etter etablering. Arten kan utvikle larver ved temperaturer på 8-17 grader. I Europa ble den påvist i Middelhavet (Venezia) i 1982 og på Atlanterhavskysten på 1990-tallet. Arten er nå kjent fra Spania, Frankrike, sør-England, Belgia, Nederland, Skotland (Cook m.fl. 2013) og i senere år også Orken-øyene og Norge (Porter 2015).Arten forekommer på hardbunn og kunstige substrater på grunt vann. Den tåler turbid vann, lave oksygenverdier og miljøgifter." }, { "kode": "FA3-N-387", "scientific_name": "Trichiusa immigrata", "norwegian_name": "", "authority": "Lohse, 1984", "taxon_id": 11732, "species_group": "Biller", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1990, "conclusion": "Trichiusa immigrata har i løpet av kort tid spredt seg rask over store deler av lavlandet i Sør-Norge. Det er imidlertid ikke påvist negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten er vurdert til potensiel høy risiko.", "description": "Trichiusa immigrata er en kortvinge knyttet til dødt organisk materiale. Arten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og har spredt seg på kort tid over det meste av Europa." }, { "kode": "FA3-N-2626", "scientific_name": "Tricholoma psammopus", "norwegian_name": "lerkemusserong", "authority": "(Kalchbr.) Quél.", "taxon_id": 38366, "species_group": "Sopper", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1917, "conclusion": "Lerkemusserongen (Tricholoma psammopus) har i likhet med vertstreet lerk et stort invasjonspotensiale. Den økologiske effekten vurderes som liten/moderat, og samlet vurderes arten (med stor usikkerhet) å være i kategori lav risiko.", "description": "Lerkemusserong (Tricholoma psammopus) er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom Europa med europeisk lerk. ." }, { "kode": "FA3-N-2103", "scientific_name": "Trifolium alexandrinum", "norwegian_name": "egyptkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62004, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1984, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2104", "scientific_name": "Trifolium angustifolium", "norwegian_name": "smalkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62005, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2105", "scientific_name": "Trifolium badium", "norwegian_name": "okerkløver", "authority": "Schreb.", "taxon_id": 62008, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1972, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2106", "scientific_name": "Trifolium ciliolatum", "norwegian_name": "møllekløver", "authority": "Benth.", "taxon_id": 62010, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1917, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2107", "scientific_name": "Trifolium glomeratum", "norwegian_name": "nøstekløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62013, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-138", "scientific_name": "Trifolium hybridum", "norwegian_name": "fôrkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 144400, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2108", "scientific_name": "Trifolium hybridum elegans", "norwegian_name": "ballastkløver", "authority": "(Savi) Asch. & Graebn.", "taxon_id": 145572, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2109", "scientific_name": "Trifolium incarnatum", "norwegian_name": "blodkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62017, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1881, "conclusion": "Blodkløver vurderes til lav økologisk risiko på grunn av et forventet begrenset invasjonspotensiale. Det antas ingen negative økologiske effekter av arten.", "description": "Blodkløver Trifolium incarnatum er en ettårig art med frøreproduksjon. Arten stammer i hovedsak fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Vurderingen som dørstokk-art bygger på forventet økning og etablering ved klimaendring." }, { "kode": "FA3-N-2110", "scientific_name": "Trifolium micranthum", "norwegian_name": "sveltkløver", "authority": "Viv.", "taxon_id": 138486, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1863, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2111", "scientific_name": "Trifolium microcephalum", "norwegian_name": "kaliforniakløver", "authority": "Pursh", "taxon_id": 62020, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2112", "scientific_name": "Trifolium pallidum", "norwegian_name": "bleikkløver", "authority": "Waldst. & Kit.", "taxon_id": 62022, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1987, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2755", "scientific_name": "Trifolium pannonicum", "norwegian_name": "", "authority": "Jacq.", "taxon_id": 86502, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "Trifolium pannonicum vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Kløver-arten Trifolium pannonicum fra Mellom-Europa er en flerårig urt med frøformering." }, { "kode": "FA3-S-6", "scientific_name": "Trifolium pratense", "norwegian_name": "rødkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62023, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-7", "scientific_name": "Trifolium repens", "norwegian_name": "hvitkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 138488, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1988, "conclusion": "Kvitkløver vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er trolig etablert på Svalbard, i hvert fall vegetativt, men utgjør neppe noen økologisk fare.", "description": "Kvitkløver Trifolium repens er en flerårig urt med frøformering, og med krypende skudd som rotslår og danner matter (dvs. omfattende klonal vekst). Vi vet ikke om den reproduserer seksuelt på Svalbard (ennå), men vi tviler på det. Arten er bare funnet på skrotemark (sterk endret fastmark) i bosetninger." }, { "kode": "FA3-N-2113", "scientific_name": "Trifolium resupinatum", "norwegian_name": "vendekløver", "authority": "L.", "taxon_id": 138489, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1866, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2114", "scientific_name": "Trifolium retusum", "norwegian_name": "svinekløver", "authority": "L.", "taxon_id": 138490, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1866, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2115", "scientific_name": "Trifolium rubens", "norwegian_name": "purpurkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62027, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1995, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1049", "scientific_name": "Trifolium spadiceum", "norwegian_name": "brunkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 138491, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1860, "conclusion": "Brunkløver vurderes til ingen kjent økologisk risiko. De norske forekomstene skyldes innførsel med frøblandinger for eng (produksjonsvarer), eventuelt også andre handelsvarer, og med transportmidler. Arten er for det meste funnet i gammeleng eller kunsteng, dessuten i beitemark, ved vei og jernbane, på både fuktig og tørr mark. Mellom 1920 og 2016 er brunkløver funnet 10-20 ganger pr. 20-årsperiode. Vi vurderer den i dag som lite etablert i Norge. Brunkløver vurderes å ha helt ubetydelig effekt på hjemlige arter og naturtyper.", "description": "Brunkløver Tifolium spadiceum er en toårig urt med opprette stengler. Den formeres med frø. Den kommer fra Mellom- og Øst-Europa med Kaukasus. Den er knyttet til engvegetasjon." }, { "kode": "FA3-N-2116", "scientific_name": "Trifolium spumosum", "norwegian_name": "spyttkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62029, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1910, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2117", "scientific_name": "Trifolium striatum", "norwegian_name": "stripekløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62030, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1954, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2118", "scientific_name": "Trifolium subterraneum", "norwegian_name": "jordkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62031, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2119", "scientific_name": "Trifolium suffocatum", "norwegian_name": "frynsekløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62032, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1999, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2120", "scientific_name": "Trifolium willdenowii", "norwegian_name": "kurvkløver", "authority": "Spreng.", "taxon_id": 102672, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1916, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2093", "scientific_name": "Trigonella caerulea", "norwegian_name": "ostekløver", "authority": "(L.) Ser.", "taxon_id": 138505, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1830, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2095", "scientific_name": "Trigonella crassipes", "norwegian_name": "gruvekløver", "authority": "Boiss.", "taxon_id": 62037, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2096", "scientific_name": "Trigonella foenum-graecum", "norwegian_name": "bukkehornkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62038, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1910, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2097", "scientific_name": "Trigonella hamosa", "norwegian_name": "sigdkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62039, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2098", "scientific_name": "Trigonella laciniata", "norwegian_name": "tannkløver", "authority": "L.", "taxon_id": 62040, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2100", "scientific_name": "Trigonella procumbens", "norwegian_name": "ramkløver", "authority": "(Besser) Rchb.", "taxon_id": 138508, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1895, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-388", "scientific_name": "Trigonogenius globulus", "norwegian_name": "", "authority": "Solier, 1849", "taxon_id": 6270, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1385", "scientific_name": "Triodanis perfoliata", "norwegian_name": "tårnspeil", "authority": "(L.) Nieuwl.", "taxon_id": 138509, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1959, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-37", "scientific_name": "Trioza apicalis", "norwegian_name": "gulrotsuger", "authority": "Foerster 1848", "taxon_id": 70749, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1900, "conclusion": "Gulrotsuger Trioza apicalis er først og fremst et alvorlig skadedyr innen komersiell gulrotdyrkning. Arten kan forøvrig også leve på en rekke andre skjermplanter (Apiaceae), bl.a. karve, men trolig med et mindre skadeomfang enn på gulrot (Ellgardt 2008). Arten overvintrer på bartrær, først og fremst gran, og mye tyder på at arten også suger plantesaft fra gran (Ellgardt 2008). De økologiske effektene av dette er ikke kjent. Lite har endret seg i artens utbredelse siden Rygg (1977). Utbredelsesområdet vil trolig kunne inkludere Vestlandet. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Gulrotsuger Trioza apicalis er først og fremst et alvorlig skadedyr innen kommersiell gulrotdyrkning. Arten kan forøvrig også leve på en rekke andre skjermplanter (Apiaceae), bl.a. karve, men trolig med et mindre skadeomfang enn på gulrot (Ellgardt 2008). Arten overvintrer på bartrær, først og fremst gran, og mye tyder på at arten også suger plantesaft fra gran (Ellgardt 2008)." }, { "kode": "FA3-N-1665", "scientific_name": "Triphysaria eriantha", "norwegian_name": "markfrø", "authority": "(Benth.) T.I.Chuang & Heckard", "taxon_id": 102594, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1922, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-98", "scientific_name": "Tripleurospermum inodorum", "norwegian_name": "balderbrå", "authority": "(L.) Sch.Bip.", "taxon_id": 138515, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1961, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-8", "scientific_name": "Tripleurospermum maritimum", "norwegian_name": "strandbalderbrå", "authority": "(L.) W.D.J.Koch", "taxon_id": 138519, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1920, "conclusion": "Strandbalderbrå vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten anses som en dørstokk-art som ennå ikke er funnet reproduserende på Svalbard, men som vi antar at kan reprodusere dersom den kommer inn på klimatisk gunstige steder. Nordlig strandbalderbrå vil i så fall mest trolig komme inn med transporter fra fastlandet, som en fremmed plante, mens finnmarksbalderbrå like gjerne kan komme inn spontant med havstrømmer og/eller fugl fra naboområder hvor den er hjemlig (indigen). Ingen av disse representerer noen økologisk risiko, hverken som innført og fremmed eller som mulig spontant innkommet og hjemlig.", "description": "Strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum er en ettårig eller kortlevd flerårig art med frøformering. Dens to nordlige raser, som begge er funnet på Svalbard, er ulikt utbredt og med ulik økologi. Nordlig strandbalderbrå subsp. subpolare er hovedsakelig knyttet til kulturmark (åker, nyanlagt eng, skrotemark) og er utbredt i Nord-Europa og inn i Nordvest-Sibir. Dette er en vanlig plante i Nord-Norge og i høgereliggende strøk i Sør-Norge og er dominerende rase på Island. Finnmarksbalderbrå subsp. phaeocephalum (eller Tripleurospermum hookeri, hvis den aksepteres som art) er mer knyttet til havstrand (tangvoller) og fuglefjell og er sirkumpolær, hovedsakelig i arktiske områder. Den er vanlig på Finnmarkskysten og inn i Nord-Troms, svært sjelden ellers i Nord-Norge, og finnes også på Novaja Semlja og Nordøst-Grønland." }, { "kode": "FA3-N-2171", "scientific_name": "Tripterygium wilfordii", "norwegian_name": "kardemommebusk", "authority": "Hook. f.", "taxon_id": 102673, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1993, "conclusion": "\"Kardemommebusk\" vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur. Arten kan ha stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og med lite (om noe) ekspansjonspotensial.", "description": "\"Kardemommebusk\" Tripterygium wilfordii (tidligere T. regelii, spolebuskfamilien Celastraceae) er en slyngende busk fra Øst-Asia. I plantninger setter arten rikelig med frø i Norge (O.B. Hansen, pers. obs.)." }, { "kode": "FA3-N-936", "scientific_name": "Trisetum flavescens", "norwegian_name": "gullhavre", "authority": "(L.) P.Beauv.", "taxon_id": 138544, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1803, "conclusion": "Gullhavre vurderes til ingen kjent økologisk risiko. De fleste funnene er gjort i nysådd eng, gammeleng og andre typer gressmark samt på skrotemark og veikanter. Gullhavre er funnet oftest i lavlandsområder fra Oslo og Akershus til Vest-Agder. I Vestlandsfylkene (Rogaland - Møre og Romsdal) har den forekommet spredt, men med mange stabile populasjoner helt opp til nåtid. Videre spredning vil nok avhenge av om det skjer nye tilførsler av frø. Gullhavre angis å være bofast i \"kjerneområdet\" i sør (Telemark til Aust-Agder) og i vest (Hordaland til Nordmøre), men har neppe mulighet til å etablere seg ut over boreonemoral og sørboreal sone. Den er ikke rapportert å inngå i mer naturlige voksesteder og vurderes å ha liten effekt på hjemlige arter og naturtyper.", "description": "Gullhavre Trisetum flavescens er et flerårig gress som vokser i løse tuer. Det formeres med frø. Arten kommer fra Mellom- og Sør- Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.De tidligste dokumenterte funnene er fra Oslo og Bu Øvre Eiker i 1803, noe som tyder på at arten er kommet inn til landet før 1800 og kanskje også etablert i norsk natur. Hartvig (2015) diskuterer om den er hjemlig eller innført i Danmark og anfører at den regnes som hjemlig i hele Tyskland. Han opplyser at det første dokumenterte funn i Danmark er fra 1767." }, { "kode": "FA3-N-2172", "scientific_name": "Triticum aestivum", "norwegian_name": "hvete", "authority": "L.", "taxon_id": 138571, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1876, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2173", "scientific_name": "Triticum compactum", "norwegian_name": "kubbhvete", "authority": "Host", "taxon_id": 138572, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2174", "scientific_name": "Triticum spelta", "norwegian_name": "spelt", "authority": "L.", "taxon_id": 138573, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2175", "scientific_name": "Triticum turgidum", "norwegian_name": "durumhvete", "authority": "L.", "taxon_id": 84888, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3255", "scientific_name": "Trixagus atticus", "norwegian_name": "komposthalvsmeller", "authority": "Reitter, 1921", "taxon_id": 10392, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Det er lite trolig at Trixagus atticus vil kunne etablere seg i naturen utenom på avfallsplasser. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Trixagus atticus er en liten halvsmeller som nylig er funnet på avfallsplasser der det ser ut til at den kan forekomme i store mengder." }, { "kode": "FA3-N-389", "scientific_name": "Trogoderma angustum", "norwegian_name": "", "authority": "(Solier, 1849)", "taxon_id": 6117, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1975, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-390", "scientific_name": "Trogoderma granarium", "norwegian_name": "khaprabille", "authority": "Everts, 1898", "taxon_id": 6119, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-391", "scientific_name": "Trogoxylon impressum", "norwegian_name": "flathettebille", "authority": "(Comolli, 1837)", "taxon_id": 6065, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2846", "scientific_name": "Trollius asiaticus", "norwegian_name": "hageballblom", "authority": "L.", "taxon_id": 105309, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "", "conclusion": "Hageballblom vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Invasjonspotensialet er lite, og den er vurdert til å ha ingen økologisk effekt.", "description": "Hageballblom Trollius asiaticus er en flerårig, storvokst urt fra Sør-Sibir og Sentral-Asia. Den er meget ofte dyrket i norske hager, spesielt i innlandet, fjellbygdene og nordpå, men av uforståelige årsaker er den ennå ikke funnet spredt ut i norsk natur. Den sprer seg med frø og har også noe klonal formering. Den vurderes her som en dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2176", "scientific_name": "Trollius yunnanensis", "norwegian_name": "yunnanballblom", "authority": "(Franch.) Ulbr.", "taxon_id": 63154, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1996, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2177", "scientific_name": "Tropaeolum majus", "norwegian_name": "blomkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61026, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2178", "scientific_name": "Tropaeolum peregrinum", "norwegian_name": "kanariblomkarse", "authority": "L.", "taxon_id": 61027, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1921, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2179", "scientific_name": "Tropaeolum speciosum", "norwegian_name": "ildblomkarse", "authority": "Poepp. & Endl.", "taxon_id": 61028, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1978, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3262", "scientific_name": "Trotomma pubescens", "norwegian_name": "", "authority": "Kiesenwetter, 1851", "taxon_id": 140461, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2353", "scientific_name": "Tsuga canadensis", "norwegian_name": "kanadahemlokk", "authority": "(L.) Carrière", "taxon_id": 85682, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2007, "conclusion": "Kanadahemlokk vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten plantes for sjelden til å få noen særlig innvirkning.", "description": "Kanadahemlokk Tsuga canadensis kommer fra østlige Canada og er et lite tre med frøreproduksjon. Frøene spres med vind. Arten dyrkes lite i Norge, mest som prydtre." }, { "kode": "FA3-N-1119", "scientific_name": "Tsuga heterophylla", "norwegian_name": "vestamerikansk hemlokk", "authority": "(Raf.) Sarg.", "taxon_id": 63791, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1890, "conclusion": "Vestamerikansk hemlokk vurderes til svært høy økologisk risiko. Som skyggetålende og bestandsdannende klimakstre vil vestamerikansk hemlokk kunne skygge ut andre arter lokalt (jf. Østraat 1999, Tonjer 2011), endre undervegetasjonen totalt, og vil over noen generasjoner også kunne spre seg effektivt til nye områder.", "description": "Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla er et storvokst bartre utbredt langs Stillehavskysten mellom California og Alaska, og østover til Montana og Alberta (\"interior wet belt\"), noe som reflekterer krav til høy luftfuktighet og jordfuktighet (Børset 1985). Det setter svært store mengder med frø når det har nådd reproduktiv alder." }, { "kode": "FA3-N-3125", "scientific_name": "Tsuga mertensiana", "norwegian_name": "", "authority": "(Bong.) Carrière", "taxon_id": 123209, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": "før 2017", "conclusion": "Fjellhemlokk vurderes som en dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko i framtida, på grunn av den mulige økologiske effekten. Kunnskapen om arten i norsk natur er svært mangelfull. Dette er en art som bør følges med, ikke minst ut fra hvor ekspansiv dens slektning vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla er i norsk natur.", "description": "Fjellhemlokk Tsuga mertensiana er et av de viktige trærne i fjellskogen i vestlige Nord-Amerika, fra Sør-Alaska sør til Midt-California. Den blir stor, normalt 20-40 m, og setter mengder med kongler med små, vindspredte frø. Den er eminent hardfør, spesielt i kyststrøk, og kan allerede finnes flere steder i Norge, uten at vi har opplysninger om det." }, { "kode": "FA3-N-2180", "scientific_name": "Tulipa gesneriana", "norwegian_name": "hagetulipan", "authority": "L.", "taxon_id": 138584, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1911, "conclusion": "Hagetulipan vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten har økt markert i funnfrekvens de siste årene. Det er uvisst om dette skyldes noe bedre frøsetting og formering eller mer oppmerksomhet, trolig en kombinasjon. De fleste kultivarene greier seg dårlig i norsk natur over lengre tid. De er både noe for varmekrevende og for foredlet. Tre eldre tulipan-raser eller -kultivarer greier seg bedre og er omtalt for seg.", "description": "Hagetulipan Tulipa gesneriana er et kompleks av hagehybrider mellom vest- og sentralasiatiske arter. Arten er nokså langlevd flerårig. Den formerer seg hovedsakelig ved deling av lauker, men også med frø. Frøformering er observert i Norge.Tre navngitte kultivarer ('The Pilot', 'Borøya' og 'Helldal') formerer seg bedre og har en noe annen historie. De vurderes separat." }, { "kode": "FA3-N-3146", "scientific_name": "Tulipa gesneriana 'Borøya'", "norwegian_name": "borøytulipan", "authority": "", "taxon_id": 141667, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2012, "conclusion": "Borøytulipanen vurderes foreløpig til ingen kjent økologisk risiko, men se kommentar ovafor med hensyn på svakt beregningsgrunnlag for invasjonspotensialet.", "description": "Tre tradisjonelle sorter av hagetulipan Tulipa gesneriana er registrert spesielt i Norge, også fordi de formerer seg mye bedre enn vanlige hagetulipaner og sprer seg noe ut i naturen: lostulipan ‘The Pilot’, helldaltulipan ‘Helldal’ og borøytulipan ‘Borøya’. Disse er vurdert separat fra hagetulipan.Borøytulipanen Tulipa gesneriana 'Borøya' er en trolig gammel hageplante på Sørlandskysten. Den formerer seg ved deling av lauker, trolig også med frø. Disse gamle norske hagetulipanene som formerer seg, er grundig omtalt av Salvesen & Åsen (2015)." }, { "kode": "FA3-N-3145", "scientific_name": "Tulipa gesneriana 'Helldal'", "norwegian_name": "helldalstulipan", "authority": "", "taxon_id": 141669, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1890, "conclusion": "Helldaltulipanen vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Tre tradisjonelle sorter av hagetulipan Tulipa gesneriana er registrert spesielt i Norge, også fordi de formerer seg mye bedre enn vanlige hagetulipaner og sprer seg noe ut i naturen: lostulipan ‘The Pilot’, helldaltulipan ‘Helldal’ og borøytulipan ‘Borøya’. Disse er vurdert separat fra hagetulipan.Helldaltulipanen Tulipa gesneriana 'Helldal' er en gammel hageplante på Sørlandskysten. Den formerer seg ved deling av lauker, trolig også med frø. Disse gamle norske hagetulipanene som formerer seg, er grundig omtalt av Salvesen & Åsen (2015)." }, { "kode": "FA3-N-3147", "scientific_name": "Tulipa gesneriana 'The Pilot'", "norwegian_name": "lostulipan", "authority": "", "taxon_id": 141671, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1800, "conclusion": "Lostulipanen vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Tre tradisjonelle sorter av hagetulipan Tulipa gesneriana er registrert spesielt i Norge, også fordi de formerer seg mye bedre enn vanlige hagetulipaner og sprer seg noe ut i naturen: lostulipan ‘The Pilot’, helldaltulipan ‘Helldal’ og borøytulipan ‘Borøya’. Disse er vurdert separat fra hagetulipan.Lostulipanen Tulipa gesneriana 'The Pilot' er en gammel hageplante på Sørlandskysten, mest trolig tilbake til rundt 1800. Den formerer seg ved deling av lauker, og også med frø. Disse gamle norske hagetulipanene som formerer seg, er grundig omtalt av Salvesen & Åsen (2015), og lostulipan spesielt er omtalt av Jørgensen (2002) og Jørgensen et al. (2013)." }, { "kode": "FA3-N-975", "scientific_name": "Tulipa sylvestris", "norwegian_name": "villtulipan", "authority": "L.", "taxon_id": 138585, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1871, "conclusion": "Villtulipan vurderes til potensielt høg risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Villtulipan Tulipa sylvestris er en flerårig plante med løk. Fra morløken dannes lange, underjordiske utløpere som produserer nye løker. Arten formeres også med frø, men frøsetting er ikke observert i Norge. Den stammer fra Sør-Europa, Kaukasus og Nord-Afrika." }, { "kode": "FA3-N-2181", "scientific_name": "Tulipa tarda", "norwegian_name": "skjermtulipan", "authority": "Stapf", "taxon_id": 59549, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1999, "conclusion": "Skjermtulipan vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Den forviller seg foreløpig bare i parker og nær hager og gjør ingen skade.", "description": "Skjermtulipan Tulipa tarda er en lågvokst, nokså hardfør urt som nylig har begynt å forville seg i Norge. Den setter modne frø, men er ikke særlig ekspansiv, trolig fordi frøspiringen ikke er optimal i Norge for en plante fra steppeområdene i Sentral-Asia." }, { "kode": "FA3-N-2182", "scientific_name": "Turgenia latifolia", "norwegian_name": "hønsekjeks", "authority": "(L.) Hoffm.", "taxon_id": 138587, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1902, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-69", "scientific_name": "Tussilago farfara", "norwegian_name": "hestehov", "authority": "L.", "taxon_id": 60872, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1988, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3210", "scientific_name": "Tuta absoluta", "norwegian_name": "", "authority": "(Meyrick 1917)", "taxon_id": 141022, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2017, "conclusion": "Søramerikansk tomatmøll kan forventes å bli et problem for norsk tomatnæring i fremtiden. Det er usikkert i hvilken grad denne arten vil etablere seg utendørs i Norge. Arten er derfor vurdert til \"lav risiko\".", "description": "Søramerikansk tomatmøll, Tuta absoluta (Gelechiidae), er registrert i EPPO´s lister som karanteneskadegjører. Arten ble vurdert av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) i 2017 som konkluderte med at denne arten vil trolig påføre norsk tomatnæring stor skade dersom den sprer seg i Norge." }, { "kode": "FA3-N-3269", "scientific_name": "Tychus pullus", "norwegian_name": "", "authority": "Kiesenwetter, 1858", "taxon_id": 141312, "species_group": "Biller", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-392", "scientific_name": "Typhaea haagi", "norwegian_name": "parkvedsoppbille", "authority": "Reitter, 1874", "taxon_id": 9503, "species_group": "Biller", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1980, "conclusion": "Arten er etablert utendørs, men det er lite trolig at den er forbundet med økologisk risiko. Arten er vurdert til lav risiko.", "description": "Typhaea haagi er en liten brun vedsoppbille knyttet til barkhauger og varmkompost. Arten er vanskelig å skille fra den nærstående Typhaea stercorea." }, { "kode": "FA3-N-790", "scientific_name": "Ulex europaeus", "norwegian_name": "gulltorn", "authority": "L.", "taxon_id": 62044, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1905, "conclusion": "Gulltorn vurderes til høg økologisk risiko på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Den økologiske effekten er knyttet til en eventuell framtidig etablering. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til samme risikokategori men på et litt annet grunnlag. Den ble da ansett som etablert (i Hurum hvor bestanden da ikke hadde frosset bort), mens den nå vurderes som en dørstokkart.", "description": "Gulltorn Ulex europaeus er en lågvokst, meget tornete busk som kan danne tette kratt. Arten er hjemlig i Nordvest-Afrika og Vest-Europa nord til De britiske øyer. På De britiske øyer er den en strukturerende art i mange hei- og \"grassland\"-typer: arten er den velkjente arten \"gorse\" fra britiske naturskildringer. Arten er ekstremt tornete, mer enn nesten noen stedegne planter i Norge. På De britiske øyer gir den ly til fugler, kaniner og smågnagere som ellers er utsatt for predasjon. Tilsvarende planter har vi knapt naturlig i Norge. Den har frøreproduksjon og reproduserer mer eller mindre regelmessig i Norge. Busken er imidlertid frostfølsom og fryser ofte sterkt tilbake. Den har effektiv frøformering og kan raskt danne store bestander, som vist i Bu Hurum etter 1988. Arten vurderes her som dørstokkart." }, { "kode": "FA3-N-2183", "scientific_name": "Ulex gallii", "norwegian_name": "fransk gulltorn", "authority": "Planch.", "taxon_id": 62045, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2184", "scientific_name": "Ulex minor", "norwegian_name": "smågulltorn", "authority": "Roth", "taxon_id": 62046, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1920, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2185", "scientific_name": "Ulmus laevis", "norwegian_name": "vrangalm", "authority": "Pall.", "taxon_id": 138600, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1912, "conclusion": "Vrangalm vurderes til låg økologisk risiko, og bare ut fra invasjonspotensialet.", "description": "Vrangalm Ulmus laevis er et mellomstort tre fra Mellom- og Øst-Europa og Kaukasus, hjemlig nord til Sør-Sverige. Den formerer seg med frø." }, { "kode": "FA3-N-2186", "scientific_name": "Ulmus minor", "norwegian_name": "lundalm", "authority": "Mill.", "taxon_id": 138604, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1834, "conclusion": "Lundalm vurderes til høg risiko i norsk natur (med usikkerhet til låg) på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensial og en moderat (med usikkerhet til en liten) økologisk effekt knyttet til mulig hybridisering med introgresjon med hjemlig alm. Vi er ambivalente med hensyn på virkningene av den mulige introgresjonen: dette er et av meget få tilfeller som vi kjenner til, der genetisk forurensning (introgresjon) kan ses på som en positiv økologisk effekt. Endringen fra låg risiko ved vurderingen i 2012 skyldes at introgresjon er lagt inn som økologisk effekt denne gangen.", "description": "Lundalm Ulmus minor er et middels stort, langlevd tre fra Europa, Middelhavsområdet og Vest-Asia, i Europa spontan nord til Sør-Sverige. Arten har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-2845", "scientific_name": "Ulmus ×hollandica", "norwegian_name": "parkalm", "authority": "Mill.", "taxon_id": 138593, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1912, "conclusion": "Hybridarten parkalm vurderes til låg økologisk risiko. Den er noe brukt som park- og hagetre i Norge, kan formere seg med frø, men er ennå ikke funnet i norsk natur. Vi vurderer den som en dørstokkart. Med generasjonstid på mange tiår, vil den neppe kunne få noen større virkninger i norsk natur innen vurderingsperioden. Vi er også ambivalente med hensyn på virkningene: dette er et av meget få tilfeller som vi kjenner til, der genetisk forurensning (introgresjon) kan ses på som en positiv økologisk effekt.", "description": "Parkalm Ulmus x hollandica er en hagehybrid mellom alm U. glabra og lundalm U. minor. Den er oppstått spontant i Vest-Europa i ei brei møtesone mellom foreldrene, men er bare kjent som en innført og dyrket hage- og parktre i Norge. Den blir et stort tre med varierende grad av fertilitet og frøformering. Foreløpig er den bare påvist i hager og parker i Norge. Den har noe resistens mot almesyke (Dutch elm disease)." }, { "kode": "FA3-N-992", "scientific_name": "Uloborus plumipes", "norwegian_name": "", "authority": "Lucas, 1846", "taxon_id": 3280, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3323", "scientific_name": "Ulva australis", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 141346, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Ulva australis er en stor grønnalge som er introdusert til Europa fra Stillehavet. Nærmeste funnsted er Nederland. Arten er ikke registrert i Norge, men artens temperatur og salinitetskrav gjør at den vurderes å kunne etablere seg langs hele norskekysten. Arten vurderes å ha et stort invasjonspotensiale i og med at den spres fra sted til sted med skipstrafikk. Det er påvist negative økologiske effekter av arten på lokale økosystem. Ulva australis er derfor vurdert til svært høy risiko SE.", "description": "Ulva australis er en stor bladformet grønnalge som ligner vår lokale havsalat (Ulva lactuca). Arten er introdusert til Middelhavet, Spania, Frankrike, og Nederland. Arten veks på stein, skjell, kunstig substrat og på andre alger. Den kan også danne løsliggende populasjoner på alt fra eksponert kyst til estuarier. Store blomstringer av arten er observert i områder med mye næringssalter. Arten er mest vanlig i tidevannssonen og littoralbassenger, men kan også finnes dypere ned. Ulva australis tåler temperaturer fra 0 til 30 grader (Celsius) og salinitet mellom 5 og 40 psu (Choi et al. 2010)." }, { "kode": "FA3-N-1622", "scientific_name": "Umbra pygmaea", "norwegian_name": "liten hundefisk", "authority": "(DeKay, 1842)", "taxon_id": 85469, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-702", "scientific_name": "Undaria pinnatifida", "norwegian_name": "", "authority": "", "taxon_id": 84973, "species_group": "Alger", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Undaria pinnatifida er ein stor tareplante med rask vekst som etablerer tette bestander og veks på nær sagt all slags hardt substrat. Arta spreier seg effektivt som påvekst på skip og har eit stort invasjonspotensiale. Arta kan ha økologiske effektar på lokale økosystem. Undaria pinnatifida er difor vurdert til svært høg risiko SE.", "description": "Undaria pinnatifida er ein stor brunalge (tare) som kan bli opptil 3 meter lang. Den har karakteristisk midtribbe langs heile tallus og har sporofyll i ein spiralformasjon på nedre del av stipes. Arta kjem opphaveleg frå det nordlege Stillehav og har blitt introdusert til store deler av verden. U. pinnatfida trivest i temperaturer mellom 2 og 27 grader (Akiyama & Kurogi 1982). Arta veks på mange ulike substrat slik som fjell, småstein, skjell og trives svært godt på kunstig substrat slik som brygger etc. Arta er funne ned til 18 meters djup og tåler ulike grad av bølgeeksponering. Arta er hurtigveksande og dannar tette bestandar på ledig substrat. Arta er ein matalge som nyttast i asiatisk matlaging og dyrkast i store deler av verden." }, { "kode": "FA3-N-1201", "scientific_name": "Uragus sibiricus", "norwegian_name": "langhalefink", "authority": "(Pallas, 1773)", "taxon_id": 85355, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2470", "scientific_name": "Urocerus flavicornis", "norwegian_name": "", "authority": "Fabricius, 1781", "taxon_id": 70951, "species_group": "Vepser", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1980, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2815", "scientific_name": "Uromastyx ocellata", "norwegian_name": "pigghaleagam", "authority": "Lichtenstein, 1823", "taxon_id": 140108, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2661", "scientific_name": "Urosalpinx cinerea", "norwegian_name": "", "authority": "(Say, 1822)", "taxon_id": 85822, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "", "conclusion": "U. cinerea er vurdert til lav risiko (LO). Det er et begrenset invasjonspotensial, og liten økologisk effekt på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen.", "description": "Urosalpinx cinerea er en rovlevende snegl som har østers som sin hovedføde, men som kan pedatere på et stort antall byttedyr. Den har naturlig utbredelse langs østkysten av USA fra Prins Edwards- øya og sør til østkysten av Florida. I Storbritannia ble arten første gang funnet i 1927 i Essex. Arten har ikke pelagisk livsstadium og arten har hatt liten spredning i Europa. I England finnes den i dag bare langs sørkysten, i Essex og i den nordlige delen av Kent, først og fremst i estuarier med østers på dyp ned til 12 m" }, { "kode": "FA3-S-139", "scientific_name": "Urtica dioica dioica", "norwegian_name": "brennesle", "authority": "", "taxon_id": 138609, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-82", "scientific_name": "Urtica gracilis", "norwegian_name": "amerikanesle", "authority": "Aiton", "taxon_id": 145439, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1763", "scientific_name": "Vaccaria hispanica", "norwegian_name": "kunellik", "authority": "(Mill.) Rauschert", "taxon_id": 138623, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1866, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3288", "scientific_name": "Vaccinium corymbosum", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 141345, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "Ikke kjent", "conclusion": "Vaccinium corymbosum vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur (med usikkerhet ned til ingen kjent). Arten er foreløpig ikke dokumentert i norsk natur og vurderes derfor som en dørstokkart, det vil si en art som trolig på vei inn i norsk natur (hvis den ikke er der allerede). Den bør følges med fordi vi ikke vet noe om hvilke økologisk risiko den kan utgjøre.", "description": "Den amerikanske blåbær-arten Vaccinium corymbosum er en opp til 4 m høg busk fra østlige Nord-Amerika med meget stor produksjon av saftige frukter. Fruktene ettertraktes og spises av fugl som forventes å kunne spre frøene og planten over lange avstander (hundrevis av meter til flere kilometer). Busken er i økende bruk, både i privathager og for kommersiell dyrkning, det siste spesielt på Østlandet og Jæren." }, { "kode": "FA3-N-2151", "scientific_name": "Valerianella carinata", "norwegian_name": "ballastsalat", "authority": "Loisel.", "taxon_id": 61713, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1868, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2152", "scientific_name": "Valerianella dentata", "norwegian_name": "brakksalat", "authority": "(L.) Pollich", "taxon_id": 138667, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1865, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2153", "scientific_name": "Valerianella eriocarpa", "norwegian_name": "taggbegersalat", "authority": "Desv.", "taxon_id": 61715, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1874, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2154", "scientific_name": "Valerianella rimosa", "norwegian_name": "åkersalat", "authority": "Bastard", "taxon_id": 138670, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1872, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3305", "scientific_name": "Vancouveria hexandra", "norwegian_name": "", "authority": "(Hook.) C.Morren & Decne.", "taxon_id": 141062, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Vancouveria hexandra vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur.", "description": "Vancouveria hexandra (berberisfamilien) er en langlevd flerårig urt fra vestkysten i USA. Den formerer seg med frø. I Norge er den bare funnet en edellauvskog på baserik grunn, trolig kalk-lågurtskog." }, { "kode": "FA3-N-2812", "scientific_name": "Varanus acanthurus", "norwegian_name": "dvergvaran", "authority": "Boulenger, 1885", "taxon_id": 140097, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-948", "scientific_name": "Veratrum album", "norwegian_name": "hvit nyserot", "authority": "L.", "taxon_id": 144527, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1979, "conclusion": "Kvit nyserot utgjør ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Forekomstene skyldes enten forvilling eller utkast fra hager der arten har vært dyrket som prydplante. Hvit nyserot er angitt fra skog (skogholt, gråorkratt, sumpskog). Eventuelle videre etableringer vil kunne skje i skog på dyp, frisk og næringsrik mark. Det er lite trolig at arten kan bli så ekspansiv at den har noen økologisk effekt. I sine hjemland er den ekspansiv, men den dyrkes ikke i fjelldalene og seterområdene i Norge der den kunne spille ut sin naturlige rolle. Ved forrige vurderingsrunde ble arten kategorisert i låg risiko: nedjusteringen skyldes en kombinasjon av andre beregningsmåter for invasjonspotensial (herunder både levetid og ekspansjonshastighet) og trolig en overestimering forrige gang.", "description": "Hvit nyserot Veratrum album er en flerårig, storvokst urt (staude) som vokser med krypende jordstengler. Den formerer seg med frø. Planten kommer opprinnelig fra fjellstrøk i Mellom-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2272", "scientific_name": "Verbascum blattaria", "norwegian_name": "sommerkongslys", "authority": "L.", "taxon_id": 62551, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1882, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2273", "scientific_name": "Verbascum chaixii", "norwegian_name": "fransk kongslys", "authority": "Vill.", "taxon_id": 62552, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1889, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2275", "scientific_name": "Verbascum densiflorum", "norwegian_name": "prydkongslys", "authority": "Bertol.", "taxon_id": 138683, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1920, "conclusion": "Prydkongslys vurderes til låg økologisk risiko, og det utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensialet.", "description": "Prydkongslys Verbascum densiflorum er en toårig eller kortlevd flerårig art med frøformering. Den stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten er varmekrevende og foreløpig bare funnet på skrotemark (sterkt endret fastmark), men kan tenkes å etablere seg på tørr, semi-naturlig eng." }, { "kode": "FA3-N-949", "scientific_name": "Verbascum lychnitis", "norwegian_name": "melkongslys", "authority": "L.", "taxon_id": 62554, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1832, "conclusion": "Mjølkongslys vurderes til ingen økologisk risiko i norsk natur, til det er dens invasjonspotensial for lågt og dens økologiske effekter for svake. Det er liten grunn til å tro at arten vil bli noe mer hyppig i umiddelbar framtid.", "description": "Mjølkongslys Verbascum lychnitis er en storvokst, toårig art med god frøreproduksjon. Den stammer fra søndre Mellom-Europa og Middelhavsområdet, dvs. fra områder med vesentlig varmere klima enn hos oss. Arten krever åpen jord for etablering og er varmekrevende for frøspriring. Den er funnet ved møller, i nysådde enger, bl.a. kløvereng, i skrotemark og langs veier og jernbaner. Den er også tatt på andre typer skrotemark." }, { "kode": "FA3-N-2276", "scientific_name": "Verbascum olympicum", "norwegian_name": "tyrkerkongslys", "authority": "Boiss.", "taxon_id": 62556, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2002, "conclusion": "Tyrkerkongslys vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Tyrkerkongslys Verbascum olympicum er en toårig art fra Tyrkia. Den har seksuell frøformering." }, { "kode": "FA3-N-2277", "scientific_name": "Verbascum ovalifolium", "norwegian_name": "russekongslys", "authority": "Donn ex Sims", "taxon_id": 145430, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1905, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2278", "scientific_name": "Verbascum phlomoides", "norwegian_name": "hjertekongslys", "authority": "L.", "taxon_id": 62558, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1886, "conclusion": "Hjertekongslys vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Hjertekongslys Verbascum phlomoides er en storvokst, toårig art med omfattende frøproduksjon. Den stammer fra Øst-Europa og Vest- og Sentral-Asia." }, { "kode": "FA3-N-2279", "scientific_name": "Verbascum phoeniceum", "norwegian_name": "fiolkongslys", "authority": "L.", "taxon_id": 62559, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1892, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2280", "scientific_name": "Verbascum pyramidatum", "norwegian_name": "pyramidekongslys", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 62560, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1908, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2281", "scientific_name": "Verbascum speciosum", "norwegian_name": "praktkongslys", "authority": "Schrad.", "taxon_id": 62561, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 2000, "conclusion": "Praktkongslys vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av et begrenset invasjonspotensial.", "description": "Praktkongslys Verbascum speciosum er en toårig art med frøreproduksjon. Arten stammer fra Øst- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den er knyttet til skrotemark og er nesten bare funnet på veikanter." }, { "kode": "FA3-N-2282", "scientific_name": "Verbascum virgatum", "norwegian_name": "kjertelkongslys", "authority": "Stokes", "taxon_id": 62563, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1934, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1760", "scientific_name": "Verbena bonariensis", "norwegian_name": "argentinajernurt", "authority": "L.", "taxon_id": 62568, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1761", "scientific_name": "Verbena hastata", "norwegian_name": "tårnjernurt", "authority": "L.", "taxon_id": 62569, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1762", "scientific_name": "Verbena officinalis", "norwegian_name": "jernurt", "authority": "L.", "taxon_id": 62571, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1874, "conclusion": "Jernurt vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko. Arten har gjenoppstått fra de døde som gammel ballastplante, trolig ved mobilisering av en ca. 100 år gammel frøbank. Den har nå permanent formerende bestand i Norge, men blir neppe noen problemart. Ved forrige vurderingsrunde ble den ikke risikovurdert fordi den knapt ble ansett som etablert. Denne gangen tar vi den med (det har tilkommet noen nye funn og definisjonen på 'etablert' har endret seg), men den ligger nok på grensa.", "description": "Jernurt Verbena officinalis er en flerårig urt med frøformering, men uten klonal vekst. Den stammer fra Middelhavsområdet og sørligste Mellom-Europa og er varmekrevende." }, { "kode": "FA3-N-2354", "scientific_name": "Verbena rigida", "norwegian_name": "aksjernurt", "authority": "Spreng.", "taxon_id": 85684, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2005, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1759", "scientific_name": "Verbena ×hybrida", "norwegian_name": "hagejernurt", "authority": "Voss", "taxon_id": 138685, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1983, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1757", "scientific_name": "Verbesina encelioides", "norwegian_name": "kronskjegg", "authority": "(Cav.) Benth. & Hook.f. ex A.Gray", "taxon_id": 60874, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1933, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2155", "scientific_name": "Veronica anagalloides", "norwegian_name": "vrangveronika", "authority": "Guss.", "taxon_id": 62506, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1930, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2156", "scientific_name": "Veronica austriaca austriaca", "norwegian_name": "østveronika", "authority": "", "taxon_id": 62509, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1884, "conclusion": "Østveronika vurderes til ingen økologisk risiko i norsk natur.", "description": "Østveronika Veronica austriaca ssp. austriaca stammer fra Øst-Europa, Kaukasus og Tyrkia og kan være kommet inn som prydplante (Arendal og Kristiansand) og med grasfrø (Oslo). Den er en opptil 0,5 m høg, flerårig urt med jordstengel og klondannelse. Den er frøproduserende, men det er usikkert om den setter frø i norsk bestand. Hele dagens norske bestand kan være én klon, og arten kan være sjøl-inkompatibel. Planten har vært stabil i tørr, tidligere slåtteeng på grunnlendt kalkberg på Malmøykalven i Oslo siden den først ble oppdaget." }, { "kode": "FA3-N-2157", "scientific_name": "Veronica austriaca dentata", "norwegian_name": "flikveronika", "authority": "(F.W.Schmidt) Watzl", "taxon_id": 138693, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1915, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-950", "scientific_name": "Veronica austriaca teucrium", "norwegian_name": "firtannveronika", "authority": "(L.) D.A.Webb", "taxon_id": 144886, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1890, "conclusion": "Firtannveronika vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er funnet på tilsådde steder og gressbakker, i parker, i veikanter og ulike typer skrotemark. Den har dukket opp spredt og tilfeldig i fylkene rundt Oslofjorden og sørover, fra Oslo/Akershus til Rogaland og noen få ganger i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har ikke vist tendens til å etablere seg i mer stabile naturtyper, men vil kunne overleve noen tid på skrotemark o.l. i større deler av landet. Den har potensiale til å etablere seg i store deler av landet, men synes ikke å ekspandere eller danne svært langvarige bestander.", "description": "Firtannveronika Veronica austriaca subsp. teucrium er en flerårig, halvmeter høy urt (staude) fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø og har dessuten klonal vekst med jordstengler. Den kan være sjølinkompatibel og trenge to genetisk ulike individer for frøformering. Alle norske forvillete forekomster synes å være klonale." }, { "kode": "FA3-N-2158", "scientific_name": "Veronica catenata", "norwegian_name": "dikeveronika", "authority": "Pennell", "taxon_id": 138699, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2159", "scientific_name": "Veronica cymbalaria", "norwegian_name": "torskemunnveronika", "authority": "Bodard", "taxon_id": 62515, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1820, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-598", "scientific_name": "Veronica filiformis", "norwegian_name": "gravveronika", "authority": "Sm.", "taxon_id": 62516, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1934, "conclusion": "Gravveronika vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til potensielt høy økologisk risiko, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er, etter vår vurdering, en attraktiv og økologisk ufarlig fremmed art. Den kan forventes å bli vanligere de kommende årene.", "description": "Gravveronika Veronica filiformis er en flerårig, krypende art som danner låge, nokså åpne matter av mange, tynne stengler. Den formeres med frø og klonalt med krypende stengler. Den danner store kolonier. Den blomstrer meget tidlig og visner ned og avslutter sesongen før de fleste andre planter har vokst seg store. Arten kommer fra Kaukasus og Vest-Asia. Arten vokser i humusblandet mineraljord i ulike typer gressmark: plener, parker og andre grøntanlegg, som ugress i hager og frukthager og på skrotemark. Et par ganger er den rapportert fra elve- og bekkekanter, uten at arten kan sies å være knyttet til slike naturtyper." }, { "kode": "FA3-N-654", "scientific_name": "Veronica gentianoides", "norwegian_name": "kosakkveronika", "authority": "Vahl", "taxon_id": 62518, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1946, "conclusion": "Kosakkveronika vurderes å medføre låg økologisk risiko, og utelukkende som følge av invasjonspotensialet. Selv om arten skulle bli mer utbredt (vanligere), er det neppe grunn til å tro at den vil utgjøre noen trussel mot hjemlige arter eller naturtyper. Arten ble i 2012 vurdert til potensielt høy risiko, og forskjellen kan knyttes til endret beregning av ekspansjonshastighet.", "description": "Kosakkveronika Veronica gentianoides er en flerårig urt (staude) med opprette, ca. en halv meter høye skudd. Den formeres med frø. Den kommer fra Krim og Sørvest-Asia. Arten brukes som prydplante, særlig i fjellhager og rabatter. Den er handelsvare med H7, dvs. at den er meget herdig og anvendelig i en stor del av landet. Den er i hovedsak funnet på steder der hageavfall kastes ut, i veikanter, på annen skrotemark, og én gang i ei arktisk myr." }, { "kode": "FA3-N-655", "scientific_name": "Veronica hederifolia hederifolia", "norwegian_name": "skroteveronika", "authority": "", "taxon_id": 62520, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1760, "conclusion": "Skroteveronika er, uansett om den er hjemlig, en fremmed plante kommet før 1800, eller en fremmed plante som definert i dette prosjektet, en konkurransesvak plante som bare medfører låg økologisk risiko i norsk natur, og bare som følge av invasjonspotensialet.", "description": "Skroteveronika (et svært uheldig norsk navn) Veronica hederifolia subsp. hederifolia er en ettårig plante med god frøformering. Den er vidt utbredt i Europa fra Middelhavsområdet nord til Danmark (hvor den er vanlig) og Sør-Sverige, og altså kanskje også som hjemlig i Norge. Den er oftest funnet på skrotemark på gamle ballastplasser, ved møller og i hager, men har, som nevnt nedafor, en uforklarlig delutbredelse på og nær havstrand i Midt-Norge.Vi vurderer skroteveronika under tvil. For det første er det minst to indikasjoner på at arten har vært etablert (mer eller mindre) i Norge før 1800. Gunnerus (1776) omtaler den fra ST Trondheim som \"sett i hage og åker på gården Berg, ellers ikke observert av meg andre steder i Nidaros stift\", i oversettelse fra Jørgensen et al. (2016). Disse forfatterne nevner at det kan være tvil om bestemmelsen, og arten er ikke belagt i Gunnerus' herbarium (i Trondheim, TRH). Gunnerus' beskrivelse stemmer imidlertid bra med arten. Den er også funnet tidlig i Op Ringebu: \"Ringeboe, in horto inter olera\", rundt 1830, samlet og belagt i herbariet av S.C. Sommerfelt som var sogneprest i Ringebu fra 1827 til sin død i 1838. Planten kan imidlertid ha kommet med frø fra utlandet. For det andre kan det være tvil om arten er fremmed eller hjemlig. Den er funnet mange ganger på havstrender i Trøndelag og søndre Nordland, de første gangene i No Brønnøy i 1911 og i ST Åfjord i 1915, og har stått der siden. Fremstad (2010) argumenterer for at arten er fremmed, men vi deler ikke helt hennes oppfatning." }, { "kode": "FA3-N-3310", "scientific_name": "Veronica hederifolia triloba", "norwegian_name": "", "authority": "(Opiz) Celak.", "taxon_id": 141418, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 2012, "conclusion": "Veronica hederifolia subsp. triloba (uten norsk navn) vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Planten har hatt en reproduserende bestand i Norge i nyere tid (i 2012), men vi kjenner ikke til om den fortsatt er til stede. Planten har kanskje et marginalt potensial for å etablere permanent(e) forekomst(er).", "description": "Bergfletteveronika-rasen Veronica hederifolia subsp. triloba er ettårig og med god frøreproduksjon. Den er bare funnet på gartneritomt (sterkt endret fastmark)." }, { "kode": "FA3-S-99", "scientific_name": "Veronica longifolia", "norwegian_name": "storveronika", "authority": "L.", "taxon_id": 138703, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2008, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2844", "scientific_name": "Veronica montana", "norwegian_name": "", "authority": "L.", "taxon_id": 123321, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2160", "scientific_name": "Veronica opaca", "norwegian_name": "mørkveronika", "authority": "Fr.", "taxon_id": 62524, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1820, "conclusion": "Mørkveronika vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er per idag knapt stabil noe sted i Norge (bortsett fra som ugras i Botanisk hage på Tøyen).", "description": "Mørkveronika Veronica opaca kommer fra Mellom-Europa og er en nedliggende, ettårig art knyttet til åker og annen kulturmark. Den har frøreproduksjon." }, { "kode": "FA3-N-2161", "scientific_name": "Veronica peregrina peregrina", "norwegian_name": "gartnerveronika", "authority": "", "taxon_id": 62527, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1879, "conclusion": "Gartnerveronika vudereres til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er under etablering en rekke steder i Norge og har en rekke reproduserende populasjoner i Norge per i dag, men det er lite sannsynlig at den kan ha noen negativ påvirkning på norsk natur.", "description": "Gartnerveronika Veronica peregrina subsp. peregrina er en opprett, ettårig urt fra Nord- og Sør-Amerika. Den har stor frøproduksjon og etablerer meget raskt store bestander." }, { "kode": "FA3-N-2162", "scientific_name": "Veronica peregrina xalapensis", "norwegian_name": "mølleveronika", "authority": "(Kunth) Pennell", "taxon_id": 138710, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1928, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-704", "scientific_name": "Veronica persica", "norwegian_name": "orientveronika", "authority": "Poir.", "taxon_id": 138712, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "PH", "risk_category_name": "Potensielt høy risiko", "risk_category_name_en": "Potentially high impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1873, "conclusion": "Orientveronika vurderes å medføre potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av stort invasjonspotensial.", "description": "Orientveronika Veronica persica er en ettårig art med spinkle, krypende skudd. Den formeres med frø. Den kommer fra Sørvest-Asia. Arten er først kjent fra Oslo, der den kan ha spirt opp fra ballastjord brukt i botanisk hage. Senere kan den ha fulgt med andre importvarer, bl.a. gartnerivarer, korn og frøblandinger. Orientveronika er funnet på ballastplasser og ved møller, som ugress i planteskoler og gartnerier og i de senere tiårene i nysådde plener, som ugress i bed, gressmark og hekker i og utenfor hager, i veikanter og grøfter, på avfallsplasser og annen skrotemark, og spesielt er den blitt et vanlig ugras på søndre Østlandet i både korn-, grønnsak- og bæråkrer. Den kommer her sannsynligvis inn som forurensning i frøblandinger." }, { "kode": "FA3-N-2163", "scientific_name": "Veronica polita", "norwegian_name": "blankveronika", "authority": "Fr.", "taxon_id": 138713, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1821, "conclusion": "Blankveronika vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har neppe stabil forekomst (frøreproduksjon) i Norge i dag. Den ekspanderer ikke (er heller i fortsatt tilbakegang).", "description": "Blankveronika Veronica polita er en nedliggende, ettårig art med frøreproduksjon. Den kommer fra Mellom-Europa og Middelhavsområdet. Den er nokså lik flere andre og vanligere veronikaarter (spesielt åkerveronika V. agrestis) og kan være noe oversett." }, { "kode": "FA3-N-2843", "scientific_name": "Veronica prostrata", "norwegian_name": "matteveronika", "authority": "L.", "taxon_id": 105312, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1935, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2164", "scientific_name": "Veronica repens", "norwegian_name": "krypveronika", "authority": "Clarion ex DC.", "taxon_id": 138715, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1939, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-789", "scientific_name": "Veronica sublobata", "norwegian_name": "ballastveronika", "authority": "M.Fischer", "taxon_id": 199491, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1884, "conclusion": "Ballastveronika vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er trolig under etablering som mer permanent plante i Norge, men vurderes ikke å ha noen negativ effekt på hjemlige arter eller naturtyper.", "description": "Ballastveronika Veronica hederifolia subsp. lucorum er en ettårig urt med nedliggende, opptil 30 cm lange skudd. Den formerer seg med frø. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa, men er vanlig nord til lengst nord i Danmark (Hartvig 2015). Ballastveronika vokser på skrotemark med åpen mineraljord." }, { "kode": "FA3-N-1756", "scientific_name": "Veronicastrum virginicum", "norwegian_name": "kransveronika", "authority": "(L.) Farw.", "taxon_id": 62538, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1977, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3180", "scientific_name": "Viburnum carlesii", "norwegian_name": "", "authority": "Hemsl. ex F.B.Forbes & Hemsl.", "taxon_id": 140843, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1995, "conclusion": "Viburnum carlesii vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet ned til ingen kjent.", "description": "Korsved-arten Viburnum carlesii fra Øst-Asia er en nokså langlevd, middels høg busk. Den har insektpollinering og er trolig avhengig av krysspollinering (dvs. at det må være mer enn én busk eller klon til stede før fruktsetting kan skje). Arten blomstrer bra og setter frukt i Norge, men frøformering er ikke registrert foreløpig. Vi kategoriserer den som en dørstokk-art." }, { "kode": "FA3-N-911", "scientific_name": "Viburnum lantana", "norwegian_name": "filtkorsved", "authority": "L.", "taxon_id": 61665, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1912, "conclusion": "Filtkorsved vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial.", "description": "Filtkorsved Viburnum lantana er en ca. 2 m høy busk som produserer saftige frukter som spres med fugl. Den stammer fra Mellom-Europa og fjell/åstrakter i Middelhavsområdet og er innført som prydbusk og anvendt i privathager, parker og grøntanlegg. Den naturaliseres i litt rikere skogtyper." }, { "kode": "FA3-N-2842", "scientific_name": "Viburnum pubescens", "norwegian_name": "", "authority": "(Aiton) Pursh", "taxon_id": 84890, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1929, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1980", "scientific_name": "Vicia articulata", "norwegian_name": "leddvikke", "authority": "Hornem.", "taxon_id": 138736, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1863, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1981", "scientific_name": "Vicia bithynica", "norwegian_name": "orientvikke", "authority": "(L.) L.", "taxon_id": 62049, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2496", "scientific_name": "Vicia cretica aegaea", "norwegian_name": "", "authority": "(Halácsy) P.W.Ball", "taxon_id": 146103, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1953, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1983", "scientific_name": "Vicia cuspidata", "norwegian_name": "smyrnavikke", "authority": "Boiss.", "taxon_id": 62054, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1984", "scientific_name": "Vicia dumetorum", "norwegian_name": "krattvikke", "authority": "L.", "taxon_id": 62055, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1985", "scientific_name": "Vicia ervilia", "norwegian_name": "linsevikke", "authority": "(L.) Willd.", "taxon_id": 62056, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1899, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1986", "scientific_name": "Vicia faba", "norwegian_name": "bønnevikke", "authority": "L.", "taxon_id": 62057, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1884, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1987", "scientific_name": "Vicia grandiflora", "norwegian_name": "storvikke", "authority": "Scop.", "taxon_id": 62058, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1898, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1988", "scientific_name": "Vicia lutea", "norwegian_name": "gulvikke", "authority": "L.", "taxon_id": 62061, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1875, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1989", "scientific_name": "Vicia melanops", "norwegian_name": "trikolorvikke", "authority": "Sibth. & Sm.", "taxon_id": 138739, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1990", "scientific_name": "Vicia narbonensis", "norwegian_name": "franskvikke", "authority": "L.", "taxon_id": 138742, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1890, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1991", "scientific_name": "Vicia pannonica", "norwegian_name": "ungarskvikke", "authority": "Crantz", "taxon_id": 62065, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1911, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-S-60", "scientific_name": "Vicia sativa", "norwegian_name": "bondevikke", "authority": "L.", "taxon_id": 62069, "species_group": "Karplanter (Svalbard)", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1897, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1992", "scientific_name": "Vicia sativa sativa", "norwegian_name": "fôrvikke", "authority": "", "taxon_id": 62071, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1765, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1993", "scientific_name": "Vicia sativa segetalis", "norwegian_name": "åkervikke", "authority": "(Thuill.) Gaudin", "taxon_id": 138753, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1839, "conclusion": "Åkervikke vurderes til låg økologisk risiko, til tross for at vi ikke kjenner til at den er etablert i norsk natur. Ved vurderingen i 2012 ble den vurdert som etablert (eller etablerende) og med låg økologisk risiko, på grunn av et antatt (lågt) invasjonspotensial, men uten økologisk risiko. Vi vurderte ikke hybridiseringsrisikoen den gang.", "description": "Åkervikke Vicia sativa subsp. segetalis er trolig stamplanten for utvikling av fôrplanten fôrvikke (subsp. sativa). Planten er ettårig, med frøformering. Den stammer fra Middelhavsområdet og er spredt med korn, grasfrø, og også ofte brukt som innblanding i eng og åker (grønngjødsling). Planten kan opplagt reprodusere år om annet: den blir ofte funnet i åker- og engkanter der den var dyrket året før (og den er ettårig), men det er aldri dokumentert noen bestand over mer enn to år. Vi regner derfor med at den ikke kan etablere reprodukserende, stabil bestand i Norge." }, { "kode": "FA3-N-1994", "scientific_name": "Vicia tenuifolia", "norwegian_name": "duftvikke", "authority": "Roth", "taxon_id": 138755, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1907, "conclusion": "Duftvikke vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Duftvikke Vicia tenuifolia er en flerårig, langlevd urt med noe klonal vekst med jordstengler. Den blomstrer rikelig og setter frø i Norge, men uten særlig effektiv spredning." }, { "kode": "FA3-N-1995", "scientific_name": "Vicia villosa", "norwegian_name": "lodnevikke", "authority": "Roth", "taxon_id": 62079, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1871, "conclusion": "Lodnevikke vurderes til ingen kjent økologisk risiko.", "description": "Lodnevikke Vicia villosa er en ettårig art fra Sørøst-Europa, Middelhavsområdet og Kaukasus. Den formerer seg seksuelt med frø. Den opptrer i landet i to underarter: englodnevikke (subsp. villosa) og møllevikke (subsp. varia). Det er også funnet mellomformer mellom de to underartene. Ofte er det uklart hvilken underart som er ment: de to behandles derfor her under ett selv om de to muligens har litt ulike innførselshistorier." }, { "kode": "FA3-N-3367", "scientific_name": "Victorella pavida", "norwegian_name": "", "authority": "Saville-Kent, 1870", "taxon_id": 140915, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1613", "scientific_name": "Vimba vimba", "norwegian_name": "vimme", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 85454, "species_group": "Fisker", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-864", "scientific_name": "Vinca minor", "norwegian_name": "gravmyrt", "authority": "L.", "taxon_id": 62127, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": 1886, "conclusion": "Gravmyrt vurderes til svært høg risiko i norsk natur. Arten er meget ekspansiv og fortrenger (kveler) alle andre lågvokste planter der den etablerer seg som et monotont teppe. Den går inn i noen naturtyper med høg andel av sårbare og truete arter og fortrenger opplagt slike, liksåvel som mer vanlige arter. Den er en direkte trussel på en av de fem kjente norske lokalitetene for den truete arten kvitmure Drymocallis rupestris.Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Elise’. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som skulle tilsi at den utgjør en annen risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Vinca minor har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.", "description": "Gravmyrt Vinca minor er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Den danner store, kompakte matter. Arten kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Man antar at gravmyrt kan ha kommet til Norge som prydplante og kanskje som medisinplante allerede i senmiddelalderen. Den er kjent fra Danmark på 1400-tallet (Hartvig 2015)." }, { "kode": "FA3-N-816", "scientific_name": "Vincetoxicum rossicum", "norwegian_name": "russesvalerot", "authority": "(Kleopow) Barbar.", "taxon_id": 138770, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "SE", "risk_category_name": "Svært høy risiko", "risk_category_name_en": "Severe impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1865, "conclusion": "Russesvalerot vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til høg risiko. Dette er en kombinasjon mellom et moderat (til begrenset) invasjonspotensiale, og store økologiske effekter. Bekjempelse av russesvalerot begynte på Hovedøya i 2004. De siste ti årene har Oslo kommune betalt for ca. 6-8 månedverk med bekjempelse av arten. Bekjempelsen utføres på Bygdøy, Malmøya, Hovedøya, Gressholmen, Rambergøya, Heggholmen, Store Herbern, Lindøya, Husbergøya, N Skjærholmen og Nakholmen. Arten er også blitt bekjempet i Ak Skedsmo (Svein Rune Ussberg pers. medd.)", "description": "Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er en flerårig og langlevd slyngplante med omfattende jordstengel, sterk klonal vekst, og god frøreproduksjon med effektivt vindspredte frø. Se Gram (1995) og Denis & Cappuccino (2005) for mer utfyllende informasjon om artens reproduksjonsbiologi. Frøene har god spiredyktighet. Den kommer fra Sørøst-Europa (Ukraina, Sør-Russland)." }, { "kode": "FA3-N-1740", "scientific_name": "Viola cornuta", "norwegian_name": "hornfiol", "authority": "L.", "taxon_id": 62757, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1932, "conclusion": "Hornfiol har semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og utgjør en låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.", "description": "Hornfiol Viola cornuta er en kortlevd flerårig urt med frøformering. Frøene spres nokså passivt (knipses noen få cm ut av kapslene). Arten stammer fra Pyreneene i Sørvest-Europa." }, { "kode": "FA3-N-2841", "scientific_name": "Viola elatior", "norwegian_name": "", "authority": "auct. non Fr.", "taxon_id": 145450, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1947, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1741", "scientific_name": "Viola lutea", "norwegian_name": "gulfiol", "authority": "Huds.", "taxon_id": 84891, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2003, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-902", "scientific_name": "Viola odorata", "norwegian_name": "marsfiol", "authority": "L.", "taxon_id": 62761, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": -1700, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1742", "scientific_name": "Viola suavis", "norwegian_name": "fagerfiol", "authority": "M.Bieb.", "taxon_id": 62769, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1890, "conclusion": "Fagerfiol vurderes å medføre ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko, og utelukkende på grunn av et lite (til begrenset) invasjonspotensial.", "description": "Fagerfiol Viola suavis er en langlevd flerårig art med utløpere (vegetativ spredning), insektpollinering (utkryssing) og maurspredte frø. Arten kan danne tette bestander. Den stammer fra Vest-Europa og Middelhavsområdet." }, { "kode": "FA3-N-2723", "scientific_name": "Viola ×williamsii", "norwegian_name": "", "authority": "Wittr.", "taxon_id": 145767, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1959, "conclusion": "Arten vurderes å medføre låg risiko i norsk natur. Den dukker bare opp på skrotemark i vid betydning, men hybridiserer der og i hager med stedegen stemorsblom Viola tricolor. Hybridene er trolig like fertile eller mer fertile enn hagearten og kan kanskje være mer hardføre og langlevde enn hagearten. De kan derfor bli stående igjen etter at Viola x williamsii er dødd bort, og de kan fortsette å overføre gener til stedegen stemorsblom (introgresjon). Introgresjonen vil trolig være helt lokal og vil påvirke bare små deler av norsk bestand av stemorsblom. Hybridarten ble ved forrige vurderingsrunde ikke formelt risikovurdert på grunn av manglende reproduksjon i norsk natur. Siden den gang har vi også i tillegg blitt kjent med faren for introgresjon.", "description": "Viola ×williamsii er en hagefiol av stemorsblomst-gruppen, kalles \"bukettviol\" på svensk, men har ikke noe offisielt norsk navn. Den er en hagehybrid med komplisert foreldre-bakgrunn, og er en kortlevd flerårig urt. Den overvintrer og setter frø i Norge, men er knapt observert med bestand over mer enn 2-3 år på noe sted i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1739", "scientific_name": "Viola ×wittrockiana", "norwegian_name": "hagestemorsblom", "authority": "Gams ex Kappert", "taxon_id": 138772, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1900, "conclusion": "Hagestemorsblom vurderes å medføre låg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til hybridisering med stedegen stemorsblom Viola tricolor. Hagestemorsblom er en av de aller mest populære og utbredte hageplanter i Norge, særlig dyrket som sommerblomst, men med potensial for å overvintre. Den dukker bare opp på skrotemark i vid betydning. Hagestemorsblom ble i 2012 vurdert til høy risiko. Endringen i vurdering skyldes muligheten vi har for å angi introgresjon i lokal skala.", "description": "Hagestemorsblom Viola ×wittrockiana, en hybridart med komplisert foreldre-bakgrunn, er en kortlevd flerårig urt. Den overvintrer og setter frø i Norge, men er knapt observert med bestand over flere år på noe sted i norsk natur." }, { "kode": "FA3-N-1057", "scientific_name": "Vitis vinifera", "norwegian_name": "vinranke", "authority": "L.", "taxon_id": 63734, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1908, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1414", "scientific_name": "Vitis vulpina", "norwegian_name": "resedavinranke", "authority": "L.", "taxon_id": 102675, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1927, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1067", "scientific_name": "Viviparus viviparus", "norwegian_name": "buttelvesnegl", "authority": "(Linnaeus, 1758)", "taxon_id": 79421, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": "<1853", "conclusion": "Med utgangspunkt i begrenset invasjonspotensial og og liten eller ingen økologisk effekt på stedegne arter er Buttelvsnegl (Viviparus viviparus) vurdert til lav risiko (LO).", "description": "Buttelvesnegl (Viviparus viviparus) er i Norge tilknyttet lavereliggende innsjøer og dammer, men andre steder finnes den i også i kanaler og sakteflytende elver." }, { "kode": "FA3-N-2612", "scientific_name": "Volvariella pusilla", "norwegian_name": "dvergsliresopp", "authority": "(Pers. : Fr.) Singer", "taxon_id": 37632, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1800, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2617", "scientific_name": "Volvariella volvacea", "norwegian_name": "grå sliresopp", "authority": "(Bull. : Fr.) Singer", "taxon_id": 37636, "species_group": "Sopper", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1900, "conclusion": "Det er ikke indikasjoner på at utendørsforekomstene av grå sliresopp har vært reproduserende og langlevete, og den økologiske effekten vurderes som liten/ubetydelig. Dette er en varmekjær art som antagelig ikke/svært lite vil etablere seg i norsk natur. Vurderes imildertid som en dørstokkart pga. repeterende og muligens økende (pga dyrking) introduksjoner.", "description": "Grå sliresopp (Volvariella volvacea) er en saprotrof sopp som dyrkes som matsopp, først og fremst i Sørøst-Asia (kjent som \"Paddy Straw Mushroom\") og mye brukt i asiatisk kjøkken. Hos oss må den regnes som varmekjær.Det er 4 kjente forekomster i Norge en av dem tilknyttet gartneri, tre utendørs nær bebyggelse (på plen, i barkstrø ol.). I gartneriet ble den betegnet som skadelig fordi mycelet gjennomvevde jorda." }, { "kode": "FA3-N-903", "scientific_name": "Vulpia myuros", "norwegian_name": "musesvingel", "authority": "(L.) C.C.Gmel.", "taxon_id": 145195, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1983, "conclusion": "Musesvingel vurderes til låg økologisk risiko. Dette er et resultat av et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.", "description": "Musesvingel Vulpia myuros er et ettårig, et par desimeter til halvmeter høyt gress som vokser i løse tuer. Det formeres med frø. Gresset kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Arten er praktisk talt bare funnet på skrotemark (sterkt endret fastmark), først og fremst på tilsådde områder." }, { "kode": "FA3-N-1744", "scientific_name": "Waldsteinia geoides", "norwegian_name": "steinmuregull", "authority": "Willd.", "taxon_id": 63483, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1991, "conclusion": "Steinmuregull vurderes til ingen kjent økologisk risiko med usikkerhet opp til lav risiko.", "description": "Steinmuregull Waldsteinia geoides kommer fra åstrakter i Sørøst-Europa. Den er en flerårig urt med potensiell frøformering og med jordstengler og utløpere som danner store kloner. Det er uvisst om den formerer seg med frø i Norge: hovedformeringen er i alle fall med utløpere og skuddbiter." }, { "kode": "FA3-N-791", "scientific_name": "Waldsteinia ternata", "norwegian_name": "sibirmuregull", "authority": "(Stephan) Fritsch", "taxon_id": 138854, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 1994, "conclusion": "Sibirmuregull vurderes til lav økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til potensielt høy risiko. Endringen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensiale.", "description": "Sibirmuregull Waldsteinia ternata er er en flerårig, vintergrønn urt med potensiell frøformering og med korte jordstengler og utløpere på bakken. Hovedformeringen skjer med utløpere (klonalt). Arten kommer fra Sørøst-Europa, Vest-Asia og Øst-Asia." }, { "kode": "FA3-N-3368", "scientific_name": "Watersipora aterrima", "norwegian_name": "", "authority": "(Ortmann, 1890)", "taxon_id": 140916, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2745", "scientific_name": "Watersipora subatra", "norwegian_name": "", "authority": "(Ortmann, 1890)", "taxon_id": 141773, "species_group": "Mosdyr", "risk_category": "HI", "risk_category_name": "Høy risiko", "risk_category_name_en": "High impact", "invasion_potential": 4, "first_observed": "", "conclusion": "Watersipora subatra (tidligere i Europa rapportert som W. subtorquata) er en dørstokkart med relativt høyt invasjonspotensiale i tilfelle av en temperaturstigning i norske sjøområder. Arten har stor evne til å kolonisere ledig substrat, men kan også overvokse andre fastsittende arter som skjell og alger. Arten regnes som invasiv i britiske farvann på grunn av høy konkurransekraft overfor stedlige arter. Arten vurderes til kategorien høy risiko (HI).", "description": "Watersipora subatra (tidligere i Europa rapportert som W. subtorquata) er et kolonidannende mosdyr som danner skorpeformede til delvis opprette bølget bladformede kolonier på fast underlag. Koloniene er oransje eller røde i farge. Koloniene kan vokse på stein og kunstig substrat (bryggestolper, pontonger, flytebrygger) og danne overtrekk på andre organismer som skjell og alger. Arten har opprinnelse i Japan. Den første kjente introduksjon til Europa skjedde på 1960-tallet hvor den fulgte med ved import av stillehavsøsters til oppdrett. I Europa forekommer W. subatra opp til den Engelske kanal, men har i britiske farvann nylig spredd seg til nord-Irland og blitt mer vanlig i syd-England. Slekten Watersipora består av flere morfologisk svært like arter som ofte har vært forvekslet. Dagens bekreftede funn er gjort i forbindelse med en taksonomisk revisjon av slekten. Utbredelse og forekomst kan derfor være større enn bekreftede funn tilsier." }, { "kode": "FA3-N-937", "scientific_name": "Weigela florida", "norwegian_name": "klokkebusk", "authority": "(Bunge) A.DC.", "taxon_id": 144130, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 2, "first_observed": 1936, "conclusion": "Klokkebusk vurderes til lav økologisk risiko. Den er i dag ikke kjent å reprodusere med frø i Norge. Den blir av og til kastet ut med hageavfall og kan stå i tiår etter slik spredning. Dens potensial for reproduksjon vil kunne øke med de forventete endringene i temperatur de neste 50 årene.", "description": "Klokkebusk-slekta Weigelia stammer fra Øst-Asia og omfatter flere arter. Det dyrkete materialet som forvilles, er trolig en blanding av arter og hybrider mellom W. florida A.DC., W. praecox L.H.Bailey, W. japonica Thunb., W. coraeensis Thunb. og W. floribunda (Siebold & Zucc.) K.Koch (se Hartvig 2015). Vi behandler aggregatet kollektivt som W. florida. Dette er busker med frøformering, men vi vet ikke om de frøformerer seg i Norge, og spesielt ikke om de gjør det i norsk natur. De er nesten bare funnet som resultat av utkast av hageavfall." }, { "kode": "FA3-N-2724", "scientific_name": "Wisteria sinensis", "norwegian_name": "blåregn", "authority": "(Sims) Sweet", "taxon_id": 85757, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3178", "scientific_name": "Xanthium orientale italicum", "norwegian_name": "brunkrokfrø", "authority": "(Moretti) Greuter", "taxon_id": 138877, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1924, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1721", "scientific_name": "Xanthium strumarium", "norwegian_name": "krokfrø", "authority": "L.", "taxon_id": 143970, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1879, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1202", "scientific_name": "Xanthocephalus xanthocephalus", "norwegian_name": "gulhodetrupial", "authority": "(Bonaparte, 1826)", "taxon_id": 4204, "species_group": "Fugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1970, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2538", "scientific_name": "Xanthoporus syringae", "norwegian_name": "gulporet fåresopp", "authority": "(Parmasto) Audet", "taxon_id": 199524, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1960, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-2827", "scientific_name": "Xenopus laevis", "norwegian_name": "klofrosk", "authority": "Daudin, 1802", "taxon_id": 140157, "species_group": "Amfibier og reptiler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1722", "scientific_name": "Xeranthemum annuum", "norwegian_name": "papirblom", "authority": "L.", "taxon_id": 60880, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1990, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-525", "scientific_name": "Xerolenta obvia", "norwegian_name": "vollsnegl", "authority": "(Menke, 1828)", "taxon_id": 79751, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1841, "conclusion": "I Norge har vi kun hatt en temporær populasjon av vollsnegl, og ingenting tyder på at arten fremdeles finnes her. Nye populasjoner kan tenkes å oppstå i forbindelse med legging av Sedum-matter, jf. tilfeller i Sverige. Arten er vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Vollsnegl, Xerolenta obvia (Hygromiidae), er kjent som \"heath snail\" og forekommer typisk i kalkrik gressmark og lynghei. Arten kommer fra sørøstlige deler av Europa og regnes som en dørstokkart i Norge." }, { "kode": "FA3-N-2620", "scientific_name": "Xylaria arbuscula", "norwegian_name": "veksthushorn", "authority": "Sacc.", "taxon_id": 59061, "species_group": "Sopper", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1900, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1723", "scientific_name": "Zea mays", "norwegian_name": "mais", "authority": "L.", "taxon_id": 60192, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 1912, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3162", "scientific_name": "Zelleria oleastrella", "norwegian_name": "", "authority": "(Millière, 1864)", "taxon_id": 140985, "species_group": "Sommerfugler", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": "", "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1724", "scientific_name": "Zinnia haageana", "norwegian_name": "busksinnia", "authority": "Regel", "taxon_id": 60882, "species_group": "Karplanter", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2004, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-1068", "scientific_name": "Zonitoides arboreus", "norwegian_name": "gartnerglanssnegl", "authority": "(Say, 1816)", "taxon_id": 79657, "species_group": "Bløtdyr", "risk_category": "NK", "risk_category_name": "Ingen kjent risiko", "risk_category_name_en": "No known impact", "invasion_potential": 1, "first_observed": 1967, "conclusion": "Gartnerglanssnegl er først og fremst funnet i veksthus og komposthauger samt andre fyllinger og anses å ha liten mulighet å spre seg i norsk natur. Arten er derfor vurdert til \"ingen kjent risiko\".", "description": "Gartnerglanssnegl, Zonitoides arboreus (Zonitidae), er en liten snegl som først og fremst er kjent som en skadegjører i veksthus. Arten kommer trolig opprinnelig fra Nord-Amerika." }, { "kode": "FA3-N-3346", "scientific_name": "Zonocyba bifasciata", "norwegian_name": "", "authority": "(Boheman, 1851)", "taxon_id": 70337, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2010, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3233", "scientific_name": "Zoropsis spinimana", "norwegian_name": "", "authority": "(Dufour, 1820)", "taxon_id": 107241, "species_group": "Edderkoppdyr", "risk_category": "", "risk_category_name": "", "risk_category_name_en": "", "invasion_potential": "", "first_observed": 2000, "conclusion": "", "description": "" }, { "kode": "FA3-N-3344", "scientific_name": "Zyginella pulchra", "norwegian_name": "", "authority": "P.Löw, 1885", "taxon_id": 70339, "species_group": "Nebbmunner", "risk_category": "LO", "risk_category_name": "Lav risiko", "risk_category_name_en": "Low impact", "invasion_potential": 3, "first_observed": 2010, "conclusion": "Zyginella pulchra er en liten sikade som lever på lønn og eik, først og fremst platanlønn. Arten vil trolig kunne spre seg langs kysten fra Østfold til Hordaland, først og fremst i urbane strøk, gejnnom import av vintergrønne busker og trær. Det er ikke kjent økologiske effekter av arten, men den vil trolig kunne påvirke stedegen eik og lønn gjennom fytofagi. Arten vurderes derfor til Lav risiko.", "description": "Zyginella pulchra er en liten sikade som lever på lønn og eik, først og fremst platanlønn. Arten overvintrer på vintergrønne busker og trær som tuja og barlind, og finnes derfor oftest i urbane strøk. Arten har spredt seg norover i Europa de siste 10-20 årene (Niedringhaus & Olthoff 1986)." } ], "meta": { "title": "Norwegian Alien Species List 2018 (Fremmedartslista, Artsdatabanken) - Gratis nedlasting", "description": "Risk assessments for alien (non-native) species in Norway from Artsdatabanken's Fremmedartslista 2018, including scientific and Norwegian names, taxon authority, species group, the 2018 ecological-impact risk category (Severe/High/Potentially high/Low/No known impact), invasion-potential sub-category, year first observed, and the assessment conclusion. Inneholder 3142 poster. Last ned i Excel, CSV, PDF format.", "seo_title": "Norwegian Alien Species List 2018 (Fremmedartslista, Artsdatabanken) | ListBase", "seo_description": "Last ned Norwegian Alien Species List 2018 (Fremmedartslista, Artsdatabanken) — 3142 poster. Tilgjengelig i Excel, CSV, PDF format.", "key_takeaways": [ "Inneholder 3142 poster / 13 felter", "Gratis nedlasting i Excel, CSV og PDF format", "Datakilde: open data" ] } }